Høring av forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 1 av 12 FE- 14/732 14/5787 Jan Inge Helmersen Høring av forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune har følgende kommentarer og merknader til forslaget til endring av motorferdselloven og Nasjonal forskrift for motorferdsel: Etter å ha vært forsøkskommune i 13 år synes Hattfjelldal kommune det er positivt at det nå forslås endringer i motorferdselloven. Erfaringene fra forsøksordningen er at løyper til rekreasjonskjøring har vært positive for lokalt næringsliv. Lovendringen åpner for etablering av snøscooterløyper på permanent basis. l det ligger muligheter for videreutvikling av tilknyttet næringsliv, og kan være med å skape økt bolyst. Kommunestyret vil gi følgende kommentarer til endringsforslagene i lov og forskrift, i den rekkefølge de er omtalt i departementets høringsnotat. Motorferdsellovens 4a, annet ledd- hjemmel for skuterløyper Det foreslås at etablere endres til tillate i forslag til ny bestemmelse, slik at den lyder: Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å tillate løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten. Motorferdselloven 4a nytt tredje ledd - forbudsområder Det foreslås å ta ut av lovteksten foreslåtte verneområder, slik at den det lyder: Løyper etter annet ledd skal angis i arealplan eller i reguleringsplan. Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Endringsforslagene til nasjonal forskrift, 4 a Første ledd, Her foreslås at etablere erstattes med tillate, slik at bestemmelsen lyder: Kommunen kan tillate løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Fjerde ledd, Det foreslås at foreslåtte verneområder tas ut av forskriftsteksten, slik at den lyder: Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep.

2 Side 2 av 12 Sikkerhet i løypene må være førsteprioritet slik at sikring av løypene ved kryssing av bekker (broer lagt ut på barmark) ikke regnes som terrenginngrep. Det bør også tillates at skilt settes på barmark. I merknad til tredje ledd vil kommunen gi følgende kommentar: Det foreslås at kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. På store islagte vann vil en slik restriksjon være svært uhensiktsmessig. Også i høyereliggende områder med begrenset ly, kan det av sikkerhetshensyn være behov for å tillate større avvik fra traseen f.eks. 100 m. Den generelle minsteavstanden bør være minst 50 m. For å få et mer konsistent lovverk i forhold til annen motorferdsel på vann, bør det foretas et skille ved vann større eller mindre enn 2 km2 slik det er for båttrafikk. Det bør derfor kunne tillates avvik fra traseen på inntil 300 m på de store vannene dersom topografien ellers tilsier det. Det bør kunne legges hastighetsrestriksjoner på kjøring til side for løypa for å begrense støyvirkningene. Krav til naturbaserte merkematerialer: Merkestikker må ha refleks og bør uansett samles inn ved sesongslutt hvis det ikke er satt permanent merking (permanent merking må tillates). Da vil materialbruken ha mindre betydning. Over islagt vann bør det imidlertid brukes naturbaserte, nedbrytbare materialer da disse merkestikkene blir vanskelig å samle inn. Det vises for øvrig til veileder fysisk sikring av snøscooterløyper, Statens vegvesen, region nord, angående merking. Tekniske krav til snøscootere: Tekniske krav til snøscootere bør knyttes til kjøretøyforskriften og vil da ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er aktuelt med krav til støy og utslipp av avgasser. Gebyr for bruken av løypene: Det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. Det bør presiseres at grunnlaget for gebyrene kan omfatte alle kostnader knyttet til etablering og drift av løypene. Nasjonal forskrifts 4a, åttende ledd Her lyder forslaget:..plan og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan Dette forslaget bes tatt ut. Forslag til endring av motorferdselforskriften 9 Kommunen er sterkt uenig i forslaget til 9 i motorferdselforskriften, som gir fylkesmennene adgang til å nedlegge forbud mot regulerte løyper i tidsrom eller i områder. Det vil innebære å sette den vedtatte areal-/reguleringsplanen til side. De hensyn som kan begrunne stenging av løype i medhold av 9 er hensyn som også skal vurderes og ivaretas gjennom planprosessen. Dersom Fylkesmannen (eller andre statlige instanser) mener de aktuelle hensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen, er det innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven som er fylkesmennenes verktøy. Kommunen finner det ikke akseptabelt at fylkesmennene gjennom en slik bestemmelse ensidig kan tilsidesette vedtatte planer Formannskapet

3 Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Side 3 av 12 FS-059/14 Vedtak: Hattfjelldal kommune har følgende kommentarer og merknader til forslaget til endring av motorferdselloven og Nasjonal forskrift for motorferdsel: Etter å ha vært forsøkskommune i 13 år synes Hattfjelldal kommune det er positivt at det nå forslås endringer i motorferdselloven. Erfaringene fra forsøksordningen er at løyper til rekreasjonskjøring har vært positive for lokalt næringsliv. Lovendringen åpner for etablering av snøscooterløyper på permanent basis. l det ligger muligheter for videreutvikling av tilknyttet næringsliv, og kan være med å skape økt bolyst. Kommunestyret vil gi følgende kommentarer til endringsforslagene i lov og forskrift, i den rekkefølge de er omtalt i departementets høringsnotat. Motorferdsellovens 4a, annet ledd- hjemmel for skuterløyper Det foreslås at etablere endres til tillate i forslag til ny bestemmelse, slik at den lyder: Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å tillate løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten. Motorferdselloven 4a nytt tredje ledd - forbudsområder Det foreslås å ta ut av lovteksten foreslåtte verneområder, slik at den det lyder: Løyper etter annet ledd skal angis i arealplan eller i reguleringsplan. Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Endringsforslagene til nasjonal forskrift, 4 a Første ledd, Her foreslås at etablere erstattes med tillate, slik at bestemmelsen lyder: Kommunen kan tillate løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Fjerde ledd, Det foreslås at foreslåtte verneområder tas ut av forskriftsteksten, slik at den lyder: Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Sikkerhet i løypene må være førsteprioritet slik at sikring av løypene ved kryssing av bekker (broer lagt ut på barmark) ikke regnes som terrenginngrep. Det bør også tillates at skilt settes på barmark. I merknad til tredje ledd vil kommunen gi følgende kommentar: Det foreslås at kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. På store islagte vann vil en slik restriksjon være svært uhensiktsmessig. Også i høyereliggende områder med begrenset ly, kan det av sikkerhetshensyn være behov for å tillate større avvik fra traseen f.eks. 100 m. Den generelle minsteavstanden bør være minst 50 m. For å få et mer konsistent lovverk i forhold til annen motorferdsel på vann, bør det foretas et skille ved vann større eller mindre enn 2 km2 slik det er for båttrafikk. Det bør derfor kunne tillates avvik fra traseen på inntil 300 m på de store vannene dersom topografien ellers tilsier det. Det bør kunne legges hastighetsrestriksjoner på kjøring til side for løypa for å begrense støyvirkningene.

4 Side 4 av 12 Krav til naturbaserte merkematerialer: Merkestikker må ha refleks og bør uansett samles inn ved sesongslutt hvis det ikke er satt permanent merking (permanent merking må tillates). Da vil materialbruken ha mindre betydning. Over islagt vann bør det imidlertid brukes naturbaserte, nedbrytbare materialer da disse merkestikkene blir vanskelig å samle inn. Det vises for øvrig til veileder fysisk sikring av snøscooterløyper, Statens vegvesen, region nord, angående merking. Tekniske krav til snøscootere: Tekniske krav til snøscootere bør knyttes til kjøretøyforskriften og vil da ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er aktuelt med krav til støy og utslipp av avgasser. Gebyr for bruken av løypene: Det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. Det bør presiseres at grunnlaget for gebyrene kan omfatte alle kostnader knyttet til etablering og drift av løypene. Nasjonal forskrifts 4a, åttende ledd Her lyder forslaget:..plan og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan Dette forslaget bes tatt ut. Forslag til endring av motorferdselforskriften 9 Kommunen er sterkt uenig i forslaget til 9 i motorferdselforskriften, som gir fylkesmennene adgang til å nedlegge forbud mot regulerte løyper i tidsrom eller i områder. Det vil innebære å sette den vedtatte areal-/reguleringsplanen til side. De hensyn som kan begrunne stenging av løype i medhold av 9 er hensyn som også skal vurderes og ivaretas gjennom planprosessen. Dersom Fylkesmannen (eller andre statlige instanser) mener de aktuelle hensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen, er det innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven som er fylkesmennenes verktøy. Kommunen finner det ikke akseptabelt at fylkesmennene gjennom en slik bestemmelse ensidig kan tilsidesette vedtatte planer Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-054/14 Vedtak: Hattfjelldal kommune har følgende kommentarer og merknader til forslaget til endring av motorferdselloven og Nasjonal forskrift for motorferdsel: Etter å ha vært forsøkskommune i 13 år synes Hattfjelldal kommune det er positivt at det nå forslås endringer i motorferdselloven. Erfaringene fra forsøksordningen er at løyper til rekreasjonskjøring har vært positive for lokalt næringsliv. Lovendringen åpner for etablering av snøscooterløyper på permanent basis. l det ligger muligheter for videreutvikling av tilknyttet næringsliv, og kan være med å skape økt bolyst. Kommunestyret vil gi følgende kommentarer til endringsforslagene i lov og forskrift, i den rekkefølge de er omtalt i departementets høringsnotat. Motorferdsellovens 4a, annet ledd- hjemmel for skuterløyper Det foreslås at etablere endres til tillate i forslag til ny bestemmelse, slik at den lyder:

5 Side 5 av 12 Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å tillate løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten. Motorferdselloven 4a nytt tredje ledd - forbudsområder Det foreslås å ta ut av lovteksten foreslåtte verneområder, slik at den det lyder: Løyper etter annet ledd skal angis i arealplan eller i reguleringsplan. Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Endringsforslagene til nasjonal forskrift, 4 a Første ledd, Her foreslås at etablere erstattes med tillate, slik at bestemmelsen lyder: Kommunen kan tillate løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Fjerde ledd, Det foreslås at foreslåtte verneområder tas ut av forskriftsteksten, slik at den lyder: Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Sikkerhet i løypene må være førsteprioritet slik at sikring av løypene ved kryssing av bekker (broer lagt ut på barmark) ikke regnes som terrenginngrep. Det bør også tillates at skilt settes på barmark. I merknad til tredje ledd vil kommunen gi følgende kommentar: Det foreslås at kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. På store islagte vann vil en slik restriksjon være svært uhensiktsmessig. Også i høyereliggende områder med begrenset ly, kan det av sikkerhetshensyn være behov for å tillate større avvik fra traseen f.eks. 100 m. Den generelle minsteavstanden bør være minst 50 m. For å få et mer konsistent lovverk i forhold til annen motorferdsel på vann, bør det foretas et skille ved vann større eller mindre enn 2 km2 slik det er for båttrafikk. Det bør derfor kunne tillates avvik fra traseen på inntil 300 m på de store vannene dersom topografien ellers tilsier det. Det bør kunne legges hastighetsrestriksjoner på kjøring til side for løypa for å begrense støyvirkningene. Krav til naturbaserte merkematerialer: Merkestikker må ha refleks og bør uansett samles inn ved sesongslutt hvis det ikke er satt permanent merking (permanent merking må tillates). Da vil materialbruken ha mindre betydning. Over islagt vann bør det imidlertid brukes naturbaserte, nedbrytbare materialer da disse merkestikkene blir vanskelig å samle inn. Det vises for øvrig til veileder fysisk sikring av snøscooterløyper, Statens vegvesen, region nord, angående merking. Tekniske krav til snøscootere: Tekniske krav til snøscootere bør knyttes til kjøretøyforskriften og vil da ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er aktuelt med krav til støy og utslipp av avgasser. Gebyr for bruken av løypene: Det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. Det bør presiseres at grunnlaget for gebyrene kan omfatte alle kostnader knyttet til etablering og drift av løypene. Nasjonal forskrifts 4a, åttende ledd Her lyder forslaget:

6 ..Plan og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan Side 6 av 12 Dette forslaget bes tatt ut. Forslag til endring av motorferdselforskriften 9 Kommunen er sterkt uenig i forslaget til 9 i motorferdselforskriften, som gir fylkesmennene adgang til å nedlegge forbud mot regulerte løyper i tidsrom eller i områder. Det vil innebære å sette den vedtatte areal-/reguleringsplanen til side. De hensyn som kan begrunne stenging av løype i medhold av 9 er hensyn som også skal vurderes og ivaretas gjennom planprosessen. Dersom Fylkesmannen (eller andre statlige instanser) mener de aktuelle hensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen, er det innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven som er fylkesmennenes verktøy. Kommunen finner det ikke akseptabelt at fylkesmennene gjennom en slik bestemmelse ensidig kan tilsidesette vedtatte planer. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

7 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 7 av 12 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Høring - bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov.pdf Saksopplysninger: Klima- og miljødepartementet (tidl. Miljøverndepartementet) iverksatte en ny forsøksordning for perioden som skulle gi kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Forsøket var avgrenset til løyper for snøscooterkjøring, slik at for all annen motorisert ferdsel i utmark skulle motorferdselloven gjelde fullt ut. I stedet for å gjennomføre et fullskala forsøk, valgte regjeringen å avslutte forsøket 19. juni 2014, og i stedet gå for en endring av motorferdselloven og Nasjonal forskrift. Det ble derfor 10. juli sendt ut et høringsforslag om endring av motorferdselloven med tilhørende forskriftsendring for adgang til å etablere kommunale løyper for snøscooterkjøring. Høringsfristen er 19. september. Departementets begrunnelse for å foreslå lov- og forskriftsendringen er at «De senere årene har det vært fremsatt ønsker fra flere kommuner og fylkesting utenfor Nord-Troms og Finnmark om å få adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring» og at «Regjeringen ønsker å gi kommunene større ansvar og råderett i eget lokalmiljø.» Vurdering: Forslaget til lov- og forskriftsendring begrenses til de samme elementene som lå til grunn i forsøket og er hjemlet i motorferdselloven. Dvs. at tillatelser til all annen motorferdsel utover kjøring i etablerte snøscooterløyper fortsatt skal dispensasjonsbehandles etter gjeldende motorferdsellov og Nasjonal forskrift. Planlegging av løypenettet skal følge prinsippene og kravene i Plan- og bygningsloven ang. kunnskapsinnhenting, konsekvensutredninger, medvirkning og åpne prosesser. Det betyr at ulike parter blir hørt og at kommunene må balansere flere hensyn. Det skal tas hensyn til naturmangfold, støy, friluftsliv, sikkerhet, kulturminner og bolig- og hytteområder. I områder med etablerte løyper godkjent av fylkesmannen (Finnmark og Nord-Troms) foreslås egne overgangsordninger over 6 år ( 5). Disse kommenteres ikke nærmere i denne saken da det ikke berører vårt område. Forslag til ny 4 a i Motorferdselloven: «Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å etablere løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten. Løyper etter annet ledd skal angis i arealplan eller i reguleringsplan. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I planarbeidet skal kommunene ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. I planforslaget skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.» Bestemmelsen gir hjemmel for skuterløyper. Det foreslår at «etablere» endres til «tillate» i forslag til ny bestemmelse, slik at denne lyder (uthevet her): «Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å tillate løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten.»

8 Side 8 av 12 Bakgrunnen for endringsforslag på dette punktet er at det i en del tilfeller vil være andre initiativtakere enn kommunen som vil etablere og drifte løyper (foreninger, skuterklubber, reiselivsoperatører). Slike initiativ vil i en del tilfeller også være en forutsetning for at det skal være aktuelt å opprette løyper. Kommunens rolle kan i slike tilfeller være mer avgrenset enn hva ordet «etablere» kan gi inntrykk av, dersom denne først og fremst omhandler en tillatelse til en bestemt arealbruk gjennom areal- og reguleringsplan, samt utarbeide forskrift med vilkår for bruken av de tillatte løypene. Det utelukker ikke at kommuner også kan være mer delaktig i etablering og drift av løypene. Motorferdselloven 4a nytt tredje ledd - forbudsområder Det er foreslått i lovteksten et forbud mot at løyper legges i «verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder.» Saksbehandler sakser her fra USS sin begrunnede uttale: USS er enig i at løyper ikke skal legges i verneområder. Dette er en avgrensning som det vil være bred aksept og forståelse for. Videre er verneområdets grenser en tydelig avgrensing som er enkel å forholde seg til. Det bør derimot presiseres at det er adgang til å regulere motorferdselen også innenfor verneområdet i den utstrekning verneforskriften åpner for slik ferdsel. Når det gjelder forbud mot skuterløyper i foreslåtte verneområder, er dette etter USS sin vurdering unødvendig, og åpner også for uklare avgrensningsspørsmål. Hva skal til for at et område er foreslått for vern, med slik rettslig virkning det her er lagt opp til? Hvem kan foreslå et område for vernet? Hva om verneforslaget ikke er realistisk? Det er uheldig med en slik bestemmelse som reiser flere uavklarte spørsmål om når og hvor et absolutt forbud mot løyper gjør seg gjeldende. Snøskuterløyper kan ikke sammenliknes med en rekke andre tiltak som av gode grunner forbys i foreslåtte verneområder. Snøskuterløyper er ikke et irreversibelt inngrep som innebærer varige endringer av natur og landskap, og det er også et krav i forslaget at skuterløypene ikke skal kreve terrenginngrep. Dersom et område blir vernet, må eventuelle snøskuterløyper i det aktuelle området fjernes fra det tidspunkt vernet trer i kraft. Vegetasjon som er fjernet i løypetraseen vil gro igjen, og snøskuterløypene etterlater ingen varige spor eller skader. USS mener derfor det er unødvendig å legge inn et absolutt forbud mot løyper til å gjelde også foreslåtte verneområder. Det påpekes også at det heller ikke i Stortingets behandling av Dokument 8:63 S ( ) ble fremmet noe ønske om at foreslåtte verneområder skulle være omfattet av et slikt lovfestet forbud mot skuterløyper. Samtlige partier på Stortinget sluttet opp om at det var verneområder og nasjonale villreinområder som skulle være omfattet av et absolutt forbud mot løyper. Heller ikke i opposisjonens forslag til strengere kriterier er foreslåtte verneområder inntatt, jf. Innst. 309 S ( ): «Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, forutsetter at regjeringen påser at en lokal forvaltning må skje innenfor rammene av statlige retningslinjer fastsatt i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Retningslinjene bør innehold forbud mot å legge løyper i verneområder, villreinområder, viktige friluftsområder og områder som er særlig viktige for enkelte fugle- og dyrearter og annet naturmangfold.» Videre påpekes det at de områder som er potensielle for vern er av stor verdi for naturmangfold og/eller friluftsliv. Slike områder skal uansett hensynstas i henhold til forslag til 4a tredje ledd, tredje og fjerde punktum. Det kan dermed legges til grunn at potensielle verneområder i stor grad vil skjermes for skuterløyper av disse hensyn, uten at loven oppstiller et absolutt forbud mot løyper i disse områdene. Saksbehandler foreslår at kommunen følger USS på dette punkt. I Nasjonal forskrift foreslås tilsvarende endring med bl.a. mer detaljerte bestemmelser om planprosessen og premissene for utformingen av planen: 4a. «Kommunen kan etablere løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Løypene skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. For behandlingen av planen gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av bestemmelsen her. Løypene skal ikke stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og 12-4.

9 Side 9 av 12 Kommunen skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket til slik løype. Kommunens vedtak om trasé for snøscooterløype og bestemmelser om bruk av slike løyper kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken.» Kommunestyret har gjennom forsøksordningen ønsket et interkommunalt samarbeid med grenseoverskridende løyper mellom kommunene på indre Helgeland. I tillegg har vi i det forsøket som ble avsluttet i mai 2014 hatt løyper som krysset riksgrensen. Det legges til grunn at det fortsatt må være mulig med et interkommunalt samarbeid samt grenseoverskridende løyper ved den foreslåtte endringen av motorferdselloven med forskrift. Endringer og presiseringer i forhold til forsøket: 1) Det foreslås en avgrensing på 30 m til side for løypetraseen for rasting: «I de åpne løypene i Nord-Troms og Finnmark har i henhold til retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet rasting ut fra sikkerhetsmessige og praktiske grunner vært akseptert inntil 300 meter fra merkestikkene i snaufjell og på islagt vann. Ut fra de særlige forholdene som gjør seg gjeldende i disse fylkene, som også har begrunnet de åpne snøscooterløypene her, vil departementet anta at denne praksisen bør kunne fortsette dersom den enkelte kommune ønsker det og nedfeller det i sine bestemmelser. Departementet ser imidlertid ingen grunn til å åpne for rasting i slike avstander fra løypene i landet for øvrig. Ved utredning av støy, effekter for friluftsliv og naturmangfold mv. må det tas høyde for de bestemmelser som er gitt om maksimal kjørelengde ut fra løypene til rasting ved beregning av influensområde. Kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter.» (s 10, 3. avsnitt) 2) Det anbefales merking med naturbaserte materialer (bjørkestikker eller tilsvarende). 3) Kravet til absolutt skredsikkerhet er fjernet. 4) Miljødirektoratet skal utarbeide veiledningsmateriale ang. støy. 5) Motorferdsel utover det som er hjemlet direkte i motorferdsellovens 4 blir i utgangspunktet ikke tillatt i perioden 5. mai 30. juni. Fylkesmannen blir dispensasjonsmyndighet i denne perioden.

10 Side 10 av 12 6) Departementet ønsker synspunkter på innføring av tekniske krav til snøscootere og hvordan det evt. kan gjennomføres og følges opp. 7) Det legges til grunn at det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. For mer detaljert informasjon vises det til høringsdokumentet som følger vedlagt. Annen informasjon: Veidirektoratet har fått utarbeidet en veileder om merking, skilting og sikkerhet ved etablering av snøscooterløyper. Den omhandler både løypetraseer i terrenget og på islagte vassdrag - samt spesielle forholdsregler, skilting og tilrettelegginger ved kryssing av veg. (veileder fysisk sikring av snøscooterløyper) Avvik fra løypetrase for rasting o.l.: Departementet skriver at kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. I terrenget kan dette noen steder være formålstjenlig, men på store islagte vann vil en slik restriksjon være totalt uhensiktsmessig. Også i høyereliggende områder med begrenset ly, kan det være behov for å tillate større avvik fra traseen f.eks. 100 m. Også for å få et mer konsistent lovverk i forhold til annen motorferdsel på vann, bør det foretas et skille ved vann større eller mindre enn 2 km2 slik det er for båttrafikk. Det bør derfor kunne tillates avvik fra traseen på inntil 300 m på de store vannene dersom topografien tilsier det. Det bør kunne legges hastighetsrestriksjoner på kjøring til side for løypa for å begrense støyvirkningene. Krav til naturbaserte merkematerialer: Merkestikker må ha refleks og bør uansett samles inn ved sesongslutt hvis det ikke er satt som permanent merking. Da har materialbruken mindre betydning. Over islagt vann bør det brukes naturbaserte, nedbrytbare materialer da disse sannsynligvis blir vanskelig å samle inn. Det vises for øvrig til veilederen fra veidirektoratet ang. merking. Terrenginngrep: I forslag til forskrift fastslås det at etablering av løyper ikke må kreve terrenginngrep. Kvisting og rydding av trase regnes ikke som terrenginngrep. Sikkerhet i løypene bør være førsteprioritet. Sikring av løypen ved kryssing av bekker (broer lagt ut på barmark) kan ikke regnes som terrenginngrep. Det bør også tillates at skilt/permanent merking skjer på barmark. Tekniske krav til snøscootere: Dette bør knyttes til kjøretøyforskriften og vil da ikke har tilbakevirkende kraft. Det er aktuelt med krav til støy og utslipp av avgasser. Gebyr for bruken av løypene: Det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. Kommuner med løypenett kommer også til å bruke betydelige ressurser på å administrere ordningen selv om de praktiske oppgavene med driften settes bort. Det bør derfor presiseres at grunnlaget for gebyrene kan omfatte alle kostnader knyttet til etablering og drift av løypene. Innskrenkning i kommunens myndighet som planmyndighet: Nasjonal forskrifts 4a, åttende ledd Her lyder forslaget:..plan og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan

11 Side 11 av 12 Tredje ledd lyder: Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. Det innebærer at kommunestyrets myndighet på dette feltet gis en innskrenkning. Fra USS sin uttale: Forslag til endring av motorferdselforskriften 9 USS er sterkt uenig forslaget til 9 i motorferdselforskriften, som gir fylkesmennene adgang til å nedlegge forbud mot regulerte løyper i tidsrom eller i områder. Det vil innebære å sette den vedtatte areal-/reguleringsplanen til side. De hensyn som kan begrunne stenging av løype i medhold av 9 er hensyn som også skal vurderes og ivaretas gjennom planprosessen. Dersom Fylkesmannen (eller andre statlige instanser) mener de aktuelle hensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen, er det innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven som er fylkesmennenes verktøy. USS finner det ikke akseptabelt at fylkesmennene gjennom en slik bestemmelse ensidig kan tilsidesette vedtatte planer. Administrative og økonomiske konsekvenser: Lovendringsforslaget har ingen direkte økonomiske konsekvenser for Hattfjelldal kommune, men en etablering av løypenett i neste omgang - forutsatt at lovendringene vedtas, vil ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune har følgende kommentarer og merknader til forslaget til endring av motorferdselloven og Nasjonal forskrift for motorferdsel: Etter å ha vært forsøkskommune i 13 år synes Hattfjelldal kommune det er positivt at det nå forslås endringer motorferdselloven. Erfaringene fra forsøksordningen er at løyper for rekreasjonskjøring har vært positiv for lokalt næringsliv. Lovendringen åpner for etablering av snøscooterløyper på permanent basis. l det ligger muligheter for videreutvikling av tilknyttet næringsliv, og kan være med å skape økt bolyst. Tekstlige ting i lovforslaget kommenteres. Det samme gjelder nasjonal forskrift. Avvik fra løypetrase for rasting o.l.: Det foreslås at kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. På store islagte vann vil en slik restriksjon være svært uhensiktsmessig. Også i høyereliggende områder med begrenset ly, kan det av sikkerhetshensyn være behov for å tillate større avvik fra traseen f.eks. 100 m. Den generelle minsteavstanden bør være minst 50 m. For å få et mer konsistent lovverk i forhold til annen motorferdsel på vann, bør det foretas et skille ved vann større eller mindre enn 2 km2 slik det er for båttrafikk. Det bør derfor kunne tillates avvik fra traseen på inntil 300 m på de store vannene dersom topografien ellers tilsier det. Det bør kunne legges hastighetsrestriksjoner på kjøring til side for løypa for å begrense støyvirkningene. Krav til naturbaserte merkematerialer: Merkestikker må ha refleks og bør uansett samles inn ved sesongslutt hvis det ikke er satt permanent merking (permanent merking må tillates). Da vil materialbruken ha mindre betydning. Over islagt vann bør det imidlertid brukes naturbaserte, nedbrytbare materialer da disse merkestikkene blir vanskelig å samle inn. Det vises for øvrig til veilederen fra Veidirektoratet ang. merking.

12 Side 12 av 12 Terrenginngrep: Sikkerhet i løypene bør være førsteprioritet slik at sikring av løypene ved kryssing av bekker (broer lagt ut på barmark) bør tillates. Det bør også tillates at skilt settes på barmark. Tekniske krav til snøscootere: Tekniske krav til snøscootere bør knyttes til kjøretøyforskriften og vil da ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er aktuelt med krav til støy og utslipp av avgasser. Gebyr for bruken av løypene: Det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. Det bør presiseres at grunnlaget for gebyrene kan omfatte alle kostnader knyttet til etablering og drift av løypene. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef