Samlet konsekvens for reindriften ved ny kommuneplan for Røros kommune

Transkript

1 Samlet konsekvens for reindriften ved ny kommuneplan for Røros kommune Februar 2019

2 Innhold 1. Innledning Metode og datagrunnlag Vurdering av verdi Vurdering av påvirkning Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad Innspill til kommuneplanen Påvirkning og konsekvens for justerte delområder SB7 (Glåmos/Fjerdingen, spredt boligbebyggelse) F8 (Kløftberget, fritidsbebyggelse) SB8 (Brekken, spredt boligbebyggelse) SM1 (Synnervika, småbåthavn m.m.) Oppdaterte vurderinger per delområde Oppsummering og samlet konsekvens Skriftlige Referanser Vedlegg... 18

3 Dato: 12. februar 2019 Rapport nr: Rapportnavn: Samlet konsekvens for reindriften ved ny kommuneplan for Røros kommune Oppdragsgiver: Røros kommune Forfatter: Ole Tobias Rannestad Faglig kvalitetssikring: Jonathan E. Colman Prosjektleder: Ole Tobias Rannestad E-post: E-post: 3

4 1. INNLEDNING Røros kommune reviderer kommuneplanens arealdel (Røros kommune 2019), og NaturRestaurering AS har i denne sammenheng utredet og vurdert mulige konsekvenser av ny plan for reindrift (Rannestad 2018). Tre reinbeitedistrikter (rbd), Saanti sijte (Essand), Gåebrien sijte (Riast/Hylling) og Fæmund (Femund; felles vinterbeitedistrikt for de to førstnevnte) har beiterettigheter innenfor kommunegrensene. I forbindelse med revideringen ble konsekvensene av totalt 19 innspill (13 omhandlende fritids- og boligbebyggelse, og 6 omhandlende annen arealbruk som fiskeoppdrettsanlegg, småbåthavn og slakteri) i 2018 utredet hver for seg. Røros kommune har etter konsekvensutredning (KU)-fasen fjernet ett av innspillene og justert fire andre, mens de resterende 13 har blitt beholdt slik de var. I henhold til oppdragets ordlyd skal de 18 gjenværende utbyggingsplanene og delområdene til slutt vurderes sammen (denne rapporten), med sammenstilling av samlet konsekvens for reindriften. Se KU en fra 2018 (Rannestad 2018) for detaljer om bakgrunn, innhenting av informasjon, metodikk, influensområder, arealbruksbeskrivelser, kunnskapsstatus om effekter av inngrep og forstyrrelser på rein, verdivurderinger, utfyllende beskrivelser av påvirkning og konsekvens, samt aktuelle avbøtende tiltak per delområde. Telefonsamtale med leder i Gåebrien, Inge Even Danielsen, ble også gjennomført Tabell 1 oppsummerer konklusjonene per delområde fra KU-fasen. Tabell 3 i kap nedenfor viser tilsvarende tabell med justeringer basert på ny informasjon per februar

5 Glåmos og Aursunden vest Brekken og Stensåsen Djupsjøen Gjetbergvollen og Hådalen Synnervika Tabell 1. Oppsummering av de opprinnelige 19 innspillene til endret arealbruksplan for Røros kommune (Rannestad 2018). Se Tabell 3 nedenfor for oppdaterte vurderinger. Innspill-id. Verdi Påvirkning Konsekvens Kosekvensgrad F6 Sandkjernan- Glåmos F7 Glåmos- Vintervollen F10 Sandneset Noe Noe forringet/forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Noe Noe forringet/forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Noe/ Noe forringet/forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt middels flyttleier. Viktig overnattingsområde i sørøst vil kunne påvirkes negativt. F13 Sommerlia Stor Ubetydelig/noe forringet Marginalt økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Åpning av bommer i sperregjerde. SB6 Glåmos Noe Ubetydelig/noe forringet Marginalt økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. SB7 Glåmos/ Fjerdingen* Stor Noe forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Barrieredannelse med påfølgende problem for driving av dyr gjennom området. SN1 Engesvollen Stor Ubetydelig/noe forringet Marginalt økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Åpning av bommer i sperregjerde. F8 Kløftberget* Stor Forringet Mer enn 50 nye fritidsboliger. Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Viktig hvile-/bieteområde mot sør og sørøst vil forstyrres. SB8 Brekken* Noe/ middels Noe forringet Økt ferdsel inn i område langs Aursunden hvor dyr som har kommet seg gjennom sperregjerdet beiter. Utbygging vil forvanske innsamling av disse dyrene. SB9 Tamneset Noe Ubetydelig/noe forringet Marginalt mer ferdsel i sesongbeiter og rundt flytteleier. N1 Brekken Noe Ubetydelig/noe forringet Marginalt mer trafikk i og rundt sesongbeiter. N2 Stensåsen Stor Ubetydelig/forbedret Slakteanlegget er viktig for reindriften, og utvikling av dette vil virke positivt. F9 Mattislia Noe Noe forringet/forringet Relativt mange nye fritidsboliger. Økt aktivitet i fjellene rundt, mest mot mindre verdifullt område i nord, men også mot mer verdifulle områder i sørøst. F11 Svendslia Noe/ middels Forringet Relativt mange nye fritidsboliger. Økt aktivitet i fjellene rundt, også mot verdifulle områder i sørøst. SB10 Djupsjølia Noe Ubetydelig/noe forringet Marginalt mer ferdsel i sesongbeiter og rundt flytteleier. SB11 Noe/ Ubetydelig/noe forringet Marginalt mer ferdsel i sesongbeiter og Kvaksvollen middels rundt flytteleier. FT1 Gjetbergvollen** Stor Forringet Vanskelig å vurdere uten konkrete planer. I praksis all utbygging og trafikk i området vil påvirke reindriften negativt, særlig i perioden november-april. R1 Hådalen Noe Ubetydelig/noe forringet Marginalt mer støy inn i sesongbeiter og rundt flytteleier. SM1 Synnervika* Stor Ubetydelig noe forringet/forringet (avhengig av utvikling) *Har blitt modifisert (redusert) etter KU-fasen **Har blitt fjernet fra arealplanen etter KU-fasen Vanskelig å vurdere. Ingen utvidelse av dagens planområde og ingen overnatting medfører ubetydelig (0) konsekvens; betydelig utvidelse av planområde (inkl. parkering), og tilrettelegging for overnatting i vinterhalvåret vil kunne medføre betydelig større negativ konsekvens (2 minus --). 1 minus (-) 1 minus (-) 2 minus (--) 1 minus (-) pluss (0/+) 1 minus (-) 1 minus (-) 2 minus (--) til 2 minus (--) 5

6 2. METODE OG DATAGRUNNLAG Se Rannestad (2018) for utfyllende detaljer om metodikk og informasjonsinnhenting. Nedenfor følger de viktigste utdragene angående metodikk. Reindriftskartene ( benyttet i KU en i 2018 har blitt kontrollert i januar 2019, og er identiske. Referansealternativet (0-alternativet), dvs. forventet tilstand gitt at tiltakene ikke gjennomføres, er beskrevet i Rannestad (2018) Vurdering av verdi Et berørt områdes verdi for tamrein og reindrift vurderes på bakgrunn av ressurser og verdier innenfor distriktenes areal, og hvilken funksjon de forskjellige delene av området har. Området vurderes etter en glidende skala med fem verdikategorier: uten betydning noe middels stor svært stor. Verdi Uten betydning Noe Middels Stor Svært stor Vurdering av påvirkning Påvirkning innebærer vurderinger eller beregninger av hvordan utbygginger kan påvirke reinsdyrene og reindriften. Det skilles ofte mellom anleggs- og driftsfasene for tiltaket. Basert på eksisterende kunnskapsstatus om effekter av den aktuelle typen utbygginger, gjøres det vurderinger av påvirkning for: Direkte arealbeslag og tap av beite Indirekte arealbeslag (dvs. forstyrrelsessone utenfor tiltaket) Fragmentering, fare for barrieredanninger/sperring av trekkveier Samlet belastning, dvs. utbyggingen i kombinasjon med andre menneskeskapte forstyrrelser innenfor distriktet Påvirkning vurderes etter en 5-delt skala, som spenner fra sterkt forringet til forbedret (med ødelagt og stor forbedring som ytterpunkter): Påvirkning Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret Ødelagt Ingen Stor endring forbedring 2.3. Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad Utbygging kan medføre ulike konsekvenser for reinbeitedistriktene som berøres basert på terreng, områdenes funksjon for dyrene og hvordan bestandsstatus, beiteforhold og 6

7 forstyrrelser varierer over tid. I tillegg spiller forhold knyttet til i hvilken grad reinen og reindriften kan tilpasse seg disse variasjonene inn. Dette sammenliknes med referansealternativet (Rannestad 2018). Det beskrives sannsynlige konsekvenser basert på dette, og konsekvensgraden angis der de berørte områdenes verdi for tamrein og reindrift blir sammenstilt med tiltakets påvirkning i anleggs- og driftsfasene. Dette skjer etter en skala fra 4 minus (----) til 4 pluss (++++), som vist og beskrevet i Håndbok V712 (SVV 2018) (gjengitt i Figur 1 og Tabell 2). Figur 1. Konsekvensvifta fra Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2018). Tabell 2. Rangering og beskrivelse av konsekvensgrader. Fra Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2018). 7

8 3. INNSPILL TIL KOMMUNEPLANEN Av rundt 100 innspill om endret arealbruk i ny kommuneplan plukket Røros kommune ut 19 som gikk videre til KU for fagtema reindrift (Rannestad 2018). Per februar 2019 har ett av de mest konfliktfylte og potensielt mest negative av disse (FT1-Gjetbergvollen) blitt fjernet. De 18 gjenværende lokalitetene fremkommer av Tabell 3 og Figurene 2-9 nedenfor. Beskrivelser av lokalitetene og reindriftsfaglige verdivurderinger av områdene finnes i Rannestad (2018). Der kommunen har endret utbyggingsplanene/kommet med utfyllende informasjon etter KUfasen, er dette omtalt under de respektive delområdene. Saanti og Gåebrien driver atskilt i barmarksesongen, men har i stor grad samdrift i vinterbeiteområdet i Fæmund (leder i Gåebrien Inge Even Danielsen, og leder i Saanti Lars Åge Brandsfjell, pers. medd.). Under flytting til og fra vinterbeitene drives de to flokkene også i stor grad sammen, eller i hvert fall i de samme områdene. Med mindre annet er spesifikt nevnt, omhandler vurderingene i denne rapporten følgelig både Saanti og Gåebrien. Kartene nedenfor viser de ulike områdene med delområder/innspill til utvikling i ny kommuneplan. Blå linjer viser grensen mellom Gåebrien og Fæmund rbd. Se Vedlegg 1 for tegnforklaringer. Figur 2. Innspill rundt Glåmos og Aursunden vest. 8

9 Figur 3. Innspill rundt Brekken og Stensåsen. Figur 4. Innspill rundt Djupsjøen. Området ligger utenfor de offisielle grensene til Gåebrien og Fæmund rbd. 9

10 Figur 5. Innspill rundt Hådalen. Blå linje viser grense mot Fæmund rbd. Det er utelukkende vinterbeiter øst for denne linja. Figur 6. Innspill rundt Synnervika. Hele området er vinterbeite i Fæmund rbd. 10

