Endringer i motorferdselloven og forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag

Transkript

1

2 Endringer i motorferdselloven og forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Nærmere om adgangen til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring Av Eivind Elvestad, juridisk rådgiver hos Fylkesmannen i Troms

3 1. Innledning 1.1 Generelt om adgangen til snøscooterkjøring i utmark Hovedregelen i motorferdselloven 3: «I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven». Innført som generell regel i 1977 etter at velstandsutviklingen og den teknologiske utviklingen hadde medført stadig økning av motorisert ferdsel i utmark. Formålet var først og fremst å verne om hensynet til naturmangfold, friluftsinteresser og næringsinteresser. I noen tilfeller har snøscooterkjøring i utmark likevel vært tillatt: - Tillatelse kan følge direkte av motorferdselloven 4 og forskriften 3. - Kommunen kan også på nærmere vilkår gi tillatelser til kjøring i konkrete saker, se motorferdselloven 6 og forskriften 5, 5a og 6. - Kjøring i fastsatte løyper i Nord- Troms og Finnmark, jf. motorferdselloven 5, tredje ledd og forskriften 4. - Isfiskeløyper, jf. forskriften 8

4 Gjennom loven og forskriften har adgangen til motorferdsel i utmark hittil vært begrenset til kjøring som har en allment akseptert nytteverdi. Formålet har vært å avgrense mot «den rene fornøyelseskjøring uten å legge hindringer i veien for den kjøring som har et nyttig og nødvendig formål», jf. ot.prp.nr.60 ( ) side 10. Dette har medført at det som utgangspunkt ikke har vært tillat med såkalt fornøyelseskjøring. Unntaket har vært de fastsatte løypene i Nord-Troms og Finnmark. Adgangen til persontransport på snøscooter i reiselivssammenheng har også vært svært begrenset.

5 Nærmere om snøscooterkjøring i reiselivssammenheng Undertiden mottar kommunene søknader om tillatelse til å frakte turister med snøscooter til nærmere angitte destinasjoner i utmarka for å oppleve nordlys. Dette kan for eksempel være en hytte, gamme, lavvo mv. Kan det etter loven gis tillatelse til slik kjøring? Tillatelse direkte med hjemmel i forskriften 3 første ledd bokstav c? «transport som er nødvendig for drift av turistanlegg (overnattings- og serveringssteder, skiheiser mv..) som ikke ligger til brøytet bilveg» Må gjelde fast etablerte turistanlegg og transporten (overnattings- og serveringssteder) må være nødvendig for driften av anlegget. Mindre private hytter med noen få overnattingsplasser faller utenfor, se f.eks. Miljødirektoratets avgjørelse av sak 2015/3981. Tilsvarende må gjelde for lavvoer, gammer o.l. Bestemmelsen gir først og fremst hjemmel for nødvendig transport av varer, gods og personale til slike steder. I noen grad er det også adgang til transport av gjester, men bare hvor dette er nødvendig for å opprettholde driften av allerede etablerte overnattingssteder, se rundskriv T-1/96.

6 Snøscooterkjøring i reiselivssammenheng, fortsettelse Kan kommunen gi tillatelse etter 6 (mine uthevinger)? «I unntakstilfelle kan kommunestyret - eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2-5, dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum.» Vurderingen av hva som ligger i vilkåret «særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring» hører med til rettsanvendelsen og er dermed ikke undergitt kommunens frie skjønn. Rettsanvendelsen kan overprøves av Fylkesmannen, direktorat, departement og av retten. Skal praktiseres streng, jf. formuleringene «unntakstilfelle..», og «særlig behov». Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil. Det er «ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom i ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov», rundskriv T-1/96. Departementet og direktoratet har i flere uttalelser lagt til grunn at det ikke kan gis tillatelse til å frakte turister med snøscooter ut i naturen for å oppleve nordlys, villmark mv, (brev til Fylkesmennene fra 94, rundskriv T-1/96, brev til Kautokeino kommune fra 1998, senere praksis). Se også Miljødirektoratets avgjørelse av sak 2015/3981

7 Innledning 1.2 Bakgrunn for lovendringen Frem til lovendringen har det altså ikke vært adgang til fornøyelseskjøring på snøscooter (med unntak av løypene i Nord-Troms og Finnmark). Adgangen til persontransport i reiselivssammenheng har også vært svært begrenset. Departementet mottok ønsker fra flere kommuner og fylkeskommuner utenfor Nord- Troms og Finnmark om å få adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, både for allmenn rekreasjon og i reiselivssammenheng. Regjeringen ønsker å etterkomme dette. I Sundvollenerklæringen heter det således: «Regjeringen vil la kommunene forvalte motorisert ferdsel i utmark» Samtidig understrekes det at det av hensyn til friluftsliv og naturmangfold fortsatt er et mål å begrense motorferdsel i utmark mest mulig. En åpning for rekreasjonskjøring forutsetter derfor at det settes klare rammer for slik kjøring.

8 1.3 Innholdet i lovendringen Gjennom lovendringen har kommunene fått hjemmel til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring, se motorferdselloven 4a og forskriften 4a. Lovendringen trådte i kraft 19. juni 2015 Denne adgangen er undergitt flere vilkår og saksbehandlingsregler, som vi skal komme tilbake til senere. Lovendringen innebærer ingen generell liberalisering av reglene om snøscooterkjøring i utmark Hovedregelen i motorferdselloven 3 om at motorferdsel som utgangspunkt ikke er tillat, gjelder fortsatt. Det er ikke vedtatt andre unntak fra denne hovedregelen, enn adgangen for kommunene til å fastsette snøscooterløyper De andre unntakene i loven og forskriften skal praktiseres like strengt som tidligere. Rekreasjonskjøring og persontransport i forbindelse med nordlysturisme mv, må normalt skje i de fastsatte løypene. Dette vil sikre at tilrettelegging for slik kjøring vil skje gjennom en grundig og demokratisk prosess, hvor ulike hensyn har blitt vurdert og avveid.

9 2. Lovhjemmelen for å etablere snøscooterløyper Nytt annet til fjerde ledd i motorferdselloven 4 a, gir departementet hjemmel til å gi «kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre». Bestemmelsen har følgende ordlyd (min utheving): «Motorkjøretøyer kan i utmark og på islagte vassdrag bare brukes i samsvar med forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer, myndighet til i forskrift å fastsette løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre». I kommunene Finnmark og Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) omfatter myndigheten også adgang til i forskrift å tillate kjøring ut av løypa på islagt vann for å raste. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Ved fastsetting av løypene skal kommunen ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet. Kommunen skal også ta hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for dem som kjører og andre. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges, og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om løypene og kommunens saksbehandling, herunder regler om klage på kommunens vedtak om fastsetting av løyper etter andre ledd.»

10 Med hjemmel i denne bestemmelsen har departementet vedtatt 4a i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag: Denne hjemmelen må benyttes hvis kommunen ønsker å legge til rette for allmenn fornøyelseskjøring og bruk av snøscooter for opplevelsesturer i reiselivssammenheng. Bestemmelsene forutsetter at det etableres løyper for slike formål. Det kan bare åpnes for fornøyelseskjøring i faste løyper. Kommunen kan ikke åpne generelle områder for fri kjøring utenfor de fastsatte løypene. Bestemmelsen vil ikke kunne brukes som grunnlag for dispensasjon til enkeltpersoner for turkjøring Bestemmelsen gir ikke grunnlag for dispensasjon for å kjøre utenfor selve løypa, for eksempel mellom løypa og en fritidsbolig. Løyper i Nord-Troms og Finnmark som er vedtatt etter 4 i forskriften, samt isfiskeløyper vedtatt etter 8 i forskriften, må innen 19. juni 2021 konverteres til løyper etter 4 a, for at det fortsatt skal være tillat å kjøre i løypene. Nærmere om dette senere.

11 3. Kjøring som vil være tillat i de fastsatte løypene Kjøringen må skje innenfor de fastsatte løypetraseene. Kjøringen må skje i henhold til de bestemmelser kommunen fastsetter om kjøretider, fartsgrenser, rasting mv. Kjøringen må skje i henhold til vegtrafikkloven med tilhørende forskrifter Kjøringen må skje innenfor de tidsrom hvor kommunen har lov å holde løypene åpne, nærmere om dette senere. Kjøringen kan bare skje på «vinterføre». Med dette menes mark dekket av naturlig vintersnø. «Hele løypa må være dekket av et bærende snølag, og løypene kan ikke brukes når deler eller flekker i løypa ikke lenger er dekket av snø», se prop. 35 L side 47. Det er bare tillat å kjøre med snøscooter i løypene. Bruk av andre motorkjøretøyer er ikke tillat (f.eks. ATV med påsatte belter, tråkkemaskiner mv), se prop. 35 L side 47.

12 4. Hvordan fastsettes snøscooterløypene? 4.1. Form, innhold, vedtakskompetanse mv. Myndigheten til å fastsette løypene er lagt til kommunene, som kan vedta løypene i form av en kommunal forskrift (jf. henvisningen til forvaltningsloven kapittel VII i 4 a tredje ledd i forskriften) Løypene vedtas av kommunestyret «eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer», jf. forskriften 4 a, annet ledd. Vedtakskompetansen kan med andre ord delegeres til et annet folkevalgt organ, men ikke til administrasjonen. Det som skal vedtas er et kart som viser løypetraseen og et sett med bestemmelser. Løypene kan ikke tas i bruk før både kartet og bestemmelsene er vedtatt og trådt i kraft. I tillegg gjelder det nærmere angitte krav til form, begrunnelse og kunngjøring. Vi kommer tilbake til dette senere. Vedtaket treffes med hjemmel i forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 4a. Det må henvises til denne bestemmelsen i vedtaket jf. forvaltningsloven 38.

13 4.2 Nærmere om kravene til kartfestingen «Løypene skal fastsettes i et eget kart», jf. forskriften 4a, 2. ledd, 2.pkt. Med andre ord ikke et plankart (selv om løypene skal inntegnes i kommuneplanens arealdel når løypene har blitt vedtatt). Kartet skal på en entydig og forståelig måte vise hvor løypene skal gå, se prop. 35 L side 48. Kartet må utarbeides tidlig i prosessen og inngå i dokumentene som sendes på høring (nærmere om dette senere) Skal produseres digitalt og tilfredsstille reglene i den nasjonale standarden for geodata (SOSI-standarden). Skal kunne eksporteres og importeres som SOSI-filer.

14 Løypekart fra Innset- Altevatnet i Bardu kommune (høringsforslag)

15 4.3 Bestemmelsene Forskriften 4 a, 2. ledd, 4. punktum: Kommunen skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. For at forskriften skal være gyldig må det som et minimum gis bestemmelser om: Fartsgrenser Alminnelige fartsgrenser for snøscooter følger av vegtrafikkloven og forskrift av 14. desember 2011 nr I terreng gjelder følgende fartsgrenser for snøscooter: Uten slede: 70 km/t Med slede, uten passasjerer: 60 km/t Med slede og passasjerer: 40 km/t Kommunen må vurdere om det av hensyn til sikkerhet, støypåvirkning mm, skal settes lavere fartsgrenser i hele eller deler av løypa. Tidspunkter for kjøringen. (Når på døgnet det er tillat å kjøre) Tidsrom for kjøringen (Om det skal være tillat å kjøre på ukedager, helgedager, i høytider og om kjøringen skal være begrenset til bestemte perioder i sesongen. Dette kan for eksempel være begrunnet i hensynet til vegetasjon eller reindrift).

16 Bestemmelsene Om rasting Dersom kommunen ønsker at det skal være lov å kjøre utenfor løypa i forbindelse med rasting, bør det vedtas bestemmelser om hvilke områder rasting skal være tillat og hvor langt utenfor løypa det er tillat å kjøre. I fravær av slike bestemmelser vil det ikke være tillat å kjøre utenfor løypa i forbindelse med rasting. Den øvre grensen bør ikke overskride 30 meter og det kan bare tillates kjøring i rett linje ut fra løypa, se prop. 35 L side 49. I Nord-Troms og Finnmark videreføres praksis om at det i forbindelse med rasting tillates kjøring inntil 300 meter fra merkestikkene, se prop. 35 L side 49. Her kan det også gis tillatelse til kjøring ut på islagt vann for å raste, jf. motorferdselloven 4 a 2. ledd Bestemmelsene vil ha betydning for beregningen av løypenes influensområde. Dette vil i sin tur være av betydning for utredninger av støy, effekter for friluftsliv og naturmangfold mv. Nærmere om dette senere i foredraget.

17 Bestemmelsene Andre bestemmelses kommunen kan gi Det kan også fastsettes andre bestemmelser. Forskriften 4 a, 2. ledd nevner som eksempel «krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene». Andre begrensninger kan være bruk til bestemte formål eller bestemte brukergrupper. Det gis for eksempel et begrenset antall løyver for å kjøre i løypene, eller det bestemmes at kjøringen må skje i regi av profesjonelle aktører. Slike bestemmelser må ikke stride mot andre rettsregler, f.eks. prinsippet om ikke-diskriminering i EØS-avtalen: Begrensningen må være begrunnet i et lovlig allment hensyn og være egnet til å ivareta det aktuelle hensynet. Bosted og nasjonalitet kan ikke være avgjørende for hvem som har lov til å kjøre i løypene. Vilkår som for eksempel favoriserer kommunens egne innbyggere kan fort bryte med dette prinsippet. Departementet vurderer å utarbeide et eget veiledningsmateriale om adgangen til å fastsette begrensninger for bruken av løypene innenfor rammene av EØS-reglene, se prop L. 35 side 15.

18 Eksempler på bestemmelser fra Bardu kommune (mine uthevinger) Utdrag fra 3 om «åpning og stenging av løypenettet» 1. Hovedløypenettet Innset/Ørneberget Altevatnet ( 2, pkt. 1, 2 og 3) tillates brukt fra og med 15. februar til og med 5. mai alle dager i uka hele døgnet. 2. Fra 5. mai til 31. mai er hovedløypenettet Altevatnet ( 3 pkt. 2) åpent kun som isfiskeløype, alle dager i uka hele døgnet. Tilførselsløyper ( 3 pkt. 1 og 2) inngår ikke. Løypene tillates brukt for å dekke reelle transportbehov i forbindelse med fiske. 3. Løypenettet Ostu Leinavatn - Gamas ( 2 pkt. 4) tillates brukt fra og med 15. februar til og med 1. mai. Det er kjøreforbud i løypenettet fra kl. 23:00 til kl. 06:00, samt helt kjøreforbud onsdag og torsdag i hver uke. Kommunen kan stenge løypene på kort varsel om isforholdene eller andre forhold gjør det uforsvarlig å bruke dem. Nedtaking av merker skal være avsluttet innen sluttdato. Åpning og stenging kunngjøres på kommunens hjemmeside og i lokal dagsavis. Fylkesmannen har på vegne av reinbeitedistriktene rett til å kreve deler av løypenettet stengt, dersom forholdene i reindrifta tilsier det.

19 Eksempler på bestemmelser fra Bardu kommune (mine uthevinger) Fra 4 «Bruk av løypenettet vegtrafikklovens bestemmelser» «For løypenettet i kommunen gjelder de nasjonale bestemmelser for hastighet etter vegtrafikklovens forskrift 14. desember 2001 nr Kjøring med motorvogn i terrenget og på veg ikke åpen for alminnelig ferdsel har særlige bestemmelser for kjørefart for beltemotor-sykkel/snøscooter. Forskriften fastsetter at det i terreng ikke må kjøres fortere enn 70 km i timen, og at det for beltemotorsykkel med slede ikke må kjøres fortere enn 60 km i timen uten passasjerer, og 40 km i timen med passasjerer. Det må kjøres med redusert hastighet på steder med kort avstand mellom løypa og bebyggelse (gjelder både hus og hytter), og inntil viktige friluftsområder: 1. Innset Ørneberget Slåtmoberget inn til Strømmen: inntil 20 km/t 2. Fra Solbakken camping og 500 meter langs traséen: inntil 20 km/t 3. Langs isen på Leinavatnet: inntil 40 km/t»

20 4.4 Prosessen frem mot vedtaket a) Oppstartsfasen Først må det avklares om det er politisk vilje i kommunen for å etablere en eller flere snøscooterløyper. Bestemmelsen gir kommunen adgang til å fastsette snøscooterløyper, men ingen plikt, jf. formuleringen «kan» i forskriften 4a, annet ledd. Dersom det er politisk vilje for å fastsette snøscooterløyper, må det avklares hvor løypen(e) skal lokaliseres. I utgangspunktet er det opp til kommunen hvor løypene skal lokaliseres. Loven og forskriften setter likevel enkelte rammer for dette skjønnet.

21 Absolutte skranker: Nærmere om rammene for hvor løypene kan lokaliseres «Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder», motorferdselloven 4 a tredje ledd, og forskriften 4 a fjerde ledd. Med verneområder siktes det først og fremst til områder vernet i medhold av naturmangfoldloven, men forbudet omfatter områder som er fredet etter kulturminneloven, se prop, 35 L side 50 Må heller ikke ligge så nær opp mot verneområder at det vil fremstå som naturlig å raste i verneområdene, se prop. 35 L side 49. Allerede eksisterende løyper i verneområder vil kunne videreføres, jf. prop, 35 L side 50. Med «foreslåtte verneområder» menes områder som er foreslått etter naturmangfoldloven 42. Forslaget vil ha denne virkningen i inntil seks år, jf. 44, 5. ledd «Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep», 4 a tredje ledd, og forskriften 4 a fjerde ledd. Terrenginngrep omfatter planering og opparbeiding av terreng i barmarksesongen. Kvisting, felling av enkelttrær og rydding av traseer regnes ikke som terrenginngrep. Løypene må ikke virke negativt på reindriftens særverdiområder (flyttvei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakt), se prop. 35 L side 51. I forarbeidene oppfordres kommunene til å ta kontakt med Fylkesmannen tidlig i prosessen for å få en vurdering av om løypene vil komme i konflikt med reindriftsinteressene, se prop. 35 L side 51. Egnede avbøtende tiltak kan være et alternativ.

22 Betydningen av privat eiendomsrett og andre rettigheter til fast eiendom Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket», forskriften 4a, 7. ledd. Følger av grunneiers råderett over egen eiendom. Motorferdselloven 10 (min utheving): «Denne lov innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom». Motorferdsel inngår ikke i allemannsretten Kommunen må aktivt innhente samtykke fra grunneierne Fastsetting av snøscooterløyper gir ikke ekspropriasjonsadgang, se f.eks. prop. 35 L s. 22. Bestemmelsen innebærer at samtykke må innhentes på forhånd. Gjelder overfor både offentlige og private grunneiere. Ikke krav om innhenting av samtykke fra andre rettighetshavere. Disse bør imidlertid høres i prosessen og vil ha rett til å klage over et eventuelt vedtak. Foruten de skrankene som hittil er nevnt, vil lokaliseringen av løypene måtte bygge på enkelte nærmere angitte utredninger, kartlegginger og vurderinger. Vi kommer tilbake til dette senere, under «kravene til sakens opplysning».

23 b) Saken utredes Kravene til sakens opplysning Det alminnelige kravet til opplysning av saker som gjelder forskrifter kommer til uttrykk i forvaltningsloven ledd: «Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes» I tillegg oppstiller forskriften særskilte krav til forhold som skal utredes og hensyn som skal vektlegges ved fastsettingen av snøscooterløyper. Utredningene, kartleggingene og vurderingene skal ligge til grunn for vedtaket. Det innebærer at lokaliseringen og bestemmelsene skal bygge på de utredninger og vurderinger som kreves etter forvaltningsloven, motorferdselloven 4a og 4a i forskriften.

24 Hensyn som skal vurderes Loven og forskriften angir ulike hensyn som skal vurderes i planarbeidet og som kan være avgjørende for lokaliseringen av løypene, se motorferdselloven 4 a tredje ledd og forskriften 4 a, fjerde og femte ledd: - Reindrift - Støy og andre ulemper for friluftsliv - Naturmangfold - Bolig- og hytteområder - Kulturminner og kulturmiljø. - Sikkerheten for de som kjører og andre - Unngå skredutsatte områder. Dvs utløpsområder for skred. - Unngå bratt terreng. I forbindelse med snøskred brukes begrepet «bratt terreng» om terreng brattere enn 30 grader. Snøskred kan også starte i moderat bratt terreng (25-30 grader), særlig ved dårlige vær og stabilitetsforhold, se prop. 35 L, side Andre relevante lokale forhold kan være kløfter, brattheng, usikker is, siktforhold, objekter man kan kjøre på mv. - Hensynet til sikkerhet kan få betydning for lokalisering, men kan også tilsi at det etableres rutiner for overvåkning, varsling, stenging, skilting mv. I dette ligger det ikke noen absolutte skranker, men det bør ikke fastsettes løyper som i vesentlig grad vil komme i konflikt med disse hensynene. Avbøtende tiltak i form av for eksempel bestemmelser, kan vurderes.

25 Utredninger som skal ligge til grunn for vedtaket «Før kommunen sender forslaget til løyper på høring skal den utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet», motorferdselloven 4a 3. ledd og forskriften 4a 6. ledd. Med «influensområdet» menes området som blir påvirket av etablering av snøscooterløyper, for eksempel det området som blir påvirket av støy. Det er med andre ord ikke bare virkningene på friluftsliv og naturmangfold i løypene som i denne sammenheng er relevant, men også virkningene for de områder utenfor planområdet som berøres. I utredningen bør kommunen vurdere og redegjøre for forslagene på bakgrunn av arealbruken det legges opp til i gjeldende planverk, konsesjoner mv. Når det gjelder støy, vil Miljødirektoratet utarbeide veiledningsmateriale med føringer for hvordan støy skal vurderes ved planleggingen av snøscooterløyper.

26 Videre skal kommunen «kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen», se motorferdselloven 4 a 3. ledd og forskriften 4 a 6. ledd. Dette skal skje med utgangspunkt i Miljødirektoratets håndbok M «Kartlegging og verdsetting av friluftsområde». Hensikten er å unngå at løypene legges i områder som regnes som viktige eller svært viktige friluftsområder, se prop 35. L side 41. «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv» har som målsetning at flest mulig kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine friluftsområder innen Tidlig medvirkning Viktig at kommunen tidlig i prosessen kontakter fylkeskommunen og berørte sektormyndigheter, for eksempel Fylkesmannen, Statens Vegvesen, tollmyndighetene, NVE, politiet mv. Det bør legges til rette for at berørte interessegrupper og organisasjoner, berørte grunneiere og andre rettighetshavere mv, få komme til ordet så tidlig som mulig i prosessen Oppstartsmøter?

27 c) Høringen «Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven 11-14», se forskriften 4 a tredje ledd. PBL (min utheving): «Forslag til kommuneplanens samfunnsdel og kommuneplanens arealdel sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Fristen for å gi uttalelse og eventuelt å fremme innsigelse til kommuneplanens arealdel skal være minst seks uker. Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn». PBL 5-2 (1. og 2. ledd): «Når loven her bestemmer at et planforslag skal sendes på høring, skal forslaget sendes til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse innen en fastsatt frist. Når loven her bestemmer at et forslag skal legges ut til offentlig ettersyn, skal minst ett eksemplar av forslaget være lett tilgjengelig for alle, slik at enhver kan sette seg inn i det. Ved kunngjøring av planutkast skal det gjøres oppmerksom på om det foreligger alternative utkast til planen som ikke har vært eller vil bli kunngjort. Det skal i tilfelle også opplyses at de er tilgjengelige på planmyndighetens kontor»

28 Kommunen må legge til rette for at alle berørte privatpersoner (for eksempel grunneiere og berørte rettighetshavere) og interessegrupper får komme til ordet i løpet av prosessen, være seg for eksempel næringsinteresser, turlag og andre friluftsorganisasjoner, miljøorganisasjoner, velforeninger, hytteforeninger o.l. Selv om det ikke fremgår uttrykkelig av lovtekst og forarbeider, tilsier henvisningen til PBL sammenholdt med reelle hensyn, at forslaget både skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Denne rettsoppfatningen har departementet bekreftet overfor Fylkesmannen. Departementet legger til grunn at kravet til varsling og uttalelse i forvaltningsloven 37 vil være oppfylt gjennom at løypene sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn, se prop. 35 L side 50. Henvisningen til PBL må innebære at det gjelder de samme føringer som i plansaker hva gjelder kompetansen til å avgjøre at løypene skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Spørsmålet beror med andre ord på interne delegeringer.

29 Følgende dokumenter skal alltid inngå i forslaget som sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn - Kartet - Forslag til bestemmelser - Utsnitt av kommuneplankart og annen relevant informasjon - En saksfremstilling (planbeskrivelse) tilpasset den konkrete situasjon og behovet i den enkelte sak. Saksfremstillingen skal bl.a. inneholde: - De utredninger som kreves - En generell vurdering av hvilke virkninger etableringen av snøscooterløypa vil innebære, - En redegjørelse for hvordan de ulike hensyn som er angitt i forskriften er vurdert.

30 Innsigelser? Det er ikke adgang til å fremme innsigelse til forsalget Offentlige myndigheter vil imidlertid kunne komme med merknader og samtidig signalisere at det kan bli aktuelt å påklage et eventuelt vedtak av forslaget som er til høring. Prosessen kan i så måte minne om den som gjelder i dispensasjonssaker etter planog bygningsloven. Nærmere om grunnlaget for at offentlige myndigheter kan påklage vedtaket, senere i foredraget.

31 d) Vedtaket Etter at saken er ferdig utredet og høringsfristen er utløpt skal saken med alle relevante opplysninger (utredninger, vurderinger, høringsinnspill mv) legges frem for kommunestyret eller et annet folkevalgt organ som har fått delegert vedtakskompetansen fra kommunestyret, se forskriften 4a, 2. ledd. Kravene til form og kunngjøring i forvaltningsloven og 2. ledd vil gjelde: «En forskrift skal: a) inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel (til å utferdige forskriften, og en henvisning i samsvar med EØS-høringsloven 12 hvis forskriften inneholder tekniske regler i henhold til nevnte lov. b) nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften; c) kunngjøres i Norsk Lovtidend; d) i kunngjøringen betegnes som forskrift. Når praktiske hensyn gjør det hensiktsmessig, kan kunngjøringen begrenses til en kort omtale av forskriften med opplysning om hvor teksten kan fåes eller finnes»

32 Vedtaket skal i tillegg kunngjøres som beskrevet i plan og bygningsloven 12-12, 4. og 5. ledd, se forskriften 4a, 3. ledd, siste setning. PBL og 5 ledd har følgende ordlyd: Når planen er vedtatt, skal registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt underrettes særskilt ved brev. Underretningen skal inneholde opplysninger om klageadgangen og frist for klage. Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier. Vedtaket skal begrunnes. Innebærer at saksfremlegget på vedtaksstadiet etter forskriften 4 a 3. ledd, bl.a. må inneholde en redegjørelse for «hvordan innkomne uttalelser til forslaget og konsekvensene av snøscooterløyper med bestemmelser har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt, samt kommunens vurdering etter femte ledd»

33 Forskriften 4a, 8. ledd: e) Klage Kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, likevel slik at vedtaket bare kan påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. Vedtak om etablering av snøscooterløyper kan påklages selv om vedtaket som hovedregel ikke skal regnes som et enkeltvedtak, men en forskrift. I bestemmelsen er det særskilt regulert hvem som skal regnes for å ha rettslig klageinteresse over vedtak om fastsettelse av snøscooterløyper etter forvaltningsloven 28. Offentlige organer vil kunne påklage vedtaket på bakgrunn av de samme hensyn som ville gitt grunnlag for innsigelser i plansaker, se prop. 35 L side 53. Opplistingen av sektorområder i vedlegg til rundskriv H-2/14 fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, vil være relevant i så måte. Terskelen for å påklage vedtakene vil også måtte være den samme som terskelen for adgangen til å fremme innsigelser til planforslag. Det må med andre ord gjelde forhold av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde, se pbl ledd.

34 Prop. 35 L side 53: «Det er ikke klagerett dersom en kommune velger ikke å fastsette noen forskrift om snøscooterløyper» Betyr bare at det ikke er klagerett dersom kommunen bestemmer seg for at de ikke vil vedta en snøscooterløype. Dette er i tråd med et mer generelt utgangspunkt om at det ikke regnes som et vedtak når forvaltningen ikke benytter seg av kompetanse til å treffe vedtak. Bestemmelsene om klagefrist, formkrav for klager, behandling av klager som er for sent fremsatt og behandling av klager, i forvaltningsloven vil gjelde tilsvarende, jf. forskriften 4a, 8. ledd. Fylkesmannen vil være klageinstans. Hvor Fylkesmannen er klager, vil det bli oppnevnt en settefylkesmann. Eventuelle klager skal sendes kommunen som skal underinstansbehandle klagen i henhold til prosedyrene i forvaltningsloven 33.

35 f) Etter vedtaket «Kommunen skal sørge for merking av og informasjon om løypene», forskriften 4a, 2. ledd, 6. punktum Skal ivareta sikkerhet og sikre at de som kjører holder seg innfor den fastsatte traseen, se prop. 35 L side 49. Kommunen har det overordnede ansvaret, men kan inngå avtaler med andre aktører om drift og vedlikehold av løypene. Løypene kan merkes med bjørkestikker eller annet naturlig og nedbrytbart materiale som utstyres med refleks. Krav til frekvens beror på hva som er nødvendig for å ivareta sikkerheten Under tregrensen bør rødmaling vurderes «Løypene skal vises i kommuneplanens arealdel», forskriften 4a 2. ledd, 3. punktum Løypene skal vises med linjesymbol i gjeldende standard for arealplan Inntegningen har ikke i seg selv rettslig virkning, men vil ha viktig informasjonsverdi

36 Motorferdselloven 5, 3. ledd: 5. Eksisterende løyper i Nord-Troms og Finnmark «I Finnmark og i Nord-Troms (kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord) kan fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret gi forskrift om adgang til bruk av snøscooter på vinterføre langs særskilte løyper i utmark og på islagte vassdrag. Vedkommende kommune skal sørge for merking av og informasjon om løypene». Forskriften 4: «I Finnmark og Nord-Troms (Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord kommuner) kan beltemotorsykkel (snøscooter) nyttes på vinterføre i løyper som etter motorferdsellovens 5 tredje ledd er utlagt av fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret. Snøscooterløyper etter første ledd skal om mulig legges på ubrøytede veger og atskilt fra tradisjonelle skiløyper. Løypene må ikke legges inn i sårbare naturvern-, frilufts- eller viltområder. Løypene kan ikke nyttes i tiden fra og med 5. mai til og med 30 juni, jfr. 9 0 Oppheves ved forskrift 19 juni 2015 nr. 722 (i kraft 19 juni 2021).» Det som står i fotnoten (min utheving), innebærer at løypene må konverteres til snøscooterløyper med hjemmel i 4 a, innen 19. juni 2021, for at det fortsatt skal være lov å kjøre i løypene

37 6. Eksisterende isfiskeløyper Forskriften 8 «I avgrensede områder med viktige fiskevann som ligger mer enn 5 km fra brøytet veg, og som har liten befolkning og ligger utenom hyttegrender og sårbare naturvern-, frilufts- eller viltområder, kan Miljødirektoratet åpne mulighet i enkelte deler av landet for bruk av snøscooter. I slike områder kan fylkesmannen legge ut løyper for kjøring med snøscooter etter forslag fra kommunen. Fylkesmannen kan fastsette vilkår for bruken av løypene. 0 Endret ved forskrift 15 mars 2013 nr. 284 (i kraft 1 juli 2013). Oppheves ved forskrift 19 juni 2015 nr. 722 (i kraft 19 juni 2021).» Det som står i fotnoten (min utheving) innebærer at løypene må konverteres til snøscooterløyper med hjemmel i 4 a, innen 19. juni 2021, for at det fortsatt skal være lov å kjøre i løypene Som nevnt kan det gjennom bestemmelsene fastsettes at bruken av løypene skal være forbeholdt bestemte formål, for eksempel isfiske.

38 7. Tidsrom for kjøringen «Motorferdsel i løypene er ikke tillat etter 5. mai, forskriften 4a, 2. ledd, 7. punktum. Begrunnet i hensynet til yngle- og hekketiden for dyr, se prop. 35 L side 49. «I sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypene være stengt om våren etter 25. april.», forskriften 4a, 2. ledd, 8. punktum. «9 unntatt første ledd første punktum gjelder tilsvarende», 4a, 2. ledd, siste punktum Forskriften 9 «I Finnmark og Nord-Troms (Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord kommuner) er motorferdsel etter disse forskrifter ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni. Fylkesmannen kan bestemme at forbudet skal gjelde andre tidsrom, for hele kommunen eller for særskilte områder, når det anses nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som motorferdselloven skal ivareta. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller, etter begrunnet søknad fra kommune eller enkeltperson. Søknad fra enkeltperson sendes gjennom kommunen, og fylkesmannens enkeltvedtak kan påklages til Miljødirektoratet.»

39 Særlig om isfiskeløyper hvor det har vært lov å kjøre etter 5. mai Isfiskeløypene må konverteres til løyper med hjemmel i 4a, innen 19. juni Etter forskriften 4 a, 2. ledd er det ikke lov å kjøre i løypene etter 5. mai. Samtidig heter det at 9 i forskriften gjelder tilsvarende. 9, 2. ledd: «Fylkesmannen kan gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller, etter begrunnet søknad fra kommune eller enkeltperson. Søknad fra enkeltperson sendes gjennom kommunen, og fylkesmannens enkeltvedtak kan påklages til Miljødirektoratet.» Prop 35 L side 49 «Fornøyelseskjøring vil imidlertid som utgangspunkt ikke anses som et spesielt tilfelle, og ønske om forlenging av sesongen for slik kjøring vil derfor ikke gi grunnlag for unntak» Regnes kjøring til fiskevann som fornøyelseskjøring? Hvis isfiskeløypene fra og med 19. juni 2021 ikke kan være åpne etter 5. mai, vil det innebære at regelverket for dette konkrete tilfellet blir strengere. Det kan ikke ha vært lovgivers intensjon.

40 Fylkesmannen sendte på denne bakgrunn et lovtolkningsspørsmål til departementet. «Spørsmålet er om det med hjemmel i denne bestemmelsen kan gis tillatelse til å benytte de nye løypene til isfiske etter 2021, så lenge det er de gamle isfisketrassene som benyttes. Jeg ser da for meg en ordning hvor løypene normalt er åpne fram til 5. mai, men at det gis tillatelse til å bruke løypene for isfiske fram til 31. mai.» Spørsmålet ble besvart i brev fra Klima- og Miljødepartementet av 9. oktober 2015 (min utheving): «Isfiske er i dag normalt en fritidssyssel. Generelt mener departementet at isfiske ikke er å anse som et slikt spesielt tilfelle som gir grunnlag for unntak. Unntak for isfiske vil kunne undergrave formålet med å ha en sluttdato for når løypene kan benyttes, idet det trolig vil være mange nye løyper over hele landet (og gamle løyper i Nord-Troms og Finnmark) som passerer fiskevann som har godt fiske i mai.» «De aller fleste av de tidligere isfiskeløypene har etter det vi er kjent med stengt rundt 1. mai, slik at det trolig er få eller svært avgrenset antall løyper hvor 5. mai innebærer en innskrenkning».

41 «For enkelte tidligere isfiskeløyper vil likevel de nye reglene innebære en innskrenking med hensyn til dato for når man får kjøre i løypene. Vi ser at isfiske enkelte steder har en spesielt sterk tradisjon og at det tradisjonelt kan sies å være i grenseland mellom nytte og fornøyelse.» «Vi mener derfor at Fylkesmannen bør kunne tillegge tidligere åpningstider for en løype vekt i vurderingen av en søknad om sesongforlengelse, i tillegg til den betydning løypa har tradisjonelt og lokalt for nettopp isfiske sent på våren. Med andre ord: dersom en løype gjennom mange år har hatt åpningstid lengre enn til 5. mai på grunn av spesielt godt fiske på denne tiden i det aktuelle området, og isfiske i løypa på denne tiden er en viktig tradisjon lokalt, og gjerne/helst har hatt næringsmessig betydning, vil dette være elementer som gjør at Fylkesmannen kan vurdere å tillate lengre åpningstider for løypa». «Det må stilles som vilkår at løypa i forlengelsesperioden bare er åpen for isfiske.» «Konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv må selvsagt vurderes før tillatelse eventuelt gis.» «Et vedtak om å forlenge sesongen vil være en forskrift, slik at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap. VII kommer til anvendelse». «Kommuner som vurderer å søke Fylkesmannen om forlenget åpningstid for isfiskeformål i tidligere isfiskeløyper bør inkludere dette spørsmålet i sin utredning og høring av løypene.»

42 8. Kontroll og håndheving Kjøring utenfor løypene eller som ikke er i henhold til bestemmelser for bruken av løypene vil ikke verre tillat etter motorferdselloven 4 a og forskriften 4a. Med mindre det foreligger konkrete tillatelser (for eksempel etter 6 i forskriften), vil slik kjøring derfor være forbud etter motorferdselloven 3 og kunne møtes med sanksjoner. Motorferdsel i utmark i strid med motorferdselloven og tilhørende forskrifter kan straffes etter motorferdselloven 12. Motorferdselloven 12 «Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter, regler eller vilkår fastsatt i medhold av loven, straffes med bøter.» Det er bred enighet om at nye regler om fornøyelseskjøring vil medføre økt behov for kontroll og sanksjonering, se innst. 309 S ( ) s. 2 og prop 35. L side 32. Dette er bakgrunnen for bestemmelsene i 12 a og 12b.

43 Motorferdselloven 12 a (tilføyd ved lovendringen) «Statens naturoppsyn fører kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov blir overholdt. Reglene i naturoppsynsloven 3 får anvendelse ved kontroll etter denne lov. I tillegg til fullmaktene i naturoppsynsloven 3 kan oppsynet kreve at fører av snøscooter viser fram dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen. Statens naturoppsyn kan ilegge fører av snøscooter overtredelsesgebyr hvis fører ikke overholder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved brudd på plikter etter naturoppsynsloven 3 fjerde ledd, jf. andre ledd, ved kontroll etter denne lov.» Motorferdselloven 12b (tilføyd ved lovendringen) «Statens naturoppsyn kan ilegge fører av snøscooter overtredelsesgebyr hvis fører ikke overholder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved brudd på plikter etter naturoppsynsloven 3 fjerde ledd, jf. andre ledd, ved kontroll etter denne lov. Overtredelsesgebyret forfaller til betaling 2 måneder fra vedtak er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom fører går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften»

44 9. Flere lovendringer? Miljødirektoratet (min utheving): «Direktoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet (KLD) å sende forslag til endringer i regelverket for motorferdsel i utmark ut på høring Endringene innebærer en åpning for catskiing i Norge, som innebærer å bli transportert opp på fjellet med tråkkemaskiner eller liknende til utgangspunkter som er egnet for alpin skikjøring. Miljødirektoratet foreslår at kommunene gis adgang til å fastsette løype for slik bruk. I forslaget har direktoratet lagt opp til at dette skjer etter samme prosess som fastsetting av snøskuterløyper, og at regelverket gir de samme rammene med tanke på hvor løypene kan legges og hvilke hensyn som skal tas. Departementet har også bedt direktoratet om å sende på høring et forslag som myker opp reglene for bruk av el-sykler i utmark. Et slikt høringsbrev vil sendes fra direktoratet om kort tid»

45 Avslutning Spørsmål?

46 Takk for meg