Konsekvenser for tamrein og tamreindrift ved bygging av fritidsboliger i Vera i Verdal kommune

Transkript

1 Konsekvenser for tamrein og tamreindrift ved bygging av fritidsboliger i Vera i Verdal kommune November 2017

2 Innhold Sammendrag Innledning Metode og datagrunnlag Informasjonsinnhenting Avgrensning av influensområdet alternativet Statusbeskrivelse Vurdering av verdi Vurdering av omfang Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad Tiltaksbeskrivelse Kunnskapstatus: Verdi av beiter og effekt av forstyrrelse på rein Kunnskapsstatus verdi Kunnskapsstatus forstyrrelse Kunnskapsstatus hytteutbygging Tamreindriften i Rbd Rbd 8 Skæhkere sijte/skjækerfjell Avgrensning av plan- og influensområdene Verdivurdering av plan- og influensområdet ved Vera Omfang og konsekvens alternativet Omfangs- og konsekvensvurderinger Avbøtende tiltak Referanser Vedlegg

3 Dato: 16. november 2017 Rapport nr: Rapportnavn: Konsekvenser for tamrein og tamreindrift ved bygging av fritidsboliger i Vera i Verdal kommune. Oppdragsgiver: Værdalsbruket AS Forfatter: Ole Tobias Rannestad Faglig kvalitetssikring: Jonathan E. Colman Prosjektleder: Ole Tobias Rannestad E-post: jonathan.colman@naturrestaurering.no E-post: ole.tobias.rannestad@naturrestaurering.no 3

4 SAMMENDRAG Værdalsbruket AS ønsker utbygging av et hyttefelt med tilhørende veinett ved Veresvatnet i Verdal kommune. Området har i dag spredt hyttebebyggelse med i alt 51 hytter. Formål med planen er å legge til rette for etablering av en ny skogsbilvei for Værdalsbruket og nye atkomstveier til eksisterende hytter i feltet. Det ønskes videre å fortette arealet med 25 nye tomter nord i området, som alle vil få atkomstveier i forlengelsen av skogsbilveien. Det legges opp til at nye hytter kan ha høy standard. Den ønskede utvidelsen vil skje innenfor et område som allerede er regulert til fritidsbebyggelse. Planområdet inngår i Reinbeitedistrikt 8 Skæhkere Sijte/Skjækerfjella og ligger ved distriktets yttergrense i sørøst. Rbd 8 er helårsdistrikt. Både planområdet for ny hyttebygging og eksisterende hytter i feltet ligger innenfor områder registrert som både vår-, sommer-, høst-, høstvinter og vinterbeite. I tillegg ligger det ca. 1 km fra en større flyttlei. Det er realistisk å anta at et større hyttefelt med tilknyttede skiløyper kan ha en relativt stor negativ effekt på opptil 4-5 km på tamrein, og i visse sammenhenger også mer. Total beiteunnvikelse kan forekomme innenfor anslagsvis 1 km, mens det fra 1-5 km vil kunne forventes en avtagende unnvikelse i sjiktet 30-70%. Det kan argumenteres for at influensområdet for et gitt inngrep i et reinbeitedistrikt kan være både større og mindre enn dette. Det er også viktig å huske at rein over tid til en viss grad kan utvise en viss tilvenning til inngrep og forstyrrelser. Variasjonen og verdien av beitene innenfor og rundt planområdet har tradisjonelt blitt gjenspeilet gjennom reinens sesongmessige bruk av dette. Det faktum at området faller inn under alle de fem hovedtypene av årstidsbeiter, tilsier at influensområdet har hatt stor verdi. Det forekommer også brunst her, og selv om det kun er sporadisk kalving, spiller det en rolle som beiteland for simler med kalv i de første ukene etter kaving. Det går også flere flyttleier nordover fra området. Plan- og influensområdet ligger helt i utkanten, og tilhører slik sett ikke kjerneområdet i distriktet. Området er heller ikke spesielt viktig for noen av de ulike sesongbeitene, men spiller en viktig rolle i helheten og som rand- og reserveområde. Sammenliknet med tidligere tider har området i dag noe redusert verdi siden det allerede er preget av mer enn 50 hytter, riksvei, flere skogsbilveier, kraftlinje, noe dyrket mark, turstier (særlig til Hitre Seterfjell og skiløype til Ryphaugen i sørenden av Lakadalen). Arealet er regulert til fritidsbebyggelse. Samtidig medfører inngrepssituasjonen i distriktet sett under ett at ethvert nytt inngrep kan få større negativ effekt enn inngrepet i seg selv skulle tilsi. Sett i dette lyset vurderes verdien av plan- og influensområdet til å være middels. Det direkte arealtapet som følge av utbygging av 25 nye hytter/bygninger med tilhørende skogsbilvei og avstikkere til hver av de nye og de eksisterende hyttene vil utgjøre et relativt lite areal, og vil i seg selv ikke medføre nevneverdig negativt omfang og konsekvens. Problemet er i større grad knyttet til forstyrrelse. Ved realisering av hele planen vil antallet hytter i området øke med 50%, samtidig som at standarden på nye og eksisterende hytter vil 4

5 bli høyere. Veinettet kan medføre at dyr beveger seg raskere sørover mot grensen til Rbd 7. Dette vil øke faren for sammenblanding. Dyr som beiter i området og forstyrres kan skremmes nordover, men også sørover. Mellom Veresvatnet og Storlunet fungerer landskapet som en «trakt» som kan lede dyr nedover mot Rbd 7. Det samme gjelder mellom Veresvatnet og grensegjerdet mot Sverige, hvor gjerdet og Veresvannet, i kombinasjon med relativt flatt terreng, kan medføre at dyr som skremmes fra fjellpartiet nord for planområdet trekker over riksveien og inn i Rbd 7. Isolert sett vurderes omfanget i plan- og influensområdet til middels negativt, men den kumulative inngrepssituasjonen ellers i distriktet gjør at omfanget vurderes som middels/stort negativt. Dette medfører middels negativ konsekvens. Avbøtende tiltak kan omfatte: Reduksjon i antall hytter i det aktuelle hyttefeltet. Etablere skogsbilveien, men uten nye hytter. Legge hyttefeltet innenfor de to «kamelpuklene» tilhørende Rbd 7 vest for Storlunet, på nordsiden av riksveien (mellom Helgåa og riksveien). Implementering av sterkere indre- og ytrejustis ift. overholdelse av regler knyttet til båndtvang. Her kan både hytteeiere, friluftsfolk, jegere, politi, kommuner, hytteeiere og SNO bidra. Etablere bom der ny hytte-/skogsbilvei tar av fra riksveien (dette skal gjøres iflg. Værdalsbruket). Kontinuerlig og konstruktiv dialog mellom reinbeitedistriktene, grunneiere og kommunene. Ved gjennomføring avbøtende tiltak, vil forventet negativt omfang kunne reduseres, med påfølgende reduksjon i konsekvensgrad. 5

6 1. INNLEDNING Værdalsbruket AS ønsker utbygging av et hyttefelt med tilhørende veinett ved Veresvatnet i Verdal kommune, innenfor et areal som har vært regulert som hyttefelt siden Planen berører kommuneplanens arealdel fra 2011 og reguleringsplan for Nord-Vera og Storlunet fra Planen innebærer kun direkte inngrep innenfor eksisterende reguleringsplan (Moe 2017). Prosjektet omfatter utarbeidelse av detaljplan for deler av eiendommen 200/1 i Verdal kommune. Området ligger vest for Veresvatnet og nord for Riksvei 160. Området har i dag spredt hyttebebyggelse med i alt 51 hytter. Hyttene i feltet har i dag enkel standard uten vannog avløpsanlegg. Mange av hyttene mangler atkomstvei. Formålet med planen er å legge til rette for etablering av en ny skogsbilvei for Værdalsbruket og nye atkomstveier til eksisterende hytter i feltet. Det ønskes videre å fortette arealet med 25 nye tomter nord i området, som alle vil få atkomstveier i forlengelsen av skogsbilveien. Det legges opp til at nye hytter kan ha høy standard, og ved eventuell bygging av atkomstvei, er det sannsynlig at dagens eksisterende hytter også vil oppgraderes til høyere standard. Det er strøm i området gjennom kraftlinje som går gjennom eksisterende hyttefelt parallelt med Riksvei 160. Det planlegges boring etter vann og det tas sikte på felles VA-anlegg for nye hytter. Planområdet inngår i Reinbeitedistrikt 8 Skæhkere Sijte/Skjækerfjella (Rbd 8), som er helårsdistrikt, og ligger ved distriktets yttergrense i sørøst (Figur 1), ca. 1 km fra grensen til nabodistriktet Rbd 7 Gasken Laante/Færen (Rbd 7). Rbd 8 er helårsdistrikt, dvs. at reinen gjennomfører hele sin årssyklus innfor distriktets grenser. Både planområdet for ny hyttebygging og eksisterende hytter i feltet ligger innenfor områder registrert som både vår-, sommer-, høst-, høstvinter og vinterbeite. I tillegg ligger det ca. 1 km fra en større flyttlei ( Denne utredningen har til hensikt å belyse verdien av planområdet for tamrein og tamreindrift, samt kortfattet å vurdere sannsynlig omfang og konsekvenser av en eventuell utbygging. Detaljer knyttet til eksakt utbyggingsperiode eksisterer per i dag ikke, men vurderinger vil bli gjort basert på den informasjon som er lagt fram av Værdalsbruket, samt eksisterende kunnskap om virkninger av hyttebygging på reindrift. 6

7 Figur 1. Rbd 8 (blå strek) med det aktuelle planområdet ved Veresvatnet (rød sirkel) sørøst i distriktet. 2. METODE OG DATAGRUNNLAG Rammeverket for denne rapporten tilsier at den skal oppfattes som en kortfattet og enkel konsekvensutredning. I praksis betyr dette at det kan være elementer ved reindriften i distriktet, inngrepssituasjon, omfanget av turistaktivitet i det aktuelle influensområdet og annet som kunne ha blitt belyst i større detalj. Formålet med en konsekvensvurdering er å klargjøre hvilke virkninger og konsekvenser et tiltak kan medføre for miljø, naturressurser og samfunn. I denne utredningen følges metoden angitt i Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2015). Dette innebærer utarbeidelse av (1) statusbeskrivelse, (2) verdisetting av berørte områder, (3) vurdering av omfang, og (4) vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad, inkludert samlet belastning Informasjonsinnhenting Informasjon om den praktiske reindriften i reindriftsområdene har blitt innhentet fra Rbd 8 sin driftsplan fra 2015, offentlige arealbrukskart ( Landbruksdirektoratets ressursregnskap fra 2017, samtaler med fire representanter fra Rbd 8, samt telefonsamtale med Statens Naturoppsyn (SNO) og lokal grunneier i Vera. 7

8 Utreder Ole Tobias Rannestad fra NaturRestaurering (NRAS) gjennomførte 29. august 2017 møte med Anders Børstad fra tiltakshaver Værdalsbruket AS i Vuku i Verdal, samt møte med leder i Rbd 8 Hanne-Lena Wilks og reindriftsutøverne Lars Isak Påve, Hans Erik Sandvik og Ole Frank Hætta i Jørstad i Snåsa. I løpet av møtene ble utbyggingsplanene og distriktets sesongmessige drift forklart, og det ble diskutert en rekke detaljer rundt eventuell gjennomføring av hytteutbyggingen. I kjølvannet av dette ble det diskutert hvilke konsekvenser inngrepet kan forventes å medføre for reindriften, både på kort og lang sikt. Eksisterende inngrepssituasjon ble kort beskrevet, og mulige avbøtende tiltak dersom utbyggingen blir realisert ble også diskutert. Denne informasjonen har i ettertid blitt vurdert i lys av oppdatert vitenskapelig kunnskapsstatus om effekter av hytteutbygging og andre typer inngrep på tamrein. Det har også blitt lagt til grunn utreders erfaringsbaserte kunnskap fra mange års arbeid med tilsvarende og relaterte problemstillinger, både for tam- og villrein i Norge. Telefonsamtale med Ole Morten Sand fra SNO (som utfører regelmessig oppsyn i denne delen av Blåfjella-Sjækerfjella nasjonalpark) ble gjennomført 12. september Samme dag ble det gjennomført telefonsamtale med grunneier på gården Storlunet Stig G. A. Jønsson. Han overtok tomten i 1982 og har siden brukt mye tid i det aktuelle fjellområdet. Jønsson informerte at han har hatt jevnlig samarbeid med reineiere i Rbd 8, og at han i tillegg tar oppdrag for Værdalsbruket ifm. kjøring av utstyr og gjester til brukets utleiehytter. Annen dokumentasjon om arealbruk, beiteressurser og menneskelig påvirkning har blitt innhentet gjennom rapporter og nettressurser fra forvaltning og forskning. Dette fremgår av referanselisten sist i rapporten. Rbd 8 ved leder Hanne-Lena Wilks har lest gjennom foreliggende rapport, og har ikke hatt innspill til denne. Følgende faktorer er spesielt vurdert i forhold til tamrein og tamreindrift innenfor og rundt det aktuelle utbyggingsområdet i Verdal: Reinbeitedistriktets bruk av planområdene og influensområdene rundt disse Tilgjengelige reinbeiter Kvalitet og kvantitet på reinbeitene Direkte arealtap som følge av utbyggingen Verdiene av ulike funksjonsområder som ikke er direkte relatert til beiteaktivitet (for eksempel flytt-, trekk- og drivleier, beitehager, gjerdeanlegg o.l.) Hvordan utbyggingene kan påvirke reindriftens bruk av områdene igjennom barrierevirkninger, unnvikelse, skremsel/støy og økt menneskelig ferdsel Avbøtende tiltak som kan bidra til å begrense potensielle negative konsekvenser De faktiske konsekvensene av ethvert inngrep må forventes å endre seg noe over tid. Dette grunnet reinsdyrenes evne til å venne seg til mange typer inngrep, men også fordi reindriften selv får mer erfaring med hvordan dyrene oppfører seg i nærheten av forstyrrelseskildene. Økt erfaring med inngrepet vil spesielt gjøre seg gjeldende for driv og samling Avgrensning av influensområdet Et tiltaks influensområde er det området hvor tiltakets virkninger (direkte og indirekte) vil kunne bli merkbare. Direkte virkninger i form av tapt beiteareal vil en få ved inngrep som 8

9 legger permanent beslag på arealer. Indirekte tap av beiteareal kan skje ved at reinen helt eller delvis unngår områder i nærheten av inngrepet, eller når det utbygde området virker som en barriere som hindrer naturlig trekk til bakenforliggende områder. Ved hytteutbyggingen som utredes her, er planområdet knyttet til arealene der hytter, atkomstveier og eventuell tilknyttet infrastruktur (strømtilførsel, brønner, skiløyper o.l.) lokaliseres. Influensområdet rundt utbyggingen omfatter planområdet, men i tillegg kommer også de arealene reinen vil skremmes bort fra, og helt eller delvis unnvike, grunnet selve hyttefeltet med tilhørende infrastruktur og/eller den menneskelige aktiviteten knyttet til dette alternativet Konsekvensene av hytteutbyggingene vurderes i forhold til forventet tilstand i området dersom utbyggingsplanene ikke realiseres. Dette kalles 0-alternativet. For 0-alternativet legges eksisterende inngrepssituasjon og godkjente fremtidige planer (som ikke er bygget per dags dato) til grunn. 0-alternativet er viktig å beskrive siden dagens, og forventet fremtidig, situasjon vil ha betydning for konsekvensene av et nytt inngrep Statusbeskrivelse Statusbeskrivelsen danner grunnlaget for vurdering av influensområdets verdi og omfanget av utbyggingene. Her beskrives beitegrunnlag og bruksfrekvens for reinen i områdene som kan bli påvirket av tiltaket. Plan- og influensområdet sees i sammenheng med hele leveområdet for reinen, og hvordan vekslinger i arealbruk har sammenheng med variasjoner i bestandsstørrelse, klima, sesong, rovdyrproblematikk, menneskelig forstyrrelse og reindriftens driftsmønster. I beskrivelsen vurderes beitegrunnlag og bruksfrekvens. Følgende faktorer anses som spesielt viktige: Kalvingsområder, vårbeiter og brunstland Vinterbeiter Minimumsbeiter Flytt-, driv- og trekkleier innenfor og mellom sesongbeiter Luftingsplasser der reinen kan unnslippe insektplage om sommeren Eksisterende inngrepssituasjon, og samlet belastning 2.5. Vurdering av verdi Et aktuelt utbyggingsområdes verdi for tamrein og reindriften vurderes på bakgrunn av ressurser og verdier innenfor distriktenes areal, og hvilken funksjon de forskjellige delene av området har. Verdien av delområder er dynamiske ved at de kan endre seg fra år til år avhengig av naturlige variable (klima, beitevekst, flokkstørrelse, osv.), og med endret forvaltningspraksis eller menneskelige forstyrrelser innenfor arealene. De verdisatte områdene vurderes etter en tredelt skala: Liten Middels Stor. For eksempel vil arealer med marginalt beite og som er lite i bruk få liten verdi, mens mye brukte kalvingsområder får stor verdi, siden disse er spesielt viktige for kalvenes overlevelse. Ressurser/beiteområder som er begrensende for reinsdyrbestanden får også stor verdi. En slik begrensning kan innebære at det er en type sesongbeite som det er lite av innenfor distriktet. 9

10 Områder som allerede har mye menneskelig aktivitet eller utbygginger (hytter, veier, turstier, osv.) kan medføre at områder har lavere praktisk verdi siden reinen da allerede unnviker disse arealene grunnet forstyrrelser. Beitegrunnlaget kan være bra, men økt forstyrrelse over tid kan ha medført at området brukes mindre enn potensialet skulle tilsi. Tabell 1. Noen kriterier for vurdering av verdi i reindriftsområder. I tillegg kommer omfanget av infrastruktur og av menneskelig aktivitet. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2015) Reindriftsområder med lav bruksfrekvens. Reindriftsområder med middels næringsproduksjon. Reindriftsområder med vanskelig tilgjengelighet. Reindriftsområder med middels bruksfrekvens. Årstidsbeiter som brukes fast hvert år, men som ikke er minimumsbeiter. Reindriftsområder med høy næringsproduksjon. Reindriftsområder med høy bruksfrekvens. Beiteressurser som det er mangel på i et område (minimumsbeite). Kalvingsland, paringsland, flytt- og trekkleier, samlingsområder. Dersom det er snakk om ikke-reversible inngrep (f.eks. urbanisering) vil arealene kunne vurderes til å ha redusert verdi for reindriften (jfr. 0-alternativet). Et områdes verdi vurderes som «stor» dersom det oppfyller ett eller flere av de nevnte kriteriene i kolonnen «stor verdi» i Tabell 1 ovenfor, «middels» dersom det oppfyller ett av kriteriene i kolonnen «middels verdi» osv. For endelig verdisetting av områdene blir verdikriteriene fra Tabell 1 sett i sammenheng med reindriftsutøvernes egne vurderinger av et aktuelt områdes verdi Vurdering av omfang Omfangsvurderinger innebærer estimering eller beregninger av hvordan utbyggingen kan påvirke reinsdyrene og reindriften. Det skilles ofte mellom anleggs- og driftsfasene for et gitt tiltak. Basert på eksisterende kunnskapsstatus om effekter av den aktuelle typen utbygginger, gjøres det vurderinger av omfang for: Direkte arealbeslag og tap av beite Indirekte arealbeslag (dvs. forstyrrelsessone utenfor tiltaket) Fragmentering, fare for barrieredanninger/sperring av trekkveier Samlet belastning, dvs. virkningen av inngrepet/inngrepene i kombinasjon med andre menneskeskapte forstyrrelser innenfor distriktet Omfanget vurderes etter en 5-delt skala: Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos

11 2.7. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad Hytteutbygging kan medføre ulike konsekvenser for de reinbeitedistriktene som berøres basert på terreng, områdenes funksjon for dyrene og hvordan bestandsstatus, beiteforhold og forstyrrelser varierer over tid. I tillegg spiller forhold knyttet til i hvilken grad reinen og reindriften kan tilpasse seg disse variasjonene en rolle. Det beskrives sannsynlige konsekvenser basert på dette, og konsekvensgraden angis der de berørte områdenes verdi for tamrein og reindrift blir sammenstilt med tiltakets omfang i anleggs- og driftsfasene. Dette skjer etter en 9-delt skala som beskrevet i Håndbok V712 (SVV 2015) (Figur 2). Figur 2. Konsekvensvifta fra Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2015). 11

12 3. TILTAKSBESKRIVELSE Utbyggingen er planlagt i et ca. 100 daa stort område nordvest for Veresvatnet (Figur 3). Planområdet ligger like nord for Revtjønna, ca m over havet, og karakteriseres av relativt skrinn lynghei og myr, med glissen barskog i dalgangene ellers løvskog dominert av fjellbjørk og vier. Det er brukbart med lav i deler av området, men vesentlig mer høyere opp i terrenget, nord for planområdet. Det ligger i dag 51 hytter på arealene sør, øst og vest for det planlagte utvidelsesområdet. De eksisterende hyttene har i dag enkel standard uten vann- og avløpsanlegg, og mange mangler atkomstvei. Formålet med prosjektet er å legge til rette for etablering av en ny skogsbilvei for Værdalsbruket fra Riksveien og opp til nordgrensen for hyttereguleringsområdet (se Figur 4). Veien skal stenges med bom, og kun være tilgjengelig for tiltakshaver og hytteeiere. I tillegg planlegges det nye atkomstveier til eksisterende bygninger i dagens hyttefelt. Nord for dagens hytter ønskes det videre å fortette med 25 nye hyttetomter som også vil få atkomst fra skogsbilveien. Utover dette planlegges det et garasjeanlegg for Værdalsbruket, som vil tjene som oppbevaringssted for bl. a. utstyr til bedriftens tre utleiehytter på fjellet nord for planområdet. Det legges opp til at de nye hyttene kan ha høy standard. Det er strøm i området, det vil bores etter vann og det tas sikte på felles VA-anlegg for hyttene. De nye hyttene vil ligge innenfor et areal som allerede er regulert til fritidsbebyggelse. Figur 3. Planlagt hyttefeltutvidelse (rød sirkel) og arealene rundt nordvest for Veresvatnet i Verdal. Blå strek viser grensen mellom Rbd 8 i nord og Rbd 7 i sør. 12

13 Figur 4. Eksisterende (innrammede gule felter) og planlagte (hvite prikker) hytter innenfor og rundt det aktuelle planområdet nordvest for Veresvatnet. Eksisterende veier fremkommer som grå linjer. Planlagt veinett er markert med svarte streker, hvorav hovedstrengen går fra riksveien i sør til planlagt garasjeanlegg (hvit prikk) helt oppe til venstre på figuren. Rosa felter markerer grunneiere utover Værdalsbruket, og rett strek like nord for planområdet markerer nordgrensen for hyttereguleringsfeltet. 13

14 4. KUNNSKAPSTATUS: VERDI AV BEITER OG EFFEKT AV FORSTYRRELSE PÅ REIN De siste tiårene har det blitt utført en rekke studier i Europa og Nord-Amerika på hvordan utbygging av ulike typer infrastruktur påvirker atferd og arealbruk hos tamrein, villrein og caribou (f. eks. Nellemann m. fl. 2010, Polfus m.fl. 2011, Panzacchi m. fl. 2013, Colman m.fl og 2015). Resultatene og konklusjonene fra studiene har vært sprikende og tolkningene ulike, men det har kommet frem flere tydelige tendenser til hvordan og i hvilken grad reinsdyr reagerer på forstyrrelser og inngrep. Det er viktig å være klar over at studiene ofte har fokusert på ulike typer inngrep, og i de tilfellene hvor tilsvarende typer inngrep har blitt studert, har disse oftest blitt utført i forskjellige områder og/eller ved hjelp av ulik metodisk tilnærming. Noe usikkerhet er følgelig knyttet til de fleste studier. Det presenteres her et utdrag med de viktigste konklusjonene: 4.1. Kunnskapsstatus verdi Denne gjennomgangen er en detaljering og nyansering av verdivurderingsgrunnlaget som også fremkommer av Håndbok V712 (SVV 2014). Se Tabell 1 ovenfor. Vårbeiter, særlig kalvingsområder, verdisettes spesielt høyt siden tidlig grøntbeite er av stor betydning på denne årstiden, og fordi simle med kalv er sårbare for dårlig beitetilgang, predatorer og andre forstyrrelser i denne perioden. Sommerbeiter verdisettes relativt lavt fordi det er en periode hvor stor plantevekst gir overskudd av mat. Unntaket er luftingsplasser med relativt godt beite eller kort avstand til godt beite. Luftingsplasser er høytliggende arealer, fortrinnsvis vindutsatte og med snødekke utover sommeren. I tillegg er snøfonner/breer verdifulle for reinen om sommeren, fordi plantene som spirer der snøen nylig er smeltet er næringsrike og kan følge smeltingen videre utover sommeren. Høstbeiter verdisettes relativt lavt fordi det er en periode med lite snødekke og god beitetilgang ned mot bjørkebeltet, men brunstland verdisettes høyere (men lavere enn kalvingsområder) fordi det er av særlig betydning for tilveksten i bestanden. Vinterbeiter verdisettes generelt relativt høyt fordi det ofte er en begrenset ressurs og fordi reinen er i negativ energibalanse i vintermånedene. Reservevinterbeiteområder er også viktig. Trekk-, flytt- og drivleier har stor verdi, siden reinen er avhengig av forflytning mellom sesongbeiter langs naturgitte traséer. Negativ påvirkning på slike kan medføre økt stress, mindre effektiv beiteutnyttelse og merarbeid for reindriftsutøverne Kunnskapsstatus forstyrrelse Forstyrrelser som gir endret atferd (stress, økt rastløshet, mindre beiting) kan føre til redusert overlevelse og reproduksjon for bestanden. Forstyrrelser som gir tap av beitearealer innenfor minimumsbeiter kan gi en redusert bæreevne for bestanden, og derav et lavere produksjonsgrunnlag i reindriften. 14

15 Simler, særlig simler med kalv, er mer sårbare for forstyrrelser enn bukker. Kalvingstiden er den perioden hvor reinen er mest sårbar for forstyrrelser, men reinen er også sårbar om vinteren fordi den lever i negativ energibalanse i denne perioden. I perioder med stor insektplage er reinen mer tolerant i forhold til menneskelig forstyrrelse enn i andre perioder. Tamrein responderer mindre negativt på forstyrrelser enn villrein, det samme gjelder for villrein med genetisk opphav i tamrein. Frykt-, flukt- og generell stressatferd kan inntreffe i forbindelse med forstyrrelser som er i bevegelse, spesielt hvis dette er mennesker i terrenget. Flere studier har vist unnvikelse av beitearealer som ligger inntil menneskelige inngrep i naturen, men slike effekter er størst hvis det er inngrep som innebærer mye uforutsigbar menneskelig aktivitet i terrenget, som f.eks. hyttefelt. Dette bekreftes av flere nyere studier på GPS-merket caribou i Canada og tamrein i Finland, Sverige og Norge. Sterkeste negative effekter har blitt funnet rundt større turisthytter og hyttefelter, mens effektene rundt isolerte hytter oftest er fraværende. Studier har vist at det kan skje tilvenning til nye inngrep på sikt. Tilvenning vil lettere skje for stasjonære inngrep som innebærer lite menneskelig aktivitet. Den samlede negative effekten av flere menneskelige inngrep innenfor et område kan fortrenge reinen fra viktige deler av leveområdet. Ved vurdering av et nytt inngrep bør det derfor tas hensyn til eksisterende inngrepssituasjon. Fortetting ved å bygge nytt der det allerede eksiterer inngrep vil i de fleste tilfeller være en fordel dersom dette innebærer at upåvirkete områder forblir urørte. Studier fra ulike typer utbygginger viser at dyrene unnviker områder påvirket av anleggsarbeid, men viser normal arealbruk etter at inngrepene er etablert. Dette gjelder for inngrep hvor graden av menneskelig aktivitet er liten eller ingen i driftsfasen (f. eks. kraftledninger). Nye studier av beiteunnvikelse, basert på GPS-merkede dyr, referanseområder og langtidsserier før, under og etter inngrep, gir et sikrere datagrunnlag enn fra tiden før slik metodikk ble tatt i bruk. Det ser ut til at økt menneskelig aktivitet, ikke permanente tekniske installasjoner, primært virker forstyrrende på reinens atferd og arealbruk Kunnskapsstatus hytteutbygging Studier som spesielt tar for seg effekter av hytteutbygging på rein har oftest omhandlet større hytteområder eller turiststeder. Vistnes og Nellemann (2001) utførte en studie av reinens arealbruk i kalvingstida i Repparfjorddalen i Finnmark, og fant opp mot 78% unnvikelse av arealer som lå nærmere enn 4 km unna områder med en kombinasjon av bilvei, hyttefelt og kraftledninger. Dette kan ha sin årsak i en storskala beiteunnvikelse grunnet kombinasjonen av flere typer menneskelig forstyrrelse, men faktorer som grensegjerde i øst, større dalføre i vest, samt nærhet til skog og ulikheter i predatortrykk, var mangelfullt hensyntatt i dette studiet, slik at konklusjonene er noe usikre. Vistnes m.fl. (2004) studerte villrein, og fant 15

