Uttalelse til forskrift om rasting på islagte vann - Vadsø kommune

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: /2327 Deres dato: Deres ref: /137 Vadsø kommune Postboks VADSØ Saksbehandler, innvalgstelefon Anders Tandberg, Uttalelse til forskrift om rasting på islagte vann - Vadsø kommune Vi viser til høringsbrev fra Vadsø kommune vedrørende varsel om oppstart og forslag til forskrift om rasting på islagte vann jf. Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a (heretter nasjonal forskrift, nf.) Fylkesmannens innspill Samlet vurdering Fylkesmannen vil innledningsvis rose kommunen for å ha gjennomført en god, oversiktlig og systematisk utredning til den foreslåtte forskriften. Kommunen har etter vår vurdering lagt seg på et hensiktsmessig nivå på utredningene. Da kommunen legger opp til å etablere løyper/åpne for rasting i strid med føringer i nasjonal forskrift 4a, stilles skjerpede krav til begrunnelse (se tematiske kommentarer under). Det gjenstår noe arbeid med utforming av bestemmelsene, se eget avsnitt under. Før kommunen vedtar forskriften må den også vurdere innkomne høringsuttalelser og synliggjøre om disse er hensyntatt og i tilfellet hvordan. Det foreslås rasting på følgende vann samt tilknytningsløyper til disse: - Andersbyvann - Vasavann - Langsmedvann - Urnesvann - Skallnesvann Fylkesmannen er i utgangspunktet negativ til at kommunene fastsetter forskrift om rasting på islagte vann før de fastsetter forskrift for hele løypenettet. Dette da forskrift om rasting vil kunne legge føringer for den kommende prosessen med forskrift om kommunalt løypenett for snøskuter. Vi vil derfor understreke at vår uttalelse knytter seg til de konkrete vannene og tilknytningsløypene, ikke til øvrig løypenett, med unntak av vurderinger av samlet belastning. Fylkesmannen kan gå imot løypeforslag i en kommende forskrift for snøskuterløypene i kommunen, selv om disse leder frem til vann som i denne omgang kan aksepteres å bli åpnet for rasting. Overordnede rammer Bakgrunnen for saken er at motorferdselloven og forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag (heretter nasjonal forskrift) ble endret den 19. juni 2015, slik at E-postadresse: fmtfpost@fylkesmannen.no Sikker melding: Postadresse: Statens Hus 9815 Vadsø Besøksadresse: Strandvegen 13, Tromsø Damsveien 1, Vadsø Telefon: Org.nr

2 Side: 2/7 kommunene nå har adgang til å fastsette forskrift om snøskuterløyper. For Nord-Troms og Finnmark sin del innebærer lovendringen at kommunene innenfor en overgangsperiode på seks år må behandle eksisterende løyper etter nytt regelverk. I åpne løyper i Nord-Troms og Finnmark har det vært akseptert en sone for rasting på inntil 300 meter fra merkestikkene. Det er åpnet for at denne praksisen kan videreføres dersom den enkelte kommune ønsker det. I Nord-Troms og Finnmark kan kommunene i forskriftsbestemmelsene også tillate kjøring ut av løypa på hele eller deler av islagte vann for å raste, forutsett at det går løype ut på vannet. Dette følger av nasjonal forskrift 4a andre ledd. Kommunen kan allikevel ikke åpne for fri kjøring på hele vannet. Det vil følgelig være de samme prinsippene som gjelder for rasting på islagte vann som i løypene for øvrig. Dette betyr bl.a. at det kun er kjøring i rett linje ut fra løypa som kan aksepteres. Nasjonal forskrift angir hvilke krav som stilles til kommunens saksbehandling og hvilke hensyn som skal tas ved fastsetting av snøskuterløyper. Forvaltningslovens kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og fastsettelse av snøskuterløyper. Videre skal forslag til snøskuterløyper sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven Fylkesmannen er klageinstans for kommunens vedtak jf. nasjonal forskrift 4a og høringspart i saken jf. forvaltningsloven Tematiske innspill Reindrift Reindrift er en arealavhengig næring. Naturforhold og reinens behov varierer gjennom året, og dette gjør det nødvendig å flytte reinen mellom ulike beiteområder i de ulike deler av beitesesongen. Reindriftens arealer er reindriftens viktigste ressurs, og i henhold til reindriftsloven 1 er det et nasjonalt ansvar å sikre reindriftens arealer. Dette ansvaret påhviler både innehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere og offentlige myndigheter. Det er et absolutt krav i nasjonal forskrift 4a at løypene ikke skal «være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften». Reindriftsinteressene står derfor i en særstilling ved etablering av snøskuterløyper, og det er derfor en forutsetning av kommunen sikrer reindriftsnæringa et godt opplegg for medvirkning for at forvaltningslovens krav til prosess og saksopplysning skal være oppfylt. Det er viktig å være bevisst på at reindriftens arealbruk ikke er statisk, og at endringer i beitetilgang, snøforhold med videre kan medføre store endringer i arealbruk i enkelte år eller over tid. Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttlei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg for merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunen skal ta hensyn til viktige vinterbeiteområder. Overnevnte føringer fremkommer av Klima- og miljødepartementets merknader til nasjonal forskrift 4a fjerde ledd, og det forutsettes at kommunen følger disse. I nasjonal forskrift 4a fjerde ledd er det et forbud mot å etablere løyper som vil være til «vesentlig skade eller ulempe for reindrift». Klima- og miljødepartementet utdyper dette i sine merknader til 4a: «Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking,

3 Side: 3/7 skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder.» Reindriften er dermed gitt et sterkt rettsvern gjennom nasjonal forskrift 4a. Vadsø kommune befinner seg i sin helhet innenfor reinbeitedistrikt 6. Distriktsgrensa mellom reinbeitedistrikt 6 og 7 følger kommunegrensa mellom Vadsø og Tana kommuner. Det er ikke foreslått en kommunekryssende løyper til Tana kommune. Det er derfor Reinbeitedistrikt 6 som vil berørt av løypeforskriften. Det er foreslått å opprette nye løypeavstikkere til islagte vann som åpner for ferdsel ut av løypa på islagt vann for å raste. Det er angitt hvilke vann dette skal gjelde samt kartvedlegg for foreslåtte løyper. Kommunens vurderinger i forhold til reindrift er konsentrert rundt eventuelt økt ulempe eller skade for reindriften, og antas å ikke ha ytterligere negativ betydning for reindriften. Det antas i kommunens vurdering at støysonene kan ha virkning på nærliggende beiteområder. Det er ikke gjort en vurdering av om samlet belastning av om eksisterende skuterløyper i kommunen fører til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Gjennom kommunal forskrift hjemlet i nasjonal forskrift og motorferdselloven, skal reindriftens interesser ivaretas. Eksisterende skuterløyper er fastsatt av Fylkesmannen i Finnmark (senest endret 2005). Vi mener at det kunne blitt en bedre prosess og et bedre resultat om kommunen hadde valgt å forskriftsfeste det samlede løypenettet i en prosess. Foreslåtte løyper i særverdi eller minimumsområder I det følgende har Fylkesmannen tatt konkret stilling til reindriftas bruk i områdene de foreslåtte løypene går igjennom. Som det understrekes her, berører flere løyper særverdi eller minimumsområder. Hvorvidt løyper i særverdi- eller minimumsområder er til vesentlig skade eller ulempe for reindrifta, vil være en skjønnsmessig vurdering. Det må tas forbehold om at reinbeitedistriktets planer og arealkart ikke er oppdaterte. Kommunen må derfor se hen til reindriftsnæringens innspill i høringsprosessen. Om en løype er til vesentlig skade eller ulempe vil spesielt gjelde der reindrifta selv går imot løyper og der det kreves at kommunen fastsetter avbøtende tiltak for å unngå konflikt. Avbøtende tiltak i denne sammenhengen vil være tidspunkt for åpning og stenging av løyper, avlastningsløyper og bestemmelse om at løyper skal stenges etter anmodning fra reindrifta, enten som tiltak alene eller i kombinasjon. Vi viser her til brev fra Miljødirektoratet av 20. oktober 