MØTEINNKALLING FOR Oppvekst- og omsorgsutvalget

Transkript

1 GRIMSTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Oppvekst- og omsorgsutvalget Møtedato: Møtested: Formannskapsalen Møtetid: 14:00 Representantene innkalles herved til møtet. Forfall bes meldt snarest mulig til telefon slik at vararepresentant kan bli innkalt. SAKSLISTE: Saknr. Arkivsak Saktittel 021/09 05/1580 REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL /09 05/1675 KUNNSKAPSLØFTET 023/09 09/809 RUTINER VEDRØRENDE SKOLEBYTTE. Grimstad, Pål Bach Utvalgsleder Side 1

2 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Eldrerådet /09 Teknisk utvalg /09 Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Kulturutvalget /09 Plan-og økonomiutvalget Kommunestyret Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Plan- og utviklingsavdelingen Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Øyvind Myrberg K1-212 REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2009 Sammendrag: Pr. 1. tertial har kommunen et regnskapsmessig periodisert merforbruk på kr. 10,7 mill. Sektorene har et samlet netto merforbruk på 15,2 mill, mens finansområdet har en merinntekt på 4,5 mill. Etter rådmannens vurdering har sektorene i 2009 nå meget stramme rammer å forholde seg til etter de allerede vedtatte budsjettreguleringer. Disse reguleringer som ble vedtatt i kommunestyret 4. mai 2009 vil en hovedsakelig ikke se virkning av før i løpet av siste halvår Grimstad kommune har få ledige midler på disposisjonsfond for å dekke inn merforbruk, så rammene må og skal holdes. Dokumentliste: Regnskapstall pr. 1 tertial Periodisert pr Diagram over kommunens likviditet Rapport finansforvaltning Rapport sykefravær og arbeidsmiljø Rapport pågående bygningstekniske prosjekter Fakta: I henhold til tidligere kommunestyrevedtak for rapportering i 2009 skal rådmannen legge fram for kommunestyret en detaljert rapport for alle budsjettets hovedområder pr. 1 tertial, og deretter hvert kvartal. I vedlegg 1 i tertialrapporten vises kommunens samlede regnskap fordelt på artsgruppenivå. Særregnskap/midlertidige føringer og selvfinansierende tjenester /VARF innen teknisk sektor, er ikke med i tabelloversiktene. Dette fordi disse regnskapsmessig skal gå i null ved årets slutt og ved å holde dem utenfor, gir tabellene et mer riktig bilde av regnskapsstatus etter 4 måne- Side 2

3 der. VARF området hadde et spesielt resultat for 2008, og det vil bli fremmet egen sak angående dette området i juni møtet, herunder inndekning av fjordårsresultatet. Vedlegg 1, del 2 viser regnskap- og budsjettstatus pr. tjenesteenhet på brutto utgifts- og inntekts nivå og pr. sektor/område. I tillegg legger rådmannen ved rapporter for; likviditet, finansforvaltning, sykefravær og arbeidsmiljø og pågående bygningstekniske prosjekter. Kommunestyrets vedtak av 4. mai 2009 (k-sak 030/09) om inndekning av fjorårets merforbruk, sammen med andre budsjettjusteringer anvist administrativt av tjenesteenhetene så langt i år er innarbeidet i tertialrapporten. Fra forskrift om årsbudsjett for kommuner og fylkeskommuner siteres følgende: 10. Budsjettstyring Administrasjonssjefen, eventuelt kommune- eller fylkesrådet, skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommunestyret eller fylkestinget som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til det vedtatte årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen eller kommune- eller fylkesrådet finner rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret eller fylkestinget foreslås nødvendige tiltak. 11. Endringer i årsbudsjettet Det skal foretas endringer i årsbudsjettet når dette må anses påkrevd. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv foreta de nødvendige endringer i årsbudsjettet. Vurdering: Hovedregnskapsstatus Grimstad kommune har for år 2009 et brutto utgiftsbudsjett på kr Selvfinansierende tjenester/varf og havn er da holdt utenom. Pr. 1. tertial viser regnskapet at utgiftene er 24,5mill større enn det periodiserte budsjettet og at inntektene er 13,8 mill større enn det periodiserte budsjettet. Sum nettovirkning er dermed at regnskapet pr. 1. tertial er kr. 10,7 mill. svakere enn det periodiserte budsjettet. For kommunen totalt viser regnskapstallene etter 4 måneders drift at en har et for høyt aktivitetsnivå. Det periodiserte budsjettet er justert for vedtaket 4 mai, men en vil ikke få regnskapsmessig effekt av dette før ut på sensommeren og videre ut året. På den annen side viser prognosene framover at situasjonen i støttefunksjonene, kultur- og oppvekstsektoren og spesielt i helse- og sosialsektoren er meget stram, men at en arbeider for at rammene må og skal holdes. Rådmannen viser til kommunalsjefenes kommentarer for de enkelte sektorer/områder: Kultur- og oppvekstsektoren Grunnskole: Skolene har et samlet merforbruk pr. første tertial på 2,5 mill kroner. Med de varslede innsparingstiltakene for å tilpasse aktiviteten til vedtatte budsjettrammer samt stram budsjettstyring fremover, signaliserer de fleste enhetene at de kan klare å holde sine budsjettrammer ved utgangen av året. Fjære og Holviga skoler gir imidlertid signal om at de trolig ikke vil klare å holde seg innenfor budsjettrammene. Flere skoler vil fra høsten få økt antall elever med krav om spesialundervisning. Antall fremmedspråklige elever med krav på ekstra norskundervisning har også økt i Dette bidrar til økt usikkerhet på flere av skolene og reduserer muligheten for å klare å holde budsjettrammen. Side 3