11 4. PÅVIRKNING OG KONSEKVENS FOR JUSTERTE DELOMRÅDER Vurderingene av påvirkning og konsekvens i Tabell 3 er identiske med i Rannestad (2018), med unntak av der Røros kommune har gjort endringer i planområdet etter KU-fasen. Der dette er tilfellet er det gjort nye vurderinger (merket med * i Tabell 3). Kun vurderinger for endrede innspill er tatt med i teksten nedenfor (kap ) Siden de 18 gjenværende innspillene for det aller meste inkluderer utbygginger som vil generere menneskelig ferdsel og friluftsliv, vurderes influensområdet rundt områdene (som i Rannestad 2018) til å være ca. 5 km. Det presiseres at et slikt influensområde er veiledende, og mange unnatak kan forekomme. For delområdene N1, N2 og R1, hvor aktivitetsnivået i utmarka rundt planområdet må forventes å bli lite, vil influensområdet rundt følgelig være mindre enn 5 km SB7 (Glåmos/Fjerdingen, spredt boligbebyggelse) Utbyggingen vil medføre maksimalt 5 nye boenheter innenfor et stort område som i dag er delvis bebygd, med gang- og sykkelsti til Glåmos sentrum, og hvor det går tur- og skiløyper, inkludert lysløype. Av disse 5 enhetene inngår eventuelle bruksendringer av eksisterende fritidsboliger til permanente boliger. Det direkte arealtapet for reindriften blir uansett marginalt. Mye av influensområdet er sterkt preget av bebyggelse, veier, kraftledninger, vasskraftutbygging og jordbruk. Reindriften har høstbeiter i området, og det går trekk- og flyttleier både mot øst og vest, som typisk benyttes fra august til november/desember. Økt bosetting ved 5 nye boenheter vil bidra til begrenset økt forstyrrelse sammenliknet med referansealternativet, men nye veier og en generell fortetting i området kan medføre komplikasjoner for høstbeitet og flyttingen sørover. Det går ikke sperregjerde i denne delen av distriktet (dvs. mellom jernbanen og Aursunden), og reindriften er avhengig av at dyrene forholder seg rolige i beiteområdet inntil flyttingen starter. Ved etablering av nye veier inn i sensommer/høstbeitet vil faren for at dyr følger veiene sørover mot Glåma øke, for deretter å krysse over til sørsiden. Terrenget på sørsiden er kupert, og bjørkeskogen tett, slik at det er vanskelig for reindriftsutøverne å drive dyrene nordover igjen. Dersom de klarer dette vil en fortetting av bebyggelsen (inkludert SB7) nord for Glåma virke som en barriere igjen når dyrene forsøkes å drives nordover tilbake til høstbeitet. Poenget er at en gradvis fortetting på sikt vil kunne forsterke problemet mer enn tilfellet er i dag. Et omfang på 5 nye enheter (hvorav alt fra alle til ingen kan være eksisterende bygninger med innvilget bruksendring) er likevel så beskjedent at konsekvensene blir begrensede. Påvirkningen fra SB7 vurderes til: ubetydelig endring/noe forringet. Påvirkning Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret Ødelagt Ingen Stor endring forbedring I et område av stor verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig/1. 11

12 4.2. F8 (Kløftberget, fritidsbebyggelse) Nytt areal avsatt for fritidsbebyggelse er ca. 1/3 jamfør arealet vurdert i KU-fasen (nytt areal vises avgrenset innenfor tykk strek i Figur 7, mens hele det blå feltet var inkludert i KUfasen). Kløftberget prioriteres av kommunen som det eneste nye området for fritidsbebyggelse mellom Svendslia (F11) og Sverige. Området har utbygd infrastruktur i form av vei, vann og avløp. Figur 7. Nytt (innenfor svart strek) og gammelt (blått) planområde for F8 Kløftberget. Planområdet ligger like sør for Brekken, og er i dag ubebygd. Det ble i KU-fasen lagt opp til anslagsvis 56 nye enheter. Den betydelige reduksjonen av utbyggingsareal medfører sannsynligvis en reduksjon også i antall enheter, uten at Røros kommune har bekreftet dette. Arealet er en utvidelse av tidligere regulert felt med rundt 45 enheter øst for F8. Plan- og influensområdet faller inn under reinens høstvinterbeiter som benyttes i forbindelse med flytting sørover mot vinterbeitene, men spiller også en rolle på flyttingen nordover, og rein oppholder seg sør og sørøst for planområdet i store deler av april. Det direkte arealtapet for reindriften blir lite, men det indirekte tapet grunnet økt forstyrrelse blir større. Den viktigste verdien av områdene sør for F8 er store myrer og lite forstyrrede skogs- og fjellområder hvor reinen finner beitero under flyttingen til og fra vinterbeitene. At dyrene i dag forstyrres relativt lite i influensområdet medfører også lite merarbeid for reindriften. Sannsynligvis flere titalls nye fritidsboliger (i tillegg til de 45 tomtene som allerede er regulert i feltet øst for F8), vil medføre mer menneskelig ferdsel inn i et område hvor reinsdyrene er avhengige av ro. Infrastruktur i form av løyper eksisterer, og disse leder delvis rett inn i de viktige beiteområdene. I hvert fall i området nord for sjøene Bolagen og Tufsingen vil 12

13 forstyrrelsesgraden gå opp. Øst og sør for sjøene er løypenettet redusert, og avstanden til Brekken og F8 er godt over 5 km, slik at omfanget av forstyrrelser reduseres. De årene dyrene drives nordover langs grensen til Sverige vil flyttingen foregå langt unna F8, men oppsamling før flytting kan foregå innenfor få km radius fra planområdet, og vil medføre noe merarbeid grunnet økt forstyrrelse. Påvirkningen fra F8 vurderes til å gjøre plan- og influensområdet rundt noe forringet/forringet. Påvirkning Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret Ødelagt Ingen Stor endring forbedring I et område av stor verdi gir dette konsekvensgrad 1 minus/2 minus (-/--) SB8 (Brekken, spredt boligbebyggelse) Avsatt areal er kun ca. 1/4 jamfør behandlet areal i KU-fasen (nytt areal vises avgrenset innenfor tykk strek i Figur 8, mens hele det blå feltet var inkludert i KU-fasen). Antall mulige enheter er redusert fra 10 til 8, men det er usikkert om det i realiteten er plass til så mange. Området har flere forekomster av dyregraver (automatisk fredet), og anses av kommunen som et av de minst konfliktfylte områdene det kan etableres ny bebyggelse rundt Brekken. Hele det nydefinerte arealet for SB8 ligger tett inntil Brekken sentrum. Figur 8. Nytt (innenfor svart strek) og gammelt (blått) planområde for SB8 Brekken. 13

14 Påvirkningen av maksimalt 8 (og sannsynligvis færre) boenheter i et såpass sentrumsnært område vil være liten i forhold til reindrift, og vil skje i et område som i lang tid har vært «innrammet» av veier, bebyggelse og annen infrastruktur. Det direkte arealtapet for reindriften blir marginalt. Områdene rundt inkluderer de aller fleste typer sesongbeiter, og indikerer at reindriften i tidligere tider har brukt området helt ned til Brekkfjorden. Dette skjer til en viss grad fortsatt, men utbygging, kombinert med rein-sperregjerde nordøst for planområdet til SB8 stenger det meste av reinen ute. Arealet nord for det nydefinerte arealet til SB8 har begrenset verdi som beiteland for noen reinsdyr som hvert år kommer seg gjennom sperregjerdet. Disse vil ofte gå og beite på de store myrområdene nord for planområdet, og er relativt lette for reindriften å finne og drive videre mot vinterbeitene i sør. Fortetting av bebyggelsen og mer menneskelig aktivitet rundt SB8 vil medføre marginalt mer forstyrrelse sammenliknet med referansealternativet, og kan unntaksvis forvanske arbeidet for reindriften. De viktigste flytteleiene går langt vest for Brekken, og heller ikke de mindre brukte flyttleiene i øst berøres av en eventuell utbygging. Påvirkningen fra SB8 vurderes til: ubetydelig endring/noe forringet. Påvirkning Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret Ødelagt Ingen Stor endring forbedring I et område av noe/middels verdi gir dette konsekvensgrad ubetydelig/ SM1 (Synnervika, småbåthavn m.m.) En utvidelse av antall fritidsboliger er ikke tillatt, men det åpnes for bruksendring av eksisterende bebyggelse. Det vil også være størrelsesbegrensninger per enhet. Figur 9 viser inndelingen av bruksområder i Synnervika. Figur 9. Synnervika. Arealet for fritids- og turistformål er hovedfokus for evt. videre utvikling. Ved småbåthavna kan det bli utvidelse av parkeringsplass. «P» viser eksisterende parkeringsplass. 14