16 unnvikelse opp mot 5 km fra hyttefelter, mens veier, turstier og annen lineær infrastruktur ble unnveket opp mot 2,5 km. Nellemann m.fl. (2000) fant i studier av villrein i Rondane at dyrene viste beiteunnvikelse på opp mot 10 km ut i fra et stort hytteområde. Her var det også i kombinasjon med andre typer av inngrep. Nellemann m.fl. (2010) fant at villrein i Rondane gjenopptok bruken av arealer rundt en mye brukt turisthytte og tursti etter at denne ble fjernet og turstien ble lagt om. Johnson og Russell (2014) analyserte data fra en periode på 27 år og fant at bosetninger virket mest forstyrrende på caribou, etterfulgt av større veier. Polfus m.fl. (2011) undersøkte arealbruken for fem GPS-merkete caribou og fant en unnvikelse rundt hytter og gruver på 1,5-2 km om sommeren, men fant ingen unnvikelse om vinteren når den menneskelige aktiviteten i det aktuelle området var på et minimum. Helle m.fl. (2012) undersøkte områder rundt Saariselkä turistområde i Finland ved å registrere fordeling av reinsdyrmøkk ut til 12 km avstand fra turistområdet. De gjorde samme type registrering i 1986 og år 2000, og fant unnvikelse av områder 0-4 km fra turistdestinasjonen begge år, men mye svakere negativ effekt i 2000 enn i Dette ble forklart ut i fra at turistaktiviteten var sentrert inn i mer faste organiserte løyper/traséer i samme periode, men også grunnet mulig tilvenning hos reinen. Vi kan si at tendensene fra disse studiene er som forventet sett ut i fra at byttedyr søker å unngå arealer hvor de opplever en økt predasjonsrisiko. I internasjonal faglitteratur er dette kjent som arealbruksstrategier innenfor et «fryktens landskap». Turistsentre og hyttelandsbyer, med relativt tett bebyggelse og ofte høy standard på bebyggelsen, samt veiforbindelse, blir som oftest brukt av mennesker gjennom hele året, med vesentlige økninger i bruken rundt ferieperioder. Ofte er de tilrettelagt med skiløyper, turstier osv. i nærområdene. Følgelig kan rein som befinner seg i området ofte oppleve møter med mennesker, sky unna, og over tid kan dette medføre permanent redusert bruk av nærområdene. Dette kalles regional unnvikelseseffekt. Denne mekanismen er usannsynlig i områder med spredt hyttebebyggelse uten veiforbindelse og/eller der hytter kun er i bruk i kortere perioder av året. Av spesiell relevans er vitenskapelige studier som differensierer mellom dyrenes arealbruk knyttet til mindre inngrep som enkelthytter i landskapet, og storskala inngrep som turistsentre (hoteller, skianlegg og lignende), hyttelandsbyer, og veier. Denne type av studier har særlig vært mulig etter at GPS-teknologi ble tatt i bruk for å studere arealbruk for rein, og det er et par arbeider fra de senere år som går noe inn på å differensiere mellom effekter av slike ulike typer av inngrep eller grader av forstyrrelse. I Panzacchi m.fl. (2013) presenteres resultater fra GPS-studier i flere av villreinområdene i Sør-Norge. De ser på reinens arealbruk i områder hvor vi finner større fangstanlegg fra tidligere tider. Disse fangstanleggene brukes dermed som dokumentasjon på at arealene har vært mye brukt før de siste par århundrers økende utbyggingstakt. Innenfor radius rundt inngrep på 1 km, 5 km og 10 km dokumenteres sterkest redusert bruk rundt turisthytter (DNT-hytter, serveringssteder osv.), deretter rundt veier. For private hytter, som typisk er av liten størrelse og ligger spredt innenfor villreinområder, dokumenteres derimot ingen direkte redusert bruk, men en viss reduksjon i bruken forekommer når private hytter er lokalisert i kombinasjon med bilvei. Panzacchi m.fl. (2013) studerte også unnvikelse av villrein rundt en større turisthytte, og fant 100% unnvikelse innenfor 1 km radius fra turisthytta. Videre ble det funnet 32-34% unnvikelse ut til 10 km. 16

17 Rundt enkeltstående private hytter ble det ikke funnet noen effekt på rein. Denne studien er verdt å vektlegge siden den baseres på et omfattende datamateriale fra mange villreinområder, og de studerte individene har vært GPS-merket i flere år. Det kan dermed nyanseres i detalj mellom effekter av ulike inngrep, og tar også for seg inngrep som kraftledninger og kraftmagasiner uten at det er relevant å komme nærmere inn på dette her. Skarin m.fl. (2008) fant i GPS-studier av tamrein på vår/forsommer i tre distrikter i Sverige at reinen innen det ene av disse distriktene viste beiteunnvikelse rundt enkeltstående bolighus, camping-områder og feriehytter. Størrelsen på beiteunnvikelsen ble ikke rapportert og det ble ikke differensiert i ulik grad av bruk for hus, hytter og campingområder. Det er derfor vanskelig å konkludere med noe mer fra dette studiet enn at rein på vår- og sommerbeite kan trekke unna bebygde områder med menneskelig aktivitet. I det samme studiet ble det ikke rapportert om unnvikelse rundt turiststier, som også oftest var lokalisert innenfor gode reinbeiter. I Anttonen m.fl. (2011) undersøkes arealbruk for GPS-merket tamrein for å avdekke effekter av tettsteder, spredte hus, samt andre typer av infrastruktur. Ikke uventet rapporteres klare unnvikelseseffekter rundt tettsteder, men også for spredte hus, der en unnvikelsesavstand på 400 m er beskrevet. Forfatterne vurderer tilstedeværelse av folk og hunder rundt hus som årsak til unnvikelsen. Resultatene for hytter kan forstås ut fra omfanget av tilknyttet menneskelig aktivitet. Moderne hyttelandsbyer eller turistsentre med store bygg og høy standard har oftest mange besøkende gjennom hele året, og et tett nett av skiløyper og turstier tilknyttet. For turisthytter kan det være hundrevis, og av og til tusenvis, av besøkende per år, ofte er det overnattingssteder, og oftest turstier eller skiløyper tilknyttet. De negative effektene blir derfor store på reinens arealbruk. For mindre, private hytter som ligger spredt innenfor et areal uten veiforbindelse kan bruken ofte være begrenset til kortere perioder av året, og bruken er vanligvis begrenset når det gjelder antallet personer som ferdes i terrenget rundt. Innen forskningsmiljøene er det generell enighet om at økt menneskelig aktivitet i et område kan virke negativt inn på reinens arealbruk. I direkte møter med mennesker vil rein kunne skremmes unna og bli urolige, mens det innenfor lengre tidsrom kan oppstå mer permanent beiteunnvikelse i arealer fordi reinen stadig opplever en trussel fra mennesker (se f.eks. Wolfe m.fl. 2000). Det er derimot nyere studier av tamrein i Norge som viser lite eller ingen beiteunnvikelse rundt store tekniske inngrep som kraftledninger, og vindmølleparker etter at anleggsfasen er avsluttet (Colman m.fl. 2012, 2013, 2014). Dette står i kontrast til en del tidligere norske og internasjonale studier som har rapportert unnvikelsesavstander på flere km ut fra tekniske inngrep (se f.eks. Nellemann m.fl. 2010). Det er viktig å være bevisst på at senere års studier basert på GPS-merkete rein (Colman m.fl. 2014, Anttonen m.fl. 2011, Panzacchi m.fl. 2013), eller som har foretatt systematisk registrering av reinens arealbruk både før, under og etter etableringen av et nytt inngrep (Colman m.fl og 2013), gir oss sikrere dokumentasjon enn før. 17

18 5. TAMREINDRIFTEN I RBD 8 Arealbrukskartene fra (Figur 5 a-d og Figur 6), og gjennomgangen av driftsforholdene i distriktet nedenfor, er basert på den informasjonen som var tilgjengelig sensommeren Arealbruksmønsteret og den praktiske reindriften er dynamisk og kan forandre seg fra år til år. Informasjonen på reindriftskartene er følgelig i mange tilfeller ikke oppdatert, og gjenspeiler ikke alltid forholdene slik disse er i dag. Det kan gå tiår mellom hver gang kartene oppdateres, og de representerer en statisk fremstilling av et bruksmønster som i praksis er dynamisk og i kontinuerlig endring basert på faktorer knyttet til klima, beiteforhold, inngrepssituasjon, politiske føringer, rovdyrtetthet m.m. Relevante avvik fra det bruksmønsteret som presenteres i kartene kommer frem i teksten nedenfor, basert på samtaler med reineiere fra Rbd 8. a) Vår b) Sommer c) Høst d) Høstvinter/vinter Figur 5. Sesongbeiter i Rbd 8: a) Vårbeiter; b) Sommerbeiter (fin skravering viser høyereliggende beiter); c) Høstbeiter (fin skravering viser brunstområder); d) Høstvinter- (gul skravering) og vinterbeiter (blå; fin skravering viser senvinterbeite). Tykk blå strek viser grensen mellom Rbd 7 og Rbd 8. Rød sirkel viser omtrentlig plassering av hyttefeltet i Nord- Vera. Høstvinterbeitene går helt sør til distriktsgrensen i delfigur d). 18

19 Figur 6. Flyttleier (gule felter) og oppsamlingsområder (guloransje) i de sørlige delene av Rbd 8 og tilgrensede deler av Rbd 7. Rød sirkel viser omtrentlig plassering av hyttefeltet nordvest for Veresvatnet Rbd 8 Skæhkere sijte/skjækerfjell Rbd 8 tilhører Nord-Trøndelag reinbeiteområde, og ligger innenfor kommunene Verdal, Snåsa og Steinkjer. Distriktet er 2380 km 2 stort, og har et fastsatt øvre reintall på 2000 rein i vårflokk. Distriktet hadde (per 31. mars 2016) 1989 rein, fordelt på 5 siidaandeler med 35 personer. Distriktet har 1 sommersiida og 1 vintersiida. Reinantallet har vært stabilt de siste 10 årene, og har variert mellom 1927 og 2070 dyr (Ressursregnskap 2016). Distriktet har en typisk flokksammensetning med lav bukkeandel (4%), høy simleandel (81%), og det resterende utgjøres av kalver (15%). Kalvetilgangen lå siste år på 98%, med en overlevelse etter tap på 63%. Dette er noe høyere overlevelse enn i Nord-Trøndelag som helhet (56%). Det totale reintapet, inkludert voksne dyr, lå på 19%, hvilket er lavere enn gjennomsnittet i hele Nord-Trøndelag (23%). Den store majoriteten av dyrene oppgis tapt til fredet rovvilt (97% av kalv og 69% av voksne). Det presiseres at tapstallene er basert på distriktets egen innrapportering og det kan ofte være usikkerhet knyttet til reell tapsårsak i slike tall (se f.eks. Tveraa m.fl. 2013). Dette gjelder for reindriftsbransjen som helhet og i alle distrikter i Norge. Slaktevekter for bukker har de siste ti årene svingt fra et par kg over til et par kg under gjennomsnittet for Nord-Trøndelag, mens simler og kalv jevnt over har ligget et par kg under gjennomsnittet i denne perioden. Rbd 8 har i stor grad topografisk betingede grenser mot nabodistriktene på norsk side, og distriktsgrensene følger vassdrag og skogkledde dalganger. Dette medfører normalt liten sammenblanding med rein fra nabodistriktene. Grensen går i nord langs Jørstadelva og Imsa opp til Grønningen og Holderen. Nord for dette ligger Rbd 9 Låarte/Luru. I øst følges svenskegrensen ned til Strådalen og Vera. Øst for riksgrensen ligger Kall sameby. Herfra grenser distriktet i sør mot Rbd 7, langs Verdalselva ned til Verdal. I vest følger grensen 19

20 jernbanen til Steinkjer og opp vassdraget til Snåsavatnet og videre til Jørstadelva. Det aller meste av den østlige delen av distriktet utgjøres av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Mot Sverige er det få naturlige topografiske grenser, men et grensegjerde hindrer sammenblanding med svensk rein. Rbd 8 har i dag en muntlig avtale med Kall sameby i Sverige om bruken av Ladtgieles-området, som ligger øst for Heggsjøfjellet, mellom innsjøene Holderen og Torrön på svensk side. Rbd 8 er helårsdistrikt, hvilket betyr at all rein holder seg innenfor distriktets grenser hele året. Innenfor distriktet foregår det sesongflytninger. Disse varierer noe fra år til år, basert på flokksammensetning, antall dyr, klimatiske og geologiske faktorer, beitetilgang, rovdyr, forstyrrelses- inngrepssituasjon m.m., og arealbruken er oftest ikke lik for simler og bukker. Arealbruken er i stor del basert på dyrenes egne preferanser gjennom trekkforflytning, men det er også vanlig at reindriftsutøverne gjennomfører aktiv gjeting og driving av dyrene i perioder av året. Vår/Kalving Reinen beiter i vinterbeiteområdene i området Roktdalen Lustadvatnet Henning Markavola Leksdalen til kalvingstiden nærmer seg. I slutten av april/begynnelsen av mai trekker og drives simleflokkene til kalvingslandet. Trekket/drivet går normalt over Roktdalen langs hele strekningen fra Raudbeinklumpen og fremover mot Imsdalen. Her ligger gode kalvingsområder fra Tjønndalen og sørover fjellryggene mot Skæhkere og Lakadalen. Basert på hvordan vinteren og beitene har vært vil noe rein også trekke fra Markavola og Henning mot Roktdalen. Selve kalvingsområdet ligger grovt sagt nord for linja mellom Skjækervola, Hestryggen og Burvassklumpen, og det er som regel begrenset med kalving i de sørligste delene av kalvingslandet. Kalvingen skjer typisk i det meste av mai, men det kan unntaksvis forekomme kalving også helt i slutten av april og i starten av juni. I de første ukene etter kalving beveger noen av simlene seg de fleste år videre sørover og beiter i områdene på og rundt Reinsmyrhøgda, Nordre og Hitre Seterfjellet og Hestryggen, innenfor ca km avstand fra hytteområdet ved Vera. Dette er en periode når kalvene fortsatt er små og sårbare, samtidig som simlene fortsatt er fysisk redusert etter vinter og drektighetsperiode, og når mye av overskuddsenergi behøves for å produsere melk og beskytte kalven mot rovdyr. Sommer/høst Sommerbeitet og høstbeitet omfatter primært hele den sørlige delen av distriktet, sørøst for Roktdalen, dvs. i området Laedtegenjalla Vïere Jiijenvaartoe Skæhkerenvuemie Roktdalen. Berggunnen her gir næringsrikt jordsmonn og gode betingelser for sommerbeiteplanter som gras og ulike urter. Om sommeren samles reinen til kalvmerking ved Hattjønnin i Snåsa kommune fra slutten av juni til midten av august. Her bor de fleste reindriftsutøverne med sine familier i hele kalvemerkingsperioden. På sensommeren i august trekker reinen i stor grad ned til høstbeitet i lavereliggende områder i dalganger og i utkanten av distriktet i sør, vest og nord. På denne tiden av året er insektplagen som regel liten, og fjellskogen har nye ressurser i form av sopp. Høstbeitet ligger i praksis i alle de lavereliggende områdene i distriktet, inkludert planområdet ved Vera. I 20

21 september drives flokkene til slaktegjerdet ved Grønningen nord i distriktet, hvor det også er en mindre beitehage. Slaktingen foregår utover i september og oktober. Høst/vinter Etter høstslaktingen fortsetter reinflokken å beite innenfor høstbeiteområdene, og også brunsten gjennomføres her. Mye av brunstaktiviteten foregår i noe høyereliggende områder, ovenfor barskogen, men det kan forekomme brunstaktivitet også innenfor få km radius fra hyttefeltet ved Vera. Sent på høsten, etter brunsten, trekker dyrene videre til vinterbeitene rundt Roktdalen, på begge sider av Lustadvatnet, og videre ned mot Henning, Markavola og Leksdalen. Vinterbeite er ansett som minimumsbeite i distriktet, dvs. at vinteren er den perioden på året når beitetilgangen er mest marginal. Lav er den viktigste beiteressursen om vinteren, men varierende snø- og isforhold avgjør hvor dyrene finner føde. Reservebeiteområder er derfor av stor verdi, og området Hevdesåsen Flatfjellet Grønningen anses derfor også som vinterland. Det samme gjelder reservebeiter lavere i terrenget i bjørke- og barskogbeltet, inkludert området rundt hyttefeltet ved Vera. Vinterslaktingen foregår ved slakteanlegget i Roktdalen. Etter endt slakting flyttes reinen, basert på beiteforhold, innenfor området mellom Roktdalen og Snåsavatnet, og trekker/flyttes mot Steinkjer og Verdal. Rbd 8 har også et slakteanlegg på Suseggvola Avgrensning av plan- og influensområdene Planområdet er det arealet som fysisk modifiseres av inngrep slik at det oppstår tap av beiteområder og/eller andre direkte tap av viktige ressurser for rein og reindrift (f. eks. hindringer for bruk av flyttleier og reindriftsanlegg) (jfr. Figur 4). Problemer knyttet til redusert beitero, beiteunnvikelse eller barrierevirkning, samt endringer i driftsmønster, vil likevel ofte kunne merkes over større deler av distriktet. I tillegg vil nye inngrep kunne medføre større negativ samlet belastning i sammenheng med andre inngrep og forstyrrelser. Inngrepets influensområde er der direkte og indirekte effekter av inngrepet vil påvirke rein og reindrift. Reinsdyr utviser ulik respons på ulike typer inngrep og forstyrrelser, men dyrene utviser også ulik respons på tvers av individ, kjønn, genetiske forhold i bestandene, ulike driftsmåter, sesongvariasjoner, beitetype m.m. Det er følgelig vanskelig å anslå hvor stor unnvikelsessone som kan forventes rundt et gitt inngrep. Et inngrep vil f. eks i de aller fleste tilfeller virke mer forstyrrende i kalvingsområder sammenliknet med i sommerbeiteområder, og eventuell unnvikelse som følge av forstyrrelse vil også som regel virke mer skadelig i vinterbeiteområder sammenliknet med i høstbeiteområder, siden dyrenes energibalanse er mer presset om vinteren. Senere tids forskning på effekter av hytter, hyttefelter og større turistsentras effekter på tam- og villrein, har likevel gitt resultater som gir en god pekepinn på hva som kan forventes ved utbygging av slik infrastruktur. Det understrekes at det er mennesker, hunder og evt. trafikk av kjøretøy knyttet til hyttene som er hovedproblemet, og ikke hyttene i seg selv. Hyttene legger beslag på noe beiteland, men utover dette vil dyrene raskt kunne venne seg til selve bygningene. 21