4 Konklusjon: Gjennomføring av innsparingstiltak og stram budsjettkontroll resten av året vil muliggjøre at skolene samlet sett vil kunne holde seg innenfor budsjettrammen ved årets slutt. Usikkerhet i forhold til økt antall tilrådinger om spesialundervisning og flere fremmedspråklige elever tilsier imidlertid at det kan være vanskelig å dekke økte utgifter innenfor budsjettrammene og samtidig innenfor de rammer som opplæringsloven pålegger kommunen. Fellesområdet: Fellesområdet i kultur- og oppvekstsektoren skal bl.a. dekke utgifter til Grimstads elever på Langemyr skole, skyssutgifter for alle skolene, oppgjør for gjestelever og overføringer til private skoler til bl.a. spesialundervisning. Antall elever på Langemyr vil øke med to fra skolestart høsten 2009 slik det ser ut pr. nå. Konklusjon: Budsjettet for fellesområdet er stramt, men slik det ser ut pr. første tertial skal det være mulig å holde budsjettrammen ved årets slutt. Barnehage: Barnehagetjenesten hadde i 2008 et negativt regnskapsresultat på 5.7 mill kroner. Det reelle merforbruket var på 10 mill kroner siden 4.3 mill kroner ble hentet fra bundet fond avsatt fra statlige skjønnsmidler i 2006 og Det kommunale tilskuddet til private barnehager økte med 13 mill kroner mens skjønnstilskuddet til kommunen bare økte med 3 mill kroner. Kommunens tilskudd til de private barnehagene beregnes ut fra gjennomsnittlig kostnadsnivå i de kommunale barnehagene året før. Arbeidet med å finne årsakene til merforbruket på barnehageområdet i 2008 er i sluttfasen (Agenda-rapport). En av årsakene til merforbruket er kostnadsvekst i den kommunale barnehagedriften fra 2007 til En annen årsak er at barnehagereformen ikke har vært fullfinansiert fra staten som forutsatt i perioden etter Kommunenes netto driftsutgifter til barnehageformål økte med 1.1 milliarder kroner bare fra 2007 til Selvkostberegning for de kommunale barnehagene i 2008 som grunnlag for tilskudd til de private barnehagene i 2009 er iverksatt, men p.t ikke ferdig. Det samlede barnehagebudsjettet er oppjustert med 3.0 mill kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Det opprinnelige budsjettet var i utgangspunktet nedjustert i.h.t kommunestyrets vedtak i Grimstadøkonomien mot 2010 ved at stykkprisen pr. oppholdstime i de kommunale barnehagene ble redusert med kr til kr pr. oppholdstime, til sammen 1.1 mill kroner. Selv om driften i de kommunale barnehagene holdes på et minimum i 2009, er det svært sannsynlig at barnehagene er underbudsjettert. Antall barn med tilråding fra PPTjenesten om ekstra behov har økt fra 20 barn i 2008 til 30 barn i Dette gir store ekstra utfordringer og bidrar til at sannsynligheten for merforbruk øker. Konklusjon: Det er sannsynlig at Grimstad kommunes samlede netto utgifter til barnehageområdet i 2009 vil ligge nærmere nivået 2008 enn Selv om området er tilført 3.0 mill kroner i forhold til opprinnelig budsjett, må rammen økes ytterligere for å få et realistisk budsjett. Forslag til økt budsjettramme blir lagt fram sammen med Agenda-rapporten om økonomistyring i barnehagesektoren så snart disse foreligger. Andre tjenesteområdet: Øvrige tjenesteområdet innen kultur- og oppvekstsektoren (kulturtjenesten, bibliotektjenesten, veileding- og utviklingstjenesten og kvalifiseringstjenesten) vil sannsynligvis holde sine budsjettrammer ved årets slutt gjennom stram budsjettstyring og gjennomføring av nødvendige innsparingstiltak. Helse- og sosialsektoren Budsjettene for 2009 ble bygd opp på bakgrunn av det faktiske aktivitets- og lønnsnivået per september oktober Gjennom rådmannens saldering av budsjettet, budsjettbehandlingen i kommunestyret og budsjettreguleringer inn i 2009, er det faktiske resultatkravet på sek- Side 4

