MØTEINNKALLING FOR Kulturutvalget

Transkript

1 GRIMSTAD KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR Kulturutvalget Møtedato: Møtested: formannskapssalen Møtetid: 15:00 Representantene innkalles herved til møtet. Forfall bes meldt snarest mulig til telefon , slik at vararepresentant kan bli innkalt. SAKSLISTE: Saknr. Arkivsak Saktittel 028/09 09/1206 REFERATSAKER 029/09 09/1205 DELEGASJONSSAKER 030/09 05/1580 REGNSKAPSRAPPORT 2. KVARTAL /09 05/1952 HAMSUNÅRET SØKNAD OM STØTTE TIL UTSTILLING. VICTORIA M. FUHR 032/09 05/1952 HAMSUNÅRET SØKNAD OM STØTTE TIL KUNSTPROSJEKT. ARNE SANDERVANG 033/09 05/3231 BARNEVANDRINGSLEDEN - FORPROSJEKT. TILSKUDD OG REPRESENTANT TIL STYRINGSGRUPPEN. 034/09 07/1768 KUNSTGRESSBANE PÅ VIK - SØKNAD OM KOMMUNAL STØTTE Grimstad, Øystein Haga Utvalgsleder Side 1

2 GRIMSTAD KOMMUNE REFERATSAKER Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kulturutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Servicesenteret Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Ellen Hørte K1- REFERATSAKER Nr Arkivsak T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 08/1777 I Irene Tobiassen Søknad om underskuddsgaranti 2 06/1767 I Kulturetaten Oversikt over spillemiddelsøknader ordinære anlegg for idrett og friluftsliv/nærmiljøanlegg, mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg 3 08/1777 I Lia Fritidklubb Halvårsrapport 2009 fra Lia Fritidsklubb FORSLAG TIL VEDTAK: Referatsaken tatt til etterretning.

3 GRIMSTAD KOMMUNE DELEGASJONSSAK Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kulturutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Servicesenteret Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Ellen Hørte K1- DELEGASJONSSAKER FKU-015/ : GRIMSTAD MAU TRIALKLUBB - DISPENSASJON FOR KJØRETID VEDTAK: Grimstad MAU Trialklubb gis dispensasjon til å kjøre trial på banen i Østerhus søndag 27.september fra kl Naboen er orientert og har ingen innvendinger. FORSLAG TIL VEDTAK: Delegasjonssaken tatt til etterretning.

4 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Eldrerådet /09 Oppvekst- og omsorgsutvalget Teknisk utvalg Kulturutvalget /09 Plan-og økonomiutvalget Kommunestyret Avgjøres av: Kommunestyret Sektor: Plan- og Arkivsaknr: Arkivkode: utviklingsavdelingen Saksbeh.: Jon Eiklund K1-212 REGNSKAPSRAPPORT 2. KVARTAL 2009 Sammendrag: Pr. 2. kvartal har kommunen et regnskapsmessig periodisert merforbruk på 3,2 mill. Sektorene har et samlet netto merforbruk på 6,2 mill, mens finansområdet har en merinntekt på 3,0 mill. Etter rådmannens vurdering har sektorene i 2009 nå meget stramme rammer å forholde seg til etter de allerede vedtatte budsjettreguleringer. Rådmannen venter et samlet netto merforbruk i kommunen på fra 3-10 mill. for (ekskl. VARF og havn). Skatteinngangen og inntektsutjevningen (utjevning i rammetilskuddet for skatteinngang i Grimstad sett opp mot landets øvrige kommuner) er imidlertid så viktig for endelig årsresultat, at rådmannen vil avvente til 3. kvartalsrapport med å fremme forslag til budsjettjusteringer. På dette tidspunktet er også skatteinngangen for september som er en stor skattemåned avklart. Dokumentliste: Regnskapstall pr. 2. kvartal 2009 Diagram over kommunens likviditet Rapport finansforvaltning Rapport sykefravær og arbeidsmiljø (ettersendes) Rapport pågående bygningstekniske prosjekter og rapporter for statlig tiltakspakke Fakta: I henhold til tidligere kommunestyrevedtak for rapportering i 2009 skal rådmannen legge fram for kommunestyret en detaljert rapport for alle budsjettets hovedområder pr. 1 tertial, og deretter hvert kvartal. I vedlegg 1 i kvartalsrapporten vises kommunens samlede regnskap fordelt på artsgruppenivå. Særregnskap/midlertidige føringer og selvfinansierende tjenester /VARF innen teknisk sektor, er ikke med i tabelloversiktene. Dette fordi disse regnskapsmessig skal gå i null ved årets slutt

5 og ved å holde dem utenfor, gir tabellene et mer riktig bilde av regnskapsstatus etter 6 måneder. Vedlegg 1, del 2 viser regnskap- og budsjettstatus pr. tjenesteenhet på brutto utgiftsog inntektsnivå og pr. sektor/område. I tillegg legger rådmannen ved rapporter for; likviditet, finansforvaltning, sykefravær og arbeidsmiljø og pågående bygningstekniske prosjekter. Vedtatte budsjettendringer i kommunestyret, sammen med andre budsjettjusteringer anvist administrativt av tjenesteenhetene så langt i år, er innarbeidet i rapporten. Vurdering: Hovedregnskapsstatus Grimstad kommune har for år 2009 et justert brutto utgiftsbudsjett på kr Selvfinansierende tjenester/varf og havn er da holdt utenom. Pr. 2. kvartal viser regnskapet at utgiftene er 23,6 mill. større enn det periodiserte budsjettet og at inntektene er 20,4 mill. større enn det periodiserte budsjettet. Sum nettovirkning er dermed at regnskapet pr. 2. kvartal er 3,2 mill. svakere enn det periodiserte budsjettet. For kommunen totalt viser regnskapstallene at aktivitetsnivået er for høyt sett ift. vedtatt budsjett. Det periodiserte budsjettet er justert for kommunestyrevedtakene 4. mai og 22. juni, men en vil i stor grad ikke få regnskapsmessig effekt av dette før 2. halvår. På den annen side viser prognosene framover at situasjonen i kultur- og oppvekstsektoren og spesielt i helse- og sosialsektoren er meget stram, men at en arbeider for å holde budsjettrammene i størst mulig grad. Rådmannen viser til kommunalsjefenes kommentarer for de enkelte sektorer/områder. Kultur- og oppvekstsektoren Kommunestyret vedtok i møte 22. juni 2009, K-sak 060/09, å øke budsjettet for driftstilskudd til private barnehager med 7,3 mill. 3,3 mill. av økningen skal finansieres gjennom omfordeling/innstramming internt i kultur- og oppvekstsektoren. Forventet innsparing er lagt på sektorens fellesområde for videre administrativ fordeling. Det vil være svært utfordrende for sektoren å gjennomføre ytterligere innstrammingstiltak i tillegg til de budsjettreduksjonene som allerede er foretatt. Grunnskole Skolene har et samlet merforbruk pr. andre kvartal på 0,6 mill. Med de varslede innsparingstiltakene for å tilpasse aktiviteten til vedtatte budsjettrammer samt stram budsjettstyring fremover, signaliserer de fleste enhetene at de kan klare å holde sine budsjettrammer ved utgangen av året. Holviga, Landvik og Fjære skole gir imidlertid signal om at de trolig ikke vil klare å holde seg innenfor budsjettrammene. Flere skoler vil fra høsten få økt antall elever med krav om spesialundervisning. Antall fremmedspråklige elever med krav på ekstra norskundervisning har også økt i Dette bidrar til økt usikkerhet på flere av skolene og reduserer muligheten for å klare å holde budsjettrammen. Til tross for ytterligere innsparingstiltak og stram budsjettkontroll resten av året vil det være vanskelig for skolene samlet å holde seg innenfor budsjettrammen ved årets slutt. Økt antall tilrådinger om spesialundervisning og flere fremmedspråklige elever reduserer effekten av innsparingstiltakene og medfører at det vil være vanskelig å dekke økte utgifter innenfor budsjettrammene og samtidig innenfor de rammer som opplæringsloven pålegger kommunen. Fellesområdet Fellesområdet i kultur- og oppvekstsektoren skal bl.a. dekke utgifter til Grimstads elever på Langemyr skole, skyssutgifter for alle skolene, oppgjør for gjesteelever og overføringer til private skoler til bl.a. spesialundervisning. Antall elever ved Langemyr øker fra 12,4 heldags-