22 Det er realistisk å anta at et hyttefelt med atkomstvei og tilknyttede skiløyper kan ha en relativt stor negativ effekt på opptil 4-5 km på tamrein, og i visse sammenhenger også mer (se kap ovenfor). Total beiteunnvikelse kan forekomme innenfor anslagsvis 1 km, mens det fra 1-5 km vil kunne forventes en avtagende unnvikelse (dvs. redusert beitebruk) fra 100% til 0%, men mest sannsynlig i sjiktet 30-70%. Enkeltstående hytter eller mindre grupper av hytter vil ha mindre negativ konsekvens. Forventet effekt må deretter selvsagt ses i lys av hvor stor utfarten kan forventes å være fra hyttene, hva slags aktiviteter som utføres i området, hvor mange reinsdyr som bruker området i dag, og når på året utferdsfrekvensen er, eller kan forventes å være, høyest. Også enkeltstående hytter kan virke negativt dersom disse har en spesielt uheldig plassering, f. eks. midt i flaskehalser eller trekk-/flyttleier, eller nær svært viktige kalvingsområder. Forstyrrelser av trekkleier kan også gi mer langtrekkende virkninger i bakenforliggende terreng. Det vil også kunne argumenteres for at influensområdet for et gitt inngrep i et reinbeitedistrikt kan være både større og mindre enn det som er anslått ovenfor. Dersom inngrep medfører betydelige negative konsekvenser ett sted i distriktet eller i én periode av årssyklusen, kan dette medføre ringvirkninger også i andre deler av distriktet og til andre tider av året. I visse sammenhenger kan det være relevant å omtale et helt distrikt som influensområde. Dette er særlig relevant i helårsdistrikter som Rbd 8, og i forhold til problemstilling knyttet til samlet belastning, kumulative effekter og «bit-for-bit-utbygging». Et inngrep som i seg selv virker lite og harmløst, kan i samspill med andre inngrep vise seg å medføre større negativ konsekvens enn inngrepet isolert skulle tilsi. Jamfør hyttebygging er dette relevant, men vanskelig å kvantifisere. Samling av inngrep, også kalt «fortetting», kan riktignok også virke positivt ved at forstyrrelseselementer holdes konsentrert innenfor færre områder. Dersom disse områdene i tillegg er av lav verdi for reindriften vil dette redusere skadevirkningene ytterligere. Det er også viktig å huske at rein over tid til en viss grad kan utvise en viss tilvenning til inngrep og forstyrrelser Verdivurdering av plan- og influensområdet ved Vera I forhold til beiter og beitekvalitet er plan- og influensområdet variert. Vegetasjonen spenner fra utviklet barskog i sør, via glissen barskog med stort innslag av myr, videre opp til bjørkebeltet, og til slutt helt opp på snaufjellet i nord. Det er områder med lavdekke i de øvre høydelagene, og i skogen er skjegglav viktig i deler av året. Variasjonen og verdien av beitene har tradisjonelt blitt gjenspeilet gjennom reinens sesongmessige bruk av området, og det faktum at området faller inn under alle de fem hovedtypene av årstidsbeiter, tilsier at influensområdet har hatt stor verdi. Det forekommer også brunst i området, og selv om området kun har sporadisk kalving, spiller det en rolle som beiteland for simler med kalv i de første ukene etter kaving. Det går også flere flyttleier nordover fra området. Området ligger helt i utkanten, og tilhører slik sett ikke kjerneområdet i distriktet. Området er heller ikke spesielt viktig for noen av de ulike sesongbeitene, men spiller en viktig rolle i helheten. Rbd 8 er et helårsdistrikt, og er derfor i større grad enn sesongdistrikter avhengig av å kunne bruke hele distriktets areal. Det betyr ikke at hele distriktet brukes like hyppig, men det er viktig for reindriften å ha reserveområder som kan benyttes når andre arealer av en eller 22

23 annen grunn (klimatiske forhold, forstyrrelser e.l.) ikke kan benyttes som ønsket. At området ligger i randsonen betyr heller ikke at verdien er redusert per se, og dette faktum kan også medføre endre problemstillinger sammenliknet med områder mer sentralt i distriktet (f. eks. skremming av dyr over til nabodistriktet; mer om dette under omfangsvurderingene nedenfor). Sammenliknet med tidligere tider har området i dag noe redusert verdi for reindriften siden det allerede er preget av mer enn 50 hytter, riksvei, flere skogsbilveier, kraftlinje, noe dyrket mark, turstier (særlig til Hitre Seterfjell og skiløype til Ryphaugen i sørenden av Lakadalen). I tillegg er arealet for foreslått utvidelse av hyttefeltet allerede regulert til fritidsbebyggelse. Det skal riktignok presiseres at eksiterende hytter er av enkel standard, og de aller fleste hyttene er i dag ikke tilknyttet vei. Alt dette inngår i det såkalte 0-alternativet (forventet situasjon uten utbygging), og er utgangspunkt for verdivurderingen. Isolert sett vurderes planområdet til å ha liten/middels verdi for reindriften. Men gitt det relativt store omfanget av allerede eksisterende og planlagte inngrep ellers i distriktet, tilsier det totale inngrepsbildet (samlet belastning) at hvert nye område av en viss verdi som forringes kan medføre en større negativ konsekvens enn det inngrepet i seg selv skulle tilsi. I tillegg må man regne et flere km vidt influensområde rundt selve planområdet. Sett i dette lyset vurderes verdien av plan- og influensområdet til middels. 6. OMFANG OG KONSEKVENS I forbindelse med utbygging av infrastruktur som veier, jernbane, vannkraftverk, vindparker, kraftledninger osv., er det vanlig å vurdere konsekvenser både for anleggs- og driftsfasene av utbyggingen. I forhold til fritidsbebyggelse i det aktuelle området nordvest for Veresvatnet i Verdal anses ikke dette for relevant. For det første er det for hyttefeltet sannsynligvis snakk om trinnvis utbygging over tid, og for det andre er fritidsbebyggelse et eksempel på inngrep som ikke vil utvise stor forskjell i forventet konsekvens i anleggs- og driftsfasene. Når hyttene bygges vil det riktignok være betydelig med forstyrrelse fra maskiner og kjøretøyer, snekkervirksomhet, og generell menneskelig ferdsel i området der hyttene bygges. I driftsfasen vil dette avta, men ferdsel til og fra hyttene vil øke. Anleggsfasen innebærer intensiv samlet aktivitet, mens driftsfasen innebærer mindre intensiv, men spredt aktivitet ut i omliggende terreng (ferdsel). I en rapport som denne blir det for detaljert å skille mellom disse fasene, og de behandles derfor samlet alternativet I 0-alternativet inngår situasjonen slik forholdene var innenfor reinbeitedistriktet da denne rapporten ble skrevet, samt den forventede langsiktige situasjonen i distriktet dersom hytteutbyggingen ikke finner sted. Beiteforhold og reindriftsmessig viktige elementer er redegjort for i kap. 5 ovenfor. I tillegg til dette er det primært inngrepssituasjon, rovdyrforekomster og aktivitetsnivået til mennesker som definerer 0-alternativet. En kort oversikt over inngrepssituasjonen (samlet belastning) følger nedenfor. Det er kun tatt med 23

