Kommunedelplan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommuneoffentlig. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE- 14/ /7295 Jan Inge Helmersen Kommunedelplan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommuneoffentlig ettersyn Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker /14 Rådmannens innstilling Med hjemmel i planog bygningslovens legges forslag til kommunedelplan for snøscooterløyper ut til offentlig ettersyn i seks uker fra kunngjøringsdato. Stian Skjærvik rådmann

2 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Side 2 av 6 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kart kommunedelplan snøscooterløyper pdf Redigeringsdokument Bestemmelser kommunedelplan løypenett for snøscooter hvis lovendring (2).doc Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune har i en årrekke vært forsøkskommune når det gjelder motorferdsel i utmark. I forsøket har kommunen siden 2001 hatt et løypenett for snøscooter som har vært planlagt etter planog bygningslovens bestemmelser. Dette forsøket ble avsluttet 1. mai d.å. I 2013 ble det utlyst et nytt forsøk fra Stoltenberg regjeringen hvor inntil 40 kommuner kunne delta. De tidligere forsøkskommunene var selvskrevne deltaker hvis de ønsket å være med på de forutsetninger som lå i forsøket. Etter regjeringsskiftet 2013 ble forsøket utvidet slik at alle kommuner som hadde meldt sin interesse om deltakelse skulle få bli med. Det var da snakk om 108 kommuner. Sterke krefter ønsket ikke dette og mente det gikk langt ut over hva som kunne regnes som forsøk. Deriblant ble spørsmålet om lovlighet av forsøket klaget inn for Sivilombudsmannen. Regjeringen mente på sin side at ordningen hadde hjemmel i forsøksloven, men den bestemte regjeringen seg for å skrinlegge dette forsøket. Samtidig bestemte de seg for å starte arbeidet med endring av motorferdsellovgivningen. I pressemelding fra klima- og miljødepartementet den skriver de følgende: Starter arbeid med lovendring Regjeringen tar sikte på å sende et forslag til lovendring på høring i midten av juli. Høringsfristen blir ti uker og dersom arbeidet går som planlagt kan regjeringen ferdigbehandle forslaget i løpet av Deretter vil Stortinget i sin behandling avgjøre hvor raskt lovendringen kan vedtas. Lovendringen skal gi kommunene myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring med snøscooter. Etter planen vil forslaget ligge tett opp til forsøksordningen og kommunene kan derfor planlegge videre ut i fra samme forutsetninger for ikke å tape tid. Kommunene kan eventuelt velge å fortsette planleggingen av snøscooterløyper. De som er godt forberedt vil kunne ha løyper på plass på kort tid etter Stortingets vedtak, forutsatt at prosessen kommunene har fulgt og hensynene de har tatt, samsvarer med de kravene som stilles i det endelige lovvedtaket. Planutvalget vedtok i sak 006/14 å varsle planstart og legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet ble stadfestet av planutvalget i møte , sak 015/14. Det er på denne bakgrunn vi nå utarbeider og sender ut et nytt forslag på løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune. Om denne plan kan settes ut i livet avhenger nå av at den igangsatte lovendringsprosess ender opp slik, at kommunene får myndighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring. Vurdering: Det er altså mange hvis eller forutsetninger som må komme på plass for at planen kan iverksettes. Kommunen har allikevel valgt å planlegge som at lovendringen, når den kommer, vil gi kommunen myndighet til å etablere løyper hvor formålet er rekreasjonskjøring. Dette for at kommunen skal ha et løypenett på plass så snart som mulig etter at en eventuell lovendring trer i kraft.

3 Side 3 av 6 Det er i arbeidet nedsatt en arbeidsgruppe som har arbeidet med de ulike tema som planleggingen forutsetter. Det er samtidig bygd mye på de erfaringer kommunen har ervervet gjennom årene som forsøkskommune. Plankartet med løypenett bygger derfor i stor grad på det som var etablert i forsøket. Denne planen ble sist revidert og vedtatt i sammenheng med revisjon av kommuneplanens arealdel. Det som er nytt i forhold til denne er at man åpner opp en korridor mot Vefsn og Grane kommune i vestre del av kommunen. Dette slik at et det kan være mulig for et interkommunalt løypenett hvis disse kommuner får på plass løyper mot Hattfjelldals grenser. Dette har lenge vært et uttrykt ønske som det har vært arbeidet med både gjennom regionråd og RU. Fra annonsert oppstart av planarbeide har det kommet innspill fra følgende instanser og privatpersoner: Interkommunale løypenett Foreløpig er vi kjent med Grane kommune sitt planforslag som ligger ute på høring. Hattfjelldal kommune bør gi kommentar til dette forslaget, da det ikke er alle forslag som har et møtende forslag i den plan Hattfjelldal kommune har. Vi er også kjent med det arbeidet Vefsn kommune har med en tilknytning til løypa i Vesterbukt. Over riksgrensen Vilhelmina kommune ga i sin kommentar til planprogrammet et hint om at kommunen i sin planlegging tenker på Sagaleden. Vilhelmina kommun rekommenderar Hattfjelldal kommun att spesiellt studera lämpliga överfartspunkter mellan Vilhelmina kommun og Grane kommun för denna led For at det skal være mulig med en slik led er det sett på muligheten av å bruke deler av forsøksprosjektets løypenett. I øst med forlengelse av løypa fra Skardvatnet inn til riksgrensen. I vest ved forlengelsen av løypa fra Rostad til kommunegrense Vefsn. Sagaleden er et prosjekt som har gått i regi av Sagavegforeningen. Hensikten er at sagaleden skal tjene både som snøscootertrasé og hundekjørertrasé. Da fra Kyst til kust innenfor de kommuner som er medlem av sagavegforeningen. I denne sammenheng fra Ørnskjøldsvik i øst til Vefsn i vest. Tollmyndigheter I forsøksprosjektets siste del hadde vi 3 løyper over riksgrensen. Disse har vi nå fått klarsignal fra tolldirektoratet om at de er ok også i fremtiden. Når det gjelder sagaleden har vi ennå ikke fått klarsignal. Statens vegvesen I forhold til planarbeidet har de 3 hovedelementer som vi blir bedt om å vurdere, Kryssing av veg, Byggegrenser og avkjørsel. Kryssing av veg Kryssing av veg med snøscooter innebærer en betydelig risiko. Ut fra trafikksikkerhetshensyn ønsker ikke Statens vegvesen at det etableres scooterløyper med kryssing av veg. Dersom scooterløyper skal krysse veg må det gjøres med planfrie avkjørsler, men en overgang eller undergang. Bruken av snøscooter på offentlig veg reguleres gjennom vegtrafikklovgivningen. Kommunen har gjennom forsøksordningen hatt noen veikryssinger. Disse veikryssingene har vært på veier som har vært i henhold til Statens vegvesens veileder, Fysisk sikring av snøscooterløyper, når det gjelder begrensninger mht både døgntrafikk, hastighet, frisikt osv.: Kap 5.4

4 Krav til sikt for snøscooterfører Fartsgrenser på vei VDT veg <1000,VDT snøscooterløype< VDT veg < 1000, VDT snøscooterløype> VDT veg > PF PF PF PF VDT veg > 3000 Planfri kryssing (PF) Lengde på rampe snøscooterløype(+ - 5 %) VDT = vinter døgn trafikk Side 4 av 6 I forhold til denne tabellen er det på veger med VDT på over 3000 at det skal anlegges planfrie krysninger. Planfritt kryssingspunkt har vi hatt ved sentrum hvor løypa går i undergang under veien. Saksbehandler regner med at forskjellen i signal på spørsmål knyttet til veikryssinger avklares hos Statens vegvesen internt. Videre blir vi i planarbeidet bedt om å se på byggegrenser og avkjørsler. Disse forhold regner saksbehandler som lite relevant i forholdet til å anlegge en løype på snø. Om veiene vil ha behov for breddeutvidelser må løypa flyttes. Innspill til planen, før den har kommet ut: -Sæterstad gård Ønsker en løype forbi Sæterstad gård. Turistmessig satsing. Forslaget er tatt inn i plankartet. -Hytteeiere i Harrvassdalen Ønsker endret trasévalg på grunn av støy. Trasévalg avklares med grunneier og representant for hytteeierne -Børgefjell hytteutleie Ønsker videreført tilknytningsløype til Bergum. Turistmessig satsing. Forslaget er tatt inn i plankartet. Forskriftsforslaget som var ute til høring hadde følgende ordlyd: 4a. Kommunen kan etablere løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Løypene skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. For behandlingen av planen gjelder planog bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av bestemmelsen her. Løypene skal ikke stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. planog bygningsloven 11-6 og Kommunen skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i planog influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket til slik løype. Kommunens vedtak om trasé for snøscooterløype og bestemmelser om bruk av slike løyper kan påklages etter bestemmelsene i planog bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans.

5 Side 5 av 6 Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i planog bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter planog bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken. Om dette blir den endelige ordlyd vet vi først når Stortinget har hatt det til behandling. Planarbeidet har lagt til grunn at loven blir endret i tråd med ovenstående forslag, og at de utredningstema som kommunen i planarbeidet har lagt til grunn er de som er nevnt i forslaget. Det kan bli tilleggstema som må utredes. Målet er å ha et løypenett klart så snart som mulig etter en eventuell lovendring. Planforslaget som nå foreligger bygger i all hovedsak på de traséer som har vært brukt i forsøksperioden. Grunneierne har vært tilskrevet med spørsmål om de samtykker til å ha løype over deres grunn. Følgende utredningstema har vært vurdert i planarbeidet: Reindrift Naturmangfold Snøskred Støy Friluftsliv Kulturminner folkehelse I tillegg er forholdet til verneområder vurdert. En av løypene, løype 8 går gjennom Raudvatnet NR. Her går det frem av verneforskriftens 6, pkt. 6 at eksisterende løype er unntatt fra ferdselforbudet. 6.Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene Ferdselsbestemmelsene er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingskjøring. 2. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøyet som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen. 3. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 4. Nødvendig bruk av beltekjøretøy på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjørere for reineiere eller reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon/avtale med oppdragsgiver. 5. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Det skal i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten. 6. Bruk av snøskuter langs den eksisterende skuterløypen gjennom naturreservatet. Unntaket gjelder bare når løypa er offisielt åpen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Det vil være behov for investering i en del nytt materiell, staker og skilt. Videre kan det være behov for investeringer i tilrettelagte parkeringsløsninger. Et løselig anslag kan være Driftskostnader, eksempelvis staking og preparering forutsettes dekket via salg av løypekort. Dette vil bli lagt inn i forskrift om vedtekter for snøscooterløyper i Hattfjelldal kommune. Driften og driftskostnadene må innarbeides i kommunens budsjett.

6 Kontering: Side 6 av 6 Konklusjon/anbefaling: Planforslaget legges ut på høring. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef