Uttalelse ved offentlig ettersyn - Plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Saksb.: Hanne M. K. Hanssen e-post: Tlf: Vår ref: 2014/1972 Deres ref: 14/8210 Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Uttalelse ved offentlig ettersyn - Plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal kommune Vi viser til kommunens oversendelse av 7. desember Fylkesmannen fraråder Hattfjelldal kommune å fastsette snøscooterløyper som foreslått. For at klage herfra skal kunne unngås, må kommunen gjennom digitale kart som viser støysoner, dokumentere at bygninger med støyfølsom bruk ikke blir liggende i rød sone. Videre må virkningene av å legge snøscooterløyper i områder angitt som svært viktige friluftsområder utredes nærmere, både når det gjelder støy og andre ulemper. Kommunen må også vurdere betydningen av de berørte områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kunnskapsgrunnlaget ved kommunens behandling av saken så langt har vært for dårlig, og vi forutsetter at kommunen vurderer løypenes effekt på berørt naturmangfold i henhold til det vi beskriver under. Fylkesmannen kan ikke akseptere en bestemmelse om at rasting er tillatt i en avstand på 100 meter fra løypa i hele løypenettet. Kommunen må enten sette denne avstanden til 30 meter eller differensiere for de enkelte deler av løypene ut fra en konkret vurdering. Rasting utenfor løypa kan ikke aksepteres for den del av løype 8 som går gjennom Raudvatnet naturreservat. Forskrift med bestemmelser om bruken av løypene, herunder kjørefart og kjøretider, må sendes på høring. Tilhørende kart må ikke betegnes som kommunedelplan. Foreliggende forslag gir ikke Fylkesmannen grunnlag for fullt ut å ta stilling til hvorvidt de aktuelle løypene vil berøre interesser vi skal ivareta i en slik grad at det vil være grunnlag for klage herfra. Ut fra reindriftsinteressene er det imidlertid allerede nå klart at Fylkesmannen vil vurdere å påklage kommunens vedtak dersom følgende ikke endres: Løype nr. 12 må stoppe ved Skardvatnet og ikke fortsette til riksgrensen. STATENS HUS Miljøvernavdelinga fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks:

2 Løype nr. 14 må ikke legges langs med riksgrensa over fjellet mellom Krutvatnet og Bukksvatnet Løype nr. 9, 10, 11 og 16 må stenges senest 15. april. Løype nr. 1, 2, 3 og 12 må stenges senest 25. april. Ordlyden i bestemmelsene når det gjelder reindriftens adgang til å stenge løypene må endres til: «Kommunen skal stenge hele-, eller deler av løypenettet dersom reinbeitedistriktene ber om dette av hensyn til reindrifta». Lov om motorferdsel i utmark og tilhørende nasjonal forskrift er ikke endret slik at det formelt sett er åpnet for etablering av snøscooterløyper. Vi må derfor ta forbehold om at endring av motorferdsellov og -forskrift blir vedtatt i tråd med Klima- og miljødepartementets prop. 35 L ( ), Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. Dersom Stortinget vedtar endringer i forhold til proposisjonen, vil dette kunne få betydning for vår vurdering av saken. Kommunens beslutning om offentlig ettersyn ble tatt før proposisjonen forelå. Samtidig er det under pkt. 1. i oversendelsen hit sagt at planen tar utgangspunkt i proposisjonen. Dokumentene som lå til grunn for vedtaket i Hovedutvalg for plansaker 18. november 2014 er altså ikke helt likelydende med de dokumentene vi har fått oversendt. Proposisjonen ble lagt frem 28. november 2014, og inneholder en del endringer i forhold til høringsforslaget. Fylkesmannen har slik saken nå står ikke full oversikt over hvorvidt kommunen ved sitt forslag har tatt nødvendig hensyn til reindrift, friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. De utredninger som er foretatt er ikke tilstrekkelige på alle områder, og det er behov for ytterligere utredninger. Vi vil i det følgende gå nærmere inn på hva vi mener kreves på de enkelte områdene, og forutsetter at kommunen foretar ytterligere utredninger. Det vil etter vår oppfatning være behov for nytt offentlig ettersyn. Klima- og miljødepartementet har tidligere gitt uttrykk for at kommunene kunne fortsette planleggingsarbeidet selv