5 tornivå ca 12,5 mill. I tillegg har vi fått ansvaret for ressurskrevende brukere tilsvarende 2-2,5 mill etter at budsjettet var lagt. Dette innebærer at sektoren gikk inn i året med et behov for å redusere kostnadene med ca 15 mill kroner. Det er på bakgrunn av denne situasjonen iverksatt en rekke tiltak i den enkelte enhet for å tilpasse seg budsjettsituasjonen. Det vises her til orientering i Kommunestyret 4. mai. Flere av disse tiltakene innebærer at sektoren må redusere antall stillinger i størrelsesorden med årsverk. Denne type tiltak vil ha begrenset effekt i 2009, men vil gi helårs effekt i Følgende enheter har en prognose ved årets slutt som indikerer at de vil gå i balanse under forutsetning om at de nødvendige tiltak iverksettes: Helsetjenesten Landvik Frivolltun bo og omsorgsenter Landviktun bo og omsorgsenter Kjøkkentjenesten Sosial- og barnevern Når det gjelder Boveiledertjenesten er konklusjonen at selv om de planlagte innsparingstiltakene gjennomføres, vil ikke tjenesten komme i balanse og vil derfor få et overforbruk på mellom 1-2 millioner kroner. Dette er et høyst usikkert tall som vil påvirkes av i hvilken grad en får gjennomført planlagte tiltak. Flere av tiltakene er problematiske lovmessige. I tillegg har tjenesten vært nødt til å øke ressursbruken til en av brukerne. Her vil imidlertid staten dekke store deler av økte utgifter til mer bemanning. En ny bruker flytter inn i en av boligene i løpet av sommeren, noe som vil gi noe økte utgifter. Hjemmetjenesten signaliserer også gjennom sine analyser at de ikke vil klare å holde budsjettrammene gjennom året, og vil kunne få et merforbruk på i overkant av 2,5 mill kroner. Dette skyldes primært merforbruk i omsorgsboligene på Frivolltun hvor vi har en fast personalbase knyttet til en gruppe personer med demens sykdom. I tillegg er det også samlet sett et merforbruk i de ulike gruppene i hjemmetjeneste. Denne situasjonen vil bli fulgt opp med ulike tiltak. Videre fikk hjemmetjenesten ved årsskifte ansvar for en person med behov for døgnbemanning (ca 5 årsverk) som det ikke er budsjettert med. Aktivitetsavviket for de 4 første månedene i 2009 (ISF-finansierte områder) er på ca. minus kr ,-. Simuleringer indikerer at aktivitetsavviket kan bli på nærmere minus 1,8 mill kroner for hele 2009 dersom pasientantallet og antall timer pasientene får hjelp blir som i mars måned. I de analysene som ligger til grunn for denne rapporteringen, er innsparingstiltakene som gjennomføres i den enkelte enhet lagt til grunn, også vedtak gjort i kommunestyret 25. mai. Tiltaket som berører både Landvik, Rehabiliteringsavdelingen og Frivolltun er inkludert i analysen, noe som vil kunne gi en effekt i 2009 på ca 1,3 mill. Dette betyr at sektoren i sum vil kunne få et merforbruk på i ca 4 mill kroner i 2009 når alle presenterte tiltak iverksettes. Ytterligere tiltak må derfor iverksettes skal budsjettremmene holdes, uten at sektorens budsjett styrkes. I det store og hele er måloppnåelsen på ulike områder i sektoren bra i første tertial. Imidlertid er det rimelig å forvente at muligheten til å oppnå fastsette mål reduseres når innsparingstiltak gjennomføres. Innstrammingene fører til at enhetene må gjøre nye prioriteringer, og en del planlagte aktiviteter som skulle bidra til å nå fastsatte mål blir ikke gjennomført. Det er nokså Side 5