6 plasser i vår til 15 heldagsplasser fra skolestart høsten 2009 (fra 15 elever til 19 elever hvorav 12 har heldagsplass og sju har redusert plass). Budsjettet for fellesområdet er stramt, men slik det ser ut pr. andre kvartal, skal det være mulig å holde den opprinnelige budsjettrammen ved årets slutt. Barnehage Kommunalt tilskudd til private barnehager Selvkostberegningen som er grunnlaget for kommunens tilskudd til private barnehager viser at tilskuddet til private barnehager vil bli ca. 32 mill. i Dette er 10,0 mill. mer enn opprinnelig budsjettert. Selv om skjønnstilskuddet også vil bli større enn budsjettert, vil nettoeffekten være et merforbruk på 7,3 mill. i forhold til budsjett. Kommunestyret vedtok i møte 22. juni 2009, K-sak 060/09, å øke budsjettposten for driftstilskudd til private barnehager med 7,3 mill. finansiert ved 4,0 mill. fra disponible midler og 3,3 mill. gjennom omfordeling/innstramming internt i Kultur- og oppvekstsektoren. Kommunestyret vedtok en oppjustering på 3,0 mill. i møte 4. mai Samlet økning av budsjettposten for driftstilskudd til private barnehager er dermed 10,3 mill. Ordinær drift av kommunale barnehager De kommunale barnehagene får sine inntekter gjennom statstilskudd og foreldrebetaling. Budsjettet er deretter saldert slik at nettobudsjettet tilsvarer en stykkpris på kr. 6,- pr. korrigert oppholdstime i 2009 (stykkprisen var kr. 6,50 i 2008). Inntektene til en barnehage er avhengig av den barneprofilen barnehagen har til enhver tid. Hvis den endres kan det gi relativt store utslag for barnehagen. Statstilskuddet vil bli redusert og det samme vil den kommunale delen, siden denne tildeles med en stykkpris pr. korrigert oppholdstime. Foreldrebetalingen vil i hovedsak ikke endres siden oppholdsbetalingen er den samme for eldre barn som for yngre barn. Barnehagenes fokus på barneprofilen og det utslaget dette gir på antall korrigerte oppholdstimer, har tidligere ikke hatt like stor fokus i kommunale barnehager som i private. Samtidig er det ofte vanskelig å helt bestemme barneprofilen ut fra økonomiske hensyn. Søkermassen til den enkelte barnehage vil variere og noen år må barnehagen ta de barna som står på venteliste uavhengig av alder og oppholdstid. De siste par årene har søkermassen endret seg fra å ha mest deltidssøkere til å ha en hovedtyngde av heltidssøkere. I tillegg har de minste barna kommet inn for fullt og vært i flertall på søkerlistene. Denne perioden har vært en omstillingstid for alle barnehagene i kommunen. De kommunale barnehagene har stort fokus på å redusere kostnader så mye som overhodet mulig ved utnytte arealer optimalt, ta inn flere barn eller tilpasse bemanning/ nedbemanne der dette er mulig. Videre vil økt fokus på riktig postering av utgifter og inntekter i regnskapet og på optimal økonomisk barneprofil virke kostnadsreduserende. Større barnehager i Eide og Tønnevoldskogen (tidl. Elisabethstua) vil gi bedre mulighet for en mer fleksibel og effektiv drift. Ressurser til barn med nedsatt funksjonsevne Barn med nedsatt funksjonsevne har prioritet ved opptak i barnehage. Det er kommunens ansvar å sørge for at fortrinnsretten blir etterfulgt i kommunale og private barnehager. Tilskuddet skal bidra til at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne dra nytte av oppholdet i barnehagen. En slik tilrettelegging vil ofte medføre ekstrakostnader for barnehageeier. Det gis derfor et ekstra tilskudd fra staten som kommer i tillegg til det ordinære driftstilskuddet. Dette tilskuddet blir tildelt kommunen etter antall barn i alderen 1-5 år. Kommunen må ikke søke. For 2009 er tilskuddet på kr I Grimstad kommune er det økt behov for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonshemning i 2009 sammenlignet med årene før. I 2008 var det 20 barn som hadde tilråding på ekstraressurser fordelt på 11 barnehager (kommunale og private) i tillegg til at Grimstad

7 kommune dekket kostnader for to førskolebarn på Langemyr skole og et i barnehage tilrettelagt for hørselshemmede/døve i Arendal. Totalt hadde tre barn med tilråding utsatt skolestart. I 2009 er der tilrådinger på 26 barn i 16 barnehager (kommunale og private) i tillegg til fire førskolebarn på Langemyr skole. Totalt har fire barn med tilråding utsatt skolestart. Kommunen har de samme ressursene å bruke på tilretteleggingstiltak og spesialpedagogisk hjelp i 2009 som vi hadde i For å kunne lage et så godt tilbud som mulig med de ressursene vi har, er det nødvendig å redusere for alle barna i tillegg til at det må foretas en helt nødvendig samordning av ressursbruken i den enkelte barnehage. Kvaliteten på det tilbudet som gis til enkeltbarn blir på denne måten redusert. Vedtak om ekstraressurser er enkeltvedtak som kan påklages. En må beregne at en reduksjon av ressurser kan føre til klager fra foresatte. Til tross for kostnadsreduserende tiltak, vil det samlet sett bli vanskelig å oppnå balanse i driftsbudsjettet for de kommunale barnehagene ved årets slutt. Antall barn med tilråding fra PPTjenesten om ekstra behov har økt fra 20 barn i 2008 til 30 barn i Dette gir store ekstra utfordringer og bidrar til at sannsynligheten for merforbruk øker. Andre tjenesteområder Øvrige tjenesteområder innen kultur- og oppvekstsektoren (kulturtjenesten, bibliotektjenesten, veiledning- og utviklingstjenesten og kvalifiseringstjenesten) vil holde sine budsjettrammer ved årets slutt. Oppsummering: Etter en samlet vurdering av alle tjenesteenhetene i kultur- og oppvekstsektoren, er det sannsynlig at sektoren ved årets slutt kan få et samlet merforbruk på ca. 3 mill. Dette forutsetter at det gjennomføres ytterligere innsparingstiltak i samtlige enheter gjennom bl.a. tilnærmet innkjøpsstopp og økt fokus i hele sektoren for å holde vikarbruk på et minimum og gjennom å holde stillinger vakante der dette er mulig. Det vil være helt nødvendig at de enhetene som har mulighet til å holde sine budsjettrammer, styrer mot et størst mulig mindreforbruk for å kompensere for de tjenesteenhetene som ikke kan klare å holde sine rammer. Helse- og sosialsektoren Generelle kommentarer En vil innledningsvis også i denne rapporten minne om at det faktiske resultatkravet på sektornivå er ca. 15 mill. Dette er et resultat av rådmannens saldering av budsjettet, budsjettbehandlingen i kommunestyret og budsjettreguleringer inn i 2009, samt at sektoren fikk ansvaret for ressurskrevende brukere tilsvarende 2,0-2,5 mill. ved inngangen av året, altså etter at budsjettet var lagt. Kvartalsrapporten baserer seg i stor grad på de analyser og vurderinger som den enkelte enhetsleder har gjort. Både på sektor- og enhetsnivå er det iverksatt en rekke tiltak for å tilpasse seg budsjettsituasjonen, jfr. orientering i kommunestyret 4. mai. Det er nå effektuert tiltak som innebærer at en har redusert antall stillinger i sektoren med ca. 18 årsverk. Resultatet av denne omstillingen er at vi avslutter 33 vikariater fra 1. oktober, samt at 6 ansatte assistenter mottar oppsigelse av fast stilling. 11 fast ansatte får tilbud om ny fast stilling. De resterende får tilbud om midlertidige løsninger i de vikariatene vi nå har frigjort. Sektoren hadde planlagt å gjennomføre stillingsreduksjonene fra 1. september, men på grunn av det omfattende arbeidet dette medførte, samt behovet for å legge en rekke nye turnuser, lar dette seg ikke gjøre før fra 1. oktober. Det betyr at de økonomiske effektene ikke blir så store som sektoren la til grunn

8 når tiltakene ble besluttet. Imidlertid må det understrekes at tiltakene vil ha helårseffekt i Videre er det planlagte tiltak som ikke har latt seg gjennomføre, delvis på bakgrunn av kommunestyrevedtak, delvis fordi tiltakene av faglige eller juridiske grunner ikke lot seg realisere. Kommunalsjefen vil peke på at sektoren kjører et stramt regime med hensyn til: Bruk av overtid Vikarbruk ved alle typer fravær Å holde stillinger vakante Møtevirksomhet Etc. Det må understrekes at den tilpasningen av budsjettrammene som nå skjer i sektoren, har betydelige konsekvenser for kvaliteten på tjenestetilbudet. Dette gjelder i prinsippet i alle enheter, men vurderes som særlig alvorlig innenfor pleie- og omsorgstjenestene. Eksempelvis står vi overfor store utfordringer innenfor psykiatri/rusområdet hvor personer med alvorlige diagnoser ikke får et tilfredsstillende tilbud. Det er meldt om 3 nye brukere som har behov for betydelige personalressurser målt i årsverk. Mangel på adekvate boliger er en av utfordringene det jobbes med, og som det er vanskelig å finne gode løsninger på. Kommunen har begrensede boliger til denne brukergruppen. Her kan kommunen få en merutgift på 1,5 2,0 mill. i Kjøkkentjenesten, Sosial- og barnevern, Feviktun bo- og servicesenter, Bestillerenheten (ikke ISF-finansiering) Disse tjenestene vil høyst sannsynlig gå i balanse ved årets slutt. Dette gjelder også de områdene som er delegert NAV Grimstad. Helsetjenesten Det ble rapportert ved 1. tertial at tjenesten vil gå i balanse. Vi er nå kjent med at Stortinget har besluttet å legge om finansieringsordningen for privat fysioterapipraksis i løpet av 2009 og Statens refusjonsutgifter til fysikalsk behandling skal ned, og kommunene vil få en større del av finansieringsansvaret for privatpraktiserende fysioterapeuter. Omleggingen går ut på å overføre store summer fra statens refusjonsutgifter til de kommunale driftstilskuddene. 25 % av den samlede flytting av midler skal foretas i 2009 gjeldende fra 01.07, og dette vil gi kommunen en merkostnad på ca. kr (i overkant av 1,1 mill. i 2010). Tilskuddet til fastlegene inneværende år blir på ca kr mer enn budsjettert. På grunn av disse forholdene får Helsetjenesten inneværende år en tilleggsutfordring økonomisk på omtrent kr , noe som betyr at det kan bli vanskelig å holde budsjettrammene. Boveiledertjenesten Det ble ved 1. tertial rapportert at Boveiledertjenesten ikke ville komme i balanse ved årets slutt, og ville kunne få et merforbruk på mellom 1-2 mill., selv om de planlagte innsparingstiltakene ble gjennomført. Flere av de tiltakene som var planlagt iverksatt har latt seg bare delvis, eller ikke latt seg gjennomføre: Kutt i SFO ved Langemyr (jfr. kommunestyrevedtak ) Kutt i privat tiltak for en bruker (av lovlighetsgrunner) Ikke innvilge avlastning i sommer (av lovlighetsgrunner)

