HEFRES: Nettverk av Helsefremmende Skoler i Norge: mål, tiltak og evaluering.

Transkript

1 HEFRES: Nettverk av Helsefremmende Skoler i Norge: mål, tiltak og evaluering. Bente Wold FORMÅL Denne rapporten inngår i evalueringen av den norske delen av «Europeisk nettverk av helsefremmende skoler» (HEFRES). Hensikten med rapporten er å formidle erfaringer med det norske nettverket gjennom beskrivelser av hvordan et forsøksprosjekt om helsefremmende arbeid i skolen er gjennomført på ulike nivå og med ulike aktører på nasjonalt og lokalt nivå. Hovedvekten er lagt på hvordan skolene som har deltatt i prosjektet har arbeidet med helsefremmende arbeid i forhold til skolen som organisasjon, deltakelse fra lærerne, involvering av elevene og samarbeid med ulike partnere som skolehelsetjenesten, foreldre og andre i lokalsamfunnet. Rapporten tar ikke sikte på å fremstå som en resultat-evaluering, men vil først og fremst være nyttig som en dokumentasjon av hvordan prosjektet er gjennomført, altså en prosess-evaluering. Forhold knyttet til lærerdeltakelse ved det norske nettverket blir sammenholdt med nettverk i andre land, særlig Latvia og Danmark. BAKGRUNN Det forebyggende og helsefremmende arbeidet handler først og fremst om å påvirke forhold i samfunnet, i miljøet og hos individet i en helsemessig gunstig retning. Helsefremmende arbeid blant barn og unge rettes i stor grad mot de tre viktigste arenaene i deres liv; skole, familie og venne-gruppen. Skolen har vært fremhevet som en spesielt viktig arena for helsefremmende arbeid (Aarø, 1997). Flere undersøkelser viser at helseopplysningstiltak eller helseundervisning kan ha god effekt blant elever (Perry et al., 1993). Det er dermed viktig å øke vår innsikt i hvordan en gjennom skolebaserte tiltak kan påvirke barn og unges utvikling i en helsemessig gunstig retning. Dette er utgangspunktet for etableringen av et europeisk nettverk av helsefremmende skoler. 1

2 EUROPEISK NETTVERK AV HELSEFREMMENDE SKOLER "European network of health promoting schools" (ENHPS) er et samarbeid mellom Verdens Helseorganisasjon (WHO), EU og Europarådet (Burgher et al., 1999). Nærmere 40 europeiske land deltar i dette prosjektet. I hvert deltakerland skal det plukkes ut minimum 10 skoler som skal arbeide med helsefremmende prosjekt. De tre organisasjonene som står bak det europeiske nettverket av helsefremmende skoler, har i et felles strategi-dokument formulert målsetningene med denne satsningen (WHO,EU,EC, 1993). Av dette dokumentet fremgår det at hovedmålsetningen er å - " Oppnå god helse og sunn livsstil for alle på skolen ved å utvikle miljø som fremmer helse. Det gir muligheter til - og krever forpliktelse overfor - å utvikle et trygt og helsefremmende sosialt og fysisk miljø". Land og skoler som deltar i nettverket forplikter seg blant annet til å gjennomføre et helsefremmende skole-prosjekt for minimum tre år, og fremme evaluering og publisering av resultater. NORSK NETTVERK AV HELSEFREMMENDE SKOLER (HEFRES) Prosjektet «Helsefremmende skoler» i Norge har en total tidsramme på ti år ( ), der de to første årene er benyttet til planlegging og base-line undersøkelser ( ), i de tre neste årene har de ti skolene gjennomført sine tiltak ( ), i de to påfølgende årene ( ) foregår arbeid med videreføring, samt etter-undersøkelser og prosess-evaluering, mens de tre siste årene vil gå med til resultat-evaluering og formidling av resultater. Skolene som er kommet med i det norske utvalget, har selv sendt inn søknad om deltakelse. Høsten 1993 sendte og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) ut et invitasjons-skriv til samtlige av landets grunnskoler, og 40 skoler sendte inn en beskrivelse av skolen og en kortfattet prosjektbeskrivelse. 10 skoler med ulik størrelse, ulik organisering (fådelt/fulldelt), og fra ulike deler av landet ble valgt ut (liste over skolene i appendix 1). 2

3 HEFRES PÅ NASJONALT NIVÅ. Krav til departementene Prosjektet i Norge startet ved at Sosial og Helsedepartementet fikk invitasjon fra WHO til å delta i det internasjonale nettverket i Kravene for deltakelse var: forpliktelse overfor prosjektet på det høyeste politisk nivå i Sosial- og Helsedepartmentet og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet opprettelse av et nasjonalt ressurs-senter utnevnelse av en nasjonal koordinator som ble godkjent av begge departement en liste på omtrent ulike forsøksskoler en prosjektplan for en periode av minst tre år planer for evaluering strategi for finansiering Samarbeidspartnere Senter for forskning om helsefremmende arbeid, miljø og livsstil (HEMIL-senteret) ble utpekt til nasjonalt ressurs-senter for prosjektet, og Oddrun Samdal ble oppnevnt til nasjonal koordinator. Norge ble medlem av nettverket i Prosjektet er et samarbeid mellom Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og Helsedepartementet, Statens Helsetilsyn og HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen (HEFRES-magasin, 1994). Ressurser Departementene har finansiert den praktiske gjennomføringen av prosjektet med ca. 4.5 mill. kr. i perioden , mens Forskningsrådet har bidratt til den forskningsbaserte evalueringen med driftsmidler (ca kr) og to stipendiater. Det nasjonale ressurssenteret har hatt en prosjektassistent i full stilling fra , og en i halv stilling Nasjonal koordinator og evalueringsansvarlig har benyttet deler av sine forskningsstillinger til arbeid med prosjektet. Planleggingsmodell 3

4 I Norge er planlegging, gjennomføring og evaluering av skolenes tiltak basert på PRECEDEmodellen (Green & Kreuter, 1991; 1999). Denne modellen har som utgangspunkt at helsefremmende arbeid er en kombinasjon av opplysning/opplæring og miljørettet arbeid som tar sikte på å fremme helsemessig gunstige handlinger og levevilkår. Hensikten med helsefremmende arbeid er å gjøre folk i stand til å få større kontroll over forhold som påvirker deres helse. Modellen fokuserer på atferd, fordi endring av helse og livskvalitet er avhengig av at folk foretar seg noe som kan føre til endring, enten direkte som ved røykeslutt, eller indirekte gjennom teknologiske eller miljømessige forhold. Bruk av modellen innebærer at resultater av tiltak må analyseres før tiltakene planlegges. På denne måten blir en tvunget til å begynne planleggingsprosessen fra enderesultatet, og en blir oppmuntret til å stille spørsmål om hvorfor noe skal gjøres før en tenker ut hvordan det skal gjøres. Sagt på en annen måte, de forhold som er viktig for å oppnå et godt resultat må vurderes før tiltaket blir planlagt; hvis de ikke blir det vil tiltaket være basert på gjetninger og står i fare for å bli feilrettet og ineffektivt. Modellen legger også vekt på å fastsette klare delmål for de ulike fasene i prosessen. Første steg er å foreta en analyse av hvilke problem og utfordringer målgruppen står overfor, og det var viktig at skolene ble inkludert i denne analysen, som fører til prioritering av hovedmålsetningen med det helsefremmende arbeidet ved skolen. Etter at hver skole hadde valgt sin hovedmålsetning, var det nødvendig å finne ut hvilke atferds- og miljømessige forhold på skolen som kunne ha betydning for oppnåelse av hovedmålet. På basis av en vurdering av disse forholdene ved skolen, ble det videre valgt ut konkrete delmål for atferds- og miljøendring blant lærere, elever og andre samarbeidspartnere. I neste fase ble det foretatt en analyse av hvilke faktorer som var viktig for å oppnå disse delmålene, med spesielt stor vekt på hvilke betingelser som måtte være tilstede, hvordan en kunne legge forholdene tilrette for de ønskede endringene, og hvordan disse endringene kunne opprettholdes (forsterkes) PRECEDE - figur inn her (husk teksten) 4

5 Evaluering er en integrert del av arbeidet med hele modellen helt fra starten av. Evaluering består i en grundig undersøkelse og vurdering av metoder, personell, materialer og tiltak. Kriterier for evalueringen kommer naturlig fra de målsetningene som er satt opp gjennom analysene av de ulike fasene av modellen. Den innledende analysen understreker betydningen av å uttrykke klare mål for tiltaket slik at standard for akseptable resultat blir definert før, heller enn etter, evalueringen. Standard vil kunne uttrykkes som det forventede nivå av forbedring i de sosiale, økonomiske, helse-, miljø-, atferds- og årsaksmessige forhold som er definert i målene for tiltak. Evaluering av helsefremmende skoler (HEFRES) i Norge Evalueringen av de norske skolenes tiltak er basert på PRECEDE-modellen (Green og Kreuter, 1991; 1999). Skolene blitt veiledet i bruk av modellen ved planleggingen av sine tiltak, men erfaringene tyder på at skolekoordinatorene ikke har hatt fullt utbytte av modellen, sannsynligvis fordi ressursene som var tilgjengelige for opplæring i bruk av en såpass komplisert modell har vært for knappe. På nasjonalt nivå har imidlertid modellen fungert som et svært nyttig verktøy i både planlegging, gjennomføring og evaluering av skolenes aktiviteter. Ettersom det var opp til skolene selv å utvikle mål og tiltak, er en viktig del av evalueringen knyttet til beskrivelse og vurdering av arbeidet ved de enkelte skolene. Fordi det dermed ikke fantes klare mål og planer ved starten av prosjektet, vil en ikke kunne foreta en vanlig evaluering av måloppnåelse. Det kanskje viktigste resultatet av dette forsøksprosjektet er økt innsikt i selve prosessen fra den første ideen oppstod til de ulike tiltakene er gjennomført. Dermed blir denne del av evalueringen i stor grad gjennomført som aksjonsforskning, og det blir derfor ansett som en fordel at ressurssenteret var ansvarlig både for gjennomføring og evaluering. I henhold til PRECEDE-modellen vil en studere hva skolene har oppnådd i de ulike fasene av tiltaksperioden. Prosessevalueringen vil si noe om hvorvidt tiltakene har hatt noen innvirkning på de faktorene (betingelser for atferd, forsterking av atferd, og tilrettelegging for atferd) som en tok sikte på å påvirke for å få til en atferdsendring. Videre vil effektevalueringen gi holdepunkter for å studere hvorvidt endring av disse årsaksfaktorene har gitt noen endring i atferd, og om disse endringene eventuelt også har ført til endringer i 5

6 skolemiljøet. Til slutt vil resultatevalueringen fokusere på om disse endringene i atferd og miljø igjen har gitt de forventede resultater når det gjelder elevenes og personalets trivsel og helse. Metoder Gjennom evalueringen tar en sikte på å studere tiltakene på ulike nivå, både på ulike nivå på skolene (elever, lærere og annet personale, skolekoordinator) og på nasjonalt nivå (bl.a. registreringssystem for alle tiltakene). På elev-nivå vil en i tillegg til datainnsamlinger knyttet direkte til skolene i tiltaksprosjektet, benytte data fra nasjonalt representative utvalg som er samlet inn i 1993 og 1997 til kontroll-(standard)-materiale (Wold et al., 1995). Dette er data fra prosjektet «Helsevaner blant skole-elever. En WHO-undersøkelse i flere land» (HEVAS), som også blir gjennomført ved HEMIL-senteret. Her er en naturligvis oppmerksom på at elever fra de ti helsefremmende skolene ikke utgjør et tilfeldig, statistisk representativt utvalg. Ved anvendelse av det nasjonalt representative datamaterialet fra 1993 og 1997 vil det imidlertid være mulig å studere eventuelle avvik mellom elevene ved de helsefremmende skolene og elevene i det nasjonale representative utvalget. SPØRRESKJEMAUNDERSØKELSER Alle elever fra klassetrinn (omtrent 1500 elever hvert år) er med på disse undersøkelsene, som har et longitudinelt design. Konsesjon foreligger fra Datatilsynet. Skjema benyttet i den nasjonalt representative undersøkelsen (HEVAS): Spørreskjemaet som er utviklet i forbindelse med WHO-undersøkelsen om helsevaner blant skole-elever i 1993/94 (hovedfokus er på livsstil, helsevaner og elevenes opplevelse av det psykososiale arbeidsmiljøet på skolen) ble benyttet til datainnsamling i de ti helsefremmende skolene hver mai i perioden Dette skjemaet blir også anvendt i tilsvarende undersøkelser i flere andre land som deltar i begge prosjektene, og det er etablert et nært samarbeid med forskere fra Wales og Skottland. HEFRES-skjema: Spørreskjema som er spesielt utviklet for å evaluere og analysere de enkelte skolenes tiltak, datainnsamling hver november i perioden

7 HEVAS-skjema 1997/98: I tillegg har elevene fra de ti tiltaks-skolene også svart på det nye spørreskjemaet i WHO-prosjektet om helsevaner blant skole-elever som er utviklet i forbindelse med internasjonal datainnsamling i 1997/98 (i Norge november/desember 1997). Dette skjemaet inneholder en rekke av de samme spørsmålene om helse, livsstil og opplevelse av skolemiljøet som ble stilt i 1993/94. Lærere ved de ti tiltaks-skolene (n=200) deltar også i en spørreskjemaundersøkelse, der spørsmålene vil ta sikte på å gi informasjon om deres helse og livsstil, opplevelse av arbeidsmiljøet, samt om tiltakene ved deres skole. Denne undersøkelsen gjennomføres hver november i perioden , og har et longitudinelt design. INTERVJUER I tillegg har en benyttet kvalitative metoder, der det er gjennomført dybde-intervju med lærere fra Norge, Danmark og Latvia (Tjomsland, 1996; Wold & Tjomsland, 1997). Denne undersøkelsen er fulgt opp i 1997 (Viig, 1999). Det er også foretatt intervjuer av ansatte i skolehelsetjenesten (Hjälmhult et al., 1996). En siste intervjurunde blant skolekoordinatorene og personalet ved skolehelsetjenesten vil foregå i 1999/2000. REGISTRERINGSSYSTEM Det ble utviklet registreringsskjema som skulle fylles ut av skolekoordinatorene, men det viste seg å være umulig for dem å sette av tilstrekkelig tid til dette arbeidet. Skjemaet var utviklet på grunnlag av et internasjonalt system, og ble tilpasset for den norske delen av HEFRES. For å samle inn den informasjonen som er nødvendig i en prosess-evaluering av prosjektet, er dette skjemaet brukt som grunnlag (intervjuguide) for månedlige telefonintervjuer med skolekoordinatorene fram til juni I tillegg til ovennevnte metoder foretas også kvalitative analyser av dokumenter, møtereferater, skoleplaner, undervisningsplaner etc. 7

8 Nasjonal målsetning Basert på hovedmålsetningen i prosjektet, nemlig å utvikle helsefremmende skolemiljø, er det norske nettverket av 10 skoler å betrakte som et forsøksprosjekt. Målsetningen var å utvikle samarbeid med ulike skoler om utvikling av gode modeller for helsefremmende arbeid i skolen. Det var en uttalt målsetning at resultatet av skolenes arbeid skulle føre til anbefalinger om arbeidsmåter som lett kunne overføres til andre skoler, det skulle blant annet ikke være nødvendig med tilføring av nye ressurser til skolene. Det ble også understreket at en kombinasjon av «top-down» og bottom-up» tilnærminger var ønskelig, ved at en både ville tilføre skolene kunnskap og innsikt i helsefremmende arbeid ved hjelp av et nasjonalt ressurssenter, samtidig som en forventet at den enkelte skole gjennom sitt arbeid ville bidra til videre utvikling av denne innsikten ved ressurs-senteret og de ansvarlige departementene. Etablering av godt samarbeid ble dermed et viktig delmål, som innbefattet at de viktigste samarbeidspartnerne - departementene, nasjonal koordinator, skolekoordinator, lærere, elever, skolehelsetjenesten og andre - måtte: 1. bli kjent med hverandre 2. bli motiverte 3. utvikle felles forståelse for problemområdet 4. utvikle enighet om hovedmål 5. utvikle enighet om strategier 6. utvikle felles forpliktelse Et viktig delmål var at de ulike partnerne skulle oppnå et eieforhold til prosjektet, føle tilhørighet til det og identifisere seg med arbeidet for en helsefremmende skole. Et annet mål for prosjektet på nasjonalt nivå var å gjennomføre en systematisk evaluering av skolenes arbeid, både for å kunne vurdere hvordan prosjektet forløp på hver skole, og hvilke resultater som ble oppnådd. Skolene ble veiledet i bruk av PRECEDE-modellen i løpet av det første året i prosjektet 8

9 gjennom et spesielt utarbeidet notat, presentasjoner på skolemøter og tilbakemeldinger på skolenes egne forslag til mål og delmål. Det ble lagt vekt på å formulere konkrete mål og delmål ved hver skole, slik at det skulle være mulig å vurdere om skolene oppnådde sine mål. Gjennomføring For å kunne oppfylle forutsetningene for å nå disse målene, ble det på nasjonalt nivå planlagt ulike aktiviteter som i henhold til PRECEDE-modellen først og fremst tok sikte på å påvirke tre sett av faktorer: 1. Betingelsene for at samarbeidet kunne etableres (blant annet gjennom direkte kontakt og møtevirksomhet med skolene og mellom skolene, økt oppmerksomhet, motivasjon og kunnskap om helsefremmende arbeid) 2. Tilrettelegging for skolenes arbeid (blant annet gjennom tilgang til ressurser som penger, pedagogisk materiell, informasjonsvirksomhet, kontakt med KUF, styrke mulighetene for at skolene selv kunne drive prosjektet, og oppnå et eieforhold til det) 3. Belønnende (forsterkende) faktorer som skulle sikre at aktivitetene ble opprettholdt. Gode resultater med tiltak ville virke belønnende i seg selv, men det forelå også muligheter for å bruke den internasjonale dimensjonen for å styrke motivasjonen og interessen for prosjektet, blant annet ved at lærere og elever kunne reise på besøk til HEFRES-skoler i andre land. Ulike HEFRES-effekter, som f.eks. diplomer eller pins med prosjektlogo på, ble antatt å styrke identifisering med og tilhørighet til prosjektet. Etablering av samarbeidet med skolene og departementene ble satt igang umiddelbart ved prosjektstart, og samarbeidet er blitt styrket gjennom ulike tiltak; nasjonale samlinger, skolebesøk, regelmessig kontakt over telefon eller brev etc. De viktigste tiltakene som ble gjennomført i regi av nasjonal koordinator og nasjonalt ressurssenter er som følger: 9

10 NETTVERKSARBEID Regelmessig kontakt med skolene ved brev og telefon, møter: SKOLEMØTER: I løpet av 1994 ble det opprettet kontakt med skolene, og nasjonal koordinator besøkte alle skolene våren I møter med skolens ledelse og skolens koordinator for prosjektet, lærere, elever, foreldre og skolehelsetjenesten ble det gitt informasjon om prosjektet, ideologien bak helsefremmende arbeid og veiledning i bruk av en planleggingsmodell (PRECEDE-modellen, Green et al., 1991). Skolene orienterte om sine behov og ønsker. En annen representant fra ressurssenteret besøkte fem av skolene, og hadde samtaler med skolekoordinatorer, lærere og ansatte i skolehelsetjenesten i En ny runde til de fem andre skolene foregikk i NASJONALE SAMLINGER: Det ble gjennomført nasjonale seminarer hvert år med deltakelse fra hver skole (2 personer hver gang), nasjonalt ressurssenter med koordinator i spissen, representanter fra KUF og Sosial- og Helse-departementet og spesielt inviterte gjester og foredragsholdere. Seminarene ble lagt til en av HEFRES-skolene, slik at det ble gjennomført besøk til nye HEFRES-skoler ved hvert seminar, og lærerkollegiet ved den aktuelle skolen fikk delta i deler av seminaret. Totalt har dette omfattet 6 av skolene, som på denne måten har fått synliggjort sin deltakelse i nettverket for alle på skolen. Nedenfor følger en oversikt over de nasjonale seminarene og tema for samlingene: Høsten 1994 ble det første 2 dagers nasjonale seminaret avholdt i Bergen. Fra alle skolene deltok rektor og skolekoordinator. Skolene presenterte seg selv, og arbeidet i grupper med planlegging av tiltak og utveksling av tidligere erfaringer. PRECEDE-modellen ble gjennomgått, og gjennomføring og evaluering av prosjektet på nasjonalt nivå ble også ble presentert. Seminaret var inspirerende og motiverende for deltakerne, som også fikk god anledning til å bli kjent med hverandre både i kraft av sine personer, sine stillinger og sine 10

11 institusjoner. Mars 1995 i Porsgrunn. Utforming av endelige målsetninger for HEFRES; utforme retningslinjer for utviklingen av lokale tverrfaglige undervisningsplaner for helsefremmende arbeid; prosjektarbeid. April 1996 i Balestrand. Skolekoordinator og helsesøster deltok fra hver skole, samt en representant fra det svenske nettverket. Tema var samarbeid med skolehelsetjenesten, lokale planer for helsefremmende arbeid i undervisningen og totalt. Prosjektarbeid orientert mot ny læreplan. Mars 1997 i Steinkjer. Hemmende og fremmende faktorer for helsefremmende arbeid i skolen: videreføring av prosjektet. Oktober 1997 i Stjørdal. Felles seminar for HEFRES og prosjektet «Barn og Helse». Videreføring og spredning av erfaringer fra prosjektet til andre skoler; foreløpige resultater fra evalueringen av HEFRES. September 1998 i Oslo. Oppsummering av erfaringer, felles seminar om videreføring av HEFRES til 20 nye skoler i Oslo/Akershus. REGIONALE SAMLINGER I tillegg har skolene selv tatt initiativ til å møtes, og to seminarer har vært avholdt: Oktober 1995 på Voss; to kombinerte barne- og ungdomsskoler fra Vestlandet. Oktober 1995 i Tromsø: de tre barneskolene. Elever og lærere ved flere av skolene har hatt besøk og vært på besøk på andre HEFRESskoler. INTERNASJONALE SAMLINGER I forbindelse med den internasjonale delen av prosjektet har representanter fra 11

12 departementene, det nasjonale ressurssenteret og skolene blitt invitert til ulike konferanser, kurs og møter. En har tilstrebet at flest mulig av koordinatorene skulle få et slikt tilbud i løpet av prosjektperioden. samling for nasjonale koordinatorer hvert år seminarer og kurs med deltakelse fra alle nivå, der vi har lagt vekt på å sende skolekoordinatorer første internasjonale konferanse, mai 1997 Hellas med norsk deltakelse fra alle nivå unntatt elevnivå INTERNASJONALISERING Koordinator/ressurssenter/skoler/elever/lærere har vært på besøk til HEFRES-skoler i andre land, og fått besøk fra andre land. Ved flere av de norske skolene er det også opprettet regelmessig kontakt med andre HEFRES-skoler gjennom brev og internett. PUBLIKASJONER, INFORMASJONSMATERIELL Ettersom det har vært et stort behov for å profilere prosjektet både innenfor nettverket og i forhold til eksterne parter, er det lagt vekt på å utarbeide magasiner, brosjyrer og aviser der prosjektet og skolene blir presentert. For å tilrettelegge for tilhørighet og identitet, ble det tidlig utformet en HEFRES-logo, og denne logoen ble raskt tatt i bruk av skolene som et symbol for deres trivselsfremmende arbeid. Logoen ble benyttet på brevark og dokumenter i prosjektet, samt på ulike effekter til elevene. Følgende produkter ble gjort tilgjengelig for alle lærere, foreldre og elever ved skolene: HEFRES-magasin 1994, den første presentasjonen av HEFRES internasjonalt og nasjonalt, med skolenes egen presentasjon av seg og sine HEFRES-ideer. HEFRES-avis med fire utgaver; mars og desember 1995, desember 1996, september 1997 Klistremerker, pins, penn, blyant, viskelær med HEFRES-logo, ble gitt til alle elevene som julegaver og belønning for hjelp til utfylling av spørreskjema I tillegg mottok hver skole et diplom fra det internasjonale sekretariatet i

13 I forbindelse med evalueringen av prosjektet ble det utarbeidet flere rapporter som også ble gjort tilgjengelig for skolene: Resultater fra spørreskjemaundersøkelsen blant elevene i vår 1994, data fra hver skole ble sammenholdt med det nasjonale gjennomsnitt, og rapportert tilbake til hver skole høst (Ti interne rapporter) Resultater fra spørreskjemaundersøkelsen blant lærerne høsten 1994, data fra alle skolene samlet i en rapport som var tilgjengelig våren (Wold et al., 1996) Hovedfagsoppgave om lærernes motivasjon (Tjomsland, 1996). Rapport om samarbeid mellom skolene og skolehelsetjenesten (Hjälmhult et al., 1996). Etter hver halvårige spørreskjemaundersøkelse blant elevene fikk skolene tilbud om tabeller med data. HEFRES PÅ LOKALT NIVÅ Deltakere Skolene som er kommet med i det norske utvalget, har selv sendt inn søknad om deltakelse. Høsten 1993 sendte KUF ut et invitasjons-skriv til samtlige av landets grunnskoler, og 40 skoler sendte inn en beskrivelse av skolen og en kortfattet prosjektbeskrivelse. 10 skoler med ulik størrelse, ulik organisering (fådelt/fulldelt), og fra ulike deler av landet ble valgt ut (liste over skolene i appendix 1). Hver skole ble bedt om å utnevne en skolekoordinator for prosjektet, og opprette en prosjektgruppe som skulle ha hovedansvar for planlegging og gjennomføring. Ressurser Målsetningen var at skolene skulle kunne drive prosjektet uten ekstra tilførsel av ressurser, men ettersom evalueringen av prosjektet ville medføre betydelig merarbeid for 13

14 skolekoordinatorene, fikk de 2 timers redusert undervisningsplikt i perioden I tillegg ble skolene tildelt en «start-kasse» på kr i Skolene mottok også endel relevant læremateriell som for eksempel edb-baserte lærepakker og bøker om helsefremmende arbeid blant barn og unge. I løpet av prosjektperioden fikk de også tilgang til en database over undervisningsmateriell og informasjon som kunne benyttes i helsefremmende arbeid. Målsetninger I henhold til tankegangen innenfor helsefremmende arbeid, har deltakerskolene selv utviklet et prosjekt som er i samsvar med skisserte rammer. De tre internasjonale organisasjonene som står bak prosjektet har formulert en rekke kriterier for en helsefremmende skole som de deltakende skolene har forpliktet seg til å oppfylle (appendiks 2). Særlig viktig var samarbeid mellom skole, skolehelsetjeneste, foreldre og lokalmiljø. I Norge skrev de utvalgte skolene og det nasjonale ressurssenteret (HEMIL-senteret) under en kontrakt som beskrev partenes rettigheter og plikter (appendiks 3). I den første fasen ble skolene oppfordret til å komme med konkrete og klare mål og strategier for sitt helsefremmende arbeid, og presentere disse på det første fellesmøtet. Skolenes styrke lå først og fremst i utformingen av tiltak, og mindre på konkrete målbeskrivelser. Målene var ofte implisitt i tiltakene ved at tiltak ble foreslått som mål og omvendt. Alle skolene valgte i utgangspunktet å fokusere på elevenes situasjon, og de fleste valgte trivsel blant elevene som sitt viktigste mål («Et godt sted å være, er et godt sted å lære»). Andre viktige delmål var: miljørettet: frihet fra mobbing, økt trygghet samhold, fellesskap, vennskap 14

15 individrettet: styrking av elevenes selvbilde, bestemme over egen kropp gode mestringsopplevelser redusert alkoholforbruk røykfri skole økt fysisk aktivitet bedre kosthold, mer fruktspising, unngå usunn mat Baseline-undersøkelse Sent på våren 1994 ble det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse blant alle elever i klasse. Spørreskjemaet som ble brukt var identisk med skjemaet som ble benyttet i en landsrepresentativ undersøkelse blant 11, 13 og 15-åringer i desember 1993 («Helsevaner blant skole-elever. En WHO-undersøkelse i flere europeiske land» (HEVAS)), og fokuserte på helse, livsstil og elevenes opplevelse av skolen som arbeidsmiljø (Wold et al., 1995). Resultater fra undersøkelsen for hver HEFRES-skole sammenholdt med resultater fra det landsrepresentative utvalget ble rapportert tilbake til skolen tidlig høsten Skolene ble oppfordret til å benytte seg av disse resultatene når de skulle planlegge sine tiltak. Flere av skolene rapporterte at de hadde stor nytte av denne dokumentasjonen av elevenes opplevelse av seg selv og skolen. En skole forandret sine opprinnelige planer om styrking av måltidene ved skolen i form av utbygging av kantine da undersøkelsen viste at stort sett alle elevene ved skolen både spiste frokost og matpakker hver dag. En annen skole ble sjokkert over forekomst av mobbing, og bestemte seg for tiltak mot dette problemet. Planlegging av tiltak Skolenes forslag til målsetninger og planer for gjennomføring ble gjennomgått av nasjonalt ressurssenter, og det ble gitt råd og veiledning om hvordan målene kunne presiseres og konkretiseres, og hvordan PRECEDE-modellen kunne benyttes i en analyse av hvordan ulike tiltak kunne bidra til at målene ble nådd. Det viste seg at skolene hadde store problemer med å analysere i henhold til anbefalingene fra modellen, dvs. med utgangspunkt i målene. Derfor ble skolene anbefalt å analysere i omvendt rekkefølge, dvs. at de kunne at utgangspunkt i de 15

16 tiltakene de ønsket å gjennomføre, og analysere hva slags konsekvenser disse tiltakene ville få for helse, miljø og trivsel på skolen. Noen skoler ser ut til å ha hatt et godt utbytte av en slik «teoretisk eksersis», mens andre valgte å benytte seg av enklere modeller. En av skolekoordinatorene uttrykte sin opplevelse av denne fasen slik «Etter lang tid med et relativt tungt teoriarbeid, føler jeg at HEFRESprosjektet nå begynner «å ta av» for oss. Høsten -94 gikk med til selvmotivering, begrepsavklaringer, tiltaksvalg, metodevalg, personalmotivering, undersøkelsesrapportanalyse, prosjektgruppeoppbygging, møteplanvurdering, tidsressursavpassing og mye mer.» (HEFRES-avisa, mars 1995 s. 10) Ved planleggingen av tiltak som skal gi bedre trivsel og velvære, er det viktig å vurdere hvilke forhold som har betydning, hvorfor de har betydning, og hvordan disse forholdene kan påvirkes. I henhold til planleggingsmodellen må det her legges vekt på hvordan elevenes atferd og forhold ved skolemiljøet henger sammen med trivsel. Flere skoler identifiserte trygghet på skolen i form av fravær av mobbing og hærverk og den estetiske utformingen av inne- og utearealer som viktige miljømessige satsingsfelt for trivsel. Atferdsmessig var det særlig tradisjonell helseatferd som fysisk aktivitet og kosthold som ble prioritert, men sosiale ferdigheter ble også vektlagt av mange. Viktige betingelser knyttet til endring av slike atferds- og miljømessige forhold er oppmerksomhet, kunnskap, holdninger og motivasjon. Tiltak som tar sikte på å fremme fysisk aktivitet, sunt kosthold og sosiale ferdigheter bør derfor inneholde en slik informasjons- og motivasjonskomponent. Dette kan ofte gjøres i en vanlig undervisningssituasjon, og det finnes mange gode lærepakker som kan benyttes til formålet. Klassemøter, tema- og prosjektarbeid kan også være gode metoder for å fremme oppmerksomhet og motivasjon for trivselsskapende arbeid. Videre er det viktig å tilrettelegge for den ønskede forandringen, og her er det viktig å sørge for at elevene i størst mulig grad selv er med på å bestemme hva de skal gjøre. Ved planlegging og utvikling av tiltakene var det vanlig at skolene inkluderte elever og lærere ved at disse ble spurt om hvilke tiltak de ønsket. Noen skoler lot elevene bestemme hva «startkassen» på kr. skulle brukes til. På flere av skolene kom det fram at elevene var opptatt 16

17 av fysisk aktivitet ved at de foreslo innkjøp av diverse apparater og materiell som kunne brukes i friminuttene, blant annet kurvballstativ. Utsmykning av skolen, både inne og ute, var også populære ønsker. Andre viktige forhold som kan tilrettelegge for endringer er ferdighetstrening, enten det er å lære basketball, matlaging eller sosial trening gjennom rollespill og drama. Som det fremgår av PRECEDE-modellen, er det likevel ikke tilstrekkelig at tiltakene fører til en styrking av betingelser og tilrettelegging av endring, dersom en ønsker å oppnå en permanent endring. Dersom en ønsker at positive endringer i fysisk aktivitet, kosthold, hærverk og mobbing skal vedvare, må tiltakene også ivareta forhold som virker belønnende eller forsterkende. Det er ikke nok at man er motivert til å forandre seg og at omgivelsene gjør forandringen mulig, en må også føle at en «får noe igjen for» forandringen, ellers vil de fleste gi opp og effekten over tid blir liten. Sosial støtte, ros og oppmuntring fra venner, lærere og foreldre kan fungere som slik belønning. Elevenes opplevelse av å få tilfredsstilt fundamentale behov kan også virke forsterkende. For barn og unge er skolemiljøet i utgangspunktet en av de viktigste arenaene for tilfredsstillelsen av slike behov, som først og fremst dreier seg om sosiale behov for tilhørighet og bli akseptert, samt mer personlige behov for mestring, selvstendighet og autonomi. Tiltak som tar sikte på å integrere elever ved at de skal gjøre ting sammen vil kunne tilfredsstille behov for tilhørighet, mens tiltak der elevene skal lage produkter på egen hånd eller ta ansvar for spesielle aktiviteter (f.eks. kantinedrift) vil kunne fremme opplevelsen av selvstendighet og mestring. Tiltak Skolene planla en stor mengde med ulike tiltak, og mange av disse tiltakene var åpenbart basert på tidligere erfaringer med lignende tiltak ved skolen. Til en viss grad var tiltakene rettet mot ordinær undervisningsaktivitet, men det er likevel slående at de fleste tiltakene innebar at både lærere og elever måtte ut av klasserommene, og tildels også vekk fra skolen. Det virker faktisk som om at det å bryte den faste rutinen i seg selv ble opplevd som positivt og velgjørende. Det kan synes som om både lærere og elever ved mange av skolene i utgangspunktet hadde en oppfatning av at dette trivselsarbeidet ikke var forenlig med den vanlige skolehverdagen, og at de dermed i starten oppfattet HEFRES-arbeidet som noe som kom i tillegg til annen 17

18 aktivitet ved skolen. Ved enkelte skoler ble imidlertid de nye aktivitetene raskt integrert som en del av skolens vanlige aktivitet, og ble således ikke engang oppfattet som noe nytt i den forstand. Tiltakene ble gjennomført med aktiv deltakelse av lærere, elever, foreldre og andre, og kan grupperes i følgende tema: Undervisning ANT-undervisning (alkohol, narkotika, tobakk): ulike undervisningsopplegg som «Lions Quest», Juvente: «Holdning mot rus»; dans mot rus Ulike undervisningsopplegg for å styrke selvfølelse og selvstendighet: f.eks. «Det er ditt valg» Tverrfaglige undervisningsplaner for helseundervisningen Fysisk aktivitet Idrettsdager, turneringer, bygdas idrettsdag Mer utstyr til aktivitet, f.eks. kurvballstativ, smashball i skolegården, klatrevegg i gym-salen Utflukter, turer i skog og fjell Kosthold Felles skolemåltider: enten hele skolen eller klassevis, gjerne med inviterte gjester «Matpakka i fokus», felles tilbud for alle norske skoler Kantinedrift, etterhvert som eget valgfag Fysisk miljø Utsmykning av bygninger med elevmalerier Beplantning Benker og sittegrupper Oppussing av klasserom, elevene deltok i fargevalg etc., pris til peneste klasserom Estetisk opprusting av bibliotek, lesekrok etc. Sosialt miljø blant elevene Handlingsplan mot mobbing Assistent-ordninger (de eldste elevene hjelper de yngste) Fadderordninger Viktig del av de andre tiltakene Sosialt miljø blant personalet Felles turer, byvandring, vanligvis tiltak utenfor skolens område Skole-hjem samarbeid Foreldre deltar i undervisning og andre tiltak i skoletiden Foreldre er med på turer Foreldre ansvarlig for aktiviteter utenom skoletid, f.eks. aktivitetsklubber Tverretatlig samarbeid 18

19 Skolehelsetjenesten bidrar i undervisning Politi inviteres på skolen Skolen i lokalsamfunnet Kafé på kveldstid Kunstskole Utstillinger av elevarbeider Besøk av kunstnere Dramagrupper, rollespill, revyer Demokratiopplæring Aktiv bruk av elevråd Allmøter Klassemøter Uteskole Bruk av nærmiljøet Utvikling av nærmiljøet (gapahuker, husmannsplasser) Informasjon og profilering Skolens HEFRES-avis Dekning i lokale media «Ville dager» «Bad taste» -dag «Hatt og slips»-dag Gjennomføring De fleste skolene gjennomførte nesten alle de ovennevnte hovedgrupper av aktiviteter i løpet av de tre tiltaksårene. Erfaringene med tiltakene ble blant annet rapportert til de andre partnerne i prosjektet på de nasjonale samlingene og i ulike utgaver av den prosjektinterne HEFRES-avisa. Det første tiltaksåret var preget av at det tok tid å planlegge aktivitetene, særlig fordi mange ulike samarbeidspartnere skulle inkluderes i prosessen. En særlig viktig utvikling dette året ser ut til å ha vært den økende oppmerksomheten og bevisstgjøringen om betydningen av helse og trivsel for alle på skolen. Mange av skolene kom godt igang med de fleste tiltakene dette året, og ga optimistiske og entusiastiske tilbakemeldinger om prosjektet i sine innlegg i den første HEFRES-avisa. 19

20 I det andre tiltaksåret videreførte skolene tiltak de var fornøyd med. De oppdaget at det var nødvendig å dokumentere og skriftliggjøre tiltakene slik at de kunne gjentas fra år til år. Det ble også satt igang en del nye tiltak. På dette tidspunktet var det flere av skolene som lykkes med å integrere tiltakene i skolens virksomhet, og se tiltakene mer i sammenheng. En av rektorene uttrykker dette slik: «HEFRES-prosjektet har på en fortreffelig måte synliggjort hva skolen vår arbeider mot og ønsker å fremme. Slik vil prosjektet være et begrep for personalet, elevene og foreldrene i lang tid framover. Gjennom kunnskap, ferdigheter og holdninger til spørsmål om helse, må vi tro at elevene har fått ballast som i sin tur kan hjelp dem å «mestre livet»» (HEFRES-avisa, 1997, s. 7). En skolekoordinator skriver at «Felles for utviklinga som har skjedd på skulen i løpet av desse åra, er at HEFRES har hjelpt oss å setje desse aktivitetane inn i ein samanheng, og ikkje minst har inspirert oss til å arbeide vidare og meir planmessig i ei retning vi alle har kunne vore einige om.» (HEFRES-avisa, 1997, s.9). Skolene ble i denne fasen bedre istand til å benytte seg av fordelene ved å tilhøre et nasjonalt og internasjonalt nettverk. De fikk blant annet tips og ideer fra de andre norske skolene om andre typer tiltak, og hvordan de kunne skaffe finansiering fra ulike kilder. Flere skoler deltok også mer aktivt i internasjonalisering, ved at de opprettet kontakt med HEFRES-skoler i andre land, både gjennom brevveksling og besøk. Ved en skole skriver koordinator at «Det er både artig og lærerikt og gir innblikk i hvordan skolehverdagen og livet forøvrig er for elever i andre land. 3.klasse har fått video fra vennskapsklassen der elevene presenterer seg og skolen sin. Mange av våre elever er blitt flinke til å skrive lange og interessante brev.» (HEFRESavisa, 1997, s.6.). Ved en annen skole dro lærerpersonalet til Budapest i Ungarn for å studere sang, musikk og kultur i forhold til den nye læreplanen L97. De besøkte flere HEFRES-skoler der, og traff den nasjonale koordinatoren for HEFRES-arbeidet i Ungarn. Koordinator rapporterer at «På begge skolene overvar vi musikk/forming/drama undervisning som var imponerende. Ungarn har lang tradisjon med kulturelle aktiviteter og opplæring fra barna er ganske små. Vi har mye å lære her! Skolesjefen har internasjonalisering som et viktig prioritert område. Dette lar seg lett kombinere med målsettinger i HEFRES, og som nevnt ovenfor benytter vi oss av våre internasjonale kontakter i nettverket» (HEFRES-avisa, 1996, s10). 20

21 Det tredje og siste tiltaksåret bar preg av et behov for å se både fremover og bakover. Skolene foretok oppsummeringer av hva de hadde gjennomført og oppnådd, og hvordan de skulle videreføre og videreutvikle gode tiltak. Enkelte tiltak ble opprettet som valgfagstilbud for elevene, for eksempel kantinedrift og motor og vedlikehold. Skolene arbeidet med å nedfelle sine erfaringer i mer formelle virksomhetsplaner for det helsefremmende arbeidet, der dette arbeidet ble integrert i de vanlige undervisningsplanene. Slike forpliktende planer ville sikre at gode miljøaktiviteter ble gjennomført på permanent og systematisk basis, og ikke være avhengig av enkelt-prosjekter eller enkelt-personer. Dette kan illustreres ved følgende kommentarer fra noen av skolekoordinatorene: «Tildelte midler er blitt brukt - etter vår mening - på en fornuftig måte. Vi har gjennomført en rekke miljøfremmende tiltak, noen har vært engangstiltak, andre har vist seg å ha livets rett og blitt en del av virksomhetsplaner for skoleåret» (HEFRES-avisa, 1997 s.9). En annen koordinator skriver at «Gjennom HEFRES-prosjektet er vi imidlertid i større grad blitt merksame på samanhengen mellom skuletrivsel og læring, og dette å lage trivselsplanar også for ungdomsskulesteget er noko vi vil ta med oss..» (HEFRES-avisa, 1997 s.9). En tredje sier at «Vi har satt av to halve planleggingsdager der skolens planer og satsingsområder stod i fokus. Resultatet blir at mange HEFRES-tiltak videreføres som faste opplegg» (HEFRES-avisa, 1997, s.8). Ettersom dette arbeidet kom like i forkant av gjennomføringen av Reform -97, fungerte det på mange måter som en god start på arbeidet med den nye Læreplanen. Som en av skolekoordinatorene uttrykker det: «Fint er det å registrere at tiltakene vi har startet i prosjektperioden i HEFRES er midt inne i filosofien bak den nye læreplanen L97.» (HEFRES-avisa, 1997 s. 6). En annen sier at «Som en konklusjon av våre egne erfaringer, vil vi med dette oppfordre alle HEFRES-skolene til å skaffe seg materiell om «klasseråd og elevråd», og gjennomføre en oppdatering av egne rutiner vedrørende klasseråds- og elevrådsarbeid. Dette ligger jo også som et tungt kapittel i L97» (HEFRES-avisa, 1997 s.9). Ved flere skoler kom det fram at det var ønskelig å gjennomføre tiltak rettet direkte mot lærernes arbeidsmiljø, noe som sannsynligvis var et resultat av økt bevissthet og innsikt i helsefremmende arbeid. Dersom elevene skulle kunne trives, må lærerne trives også, og det er ikke nødvendigvis noe som kommer av seg selv. 21

22 Skolene var opptatt av videreføring av prosjektet, både nasjonalt og på egen skole, og alle skolene uttrykte ønsker og planer om å fortsette med HEFRES-arbeidet, selv om tiltaksdelen formelt ble avsluttet. Ved en skole som hadde arbeidet lenge for å få godkjent en handlingsplan mot mobbing blir dette beskrevet på følgende måte: «Det var en lang, men lærerik og nyttig prosess for oss alle. Og det er en prosess. Og det er en begynnelse på et arbeid som vi vel aldri kan bli helt ferdig med.» (Hefres-avisa, 1996 s. 11). En annen skolekoordinator skrev at «Vi ser på oss selv som en ressurs i vårt distrikt i forhold til å spre HEFRES-tankene til andre skoler» (HEFRES-avisa, 1997, s.5). Denne rapporten tar sikte på å gi en beskrivelse av ulike sider ved den prosessen skolene har vært gjennom. Denne beskrivelsen er basert på gjennomgang av dokumenter i prosjektet, intervjuer med aktuelle informanter og spørreskjema-undersøkelser blant elever og lærere. Alle disse datakildene benyttes i denne rapporten for å belyse hvordan skolene arbeidet for å utarbeide virksomhetsplaner for helsefremmende arbeid (kapittel 2), motivere lærerne for deltakelse (kapittel 3), involvere elevene (kapittel 4) og samarbeide med skolehelsetjenesten (kapittel 5). REFERANSER Burgher MS, Rasmussen VB & Rivett D (1999) The European Network of Health Promoting Schools. The alliance of education and health. WHO-Euro, Copenhagen. Green LW & Kreuter MW (1991) Health promotion planning. An educational and environmental approach. Mountain View: Mayfield Publ. Company. Green LW & Kreuter MW (1999) Health promotion planning. An educational and ecological approach. Mountain View: Mayfield Publ. Company. Hjälmhult E, Wold B & Samdal O (1996) Skolehelsetjenesten og helsefremmende skoler - utfordringer til samarbeid. HEMIL-rapport 5. Perry CL, Kelder SH & Komro KA (1993) The social world of adolescents: families, peers, schools, and the community. In Millstein SG, Petersen AC & Nightingale EO (Eds.) Promoting the health of adolescents. New York: Oxford University Press, Tjomsland HE (1996) Norwegian, Danish and Latvian teachers role in the European Network of Health Promoting Schools. Thesis for Master of Health Promotion, HEMILsenteret, Universitetet i Bergen. 22

23 Viig NG (1999) Teachers in Health Promotion - enabling teachers to participate in school-based health promotion. HEMIL-rapport nr. 3. WHO,EU,EC, (1993) The European Network of Health Promoting Schools. A Joint WHO-CE- CEC Project. Copenhagen: WHO-Euro. Wold B, Aasen H, Aarø LE & Samdal O. (1995) Helse og livsstil blant barn og unge i Norge. HEMIL-rapport nr. 14. Hemil-senteret, Universitetet i Bergen. Wold B, Taklo T, Aasen H & Samdal O (1996) Livsstil, helse og arbeidsmiljø blant norske lærere. Rapport fra en undersøkelse blant lærerne i de norske skolene som deltar i europeisk nettverk av helsefremmende skoler (HEFRES) desember 1994 og HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Wold B & Tjomsland HE (1997) An international perspective - views on motivation, interests and resources. Network News, The European Network of Health Promoting Schools, WHO, s Aarø LE (1997) Skolen- ressurs eller risikofaktor? I Klepp KI, Aarø LE (red.) Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo: Universitetsforlaget:

24 Appendiks 1. Liste og kart over de ti norske HEFRES-skolene. HELSEFREMMENDE SKOLER (HEFRES) ( ) Haugenstua skole Ågotnes skule Smiuvn ÅGOTNES 0982 OSLO Tef ( ) Tef Fax: Fax: Skolekoordinator: Nina Grieg Viig Skolekoordinator: Målfrid Sølvberg (rektor) Dal skole Sagatun skule 1454 FAGERSTRAND 6899 BALESTRAND Tef Tef ( ) Fax: Fax: Skolekoordinator: Karstein Fardal Skolekoordinator: Leif A. Andersen (rektor) Tveten ungdomsskole Skjevik ungdomsskole Nyhusåsen SKJEVIK 3944 EIDANGER Tef Tef Fax: Fax: Skolekoordinator:Per Bertil Lund (rektor) Skolekoordinator: Karl-Marthin Evensen Jørpeland ungdomsskole Lø skole 4100 JØRPELAND Løsbergvn. Tef STEINKJER Fax: Tef Skolekoordinator: Egil Wigdel Fax: Skolekoordinator: Laila K.Magelssen Lunderød ungdomsskole Bjerkaker skole Asdal Sørems vei 4824 BJORBEKK 9006 TROMSØ Tef Tef Fax: Fax: Skolekoordinator: Kristian Jakobsen Skolekoordinator: Hilde Rustad Nasjonal koordinator: Oddrun Samdal, HEMIL-senteret 24

25 Kart 25

26 Appendiks 2. Kriterier for en helsefremmende skole. Det europeiske nettverksprosjektet formulerte ved oppstarten i kriterier som burde vektlegges ved utvikling av en helsefremmende skole: 1. Aktiv fremming av mestringsfølelse hos alle elever ved å vise at alle har bidrag å gi til livet på skolen. 2. Utvikle gode relasjoner mellom personalet og elevene og mellom elevene i skolens daglige liv. 3. Personale og elever bør sette klare sosiale mål for skolen. 4. Stimulere elevene ved å utfordre dem i et vidt spekter av aktiviteter. 5. Bruke enhver anledning til å forbedre det fysiske miljøet på skolen. 6. Utvikle gode bånd mellom skolen, hjemmet og lokalmiljøet. 7. Utvikle gode bånd mellom barne- og ungdomsskolen for å sikre et helhetlig opplegg innen helseundervisning. 8. Aktiv fremming av helse og velvære hos personalet. 9. Personalet bør legge vekt på å være gode rollemodeller for elevene. 10. Legge vekt på skolemåltider (der det gis) som samsvarer med en helsefremmende livsstil. 11. Bruke potensialet hos spesialister på helsearbeid (skolehelsetjeneste, tannhelsetjeneste) 12. Utvikle undervisningspotensialet hos skolehelsetjenesten til å bli en aktiv støtte i helse undervisningen på skolen, undervisningsen bør dreie seg om mer enn rutinekontroller. 26

27 Appendiks 3. Kontrakt mellom skolen og HEMIL-senteret. KONTRAKT{PRIVATE } Skolen «1» forplikter seg til å : utvikle og gjennomføre et 3-årig prosjekt innen helsefremmende arbeid fra inkludere samarbeid med foreldre, lokalmiljøet og skolehelsetjenesten i prosjektarbeidet delta i internasjonal utveksling av ideer og erfaringer med andre skoler i det europeiske nettverket etablere en prosjektgruppe sammensatt av personer fra personalet, elever, skolehelsetjenesten, foreldrerepresentanter og representanter for lokalmiljøet. velge en skolekoordinator sette av tid til prosjektet innen skolens ressurser følge oppsatte retningslinjer for prosjektet gitt av WHO, Europarådet og EU være åpne for årlig evaluering gjennom intervju og spørreskjema sørge for fortløpende registerering av aktiviteteter og vurdering av dem (egne evalueringskjema utvikles) delta på samlinger arrangert av HEMIL-senteret (reise og opphold vil bli betalt, skolen må selv stå for vikarutgifter) sørge for synliggjøring av prosjektet «3», 1994 Rektors underskrift Skolekoordinators underskrift 27

28 HEMIL-senteret forplikter seg til å: - sette av tid til HEFRES-arbeid innen rammen av 2 x 20 % stilling (2 personer kan bruke 20 % av sin tid på nasjonal veiledning/oppfølging/evaluering og internasjonalt arbeid) - gi skolen støtte/oppfølging gjennom metodisk og faglig veiledning pr.: * besøk * brev * samlinger i Bergen * telefon - sette av 1 fast dag pr. uke for kontakt - etablere nær kontakt med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og Helsedepartementet og Statens Helsetilsyn - arrangere kurs/motivasjonsmøter for skolekoordinatorene i Bergen - etablere og videreformidle nettverk av nasjonale og internasjonale kontakter (skoler) - utvikle og gjøre tilgjengelig database over undervisningsmateriell innen helsefremmende arbeid - på sikt å utvikle kompetansegivende videreutdanningstilbud innen helsefremmende arbeid (metode, innhold) - evaluere det nasjonale nettverket og i noen grad den enkelte skoles tiltak - bidra til å synliggjøre de norske prosjektene nasjonalt og internasjonalt Bergen, 14. april 1994 Ansvarlig for evaluering Nasjonal koordinator 28

29 Helsefremmende arbeid som del av skolens virksomhet. Oddrun Samdal RAMMER OG FORUTSETNINGER Intensjonen bak helsefremmende arbeid i skolen kan i hovedsak summeres i tre målsettinger. Først og fremst er det et viktig mål i seg selv å oppnå økt generell helse og trivsel blant alle i skolesamfunnet. Videre ønsker en gjennom økt helse og trivsel å bidra til å skape gode undervisnings- og læringsforhold. Tanken er her at elever som trives på skolen og opplever god helse og livskvalitet både vil ha større interesse av og mulighet for å konsentrere seg om læringsoppgavene i skolen. På samme måte vurderer en at lærere som trives på sin arbeidsplass og som opplever god helse og livskvalitet, vil ha større overskudd til å gjøre en god undervisningsjobb. Den tredje hovedmålsettingen for det helsefremmende arbeidet i skolen er knyttet til å gi elevene fremtidige ferdigheter til å ta vare på egen og andres fysiske, psykiske og sosiale helse og vil i særlig grad omfatte helseundervisningen i skolen. Det helsefremmende arbeidet hører således både til skolens ansvar for å skape et godt oppvekst- og læringsmiljø og til det mer konkrete undervisningsoppgavene innen fagene som dekker helse (f.eks. gymnastikk, heimkunnskap, natur- og miljøfag, samfunnsfag og religion). Et vesentlig kriterium for å få helsefremmende arbeid integrert som en del av skolens virksomhet, er at arbeidet gjennomføres systematisk og tilligger hele skolens ansvar og ikke bare er opp til den enkelte lærers prioritering for sin klasseromsvirksomhet. Deler av det helsefremmende arbeidet vil være faste elementer og fellesstoff som går igjen fra år til år, mens andre deler må sørge for å fange opp problemfelt og forebygge negative trender i det sosiale miljøet på skolen og atferdsmønstre hos den enkelte elev. Nedenfor presenteres element som vi gjennom prosjektet «Helsefremmende skoler» har funnet viktige for å få helsefremmende arbeid integrert i skolens virksomhet. Disse punktene presenteres først utfra generelle observasjoner på skolene og vurderinger fra enkeltlærere. Lærerkommentarene er hentet fra en intervjuundersøkelse gjennomført av Nina Grieg Viig som del av hennes arbeid med å kartlegge faktorer som har vært med på å tilrettelegge for 29