Kommunalt forsøk med snøscooterløyper for Trysil kommune. Planprogram for utarbeidelse av en kommunedelplan for snøscooterløyper

Transkript

1 Kommunalt forsøk med snøscooterløyper for Trysil kommune Planprogram for utarbeidelse av en kommunedelplan for snøscooterløyper

2 Revidert ihht vedtak Side 2

3 1. Formål 1.1 Departementets hensikt Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag er forbudt. Loven tar imidlertid ikke sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål. Det er den fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Dagens regelverk åpner ikke for fornøyelseskjøring. (Unntaket her er kommuner i Nord-Troms og Finnmark som har særskilte regler som angir at Fylkesmannen kan legge ut løyper etter forslag fra kommunestyrene. Løypene er åpne for allmennheten og for turoperatører/snøscooterturisme.) Departementet mener vi i dag vet for lite om konsekvensene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse, både på kort og lang sikt, til at det er forsvarlig å åpne for etablering av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring over hele landet. Forsøksordningen skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis mulighet til å etablere snøscooterløyper i snødekt utmark og på islagte vassdrag for følgende: a) Naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. b) Kommunenes praktisering av tillatelses- og dispensasjonsbestemmelsene i motorferdselloven (LOV Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag). c) Lokal næringsutvikling, herunder leiekjøring. Forsøksforskriften skal sikre en helhetlig vurdering av berørte interesser når slike løyper etableres. 1.2 Kommunedelplan En kommunedelplan som gjelder arealbruk er i likhet med kommuneplanens arealdel en overordnet plan for arealbruken. Mens kommuneplanens arealdel dekker hele kommunen, dekker kommunedelplanen et avgrenset område innenfor kommunen. Denne planformen brukes som regel for tettsteder eller områder med spesielle utfordringer, og som derfor har behov for en større detaljering enn hva som er mulig i kommuneplanens arealdel. Planen består i likhet med andre arealplaner av et plankart med ulike arealbruksformål, tilhørende bestemmelser og retningslinjer og en planbeskrivelse. 1.3 Planprogram For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet er ment å styrke medvirkningen i denne tidlige fasen av planarbeidet og bidra til en målrettet og forutsigbar planprosess. Det skal klargjøre formål, premisser, innhold, medvirkning og framdrift i planog utredningsarbeidet. 2. Premisser 2.1 Nasjonale forventninger Mål og rammer for den nasjonale arealpolitikken blir blant annet formidlet i stortingsmeldinger, rikspolitiske retningslinjer, planer, veiledere og rundskriv. Kommunedelplaner skal utarbeides i hht planog bygningsloven med forskrifter. Denne lovens formål er å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. 2.2 Regionale føringer Regionale rammer omfatter blant annet Regional planstrategi for Hedmark, Energi- og klimaplan og Fylkesdelplan for kulturminnevern. Planene legger føringer og er retningsgivende for kommunens saksbehandling og ved utarbeiding og revidering av kommunale planer. Revidert ihht vedtak Side 3

4 Regionale rammer vektlegger blant annet: - Fokusere på opplevelsesnæringen - Klimanøytralitet i Hedmark innen Sikre et mangfold og særpreg av kulturminner og kulturmiljøer i Hedmark - Bærekraftig ressursbruk - Legge til rette for næringsutvikling basert på lokale ressurser 2.3 Kommunale retningslinjer, planer og vedtak som vil være førende for planarbeidet Kommunal planstrategi Den kommunale planstrategien skal vurdere kommunens plansystem, planressurser og samlede planbehov i kommunestyreperioden. Denne kommunedelplanen er ikke en del av planstrategien, og kommer som et tillegg til andre planoppgaver som er satt opp i planperiode. Det er heller ikke gjennom vedtak av budsjett 2014 avsatt noen midler til denne prosessen. Kommuneplanen er kommunens overordna styringsdokument og består av en samfunnsdel og en arealdel. Samfunnsdelen for Trysil kommune er vedtatt og arealdelen Kommunal forskrift om snøscooterløyper Premissene for forsøksordningen er gitt i en standardisert forskrift, se vedlegg. Forskriften har vært på høring i forbindelse med utarbeidelsen, jfr. forsøksloven 5.3 og forvaltningsloven 37. Kommunestyret vedtok forskriften i møte den Forskriften sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet via Klima- og miljødepartementet for stadfesting. Siste frist for innsending av forskriften for stadfesting er satt til 1. april Gjennom forskriften skal rammer og vilkår for planlegging av eventuelle snøscooterløyper fastsettes. Disse har som mål å sikre at hensyn til friluftsliv og naturmangfold blir tilstrekkelig ivaretatt. Det vil gjelde et absolutt forbud mot å opprette løyper i verneområder, foreslåtte verneområder og nasjonale villreinområder. I tillegg heter det at a) løypene ikke skal være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften b) løypene bør søkes unngått lagt i inngrepsfrie naturområder som er tre eller flere kilometer fra et teknisk inngrep c) det skal tas hensyn til virkninger for friluftsliv, fugle- og dyrearter og økosystemer som er sårbare for motorferdsel d) løypene ikke skal være til ulempe for bolig- og hytteområder e) løypene ikke skal legges slik at de kan skape negative effekter på kulturminner og kulturmiljø f) forsøksordningen kun gir hjemmel for etablering av løyper for kjøring med snøscooter på snødekt mark g) det er en forutsetning av løypene etableres uten terrenginngrep. h) for å begrense ulykkesrisikoen skal løypene ikke etableres i skredutsatte områder og i bratt terreng i) kommunen videre skal sette vilkår for bruken av løypene, herunder tidspunkt og tidsrom for kjøring (når på dagen, ukedager/helger/høytider, når på året m.v.) Under planarbeidet skal kommunen foreta en kartlegging og verdsetting av friluftsområdene der løypene planlegges. Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. 2.5 Kommunens adgang til å etablere løyper Revidert ihht vedtak Side 4

5 I tillegg til ovennevnte ligger motorferdsellovens formål til grunn for utarbeidelse av løyper. Forsøket åpner kun for kjøring i etablerte løyper. Motorferdselloven gjelder fortsatt for all annen motorisert ferdsel i utmark og vassdrag. Forsøket omfatter heller ikke løyper for ATV. Utfyllende bestemmelser Kommunedelplanen skal inneholde utfyllende bestemmelser for bruken av løypene. Som et minimum skal bestemmelsene inneholde regler om tillatt hastighet og til hvilke tidspunkt/tidsrom det er lov å kjøre. 2.6 Kommunens begrensninger i adgang til å etablere løyper I forskriften om kommunalt forsøk med snøscooterløyper er det fastsatt en rekke begrensninger i adgangen til å etablere løyper (jf. forskriften 4). Løypen(e) skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder eller være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. De(n) skal heller ikke kreve terrenginngrep eller legges i skredutsatte områder/bratt terreng. En snøscooterløype kan ikke stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. planog bygningsloven 11-6 og Grunneiers tillatelse Motorferdselloven innskrenker ikke grunneiers rett til å nekte ferdsel over egen eiendom. På samme måte kan ikke kommunen treffe vedtak om snøscooterløyper før hver grunneier har samtykket skriftlig til at det kan anlegges løype på deres eiendom. Dette gjelder så vel privat som offentlig eiendom. 2.7 Forsøkets omfang Opprettelse av snøscooterløyper for fornøyelseskjøring vil få virkninger for andre brukere og andre interesser. Det er i forskriften som hjemler forsøksordningen pålagt kommunen ansvar både for å utrede virkningene og ivareta ulike interesser i planleggingen, herunder ansvar for sikring og merking av løypetraseer og ansvar for å medvirke til en god evaluering av forsøket. Dette vil medføre behov for både tidsressurser og kostnader for kommunen. For å kunne ivareta dette på best mulig måte i en tidsbegrenset forsøksperiode vil det være en fordel å kunne begrense omfanget av løyper i denne perioden. Det vil også være enklere og eventuelt utvide løypenettet enn å innskrenke det dersom ordningen skulle bli permanent. Forutsatt dette er det i planprogrammet utarbeidet en framdriftsplan som kan gi endelig planvedtak i kommunestyret i desember Dersom en ønsker å opprette mer omfattende løypenett i forsøksperioden må en påregne at den foreslåtte tidsplanen må forskyves, og at det også kan bli behov for tjenestekjøp til deler av planleggingen. En bør derfor ha som intensjon at forsøksordningen skal omfatte en avgrenset og mindre del av Trysil kommune. Det har i lengre tid vært lokale ønsker om å kunne etablere tilknytningsløyper fra norsk side til scooterledene i Sverige. Både fra Linnes og fra Støa er det kort vei til større sammenhengende leder i Sverige og med muligheter for grensekryssing ved offentlig veg. En ønsker derfor at en i denne forsøksperioden søker å etablere snøscooterløyper avgrenset til Ljøradalføret, og at en herfra også søker å få etablert grensekryssing og tilkobling til løypenettet på svensk side. Revidert ihht vedtak Side 5

6 I henhold til vedtak ble avgrensningen av forsøksordningen vedtatt slik: «Forsøksordningen avgrenses til Ljøradalføret.» 3. Planprosessen og medvirkning Planprogrammet vil bli behandlet av hovedutvalg for forvaltning og teknisk drift før utleggelse til offentlig ettersyn. Planprogrammet og planforslaget vil annonseres i en avis, legges ut på kommunens nettside og oversendes berørte interessegrupper som grunneierforeninger, Statskog, Trysil kommuneskoger, hytteeierforeninger, Destinasjon Trysil, grendeutvalg, miljøorganisasjoner, motorklubber, snøscooterklubber og lignende. I tillegg kommer ordinære høringsinstanser som bl.a. andre offentlige instanser. Det vil bli lagt stor vekt på at alle som har interesser og synspunkter i denne saken skal gis gode muligheter for å få informasjon og kunne komme med skriftlige merknader. Planprogram og senere planforslag vil bli lagt ut til offentlig ettersyn og vil kunngjøres i lokalaviser og på kommunens nettsider. Relevante og berørte myndigheter, organisasjoner og foreninger vil bli direkte tilskrevet. I forbindelse med høringen av planprogrammet vil det holdes et åpent informasjonsmøte der Trysil kommune vil informere om rammene for forsøksordningen og forslaget til planprogram. Under utarbeidelsen av planforslaget vil alle grunneiere som blir berørt av forslag til snøscooterløyper bli tilskrevet i forhold til skriftlig samtykke og invitert til informasjonsmøte. Under høringen av planforslaget vil det tilsvarende inviteres til åpent møte om dette på samme måte som under høringen av planprogrammet. Snøscooterplanen kan påklages av berørte parter og andre med rettslig klageinteresse, og berørt statlig og regionalt organ har rett til å fremme innsigelse til planforslaget i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning. 3.1 Fastsetting av planprogrammet Etter offentlig ettersyn og som del av arbeidet med endelig forslag til planprogram, skal kommunen redegjøre for innkomne uttalelser og hvordan de er vurdert og ivaretatt. Melding om vedtatt planprogram sendes de instanser som har kommet med innspill til planprogrammet i høringsperioden. 3.2 Utarbeiding av planforslag/planbeskrivelse Det skal utarbeides en planbeskrivelse med plankart og bestemmelser/retningslinjer som redegjør for hva planen vil bety for berørte parter, interesser og hensyn. Løypene skal angis i plankartet som trasé for snøscooterløyper. 3.3 Høring og offentlig ettersyn kommunedelplan Når planforslaget er utarbeidet tar hovedutvalget stilling til om utkastet skal legges ut til offentlig ettersyn. Når planforslaget er lagt ut til offentlig ettersyn, har statlige fagmyndigheter, fylkeskommunen og andre kommuner mulighet til å fremme innsigelse til forslaget innenfor deres myndighetsområde dersom de mener at viktige nasjonale eller regionale hensyn ikke blir ivaretatt. Revidert ihht vedtak Side 6

7 I tillegg til innsigelsesgrunnlagene som nevnes i planog bygningsloven 5-4, presiseres det i forskriften 6 tredje ledd at også støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse mot snøscooterløyper. 3.4 Etter offentlig ettersyn Etter gjennomført offentlig ettersyn av planforslaget skal kommunen oppsummere uttalelser, vurdere om kunnskapsgrunnlaget er godt nok og ta stilling til om det er behov for endringer av planforslaget. Dersom det under offentlig ettersyn har kommet inn nye forslag til områder for løypetraséer som kommunen ønsker tatt inn i planen, må disse områdene utredes og planendringen med utredning legges ut til offentlig ettersyn. Nytt offentlig ettersyn er også påkrevd hvis det gjøres vesentlige endringer i planforslaget som ikke har vært gjenstand for drøfting under det første ettersynet. 3.6 Vedtak av kommunestyret Dersom det ikke foreligger innsigelse til dette forslaget, kan kommunestyret treffe endelig vedtak. 3.7 Organisering av planarbeidet Planen vil bli utarbeidet av administrasjonen i sin helhet, såfremt en har kapasitet til det. I og med at Trysil kommune har flere tilgrensende svenske nabokommuner, vil det være viktig tidlig i prosessen å avklare hvordan de svenske kommuner, tollvesen osv. ser på muligheten for at det kommer norske snøscooterløyper som krysser over til Sverige. 3.8 Medvirkning Offentlig ettersyn av planprogram og planforslag vil bli kunngjort i lokale aviser, på nettsiden til kommunen, de blir lagt ut på servicekontoret - samt sendt ut til alle berørte parter. Det er åpne høringer der alle, også de som ikke er direkte berørt, har mulighet til å komme med innspill til prosessen og planen. 3.9 Fremdriftsplan Fremdriftsplanen er ambisiøs, og endringer som krever omfattende utredninger vil kunne medføre forskyvninger. 4. Kunnskapsgrunnlaget Nedenfor følger oversikt over momenter som skal vurderes under utarbeidingen av kommunedelplanen. Der det er mulig, vil planarbeidet basere seg på kjent kunnskap. Noen tema/områder vil fordre noe mer vurderinger og innhenting av lokalkunnskap om ulike konkrete områder. 4.1 Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning, herunder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget naturmangfoldloven 8 Kunnskapskravet innebærer at all offentlig myndighetsutøving som berører natur skal være kunnskapsbasert. Kunnskapen skal ikke bare baseres på vitenskapelig kunnskap, men også på den erfaringsbaserte. Revidert ihht vedtak Side 7

8 Føre-var prinsippet naturmangfoldloven 9 Føre-var- prinsippet er en retningslinje for hvordan myndighetene håndterer usikkerhet om kunnskapsgrunnlaget. Om et område er antatt sårbart, skjerpes kravet til kunnskap om virkningene av bruken av det. I de tilfeller man har lite kunnskap vil føre-var-prinsippet få størst betydning. Dersom man må ta beslutninger uten at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å kunne fastslå virkningene på naturmangfoldet sier 9 at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Økosystemtilnærming og samlet belastning naturmangfoldloven 10 Prinsippet i naturmangfoldloven 10 skal sikre at nye påvirkninger, herunder motorferdsel i utmark, underlegges en helhetsvurdering av hvilke belastninger økosystemet vil bli utsatt for. Dette har særlig betydning dersom miljøbelastningen er ved en kritisk grense hvor selv en liten økning, f.eks. i motorferdsel, vil ha stor betydning for økosystemet. Informasjon om kunnskap om naturmangfoldet i områder hvor det planlegges løyper, vil først og fremst hentes fra Miljødirektoratets naturbase ( og Artsdatabankens Artskart ( 4.2 Folkehelse Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for det langsiktige og systematiske folkehelsearbeidet som kommunene er pålagt. Hele kommunen skal fremme befolkningens helse og bidra til å utjevne sosiale helseforskjeller innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging. Folkehelsearbeidet i kommunen har som samlet formål å fremme god og mer rettferdig fordeling av helse i fremtidige generasjoner. For å undersøke om tilrettelegging for rekreasjonskjøring i scooterløyper påvirker befolkningens helse, vil det være naturlig å gjøre nærmere vurderinger av både positive og negative konsekvenser. Kunnskapsgrunnlaget for folkehelse er imidlertid basert på statistikker på overordna nivå der de registrerte folkehelseopplysningene som regel har liten relevans for virkninger av forsøket samt at endringene skjer langsomt over tid. Noen relevante problemstillinger om folkehelse knyttet til forsøket: Vil vi få en økt andel av befolkningen ut i naturen? Hvilke eventuelle miljømessige faktorer eller endringer vil ikke-brukere oppleve? Hvilke faktorer vil påvirke folkehelsa? Hvilke grupper i Trysil kommunes befolkning vil kunne bli aktive brukere av scooterløyper? Hvilke positive eller negative opplevelser vil brukere av utmarka oppleve? Vil det bli et lavere fysisk aktivitetsnivå, f.eks. skigåing? Vil snøscooterløyper bidra til at flere velger å bruke snøscooter fremfor å gå på ski? 4.3 Friluftsliv Under planarbeidet skal kommunen foreta en kartlegging og verdsetting av friluftsområdene der løypene planlegges. Kommunen skal vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Utfyllende bestemmelser i plan som ivaretar hensyn til friluftsinteresser kan f. eks. være begrensninger i hvor og når det er tillatt å kjøre i bestemte tidsrom, eksempelvis stenging av område i deler av påsken osv. 4.4 Verneområder Revidert ihht vedtak Side 8

9 Det er ikke tillatt å legge løyper i verneområder. Avgrensninger i verneområdene er vist i Miljødirektoratets Naturbase verneområder ( I randområdet for verneområder skal det tas særskilte hensyn i planprosessen fordi motorisert ferdsel kan påvirke verneverdiene innenfor verneområdene. 4.5 Utsatte områder Løypene skal ikke legges i bratt terreng eller skredutsatte områder. Her vil informasjon finnes på Skrednett ( Her finnes skredfarekart og oversikt over skredrelatert informasjon. 4.6 Særskilte hensyn I tillegg til ovennevnte skal planarbeidet ta hensyn til kunnskap om støy, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø og sikkerhet for både dem som kjører og andre. Et virkemiddel for å redusere f. eks. støybelastning kan være farts- og tidsbegrensning på den tillatte kjøringen. 5. Tema som skal utredes Forskrift om konsekvensutredninger sier at med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn For temaene skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Se under punkt 4 - Kunnskapsgrunnlaget for nærmere redegjørelse av hvilke tema som er relevant å vurdere. Denne listen er ikke uttømmende og andre tema kan være aktuelle. Hvilke tema som skal utredes for hvert enkelt område må vurderes etter om det relevant. I tillegg til utredningskrav som alltid skal oppfylles i en planprosess, angir forskriften 3 spesifikke krav til utredninger i denne planprosessen. Kommunen skal i planforslaget utrede virkningene løypen(e) vil ha for friluftsliv og naturmangfold i planog influensområdet. Kommunen skal også kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen - samt konsekvenser for reindriftsnæringen. 5.1 Alternativer Der det foreligger relevante og realistiske alternativer skal disse utredes på lik linje med det opprinnelige forslaget. 5.2 Detaljeringsnivå Konsekvensutredningen på dette plannivået skal gi et godt nok beslutningsgrunnlag for å vurdere om det aktuelle området egner seg for den foreslåtte arealbruken. 6. Økonomi og ressurser Trysil kommune har pr i dag ikke avsatt budsjettmidler til verken planlegging av eller selve etableringen av snøscooterløyper. Planprosessen vil uansett være kommunens ansvar og en ser pr. i dag ingen organisasjon i Trysil som etter avtale kan gjennomføre og bekoste en slik planprosess. Når det gjelder selve etableringen og vedlikeholdet av snøscooterløyper med informasjon, skilting, sikring og merking bør det være en forutsetning for å kunne opprette løypene at brukerinteressene eller andre private interesser påtar seg ansvaret for å bekoste dette. Det er ikke synliggjort at det vil stilles økte ressurser til rådighet for politi eller oppsynsmyndighet til å kontrollere at bruken av løypene skjer i henhold til vedtatte planer og bestemmelser. Revidert ihht vedtak Side 9

10 I planforslaget skal de økonomiske konsekvensene og finansieringen av gjennomføring av planen utredes. 7. Evaluering Evalueringen er ikke en del av denne arealplanprosessen, men skal kunne brukes til å øke kunnskapsgrunnlaget ved utarbeiding av evt. framtidige arealplaner for motorferdsel i utmark. Departementet har ikke beskrevet et konkret felles opplegg for gjennomføring av evalueringen foreløpig noe som er en forutsetning for at det skal bli mulig å sammenligne resultatene kommunene i mellom i etterkant. 8. Erfaring fra fornøyelseskjøring andre steder Kommunen skal ta for seg kjent kunnskap knyttet til tidligere forsøk, og vurdere om en skal innhente kunnskap fra bl.a. Sverige knyttet til håndtering og gjennomføring av kjøring med snøscooter på faste leder i utmarka. Denne kunnskapen skal legges til grunn ved vurdering av løypetraseer, regler for kjøring, kontrollsystem m.m. 9. Grensekryssing til Sverige Kommunen skal gå i dialog med norske og svenske tollmyndigheter for å finne akseptable løsninger for grensekryssing over til Sverige. En må ha direkte kontakt med de svenske nabokommunene for å få vurdert om de er interessert i å legge til rette for leder inn til sine hovedleder fra grensen til Trysil. 10. Betalingsordning for bruk av snøscooterløypene Det skal utredes hvordan en eventuell betalingsordning skal administreres og gjennomføres. Revidert ihht vedtak Side 10

11 11. Framdriftsplan med milepæler Tabell 1 viser forventet framdrift for revideringen. De mørkere feltene viser politiske behandlinger i prosessen og foreslått dato for politisk behandling. År 2014 Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Utarbeide planprogram Oppstartsvarsel og 05.3 høring av planprogram Behandle innspill Planprogram Planforslag Fastsette planprogram Nødvendige utredninger Møter med idrettslag, løypelag, velforeninger etc. Utarbeide planforslag Møter med aktuelle grunneiere 1. gangsbehandling Offentlig ettersyn Behandle innspill, hovedutvalg Vedtak i Kommunestyret Tabell Revidert ihht vedtak Side 11