9 Tjenesten holder stillinger vakante der dette er mulig, det er redusert bemanninger i turnuser med 1,5 årsverk, tas ikke inn vikarer ved kortvarige fravær der dette er mulig etc. Boveiledertjenesten har også økte utgifter på grunn av en ny bruker (fra juni), og nye brukere med behov for ulike typer tjenester avlastning, Brukerstyrt personlig assistent (2 personer). Videre har det oppstått endrede behov hos enkelte brukere som krever betydelige ressurser, samt at vi har fått økte kostnader til kjøp av private tjenester. Staten vil dekke store deler av disse økte utgiftene. Tjenesten har også hatt en økning av søknader om omsorgslønn og beregner et merforbruk her på ca kr I brevet Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende tjenester utbetaling 2009 datert , framgår det at kravene for å få utbetalt tilskudd i 2010 (altså for regnskapsåret 2009) er skjerpet og at reglene er strammet inn. Dette vil sannsynligvis bety at vi ikke kan ta med like stort grunnlag for beregningene som vi gjør i dag, noe som indikerer at vi har budsjettert for høye refusjoner. Endelig budsjett for boveiledertjenesten ble ca. 2 mill. lavere enn det behovet som var reelt på det tidspunktet budsjettet ble lagt. Dette i tillegg til økte utgifter på grunn av nye brukere/endrede behov og strammere rammer for statstilskudd, vil kunne gi tjenesten et merforbruk på mellom 3,5 til 4 mill. Til tross for at det gjennomføres tiltak for å redusere kostnadene, synes dette nå å kunne være et sannsynlig resultat. En vil presisere at det er veldig vanskelig å beregne utgifter/inntekter for tjenesten på grunn av mange variabler og flere usikkerhetsmomenter i forhold til tjenestebehov i brukergruppa, i tillegg de endrede forutsetninger i statlige tilskudd som signaliseres fra staten. Samtidig vil en vise til den gjennomgangen av Boveiledertjenesten som RO har foretatt, og som foreløpig synes å vise at tjenesten er svært effektiv, og at den sammenliknet med andre kommuner har et nivå som virker nøkternt (dette vil evt. bli bekreftet i RO sin endelige rapport når denne foreligger i slutten av august). Bestillerenheten (ISF-finansierte tjenester), Hjemmetjenesten, Landvik aldershjem og Frivolltun bo- og servicesenter: En velger å se disse tjenestene i sammenheng, da de berøres av tiltaket knyttet til nedleggelse av Landvik aldershjem. Aktivitetsavviket for de 6 første månedene i 2009 (ISF-finansiert) er på ca. minus kr som fordeler seg ganske jevnt med ca. minus kr pr. måned. I forhold til periodisert budsjett er forbruket på 104 %. Dersom dette fortsetter med samme trend ut året, vil 4 % merforbruk utgjøre noe i overkant av 1,9 mill. Dette er relativt godt i samsvar med det som ble rapportert ved 1. tertial. Imidlertid er det noe usikkerhet med hensyn til hvordan nedleggelsen av Landvik aldershjem vi slå ut for de hjemmebaserte tjenestene de siste månedene. Hjemmetjenesten får tilført ressurser tilsvarende 5 årsverk, men en vil holde tilbake deler av disse ressursene som et tiltak for å forsøke å redusere merforbruket i tjenesten. De foreløpige resultatene av IPLOS-analysen (resursanalyse) som RO (Ressurssenteret for omsorgtjenester i kommunen) har gjort, viser at Grimstad kommune har god kontroll på tjenestetildelingen, og at denne tildelingen er relativ restriktiv. Grimstad har en nesten identisk profil med Trondheim, som lenge har hatt en bevisst satsing på å få en tydelig sammenheng mellom IPLOS-skår og ressursbruk eller tjenestetildeling. Dette indikerer relativt tydelig at Grimstad ikke yter tjenester det ikke er lovkrav på. Det er i denne

10 sammenheng viktig å understreke at kommunen ikke har mulighet til selv å definere kvalitet eller nivå på tjenester som kommer i konflikt med det som framgår av lovverk. Videre er det en realitet at kommunen ikke har anledning til på eget initiativ å endre løpende vedtak om tildeling av tjenester. Dette følger som en konsekvens av at mottakerne av tjenester i henhold til bestemmelsene i både Kommunehelsetjenesteloven, Sosialtjenesteloven og Forvaltningsloven er tildelt en rettighet gjennom ett eller flere enkeltvedtak. Det er kun endringer i brukerens behov som kan gi grunnlag for endret vedtak. Vi kan altså ikke foreta endringer i vedtak begrunnet i kommunens dårlige økonomi. I Hjemmetjenesten ble det ved 1. tertial signalisert et merforbruk på i overkant av 2,5 mill. Dette merforbruket kan bli noe høyere, ca. 2,7 mill. Forklaringen på dette merforbruket er det samme som ble kommunisert i tertialrapporten. Tjenesten har iverksatt tiltak som vil bidra til å redusere kostnadene i løpet av året på i underkant av 1 mill. Disse innsparingstiltakene bidrar til å svekke kvaliteten betydelig på de tjenestene som gis. En kan vanskelig se at det er mulig å redusere kostnadene ytterligere, dersom Hjemmetjenesten skal levere de tjenestene som Bestillerenheten har fattet vedtak om. Frivolltun har et reelt merforbruk per 2. kvartal på ca. kr Kr av dette merforbruket vil bli tatt ved at bemanningen reduseres med 3 årsverk med virkning fra 1. oktober. Det øvrige merforbruket må tas inn ved mindre forbruk av vikarer resten av året. Dette er utfordrende når bemanningen i avdelingene samtidig reduseres. I tillegg er det sannsynlig at ferievikarbudsjettet vil gå i minus. Det signaliseres at enheten vil kunne få et merforbruk på omtrent kr ved årets slutt. Tiltaket med å legge ned Landvik aldershjem og opprette en Trygghetsavdeling på Frivolltun som skal driftes av Hjemmetjenesten, var beregnet til å gi en innsparing på ca. 1,3 mill. Innsparingen blir noe mindre, nærmere 1 mill., da deler av bemanningsreduksjonene ikke lar seg realisere før fra 1. oktober. Med de grepene som her blir gjort, skaffer Grimstad kommune seg 26 korttidsplasser 6 ved Rehabiliteringsavdelingen, 8 ved Frivolltun (Trygghetsavdelingen) og 12 på Frivolltun og Feviktun (3 rom ved hvert sykehjem hvor det kan påregnes 2 beboere på hvert rom). Dette vil bidra til å redusere presset på langtidsplass ved sykehjemmene. Oppsummering: Oppsummert kan det synes som sektoren vil kunne få et merforbruk på ca. 8 mill. Dette må også ses i lys av at en del planlagte tiltak ikke har latt seg gjennomføre, bare delvis har latt seg gjennomføre eller at tiltak må iverksettes på et senere tidspunkt enn planlagt. I tillegg har det dukket opp nye behov (særlig Boveiledertjenesten) samt økte kostnader (eksempelvis helsetjenesten) som det budsjettmessig ikke var tatt høyde for. Det må imidlertid legges til grunn at en del av merforbruket vil kunne reduseres gjennom ytterligere tiltak som vil bli iverksatt utover høsten. Dette vil være tiltak som ikke vil ha de store effekter. Eksempler på tiltak vil være reduksjon av vikarbruk, holde ev. stillinger vakante når nye anledninger byr seg, begrense bruken av overtid etc. Samtidig vil nye behov for nødvendig helsehjelp kunne oppstå. Her er det i rapporten pekt på brukere innefor psykiatri/rus med alvorlige diagnoser som har behov for tjenester som kommunen vanskelig kan avslå. I tillegg er det relevant å påpeke at Influensa A (H1N1) pandemien vil representere en betydelig utfordring for helsetjenesten. De tiltakene som nå på kort varsel må planlegges, vil kreve stor oppmerksomhet og vil være ressurskrevende å forberede. I brev fra Helsedirektoratet datert heter det: For helsepersonell, kan epidemien bli en situasjon som krever innsats og bidrag langt utover den normale arbeidssituasjonen. Både i