6 åpenbart at kvaliteten på flere av sektorens områder vil kunne gå ned på grunn av at nødvendige budsjettilpasninger iverksettes. Teknisk sektor Teknisk sektor består av fire tjenesteenheter. Regnskapsrapporten for 1. tertial viser et samlet merforbruk på 1,7 mill. kr. (inkluderer ikke selvfinansierte tjenester VARF, og havn). Regnskapsrapporten viser: Fellesområde Brannverntjenesten (eks. feietjenesten) Bygg- og eiendomstjenesten Forvaltningstjenesten Kommunaltekniske tjenester (eks. VAR) Teknisk sektor, samlet Fellesområdet for teknisk sektor Området er i samsvar med budsjett. Brann- og feiertjenesten Området (feiertjenesten holdt utenom) er i samsvar med budsjett. Forvaltningstjenesten Enhetens samlede kostnader (lønn og drift) er i samsvar med budsjett. Avviket i forhold til budsjett finner vi på inntektssiden hovedsakelig innen oppmåling der gebyrene viser et betydelig avvik. Årsaken skyldes i hovedsak periodisering (oppmålingsaktiviteten er større i sommersesongen enn om vinteren). Kommunaltekniske tjenester Kommunaltekniske tjenester rapporterer i alt et merforbruk på ca 1,2 mill for 1. tertial. Noe av beløpet har sammenheng med manglende overføringer av inntekter (både interne og eksterne), samt forventede refusjoner som ikke er mottatt på rapporteringstidspunktet. Øvrig merforbruk knytter seg til noe anleggskostnader som er budsjettert over året, men som i sin helhet er belastet 1. tertial, samt driftskostnader med periodiseringsavvik. Enheten har gjennomført regulering av detaljbudsjettet innenfor sin ramme for å ha best mulig kostnadskontroll resten av året. Bygg- og Eiendomstjenesten Området synes å være i samsvar med budsjett. Sluttmerknad for teknisk sektor En vil i særlig grad følge med på: utviklingen av gebyrinntektene innen oppmåling Pr. 1. mai 2009 synes Kommunalteknikk å ha et avvik i forhold til budsjett som på årsbasis vil kunne utgjøre ca. 1 mill. I samsvar med det som er signalisert i forbindelse med budsjettreguleringen, vil det innenfor kommunalteknisk enhet bli redusert kostnader der det er mulighet for det. Side 6