2017 om «Planlegging av snøskuterløyper og hensyn til reindriften». Vurdering av om foreslåtte løyper ligger i særverdi- eller minimumsområder: Løype 10: Avstikker fra løype 10 til Urnesvannet og Skallnesvannet. Løypa går gjennom oppsamlingsområde for gjerdeanlegget på Krampenes. Vannene er inne i sperregjerdet rundt anlegget. Gjerdeanlegget benyttes på høsten for merking av kalver og uttak av slaktedyr. Vanligvis skjer dette i god tid før snøskutersesongen. Løype 6: Avstikker fra løype 6 ut på Vasavannet. Løypa går gjennom oppsamlingsområde for gjerdeanlegget på Krampenes. Løype 6 krysser inndrivingsveien til gjerdeanlegget på Krampenes. Løype 5: Avstikkere fra løype 5 og løype 7 ut på Langsmedvannet. Også denne delen av løypene er i oppsamlingsområdet for gjerdeanlegget på Krampenes.

4 Side: 4/7 Løype 4: Andersbyvannet Løypa ligger i parringsområde til reinbeitedistrikt 6. Parringstiden er som regel tidligere enn skutersesongen. Samlet vurdering De foreslåtte løypene berører særverdi-/minimumsområder som parringsområder, flytteleier og oppsamlingsområder for gjerdeanlegg. I merknaden til 4a i nasjonal forskrift er det presisert at løyper ikke kan anlegges slik at de virker inn på særverdi- og minimumsområder for reindriften. For vårbeiteområder kan det være aktuelt med avbøtende tiltak som tidligere stenging, eller midlertidig stenging i samarbeid med reinbeitedistriktet. Sikkerhet Vi vil understreke den plikt kommunen har til å forebygge at skade og ulempe forekommer som følge av motorisert ferdsel på lovlige løyper og på islagte vann etter denne forskriften. Dette følger av nasjonal forskrift 1. Dette ansvaret kan ikke pålegges den enkelte fører ut over aktsomhetsplikten i motorferdsellovens 8, slik kommunen gjør i bestemmelsene til løypeforskriften 4 første avsnitt. Vi er fornøyd med at kommunen i 4 andre avsnitt beskriver hvordan områder med usikker is skal merkes. Vi anbefaler at det i denne type rasteforskrifter synliggjøres i bestemmelsene hvilken type naturfare som er knyttet til de ulike vannene, eks. om det er usikker is grunnet regulert vassdrag, inn- og utos, snøskredfare mv. Dette både som informasjon overfor brukerne, men også for å gjøre det lette for den tekniske driften i kommunen med skilting og merking av fareområder. Vi anbefaler dere å se hvordan dette er løst i forskrift om rasting på islagte vann i Porsanger kommune. Da det her er snakk om lavereliggende vann kan isen i fremtiden bli usikker sett i lys av et endret klima. Vi savner en redegjørelse for hvordan kommunen skal undersøke isforholdene for å vurdere om løyper kan åpnes eller må stenges for å ivareta sikkerheten for dem som kjører. Vi ber for øvrig kommunen se hen til uttalelse fra NVE hva gjelder sikkerhet. Naturmangfold Generelt sett er vegetasjonsbeltet mellom Varangerfjorden og snaufjellet viktig som leveområder og vinterbeite, bl.a. for arter som lirype, hare samt elg og rovfuglarter i enkelte områder. I vinterhalvåret er viltet sårbare for forstyrrelser, og motorferdsel kan både medføre unnvikelse fra beiteområder og økt energiforbruk grunnet flukt. I Vadsø kommune går det i dag løyper gjennom en ikke ubetydelig del av dette vegetasjonsbeltet. Kommunen må derfor vurdere den samlede belastningen av motorferdselen på viltet jf. naturmangfoldloven 10. Dette gjelder spesielt når kommunen skal fastsette forskrift for det samlede løypenettet. Fylkesmannen er ikke kjent med at truede eller sårbare arter vil bli negativt berørt av åpning for rasting på de foreslåtte vannene. For vannene Andersbyvann, Vasavann og Langsmedvann går eksisterende løyper ut på eller nært inntil disse i dag. For vannene Skallnesvannet (1 km fra eksisterende løype) og Urnesvannet (450 m fra eksisterende løype) representerer motorferdsel til en viss grad en ny kilde til forstyrrelser. Vi har undersøkt innsynsløsningen sensitive artsdata (unntatt offentligheten), og kan ikke se at det her er registreringer av hekke- eller ynglelokaliteter som berøres direkte.