11 primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten vil det påløpe kostnader knyttet til å håndtere pandemien. Dette må ikke forsinke planleggingen og håndteringen av epidemien. Fokuset må være på å mestre epidemien. En vil avslutningsvis understreke at lønnskostnadene i denne sektoren står for en stor andel av utgiftene. Eksempelvis stod lønnskostnadene i hjemmetjenestene for 94 % av utgiftene i 2008 (brutto driftsutgifter per mottaker av hjemmetjenester var kr mens lønnsutgifter per mottaker var kr ). Dette understreker at kutt må komme i lønnskostnader. Det må med andre ord tas strukturelle grep skal kostnadene ytterligere reduseres. Sektoren har inneværende år tatt ned bemanningen med 18 årsverk, noe som vil gi en årlig kostnadsreduksjon på ca. 9 mill. Dette oppnår vi imidlertid bare en liten del av i Arbeidet med å redusere kostnadene i Helse og sosialsektoren illustrerer ifølge kommunalsjefen at det er en tid for ostehøvel. Den tid er over. Nå er det tid for å tenke strategisk hva er mulig, hva skal prioriteres og hva skal prioriteres bort? Teknisk sektor Teknisk sektor består av fire tjenesteenheter pluss sektorens fellesområde. Regnskapsrapporten for 1. halvår viser et samlet mindreforbruk på 3,6 mill. (inkluderer ikke selvfinansierte tjenester VARF, og havn). Regnskapsrapporten viser: Fellesområde Brannverntjenesten (eks. feietjenesten) Bygg- og eiendomstjenesten Forvaltningstjenesten Kommunaltekniske tjenester (eks. VAR) Teknisk sektor, samlet Fellesområdet for teknisk sektor Området inneholder lønn til kommunalsjefen samt noe driftsmidler, og er i samsvar med budsjett. Brann- og feiertjenesten Merforbruket har sammenheng med ikke overførte inntekter av trygghetsalarmtjenesten for 1. halvår (ca. kr ) samt helårsvirkning av kostnader for nødnummertjenesten, som i budsjettet er periodisert over hele året (ca. kr ). Brannverntjenesten (feiertjenesten holdt utenom) er i samsvar med budsjett. Øvrig merforbruk på kr ligger på økte lønns-kostnader som følge av sentrale særtillegg for brannfolk som ble klart etter budsjettvedtaket høsten Årsvirkningen av tilleggene vil nærme seg 0,5 mill. og enheten har allerede iverksatt tiltak for å håndtere merkostnaden innenfor årets vedtatte budsjettrammer. Bygg- og Eiendomstjenesten Totalt sett rapporteres Bygg- og Eiendomstjenesten å være i samsvar med budsjett. Forvaltningstjenesten Enhetens samlede kostnader (lønn og drift) er nært opp til budsjett. Internt i enheten er det derimot fortsatt for lave inntekter i forhold til budsjett for oppmåling. Dette forklares med økt fokus på lovpålagte oppgaver vinteren/våren 09 i forbindelse med innføring av nytt

12 koordinatsystem og ny matrikkellov. Det forventes noe økning i inntektene i 2. halvår og for enheten samlet sett forventes inntektene å balansere ved utgangen av året. Kommunaltekniske tjenester Av enhetens rammebudsjett, er det avsatt 2,4 mill. i forbindelse med rundkjøring i Terje Løvaasvei, samt fyllplass, Reddal. Disse postene er pt. ikke belastet og utgjør dermed en vesentlig andel av mindreforbruket i 1. halvår. Vegvedlikehold viser noe merforbruk som har sammenheng med at kostnadene for vintervedlikeholdet 1.halvår i 2009 var noe over normalt. Parkering viser et lite merforbruk, men er innenfor normal svingning i inntektene knyttet til sommermånedene. For park vil aktiviteten gjennom sommersesongen medføre at mindreforbruket vil utjevnes inn i 3. kvartal. Årets budsjett balanseres ved bruk av midler fra bundet driftsfond knyttet til fylkes- og riksveger med kr og natur- og friluftsfond med Kr Generelt har enheten holdt alle aktiviteter på et lavt nivå i 1. halvår, for å søke å holde seg innenfor årets budsjettrammer. Oppsummering: Alle enheter innenfor teknisk sektor gjør nødvendige grep for å imøtekomme kravene til innsparing og budsjettdisiplin for året sett under ett. Samlet for sektoren ventes det ikke merforbruk. Kirke/trossamfunn For 2009 er det budsjettert med 14,2 mill. i overføringer til kirken og trossamfunn. Pr. 2. kvartal er det utgiftsført 6,3 mill. til kirken. Av årsbudsjettet gjelder 12,4 mill. overføringer til den norske kirke mens det er budsjettert med vel 1,6 mill. i støtte til andre trossamfunn. Størrelsen på overføringen til andre trossamfunn er noe usikkert for året. Kommunene plikter å yte tilskudd til andre trossamfunn (pr. medlem) sett i forhold til hvor mye som er budsjettert i tilskudd til den norske kirke (pr. medlem). Budsjetterte utgifter til kirkegårdsdrift holdes utenfor. Hvis den relative andelen medlemmer i statskirken går ned, så øker det tilskuddet pr. medlem som kommunen må utbetale til andre trossamfunn. Det ventes noe merutgifter i budsjettet til andre trossamfunn. Oppsummering: I tilskudd til andre trossamfunn ventes det et merforbruk med ca. kr Støttefunksjoner og fellesområdet Støttefunksjoner har et mindreforbruk på kr mens kommunens fellesområde har et merforbruk på kr pr. 1. halvår. Samlet et periodisert merforbruk på ca. 0,5 mill. Det ventes at støttefunksjonene samlet vil klare å holde budsjettrammen for 2009, mens det ventes noe merforbruk på fellesområdet. Hovedårsaken til dette siste er at det under kommunens felles IKT ble budsjettert i investeringsbudsjettet med et prosjekt som i ettertid viser seg å være drift og som derfor må føres i driftsregnskapet. Organisasjonsavdelingen Avdelingens avvik skyldes to forhold; -avdelingen har forskuttert utbetalinger til konsulentbruk, herunder Agenda. Budsjettmidler vil senere bli overført fra fellesområdet. I forbindelse med NAV reformen har det blitt forhandlet frem frikjøp av en felles tillitsvalgtressurs på 10% frem til 1/7-09. Ellers ventes det vakanse i stillingen som organisasjonssjef/ HR-sjef til høsten, slik at avdelingen vil spare lønnsmidler i noen måneder for denne stillingen. Org.avdelingen ventes derfor å kunne holde budsjettet for 2009.