7 Kirke/trossamfunn For 2009 er det budsjettert med kr. 14,2 mill,- i overføringer til kirken og trossamfunn. Pr. 1. tertial er det utgiftsført kr. 6,3 mill til kirken. Av årsbudsjettet gjelder 12,4 mill. overføringer til den norske kirke mens det er budsjettert med 1,6 mill. i støtte til andre trossamfunn. Overføringen til andre trossamfunn kan være noe usikkerhet rundt. Kommunene plikter å yte tilskudd til andre trossamfunn (pr. medlem) sett i forhold til hvor mye som er budsjettert i tilskudd til den norske kirke (pr. medlem). Budsjetterte utgifter til kirkegårdsdrift holdes utenfor. Hvis den relative andelen medlemmer i statskirken eksempelvis går ned, så øker det tilskuddet pr. medlem som kommunen må utbetale til andre trossamfunn. Støttefunksjoner/fellesområdet (samlet) Støttefunksjoner og fellesområdet har et samlet periodisert merforbruk 1. tertial. Dette skyldes i all hovedsak at effekten av innsparingstiltakene ikke er trådt til ennå. Det forventes at støttefunksjonene vil klare å holde budsjettrammen for For fellesområdets er det usikkert hvor mye erstatningsordningen til barnevernsbarn vil koste, men det varsles et merforbruk på området. Felles IKT varsler et merforbruk. Det ble budsjettert i investeringsbudsjettet et prosjekt som i ettertid viser seg å være drift. Organisasjonsavdelingen 2009 Avdelingens avvik skyldes to forhold; -avdelingen har forskuttert utbetalinger til konsulentbruk, herunder Agenda. Disse kostnadene vil bli belastet/overført fellesområdet. I forbindelse med NAV reformen har det blitt forhandlet frem frikjøp av en felles tillitsvalgtressurs på 10% frem til 1/7-09. Avdelingen regner med å kunne hente inn avviket i løpet av Offentlig Service Senter (OSS) OSS har et periodisert netto merforbruk pr. 1. tertial. Dette skyldes i hovedsak større lønnskostnader enn budsjettert. Innsparingstiltak er igangsatt (vikar er trukket ut), men for å holde budsjettrammen for 2009 må det reelt brukes færre årsverk enn opprinnelig budsjettert. Effekten av planen for ytterligere innsparing vil sees f.o.m Plan og utviklingsavdelingen Avdelingen har et lite merforbruk pr 1. tertial som skyldes planarbeid (kommuneplan). Det forventes at avdelingen holder budsjettrammen i forhold til revidert budsjett for Rådmann Området dekker lønnsutgifter til rådmannsstillingen og SLT-koordinator, samt kommunens næringstilskudd til Etablerersenter, Grimstad Min By m.fl. Pr. 1. tertial er det et mindreforbruk på kr Dette skyldes at SLT-koordinator er sluttet. Foreløpig står denne ubesatt. Det forventes et mindreforbruk i forhold til revidert budsjett. Fellesområdet hele kommunen Området dekker utgifter til; politikere, overformynderi, felles IKT, interkommunalt samarbeid for revisjon, utgifter til personellforsikringer etc. Fellesområdet, IKT : I 2008 ble det inngått en kontrakt med TDC Song ifm Digitale Distrikts Agder om legging av fiberkabel til de som manglet og/eller hadde utilstrekkelig linjekapasitet, bl.a Eide oppvekstsenter. Dette var i utgangspunktet finansiert via investeringsmidler i -08. Pga forsinkelser hos leverandør, blir ikke dette arbeidet utført og fakturert før i På grunn av at TDC blir stående som eier av disse linjene, viser det seg at vi ikke kan føre dette som en investering, og kostnaden må i sin helhet føres på driftsbudsjettet. Totalt utgjør dette 1,5 mill i løpet av Dette beløpet vil sannsynligvis bli redusert til ca 1.0 mill som følge Side 7

8 av reduserte trafikkostnader med nye linjer, og med reduserte leiekjøringskostnader hos ekstern leverandør. I forbindelse med erstatningsordningen for barnevernsbarn er det kommet en faktura på kr ,- som blir belastet 2. kvartal Videre er det kommet signaler om ytterligere utbetalinger i størrelsesordenen kr ,-. Søknader til oppreisningsutvalget kan komme t.o.m og det er vanskelig å forutsi disse. Dette er utbetalinger det ikke er tatt hensyn til i det ordinære driftsbudsjettet for Finansområdet Finansområdet har pr. 1. tertial et mindreforbruk/merinntekter på 4,5 mill. Det er spesielt følgende forhold som rådmannen kommenterer: Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Det justerte budsjettet for 2009 er samlet 622,3 mill. i skatt og rammetilskudd. Opprinnelig vedtatt budsjett var 618,4 mill (differansen utgjør ekstraordinært statlig vedlikeholdstilskudd + 13,4 mill og nedjustert anslag frie inntekter iht. K-sak av 4. mai med 9,5 mill) Pr er inntektene 223,8 mill. mot periodisert budsjett 216,7 mill., dvs. en merinntekt på 7,1 mill. (rammetilskudd 0,7 mill. og skatt + 7,8 mill.). Skatteinngangen i Grimstad var tom. 1. tertial 2008 på 118,4 mill. mens den tom. 1. tertial 2009 er 139,9 mill. (+ 18,2%). Skatteinngangen for alle kommunene i landet for samme periode (januar april 2009) er til sammenligning 9,9% høyere enn for samme periode i Grimstad kommune må derfor - gjennom ordningen med inntektsutjevning - påregne å bli trukket senere i 2009 for deler av merskatteveksten. KS har i oppdatert prognosemodell av 19. mai beregnet de frie inntektene for Grimstad til å bli 626,9 mill. for 2009 (613,5 mill + 13,4 mill i statlig vedlikeholdstilskudd). Prognosen er dermed 4,6 mill. høyere enn justert budsjett nå. I beløpet ligger en økning av rammetilskuddet med 3,8 mill. iht. Revidert Nasjonalbudsjett (RNB), samt et justert/økt skatteanslag. Mva-kompensasjon for investeringer I 2009 er det budsjettert med 16,98 mill. i statlig mva-kompensasjon for investeringer. Pr er det inntektsført 3,5 mill. noe som er 2,16 mill. mindre enn periodisert budsjett (5,66 mill.). Hovedårsaken er at det er flere byggeprosjekter som ikke har den framdriftsplanen som det er lagt opp til i vedtatte investeringsbudsjetter for 2008 og Det er sannsynlig at mva-inntektene for 2009 blir mindre enn budsjettert, men dette er altså knyttet til at tidligere vedtatte investeringer er forsinket, eksempelvis Landviktun. Renteutgifter og renteinntekter I budsjettreguleringssak av 4. mai ble netto renteutgifter justert ned med 3,5 mill. Renteutgiftene er nå budsjettert til 44,52 mill., mens inntektene er budsjettert til 16,5 mill. Når rentenivået i Norge går ned, reduseres ikke bare renteinntektene på kommunens bankinnskudd, men også renteinntekter fra; statlig rentekompensasjon for sykehjemsplasser-, skoler og omsorgsboliger, formidlingslån (Startlån i Husbank) og kalkulatoriske renter fra selvfinansierende tjenester i kommunen (VA). Rådmannen venter ikke merforbruk i det justerte nettorente - budsjettet. Det kan være grunnlag for å justere det ned noe mere senere i rapporteringene. Side 8