15 Planområdet omfatter eksisterende småbåthavn med tilhørende naust, parkering og bygninger ved Synnervika i nordenden av Femunden. Arealet faller inn under vinterbeiter i Fæmund rbd. Utviklingen av området vil primært skje innenfor arealer som i dag er påvirket av veier, naust, båthavn, parkeringsplasser og annen infrastruktur, men med en mulig utvidelse av parkering ved småbåthavn nordover. Det ligger et stort hyttefelt på neset sørøst for planområdet, og aktiviteten her og på eksisterende småbåthavn er betydelig om sommeren. Det går en skiløype nordvest for planområdet, hvilket tilsier at det er aktivitet her også om vinteren. Småbåthavna er kun i bruk når fjorden er isfri. Dette begrenser den negative påvirkningen og konsekvensene for reindriften, som forlater området før isen har gått i april, og ikke er tilbake før etter at isen igjen har lagt seg sent på høsten eller om vinteren. Så lenge nytt planområde ikke overskrider dagens utbygde områder vil konsekvensene bli minimale. Lederne i reinbeitedistriktene er enige i at dersom SM1 blir liggende innenfor områder som allerede er utbygget eller sterkt påvirket, vil effektene bli små. Bekymringen er at blant annet at små endringer utenfor dagens påvirkede arealer kan medføre problemer for drivingen av dyr inn i gjerdeanlegget nord for Synnervika i oktober-januar. Et eksempel er utvidelse av parkering nord for småbåthavna, som vil beslaglegge noe beiteland, men også kunne gjøre inndrivingen til gjerdeanlegget trangere. Passasjen er allerede trang, og eventuell oppføring av nye bygninger i inndrivingsleia like nord for småbåthavna vil kunne forstyrre dette og forvanske bruken av gjerdeanlegget. Med forutsetning om at reindriften konsulteres i prosessen med detaljplassering av parkeringsplass og/eller evt. nye bygninger, vurderes påvirkningen fra SM1 på plan- og influensområdet rundt til å gjøre området noe forringet. Påvirkning Sterkt forringet Forringet Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret Ødelagt Ingen Stor endring forbedring I et område av stor verdi gir dette konsekvensgrad 1 minus (-). 15

16 Glåmos og Aursunden vest Brekken og Stensåsen Djupsjøen Hådalen Synnervika 4.5. Oppdaterte vurderinger per delområde Tabell 3. Oppsummering av de 18 gjenværende innspillene til endret arealbruksplan. Delområder merket med * er endret siden KU-fasen (jamfør Tabell 1). Innspill-id. Verdi Påvirkning Konsekvens Kosekvensgrad F6 Sandkjernan- Glåmos F7 Glåmos- Vintervollen F10 Sandneset Noe Noe forringet/forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Noe Noe forringet/forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Noe/ Noe forringet/forringet Økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt middels flyttleier. Viktig overnattingsområde i sørøst vil påvirkes negativt. F13 Sommerlia Stor Ubetydelig/noe forringet Marginalt økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Åpning av bommer i sperregjerde. SB6 Glåmos Noe Ubetydelig/noe forringet Marginalt økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. SB7 Glåmos/ Stor Fjerdingen* Nedjustert til fem «nye» boenheter, inkluderer bruksendring av fritidsbolig til bolig. Ubetydelig/noe forringet Noe økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Marginalt mer barrieredannelse med påfølgende problem for driving av dyr gjennom området. SN1 Engesvollen Stor Ubetydelig/noe forringet Marginalt økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Åpning av bommer i sperregjerde. F8 Kløftberget* Stor Utvidelse av eksisterende hyttefelt. Nytt areal ca. 1/3 sammenliknet med i KUfasen. Noe forringet/forringet SB8 Brekken* Noe/ middels Nytt areal er ca. ¼ sammenliknet med i KUfasen, og antall nye boenheter nedjustert til maks. 8 (sannsynligvis færre). Ubetydelig/noe forringet Betydelig reduksjon av areal vil sannsynligvis medføre færre enn de 50+ nye fritidsboligene som var anslått i KUfasen. Vil fortsatt medføre økt ferdsel inn i sesongbeiter og rundt flyttleier. Viktig hvile-/bieteområde mot sør og sørøst vil forstyrres. Marginalt økt ferdsel inn i område langs Aursunden, hvor dyr som har kommet seg gjennom sperregjerdet ofte beiter. Utbygging vil unntaksvis forvanske innsamling av disse dyrene. SB9 Tamneset Noe Ubetydelig/noe forringet Marginalt mer ferdsel i sesongbeiter og rundt flytteleier. N1 Brekken Noe Ubetydelig/noe forringet Marginalt mer trafikk i og rundt sesongbeiter. N2 Stensåsen Stor Ubetydelig/forbedret Slakteanlegget er viktig for reindriften, og utvikling av dette vil virke positivt. F9 Mattislia Noe Noe forringet/forringet Relativt mange nye fritidsboliger. Økt aktivitet i fjellene rundt, mest mot mindre verdifullt område i nord, men også mot mer verdifulle områder i sørøst. F11 Svendslia Noe/ middels Forringet Relativt mange nye fritidsboliger. Økt aktivitet i fjellene rundt, også mot verdifulle områder i sørøst. SB10 Djupsjølia Noe Ubetydelig/noe forringet Marginalt mer ferdsel i sesongbeiter og rundt flytteleier. SB11 Noe/ Ubetydelig/noe forringet Marginalt mer ferdsel i sesongbeiter og Kvaksvollen middels rundt flytteleier. R1 Hådalen Noe Ubetydelig/noe forringet Marginalt mer støy inn i sesongbeiter og rundt flytteleier. SM1 Synnervika* Stor Forutsetning at reindriften Utvidelse av antall fritidsboliger ikke konsulteres ifm plassering av tillatt, og størrelsesbegrensninger på evt. parkeringsplass/ eksisterende. Bruksendring av bygninger. Noe forringet eksisterende enheter tillatt. *Delområder som har blitt revidert etter KU-fasen 1 minus (-) 1 minus/2 minus (-/--) pluss (0/+) 1 minus (-) 1 minus (-) 1 minus (-) 16

17 5. OPPSUMMERING OG SAMLET KONSEKVENS Røros kommune har i arbeidet med ny kommuneplan lagt vekt på at områder som i liten grad er påvirket av utbygginger skal forbli relativt upåvirket. Det meste av ny fritidsbebyggelse er dessuten planlagt vest for Fylkesvei (Fv) 30, dvs. utenfor reinbeiteområder og utenfor området behandlet i KU en fra Av svært mange innspill til kommuneplanen ble relativt få delområder (19 stk.) øst for Fv 30 valgt ut, og disse ble konsekvensutredet (Rannestad 2018). Majoriteten av de 19 delområdene er lokalisert til allerede utbygde områder, eller til sentrumsnære deler av kommunen. I tillegg ligger flere utenfor offisielle reinbeiteområder. Reinbeitedistriktene benytter likevel noen av disse arealene, så eventuelle negative konsekvenser vil fortsatt kunne gjøre seg gjeldende. Majoriteten av de opprinnelige 19 innspillene omhandler hytter og boliger, og selv om dette legger beslag på små beitearealer, er det forstyrrelse fra økt menneskelig aktivitet som vil bli hovedutfordringen for reindriften. I dag er mange områder i kommunen mindre brukt av reindrift enn ressursgrunnlaget skulle tilsi, og dette har i stor grad sammenheng med omfanget av menneskelig aktivitet. Basert på konklusjonene i KU en fra 2018, har Røros kommune siden valgt å utelate det kanskje mest konfliktfylte delområdet, FT1-Gjetbergvollen, fra planen. I tillegg har delområdene SB7-Glåmos/Fjerdingen, SB8-Brekken og F8-Kløftberget blitt revidert til å omfatte betydelig mindre areal og/eller redusert antall fritids-/boligenheter. For SM1- Synnervika er det lagt inn størrelsesbegrensninger for bebyggelse. For det totale inngreps- og forstyrrelsesbildet i kommunen virker disse justeringene konfliktdempende, og sannsynlig negativ konsekvens for reindriften blir noe redusert i forhold til konklusjonene i KU en. De fleste av de gjenværende 18 innspillene vil isolert sett ikke medføre veldig negativ konsekvens for reindriften (Tabell 3). Dette fordi de ligger i allerede påvirkede områder (f.eks. F6, F7 og SB 6), eller omfanget av påvirkning vil bli begrenset (f. eks. SB9 og SB11) sammenliknet med referansealternativet. De største negative konsekvensene kan forventes i influensområdet rundt F8, F9, F10, F11 og SB7, men som nevnt noe redusert for SB7 og F8, sammenliknet med i KU en. Dersom utviklingen, særlig i SM1-Synnervika, utføres i tett dialog med reindriften, vil konsekvensene her bli ytterligere redusert. Den største utfordringen for reinbeitedistriktene er det totale omfanget av mange ulike typer utbygginger og forstyrrelser over tid. De aktuelle delområdene omhandlet i denne rapporten vil bidra til eroderingen av reinbeiteområdene i kommunen. Grunnet fokus på utbygging i områder som allerede i dag er av redusert verdi for reindriften, vil den totale belastningen likevel bli betydelig mindre enn den kunne vært med en mer ekspansiv tilnærming. Dersom de 18 delområdene bygges ut slik disse er lagt fram i ny kommuneplan, vurderes dette samlet til å medføre konsekvensgrad 1 minus (-) for reindriften. Denne vurderingen forutsetter gjennomgående god dialog mellom kommune og reindrift, og tar utgangspunkt i referansealternativet (jfr. SVV 2018 og Rannestad 2018). Ytterligere utbygging og forstyrrelse innenfor reinbeitedistriktene utover dette, vil kunne medføre økt samlet belastning og høyere negativ konsekvens. 17

18 6. SKRIFTLIGE REFERANSER Rannestad, O.T Konsekvensutredning reindrift, kommuneplanens arealdel, Røros kommune. NRAS-rapport s. Røros kommune Kommuneplanens arealdel Arbeidsdokument. Statens vegvesen (SVV) Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbok V712. Vegdirektoratet, februar s. 7. VEDLEGG Vedlegg 1: Tegnforklaringer til reindriftskart ( bglayer=graatone_cache) Parringsland Lavereliggende sommerland Sentrale høyereliggende områder og luftingsområder Tidlig vinterland Okse- og simlebeiteland Senvinterland, intensivt brukt Kalvings- og tidlig vårland Spredt brukte områder Flyttlei Tidlig høstvinterbeite, intensivt brukt Tidlig høstland 18