Høringsuttalelse - Kommunal forskrift for snøscooterløype på Sundsfjordfjellet - Gildeskål

Transkript

1 Gildeskål kommune Saksb.: Hanne M. K. Hanssen Magne Haukås e-post: Tlf: Vår ref: 2016/6565 Deres ref: 2016/353 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: 444 Høringsuttalelse - Kommunal forskrift for snøscooterløype på Sundsfjordfjellet - Gildeskål Vi viser til kommunens oversendelse av 6. september 2016, samt e-post av 28. oktober om ny høringsfrist. Kommunens begrunnelse for å opprette løypa Det er i kommunens saksutredning gitt følgende vurdering: «Det har vist seg i kommuneplanprosessen at det var interesse fra GJFF's side for ny snøskuterløype, slik at det blir mindre dispensasjonssøknader og tilhørende kostnader for hytteeiere og andre interesser. Det er mange dispensasjonssaker som behandles hvert år og det er tidskrevende for kommunen. Vedtak av ny forskrift om snøskutertrase på Sundsfjordfjellet vil kunne lette saksbehandlingen for kommunen og bidra til økt forutsigbarhet for allmennheten( )» Fylkesmannen kan vanskelig se at en snøscooterløype vil innebære færre dispensasjonssøknader fra hytteeiere i området. Dersom hytteeierne skal kjøre snøscooter helt frem til hyttene sine, vil de fremdeles være avhengige av dispensasjon. Motorferdsel i utmark er forbudt, og området utenfor løypa vil være utmark. Adgangen til å kjøre utenfor løypa for å raste, vil ikke omfatte adgang til å kjøre utenfor løypa for å komme til egen hytte. Hytteeierne i området vil fremdeles være avhengige av tillatelse etter motorferdselforskriften 5 første ledd bokstav c) for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte. Denne tillatelsen vil selvsagt kunne gis med henvisning til snøscooterøypas trasé så langt den går, men vil også måtte omfatte avstanden mellom løypa og hytta. Det fremgår dessuten av forarbeidene (Prop 35 L ( ) s. 48) og merknadene til forskriften 4a andre ledd at bestemmelsen ikke kan brukes «som grunnlag for dispensasjon til for eksempel enkeltpersoner som ønsker å kjøre på tur eller hytteeiere som ønsker å kjøre fra hytta til løypa». Vår vurdering er etter dette at kommunen gjennom å vedta snøscooterløypa ikke oppnår det som ser ut til å være begrunnelsen for å opprette den. Løypa vil kunne benyttes av allmennheten, og hytteeiendommer langs løypa vil bli mer støyutsatt enn det de er i dag. Slik vi ser det, vil hytteeiere fremdeles måtte søke kommunen STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 om dispensasjon for å kjøre snøscooter til hytta, og de vil ikke få tillatelse til å kjøre fra hytta og ut i løypa med annet formål enn å transportere utstyr og bagasje eller andre nytteformål. Samtidig vil altså andre kunne kjøre snøscooter forbi hytta uten å måtte søke kommunen om tillatelse, med de ulemper dette innebærer for hytteeierne. Vi forutsetter at Gildeskål kommune vurderer hvorvidt det er dette en ønsker. Reindrift Foreslått snøscooterløype vil gå igjennom reindriftas vinter- og vårbeiter. Vinterbeiter er minimumsfaktor i Saltfjellet reinbeitedistrikt. Det forekommer også kalving i området, og det er trekkleier og gjerdeplass i området som vil bli berørt av scooterløypa. Fylkesmannen mener at en scooterløype på Sundsfjordfjellet vil kunne få negative konsekvenser for reindrifta. Vinteren og våren er en sårbar periode hvor reinen er avhengig av å få mest mulig ro. I motorferdselloven 4 a heter det at: «Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften». Det samme fremgår av forskriftens 4a fjerde ledd og utdypes slik: Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder. Spesielt er kalvingsperioden kritisk for reindrifta. Følgende bestemmelse er tatt inn i forskriftens 4a andre ledd: «I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april». Det forekommer også kalving ved Sundsfjordfjellet, men det sentrale kalvingslandet til distriktet er lengre øst. Medvirkning Det fremgår ikke av høringsdokumentene i hvilken grad berørte parter er involvert i utarbeidelsen av forslaget. I merknadene til nasjonal forskrift 4a står det at kommunen bør «vurdere om det er behov for å ta andre grep for å sikre en god og åpen prosess. Dette kan for eksempel være oppstartsmøte med de berørte eller møter med parter for å drøfte særskilte temaer.» Saltfjellet reinbeitedsitrikt er en slik berørt part som burde vært involvert i en tidlig fase. Bestemmelser 3 femte kulepunkt: Det er viktig at Gildeskål kommune har tatt inn egen bestemmelse om at løypene skal stenges dersom det er behov for dette av hensyn til reindrifta ( 3). Siden området er viktig for reindrifta i vinterhalvåret, må kommunen påregne å måtte stenge løypa i perioder av hensyn til reindrifta. Evaluering Dersom kommunen vedtar opprettelsen av snøscooterløypa, ber Fylkesmannen om at kommunen gjennomfører en evaluering av løypa og konsekvenser av denne. Vi forventer at reinbeitedistriktet inviteres med når løypas innvirkning på reindrifta skal evalueres. Side 2 av 7

3 Friluftsliv Friluftslivet risikerer å bli skadelidende når snøscooterløyper er etablert, ikke minst som følge av eventuell ulovlig kjøring med utspring i løypene. Hensyn til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt når snøscooterløyper skal planlegges og fastsettes. Dette understrekes i forarbeidene til loven, hvor det også er sagt at kommunen ikke bør legge snøscooterløyper i blant annet viktige eller svært viktige friluftslivsområder. Det er et krav at kommunen skal ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene planlegges. Denne kartleggingen og verdsettingen skal skje med utgangspunkt i Miljødirektoratets håndbok M Dersom kartlegging er foretatt etter gammel DNhåndbok , vil det kunne være behov for ytterligere vurderinger når det gjelder sommer- og vinterbruk og en vurdering av lydmiljøet. Løypa er foreslått lagt gjennom det som i friluftslivskartleggingen er registrert som et viktig utfartsområde, Langvassområdet. Området er beskrevet som et «fint område for jakt, fiske og bærplukking. Mye brukt tur-område. Lett adkomst sommerstid, vanskelig tilgjengelig om vinteren». Sundsfjordfjella er kartlagt som et svært viktig friluftslivsområde, og løypa foreslås lagt så vidt inn i dette området. Dette friluftslivsområdet omfatter også Láhko nasjonalpark og Langvassdalen-Ruffedalen naturreservat. Det følger av kommunens utredning at løypa går gjennom et viktig friluftsområde, som om vinteren brukes av mange som går på ski til eksisterende hytter og Lahko nasjonalpark. Under avbøtende tiltak er det sagt at løypeforslaget i mange år har blitt brukt som løype uten at det har skapt nevneverdige problemer for friluftslivet i området. Under administrasjonens vurdering i forbindelse med at løypa ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn er det sagt at det ut fra at løypa er eksisterende ikke forventes at bruken vil medføre store negative konsekvenser for friluftsliv. Det forventes heller ikke stor økning av fornøyelseskjøring i området. Også under samlet vurdering er det angående friluftsliv sagt at løypa har blitt brukt i mange år uten at det har skapt nevneverdige problemer for friluftslivet i området. Fylkesmannen mener det ikke kan legges særlig vekt på at det er snakk om en eksisterende løype. Det kan ikke ha vært en løype åpen for alle og åpen for annen kjøring enn det som tidligere har vært tillatt etter motorferdselregelverket. Vi antar at traséen har vært benyttet særlig til transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte, men kanskje også til andre formål som kjøring for funksjonshemmede. Vi finner ut fra dette grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det ikke forventes stor økning av fornøyelseskjøring i området. Fornøyelseskjøring er formålet med opprettelse av løyper for snøscooterkjøring, og løypene er ikke ment å dekke behovet for transport til hytter o.l. Kommunen må i sitt videre arbeid vurdere løypas virkning for friluftsliv i influensområdet, uten bare å henvise til at det er snakk om en eksisterende løype og at det ikke forventes stor økning av fornøyelseskjøring i området. Med influensområdet menes området som blir påvirket av etablering av snøscooterløype, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Miljødirektoratets veileder om støy ved Side 3 av 7

4 etablering av snøscooterløyper sier at løyper bør legges utenfor områder som er i kategorien svært viktig eller viktig friluftslivsområde, og med en buffer slik at støy i området ikke overskrider 40 db. Tabell 3 i veilederen angir avstand fra senterlinje av traséen til ytterkant støysone for 20, 40 og 60 km/t og full akselerasjon. Det må også foretas en vurdering av området opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen, i henhold til motorferdselforskriften 4a, sjette ledd. Støy i hytteområder Kommunen skal ved fastsetting av løypene ta hensyn til bolig- og hytteområder, både ut fra hensynet til sikkerhet, støy og forstyrrelser. Miljødirektoratets veileder om støy ved etablering av snøscooterløyper inneholder i tabell 3 en sjablongløsning som anslår avstand i meter fra senterlinje av traséen til ytterkant støysone for gul og rød sone ved ulike hastigheter. Det er sagt at avstandene bør benyttes av kommunene for å finne minsteavstand fra traseen til støyømfintlige bygg og stille områder, hvor en ikke behøver supplerende støyberegninger. Videre er det sagt at fartsbegrensninger kan være tiltak for å redusere rekkevidden av støy, men at kommunene må være oppmerksom på at kommunen da har ansvar for å få ut informasjon om slike begrensninger slik at de er kjent blant de som kjører. Når det gjelder etablering av traseen mot støyømfintlige bygg så bør det være et absolutt krav om ikke å etablere løypa nærmere enn de avstandene som fremgår av tabellen for rød støysone. Hvis anbefalte støygrenser overskrides, må dette bemerkes og en omlegging av traseen bør vurderes. Hvis en ikke får til en omlegging bør det settes tidsbegrensing for bruken av løypene, eventuelt om andre støydempende tiltak kan være aktuelle. Hytter i Hellarfjellet (H56), Storvassfjellet og sør for Langvatnet (H58) vil ifølge kommunens utredning bli berørt av støy. Det er ikke angitt hvilke avstander og hvor mange hytter det er snakk om. Som avbøtende tiltak er det angitt nedsatt fartsgrense til 20 km/t der løypa passerer hytter. Under samlet vurdering er det sagt at løypa vil ha middels negative konsekvenser når det gjelder støy, men at avbøtende tiltak i form av nedsatt fartsgrense der løypa passerer hytter vil være tilstrekkelig for gjennomføring av traséen. Det er i forskriften 4 foreslått følgende bestemmelse om fartsgrense: «Maksimal hastighet for løypa er max 60 km/t. Fra startpunkt på løypa og 150 m forbi hytte med Gnr/Bnr 40/2, er hastigheten max 20 km/t. Også ved hyttefeltene Hellarfjellet, Storvassfjellet og fritidsbebyggelse sørvest fra Langvatnet er hastigheten max 20 km/t». Løypa er ifølge mottatt SOSI-fil foreslått lagt slik at tre hytter i Hellarfjellet blir liggende nærmere løypa enn 100 meter, den nærmeste ca. 40 meter fra løypa. Langs Langvatnet vil løypa passere ca. 10 hytter med en avstand på under 100 meter, de nærmeste etter det vi kan se på meter. Kommunen bør vurdere muligheten for å legge om traséen der hvor den er foreslått nærmest eksisterende hytter, slik at løypa kommer lengre unna hyttene. Dersom dette ikke lar seg gjøre, bør det ifølge direktoratets veileder settes tidsbegrensing for bruken av løypene, eventuelt om andre støydempende tiltak kan være aktuelle. Side 4 av 7