13 Offentlig Service Senter (OSS) OSS har et periodisert netto merforbruk pr. på kr Dette skyldes i hovedsak større lønnskostnader enn budsjettert. Innsparingstiltak er igangsatt (vikar er trukket ut), men for å holde budsjettrammen for 2009 må det reelt brukes færre årsverk enn opprinnelig budsjettert. Avdelingen venter et lite mindreforbruk for året totalt. Plan og utviklingsavdelingen Avdelingen har et mindreforbruk pr. 1. halvår på kr Det ventes at avdelingen holder budsjettrammen i forhold til revidert budsjett for Rådmann Området dekker lønnsutgifter til rådmannsstillingen og SLT-koordinator, samt kommunens næringstilskudd til Etablerersenter, Grimstad Min By m.fl. Pr. 1. halvår er det et mindreforbruk på kr Dette skyldes at SLT-koordinator sluttet tidlig i året. Foreløpig står stillingen ubesatt. Det forventes et mindreforbruk i forhold til revidert budsjett for året totalt. Fellesområdet hele kommunen Området dekker utgifter til; politikere, overformynderi, felles IKT, interkommunalt samarbeid for revisjon, utgifter til personellforsikringer etc. Fellesområdet, IKT : I 2008 ble det inngått en kontrakt med TDC Song ifm Digitale Distrikts Agder om legging av fiberkabel til de som manglet og/eller hadde utilstrekkelig linjekapasitet, bl.a Eide oppvekstsenter. Dette var i utgangspunktet finansiert via investeringsmidler i -08. Pga forsinkelser hos leverandør, blir ikke dette arbeidet utført og fakturert før i På grunn av at TDC blir stående som eier av disse linjene, viser det seg at vi ikke kan føre dette som en investering, og kostnaden må i sin helhet føres på driftsbudsjettet. Totalt utgjør dette 1,5 mill. i løpet av Dette beløpet vil sannsynligvis bli redusert til ca. 1,0 mill. som følge av reduserte trafikkostnader med nye linjer, og med reduserte leiekjøringskostnader hos ekstern leverandør. I forbindelse med erstatningsordningen for barnevernsbarn er det pr. juni belastet kr Iht. K-vedtak av 22. juni, så er dette dekket inn med midler fra disposisjonsfond for flyktninger. Utgiftene påvirker derfor ikke nettoresultatet for fellesområdet. Det ventes ellers at kommunens utgifter til personellforsikringer og AFP blir noe mindre enn budsjettert for året. Deler av merutgiftene til IKT ventes derfor å kunne dekkes inn med budsjettmidler derfra. Oppsummering: Støttefunksjonene og kommunens fellesområde venter et samlet merforbruk på ca. 0,5 mill. Finansområdet Finansområdet har pr. 2. kvartal et mindreforbruk/merinntekter på 3,0 mill. Det er spesielt følgende forhold som rådmannen kommenterer: Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Det justerte budsjettet for 2009 er nå samlet 636,2 mill. i skatt og rammetilskudd. Opprinnelig vedtatt budsjett var 618,4 mill (differansen utgjør ekstraordinært statlig vedlikeholdstilskudd + 13,4 mill. og oppjustert anslag frie inntekter + 4,4 mill. iht. K-sak av 4. mai og 22. juni).

14 Pr er inntektene 345,6 mill. mot periodisert budsjett 343,0 mill., dvs. en merinntekt på 2,6 mill. (rammetilskudd 0,2 mill. og skatt + 2,8 mill.). KS har i dag (5. aug.) beregnet inntektsutjevningen for skatteinngang i juni for alle kommunene i landet. De formelle tallene vil komme fra Kommunal- og Regionaldept. senere, men beregningene fra KS pleier å stemme. Pga. god skatteinngang i juni i Grimstad, trekkes Grimstad kr i inntektsutjevning for juni. Dette beløpet er ikke ført i kommunens regnskap enda, slik at reelt er merinntekten frie inntekter pr. utgangen av juni ca. 1,84 mill. (2,6 mill. minus 0,76 mill.) Mva-kompensasjon for investeringer Det justerte budsjettet for 2009 er nå 10,0 mill (justert ned fra 16,98 mill.). Pr er det inntektsført 4,8 mill. Samlet inntekt for 2009 vil være avhengig av framdriften i vedtatte investeringsprosjekter. Rådmannen vil om nødvendig legge fram forslag til ny budsjettregulering i 3. kvartalsrapport. Renteutgifter og renteinntekter I budsjettreguleringssak av 4. mai ble netto renteutgifter justert ned med 3,5 mill. Renteutgiftene er nå budsjettert til 44,52 mill., mens inntektene er budsjettert til 16,5 mill. Når rentenivået i Norge går ned, reduseres ikke bare renteinntektene på kommunens bankinnskudd, men også renteinntekter fra; statlig rentekompensasjon for sykehjemsplasser-, skoler og omsorgsboliger, formidlingslån (Startlån i Husbank) og kalkulatoriske renter fra selvfinansierende tjenester i kommunen (VA). Rådmannen venter ikke merforbruk i det justerte nettorente -budsjettet. Det kan være grunnlag for å justere det ned noe mer ifm. 3. kvartalsrapport.. Premieavvik pensjoner og pensjonsutgifter Regnskap 2008 hadde et samlet merforbruk på 18,37 mill. ift. budsjett for premieavvik og pensjonsutgifter. I 2009-budsjettet er premieavviket nedjustert og pensjonsutgiftene er justert opp. Rådmannen venter nå ikke merforbruk i budsjettet for Det kan være grunnlag for å justere det ned noe mer, men dette er først og fremst avhengig av størrelsen på faktura for reguleringspremie fra KLP som ventes i månedsskiftet august/september og endelige beregninger for premieavvik fra KLP og SPK som ikke kommer før slutten av desember. Andre forhold De budsjetterte inntektene for utbytte fra Agder Energi og eiendomsskatt ble justert opp i kommunestyret 22. juni. Det ventes ikke avvik fra de justerte budsjettene nå for resten av regnskapsåret. Oppsummering finansområdet: Det regnskapsmessige resultatet pr. 2. kvartal (merinntekt 3,0 mill.) for finansområdet gir etter rådmannens mening et reelt bilde av situasjonen pr. 1. halvår. Rådmannens oppsummering Etter rådmannens vurdering har sektorene i 2009 nå meget stramme rammer å forholde seg til etter de vedtatte budsjettreguleringer. Helse og sosial signaliserer at de vil få et merforbruk på ca. 8 mill. Kultur og oppvekst venter et merforbruk på 3 mill, mens støttefunksjonene og fellesområdet samlet venter et merforbruk på 0,5 mill. Teknisk sektor signaliserer å holde budsjettrammene. Samlet for alle sektorer forventer rådmannen derfor et merforbruk i størrelsesorden mill. Dette til tross for at alle sektorer og tjenesteenheter nå arbeider hardt for å prøve å holde budsjettrammene -/ begrense merforbruket.

15 I møte 22. juni ble det opprettet en bufferkonto under finansområdet på 4,298 mill. Som beskrevet tidligere, venter rådmannen i tillegg noe mindreutgifter på netto renter og for pensjon/ premieavvik for året. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) har en merinntekt på 1,84 mill. pr. 1. halvår. I sum ligger det derfor an til at finansområdet kan få merinntekter-/ mindreutgifter i størrelsesorden 8 mill. Det største usikkerhetsmomentet er utviklingen i frie inntekter 2. halvår. Beregningen over forutsetter at Grimstad kommune både har en skatteinngang annet halvår iht. budsjett og ikke minst at kommunene i landet ellers i sum har en prosentvis skatteinngang som Grimstad for samme periode. Med den store usikkerheten som frie inntekter representerer, velger rådmannen å anslå et sannsynlig merforbruk i kommunens totale resultat (ekskl. VARF og havn) til 3 10 mill. målt ift. justert årsbudsjett. Rådmannen ønsker å poengtere at endelig regnskapsresultat 2009 kan avvike fra beregningene nå på 3-10 mill. i merforbruk, men at dette først og fremst er avhengig av utviklingen i skatt og rammetilskudd. Rådmannen legger ikke fram forslag til budsjettjusteringer nå i 2. kvartalsrapport, men vil avvente dette til 3. kvartalsrapport. FORSLAG TIL VEDTAK I OPPVEKST- OG OMSORGSUTVALGET: Oppvekst- og omsorgsutvalget tar regnskapsrapport for 2. kvartal 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler kultur- og oppvekstsektoren og helse- og sosialsektoren. FORSLAG TIL VEDTAK I ELDRERÅDET: Eldrerådet tar regnskapsrapport for 2. kvartal 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler eldrerådets interesseområde. FORSLAG TIL VEDTAK I TEKNISK UTVALG: Teknisk utvalg tar regnskapsrapport 2. kvartal 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler teknisk sektor. FORSLAG TIL VEDTAK I KULTURUTVALGET: Kulturutvalget tar regnskapsrapport 2. kvartal 2009 til etterretning. Dette gjelder de forhold i rapporten m/vedlegg som omhandler relevante områder i kultur- og oppvekstsektoren. FORSLAG TIL VEDTAK I PLAN- OG ØKONOMIUTVALGET OG KOMMUNESTYRET: Kommunestyret tar regnskapsrapport 2. kvartal 2009 til etterretning.

16 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kulturutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Karin Glomsaker K1-C45 HAMSUNÅRET SØKNAD OM STØTTE TIL UTSTILLING. VICTORIA M. FUHR Dokumentliste: Søknad, registrert Videresendt fra Hamsunkomiteen Fakta: Victoria M. Fuhr har røtter i Grimstad, og har sendt en henvendelse til Hamsunselskapet/Hamsunåret 2009 om et utstillingsprosjekt med grafiske verk hun har laget inspirert av Knut Hamsuns siste roman På gjengrodde stier. Prosjektet har en kostnad på kr som er innramming, frakt og invitasjoner til utstillingen. Utstillingen vises i Sorenskrivergården august. Søknaden er videresendt til Grimstad kommune fra komiteen for Hamsunåret 2009 fordi de ikke har kunne prioritere denne med sine midler. Kommunestyret bevilget kr til planlegging/forberedelse av markeringen i 2008 og kr i budsjettet for I tillegg har de ekstern finansiering fra bl.a. fylkeskommunen. Midlene disponeres av Hamsunkomiteen som har ansvaret for arrangementene i Grimstad. De har ikke funnet plass for å dekke utgiftene til denne utstillingen innenfor sin bevilgning. Kulturutvalget hadde på sitt møte 10.juni en søknad fra Hamsunselskapet avd. Grimstad om ekstrabevilgning til årets Ibsen- og Hamsundager i anledning Hamsunåret. Kulturutvalget avslo dette, og vedtok at det ikke skulle bevilges mer penger til dagene enn det som allerede ligger i budsjettet til dette arrangementet. Vurdering: Kommunestyret har bevilget en sum til aktiviteter i jubileumsåret som Hamsunkomiteen 2009 disponerer. Utstillingen har ikke blitt prioritert fra komiteens side, og det er vanskelig for rådmannen å kunne anbefale ekstra midler til aktiviteter i Hamsunåret. Også tatt i betraktning Kulturutvalgets vedtak om avslag på søknaden om ekstrabevilgning til Ibsen- og Hamsundagene i jubileumsåret som jo er et stort lokalt dugnadsløft for å markere dikterne med tilknytning til Grimstad. FORSLAG TIL VEDTAK: Kulturutvalget finner ikke å kunne gå inn med midler til gjennomføring av Victoria M. Fuhrs utstilling av grafiske verk inspirert av Knut Hamsuns roman På gjengrodde stier.

17

18 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kulturutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Karin Glomsaker K1-C45 HAMSUNÅRET SØKNAD OM STØTTE TIL KUNSTPROSJEKT. ARNE SANDERVANG Dokumentliste: Søknad datert , videresendt fra den lokale Hamsunkomiteen, reg Fakta: Arne Sandervang, autodidakt billedkunstner bosatt i Grimstad, har sendt en henvendelse til Hamsunselskapet/Hamsunåret om et kunstprosjekt med 10 malerier inspirert av 9 ulike romaner av Knut Hamsun og ett av forfatteren. En gang pr dag ønsker Sandervang å ha en forestilling i utstillingslokalet der han kledd som forfatteren siterer tekst fra de ni aktuelle romanenene. Prosjektet har en kostnad på kr som er leie av utstillingslokale, utgifter til selve maleriproduksjonen, annonsering, med mer. Han søker Grimstad kommune/hamsunkomiteen om kr , resten er egenfinansiering. Søknaden er videresendt til Grimstad kommune fra komiteen for Hamsunåret Kommunestyret bevilget kr til planlegging/forberedelse av markeringen i 2008 og kr i budsjettet for Midlene er disponert av Hamsunkomiteen, og de har ikke funnet plass for å dekke utgiftene til denne utstillingen. Kulturutvalget hadde på sitt møte 10.juni en søknad fra Hamsunselskapet avd. Grimstad om ekstrabevilgning til årets Ibsen- og Hamsundager i anledning Hamsunåret. Kulturutvalget avslo dette, og vedtok at det ikke skulle bevilges mer penger til dagene enn det som allerede ligger i budsjettet til dette arrangementet. Vurdering: Kommunestyret har bevilget en sum til aktiviteter i jubileumsåret som Hamsunkomiteen 2009 disponerer. Utstillingen har ikke blitt prioritert fra deres side, og det er vanskelig for rådmannen å kunne anbefale ekstra midler til aktiviteter i Hamsunåret. Også tatt i betraktning Kulturutvalgets vedtak om avslag på søknaden om ekstrabevilgning til Ibsen- og Hamsundagene i jubileumsåret som jo er et stort lokalt dugnadsløft for å markere dikterne med tilknytning til Grimstad. FORSLAG TIL VEDTAK: Kulturutvalget finner ikke å kunne gå inn med midler til gjennomføring av Arne Sandervangs kunstprosjekt inspirert av Knut Hamsuns romaner.

19

20 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kulturutvalget /09 Avgjøres av: Sektor: Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Karin Glomsaker K1-C58 BARNEVANDRINGSLEDEN - FORPROSJEKT. TILSKUDD OG REPRESENTANT TIL STYRINGSGRUPPEN. Sammendrag: Audnedal kommune har tatt initiativ til et forprosjekt om barnevandringene fra indre Agder til kysten, deriblant Grimstad, på 1800-tallet. Prosjektet har lokalhistorisk interesse for Grimstad, og Landvik historielag har allerede bidratt med sin kunnskap. Rådmannen foreslår at Grimstad kommune bidrar med de omsøkte kr til forprosjektet, og at vi er representert ved Landvik historielag i styringsgruppen. Vårt engasjement videre i hovedprosjekt må tas opp til ny vurdering når forprosjektet er avsluttet. Dokumentliste: Brev fra Audnedal kommune, Fakta: Audnedal kommune har tatt initiativ til et forprosjekt knyttet til barnevandringsleden og mulighetene dette gir for etablering av næringsaktivitet i berørte kommuner. Barnevandringene er en mørk del av indre Agders historie i perioden ; gårdene var små og familiene var store, og i dårlige år ble barna gikk mil til de større gårdene på Austlandet blant annet Reddal og Landvik for å være gjetere fra april til oktober. Noen av stiene er kartlagt og merking pågår i regi av friluftsråd og historielag, og sees på som et friluftsliv-/folkehelseprosjekt. Prosjektet som de ønsker å starte nå har to hovedformål: 1) Kartlegging av eksisterende kunnskap om barnevandringsledene i de ulike kommunene, og identifisere flere av stisystemene. Dette skal danne grunnlag for at formidling av informasjonen kan skje til et større publikum, og det skal være utgangspunkt for forskningsbasert virksomhet. 2) De skal se på mulighetene for bygdeutvikling og næringsutvikling omkring disse barnevandringsledene og spillefilmen Yohan som har premiere 11. desember. Det kan for eksempel være overnatting og bespisning, tilrettelagte turer, samarbeid med NSB, handel og opplevelser. Forprosjektet har en kostnadsramme på kr og en varighet på 9 måneder. De søker finansiering fra de ulike kommunene og regionene, fylkeskommunene og fylkesmennene på

21 Agder. Hovedprosjektet er tenkt som et treårig prosjekt, og finansieringsbehovet er stipulert til kr en million årlig. Vurdering: Gårder i Reddal og Landvik var blant målene til barna som vandret fra Indre Agder for å skaffe arbeid og inntekt til familien. Historien omkring dette er interessant og viktig å få oversikt over også for Grimstad sin del. Landvik historielag har allerede deltatt på et par møter omkring temaet, og de er også interessert i å fortsette samarbeidet. De er villige til å representere Grimstad i styringsgruppen for prosjektet dersom det er ønskelig. I utgangspunktet kan det virke som det er mest aktuelt å se på næringsutvikling i indre Agder, men det kan også være aktuelt med for eksempel overnatting og bespisning i Grimstad dersom en får til et sammenhengende stinett. Samarbeid med Friluftsrådet Sør, Den norske turistforening, Sykkelbyprosjektet og andre kan gi mulighet for næringsutvikling. Avhengig av hva forprosjektet konkluderer med, er det for tidlig for Grimstad kommune å forplikte seg til å delta videre i et hovedprosjekt. Til dette bør det søkes ekstern finansiering fra høyere offentlig institusjoner, støtte til næringsutvikling/bygdeutvikling, eller samarbeid med for eksempel UiA for å redusere behovet for intern finansiering. FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Grimstad kommune gir tilskudd til forprosjektet Barnevandringsleden med kr En videre deltakelse i hovedprosjektet må tas opp til ny vurdering når forprosjektet er gjennomført. 2. Grimstad kommunes medlem i styringsgruppen er en representant fra Landvik historielag.

22 GRIMSTAD KOMMUNE SAKSFREMSTILLING Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saknr. Kulturutvalget /09 Plan-og økonomiutvalget Kommunestyret Avgjøres av: Sektor: Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh.: Karin Glomsaker K1-D11 KUNSTGRESSBANE PÅ VIK - SØKNAD OM KOMMUNAL STØTTE Sammendrag: Lia IL søker Grimstad kommune å bidra til finansieringen av ny kunstgressbane med 1/3 av kostnadene, inntil kr De har fått tilsagn om spillemidler fra sysselsettingsmidlene, og disse blir inndratt dersom ikke anlegget påbegynnes i Konsekvensen hvis kommunen ikke bidrar økonomisk er at Lia må sørge for restfinansieringen selv, eller avvente ordinære spillemidler (ca 4 års ventetid). Banen skal erstatte grusbanen ved skolene på Vik/Fjære. Området eies av kommunen, men bruken av det må avklares i ny avtale med idrettslaget. Unntaksvis har kommunen bidratt til realiseringen av nye anlegg gjennom tilskudd eller leieavtaler som dekker deler av kapital-/driftsutgifter. Den økonomiske situasjonen er nå så vanskelig at rådmannen anbefaler at en ikke går inn med tilskudd på nåværende tidspunkt. Dokumentliste: 1. Brev fra Lia IL datert Brev fra Lia IL datert Fordeling av midler til idrettsanlegg 2009 tilsagn om sysselsettingmidler 2009 til anl.nr Vik skole, kunstgressbane fotball, datert I saksmappen: Søknad om spillemidler til kunstgressbane Fjære skole m/vedlegg Fakta: Lia IL søkte om spillemidler til idrettsanlegg for 2009 for å bygge kunstgressbane på Vik Fjære skole. På grunn av den globale økonomikrisen opprettet regjeringen ekstraordinære midler for å sikre sysselsettingen, og noen av midlene skulle brukes til idrettsanlegg. Kriteriene var at anlegget skulle kunne påbegynnes og ferdigstilles i Grimstad meldte inn følgende anlegg; kunstgressbaner på Vik og Fevik og garderobebygg på Levermyr. Midlene som innvilges til anleggene kommer istedenfor de ordinære spillemidlene. Lia IL fikk i brev datert tilsagn om kr til sitt anlegg. Dersom ikke anleggsarbeidene startes opp i 2009 inndras midlene. Tilskuddet blir redusert dersom anleggskostnaden blir lavere (1/3 av godkjente kostnader). Det er Grimstad kommune som er grunneier, og det er ikke inngått noen festeavtale mellom kommunen og idrettslaget Lia. Det er mulig det eksisterer en avtale om bruk av banen (inngått