5 Side: 5/7 Støy fritidsboliger Jamfør nasjonal forskrift 4a skal «kommunen ta særskilt hensyn til støy». Dette er en tydelig føring i forskriften. Kommunen har på en god måte illustrert hvordan fritidsboliger vil falle innenfor støybufferen/støysonen på L 5AF 60 db fastsatt av Miljødirektoratet. Totalt ligger 60 fritidsboliger innenfor vannenes støysoner. Fylkesmannen er i utgangspunktet negativ til at boliger og fritidsboliger utsettes for de ulemper støy i dette omfanget medfører. Vi ser imidlertid at endringen i støypåvirkning er begrenset for en del av fritidsboligene. Andre vil igjen påføres en støybelastning som ikke har eksistert tidligere. Der hvor fritidsboliger faller innenfor støysonen, stilles det skjerpede krav til begrunnelse for hvorfor kommunen allikevel ønsker å åpne for fri rasting på det enkelte vann. Følgende antall fritidsboliger ligger innenfor støysonen for det enkelte vann: Skallnesvann: 1 fritidsbolig innenfor støysonen Urnesvann: Ingen fritidsboliger innenfor støysonen Vasavann: 13 fritidsboliger innenfor støysonen Langsmedvann: 20 fritidsboliger innenfor støysonen Andersbyvann: 26 fritidsboliger innenfor støysonen Vi ber kommunen legge vekt på innspill fra berørte hytteeiere dersom disse stiller seg negative til forskriften. Friluftsliv Hensynet til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt når kommunene skal fastsette forskrifter om snøskuterløyper. Dette understrekes i forarbeidene til loven. Jf. Nasjonal forskrift 4a bør ikke kommunen etablere snøskuterløyper (herunder også åpne for rasting på islagte vann) i friluftslivsområder kartlagt som viktige eller svært viktige. Dersom kommunen allikevel velger å etablere løyper eller åpne for rasting på vann i viktige eller svært viktige friluftslivsområder, stilles det skjerpede krav til kommunens begrunnelse. Samtlige vann berører store deler av friluftsområder kartlagt som enten viktige eller svært viktige. Støysonene fra Miljødirektoratet bygger på en teoretisk støyavstand hvor mange ulike terrengformer, værforhold, vegetasjonsdekke og snøskutermodeller er med i modellen. Da terrenget er svært åpent og har lavt vegetasjonsdekke, vil faktisk støypåvirkning ved anbefalt terskelverdi L 5AF 40 db berøre områder lenger unna støykilden enn 450 m. Dette er kommunen også klar over jf. utredningen. De ulike vannene berører viktige eller svært viktige friluftslivsområder: Skallnesvann: Urnesvann:

6 Side: 6/7 Vasavann: Langsmedvann: Svært viktige- og viktige friluftslivsområder Andersbyvann: Vi ber om at kommunen legger vekt på innspill fra Finnmark fylkeskommune som ansvarlig myndighet på friluftslivsområdet, samt innspill fra berørte brukergrupper, miljø- og friluftslivsorganisasjoner. Forskriftens bestemmelser 2 Virkeområde I bestemmelsenes 2 må det fremgå at forskriften både hjemler avstikkerløyper til det enkelte vann og rasting på disse. Slik bestemmelsen står nå hjemler den kun rasting på islagte vann. 3 Bestemmelser om bruk 3 første avsnitt, siste setning «Motorferdsel etter denne forskrift er ikke tillatt etter 5. mai» må endres til «( ) etter 4. mai». Dette da motorferdsel i utmark er forbudt i Finnmark og Nord-Troms f.o.m. 5. mai jf. nasjonal forskrift 9. 3 andre avsnitt siste setning fremstår som uklar: «Kjøring ut av løype 4b, 5, 6, 7 og 10 for å raste andre steder enn på vannene er ikke tillatt i skiltet område/sone». Det er her «i skiltet område/sone» som gjør bestemmelsen uklar. Denne bestemmelsen må derfor skrives om. Om det ikke fastsettes rastegrense for tilførselsløypene til vannene, gjelder 15 m-regelen. Om rasting er forbudt, må dette fremgå tydelig. Om annen rastegrense enn 15 m på hver side av løypa skal gjelde, må dette fastsettes i bestemmelsene. I 3 tredje avsnitt om kjørefart ber vi om at det settes lavere hastighet for vannene det åpnes for rasting for. Som kommunen har illustrert ligger samtlige vann i viktige eller svært viktige friluftsområder. Høy fart vil her kunne medføre en sikkerhetsrisiko for de som oppholder seg og ferdes på isen, og vil kunne bidra til å fortrenge den tradisjonelle friluftslivsbruken. Redusert fart vil i tillegg redusere støypåvirkningen på de berørte fritidsboligene. 4 Sikkerhet I 4 første avsnitt første setning ilegger kommunen den enkelte skuterfører et meransvar utover aktsomhetsplikten i motorferdselloven 8. Det er kommunen som er ansvarlig for at det er trygt å ferdes i åpne skuterløyper og på vann åpnet for rasting. Setningen må tas ut. I 4 første avsnitt siste setning er kun informasjon og bør tas ut. Avbøtende tiltak Det fremgår ikke klart om kommunen tenker å innarbeide avbøtende tiltak fra pkt. 6 i utredningen i bestemmelsene. Grunneiersamtykke Løypene kan ikke legges over privat grunn uten samtykke fra grunneier.

7 Side: 7/7 Kart Løypene skal fastsettes i eget kart jf. 4a andre ledd andre punktum, og kartet skal inngå i forslaget som sendes på høring. Kart med løype skal produseres digitalt og tilfredsstille reglene i den nasjonale standarten for geodata (SOSI-standarden). Kartdata skal kunne eksporteres og importeres som SOSI-filer. Etter at forskriften med kart er vedtatt, skal snøskuterløypa tegnes inn i kartet til kommuneplanens arealdel jf. 4a andre ledd. Løypene skal vises med linjesymbol i gjeldende standard for arealplan. Det forhåndsdefinerte linjesymbolet skal brukes ved inntegning i kommuneplanens arealdel. Miljødirektoratet har sendt brev til kommunene den 16. november 2018 vedrørende «Etablering av nasjonal database for snøscooterløyper». Det vises her til ny produktspesifikasjon for motorferdsel i utmark som både definerer krav til struktur på data ved innrapportering av løypene fra kommunene og distribusjon av data til det offentlige kartgrunnlaget (DOK). For produktspesifikasjonen, se: Etter eventuell vedtakelse av forskriften skal kartfilene sendes Fylkesmannen slik at løyper/vann kan gjøres tilgjengelige på nordatlas.no. Med hilsen Bente Christiansen miljødirektør Anders Tandberg overingeniør miljø Dokumentet er elektronisk godkjent Kopi til: NVE Region Nord Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass VADSØ