5 Fylkesmannen mener det her kan være aktuelt å forby bruk av løypa enkelte dager, hvor en som hytteeier særlig vil ønske å ha det stille på hytta. Vi tenker her særlig på helligdager, og da helst i tilknytning til påske. Naturmangfold Kommunen skal ved fastsetting av løypene ta hensyn til naturmangfold. Før kommunen sender forslaget til løyper ut på høring, skal den ha utredet virkningen løypene vil ha for naturmangfold i influensområdet. Det er etter det Fylkesmannen kan se ikke noe som tilsier at løypa kommer nær hekkeplasser, hi, spillplasser eller liknende, slik at det er fare for at hekking oppgis. Løypa er heller ikke foreslått lagt gjennom særlig sårbare eller truede botaniske forekomster der skader på vegetasjon eller markdekke kan oppstå ved lite snødekke. Forslaget strider derfor etter det vi kan se ikke mot plikten til å ta hensyn til naturmangfoldet. Fylkesmannen savner uansett at det i kommunens saksutredning og beslutning om offentlig ettersyn er sagt noe om naturmangfoldloven og de miljørettslige prinsippene. Et vedtak om å opprette snøscooterløype uten at det fremgår hvilken vurdering kommunen har gjort av de miljørettslige prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II, vil kunne være ugyldig. Sikkerhet for de som kjører og andre Kommunen skal ved fastsetting av løypene ta hensyn til sikkerheten for de som kjører og andre. Dette følger av motorferdselforskriften 4a femte ledd. Kommunen har i sin utredning av løypa ikke gjort noen konsekvensvurdering når det gjelder skredfare. Som avbøtende tiltak er det likevel angitt at kommunen skal stenge løypa ved stor snøskredfare. Under samlet vurdering er det sagt at løypa har små negative konsekvenser for sikkerhet. Fylkesmannen viser til departementets merknader til forskriften, og mener kommunen må redegjøre nærmere for skredfaren og hvordan denne er vurdert. Kommunen bør herunder vurdere om det er hensiktsmessig å legge en snøscooterløype slik at kommunen må ta ansvar for å stenge løypa når skredfaren er stor. Det kan etter vår oppfatning være krevende å ha tilstrekkelig oppfølging til at sikkerheten blir ivaretatt. Vi forutsetter at kommunen vurderer dette. Parkering og adkomst Kommunen har når det gjelder teknisk infrastruktur stilt spørsmål ved om det er nok parkeringsplass ved garasjen, og sagt at parkeringskapasitet må vurderes. Fylkesmannen vil påpeke viktigheten av at parkeringsforholdene er forsvarlige, både av hensyn til de som skal bruke løypa og av hensyn til hytteeiere i området. Det er vesentlig at parkeringskapasiteten vurderes før løypa fastsettes. Kommunen bør også vurdere om adkomsten til løypas startpunkt er hensiktsmessig og forsvarlig. Bestemmelser til løypa Kommunen skal gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Slike bestemmelser er foreslått i forskriften. Vi vil i det følgende knytte noen kommentarer til enkelte av bestemmelsene. Side 5 av 7

6 Rasting Det er i utgangspunktet forbudt å kjøre utenfor løypene, men kommunen kan åpne for at det kan kjøres utenfor løypa for å raste. Dette har Gildeskål gjort i forslaget til forskrift 8. Fylkesmannen er tilfreds med at det ikke er tillatt å raste mer enn 30 meter fra løypa, samt at det er satt en maksimal hastighet i forbindelse med rasting på 20 km/t. Vi mener imidlertid at kommunen også bør ta inn en bestemmelse om at det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som kan aksepteres, at kjøring langsetter løypa i en 30-metersavstand er ulovlig. Omlegging Det er i forskriften 6 foreslått en bestemmelse om at kommunen har ansvar for å vurdere behov for omlegging og stenging av løypa. Fylkesmannen vil her bemerke at kommunen ikke har noen generell adgang til å legge om løypa. Helt kortvarige omlegginger ut fra sikkerhetshensyn vil kunne aksepteres, men det er en klar forutsetning at løypa skal ligge der den er vedtatt lagt. Kartet Det følger av forslaget til kommunal forskrift 2 andre ledd at løypa starter ved SKS sin garasje nord på Sundsfjordfjellet. Tilsendt kart og SOSI-fil viser imidlertid ikke løypestart ved garasjen, men ca. 200 meter mot sør-øst. Vi forutsetter at kommunen ser på dette, og sørger for at korrekt startpunkt tegnes inn på kartet som skal vedtas. Vi finner også grunn til å stille spørsmål ved om løypa faktisk er tiltenkt å gå der hvor den er tegnet inn i kartet. Fylkesmannen vil påpeke viktigheten av at det er samsvar mellom kartet med vedtatte løyper og løypene som blir merket i terrenget. Løypetraséene må fastsettes med stor nøyaktighet, og vi vil anbefale at aktuelle traséer er kjørt med snøscooter og GPS før fastsettelse skjer. Dette for å sikre at den aktuelle traséen er mulig å kjøre med snøscooter på en forsvarlig måte. Sporloggen vil kunne benyttes for å få løypene inn i kartet med den tilstrekkelige nøyaktighet. Teknisk vil dette si en nøyaktighet på 1-15 meter. Korrekt angivelse av scooterløypene er viktig for både brukere og andre som må forholde seg til løypenettet. Fylkesmannen kan ikke akseptere at løyper i marken etableres andre steder enn der de faktisk er vedtatt. Dersom det foreligger flere ulike alternativer når det gjelder plassering av løype, eller det er usikkert hvor løype ønskes etablert, må det ved utredningene tas hensyn til dette. Det vil i liten grad være adgang til å endre på traséen uten at det kreves en ny prosess. Dersom kommunen ønsker å vedta en trasé som ikke er i samsvar med det forslag som har vært ute til høring og offentlig ettersyn, vil det i utgangspunktet være krav om at dette gjennomføres på nytt. Samtykke fra grunneier Kommunen kan i henhold til motorferdselforskriften 4a sjette ledd ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Side 6 av 7

7 I saksutredningen er det vist til at grunneiersamtykker hentes inn i høringsperioden. Vi forutsetter at kommunen påser at nødvendige samtykker er på plass før en eventuell løype vedtas. Kommunens vedtak og klagerett Det skal fremgå av kommunens vedtak hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløyper med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunens vurdering av hensyn kommunen plikter å ta, skal også framgå av vedtaket. En god begrunnelse er viktig, blant annet fordi vedtaket kan påklages. Regler om klagerett på kommunens eventuelle vedtak om snøscooterløyper er gitt i motorferdselforskriften 4a siste ledd. Vedtaket vil kunne påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. Generelt Vi viser til miljøkommune.no om å fastsette snøscooterløyper for ytterligere veiledning. Kart som viser snøscooterløyper skal produseres digitalt, og skal tilfredsstille utkast til SOSIstandard for snøskuterløyper. Kartdata for snøscooterløyper skal kunne eksporteres og importeres som SOSI-filer. Vi ber om å få oversendt SOSI-fil med eventuell vedtatt løype når den foreligger. Høringsforslag og vedtatte snøscooterløyper legges inn i Nordlandsatlas. Med hilsen Sveinung Råheim (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Tore Vatne seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Side 7 av 7