24 inngrep som anses som forstyrrende for reindriften. Se i tillegg Vedlegg 1 til slutt i rapporten, med kart og tegnforklaring over inngrepssituasjonen i distriktet oversendt av leder i Rbd 8 Hanne-Lena Wilks. Vi understreker at vedlegget er presentert nøyaktig slik det ble oversendt, og at NRAS ikke har direkte kjennskap til de ulike inngrepene. Innenfor det umiddelbare influensområdet (ca. 5 km radius) til det planlagte hyttefeltet og planlagt skogsbilvei ved Vera inngår de eksisterende 51 hyttene med tilknyttet aktivitet fra mennesker og hunder, riksveien, skogsbilvei til Storlunet og andre mindre veier, kraftlinja gjennom sørdelen av hyttefeltet, noe dyrket mark ved Storlunet og Vera, turistaktivitet særlig til Hitre Seterfjell, skiløype til Ryphaugen i sørenden av Lakadalen, sommer- og vinterkjøreleder til Værdalsbrukets tre utleiehytter i den sørlige delen av Bjåfjella- Skjækerfjella nasjonalpark, helikopter- og skutertrafikk tilknyttet disse hyttene, samt dagens omfang av jegere, fiskere, turgåere, bærplukkere o.l. Omfanget av friluftslivsaktiviteter er naturlig nok vanskelige å estimere. Alt dette må innenfor 0-alternativet forventes å fortsette omtrent som i dag, eller øke noe, i årene som kommer uavhengig hytteprosjektet i Vera. Det aktuelle planområdet er regulert til utvikling av fritidsbebyggelse, hvilket også skal tas hensyn til i 0-alternativet. Rbd 8 har de siste tiårene vært gjenstand for en rekke andre inngrep over store deler av distriktet. Av kommunen innenfor distriktet ligger Steinkjer og Verdal som hhv. nummer to og nummer tre på listen over kommuner med flest hytter i Nord-Trøndelag, mens Snåsa ligger litt lenger ned på listen ( Av større hyttefelter kan nevnes flere felter i Øyingen i Stod og Bøle. Utfarten er spesielt omfattende rundt påske, samtidig med at mye av reinen beiter der. Grønningen i Snåsa er et større hyttefelt- og utfartsområde med mange hytter tilknyttet vinteråpen vei. Her er viktige høstbeiter for Rbd 8, samt et gjerdeanlegg som brukes både høst og vinter. Rundt dette hyttefeltet er det et hundedressurområde som har medført en økning av løshunder i området. Ved Henningvola har hyttebygging og økt menneskelig aktivitet ifølge reindriftsutøverne gjort det krevende å utnytte beiteområder. Det er også preparerte skiløyper i området som fører med seg ytterligere ferdsel. Ved Veresvatnet ligger det flere hyttefelter, og det er også fritidsbebyggelse ved Høysjøen, Hærvola, Åsvatnet i Stod og Åsvatnet i Snåsa, Hatlingvatnet, Skjækervatnet, Sottjønna, Vintertjønna, Daltjønna og Mokkavatnet. Den største problemstillingen knyttet til hytter er omfanget av menneskelig aktivitet. Blåfjella-Sjækerfjella nasjonalpark har også bidratt til noe økt menneskelig ferdsel, og det samme gjelder turisme til kulturlandskap utenfor nasjonalparken, som f. eks. Holden fjellgård (hvor det også er en viss snøskutertrafikk om vinteren). Et av de største enkeltstående arealinngrepene i distriktet er Giskås skytefelt. Skytefeltet strekker seg over 27,5 km 2, og ligger sentralt plassert i vinterbeiteområdet i Roktdalen, der det er en naturlig hovedflyttlei over til Ogndalen. Av tallrike mindre arealinngrep kan nevnes flere steder med nydyrking for gressproduksjon (med påfølgende friksjon mellom bønder og reineiere), grøfting av myrer (med påfølgende tap av beiter og fysiske barrierer for reinen og snøskuter), hogst i fjellskog (med påfølgende tap av skjegglav, og tette plantefelter uten bunnvegetasjon), skogsbilveier (med påfølgende økt menneskelig aktivitet), turisme og friluftsliv (særlig løshunder, jakthunder og kjøring med 24

25 hundespann). Det er planlagt en vindpark på Markavola i sørvest, som i skrivende stund er til vurdering hos NVE. En kraftlinje krysser gjennom hele distriktet fra Åsa i nord til Verdal sentrum i sør. Flere steder på sørsiden av Snåsavannet er det mindre vannkraftverk. Det er en viss gruveaktivitet i området rundt Grønningen. I tillegg nevner distriktet at antallet sau på utmarksbeite har steget de siste årene, særlig rundt Skjækra, og at for hardt beitepress her og andre steder har medført en vegetasjonsendring, som igjen har påvirket beitet for rein. Visse steder beiter sau også utenfor vedtatte beitesoner. Distriktet føler at alle disse faktorene er med på å forringe driftsforholdene. Rovdyr sies å være en stor belastning for distriktet. Reindriften opplyser at jerv, gaupe, bjørn og ørn er de verste skadegjørerne, og de er spesielt bekymret for kongeørnebestanden som utgjør et stort problem i kalvingsperioden. En påstått økning av jervebestanden oppfattes også som bekymringsfullt. Distriktet spenner over tre kommuner, og har i lang tid hatt visse utfordringer med ulik utmarkspolitikk fra kommune til kommune Omfangs- og konsekvensvurderinger Det direkte arealtapet som følge av utbygging av 25 nye hytter/bygninger med tilhørende skogsbilvei og avstikkere til hver av de nye og de eksisterende hyttene vil utgjøre et relativt lite areal, og vil i seg selv ikke medføre nevneverdig negativt omfang og konsekvens for reindriften. Problemet er i mye større grad knyttet til forstyrrelse. Ved realisering av hele planen vil antallet hytter i området øke med ca. 50%, samtidig som at standarden på nye og eksisterende hytter vil bli høyere, med blant annet veitilknytning og muligens også innlagt vann. Dette tilsier at omfanget av besøkende til hyttene vil øke mer enn 50%, siden hyttene vil bli mer tilgjengelige, og det vil være en lavere terskel for hytteeierne å besøke hyttene. I dag brukes hyttene typisk mest rundt påsketider, og minst om sommeren grunnet insektplage (Anders Børstad, pers. medd.). Dette er typisk for liknende skogområder i innlandet over hele Norge. De nye hyttene vil også ligge lenger nord enn de eksisterende, med kortere vei til mer sentrale deler av Rbd 8. Slik sett er det mulig at aktiviteten i fjellområdene i nord vil bli enda litt større enn om hyttene var planlagt nærmere riksveien. Samtidig har det aktuelle arealet for nye hytter i flere tiår vært regulert til hyttefelt, hvilket teknisk sett reduserer verdien av området noe (jfr. 0-alternativet). Fortetting ved å bygge nytt der det allerede eksiterer inngrep vil i de fleste tilfeller være en fordel i forhold til forstyrrelse, men kun dersom dette innebærer at upåvirkete områder da forblir urørte. Det foreligger i dag jakt-, fiske- og skuterbegrensinger innenfor et triangel rundt Veresvatnet med grove yttergrenser mellom grensen til Sverige Hitre Seterfjell Hommelberget og sørøst til svenskegrensen på sørsiden av Veresvatnet. Innenfor dette området er det kun fastboende i bygda Vera og ansatte i Værdalsbruket som får utføre disse aktivitetene. I praksis betyr dette at utenbygds hytteeiere ikke får tillatelse, og dette vil også gjelde de nye hyttene. (Anders Børstad, pers. medd.). Selv om det må forventes at reien i mindre grad bruker det aktuelle plan- og influensområdet ved realisering av hytte- og veiplanene, er det også andre elementer som kan virke 25

26 kompliserende for reindriften. Veinettet kan medføre at dyr beveger seg raskere sørover mot grensen til Rbd 7, siden reinen liker å bevege seg på jevne og lettgåtte overflater. Dersom kjøretøy fra en hytte kommer inn på veien nord for dyrene vil disse lett kunne drives sørover helt til riksveien. Dette vil øke faren for sammenblanding med dyr fra Rbd 7. Et annen relatert problemstilling er knyttet til områdets plassering i distriktets randområde: dyr som beiter i området og forstyrres av f. eks. fotturister eller skigåere til Hitre Seterfjell og Rypehaugen kan skremmes nordover, men også sørover. Mellom Veresvatnet og Storlunet fungerer landskapet som en «trakt» som kan lede dyr nedover mot Rbd 7. Enda mer tydelig er dette mellom Veresvatnet og grensegjerdet mot Sverige, hvor gjerdet og Veresvannet, i kombinasjon med relativt flatt terreng, kan medføre at dyr som skremmes fra fjellpartiet nord for planområdet trekker over riksveien og inn i Rbd 7. Ifølge reineiere i Rbd 8 har dette skjedd tidligere, og dette medfører betydelig merarbeid siden dyrene i de fleste tilfeller må hentes i gjerdeanlegget til Rbd 7 i Meråker etter skilling. I de tilfeller umerket kalv kommer over til nabodistriktet vil disse slaktes/merkes som kalv fra Rbd 7, og følgelig medføre et direkte tap for Rbd 8. Vurdering av kumulative effekter er en krevende disiplin, og det finnes få eller ingen forskningsresultater innenfor dette feltet. I utgangspunktet skal alle eksisterende og offentlig godkjente utbygginger innenfor et distrikt inngå i 0-alternativet, og slik sett medfører disse etter definisjonen «ingen konsekvens». Svakheten ved dette er at nye tiltak/inngrep derfor som regel vurderes isolert, og at summen av inngrep og forstyrrelser ikke vektlegges. I forhold til inngrep i reinbeitedistrikter og andre arealkrevende utmarksnæringer er dette problematisk, og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) krever ofte at dette temaet skal belyses i konsekvensutredninger. I verdivurderingen ovenfor har vi tatt høyde for dette, og gitt området en noe høyere verdi basert på total inngrepssituasjon, enn det sannsynligvis hadde før majoriteten av eksisterende inngrep og forstyrrelseskilder ble etablert. Oppsummert er det aktuelle plan- og influensområdet isolert sett ikke spesielt viktig for reinen i Rbd 8, men alle årstidsbeiter finnes innenfor området, inkludert brunst og sent vårbeite/tidlig sommerbeite (like etter kalving). I tillegg er det flyttleier i området. 0-alternativet tilsier at området har noe lavere verdi i dag enn før eksisterende inngrep ble gjennomført, men tallrike forstyrrelser ellers i distriktet kan medføre at området kan få større verdi på sikt. Det fungerer i dag også som et viktig rand- og reserveområde, i tillegg til å inngå i den vanlige årssyklusen. Beliggenheten i utkanten vil kunne medføre at økt trafikk av mennesker og løshunder (hvilket vil bli tilfellet ved 50% økning i antall hytter og lettere tilgjengelighet gjennom veier til dagens og nye hytter) vil øke faren for at dyr skremmes sørover gjennom naturlige leder i terrenget og over til Rbd 7. Omfanget av vei- og hytteutbyggingen innenfor plan- og influensområdet vurderes til middels/stort negativt i et område av middels verdi. Dette gir middels negativ konsekvens. 26

