Planprogram. Kommunedelplan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune

Transkript

1 Planprogram Kommunedelplan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune Kommunalt forsøk med snøscooterløyper

2 Forord Klima- og miljødepartementet (tidl. Miljøverndepartemetet) har iverksatt en ny forsøksordning for perioden som gir kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Det lokale kommunestyret bestemmer hvor løypene skal gå gjennom en prosess med arealplanlegging etter plan- og bygningsloven. Det betyr at ulike parter blir hørt og at kommunene må balansere flere hensyn. Det skal taes hensyn til naturmangfold, støy, friluftsliv, sikkerhet, kulturminner og bolig- og hytteområder. Friluftslivområdene der løypene planlegges skal kartlegges og verdsettes og betydningen av disse områdene skal vurderes opp mot de øvrige friluftslivområder i kommunen. Ordningen er utarbeidet som et forsøk etter forsøksloven og departementet har utarbeidet en standardisert forskrift som gir nærmere bestemmelser for forsøket. Denne forskriften beskriver planprosessen kommunene skal gjennomføre og hvilke begrensninger og hensyn som gjelder ved opprettelse av løypene. Forskriften skal vedtas av kommunestyret før den sendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. I 2000 ble det etablert en forsøksordning med lokal forvaltning av motorferdsel. I dag omfatter denne ordningen syv kommuner. Hattfjelldal kommune er en av disse syv. Forsøksordningen har etter departementets syn ikke gitt tilstrekkelige svar på hvilke effekter en generell åpning for etablering av snøscooterløyper har for friluftsliv og naturmangfold. Dette gjelder for eksempel virkningen av å åpne for løyper i mer befolkningstette områder samt erfaringer om effekter av nettverk med løyper for fornøyelseskjøring mellom flere tilgrensende kommuner. Forsøket som nå settes i gang, vil være mindre omfattende enn det tidligere fordi det ikke berører hele motorferdselpolitikken. Forsøket åpner kun for kjøring i etablerte løyper til dette formål. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Forsøket omfatter heller ikke løyper for ATV. Det eksisterende forsøksprosjektet med lokal forvaltning av motorferdsel i utmark avvikles med virkning fra 1. mai Den standardiserte forskriften setter som krav at løypene skal angis i areal(kommunedelplan)- eller reguleringsplan. En kommunedelplan er i likhet med kommuneplanens arealdel en overordnet plan for arealbruken i deler av kommunen eller en tematisk delplan.(men som kun dekker et avgrenset område innenfor kommunen). Departementet har avklart at det ikke er krav til konsekvensutredninger hjemlet i plan- og bygningsloven i forbindelse med etablering av snøscooterløyper. Det skal imidlertid foretas konsekvensvurderinger av minimum de tema som er angitt i forskriften. Som ledd i varsling av planoppstart utarbeides det et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet er ment å styrke medvirkningen i den tidlige fasen av planarbeidet og bidra til en målrettet og forutsigbar planprosess. Planprogrammet samler innspill og forslag til arealbruk som har kommet inn til kommunen og åpner opp for flere innspill. Planprogrammet skal så langt mulig avklare hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslaget med konsekvensvurdering. Det er derfor viktig at man i denne fasen får alle innspill og tema som bør utredes. Planprogrammet har vært ute til offentlig ettersyn og det har kommet 9 innspill. Disse er kommentert i saksutredningen som danner grunnlag for vedtak av planprogrammet.

3 Innhold Forord... 2 Innhold Formål Departementets hensikt Kommunedelplan Planprogram Premisser Nasjonale forventninger Regionale føringer Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooter Kommunens adgang til å etablere løyper Grunneiers tillatelse Planprosessen og medvirkning Planprosess Offentlig ettersyn av planprogrammet Fastsetting av planprogrammet Utarbeiding av planforslag/planbeskrivelse med konsekvensutredning Høring og offentlig ettersyn kommunedelplan Etter offentlig ettersyn Vedtak av kommunestyret Organisering av planarbeidet Medvirkning Fremdriftsplan Kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven Folkehelse... 12

4 4.3 Friluftsliv Reindrift/nasjonale villreinområder Verneområder Utsatte områder Særskilte hensyn Konsekvensutredning Formål Eksisterende kunnskap for relevante tema Eventuelt behov for ny kunnskap Hvordan områder skal utredes, herunder alternativer Tema som skal utredes Alternativer Detaljeringsnivå Metodikk for konsekvensutredning Krav til dokumentasjon fra forslagsstiller Økonomi Evaluering Formål 1.1 Departementets hensikt Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dagens regelverk åpner ikke for fornøyelseskjøring. (Unntaket her er kommuner i Nord-Troms og Finnmark som har særskilte regler som angir at Fylkesmannen kan legge ut løyper etter forslag fra kommunestyrene. Løypene er åpne for allmennheten og for turoperatører/snøscooterturisme.) Departementet mener vi i dag vet for lite om konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse, både på kort og lang sikt, til at det er forsvarlig å åpne for etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring over hele landet.

5 Forsøksordningen skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis mulighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for følgende: Naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Kommunenes praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i motorferdselloven (LOV Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag). Lokal næringsutvikling, herunder leiekjøring. Forsøksforskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 1.2 Kommunedelplan En kommunedelplan er i likhet med kommuneplanens arealdel er overordnet plan for arealbruken. Mens kommuneplanens arealdel dekker hele kommunen, dekker kommunedelplanen et avgrenset område innenfor kommunen, eller et avgrenset tema. Denne planformen brukes som regel for tettsteder eller områder med spesielle utfordringer, og som derfor har behov for en større detaljering enn hva som er mulig i kommuneplanens arealdel. Planen består i likhet med andre arealplaner av et plankart med ulike arealbruksformål, tilhørende bestemmelser og retningslinjer og en planbeskrivelse. 1.3 Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet er ment å styrke medvirkningen i denne tidlige fasen av planarbeidet og bidra til målrettet og forutsigbar planprosess. Det skal klargjøre formål, premisser, innhold, medvirkning og framdrift i plan- og utredningsarbeidet. Forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften) forutsetter at planprogrammet så langt som mulig avklarer hvilke forhold som vil bli utredet og belyst i planforslag med konsekvensutredning. 2. Premisser 2.1 Nasjonale forventninger Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, planer, veiledere og rundskriv. For behandlingen av planer etter forsøksforskriften gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av forskriften. Plan- og bygningslovens formål er å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser.

6 2.2 Regionale føringer Som en del av Nordland fylkeskommunes «Fylkesplan for Nordland », er det utarbeidet arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er ei oppfølging av planens mål og strategier, og et uttrykk for vesentlige regionale interesser innen arealplanlegging. Fylkesplanen er retningsgivende for kommunal planlegging. Hovedmålet for arealforvaltningen i Nordland er at den skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Forvaltningen skal skje på grunnlag av kunnskap og oppdaterte kommuneplaner. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter ei avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket. 2.3 Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Strategisk kommuneplan Kommuneplanens arealdel, herunder kommunedelplan motorferdsel og de erfaringer kommunen har tilegnet seg gjennom 13 år med forsøk med snøscooterløyper. Kommunen vil i den grad det er mulig bruke planen fra det eksisterende forsøket også i det nye forsøket. 2.4 Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooter Premissene for forsøksordningen er gitt i en standardisert forskrift, se vedlegg II. Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jfr. forsøksloven 5.3 og forvaltningsloven 37. Kommunestyret må vedta forskriften før den sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting er satt til 1. april Forskriften fastsetter rammer og vilkår for planlegging av eventuelle snøscooterløyper. Disse har som mål å sikre at hensyn til friluftsliv og naturmangfold blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vil gjelde et forbud mot å opprette løyper i verneområder, foreslåtte verneområder og nasjonale villreinområder. Løypene bør søkes unngått lagt i inngrepsfrie naturområder som er tre eller flere kilometer fra et teknisk inngrep. I tillegg heter det at: a) løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. b)det skal tas hensyn til virkninger for friluftsliv, fugle- og dyrearter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel. c)løypene ikke skal være til ulempe for bolig- og hytteområder

7 d)løypene ikke skal legges slik at de kan skape negative effekter på kulturminner og kulturmiljø e)forsøksordningen kun gir hjemmel for etablering av løyper for kjøring med snøscooter på snødekt mark f)det er en forutsetning av løypene etableres uten terrenginngrep. g)for å begrense ulykkesrisikoen skal løypene ikke etableres i skredutsatte områder og i bratt terreng h)kommunen videre skal sette vilkår for bruken av løypene, herunder tidspunkt og tidsrom for kjøring (når på dagen, ukedager/helger/høytider, når på året m.v.) Under planarbeidet skal kommunen, dersom dette ikke er gjort tidligere, foreta en kartlegging og verdsetting av vinterbruken i de friluftsområdene der løypene planlegges. Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrig vinterbruk av friluftsområder i kommunen. 2.5 Kommunens adgang til å etablere løyper I tillegg til ovennevnte ligger motorferdsellovens formål til grunn for utarbeidelse av løyper. Forsøket åpner kun for kjøring i etablerte løyper. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Forsøket omfatter heller ikke løyper for ATV. Utfyllende bestemmelser Kommunedelplanen skal inneholde utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Som et minimum skal bestemmelsene inneholde regler om tillatt hastighet og til hvilke tidspunkt/tidsrom det er lov å kjøre. 2.6 Grunneiers tillatelse Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. På samme måte kan ikke kommunen treffe vedtak om snøscooterløype(r) før grunneier har samtykket i at det kan foregå snøscooterkjøring på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom.

8 3. Planprosessen og medvirkning 3.1 Planprosess Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. De vanlige hovedfasene i arbeidet med planforslag er i kortform: 1. Planoppstart og planprogram 2. Utredninger og planløsninger 3. Planforslag og planbehandling Medvirkning fra organisasjoner og Forslag til Kunngjørig enkeltpersoner planprogram og offentlig av oppstart med ettersyn av forslag til planprogra utrednings mmet. -tema utarbeides Bearbeiding av planprogram på bakgrunn av innspill Vedtak av planprogram i PLU Utarbeidig av planutkast med KU PLU vedtar utsendelse av planutkast med KU. Medvirkning fra organisasjoner og enkeltpersoner Offentlig ettersyn av planutkast med KU Politisk behandlig i PLU, FS og KS Bearbei d-ing av uttalelsr og justering av planforslag Kunngjøring av vedtak 4. Samarbeid med statlige fagmyndigheter og Offentlig fylkeskommune ettersyn av planprogrammet Samarbeid med statlige fagmyndigheter og fylkeskommune Planprogram og varsel om oppstart vil bli kunngjort i Helgeland arbeiderblad, på Hattfjelldal kommunes hjemmeside og tilgjengeliggjort på Servicetorget på Rådhuset. Alle berørte statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og organ samt aktuelle interesseorganisasjoner i kommunen, lag, foreninger m. m. vil bli varslet. Politiske utvalg kan behandle varsel om oppstart i respektive utvalgsmøter. Utkast til planprogram ble behandlet i PLU den Programmet lå ute til offentlig ettersyn til Fastsetting av planprogrammet Etter offentlig ettersyn og som del av arbeidet med endelig forslag til planprogram, skal kommunen redegjøre for innkomne uttalelser og hvordan de er vurdert og ivaretatt. Programmet fastsettes av planutvalget. Melding om vedtatt planprogram sendes de instanser som har kommet med innspill til planprogrammet i høringsperioden.

9 3.1.3 Utarbeiding av planforslag/planbeskrivelse med konsekvensutredning Det utarbeides en plan bestående av planbeskrivelse med plankart og bestemmelser/retningslinjer. Planutredningen redegjør for hva planen vil bety for berørte parter, interesser og hensyn. Løypen(e) skal angis i plankartet som trasé for snøscooterløyper. I henhold til de fastsatte forskriftene for forsøket med snøscooterløyper, kan ikke en løype stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. Plan- og bygningsloven 11-6 og Figur: Eksempel på linjesymbol i plankart som viser snøscooterløype Høring og offentlig ettersyn kommunedelplan Når planforslaget er utarbeidet tar planutvalget stilling til om utkastet skal legges ut til offentlig ettersyn. Ettersynsperioden er på minst seks uker. Ved offentlig ettersyn har statlige fagmyndigheter, fylkeskommunen og andre kommuner mulighet til å fremme innsigelse til forslaget innenfor deres myndighetsområde dersom de mener at viktige nasjonale eller regionale hensyn ikke blir ivaretatt. I tillegg til innsigelsesgrunnlagene som nevnes i plan- og bygningsloven 5-4, presiseres det i forskriften 6 tredje ledd at også støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan gi grunnlag for innsigelse mot snøscooterløyper Etter offentlig ettersyn Etter gjennomført offentlig ettersyn av planforslaget skal kommunen oppsummere uttalelser, vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok og ta stilling til om det er behov for endringer av planforslaget. Dersom det under offentlig ettersyn har kommet inn nye forslag til områder for løypetrasé(er) som kommunen ønsker tatt inn i planen, må disse områdene utredes og planendringen med utredning legges ut til offentlig ettersyn. Nytt offentlig ettersyn er også påkrevd hvis det gjøres vesentlige endringer i planforslaget som ikke har vært gjenstand for drøfting under det første ettersynet.

10 3.1.6 Vedtak av kommunestyret Administrasjonen fremmer endelig planforslag etter offentlig ettersyn. Dette behandles av Planutvalget, Formannskapet og Kommunestyret. Dersom det ikke foreligger innsigelse til dette forslaget, kan Kommunestyret treffe endelig vedtak. 3.2 Organisering av planarbeidet Arbeidsgruppe For å sikre en god og ryddig prosess ønskes det tidlig involvering fra ulike interesser. Det vil derfor bli satt ned en arbeidsgruppe og en referansegruppe. I disse gruppene vil følgende interesser i Hattfjelldal kommune være representert: politikere reindriftsnæringen grendelag folkehelse grunneiere hytteforeninger jakt- og fiskeinteresser snøscooterforeninger Disse gruppene vil være delaktig i/premissleverandører til utarbeidelsen av planforslaget. Samarbeid med nabokommuner Det tidligere forsøksprosjektet åpnet ikke for og har dermed ikke gitt erfaring med effekten av å legge rekreasjonsløyper gjennom flere kommuner. Dette vil det være mulighet for gjennom det nye forsøksprosjektet. Hattfjelldal kommune ønsker i størst mulig utstrekning å samarbeide med kommunene Hemnes, Vefsn, Grane og Rana om et sammenhengende løypenett i dette nye forsøksprosjektet. Gjennom dette samarbeidet tilstreber vi å få så like forutsetninger for løypenettet som mulig med gjennomgående bestemmelser på tvers av kommunene. Det vil også være tett dialog med representanter fra de svenske nabokommunene Storuman og Vilhelmina for å sikre en god prosess når det gjelder påkoblingen til det svenske løypenettet. Administrativt planarbeid NTK avdelingen er ansvarlig for gjennomføring av planarbeidet. Ulike fagavdelinger i kommunen vil bli inkludert i arbeidet etter tema og behov.

11 3.3 Medvirkning Offentlig ettersyn av planprogram og planforslag vil bli kunngjort i avis og nettsiden til kommunen, tilgjengeliggjort i kommunens servicekontor, samt sendt ut til alle berørte. Alle, også de som ikke er direkte berørt, har mulighet til å komme med innspill til prosessen og planen. 3.4 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen er ambisiøs og endringer som krever omfattende utredninger vil kunne medføre forskyvninger. Utarbeide fors lag til planprogram Offentlig etters yn av fors lag til planprogr Bearbeide planprogram Vedtak planprogram Analys e og utredninger Utarbeide planfors lag Politis k behandling av planfors lag Offentlig etters yn av planfors lag Bearbeiding av planfors lag Planvedtak j f m a m j j a s o Tabell. Fremdriftsplan for planprosessen med arbeidsperiode (grønt), offentlig ettersyn (rødt) og politisk behandling (blått). Her er det viktig å merke seg at før løypenettet kan tas i bruk, kreves det fysisk tilrettelegging av løypene som f. eks. merking ol. 4. Kunnskapsgrunnlaget Nedenfor følger oversikt over områder som skal vurderes under utarbeidingen av kommunedelplanen. Der det er mulig vil vi benytte oss av kjent kunnskap. Noen tema/områder vil fordre konsekvensutredning. En konsekvensutredning skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram og være en del av det planforslag som sendes på høring. 4.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

12 Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal ikke bare baseres på vitenskapelig kunnskap, men også på den erfaringsbaserte. Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Føre-var- prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Om et område er antatt sårbart, skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken av det. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Dersom man må ta beslutninger uten at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne fastslå virkningene på naturmangfoldet sier 9 at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. Informasjon om kunnskap om naturmangfoldet i områder hvor det planlegges løyper, vil først og fremst hentes fra Miljødirektoratets naturbase ( og Artsdatabankens Artskart ( 4.2 Folkehelse Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet som kommunene er pålagt. Hele kommunen skal fremme befolkningens helse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging. Folkehelsearbeidet i kommunen har som samlet formål å fremme god og mer rettferdig fordeling av helse i fremtidige generasjoner. For å undersøke om tilrettelegging for rekreasjonskjøring i scooterløyper påvirker befolkningens helse, vil det være naturlig å gjøre nærmere vurderinger av både positive og negative konsekvenser. Eksempel på relevante problemstillinger knyttet til forsøket kan være: Vil vi få en økt andel av befolkningen ut i naturen? Hvilke eventuelle miljømessige faktorer eller endringer vil ikke-brukere oppleve? Hvilke faktorer vil påvirke folkehelsa? Hvilke grupper av Hattfjelldal sin befolkning vil kunne bli aktive brukere av scooterløyper?

13 Hvilke positive/negative opplevelser vil brukere oppleve? Vil det bli et lavere fysisk aktivitetsnivå, f.eks skigåing? 4.3 Friluftsliv Under planarbeidet skal kommunen foreta en kartlegging og verdsetting av friluftsområdene der løypene planlegges. Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Denne kartleggingen og verdsettingen vil bli foretatt med utgangspunkt i DN håndbok 25 ( Håndboken er under revisjon og skal etter planen komme i ny utgave vinteren Utfyllende bestemmelser i plan som ivaretar hensyn til friluftsinteresser kan f. eks. være begrensninger i tidspunktene det er tillatt å kjøre, eksempelvis stenging deler av påsken osv. 4.4 Reindrift/nasjonale villreinområder Det vil ikke være tillatt å legge løyper i nasjonale villreinområder. Dette er områder som er spesielt viktige for artens framtid i Norge og er definert i regionale planer. De skal heller ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Informasjon om viktige reindriftsområder finnes hos Reindriftsforvaltningen ( I tillegg vil næringen være representert i en arbeids-/referansegruppe. 4.5 Verneområder Det er heller ikke tillatt å legge løyper i verneområder. Avgrensninger i verneområdene er vist i Miljødirektoratets Naturbase verneområder ( I randområdet for verneområder skal det tas særskilte hensyn i planprosessen fordi motorisert ferdsel kan påvirke verneverdiene innenfor verneområdene. 4.6 Utsatte områder Løypene skal ikke legges i bratt terreng eller skredutsatte områder. Her vil informasjon finnes på Skrednett ( Her finnes skredfarekart og oversikt over skredrelatert informasjon. 4.7 Særskilte hensyn I tillegg til ovennevnte skal planarbeidet ta hensyn til kunnskap om støy, bolig- og hytteområder, kulturminner og miljø og sikkerhet for både dem som kjører og andre. Et virkemiddel for å redusere f. eks. støybelastning kan være farts- og tidsbegrensning på den tillatte kjøringen.

14 5. Konsekvensvurdering 5.1 Formål/krav Miljødirektoratet har konkludert med at plan for snøscooterløyper etter forsøksloven ikke trenger å behandles etter forskrift om konsekvensutredning. Utredningene eller konskvensvurderingene vil derfor avgrenses til forhold og problemstillinger som er relevante for å fatte gode beslutninger i forhold til utredningskravene i forsøksforskriften. Kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal alltid behandles etter Forskrift om konsekvensutredning, jf. Kapittel III. Kommunedelplanen vil være en overordnet plan, og den skal baseres på en overordnet konsekvensutredning. Utredningen vil derfor avgrenses til forhold og problemstillinger som er relevante for å fatte gode beslutninger i forhold til en langsiktig og helhetlig arealpolitikk i kommunen. Konsekvensvurderingene skal utarbeides på bakgrunn av fastsatt planprogram, og være en del av planforslaget som sendes på høring. Virkningene for miljø og samfunn av alle forslagene til endret arealbruk, enkeltvis og samlet, inkludert alternativer som er med i planforslaget, skal være vurdert og beskrevet når planforslaget sendes på høring. 5.2 Eksisterende kunnskap for relevante tema I overordnede planer vil det normalt være tilstrekkelig å basere konsekvensvurderingen på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Det betyr at relevant kjent kunnskap innenfor temaene innhentes og legges til grunn for utredningen. Etter kommunens vurdering vil dette være tilstrekkelig i forhold til at konsekvensutredningen så langt som mulig skal være fokusert, beslutningsrelevant og tilpasset plannivået. Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvilken kunnskap som er brukt og hvordan resultatet er håndtert. Viser konsekvensutredningen at det ikke er tilstrekkelig kunnskap til å avklare om området kan benyttes til formålet, kan enten forslaget avslås eller man krever mere utredninger gjennom krav til reguleringsplan. 5.3 Eventuelt behov for ny kunnskap Ny kunnskap vil kunne være nødvendig å innhente der det mangler data om viktige forhold som gjør at grunnlaget for å fatte planvedtaket er svakt. Hva som er nok kunnskap er likevel et av de mest utfordrende spørsmålene i arbeidet med konsekvensvurderinger. Da planen er utformet som et tidsavgrenset forsøk, frem til og med 2018 forutsettes det også innhenting av opplysninger om virkningene underveis (følgeevaluering) for å skaffe ny kunnskap. Med utgangspunkt i dette, kan det forsvares å starte forsøket med et mer begrenset kunnskapsgrunnlag en ellers burde gjøre med en mer varig plan.

15 5.4 Hvordan områder skal utredes, herunder alternativer Konsekvensvurderingen må omfatte alle områder i planforslaget slik dette foreligger når det legges ut til offentlig ettersyn. Vurderinger og siling av andre områder og alternativer som er forkastet i løpet av planarbeidet skal dokumenteres Tema som skal utredes Forskrift om konsekvensutredninger sier at med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn For temaene skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Se under punkt 4 - Kunnskapsgrunnlaget for nærmere redegjørelse av hvilke tema som er relevant å vurdere. Denne listen er ikke uttømmende og andre tema kan være aktuelle. Hvilke tema som skal utredes for hvert enkelt område må vurderes etter om det relevant. Kommunen skal i hht. forskriften utrede virkningene i planforslaget som løypen vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet. Kommunen skal også kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. I denne sammenhengen er det vinterbruken som er relevant. Kommunen skal også kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen- samt konsekvenser for reindriftsnæringen Alternativer Der det foreligger relevante og realistiske alternativer skal disse utredes på lik linje med det opprinnelige forslaget Detaljeringsnivå Konsekvensvuderingen på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslåtte arealbruken. 5.5 Metodikk for konsekvensutredning Utredningsarbeidet bør konsentreres om å framskaffe og presentere kunnskap om det aktuelle arealet, forslaget til arealbruk og antatte virkninger av dette for miljø og samfunn. Metode for utredning av konsekvens finnes beskrevet i Statens vegvesens håndbok 140 ( +Konsekvensanalyser.pdf ).

16 Det vil bli brukt kjent kunnskap som f. eks kartlegginger og risikovurderinger av fagmyndigheter (f. eks skredfare, verneområder, viktige naturtyper mm.), gjennomførte undersøkelser, lokal kunnskap med mer. Metodikken for å vurdere konsekvensene av de enkelte utbyggingsforslagene må tilpasses det enkelte utredningstema, men kan følge en generell framgangsmåte: Trinn 1: Avgrensning av utredningsområder og eventuelt influensområde. Trinn 2: Områdets verdi på bakgrunn av innsamlede data. Trinn 3: Omfanget (påvirkningen) av det som planlegges å skje i området vurderes i forhold til 0-alternativet. Trinn 4: Konsekvensene av det foreslåtte området for et gitt tema kommer fram ved å sammenstille vurderingene av områdets verdi med den foreslåtte brukens omfang. Trinn 5: Samlet vurdering av konsekvens for et gitt område baseres på resultatene av vurdering av konsekvens for de enkelte tema supplert med forhold som faglig skjønn, lokalkunnskap og eventuelle spesielle forhold ved den aktuelle bruken. Det er da viktig at det blir redegjort for hvilke vurderinger som ligger til grunn for og er vektlagt i den samlede avveiningen. Vektingen bør begrunnes slik at grunnlaget for verdivurderingene er etterprøvbare. Verdivurdering * = liten verdi **= middels verdi ***= stor verdi Vurdering av konsekvens -3 = store negative konsekvenser -2 = middels negative konsekvenser -1 = små negative konsekvenser 0 = ingen konsekvenser +1 = små positive konsekvenser +2 = middels positive konsekvenser +3 = store positive konsekvenser Tabell. Verdivurdering og vurdering av konsekvens 5.6 Krav til dokumentasjon fra forslagsstiller Selv om det er kommunen som er forslagstiller og har dermed ansvaret for at virkningene av planforslaget er tilfredsstillende utredet i henhold til kravene, så må forslagstiller bidra med dokumentasjon om forholdene i områder. Dette gjelder også forslagstillere som har sendt inn forslag før offentlig ettersyn. Eksempler på relevante krav til dokumentasjon fra forslagsstillere:

17 Beliggenhet, omfang, avgrensning m.m. Type arealer som blir berørt (skog, jordbruk, friområde) og forventet konflikt. 6. Økonomi Etablering og drift av løypenettet vil påføre kommunen kostnader. I planforslaget skal de økonomiske konsekvensene av gjennomføring av planen utredes. Eksempel på kostnader kan være oppkjøring/vedlikehold, merking av traséer, etablering av parkeringsplasser mm. 7. Evaluering Evaluering er ikke en del av denne arealprosessen, men skal kunne brukes til å øke kunnskapsgrunnlaget ved utarbeiding av evt. framtidige arealplaner for motorferdsel i utmark. Departementet har så langt ikke beskrevet et konkret felles opplegg for gjennomføring av evalueringen- noe som er en forutsetning for at det skal bli mulig å sammenligne resultatene kommunene i mellom i etterkant.