Klage på kommunestyrets vedtak av i sak 51/15 - Forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter - Hemnes kommune

Transkript

1 Hemnes kommune Sentrumsveien Korgen Saksb.: Hanne M. K. Hanssen e - post: fmnohah@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2015/3722 Deres ref: 15/00777 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: 444 Klage på kommunestyrets vedtak av i sak 51/15 - Forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter - Hemnes kommune Vi viser til kommunens oversendelse datert 9. november 2015, mottatt her 11. november. Fylkesmannen klager på kommunens fastsetting av snøscooterløyper på følgende punkter: Kommunen har ved fastsettelsen av løype 10 ikke tatt tilstrekkelig hensyn til friluftslivet og støyømfintlig bebyggelse Kommunen har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til bo lig - og hytteområder, da støykravene til støyømfintlig bebyggelse ikke er oppfylt. Anbefalte g renseverdie r for støy overskrides uten at avbøtende tiltak er innarbeidet i forskriften Kommunen har vedtatt løype 3 uten at Statskog som grunneier har gitt samtykke til opprettelse av løype i området øst for Rødli/Nymo Kommunen har ikke adgang til å endre trasé som beskrevet i den lokale forskriften 8 Kommunestyret i Hemnes vedtok den 3. november 2015 forskrift om kommunalt løypenett for snøscooter, med tilhørende kart. Fylkesmannen kan klage når interesser som vi er satt til å ivareta, blir berørt. Det er i kommentarene til motorferdselforskriften 4a sagt følgende om vår og andre o ffentlige organers klageadgang: «Som utgangspunkt vil slike organer kunne klage over tilsvarende forhold som vil kunne gitt grunnlag for innsigelse, det vil si når det gjelder spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av and re grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Støy og andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan være grunnlag for klage». Fylkesmannen er tilfreds med at Hemnes kommune etter høring og offentlig ettersyn har tatt ut de ler av det foreslåtte løypenettet, og også gjort en del endringer som bedt om i vår uttalelse av 17. august. Kommunen har etter avsluttet høring lagt om traséen noen steder, som følge av innspill mottatt i høringsrunden. Fylkesmannen finner grunn til å på peke at det kan være uheldig å STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: www. fylkesmannen.no/nordland Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 foreta endringer uten at nye traséer har vært gjenstand for høring og offentlig ettersyn. Vi forutsetter at eiere av boliger og hytter som blir berørt har vært gitt anledning til å uttale seg om endringene. Vi har ikke full oversikt over de endringer som er gjort etter høring og offentlig ettersyn, men behovet for høring, og nå underretning, knytter seg i alle fall til følgende endringer: Omlegging av traséen for løype 7 slik at kryssing av fylkesveg 323 skjer i tråd med innspill fra Statens vegvesen. Denne endringen innebærer at løypa kommer nærmere bebyggelse, herunder eiendommen 127/12, hvor eieren har kommet med innspill ved offentlig ettersyn Starten på løype 10 er flyttet ca. 100 meter lenger øst Løype 8 mellom Forslia og Bleikvassli er flyttet lenger øst, slik at den blir liggende nærmere bebyggelse (Forslund og Storbekkmoen) Løype 7/8 er lagt om, slik at den går over Grønvatnet Løype 5 er ved Kongsvollen flyttet ca. 25 meter lenger nord, og nærmere eiendommen 117/9 Vi gjør oppmerksom på at manglende høring og offentlig ettersyn er en saksbehandlingsfeil som kan ha betydning for vedtakets gyldighet. Kommunen bør i alle fall sørge for at de som eventuelt blir berørt av endringene gis anledning til å uttale seg, dersom dette ikke allerede er gjort. Løype 10 Bjerka Store Målvatn I vår høringsuttalelse frarådet vi kommunen å fastsette løype gjennom områder som er så viktige for friluftslivsinteressene og for reindriftsnæringa. Vi var også kritiske til at løypas start er plassert så nær bebyggelsen i Bjerka, herunder 100 meter fra en barnehage. Fartsgrensen var foreslått satt ned til 30 km/t, men vi var redd for at støyømfintlig bebyggelse uansett kan bli utsatt for støyplager som følge av løypeforslaget. Kommunen har i sin kommentar til vår uttalelse bl.a. sagt at lysløype på Bjerka ligger et stykke unna løypeforslaget, og at de vurderer det slik at disse ikke kommer i konflikt. Videre er det sagt at nærturområdet på Bjerka vil bli påvirket av løypeforslaget, og at det ikke er noen alternativer til tilsvarende områder på Bjerka. Når det gjelder løypas plassering nær bebyggelsen i Bjerka, er det fra kommunen sagt at det er uheldig at løypa ligger så nært støyømfintlig bebyggelse, men at dette er i mangel på alternativer. Traséen trenges også som avlastning til parkeringsplassen på løype 1, da parkeringsplassen der er vanskelig å utvide. Fylkesmannen er ut fra foreliggende dokumentasjon usikker på hvorvidt støyømfintlig bebyggelse blir liggende i gul støysone. Tre bygninger ligger i en avstand på ca meter fra løypa. I nylig vedtatt kommunedelplan for Bjerka er disse avsatt som «andre typer bebyggelse nåværende», og vi har ikke kjennskap til hvilken bebyggelse det er snakk om. En fartsgrense på 30 km/t omfattes heller ikke av sjablongene i tabell 3 i direktoratets veileder. Relativt mange boliger blir uansett liggende i en avstand fra ca. 250 meter fra løypa. Vi savner også en vurdering fra kommunen når det gjelder virkningene det vil ha for Side 2 av 7

3 boligområdene at en løype etableres med adkomst gjennom boligområder og startpunkt rett i utkanten av boligområdet. Vi vurderer i utgangspunktet en slik løsning som lite heldig. Kommunen skal ved fastsetting av snøscooterløyper ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet, og de skal også ta hensyn til bl.a. bolig- og hytteområder. Dette følger av motorferdsellov og forskrift. Fylkesmannen mener Hemnes kommune gjennom å vedta løype 10 ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til friluftslivet og nærliggende boligbebyggelse på Bjerka. Vi påklager derfor kommunens fastsettelse av snøscooterløype fra Bjerka til Store Målvatn. Når det er på det rene at friluftsinteresser blir skadelidende, og at løypa ligger for nær støyømfintlig bebyggelse, kan ikke tilgangen til parkeringsplasser være tilstrekkelig grunnlag for å tillate etablering av den aktuelle løypa. Kommunestyret i Hemnes vedtok for øvrig den 16. juni 2015 en ny kommunedelplan for Bjerka. Denne inneholder to områder for fremtidig boligbebyggelse (BB5 og BB6) som ikke vil la seg utnytte fullt ut med den løypetraséen som nå er vedtatt. Snøscooterløypen vil legge begrensninger på mulig fremtidig arealbruk i løypenes influensområde. Samtykke fra grunneiere Kommunen kan i henhold til motorferdselforskriften 4a sjuende ledd ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Krav om innhenting av samtykke gjelder overfor både private og offentlige grunneiere. Det fremgår av kommunens saksutredning at løype 3 skal stoppes ved Rødlia, og det er vist til at Statskog ikke ønsker noen løype i området øst for Rødli/Nymo på sine arealer. Kommunestyret vedtok til tross for dette følgende: «Løype nr 3 vedtas som opprinnelig planlagt, men åpnes ikke før man har på plass en avtale med svenske myndigheter». Det er altså tatt forbehold om avtale med svenske myndigheter, men ikke sagt noe om grunneiers samtykke. Fylkesmannen er uansett av den oppfatning at det vil kunne vedtas løyper med forutsetning om at de ikke åpnes før grunneier har samtykket. Når det i motorferdselforskriften er tatt inn spesielt at samtykke fra grunneier skal foreligge før kommunen kan treffe vedtak om snøscooterløype, innebærer dette at det heller ikke kan vedtas løyper med forutsetninger om grunneiers samtykke. Kommunestyrets vedtak om at løype 3 vedtas som opprinnelig planlagt påklages, da det ikke foreligger hjemmel for å vedta snøscooterløype når det ikke foreligger samtykke fra grunneier. Vi registrerer for øvrig at kart og SOSI-fila vi har mottatt ikke viser at det er vedtatt noen løype øst for Rødlia. Disse er således ikke i tråd med kommunestyrets vedtak. Støy Vi viste i vår høringsuttalelse til da foreliggende utkast til veiledning på støy, som i realiteten nå er videreført i veiledningen. Fylkesmannen kan ut fra den foreliggende dokumentasjon ikke se at kommunen har tatt tilstrekkelig hensyn til bolig- og hytteområder, ved at støykravene til støyømfintlig bebyggelse Side 3 av 7

4 er oppfylt. Grenseverdiene for støy overskrides uten at avbøtende tiltak er innarbeidet i forskriften, og kommunens vedtak påklages derfor. Løype 1 ligger på Skruvnageln så nær en bolig og fritidsbolig at disse blir liggende i rød sone, også når fartsgrensen er satt til 20 km/t. Det er i Miljødirektoratets veiledning om støy sagt at det bør være et absolutt krav om ikke å etablere løypa nærmere støyømfintlige bygg enn de avstandene som fremgår av tabell 3 for rød støysone. Kommunen sier i sin saksutredning at det skal være nedsatt fartsgrense hvor bebyggelse ligger nærmere enn 150 meter fra løypetrasé. Fylkesmannen har gått gjennom kommunens løypekart og skiltplan, og etter det vi kan se er det også med nedsatte fartsgrenser støyømfintlig bebyggelse som blir liggende i gul sone. Flere av de aktuelle stedene er løypa flyttet nærmere bebyggelsen etter høring og offentlig ettersyn, og dette finner vi betenkelig. Vi viser til det som er sagt ovenfor når det gjelder dette. Mottatt dokumentasjon gjør det vanskelig å få helt oversikt, men dette er de løyper og steder hvor det for oss ser ut til at støyømfintlig bebyggelse blir liggende i gul sone: Løype 5 er ved Kongsvollen flyttet ca. 25 meter lenger nord, noe som for oss ser ut til å medføre at bygning på eiendommen 117/9 kommer ca. 35 meter fra løypa. Det er ifølge kartverkets Felles kartdatabase (FKB) snakk om en bolig. Med en fartsgrense på 20 km/t ligger denne bygningen i gul sone, uten at det fra kommunen er sagt noe om støyskjerming eller andre avbøtende tiltak. Løype 5 ligger i Røssvassbukta nærmere bebyggelse på eiendommen 157/4 enn 100 meter. Våningshuset ligger ca. 85 meter fra løypa. Fartsgrensen her er etter det vi kan se 40 km/t, noe som innebærer at boligen ligger i gul sone. Løype 7 er i Mellomdalen flyttet for å imøtekomme uttalelsen fra Statens vegvesen når det gjelder kryssing av FV 323. Fartsgrensen på den aktuelle del av traséen er i henhold til kommunens skiltplan 20 km/t, noe som i henhold til tabell 3 i direktoratets veiledning om støy medfører at bygninger nærmere enn 50 meter blir liggende i gul sone. Målinger på kart viser at alle bygninger på gårdstunet på 127/3 blir liggende nærmere løypa enn 50 meter. Våningshuset ligger ca. 42 meter fra løypa. Vi legger ut fra dette til grunn at det her blir liggende en bygning med støyømfintlig bruk i gul sone, uten at det fra kommunens side er sagt noe om hvilke avbøtende tiltak som vil kreves. Fritidsboligene på eiendommene 127/3/1 og 137/12 ligger i en avstand på hhv. ca. 45 og 65 meter fra løypetraséen. Løype 8 er i Kjøkkenbukta kommet nærmere eiendommen 122/6 enn foreslått ved høring og offentlig ettersyn, og fritidsbolig en ligger nå ca. 82 meter fra traséen. Det ser ut fra kommunens skiltplan ut til at fartsgrensen forbi den aktuelle eiendommen er 40 km/t. Tabell 3 i Miljødirektoratets veileder om støy tilsier at bygninger nærmere løypa enn 100 meter ligger i gul sone ved 40 km/t. Vi forutsetter at kommunen selv foretar en gjennomgang av de vedtatte løypene for å finne ut om også annen støyømfintlig bebyggelse ligger i gul sone. Det fremgår av Miljødirektoratets veileder om støy ved etablering av snøscooterløyper at en omlegging av traséen bør vurderes hvis anbefalte støygrenser overskrides. Hvis en ikke får til en omlegging bør det settes tidsbegrensning for bruken av løypene, eventuelt vurderes om andre støydempende tiltak kan være aktuelle. Side 4 av 7

5 Fylkesmannen mener at kommunen i strid med foreliggende regelverk og veiledning har vedtatt løype for rekreasjonskjøring som medfører at støyømfintlig bebyggelse blir liggende i rød og gul sone. Dette uten at vi kan se hvilke vurderinger kommunen har gjort når det gjelder mulighet for omlegging av trasé og ytterligere støydempende tiltak. Vi registrerer at det i de områder det er snakk om ser ut til å være fastsatt forbud mot rasting utenfor løypa, men dette kan ikke anses som et avbøtende tiltak. Vi påklager kommunens fastsettelse av løyper som innebærer at støyømfintlig bebyggelse blir utsatt for støy som overskrider anbefalte grenseverdier. Manglende offentlig ettersyn av endret løypetrasé er tatt med i vurderingen når vi har kommet til at klage må fremmes. Kommunen kan for noe av den støyutsatte bebyggelsen redusere fartsgrensen ytterligere, slik at bebyggelsen ikke blir liggende i gul sone. Der støygrensene overskrides for støyømfintlig bebyggelse, bør eier etter Fylkesmannens oppfatning gis tilbud om støyskjerming. For å sikre at kravene til støy oppfylles, må det også gis bestemmelser som sikrer at nødvendig støyskjerming vil bli etablert, herunder at dette skjer før løypene tas i bruk. Dersom støyskjerming er eneste mulighet for at støygrensene ikke overskrides, vil klagen herfra anses imøtekommet dersom kommunen endrer forskriften og tar inn bestemmelser om hvem som skal tilbys støyskjerming og om at nødvendig skjerming må være på plass før den aktuelle løypa kan tas i bruk. Vi forutsetter at de som får tilbud om støyskjerming, får en beskrivelse av hva en ser for seg når det gjelder utforming og plassering av aktuell skjerming. Dette for å ha grunnlagt til å ta stilling til tilbudet. Kommunen må også være oppmerksom på at etablering av støyskjermer vil måtte vurderes etter plan- og bygningsloven. Bestemmelser i forskriften Kommunens forskrift 3 Kommunens forskrift 3 f er formulert slik: Traséer som berører kalvingsområde og/eller sentrale senvinterbeiter for rein stenges senest 15. april. I de enkelte år reinen ikke bruker det aktuelle kalvingsområdet, kan kommunen etter samtykke fra reindriftsnæringa, holde løypa lengre åpen. Dette er i tråd med vår høringsuttalelse, og det er positivt at kommunen har en generell stenging 15. april i viktige reinbeiteområder, med åpning for senere stengetid dersom det ikke får konsekvenser for reindrifta. Kommunen kan selv i samr åd med reindrifta utsette stengetiden til 25. april (til 5. mai for løype nr. 5). Men, i nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag er det lagt inn at ved løyper i sentrale områder for kalving og flytting av rein skal løypa stenges senest 25. april. Dermed er det ikke anledning for kommunen å utsette stenging til etter 25. april for slike områder. 9 i nasjonal forskrift sier imidlertid at Fylkesmannen kan gjøre unntak for forbudet i spesielle tilfeller, etter begrunnet søknad fra kommunen eller enkeltperson. Hemnes kommune anbefales derfor å klargjøre forskriftens 3 f, slik at det kommer frem at en søknad om utsatt stenging til etter 25. april, skal sendes til Fylkesmannen. Vi foreslår følgende tekst i 3 f: Traséer som berører kalvingsområde og/eller sentrale senvinterbeiter for rein stenges senest 15. april. I de enkelte år reinen ikke bruker det aktuelle området, kan Side 5 av 7

6 kommunen etter samtykke fra reindriftsnæringa, holde løypene åpen til 25. april (til 5. mai for løype nr. 5). Fylkesmannen kan gjøre unntak fra tidspunkt for stenging i spesielle tilfeller, etter begrunnet søknad fra kommune eller enkeltperson. Søknad fra enkeltperson sendes gjennom kommunen, og fylkesmannens enkeltvedtak kan påklages til Miljødirektoratet. Kommunen kan også vurdere å slå sammen 3 f, h, i, j, k, l og m til en sammenhengende tekst. Alternativt kan kommunen også vurdere å stenge alle løypene 15. april, og heller hvert år vurdere hvilke løyper som kan ha utvidet åpningstid. Kommunens forskrift 8 Kommunen har etter høring og offentlig ettersyn tatt inn en bestemmelse om mindre endring av løypetrasé i 8. Bestemmelsen innebærer at kommunen kan endre løypetrasé i terrenget med maksimalt 50 meter til hver side av fastsatt trasé, dersom terreng eller kjøreforhold tilsier at dette er nødvendig for å få en funksjonell og sikker løypetrasé. Adgangen er begrenset av at dette kan skje bare «i de tilfeller der det ikke er forhold av vesentlig betydning som skal hensyntas». Den her aktuelle endring er av en slik art at den burde være gjenstand for høring og offentlig ettersyn. Vi mener det her foreligger en saksbehandlingsfeil som har betydning for gyldigheten av vedtaket. Dersom løypetraséen skal kunne flyttes inntil 50 meter på hver side av løypa slik den fremgår på vedtatt kart, er det etter vår oppfatning en forutsetning at en tar høyde for dette når det gjelder bl.a. vurdering av støy. Støysonene vil flyttes tilsvarende. Slik bestemmelsen nå er vedtatt, vil støysonene gå 50 meter lenger til hver side av løypa, og bebyggelse vil bli liggende i rød og gul støysone. Også vurderingene av løypenes virkning for friluftsliv og naturmangfold vil måtte ta utgangspunkt i at løypa kan bli liggende inntil 50 meter til siden for det som har vært lagt til grunn. Det er etter Fylkesmannens oppfatning i strid med regelverket at kommunen åpner for å flytte løypetraséen i det omfang det her er snakk om. Løypene skal fastsettes i eget kart, og det følger av merknadene til forskriften 4a at kommunen må treffe nytt vedtak etter prosessen som er beskrevet i bestemmelsen dersom den ønsker å endre traséen. Kommunen kan ikke dispensere eller på annen måte gjøre unntak fra bestemmelsene eller snøscooterløypene som den har vedtatt. Vi påklager ut fra dette bestemmelsen inntatt i kommunens forskrift 8. Evaluering av eksisterende løypenett og vurdering av nye traséer Kommunestyret i Hemnes har vedtatt at rådmannen skal jobbe for å få inn løypene som er tatt ut av forslaget, med særlig fokus på å få inn L9, Korgfjellet. Fylkesmannen vil når det gjelder dette oppfordre til å være varsom med å gå videre med ytterligere løyper, i alle fall før kommunen har gjort seg noen erfaringer med de løypene som nå er opprettet. Regelverket som gir anledning til å opprette snøscooterløyper er helt nytt, og det foreligger liten kunnskap om hvordan løypene vil påvirke interesser som bl.a. reindrift, tradisjonelt friluftsliv og naturmangfold. Det er heller ikke etablert en praksis når det gjelder hvilke vurderinger som må gjøres og når det er tatt tilstrekkelig hensyn til de ulike interessene. Side 6 av 7

7 Fylkesmannen mener det av kommunens saksutredning fremgår at flere av de vedtatte løypene medfører konflikt med tradisjonelt friluftsliv og at viktige og svært viktige friluftslivsområder vil bli negativt påvirket ved etablering av traséer. Vi er i tvil om hvorvidt kommunen da kan sies å ha oppfylt regelverkets forutsetning om at det skal tas særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluft slivet. Kommunens vurderinger er imidlertid lagt til grunn, da det er kommunen som er nærmest til å vurdere egne friluftslivsområder og betydningen av disse. Vi er også usikre på om det i tilstrekkelig grad er tatt hensyn til naturmangfold og bolig - og hyt teområder, og hvorvidt løypene vil bli til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Vi registrerer at kommunen i sitt vedtak har forutsatt at trasévalg/løypenett evalueres etter første sesong, og støtter dette. Evalueringen bør omfatte virkningene av snøscooterløypene som opprettes, slik at en i størst mulig grad sikrer seg at regelverkets forutsetninger oppfylles. Det vil etter vår oppfatning ikke være aktuelt med noen utvidelse av løypenettet før en slik evaluering foreligger. Det foreligger ikke r etningslinjer for hvordan en slik evaluering i praksis kan skje, men Fylkesmannen vil påpeke viktigheten av at reinbeitedistriktene inviteres med når løypenes innvirkning på reindriften skal evalueres. Dette for å sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag bå de for å unngå uheldige trasévalg dersom man ønsker å utvide med flere løyper, og for eventuelt å revidere planen dersom det viser seg at en trasé har store negative konsekvenser for reindrifta. Ved en fremtidig evaluering av løypenettet bør også lokale f riluftslivsorganisasjoner inviteres med, i tillegg til at befolkningen generelt bør gis anledning til å komme med sine synspunkter. Lokalt næringsliv vil etter hvert kunne si noe om hvilke virkninger løypene har hatt for dem, både når det gjelder fordeler og ulemper. Generelt Fylkesmannen registrer at kart over løypenettet ikke er tilgjengelig på Lovdata. Kartet er en viktig del av forskriften, og bør etter vår oppfatning vises også der. Vi forutsetter at kommunen ser til at kartet oversendes slik at det blir tilgjengelig. Kommunens behandling av klagen Fylkesmannen forutsetter at kommunen foretar forberedende behandling av denne klagen, jf. forvaltningsloven 33. Dersom kommunen ikke tar klagen til følge, må sakens dokumenter sendes hit. Vi vil måtte s ende saken videre til Kommunal - og moderniseringsdepartementet for oppnevning av settefylkesmann. Med hilsen Hill - Marta Solberg Roar Høgsæt fylk e smiljøvernsjef Side 7 av 7