27 7. AVBØTENDE TILTAK Negative effekter for reindrift kan i de fleste utbyggingssaker begrenses ved gjennomføring av avbøtende tiltak. I mange typer prosjekter er avbøtende tiltak mest aktuelle i anleggsfasen, men i forhold til hyttebygging vil driftsfasen etter endt utbygging være vel så relevant. Dette grunnet forstyrrelse fra menneskelig aktivitet knyttet til hyttene. I det aktuelle området i Verdal kan det hevdes at Værdalsbruket har gjennomført et avbøtende tiltak også før en eventuell utbygging, ved å stille seg positive til etablering av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark, som i dag dekker ca. 1/3 av Værdalsbrukets arealer (Anders Børstad, pers. medd.). Hele dette arealet ligger innenfor Rbd 8. Nasjonalparker har strenge regler for inngrep og motorisert ferdsel, og opprettelsen av parken vil ha vært fordelaktig for reindriftsnæringen. Avbøtende tiltak, og effektene av disse, inngår ikke i konsekvensvurderingene slik disse er presentert i kap. 6. Gjennomføring av ett eller flere av tiltakene presentert nedenfor vil være med på å senke konsekvensgraden ved utbygging av hyttefeltet. På hvilken måte og i hvilken grad, avhenger av detaljer og omfang knyttet til gjennomføringen av de avbøtende tiltakene. Enhver reduksjon i antall hytter vil redusere potensialet for menneskelig aktivitet i området og følgelig redusere fremtidig forstyrrelse av reinsdyrene. Ved kun å bygge veien vil potensielle forstyrrelseskilder nesten forsvinne, men eksisterende hytter vil fortsatt kunne få vei, og derfor sannsynligvis bli noe mer brukt enn i dag. Veien i seg selv vil legge beslag på noe beite, og det er en viss fare for at dyr kan drives i uønsket retning av bilister eller andre som bruker veien som tursti eller utfartsåre. Det kan vurderes heller å bygge hyttefeltet innenfor de to «kamelpuklene» tilhørende Rbd 7 som ligger på nordsiden av riksveien (mellom Helgåa og veien, vest for Storlunet; jfr. Figur 3 ovenfor). Disse arealene avgrenses av svært bratt terreng langs Helgåa i nord, og av riksveien i sør. Dette passer dårlig med Værdalsbrukets plan om å kombinere skogsbilvei for tømmerutkjøring og hytter, men kan likevel vurderes. Hunder som løper løst er en av de største utfordringene for reineiere. Dette gjelder både innenfor og utenfor de lovpålagte tidene for båndtvang. Generelt for alle hytteområder bør det implementeres en sterkere indrejustis ift. at folk følger lover og regler, samtidig som at kommuner/sno/politi slår hardere ned på overtredelse. Værdalsbruket er interessert i å strekke seg langt for å få til effektivt samarbeid dersom hyttefeltet bygges (Anders Børstad, pers. medd.). Det vil bygges bom der ny vei tar av fra riksveien (Anders Børstad, pers. medd.), og dette er svært viktig for å unngå at bilister uten hytte bruker atkomstveien som innfartsport til området. Et viktig generelt avbøtende tiltak er kontinuerlig og konstruktiv dialog mellom reinbeitedistriktene, grunneiere og kommunene. Informasjon om potensielle forstyrrelser bør gis reineierne i god tid, og tidspunkter for inngrep og forstyrrelser bør justeres til tidspunkter når skadevirkningene blir minst mulig for reindriften. Dette gjelder også andre veien ift. f. eks. omfattende beiting av rein på innmark. 27

28 I forhold til fri ferdsel i utmark, slik dette er behandlet i Friluftsloven, blir det, dersom hyttene bygges, vanskelig å utføre avbøtende tiltak som ikke griper inn i folks lovhjemlede rett til å bevege seg i utmark. Mange reinbeitedistrikter, inkludert Rbd 8, er utsatt for mange menneskelige inngrep innenfor sine beiter. Dette gir en uforutsigbarhet inn i fremtiden i forhold til opprettholdelse av driften. Myndighetene i Snåsa, Verdal og Steinkjer bør derfor i dialog med Rbd 8 fortløpende redegjøre for hvilke framtidsplaner som gjelder. 8. REFERANSER Anttonen M., Kumpula J. og Colpaert A Range selection by semi-domesticated reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in relation to infrastructure and human activity in the boreal forest environment, Northern Finland. Arctic 64:1-14. Colman J.E., Eftestøl S., Tsegaye D., Flydal K. og Mysterud A Is a wind-power plant acting as a barrier for reindeer movements? Wildlife Biology 18: Colman J.E., Eftestøl S., Tsegaye D., Flydal K. og Mysterud A Summer distribution of semi-domesticated reindeer relative to a new wind-power plant. European Journal of Wildlife Research 59: Colman J.E., Eftestøl S., Tsegaye D., Flydal K., Lilleeng M., Rapp K. og Røthe G Sluttrapport VindRein og KraftRein. Effekter fra vindparker og kraftledninger på frittgående tamrein og villrein. Delprosjektene Kjøllefjord, Essand, Fakken og Setesdal. Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo, og Institutt for Naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 84 sider. Colman, J.E., D. Tsegaye, K. Flydal, I.M. Rivrud, E. Reimers and S. Eftestøl High voltage power lines near reindeer calving areas; does mitigation matter. European Journal of wildlife research 61: Driftsplan for Rbd 8 Skæhkere sijte/skjækerfjell s. Helle m.fl Effects of a holiday resort on the distribution of semidomesticated reindeer. Annales Zoologici Fennici 49: Johnson C.J. og Russell D.E Long-term distribution responses of a migratory caribou herd to human disturbance. Biological Conservation 177: Moe, E.K Melding om oppstart av reguleringsplanarbeid, detaljplan for Nord-Vera i Verdal kommune. Allskog SA, Hemne,

29 Nellemann C., Jordhøy P., Støen O.-G. og Strand O Cumulative impacts of tourist resorts on wild reindeer (Rangifer tarandus tarandus) during winter. Arctic 53:9-17. Nellemann C., Vistnes I., Jordhøy P., Støen O.-G., Kaltenborn B.P., Hanssen F. og Helgesen R Effects of recreational cabins, trails and their removal for restoration of reindeer winter ranges. Restoration Ecology 18: Panzacchi M., Van Moorter B., Jordhøy P, Strand, O Learning from the past to predict the future: Modelling archaeological findings and GPS data to quantify reindeer sensitivity to anthropogenic disturbance in Norway. Landscape Ecology, Special Issue 28: Polfus J.L., Hebblewhite M. og Heinemeyer K Identifying indirect habitat loss and avoidance of human infrastructure by northern mountain woodland caribou. Biological Conservation 144: Skarin A., Danell Ö., Bergstrom R. og Moen J Summer habitat preferences of GPScollared reindeer Rangifer tarandus tarandus. Wildlife Biology 14:1-15. Reindriftsnæringens ressursregnskap Rapport nr. 24. Landbruksdirektoratet. 97 s. Statens vegvesen (SVV) Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok V712. Vegdirektoratet august 2015 versjon s. Tveraa, T., Ballesteros, M., Bårdsen, B. J., Fauchald, P., Lagergren, M., Langeland, K., Pedersen, E. og Stien, A Beregning av produksjon og tap i reindriften. NINA Rapport 938: Vistnes I. og Nellemann C Avoidance of cabins, roads, and power lines by reindeer during calving. Journal of Wildlife Management 65: Vistnes I., Nellemann C., Jordhøy P. og Strand O Effects of infrastructure on migration and range use of wild reindeer. Journal of Wildlife Management 68: Wolfe S.A., Griffith B. og Wolfe C.A.G Response of reindeer and caribou to human activities. Polar Research 19:

30 9. VEDLEGG 1 Inngrepskart med tilhørende tegnforklaring, mottatt fra leder i Rbd 8 Hanne-Lena Wilks 19. oktober Gul strek viser grensene for reinbeitedistriktet. Se liste under kartet for beskrivelser av inngrepene. Det understrekes at vedlegget er presentert nøyaktig slik det ble oversendt, og at NRAS ikke har direkte kjennskap til de ulike inngrepene. 1. Planlagt vindkraftverk (5km forstyrrelsessone-rosa ring) 2. Hyttefelt 3. Hundedressurområde 4. Hyttefelt 5. Hyttefelt med skianlegg, flere skiløyper og nybygd lysløype midt på fjellet 6. Hyttefelt 7. Slakte/skilleanlegg for vår sijte 8. Hyttefelt 9. Hyttefelt 30