9 Premieavvik pensjoner og pensjonsutgifter Regnskap 2008 hadde et samlet merforbruk på 18,37 mill. ift. budsjett for premieavvik og pensjonsutgifter. I 2009-budsjettet er premieavviket nedjustert og pensjonsutgiftene er justert opp. Rådmannen venter nå ikke merforbruk i budsjettet for Det kan være grunnlag for å justere det ned noe mer, men dette er først og fremst avhengig av størrelsen på faktura for reguleringspremie fra KLP som ventes i månedsskiftet august/september og endelige beregninger for premieavvik fra KLP og SPK som ikke kommer før slutten av desember. Andre forhold Det ventes en merinntekt på 0,6 mill. i utbytte fra Agder Energi (budsjettert 28,0 mill.) og en merinntekt på 0,5 mill. i eiendomsskatt (budsjettert 20,95 mill.). Oppsummering finansområdet Det regnskapsmessige resultatet pr. 1. tertial (merinntekt 4,5 mill.) for finansområdet gir etter rådmannens mening et reelt bilde av situasjonen pr. 4 måneder. Rådmannens oppsummering Etter rådmannens vurdering har sektorene i 2009 nå meget stramme rammer å forholde seg til etter de allerede vedtatte budsjettreguleringer. Helse og sosial signaliserer at de vil få et merforbruk på ca. 4 mill. Kultur og oppvekst signaliserer et merforbruk i barnehagesektoren, men avventer egen ekstern rapport angående beløpets størrelse. Grimstad kommune har en utfordring i å finne inndekning for utbetalinger i forbindelse med oppreisningsordningen for tidligere barnevernsbarn. Grimstad kommune har få ledige midler på disposisjonsfond, så rammene må og skal holdes. Slik situasjonen er vil rådmannen avvente virkningene av vedtatte innsparinger før en legger fram forslag til nye budsjettreguleringer FORSLAG TIL VEDTAK I OPPVEKST- OG OMSORGSUTVALGET: Oppvekst- og omsorgsutvalget tar 1. tertialrapport 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler kultur- og oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren. FORSLAG TIL VEDTAK I ELDRERÅDET: Eldrerådet tar 1. tertialrapport 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler eldrerådets interesseområde. FORSLAG TIL VEDTAK I TEKNISK UTVALG: Teknisk utvalg tar 1. tertialrapport 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler teknisk sektor. FORSLAG TIL VEDTAK I KULTURUTVALGET: Kulturutvalget tar 1. tertialrapport 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler relevante områder i kultur- og oppvekstsektoren. FORSLAG TIL VEDTAK I PLAN- OG ØKONOMIUTVALGET OG KOMMUNESTYRET: Kommunestyret tar 1. tertialrapport 2009 til etterretning. Side 9

10 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Kultur- og oppvekstsektoren Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Olga R. Johnsen K2-A2 KUNNSKAPSLØFTET KOMMUNAL TILTAKSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2009 GRIMSTADSKOLEN Sammendrag: Kompetanse for kvalitet strategi for videreutdanning av lærere og brev fra Kunnskapsdepartementet datert den om Statlige midler til etter- og videreutdanning i 2009 fortsatt satsing på kompetanseutvikling,danner grunnlag for kommunens arbeid med kompetanseutvikling. St.m. nr 31( ) Kvalitet i skolen varslet at det skal utvikles et varig system for videreutdanning av lærere, et system som skal fungere i en langsiktig planlegging utfra behov hos den enkelte lærer, skole og skoleeier. De sentrale føringene er i overenstemmelse med våre satsingsområder. Dokumentet som foreligger til behandling bygger videre på satsingen fra 2008, leseopplæring, skole- hjem, samarbeid og med tidlig inngripen som et overordnet prinsipp,og er å betrakte som en skisse over tiltak for Skissen gir en oversikt over områder for videre og etterutdanning i Dokumentliste: St.m. nr 31 ( )Kvalitet i skolen Kompetanse for kvalitet strategi for videreutdanning av lærere Informasjon om tildeling av midler til etterutdanning i Brev fra Utdanningsdirektoratet datert den Informasjon om tildeling av midler til videreutdanning i Brev fra Utdanningsdirektoratet datert den Fakta: Skissen over tiltak gir et bilde av etter- og videreutdanning for det pedagogiske personalet i Grimstadskolen. Det er foretatt kartlegging av fagkompetanse på skolene, og når det gjelder videreutdanning har vi prioritert leseopplæring og norsk2. To lærere er kommet med i 40/40/20 ordningen, og tre lærere søker om plass på videreutdanning i leseopplæring i regi av UiA på Dømmesmoen. Resultatene fra de nasjonale prøver i 2008 viste oss at systematikk og fokus på basisfagene gir bedre resultater samtidig som vi ser at vi skal videreføre satsingen. Leseopplæring og Norsk 2 er også en vesentlig del av etterutdanningen. Side 10

11 Vi planla å delta i prosjektet Forsterket leseopplæring i regi av Østre Agder, og OOU støttet dette. Den videre politiske behandlingen har gått imot deltagelse i Østre Agder, og prosjektet er derfor skrinlagt. Det er innledet et samarbeid om etterutdanning i leseopplæring med Pedagogiske senter i Kristiansand. Arbeidet er under planlegging, og vi har som mål at prosjektbeskrivelse og prosjektorganisasjon er klart innen utgangen av juni Arbeidsgruppe for kompetanseutvikling har vært med i hele planprosessen og skal følge opp arbeidet i strategiperioden. Medlemmer i gruppen er representanter fra rektorene, lærerne, hovedtillitsvalgt samt rådgiver i skoleutvikling og enhetsleder i Veiledning og utviklingstjenesten. Vurdering: De nasjonale prøvene har satt basisfagene og lærernes kompetansebehov på dagsorden, og har økt vår bevissthet på området. Sentrale og regionale føringer for videre- og etterutdanning sier klart at lærernes kompetansebygging skal være langsiktig og forutsigbar, samt kunne innpasses i en arbeids- og livssituasjon. Utfra kartleggingen på skolene ser vi at behovet for videreutdanning innenfor satsingsområdene er stort, og vi har ikke mulighet innenfor dagens rammer til å imøtekomme dette behovet. Strategien frem mot 2012 gir oss mulighet for systematikk og planmessighet i arbeidet, og vil styrke skolens muligheter for å bygge kompetanse over tid. Arbeidet med kompetansestrategien har tydeliggjort nødvendigheten av samarbeid med utdanningsinstitusjoner, kommuner og andre tilbydere. Et slikt samarbeid styrker kvaliteten og det når det skapes relasjoner letter det arbeidet i den enkelte kommune. Etterutdanningen i leseopplæring er blitt forsinket som følge av den politiske behandlingen i forhold til samarbeidet med Østre Agder. Vi har derfor innledet et samarbeid med Pedagogisk senter i Kristiansand. Dette arbeidet pågår. Samarbeidet i Arbeidsgruppe for kompetanseutvikling har vært konstruktivt og bidratt til å forankre satsingen lokalt på skolene. FORSLAG TIL VEDTAK: Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling 2009 vedtas Side 11

12 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Oppvekst- og omsorgsutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Kultur- og oppvekstsektoren Arkivsaknr: Arkivkode: Oppvekst og omsorgsutvalget Saksbeh.: Bjørg Løhaugen K2-B40 RUTINER VEDRØRENDE SKOLEBYTTE. Sammendrag: Elever har rett til å gå på den skolen de bostedmessig tilhører (Oppll. 8-1). I noen tilfeller ønsker foreldre at barna går på en annen skole i kommunen. Loven åpner for at slike søknader kan innvilges, hvis man finner det hensiktsmessig. (2. ledd) For å få en mest mulig enhetlig praksis i kommunen et det laget beskrivelser av hvordan saksgang skal være i slike saker, og forhold som skal ligge til grunn ved vurdering av søknaden. Enheltsleder ved den skole det søkes om overflytting til, avgjør søknaden om skolebytte. Dokumentliste: * Rutinebeskrivelser Fakta: Med utgangspunktet i opplæringsloven er det klart at elever har rett til å gå på den skolen de bostedsmessig tilhører uavhengig av behov for støtte eller oppfølging. Hvilke boområder som tilhører hvilke skoler kan utarbeides av kommunen, slik det er gjort i Grimstad. Det kan være ulike forhold som gjør at foreldre ønsker at barna skal gå på en annen skole enn nærskolen. (Flytting, venneforhold, søsken, skilsmisse osv.) Foreldre har ikke rett til bytte, men loven åpner for muligheten: Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til ledd Det kan være flere og ulike forhold som gjør det aktuelt å imøtekomme en søknad. Følgende skal vektlegges: Plass og kapasitet ved skolen det søkes om flytting til Om søsken går på den skolen det søkes om flytte til Om familien flytter innad i kommunen Om skoleveien er særlig krevende, og dette kan avhjelpes ved skolebytte Om flytting medfører endrede gruppestørrelser og derved økte kostnader Delt bopæl, hvor eleven bor deler av tiden nær den andre skolen Sosiale og eller medisinske forhold Side 12

13 Andre særlige forhold Rutinebeskrivelsene er utarbeidet slik at det forutsettes at det foreligger en søknad fra foresatte om skolebytte. Loven åpner for at en skoleeier i helt spesielle tilfeller kan flytte elever fra en skole til en annen. Dette er imidlertid kun i unntakstilfeller, og må håndteres uavhengig av rutinebeskrivelsen som følger vedlagt. I slike tilfeller må vedtak fattes på kommunalsjef-nivå. Vedtak om skolebytte (eller avslag) er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Reglene for saksbehandling skal følges i forhold til saksforberedelse, vedtakes form, rett til klage osv. I rutinebeskrivelsene er det lagt til grunn at vedtak om skolebytte skal fattes av enhetsleder på den skolen det søkes om plass ved. Det skal være dialog mellom denne og leder på skolen hvor eleven går, når det søkes om bytte. I noen tilfeller vil det oppstå rett til skoleskyss hvis søknad om skolebytte innvilges. Hovedreglene er at skoleskyss skal være gratis. Utdanningsdirektoratet åpner imidlertid i rundskriv nr for at kommunen kan sette som vilkår for et skolebytte at foreldre selv skal dekke kostnader til skyss. Det understrekes at man må vurdere årsaken til skolebytte, før et slikt vilkår settes. Er det forhold som mistrivsel og mobbing som ligger bak en søknad, bør kommunen dekke skoleskyss. Gratis skyss er et element for å oppfylle lik rett til opplæring. Bruk av vilkår om at skolebytte innvilges men at foreldre selv må dekke utgifter til skyss, må derfor brukes med varsomhet. Vurdering: Det har ikke vært en felles praksis for håndtering av søknader om skolebytte etter omorganiseringen av skolesektoren i 2005, og er dermed behov for en gjennomgang av rutiner og regelverk. I arbeidet med rutinebeskrivelsene har flere kommuners praksis vært kartlagt, og det viser seg at det er varierende hvordan man velger å håndtere slike søknader. Formelt er det viktig å ha som utgangspunkt at det er skoleeier som har ansvar for å gi et godt opplæringstilbud til alle og det er kommunen som sådan som har skoleplass å tilby. Vedtak om skolebytte eller avslag på dette, skal gjøres etter reglene i forvaltningsloven hvor man skal orientere om klageadgang, begrunnelse for vedtaket og hvilke opplysninger vedtaket bygger på. Det er viktig at det beskrives om en eventuell innvilgelse av skoleplass er for resten av grunnskoleløpet, eller for et kortere tidsrom. Videre om man tildeles skyss på grunn av økt reiseavstand mellom hjem og skole, eller om dette er noe foresatte selv må dekke. FORSLAG TIL VEDTAK: Rutinebeskrivelsene for behandling av søknader om skolebytte vedtas. Side 13

14 Side 1

15 Side 2