Verdal kommune Sakspapir

Transkript

1 Verdal kommune Sakspapir Lokal forskrift for etablering av snøscooterløyper til fornøyelseskjøring i Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Håvard Kvernmo haavard.kvernmo@verdal.kommune.no Arkivref: 2018/ /K01 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Komité plan og samfunn Kommunestyre Rådmannens innstilling: Verdal kommune avslutter arbeidet med lokal forskrift for etablering av snøscooterløyper til rekreasjonskjøring. Vedtaket begrunnes med at det ikke foreligger hjemmelsgrunnlag til å vedta forskriften, med bakgrunn i at hensynet til viktige vinterbeiteområder for tamrein vil bli vesentlig tilsidesatt. Vedlegg: 1 Merknadsbehandling - Lokal forskrift for etablering av snøscooterløyper til fornøyelseskjøring i Verdal kommune 2 Forskrift 3 KU 4 Naturtypebeskrivelse 5 ROS-analyse 6 ROS-kart 7 Skuterløype Vera - Sandvika 8 Skuterløype Vera samfunnshus 9 Referat fra 4 møter vedr. evaluering av kommunalt løypenett 10 Evaluering løypenett Namsskogan Kommune Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelser til førstegangs høring og offentlig ettersyn Uttalelser til andregangs høring og offentlig ettersyn Høringsbrev Grunneieravtaler

2 Saksopplysninger: Kommunestyret i Verdal kommune behandlet i møte den sak PS 88/17 lokal forskrift for kommunalt snøscooternett. Forskriften med tilhørende løypenett tok den gang utgangspunkt i en permanent forskrift som åpnet for kjøring med snøscooter langs merkede løyper mellom Vera og Breivatnet, samt fra Storbellingen og over til Sverige. Strekningen tar utgangspunkt i en lengde ca. 20 km. Forskriften med tilhørende løypenett ble varslet påklaget av reindriftsinteressene ved første gangs høring og offentlig ettersyn på bakgrunn av at man berører viktige vinterbeiteområder for tamrein. Det gjør at man ikke lenger har hjemmel i motorferdselforskriftens 4a til å vedta løypen jf. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Administrasjonen anbefalte derfor å avslutte arbeidet. Kommunestyret vedtok i møtet å endre forskriften fra en permanent forskrift til en midlertidig forskrift med gyldighet på inntil 2 år, i et ledd for å få forskriften godkjent innenfor lovens rammer. Vedtaket i sak PS 88/17, lyder som følger: Det utarbeides lokal forskrift for etablering av scooterløype mellom Sandvika og Vera iht. foreslåtte trase, som en forsøksordning i 2 år. I forskriften innarbeides bestemmelser som regulerer bruk av løypen vedrørende åpningstider og stenging, spesielt for å ivareta reindriftsnæringens vinterbeitebehov og minimalisere ulemper dette kan medføre for reindriften. Dette må skje i løpende kontakt og i dialog mellom næringen og kommunen. Det innføres i forskriften støykrav for bruk av løypen som minimaliserer ulemper for friluftsliv og reindriftsnæringen. 3e. i forskriften endres til. Kommunen skal ved anmodning og i dialog med reindrifta stenge hele-, eller deler av løypenettet dersom beitehagen ved Breivatnet er i bruk, eller hvis bruk av løypa er til vesentlig skade eller ulempe for vinterbeite for rein i området. (iht. kravene i Motorferdselloven 4.) 4 i forskriften tilføyes et nytt pkt h. Det kan løpende innføres støybegrensende tiltak, som krav til motortype, effekt og fartsbegrensning, hvis støy blir til vesentlig ulempe for friluftsliv og reindrift i området. Høring og offentlig ettersyn: Administrasjonen har tolket kommunestyrets vedtak som et retningsgivende vedtak og ikke et enkeltvedtak. Administrasjonen har lagt til grunn at endringen er av en slik vesentlig karakter at den utløser krav til ny høring og offentlig ettersyn. Det ble med bakgrunn i dette besluttet å legge saken ut på andre gangs høring og offentlig ettersyn i perioden Innkomne merknader: Uttalelser som er kommet innen fristen er gjengitt og svart ut i et eget dokument. Dette følger vedlagt saken. Kommunen har imidlertid valgt å oppsummere alle uttalelsene som går på reindrift jf. uttalelse fra Fylkesmannens reindriftsforvaltning og Feren reinbeitedistrikt i

3 saksframlegget. Dette med bakgrunn i at det er her sakens kjerne ligger, om hvorvidt en permanent forskrift eller midlertidig forsøksordning legges i vinterbeiteområdet er i strid med hjemmelsgrunnlaget for å vedta forskriften. Permanent forskrift ble lagt frem til førstegangs høring og offentlig ettersyn. Fylkesmannens reindriftsforvaltningens uttalte følgende ved førstegangs høring og offentlig ettersyn: Kommunen har gjennom hele prosessen med snøskuterløyper hatt dialog med reindriftsavdelingen. Utfordringene knyttet til reindrift ved en eventuell etablering av snøskuterløyper i kommunen er tatt på alvor. Fylkesmannens reindriftsavdeling mener at Verdal kommune (Innherred samkommune) har gjennomført et godt utredningsarbeid og løypeforslaget viser at man har forsøkt å ivareta reindriftsinteressene i kommunen. Høringsdokumentet med konsekvensutredning gir et godt og grundig kunnskapsgrunnlag for vår vurdering av saken. Motorferdsellovens 4 a sier at «Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften». Dette gjentas i motorferdselsforskriftens 4 a, med utfyllende merknader. I hovedsak innebærer dette at løypene naturlig nok ikke skal legges i reindriftens sentrale vinterbeiter og vårbeiter. Videre legger forskriften stor vekt på at reindriftsnæringa involveres tidlig i planlegginga av løypene. Løypeforslaget berører i hovedsak Gaasken Laante sijte (Feren reinbeitedistrikt), men også til en viss grad Skækhere sijte (Skjækerfjell reinbeitedistrikt). Områdene nord for fv. 72 er høst-, høstvinter og vinterbeite for Gaasken Laante. Vi vil bemerke at vi vurderer området som et sentralt vinterbeite gjennom hele vinteren, ikke bare tidlig vinterbeite, da det erfaringsmessig går rein i området hele vinterperioden. Konsekvensutredningen tar for øvrig for seg reindriftstemaet på en god måte, så vi går derfor ikke nærmere inn på kunnskapsgrunnlaget for reindrift. KU-rapporten tar for seg flere delstrekninger, vi omtaler bare de som er med i endelige høringsforslag; strekning 1 (Vera - Breivatnet) og strekning 4 (Storbellingen - Riksgrensen). Konsekvensvurdering Foreslåtte løyper ligger i Gaasken Laante sijte, men løypestart i Vera (delstrekning 1) ligger inntil distriktsgrensen til Skækhere sijte, som går i Strådøla rett nord for startpunktet. Det forventes ikke nevneverdige negative konsekvenser av løypa for Skækhere sijte. Fylkesmannens reindriftsavdeling er orientert om at Gaasken Laante sijte er uenig i en etablering av snøskuterløypa. Hele influensområdet for løypene er vurdert til å ha stor verdi for Gaasken Laante. Dette er vi enig i, spesielt på grunn av at hele området nord for fv. 72 er vinterbeite, samt oppsamlingsområde med flyttlei på Juldalshøgda og gjerdeanlegget ved Breivatnet. Omfanget av delstrekning 1 settes til middels til stor negativ konsekvens for beitene, mens omfanget for beitene på delstrekning 4 settes til stor negativ vest for delstrekning 1 og liten negativ øst for delstrekning 1. Videre settes omfanget (uten avbøtende tiltak) for bruken av gjerdeanlegget ved Breivatnet til meget stor negativ. Avbøtende tiltak Av hensyn til beitebruk finnes ikke egnede avbøtende tiltak, da området er en del av et

4 vinterbeite som brukes gjennom hele vinteren og man ikke kan forutse reinens bruk av området pga. beiteforholdene. Vi er enig i at stenging av løypene (som løypeforskriftens 3 e og h åpner for) ved bruk av gjerdeanlegget ved Breivatnet og under flytting er et avbøtende tiltak som vil redusere negative konsekvenser betydelig for de to særverditilfellene. Samtidig kan en praksis med regelmessig (men uforutsigbar) stenging gjennom vinteren av hensyn til beitebruk, flytting og samling bidra til konflikt mellom ulike interesser. Reindriftsavdelingens konklusjon Konsekvensutredningen konkluderer med at snøskuterløypene får en middels negativ konsekvens for reindriften. Løypa går igjennom et sentralt vinterbeiteområde for Gaasken Laante sijte. Vinterbeite er minimumsbeite for reinbeitedistriktet. Motorferdselforskriften sier at løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften, og peker spesielt på hensynet til vinterbeitene. Fylkesmannens reindriftsavdeling vil av hensyn til reindriften i området gå imot framlagte forslag til snøskuterløype. Vi varsler med dette også klage på et eventuelt vedtak om fastsettelse av løypeforskrift. Merknad på reindriftsområdet Avslutningsvis vil vi orientere om at det er flere kommuner i Nord-Trøndelag som har etablert relativt omfattende løypenett i reinbeiteområder. Dette gjelder Snåsa, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Grong kommuner. Ingen av disse ligger i sentrale vår- og vinterbeiteområder. Gaasken Laante sijte har også et betydelig større press på sine arealer gjennom tekniske inngrep og allmenn ferdsel inn i sentrale beiteområder en hva som er tilfellet i de kommunene hvor snøskuterløyper allerede er etablert. Feren reinbeitedistrikt uttalte følgende ved førstegangs høring og offentlig ettersyn: Feren reinbeitedistrikt er belastet med mange store og små inngrep bl.a.vassdragsreguleringer, hyttefelt, jakt med hund, turisme m.m. I løpet av kort tid blir det avgjort om Kopperaa vindkraftverk får konsesjon. Inngrepssituasjonen er slik at det kan være spørsmål om ikke den terskel som folkeretten har satt er overskredet. Det vil sette en bom for flere inngrep. Snøscooterløype er et betydelig inngrep mot tamreindrift. Rein i flere kilometers omkrets blir forstyrret og får ikke beitero som er viktig for at reinen skal overleve vinteren. Det er en generell erfaring at snøscooteme ikke bare holder seg til løypa, men gjør avstikkere for å finne rasteplass og fiske På denne bakgrunn vil Feren reinbeitedistrikt gå sterkt i mot opprettelse av snøscooterløype i Verdal kommune Kommunestyret besluttet på bakgrunn av disse uttalelsene å utforme forskriften med midlertidig virkning og med strengere krav til bl.a. typen kjøretøy, i et ledd for å kunne se hvordan en løype vil påvirke det foreslåtte området, bl.a. mtp. Reindrift. I tillegg ble hensynet til reindrifta synliggjort bedre i forskriftens 3 bokstav e og ny 4 bokstav h.

5 Fylkesmannens reindriftsforvaltning uttalte følgende ved andregangs høring og offentlig ettersyn: Kommunen har oversendt samme løypeforslag som ved første gangs høring, men begrenset varigheten av forskriften til 2 år fra vedtaksdato (forskriftens 2). Løypa skal etter dette evalueres før kommunen tar stilling til om forskriften skal videreføres. I tillegg er hensynet til reindrifta synliggjort bedre i forskriftens 3 bokstav e og ny 4 bokstav h. I tidligere framlagte konsekvensutredning er kunnskapsgrunnlaget for reindrift vurdert som svært godt (Konsekvensutredningens punkt 3.3 s. 13). Reindriftsavdelingen kan derfor ikke se at kommunen får et bedre beslutningsgrunnlag etter to år med snøskuterløype enn hva som foreligger i dag. Det er gjort en god konsekvensutredning som viser områdets store verdi for reindriften og konsekvensene av omsøkt løype er satt til middels negativ konsekvens for reindriften. Motorferdsellovens 4 a sier at «Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften». Videre står det i merknadene til motorferdselsforskriftens 4 a, fjerde ledd:...«løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder»... Løypeforslaget må ut fra forskriftens merknader vurderes å være til vesentlig skade og ulempe for reindriften. Gasken Laante sijte (Feren reinbeitedistrikt) er også det reinbeitedistriktet i fylket som har størst press på sine beiteområder fra arealinngrep, og rommet for et eventuelt skjønn innenfor motorferdsellovens rammer vurderes av reindriftsavdelingen å være svært begrenset. Igjen vil vi også påpeke at snøskuterløypene som de siste årene er blitt etablert i andre kommuner i fylket ligger i områder som reindrifta vanligvis ikke benytter som vinterbeite, eller som bare brukes i kortere periode fra vinter til vår/sommersesongen. Da kan hensynet til reindrifta ivaretas gjennom en bestemmelse som Verdal kommune legger opp til i 3 e. Bestemmelsen kan derimot ikke ivareta reindrifts-interessene på en god måte i sentrale vinterbeiteområder, slik som i denne saken. For øvrig viser vi til vår uttalelse av Reindriftsavdelingens konklusjon Reindriftsavdelingen opprettholder vår innstilling fremmet i brev av , der vi går i mot framlagte forslag til snøskuterløype. Vi varsler med dette klage på et eventuelt vedtak om fastsettelse av løypeforskrift. Feren reinbeitedistrikt uttalte følgende ved andregangs høring og offentlig ettersyn: Feren reinbeitedistrikt går sterkt imot etablering av snøscooterløyper i Verdal kommune. Dette på grunn av at etablering av snøscooterløyper skal skje i vårt viktige vinterbeiteområde. Vinterbeiteområdet er avgjørende for at reinen skal overleve vinteren. Det er svært viktig at reinen får gå i ro og beite i fred i vinterhalvåret. Vi har sett og erfart i flere år at det planlagte område, har et slikt terreng som gjør at beite for reinen er bra, selv om det er dårligere beite på andre plasser.

6 Etablering av snøscooterløyper vil føre til veldig stor skade for vår reindrift, da forstyrrelser, støy, bråk og uvettig snøscooterkjøring vil skremme rein bort fra vinterbeite og føre til sult, død og rein spredt til alle kanter. Etablering av snøscooterløyper vil også føre til at vi ikke kan bruke gjerdet i Breivatnet like aktivt som vi gjør nå. Denne vintersesongen har vi allerede samlet inn rein 3 ganger i gjerdet og hatt slakting og skilling der. Fylkesmannens reindriftsforvaltning kom også med følgende besvarelse på spørsmål fra snøscooterklubben vedrørende vinterbeite. Dette ble oversendt kommunen etter andregangs høring og offentlig ettersyn: Hvorfor har Feren valgt hele sitt område som helårsbeite mens andre distrikt ikke har en slik ordning? Alle reinbeitedistriktene i Nord Trøndelag reinbeiteområde er å anse som helårsdistrikt, dvs. at alle sesongbeiter er innenfor et avgrenset geografisk område. Men det er også litt forskjeller mellom distriktene, da noen har mer markerte geografiske forskjeller mellom sesongbeitene, mens andre i større grad har en mer overlappende bruk mellom sesongbeitene. I Finnmark derimot har de egne vinterbeitedistrikt (5 stk) og sommerbeitedistrikt (32), hvor det er en klar geografisk avgrensning mellom sommer (kysten) og vinterområdene (vidda). Hvis dette området er så sentralt for Feren reinbeitedistrikt, og at vinterbeite er minimumsbeite for distriktet, hvordan kunne da distriktet ha nok vinterbeite de 10 årene distriktet selv valgte å verne området? Fram til 2001/2002 var 5 siidaandeler (driftsenheter) i distriktet. Da avviklet 2 av disse, og de hadde benyttet områdene nord for fv. 72 som helårsbeite. Fra driftsåret 2006/2007 var antallet siidaandeler oppe i 4, som er de 4 som driver i dag. Det ble vurdert at områdene nord for fv. 72 var så nedbeitet at de hadde behov for hvile (spesielt av hensyn til lavbeitene). Fredningen av området må også sees i sammenheng med at de som startet opp etter 2001/2002 var i en oppbyggingsfase med reinflokken, og derfor heller ikke hadde behov for beitene nord for fylkesveien i denne perioden. Tror områdene nord for fv.72 ble benyttet fra vinteren 2012/2013 igjen. Forstyrrelser Det er gjort mye forskning på forstyrrelser på rein. Flere samlestudier viser at rein har en unnvikelse til inngrep og menneskelig aktivitet (Vistnes og Nellemann 2008, Skarin og Åhman 2014). Denne unnvikelsen kan sees helt opp til 12 km fra inngrepet eller aktiviteten (på flokk nivå). Reinens reaksjon til forstyrrelser varierer med flere forhold: Type inngrep (traktorvei stort hyttefelt vindkraftanlegg) Årstid og værforhold dårlige beiteforhold vinterstid eller stor insektplage på sommeren gi større toleranse for ytre påvirkning fra mennesker Landskap (snaufjell tett skog) Kjønn og alder Okser og ungdyr er mer tolerante for forstyrrelser enn drektige simler og simler med kalv Forskerne er til dels uenige om hvor stor unnvikelse reinen har til tekniske inngrep/faste installasjoner, men de er samstemte i at menneskelig aktivitet/ferdsel er negativt for reinens beitebruk. (Unnvikelse: Reduserer bruken av beiter i nærområdet til inngrepet) Så distriktets argument om at reinen påvirkes i flere kilometers omkrets er ikke uriktig basert på tilgjengelig forskning.

7 Hovedforskjellen mellom første- og andregangs høring og offentlig ettersyn (midlertidig forskrift kontra permanent forskrift) ligger i at det er et mye større engasjement i den delen av befolkningen som er for etablering av en snøscooterløype. Tidligere har de som ikke ønsker ferdsel med snøscooter tatt til ordet. Selv om engasjementet heller mer i positiv retning, er det derimot ingenting i saken som tyder på at en midlertidig forskrift er å regne som mer gunstig enn en permanent forskrift, mtp. Reindrift, friluftsliv og naturmangfold. Området hvor løypen foreslås er fortsatt å regne som viktig vinterbeite og det kommer ikke frem nye argumenter som taler sterkere for en etablering. Snarere tvert imot, har det kommet inn tyngre argumentasjon fra reindriftsforvaltningen som synliggjør hvordan løypen vil påvirke Feren negativt. Klage: Det er mottatt klage på vedtak fra Inns hytteierforening. Kommunen har gjort oppmerksom på at vedtaket ikke kan påklages, med bakgrunn i at saken er lagt ut på ny høring. Klagen er derfor i samråd med hytteierforeningen lagt i bero i påvente av at det er fattet enkeltvedtak. I mellomtiden ønsker hytteeierforeningen at deres opprinnelige høringsuttalelse blir lagt til grunn. Endringer etter andregangs høring: Kommunen har sett behov for å legge inn en mindre endring i forslag til trasé, som følge av uttalelse fra Statens vegvesen datert Det er signalisert at en dispensasjon for å kjøre langs fv. 160 i 200 meters lengde vanskelig vil la seg gjøre. Endringen medfører kryssing av Fv.160 i stedet for å kjøre langs eksisterende trasé. Jf. bilde 1 og kart 1 nedenfor. Kryssingen er avklart med Statens vegvesen som åpner for at den kan tillates. Den er også avklart med Fylkesmannen i Trøndelag og NVE. Videre vises kryssingen allerede i ROS-kart (vedlagt), men ROS-analysen er ikke revidert slik at denne endringen er med. ROS-analysen tar fortsatt utgangspunkt i at det skal kjøres 200 meter langs fv.160 hvilket er trukket frem som problematisk. Dette forventes nå å bli bedret som følge av en omlegging av løypa. Risikoen den gang ble vurdert som akseptabel av kommunen forutsatt at det ble bl.a. senket fartsgrensen på strekningen. Man unngår nå kjøring og man forventer en bedring av risikobildet i sin helhet. Kommunen vurderer derfor risikobildet til å fortsatt ligge innenfor akseptable rammer. Bilde 1: Viser bilde av Strådøla med dagens kryssing av Fv. 160 og oppkjørt skispor. Snøscooterløypen foreslås nå etablert parallelt med skiløypen over Strådøla.

8 Kart 1: Viser utdrag fra kart over området ved Vera samfunnshus og Strådøla. Foreslått ny trase er lagt inn med rød sammenhengende strek. Vurdering: Reindrift: Høring og varsel om påklage Reindriftsforvaltningen varslet allerede i innledende fase at arbeidet ville bli påklaget. Løypenettet tok den gang utgangspunkt i et over 20 mil langt løypenett. Kommunen valgte derfor å redusere løypenettet til litt i overkant av 2 mil og plassere løypen i ytterkant av vinterbeiteområdet. Løypenettet ble søkt etablert i tråd med reindriftsnæringens signaler den gang og det ble på den måten inngått et kompromiss. Det er ved høring og offentlig ettersyn kommet uttalelse fra både Fylkesmannen og reindriftsnæringen som går imot løypen. Sametinget forutsetter videre at hensynet til samisk kultur og næring blir ivaretatt. Reindriftsnæringen har etter hvert som prosessen har gått fremover uttrykt en økende motstand til etablering av løypene, bl.a. gjennom møter i administrativt arbeidsutvalg men også gjennom de offentlige høringene. Bakgrunnen ligger mye i at det ikke foreligger garanti mot fremtidig utvidelse av løypenettet, i tillegg til at man berører vinterbeite og særverdier tilknyttet reindriften, samt fare for ulovlig kjøring. Erfaringer fra andre kommuner, samt innkomne innspill i forbindelse med høring av denne konkrete saken underbygger at det er stor sannsynlighet for at ønsket om en fremtidig utvidelse vil bli fremmet. Graden av ulovlig kjøring forventes imidlertid å være lav, basert på erfaringene fra andre kommuner. Diskusjonen om vinterbeite og særverdier følger nærmere i eget avsnitt nedenfor.

9 Det er etter førstegangs høring og offentlig ettersyn avholdt møte med Fylkesmannen i Nord- Trøndelag for å se etter andre muligheter for å anlegge snøscooterløyper i området. Kommunen har ikke lyktes med å finne alternative løsninger som medfører at Fylkesmannen trekker sitt varsel om påklage. Fylkesmannen er fagmyndighet når det kommer til reindrift. Deres uttalelse i saken bør derfor tillegges særlig vekt. I uttalelsen ligger det at snøscooterløyper i sin helhet som blir lagt innenfor et viktig vinterbeite i et presset reinbeitedistrikt, ikke kan tillates uavhengig av størrelse og omfang eller kjøretid. I tillegg har man en konsekvensutredning som sammen med uttalelsene fra reindriftsnæringen selv, gjør godt rede for at dette området har en viktig betydning som vinterbeite. Administrasjonen så ved førstegangs behandling ingen grunn til å stille Fylkesmannens vurdering i tvil og tilrådte derfor å avslutte saken. Behandlingen i kommunestyret førte derimot til flertall for å vedta forskriften med midlertidig virkning inntil 2 år, og med strengere styringsmuligheter på type kjøretøy og kjøretid. Det ble dermed gått bort fra en permanent forskrift for å hente inn erfaring med løypen som opprinnelig ble foreslått. Denne ble sendt på ny høring. Innkomne merknader fra andregangs høring og offentlig ettersyn har ikke endret sakens karakter når det kommer til reindriftsinteressene, etter hva administrasjonen oppfatter. Fylkesmannen i Trøndelag opprettholder sitt varsel om å påklage og reindriftsnæringen er også imot forslaget. Sametingets har forutsatt ivaretakelse av samiske interesser i saken gjennom sin uttalelse i saken. Generelt Kommunen har forholdt seg til beitekart og konsekvensutredningen fra Multiconsult ved vurdering av hensynet til reindriftsinteressene i området, samt uttalelser fra reindriftsnæringen og reindriftsforvaltningen. Konklusjonen i KU-rapporten sier følgende om reindrift (s. 54): «Utredningen viser at influensområdet har stor verdi for reindrifta og for friluftslivet (...). Samlet sett er det vurdert at snøscooterløypa vil få størst negativ konsekvens for reindrift og naturmangfold. Når det gjelder reindrift er hele området som snøscooterløypa berører vinterbeite for Feren reinbeitedistrikt. Vinterbeite er minimumsbeite for Feren reinbeitedistrikt. Forslag til snøscootertraseer berører også en beitehage/samletrø (Breivatnet) og en drivingslei for reindrifta (Innsvatnet). Når det gjelder konsekvenser for beitehagen og drivingsleia foreslås det avbøtende tiltak som vil redusere eller fjerne de negative konsekvensene (...). Lovverket er tydelig på at viktige vinterbeiteområder ikke skal berøres jf. 4a, Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark etc. Merknader til motorferdselforskriftens 4a. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindrift, jf. fjerde ledd andre punktum. Kommunen må vurdere konsekvensene for reindriften når den starter arbeidet med planlegging av snøscooterløyper. Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder. Løypen som ligger til behandling berører både viktige vinterbeiter og særverdiområder. Flytteleien berøres ikke, siden denne delen av traseen er tatt ut. Særverdiområdene vurderes for å være stort sett ivaretatt i området ved Breivatnet, med de endringene som er gjort gjennom arbeidet med forskriften. Dette forutsetter god dialog med reindriftsnæringen i driftsfasen.

10 Når det kommer til viktige vinterbeiter er det uenighet om vinterbeitene som berøres er viktig eller ikke. Vinterbeite Administrasjonen har tidligere i saken gjort rede for at Feren er et helårsbeitedistrikt med høyt press på beiteareal. Distriktet er avhengig av hele området, hele året, i motsetning til reinbeitedistrikt i andre kommuner som har mer areal å ta av. Fylkesmannen trekker også frem at det i andre kommuner ikke er anlagt løyper i viktige vinterbeiteområder. Beiteområdet som nå berøres har imidlertid ikke vært i bruk i en begrenset periode, grunnet tilbakeføring som følge av overbeiting. Dette, i sammenheng med distriktsplanen som belyser at det er plass til en utvidelse av driften har vært grunnlag for diskusjon om beiteområdet som nå foreslås tatt i bruk til snøscooterløype vurderes som viktig minimumsbeite. Vinterbeite 2 Vinterbeite 1 Kart 2: Viser utdrag fra vinterbeite i området GINT.no Blå skravur markerer område for vinterbeite. Tar man utgangspunkt i beitekart over området går det frem at området nord for Inndalen er betegnet som «Tidlig benyttede og ofte lavere-liggende vinterbeiter, som regel mindre intenst brukte» (tidligere omtalt som vinterbeite 2 Sekundære vinterbeiteområder), og at områdene sør for Inndalen og over til Meråker er «seinvinterland, intensivt brukte områder som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og seinvinteren» (tidligere omtalt som vinterbeite 1 Primære vinterbeiteområder). Vinterbeite 1 går frem av kartet med tettere blå skravur enn vinterbeite 2. Jf. kart 2 ovenfor. Løypen er i tillegg foreslått å ligge i utkanten av vinterbeite 2. Ved behandling i kommunestyret ble dette trukket frem som et argument for å kunne tillate løypen. Administrasjonen understreker at vurderingen om hvorvidt dette området er et viktig minimumsbeite eller ikke er avgjørende for hvorvidt kommunen har hjemmel i lov til å kunne vedta forskriften. Administrasjonen har derimot på bakgrunn av uttalelser og utredninger som er gjort konkludert med at området er å betrakte som viktig vinterbeite og at det dermed ikke foreligger hjemmelsgrunnlag for å vedta forskriften.

11 Omlegging av foreslått trase og viktige forutsetninger ved eventuelt vedtak: Endringene som er foreslått som følge av andregangs høring vurderes som avklart. Det er imidlertid viktig at et eventuelt vedtak av løypenettet gjør rede for endringen. Det er også forutsatt i arbeidet at kommunen på et senere tidspunkt utarbeider driftsrutiner som følger opp risikoforholdene og det praktiske hensynet ved å drifte løypenettet som foreslått. Dette utløser også behov for en skiltplan. Et eventuelt vedtak må også forutsette at dette utarbeides, samtidig som man avklarer hvem som skal drifte løypenettet. Kommunen har i den sammenheng tidligere tatt utgangspunkt i at kommunen står som ansvarlig, men at det praktiske ved å drifte løypenettet overføres til Verdal snøscooterklubb. Dette bør også et eventuelt vedtak ta høyde for. Når det er sagt, har administrasjonen derimot besluttet å fraråde etablering av løypenettet. Selv om beitekartet blir brukt for å stille hensynet til reindrift i tvil, og på så måte argumentere for at man har hjemmel i lov til å vedta forskriften, har adminstrasjonen oppfatning av at dokumentasjonen som foreligger tilsier at en løype vil berøre viktig minimumsbeite for reindriftsnæringen. Generelt: Det foreligger store interessemotsetninger i saken. Det er varslet klage fra 2 parter Fylkesmannen i Trøndelag og Inns hytteforening. Det må forventes ytterligere påklage fra Reindriftsnæringen og Sametinget, basert på det som går frem av deres uttalelser i saken, selv om det ikke står konkret at de kommer til å påklage vedtaket. Det kan heller ikke utelukkes påklage fra andre særinteresser/privatpersoner fra planområdet bl.a. friluftsinteresser og hytteeiere. Endringer i trase: Kommunen gjør oppmerksom på at det er stor sannsynlighet for at det fremmes ønske om utvidelse av løypenettet, i etterkant av et eventuelt vedtak/godkjenning av løypen. Det er allerede under førstegangs høring og offentlig ettersyn foreslått nye tilførselsårer og man ser ut i fra uttalelser ved andregangs høring at det også kommer alternative forslag til utvidelse. Evalueringene i både Grane og Namsskogan trekker frem at ønsket om en utvidelse melder seg kort tid etter endelig vedtak. Dette underbygger reindriftsnæringens bekymring for en gradvis utvidelse på sikt. Konklusjon: Situasjonen rundt reindrift oppleves å være låst. Det er delte meninger om hvorvidt området som nå blir berørt av kommunalt løypenett er å betegne som viktige vinterbeiteområder eller ikke. Det er bl.a. kommet innspill ved behandling av saken at området ikke er å betegne som et viktig vinterbeiteområde. Kommunen har valgt å forholde seg til konsekvensutredningen av området samt Fylkesmannens og reindriftsnæringens uttalelse i saken, til tross for at dette innspillet åpner for diskusjon rundt temaet. Forutsetningene for vedtak av løypen har endret seg i løpet av prosessen, men det vurderes ikke å foreligge hjemmelsgrunnlag for vedtak. Dette med bakgrunn i at man berører et viktig vinterbeiteområde for tamrein og det faktum at konsekvensutredningen gjør rede for at reinbeitedistriktet berøres i betydelig negativ grad. Denne forutsetningen vurderes som uendret også etter andregangs høring og offentlig ettersyn. Det anbefales derfor å avslutte arbeidet med en lokal forskrift. Rådmannen anbefaler å avslutte arbeidet med lokal forskrift med de begrunnelser angitt overfor, men registrerer imidlertid også at det er betydelig politisk vilje for å vedta en forskrift, basert på

12 argumentene som er kommet frem under prosessen blant annet for å utfordre innsigelsesmyndigheten. Rådmannen finner det derfor riktig å vise hvilke hovedelementer som må være tilstede dersom slikt vedtak skal fattes. Vedtak av forskriften må begrunnes. Argumentasjonen om hvorvidt området er å regne som viktig vinterbeiteområde for rein vil være avgjørende i den sammenhengen og bør framkomme. Rådmannen har derfor utarbeidet en tekst som tar for seg hva et slikt vedtake bør omfatte. Begrunnelsen og de viktigste forutsetningene i dette vises nedenfor. Denne må tilpasses og tydelig gjøre rede for kommunens argumenter for en etablering, for at den skal stå gjennom en eventuell klageprosess. Verdal kommune vedtar midlertidig forskrift for etablering av scooterløype mellom Sandvika og Vera iht. foreslåtte trase, som en forsøksordning i 2 år med utgangspunkt i forslag lagt frem til andregangs høring og offentlig ettersyn. Det gjøres følgende endringer: Omlegging av løype: Deler av snøscootertraseen som går i vegbanen langs fv.160 fra Vera samfunnshus over til Sisselvollen tas ut av planen. Det tas i stedet utgangspunkt i kryssing over Strådøla fra Vera samfunnshus og over til Sisselvollen - iht. revidert løypekart og avklaring med Statens vegvesen. Forskriften (endring uthevet med fet skrift): 3a: Løypenettet åpnes tidligst 1. november og stenges seinest 15. april. Åpning reguleres etter snø- og isforhold i løypa. Forutsetninger for vedtak: Vedtaket forutsetter at det utarbeides en driftsplan som avklarer drift og vedlikehold av løypene før løypen tas i bruk. Driftsplanen skal ivareta hensynene i ROS-analysen, med særskilt vekt på rutiner knyttet til sikkerhet bl.a. ved kryssing av islagte vann- og vassdrag. Det skal videre inngås en driftsavtale med Verdal snøscooterklubb før løypen kan tas i bruk. Driftsavtalen skal avklare ansvarsfordelingen som ligger i driftsplanen for løypen. Vedtaket forutsetter at det skal utarbeides en skiltplan iht. veileder, referert til i Statens vegvesens uttalelse datert Skiltplanen skal legges frem for godkjenning av Statens vegvesen før løypen tas i bruk og skal legges til grunn ved skilting og merking av løypen. Begrunnelse: Vedtaket begrunnes med at hensynet til viktige reindriftsfunksjoner anses å være ivaretatt og at området løypen foreslås anlagt i, ikke vurderes for å være et viktig vinterbeiteområde for tamrein. Løypen ligger i utkanten av det som tidligere har blitt betegnet som «vinterbeite 2» inntil Riksgrensen over til Sverige. Dette vurderes og ha mindre betydning enn de mer sentrale vinterbeiteområdene i Meråker og Hyllfjellet/drivsjøfjellet, betegnet som «vinterbeite 1». Vedtaket fattes med hjemmel i 4a i Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag, og 4a i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.