- erfaringer fra samarbeid mellom behandlere, foreldre og barn

Transkript

1 - erfaringer fra samarbeid mellom behandlere, foreldre og barn Landskonferansen 2009, juni i Trømsø, arr. av landsgruppen av psykiatriske sykepleiere Britt Helen Haukø, Sykehuset Namsos

2 Det barn ikke vet har de vondt av..lenge Karen Glistrup, dansk psykoterapeut Og Ellen Walnum, erfaringskonsulent ved Sørlandet sykehus Begge har uttalt seg om betydningen av Barnas Time (det gjelder selvsagt også lignende tiltak)

3 Bakgrunnen for Barnas Time Et resultat av deltagelse i Voksne for Barn sitt opplæringsprogram om Barn av psykisk syke - Mandat fra klinikkledelsen: Hva kan vi gjøre for målgruppen? Da oppdraget/prosjektet var fullført ingen nye krav Hva gjør vi nå? Vi har et ansvar, og et hvert valg koster dvs. har sin pris Startet med Barnas Time våren 2003 (etter ide fra DPS Vefsn)

4 Hvorfor fokus på barna til den psykisk syke og/eller rusavhengige? Jo - Fordi forskning viser: Det er en klar sammenheng mellom psykisk sykdom/rusproblemer hos foreldre og økt risiko for problemer hos barna og at sykdommen kan redusere evnen til å ta seg av barna (Axelsson-Östman & Johansen, 1995; Gurian, 2003; Hart, 1987; Rutter & Quinton, 1984). Man bør likevel ikke sette likhetstegn mellom psykisk sykdom og dårlig foreldrefungering.

5 Forelderens lidelse kan få ulike konsekvenser: - for den det gjelder og for familien, avhengig av: Sykdommens/lidelsens art (psykose, depresjon, personlighetsproblemer, manier, rusproblemer ) Varighet Barnas alder Andre omsorgspersoner nettverk Økonomi Fast bosted stadig flytting Flere sammenfallende faktorer? Hjelpetiltak?

6 Konsekvenser for barna: Barna tilpasser seg, inntar ulike roller:, Den hjelpsomme som tar ansvar Den stille usynlige Den sinte og frustrerte Den som isolerer seg, unngår å snakke om seg selv eller be om forklaring på hjemmesituasjonen. Tillegg: Problemer med- konsentrasjon, skole, venner, utrygghet

7 Konsekvensene kan bli: Varierende tall fra ulike undersøkelser, men ca.: - 1/3 får alvorlige problemer, 1/3 lettere og 1/3 er velfungerende/helt friske Mulige konsekvenser/problemer: Psykiske (angst, depresjon, personlighetsproblemer,.) Psykosomatiske/somatiske (hodepine, muskelsmerter, ) Sosiale (isolasjon, dårlig økonomi, rus ) Eller - dårlig selvbilde, lite initiativ og lite tro på å mestre.

8 Hvorfor Barnas Time? Vår hypotese: Et traume og en stresstilstand for barna når en av foreldrene er syk/har problemer - blir mer syk - og evt. blir innlagt.

9 Hvorfor Barnas Time forts. Mål: Redusere traumet/stressbelastningen og risiko for utvikling av problemer for barna nå og senere i livet Flere studier nasjonalt og internasjonalt viser: Gode erfaringer i arbeid med grupper der foreldre og barn deltar for å bedre kommunikasjonen i familien (Ahlgren 2001; Skjerfing 1996; Lindstrøm 1995) Kartlegging viser: Stort misforhold mellom kunnskap og handling/tiltak (Aamodt og Aamodt 2005)

10 Barnas Time er: En informasjons og spørretime for barn Når foreldre/nærpersoner er innlagt eller mottar poliklinisk behandling for psykiske eller rusproblemer (Men metoden kan også benyttes: i kommunehelsetj., barnevern, somatisk avd.) Barna, foreldrene (andre nærpersoner) og 2 veiledere deltar Et obligatorisk tilbud i vår post vi anbefaler det, men det er ingen plikt å delta

11 Metoden innebærer flere temafokuserte og målrettede samtaler: 1. Informasjon om tilbudets eksistens 2. Nærmere informasjon: hva går det ut på hvorfor avtale time 3. Forberedende samtale 4. Barnas Time (en eller flere) 5. Ettersamtale evt. tilbud/anbefaling om hjelp/oppfølging 6. Evt. samarbeidsmøte med andre hjelpere - (som overtar) Barnas Time er og betinger et samarbeid mellom behandlere, veiledere foreldre, barn og andre aktuelle.

12 Hvordan gi informasjon om tilbudet? For at forelderen kan ta et vurdert valg - om å ta imot - eller avslå må denne få tilstrekkelig og forståelig informasjon. 1. Informasjon om tilbudets eksistens (plakater, pasientinformasjonsmapper, pasientundervisning, informasjonsbrosjyre, muntlig informasjon/samtale.) 2. Veileder som har erfaring og - kan svare på spørsmål - gir nærmere informasjon om hva går det ut på - hvorfor vi har tilbudet - avtale time (mål: informasjonen bidrar til troverdighet tillit)

13 3. Forberedende time alltid Mål: tryggere og mer forutsigbart i timen for barnet, foreldre og veiledere Avklare f.eks.: Hva skjedde før innleggelsen? hvordan foregikk den? Hva kan barna ha opplevd nå/tidligere? Hva er blitt fortalt ikke fortalt? Hva kan være tenkelig at barna er redd for, undrer seg over.? Hva bør forklares, hvordan, av hvem? Betydningen av at foreldre viser at de vil at barna skal vite/spørre Hva tenker forelderen om barnas situasjon egen foreldrerolle/fungering Hvem er aktuelle deltagere i Barnas Time, og hvem følger barna? Gjennomgang av prosedyren i timen

14 I forberedende time og ellers i samtale/samvær med forelderen: Tenk: Viser forelderen innsikt (empati) i barnas situasjon? I hvilken grad opptar barna forelderen? Er barna til glede, belastning, bekymring? Hva kan barna ha behov for?

15 4. Barnas Time Mål i timen: - At veilederne ser, hører og bekrefter den enkelte i familien i timen, og får formidlet noe som kan: Gi økt kunnskap og forståelse hos foreldre og barna skape begripelighet, opplevelse av sammenheng for barna spesielt (Antonovsky 1987) Hjelpe familien til å snakke om den enkeltes tanker, følelser og opplevelser Redusere stress og belastninger i familien - hos barna spesielt Redusere skyld og ansvarsfølelse hos barna Avklare voksenansvar og barns rettigheter Øke deres forutsetninger (kompetanse) for å mestre situasjonen Gi familien/barna hjelp/oppfølging når dette er ønskelig eller blir vurdert nødvendig

16 Mål som følge av timen: Større åpenhet og dialog i familien Foreldrene tar imot hjelp v/behov uten å føle seg mislykket (vår oppgave) Barna forstår mer (begripelighet) - - får hjelp (støtte/avlastning) så tidlig som mulig Altså forebyggende helsehjelp

17 Praktisk gjennomføring av BT Veilederne forbereder seg like før timen: Avklarer roller vanligst at den som har hatt forberedende samtale leder timen den andre støtter opp Evt. oppdaterer seg (journalen, kort samtale med pasienten) Ordner rommet og bevertningen Skilt på døra Barnas Time pågår ro Vi venter på familien (de skal slippe å vente) Ønsker dem velkommen og viser vei Familien velger hvor de vil sitte Vi der det blir ledig (unngå mistenkesomhet, øke tryggheten for de som deltar)

18 Første del av timen Familien er samlet - ( i den første av timens tre deler ) Vi ønsker velkommen, serverer småprater oppvarming Forteller hvem vi er - har ansvar i timen - Informerer om: Hvorfor er de invitert, og hva som skal skje Alle kan si noe men ingen må redusere stress Hva tanker og følelser er Psykisk sykdom rusavhengighet Forelderens sykdom, symptomer og behandling Om normale tanker og følelser i vanskelige situasjoner (ansvar, skyld, skam, redsel) Normale reaksjoner når noen en er glad i/avhengig av er syk (stille, urolig, sint og bråkete, ukonsentrert.) Spør alle i familien lyst til å si noe? kjenner noen igjen noe? (krever aldri svar)

19 Barnas tid alene - Barna får tilbud om å være alene med veilederne Forteller at det er vanlig at noe kan være vanskelig å snakke om når foreldre er til stede Hører deres historie Svarer på spørsmål Alminneliggjør Støtter Oppklarer Avmystifiserer Bekrefter følelser Gir råd Anbefaler at de/vi snakker med foreldrene om: - (søvnproblemer, blir plaget på skolen, konsentrasjonsvansker, redd når foreldre krangler eller er beruset.) Barna bestemmer når vi skal hente foreldrene eller vi spør

20 Erfaringer med tiden alene med barna - Det er nå barna forteller og spør mest får ofte tydeligere stemme Noen er raskt på banen andre er stille beskjeden - vil nødig avsløre? Bruk av paralellhistorier kjenner seg igjen ikke alene - normalt Når de forteller/spør trenger de: - at vi raskt gjenkjenner, alminneliggjør og bekrefter (for at de skal fortsette) - De kan spørre om: Blir mamma frisk? Kan jeg bli slik? - Eller fortelle: Jeg blir redd når mamma ikke legger seg om kvelden Jeg liker ikke at mamma drikker lettøl - hun sier det ikke er ordentlig øl men det lukter Jeg skulle ønske de kranglet bare en dag i uka Jeg drømmer hele tiden at (sitter på en sky ) Jeg elsker å hjelpe til og koke middag, stelle lillebror så mamma får hvile Alt er bare bra

21 Avtaler med barna hva vi kan si til foreldrene Barna har ofte ikke sagt noe om sine problemer, eller stilt de samme spørsmålene til foreldrene De fleste vil at vi skal hjelpe dem når vi sier vi tror det er lurt at foreldrene ønsker å vite de tåler å høre at vi skal hjelpe dem med å fortelle spørre Noe forblir hemmelig om barna vil det (og det ikke vekker alvorlig bekymring) Når familien samles hjelper vi barna som avtalt

22 Avslutning av Barnas Time - Familien samles igjen mål: skape dialog i familien Hjelper barna å fortelle, spørre Foreldre overraskes ofte over hva barna har tenkt på, spurt om, vært plaget av og snakket med fremmede om Oppsummering av viktige tema

23 Avslutning av timen forts.: Det kan medføre: Diskusjon om mulige løsninger på barnas problemer Foreldre motiveres til og prøver å tenke muligheter hva de andre kan gjøre Er glade for at barna fortalte Vi støtter og bekrefter foreldre og barn - familien kan bli stolte av hverandre Evt. spør om nytten av timen, lært noe, savner noe? (- vi skal lære) Vi tilbyr flere timer, eller hjelp med annen oppfølging ved ønske/behov Takker for deltagelsen følger ut evt. omvisning (bli sett og tatt på alvor)

24 Etterarbeid Veilederne evaluerer timen vurderer behov for oppfølging journalnotat evt. ny samtale med forelder ny time, tilby/foreslå annen hjelp? Ved behov for veiledning drøfte i utvidet fagteam (Pasientens behandler/pab, psykologspesialist, barnevernspedagog, veiledere i Barnas Time) Ved bekymring behov for samarbeid med andre (helsesøster, barnevern ) Ved bekymring behov for samarbeid med andre (helsesøster, barnevern ) 1. Informere om og samtale med foreldre, andre nærpersoner om bekymringen 2. Tilby familien hjelp til å opprette kontakt med andre hjelpere 3. Invitere aktuelle samarbeidspartnere til samarbeidsmøte 4. Opprette ansvarsgruppe (familiefokus) 5. Sende bekymringsmelding med/uten foreldres samtykke

25 Eks. samarbeidsmøte Mål: Barna/familien får hjelp - er ikke alene 1. Samtale med forelderen og PAB Hvor trykker skoen mest Hvem kan være aktuelle hjelpere 2. Sender invitasjon til de aktuelle (besteforelder, lærer, helsesøster, psykiatritjenesten i kommunen, NAV, barneverntjenesten. ) 3. Planlegger møtet Hvem leder (tydelig struktur) Hvem skal legge fram hva (forelderen får anledning til å presentere sine opplevelser) Mål: starte et samarbeid - gjøre avtaler hvem gjør hva - skrive møtereferat (mer forpliktende, større sjanse for at barna får hjelp) 4. Møtet avholdes i spesialist linjetjenesten senere møter oftest i kommunehelsetj. (ansvarsgruppe?)

26 Kompetanse hos veiledere - hva bør være grunnleggende? Kunnskap - om psykiske lidelser og rusavhengighet - erfaring fra voksenpsykiatrien (kan kjenne igjen og forstå det barna forteller - gir tiltro til oss) - om barns normalutvikling og normale reaksjonsmønster ved omsorgssvikt - om foreldrerollen/voksenansvarsområder og foreldrefungering Respekt og ydmykhet foreldre ønsker det beste for sine barn, men av ulike årsaker (sykdom/rusproblemer) er det ikke alltid tilstrekkelig - Sårer du en i familien sårer du alle - For å vinne barnas tillit er en avhengig av foreldrenes anerkjennelse Mot - tore å benevne, konfrontere, stille spørsmål om vanskelige tema/områder ta ansvar og følge opp saken der det kreves Lydhør og oppriktig interesse Evne til å kommunisere med barn i ulik alder (små barn forstår ikke abstrakt språk og tenkning være kreativ i forklaringsmåter)

27 Evaluering av Barnas Time Som fagperson har man en plikt på seg til å forvisse seg om at det en tilbyr og gjennomfører er til det gode for de det gjelder barna og familien Derfor gjorde vi en intervjustudie ( ) blant 8 tilfeldig valgte familier: (Valgte 1 familie 6 mnd. tilbake i tid etter deltagelse i Barnas Time - deretter de 9 fortløpende familier tilbake i tid forespurt om deltagelse - 8 svarte ja) Intervju med spørsmål omkring: - organisering av Barnas Time - innvirket på kunnskap - kommunikasjon - trygghetsfølelse Foreldrene ble intervjuet uten barna til stede (benyttet tape) Barna i 5 familier (8 barn over 10 år) ble intervjuet uten foreldre til stede (Det var totalt 15 barn i familiene)

28 Funn/resultater av denne studien Flere av foreldrene sier de manglet: Kunnskap om sykdommen Ord å bruke Kunnskap om hvilket nivå en legger seg når en skal forklare barna - Alle foreldrene anbefaler timen til andre Utsagn: Timen kom i grevens tid og nå vet jeg at ungene vet Ungene forstår mer nå, og det er enklere for meg å tenke over å vise barna hensyn og samtidig være bevisst på egne behov Slipper å gå rundt grøten mer Det er likevel ikke slik at alle foreldrene greier å ta barnas perspektiv, og en sa: Det var nå jeg som hadde det verst

29 Barna uttalte: Jente 13 år: hvis man vet hva det er så kanskje en føler at en har mer kontroll på hva som skjer, blir sterkere Barna satte pris på tiden alene med veilederne Gutt 10 år: ikke så greit å snakke om ting som har med foreldrene å gjøre når de er der Gutt 11 år: Det var bedre, for da slipper vi å ha noen rundt oss og kan konsentrere oss bedre. Alle anbefalte timen til andre barn Gutt 10 år: jeg synes dere bare må fortsette så lenge dere ikke får noen klager og sånn

30 Tiltak som følge av deltagelse i Barnas Time: Av de 15 barna fra familiene som deltok i studien: 1 barn fikk barneverntiltak 2 barn fra 2 familier gikk på BAPP kurs 1 barn fikk samtaler med helsesøster. 2 barn fikk hjelp gjennom at mor på oppfordring selv søkte samarbeide med helsesøster og barnevern mor opplevde det som positivt. Halvparten av foreldrene ønsket de hadde fått dato for ny BT uten selv å spørre. Resultatene om tiltak er ikke representativt (for få deltagere, et annet utvalg kunne vist noe annet) Det sier likevel at disse fikk hjelp

31 En intervjustudie blant polikliniske behandlere for bl.a. å vurdere behovet for Barnas Time i poliklinikk? Intervjuet om kunnskap, utdanning, involvering av barna, hva fremmer /hindrer, rutiner osv.) Nedslående resultat: - Vegring for tematisering av foreldrerollen og barnas situasjon i behandlingen, - nesten ingen involvering, - hvordan snakke med barn? - -redd for behandlingsalliansen, tidsnød, - ikke tradisjon/rutiner.. - Men flere så problematikken og behov for et tilbud om BT i poliklinikk

32 Derfor ble disse prosjektene aktuelle: Prosjekt 1.: Metodebeskrivelse av Barnas Time (nov juni 2009) Fikk høsten 2007 kr fra Helse- og Omsorgsdepartementet Samarbeide med Voksne for Barn Boken om Barnas Time utgis av Tapir Akademiske Forlag juni 2009 Inneholder noe teori om: - - konsekvenser for foreldrefunksjon ved psykisk sykdom og rusproblemer - - konsekvenser for barna ulike tanker følelser, reaksjoner Bygger på en stressteoretisk forståelse - - og en helsepedagogisk tilnærming Beskrivelse av metoden Barnas Time - - praktisk gjennomføring av metoden (prosessen) bruk av eksempler - - veiledernes kompetanse veiledningsbehov En erfaringsfortelling fra det å vokse opp med en schizofren mor Vedlegg: håndbok en forkortet metodebeskrivelse og eksempler på informasjonsskriv.

33 Forts. - pågående prosjekt: Prosjekt 2: Implementering av Barnas Time i Psykiatrisk Klinikk, Helse Nord- Trøndelag (Kolvereid, Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal) Mai 2008 juni 2009 Fikk kr fra HR (Helse og Rehabilitering) Samarbeide med Voksne for Barn Målsetning nå er at: Barnas Time skal kunne tilbys i alle poster og poliklinikker i Psykiatrisk klinikk i HNT i løpet av 2009

34 Hvem skal ta ansvar? Hjelp!!! Jeg får ikke til leksene mine, og jeg som skal bli psykolog når jeg blir voksen?