om forsøksordningen ble stanset, og at kommuner som er godt forberedt vil kunne ha løyper på plass kort til etter Stortingets lovvedtak. Flere av kommunene i Nordland har ønske om å ha løyper på plass kort tid etter at lovendringen er vedtatt. Fylkesmannen er innstilt på å bidra til at dette lar seg gjøre, men dette forutsetter at kravene til prosess er fulgt og at kommunen har tatt de nødvendige hensyn. Vi må nå forholde oss til Klima- og miljødepartementets Prop. 35 L ( ) når deg gjelder hvilke krav som skal stilles. Foreliggende dokumenter fra Hattfjelldal kommune viser ikke at det i tilstrekkelig grad er tatt de nødvendige hensyn. Vår uttalelse her er ment som veiledning til kommunen, slik at den kan komme videre i prosessen og ende opp med en forskrift og tilhørende kart som fyller de kravene som stilles. Et kommunalt vedtak om forskrift vil kunne påklages, og det er vår klare oppfatning at et vedtak fra Hattfjelldal kommune slik saken nå står ikke vil kunne stadfestes av klageinstansen. Kommunens adgang til å fastsette snøscooterløyper forutsetter at visse hensyn tas og virkninger utredes. Hattfjelldal kommune har i mange år vært deltaker i et forsøk etter forsøksloven, hvor det bl.a. kunne etableres snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Dette utgjør imidlertid etter Side 2 av 17

3 Fylkesmannens oppfatning ikke noen forskjell når det gjelder de krav som stilles når det gjelder utredninger og vurderinger. Også Hattfjelldal kommune må forholde seg til de lov- og forskriftsendringer som er foreslått. Kommunen har imidlertid etter vår oppfatning et bedre utgangspunkt for å vurdere konsekvensen av løypene enn det de fleste andre kommuner har. Forslaget omfatter stort sett det samme løypenettet som ble etablert under det tidligere forsøket. Vi legger til grunn at løype 5 og 6b er forlenget til grense Grane, løype 12 er forlenget til grense Sverige og at det er opprettet tilknytning til løype 7 og løype 8 fra Sæterstad gård. Generelt om kommunens myndighet til å fastsette snøscooterløyper Forslaget til endringer av lov og forskrift åpner for at kommunen kan fastsette snøscooterløyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Løyper fastsettes i lokal forskrift, og det fremgår av utkastet til 4a i motorferdselforskriften at løypene skal fastsettes i eget kart. Kommunestyret skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider, jf. utkastet til ny forskrift 4a annet ledd. Av utkastets 4a tredje ledd fremgår det at forvaltningsloven kapittel VII gjelder for kommunens utarbeidelse og vedtakelse av løypekart og bestemmelser om snøscooterløyper, med de særregler som følger av bestemmelsen. Følgende særregel er gitt når det gjelder høring: «Forslaget til snøscooterløyper med bestemmelser om bruk skal sendes på høring som beskrevet i planog bygningsloven 11-14». I proposisjonen er det om dette sagt at de grunnleggende kravene i forvaltningsloven om utredning, varsling, uttalelse, formkrav og kunngjøring, skal være oppfylt. I tillegg er det prosessuelle regler som går lengre enn forvaltningslovens grunnleggende krav. Hattfjelldal kommune har lagt en kommunedelplan ut til offentlig ettersyn med hjemmel i plan- og bygningsloven Dette er feil, ut fra det som følger av proposisjonen. Det er snakk om en forskrift som i utgangspunktet skal behandles i henhold til forvaltningsloven kapittel VII, men slik at forslaget skal sendes ut på høring som beskrevet i plan- og bygningsloven Hjemmel for kommunens vedtak vil være motorferdsellov og -forskrift. Fylkesmannen har kommet til at vi kan uttale oss til deler av forslaget, selv om det er fremmet med henvisning til feil hjemmel og som en kommunedelplan. Dette i og med at det uansett er plan- og bygningsloven som skal legges til grunn for høringen. Hattfjelldal kommune har lagt forslaget til løypekart ut til høring, sammen med det som benevnes som generelle vilkår/bestemmelser knyttet til løypenettet. Det er etter det Fylkesmannen kjenner til ikke utarbeidet forslag til forskrift, men vi legger til grunn at forskriften vil inneholde de samme bestemmelsene som nå er utarbeidet av kommunen i forslaget til kommunedelplan. Kartet som viser løypene, skal ikke være en kommunedelplan eller annen arealplan etter plan- og bygningsloven. Proposisjonen innebærer at reglene for fastsetting av snøscooterløyper løsrives mer fra plan- og bygningsloven, og det er tydeliggjort at Side 3 av 17

4 kommunen skal treffe et vedtak etter motorferdselloven, ikke et planvedtak etter plan- og bygningsloven. Kommunen må ut fra dette også endre begrepsbruken før løypene eventuelt vedtas av kommunestyret. Generelt om høringsforslaget Det er i proposisjonen sagt følgende om krav i forbindelse med høring: «Høringsforslaget må inneholde kart som på en forståelig og entydig måte viser hvor løypealternativene er foreslått. Utkast til de kommunale bestemmelsene om bruken av snøscooterløypene må også ligge ved høringen. I høringsbrevet må videre kravene i plan- og bygningsloven andre ledd om innholdet i saksfremlegget på høringen være oppfylt, og kommunen må gjøre rede for ivaretakelsen av de særskilte hensynene som er nevnt i forslaget til forskrift 4a femte ledd og for kravene i sjette ledd om utredning. Utsnitt av kommuneplankartet og annen dokumentasjon som er nødvendig for å ta stilling til traséen, må ligge ved i høringen». Kravene i plan- og bygningsloven andre ledd er som følger: «Av saksframlegget skal det framgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til planforslaget har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvordan planen ivaretar nasjonale og regionale hensyn». Høringsforslaget fra Hattfjelldal kommune tilfredsstiller ikke de krav som her er satt. Det er ikke sagt noe om virkningene av forslaget til løypenett eller hvordan hensyn som støy og andre ulemper for friluftslivet er ivaretatt. Forslaget redegjør heller ikke fullt ut for hvordan en har ivaretatt hensyn til naturmangfold, bolig- og hytteområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø og sikkerheten for de som kjører og andre. Kommunen har heller ikke gjort rede for de krav til utredning som er foreslått når det gjelder virkningen for friluftsliv og naturmangfold. Det er i saksfremlegget til sak PLU-020/14 angitt og knyttet noen kommentarer til enkelte uttalelser i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Fylkesmannens uttalelse av 15. april 2014 er ikke nevnt, og vi er derfor usikre på hvilke uttalelser kommunen mottok i forbindelse med varsel om oppstart. Det skal i forbindelse med høringen altså framgå hvordan disse uttalelsene er vurdert. Ulike typer løyper Kommunen legger opp til at det skal skilles mellom hovedløyper og tilknytningsløyper. Forslaget til lov og forskrift sier at kommunen kan opprette løyper, og gir etter det vi kan se ikke anledning til å skille mellom ulike typer løyper. Det er om tilknytningsløyper sagt at disse skal fungere som adkomst til løypenettet for fastboende i området, men at de kan benyttes av alle som har løst kjøreseddel. Videre er det fastsatt følgende: «Krever tillatelse fra grunneier». For hovedløypene er det tilsvarende sagt at alle som kjøper personlig kjøretillatelse (kart med inntegnet trase og bestemmelser) kan kjøre fritt i denne del av løypenettet. I prop. 35 L er det i merknadene til forslaget til forskrift 4a om adgangen til å gi bestemmelser om bruken av løypene, sagt at det for eksempel kan fastsettes bestemmelser om «bruk til bestemte formål eller grupper». Slike bestemmelser må imidlertid ikke stride mot andre rettsregler (for eksempel prinsippet om ikke-diskriminering i EØS-avtalen). Side 4 av 17

5 Fylkesmannen tenker i utgangspunktet at ingen del av løypene kan forbeholdes fastboende, og at det ikke kan gis bestemmelse om dette. Vi kan ikke ta stilling til hvorvidt kommunens formulering når det gjelder hvem løypene er tiltenkt kan aksepteres. Vi viser til det som er sagt i Klima- og miljødepartementets prop. 35 L når det gjelder muligheten for å begrense trafikken i løypene på ulike måter. EØS-avtalen og prinsippet om ikke-diskriminering gir rammer for adgang til bruker- og antallsbegrensning, og det er kommunens ansvar å sørge for at den ikke innfører ordninger som bryter med EØS-regelverket eller annet regelverk. Det er sagt at departementet vil vurdere å utarbeide veiledningsmateriale om EØS-rettslige spørsmål som reiser seg knyttet til regulering av bruk av snøscooterløyper. Kommunen har når det gjelder det de omtaler som tilknytningsløyper også sagt følgende: «Krever tillatelse fra grunneier». Det er i forslaget til forskriftstekst sagt at kommunen ikke kan treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Dette vil gjelde alle løyper, også de som av Hattfjelldal kommune omtales som tilknytningsløyper. Også her må altså kommunen sørge for å hente inn samtykke fra de aktuelle grunneiere før vedtak kan fattes. Slikt samtykke må etter vår oppfatning gjelde også andre enn fastboende, jf. det som er sagt ovenfor om dette. Verneområder Det er i forslaget til endret motorferdsellov 4 a tredje ledd sagt at løypene ikke skal legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. I klima- og miljødepartementets prop. 35 L er det sagt at forbudet mot å «legge» løyper i verneområder innebærer at det ikke kan etableres nye løyper i et eksisterende verneområde. Bestemmelsen vil ikke være til hinder for at allerede eksisterende løyper i verneområder skal kunne forbli i verneområdet. Det er vist til historikken i Nord-Troms og Finnmark, og at det i enkelte verneområder er løyper som har fått bestå. For hver løype er det gjort unntak fra motorferdselforbudet gjennom egne bestemmelser inntatt i verneforskriften. Departementet mener slike løyper vil kunne videreføres, slik de fremgår av verneforskriftene, innenfor det foreslåtte regelverket. Det er i forskriften for Raudvatnet naturreservat fastsatt at ferdselsbestemmelsene ikke er til hinder for «bruk av snøskuter langs den eksisterende skuterløypen gjennom naturreservatet. Unntaket gjelder bare når løypa er offisielt åpen». Fylkesmannen er ut fra dette kommet til at forslaget til ny lov og forskrift åpner for at løype nr. 8 kan legges gjennom Raudvatnet naturreservat, etter samme trasé som tidligere løype. Dette under den klare forutsetning av at kommunen her setter et forbud mot å kjøre utenfor løypa for å raste. Kjøring vil bare kunne skje langs den maksimalt 4 meter brede traséen som løypa skal utgjøre. Løype nr. 8 og tilknytningsløype fra Sæterstad til løype nr. 7 og 8 er dessuten foreslått lagt nær flere andre verneområder (Varmvassdalen naturreservat, Nordre Varnvatnet naturreservat og Storslettmyra naturreservat). Fylkesmannen forutsetter at det også for de delene av løypene som ligger nær verneområder, settes forbud mot å kjøre utenfor løypa for å raste. Reindrift I forslaget til Endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. heter det i 4a at Side 5 av 17

6 Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I Proposisjon 35L ( ), s. 51 utdypes det nærmere hva som ligger i dette: Løyper som virker inn på reindriftens særverdiområder og minimumsområder vil normalt anses for å være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften. Med særverdiområder menes flyttelei, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall. Kommunene skal spesielt ta hensyn til viktige vinterbeiteområder. Med Hattfjelldal kommunes planforslag er det vinterbeiter, vårbeiter, kalvingsland, flyttleier og oppsamlingsområder som i hovedsak kan bli påført skade eller ulempe. Vinteren og våren er en sårbar periode for reindrifta hvor reinen er avhengig av å få mest mulig ro, og spesielt kalvingsperioden er kritisk. Løype som går gjennom kalvingsområde bør derfor stenges senest 15. april. Det kan imidlertid være enkelte år at reinen ikke bruker det aktuelle kalvingsområdet, og kommunen kan derfor vurdere å ta inn en bestemmelse om at løypa kan holdes åpen lengre det enkelte år etter samtykke fra reinbeitedistriktet. Det samme gjelder løyper gjennom sentrale senvinterbeiter, som også bør stenges senest 15. april. Reindriftslovens 19 fastslår at reindrifta har beiterett i fjellet og annen utmarksstrekning, og beiteretten gjelder hele året. Det betyr at selv om et område i reindriftas arealbrukskart ikke er avmerket som vinter- eller vårbeite, kan slik bruk av området forekomme. De senere år har også klimaendringer og stadige endringer i vær og føreforhold, gjort reindrifta mer uforutsigbar slik at noen områder blir utilgjengelige og andre må tas i bruk tidligere eller senere enn normalt. Også flere og flere inngrep og aktivitet i utmark (vindkraft, vannkraft, hyttefelt mm) tvinger reindrifta til å ta andre områder i bruk mer intensivt. Det kan også være behov for å flytte gjennom området utenom vanlig beitesesong. Det er derfor viktig å ta høyde for at det kan være behov for å stenge scooterløyper for hele eller deler av sesongen dersom forholdene i reindrifta tilsier det. Planforslaget har bestemmelse om at reinbeitedistriktene har rett til å stenge/åpne løyper etter behov/ved spesielle hendelser. Bestemmelsen må imidlertid endres slik at det går klart frem at det er kommunen som har ansvaret for å stenge løypene. Teksten kan f.eks. lyde: «Kommunen skal stenge hele-, eller deler av løypenettet dersom reinbeitedistriktene ber om dette av hensyn til reindrifta». Selv om reindrifta har mulighet for å kreve stenging av løyper dersom det blir nødvendig, kan en slik løsning gi et uheldig press på reindrifta som ikke samsvarer med de føringer som er gitt for etablering av løypene. Det vil naturligvis skape misnøye blant de som f.eks. har kjøpt årskort dersom løyper må stenges før fastsatt dato, og dette vil kunne bli en unødig kilde til konflikt. Det er derfor en bedre løsning at det i utgangspunktet settes en stengningsdato som bedre samsvarer med reindriftas gjentagende behov for ro i kalvingsområder og senvinterland. Flere av løypetraséene påvirker også svensk reindrift. Av hensyn til dette fraråder vi å forlenge løype nr. 12 fra Skardvatnet til riksgrensen. Og løype nr. 14 må ikke legges langs med riksgrensen eller krysse Storbukksfjellet mellom Krutvatnet og Bukksvatnet Konsekvensene for reindrift synes å være mangelfullt utredet for alle traseene, og det bør fremgå av høringsdokumentene hvordan reindrifta er hørt i prosessen, hvilke innspill som er kommet fra næringa og hvordan disse er hensyntatt. Side 6 av 17

7 Vi har følgende foreløpige vurdering av de enkelte løypene: Løype 1: Kroken-Ivarrud Berører flyttlei, høstvinterbeiter og vårbeiter. Bør stenges senest 25. april. Løype 2: Kroken-Ørjevatn-Bringli-Unkervatn-Grannes Berører flyttleier, høstvinterbeiter, vinterbeiter og vårbeiter. Bør stenges senest 25. april. Løype 3: Unkervatn-Hals Berører vårbeiter. Bør stenges senest 25. april. Løype 4: Hattfjelldal sentrum-finnmodalen-bjørkvika Har liten negativ konsekvens for reindrift. Løype 5: Finnmodalen- Gryteselv-komm.grense Grane Har liten negativ konsekvens for reindrift. Løype 6a: Bjørkvik-Glasneset-Åkervik-Krutneset-Grubben-Bjørkvik Har liten negativ konsekvens for reindrift. Løype 6b: Glasneset-Vesterbukt-Rostad-Jamtfjelldal-komm.grense Berører flyttlei. Løype 7: Krutneset-Varntresk-Linvik/grense Hemnes Har liten negativ konsekvens for reindrift. Løype 8: Varntresk-Famnvatnet-riksgrensen Berører flyttlei. Løype 9: Myrmo-Holmvatn-Måsvatn Berører flyttlei, høstvinterbeiter og vårbeiter/kalvingsland. Bør stenges senest 15. april. Løype 10: Valmåsen-Hals-Garsmark-Måsvatn-riksgrensen Berører flyttlei, høstvinterbeiter og vårbeiter/kalvingsland. Bør stenges senest 15. april. Løype 11: Reinskareng-Daningen Berører flyttleier, høstvinterbeiter, vinterbeiter og vårbeiter. Løypa er planlagt tvers igjennom viktig senvinterland samt gjennom flyttlei. Bør stenges senest 15. april. Løype 12: Grannes-Skardvatnet-riksgrensen Berører høstvinterbeiter, vinterbeiter og vårbeiter. Bør stenges senest 25. april. Løypa må stoppe på Skardvatnet og ikke fortsette til riksgrensen da dette området er viktig for svensk reindrift. Løype 13: Åkervik-Kjerringvatnet Har liten negativ konsekvens for reindrift. Løype 14: Krutvatn-store Bukksfjell-Bukksvatnet-Fisklausvatnet Side 7 av 17

8 Her er løypa planlagt fra Krutvatnet over fjellet langs med svenskegrensa og ned til Bukksvatnet. Dette vil kunne få vesentlige negative konsekvenser for svensk reindrift som er i området på vinter- og vår-beiter. For reindrifta vil det være å foretrekke dersom det i stedet anlegges en trasé på nordsiden av Krutvatnet og over med Ol Andersotjønna. Løype 15: Grubben-Våkvatnet Berører høstvinterbeiter. Løype 16: Kroken-Valtan-riksgrensen Berører flyttleier, høstvinterbeiter, vinterbeiter og vårbeiter. Løypa er planlagt tvers igjennom viktig senvinterland samt gjennom flyttleier. Bør stenges senest 15. april. Terrenginngrep Forslaget sier videre at løypene ikke skal kreve terrenginngrep. Som terrenginngrep regnes i henhold til proposisjonen blant annet planering og opparbeiding av terreng i barmarkssesongen, herunder fjerning av store steiner. Rydding av traseer i form av kvisting eller felling av enkelttrær regnes ikke som terrenginngrep. Forbudet bør ikke være til hinder for klopper eller enkle bruer over bekker der dette er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn. Bruer vil etter forholdene kunne regnes som søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven. Kommunen har ikke sagt noe om behovet for terrenginngrep i forbindelse med det foreslåtte løypenettet. Fylkesmannen forutsetter at kommunen forholder seg til at terrenginngrep ikke skal kreves, og det som i proposisjonen er sagt når det gjelder hva som regnes som terrenginngrep. Friluftsliv Kommunen skal i henhold til endringsforslaget ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv. Før fastsetting av løypene skal kommunen utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv i influensområdet kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. I proposisjonen er det tydeliggjort at hensynet til friluftslivet skal tillegges spesielt stor vekt. Dette da det særlig er friluftslivet som risikerer å bli skadelidende ved etablering av snøscooterløyper, ikke minst som følge av eventuell ulovlig kjøring med utspring i løypene. Hensynet til friluftslivet står derfor i en særstilling. Det er derfor presisert i forslaget til lovtekst at kommunen ved fastsetting at løypene skal ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv. Dette innebærer i henhold til proposisjonen pkt at kommunen ikke bør legge snøscooterløyper i blant annet viktige eller svært viktige friluftsområder, jf. Miljødirektoratets håndbok M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Kommunen skal før forslag om løyper sendes på høring, ha kartlagt og verdsatt friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Fokuset på friluftslivsinteressene var ikke like stort under planleggingen av snøscooterløypene under forsøket. Kommunen må derfor være oppmerksom på at friluftslivsinteressene kan tilsi at det nå ikke kan opprettes løyper som ble akseptert i forsøket. Side 8 av 17

9 Hattfjelldal kommune har foretatt en kartlegging av friluftslivsområdene, uten at Fylkesmannen har hatt tilgang til resultatene fra denne kartleggingen. Ut fra det som er sagt i kommunens utredning, innebærer imidlertid forslaget til løypenett for snøscooter at det legges løyper i flere viktige og svært viktige friluftsområder, hvor det i henhold til proposisjonen ikke bør legges løyper. Fylkesmannen finner imidlertid å kunne akseptere at det til en viss grad legges løyper også i slike områder i Hattfjelldal kommune. Forutsetningene for dette er at kommunen i tilstrekkelig grad har utredet virkningene løypene vil ha for friluftsliv i influensområdet, samt vurdert betydningen av de berørte områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen har i sine utredninger sagt noe om hvilke registrerte friluftsområder som vil bli berørt av forslagene til snøscooterløyper, og det er for alle løypene sagt at det ene friluftsliv ikke utelukker det andre slik løypene er lagt. Dette er etter Fylkesmannens oppfatning ikke noen utredning av virkningene løypene vil ha for friluftslivet. Spørsmålet er ikke hvorvidt snøscooterløypene utelukker mer tradisjonelt friluftsliv, men hvilken virkning løypene vil ha. Når lovforslaget så tydelig sier at friluftslivet risikerer å bli skadelidende ved etablering av snøscooterløyper og krever at det skal tas særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet, kan ikke kommunen i sin vurdering si at det ene friluftsliv ikke utelukker det andre. Vi viser her til NINA Rapport 90 «Evaluering av forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark Sluttrapport», hvor det bl.a. er sagt følgende: «I en spørreundersøkelse til et utvalg av befolkningen i forsøkskommunene blant annet om konflikter mellom skiløpere og snøskuterkjørere ser en at konflikten oppleves forskjellig mellom de to brukergruppene. Utøvere av motoriserte aktiviteter i forsøkskommunene opplever det i mindre grad som konfliktfylt å ha skiløpere i samme område som de selv bruker enn det skiløpere opplever med å ha snøskuterkjørere i samme område». Fylkesmannen savner en nærmere vurdering av løypenes virkning for den aktuelle bruken i de enkelte områdene, samt en nærmere vurdering av de aktuelle områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen, jf. kravene i forslagene til både lov og forskrift. Kommunens saksbehandler har i telefonsamtale orientert litt om hvilke vurderinger som er gjort når det gjelder friluftslivinteresser. Det som er benevnt A-områder tenkes forbeholdt ikke-motorisert friluftsliv. Når kommunen under utredningen av friluftsliv har sagt at det ene friluftsliv ikke utelukker det andre, betyr dette ifølge kommunens saksbehandler at en ved kartleggingen av friluftsinteressene har tatt mest utgangspunkt i sommerbruken av de aktuelle områdene. Fylkesmannen forutsetter at kommunen i sin videre behandling av planen redegjør nærmere for de vurderinger som er foretatt når det gjelder friluftsliv og løypenes virkning på dette. Fylkesmannen forutsetter at det der hvor løyper legges gjennom eller nær svært viktige eller viktige friluftsområder, opprettes soner hvor det ikke er tillatt å kjøre utenfor løypene for å raste. Vi viser til det som er sagt om bestemmelser og rasting i det videre. Dersom snøscooterløypes legges i slike områder, bør det etter Fylkesmannens oppfatning vurderes ikke å holde løypene åpne på dager hvor områdene brukes mest i forbindelse med tradisjonelt friluftsliv. Vi ber om at kommunen vurderer dette. Side 9 av 17

10 Naturmangfold Scooterløyper vil kunne være ødeleggende for eksempel for hekkende rovfugl, ynglende vilt eller spesielt sårbar natur. Slik lovforslaget lyder har kommunen plikt til å utrede virkningene løypene vil ha for naturmangfold og til å ta hensyn til naturmangfold ved fastsetting av løypene. Hensynsplikten må i henhold til proposisjonen pkt anses brutt dersom kommunen legger løyper med tilhørende rasting for nære hekkeplasser, hi, spillplasser el.l. slik at det er fare for at hekking mv oppgis, eller gjennom særlig sårbare eller truede botaniske forekomster der skader på vegetasjon eller markdekke kan oppstå ved lite snødekke. Det er for de enkelte områder hvor løyper foreslås etablert vist til artsforekomstregistreringer og naturtyperegistreringer i Miljødirektoratets Naturbase. Kommunen ser imidlertid ikke ut til å ha sjekket Artsdatabankens Artskart, noe som sammen med Naturbasen er et minimum med tanke på kunnskapsgrunnlag. Ettersom forslaget må revideres og legges ut på ny høring, har ikke Fylkesmannen vurdert løypenettverket og dets påvirkning av naturen. En rask gjennomgang viser at løypenettverket ved flere anledninger berører registrerte naturtypeforekomster uten at dette nødvendigvis er nærmere omtalt og vurdert i kommunens oversendelsesdokumenter. Dette gjelder områdene Myrvang, Halslia, Skardmoelvas utløp i Unkervatnet og ved Finnburslia. Vi ber spesielt om at disse områdene vurderes nærmere. Videre forutsetter vi at løypenettverket sjekkes opp mot artsregistreringer i Artsdatabankens artskart. Vi forutsatte i vårt innspill ved oppstart at kommunen måtte bruke Naturbasen og Artskart i prosessen. Vi orienterte også om at vår innsynsløsning Nordlandsatlas gir mulighet til tilgang på informasjon som er unntatt offentlighet, og at vi kunne kontaktes om dette. I Nordlandsatlas er forslagene til snøscooterløyper i Hattfjelldal nå lagt inn som et eget kartlag, noe som gjør jobben lettere for kommunen. Ta kontakt med Sveinung Bertnes Råheim for brukernavn og passord, tlf eller fmnosra@fylkesmannen.no. Det er en klar mangel ved kommunens beslutning om å legge saken ut til offentlig ettersyn at det ikke er vist til naturmangfoldloven og hvordan de miljørettslige prinsippene i 8 til 12 er vurdert. Prinsippene skal i henhold til naturmangfoldloven 7 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingen skal fremgå av beslutningen, jf. naturmangfoldloven 7. Manglende vurdering av de miljørettslige prinsippene er en saksbehandlingsfeil som kan få betydning for vedtakets gyldighet. Naturmangfoldloven 8 om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger, er ikke oppfylt med de vurderinger kommunen til nå har foretatt. Bolig- og hytteområder Kommunen skal i planarbeidet ta hensyn til bolig- og hytteområder. Side 10 av 17

11 Det er for en del av løypene sagt under vurderingen av støy at traséen går nær hus og hytter. Det er ikke sagt noe om eventuelle andre ulemper for bolig- og hytteområder. Vi ser for oss at det også kan være snakk om ulemper knyttet til parkering og trafikkbelastning i områdene hvor løypene har sitt utgangspunkt. Kommunen bør i sin videre behandling av saken vurdere hvorvidt det i bolig- eller hytteområder vil bli andre ulemper enn støy, som i så fall må tas hensyn til. Når det gjelder ulemper i form av støy, viser vi til det som er sagt nedenfor om dette. Landskap Etter høringen av lovforslaget, har departementet i proposisjonen tatt med i forslaget til ny motorferdsellov 4 a tredje ledd at kommunen også skal ta hensyn til landskap. Det er under pkt i proposisjonen sagt følgende om hensynet til landskap: «Snøscootertraseer vil bli synlige både gjennom merkingen, ved sporene som oppstår ved kjøring, og ved at selve kjøretøyet er mer synlig enn f.eks en skiløper. Kommunen bør derfor vurdere synligheten av snøscootertraseer, og forsøke å unngå å legge traseene på åskammer eller på annen måte unødig eksponert i landskapet. Slik lokalisering har også betydning for støyvirkningen av løypene. Det er imidlertid også viktig at dette hensynet avveies mot sikkerhetshensyn, i det skredfaren ofte er større nede i forsenkninger i terrenget enn oppe på rygger». Hensynet til landskap er ikke tatt med i Hattfjelldal kommunes utredninger så langt. Fylkesmannen forutsetter at det i det videre arbeidet med løypene vurderes hvordan landskapet vil bli påvirket av de foreslåtte snøscootertraséene. Støy Kravene i foreslått lov- og forskriftsbestemmelse er at kommunen skal ta særskilt hensyn til støy og andre ulemper for friluftslivet, samt at kommunen skal ta hensyn til bl.a. bolig- og hytteområder. I proposisjonen er det sagt at veiledningsmateriale som vil gi føringer og anbefalinger for hvordan støy skal behandles i planleggingen av snøscooterløyper, er under utarbeidelse av Miljødirektoratet. Det er sagt at kommunene skal forholde seg til denne veiledningen i arbeidet. Miljødirektoratet har ennå ikke ferdigstilt sin veiledning om støy i forbindelse med snøscooterløyper. Det er likevel klart at T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging legges til grunn og at grenseverdiene for motorsport skal benyttes. Grenseverdiene for motorsport angis som maksimalnivå L 5AF med 60 db for gul sone og 70 db for rød sone for bygninger med støyfølsom bruk. Det bør fremkomme i bestemmelser/forskrift at grenseverdiene for motorsport i tabell 3 i T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging gjelder. Det er problematisk at det ikke er fremstilt digitale kart som viser gul og rød støysone med virkning av nedsatt fartsgrense, som er angitt som avbøtende tiltak. Det er i vurderingen av støy som følge av flere av løypene vist til at traséen går delvis nær hus og hytter, men at fartsgrensen i løypen kan reduseres dersom det viser seg at støy blir problematisk. Fylkesmannen savner at det angis nærmere hva slags type bebyggelse det er snakk om, antall enheter og hvilke avstander det er snakk om. Side 11 av 17

12 I Miljødirektoratets utkast til veileder er det angitt sjablongverdier som viser minste avstand i meter fra senterlinje til ytterkant av rød og gul sone ved ulike hastigheter. Det er angitt grenseverdier for viktige utfartsområder (40 db L 5AF ) og nærturterreng mv (60 db 5AF ). For støyømfintlige bygninger ved 60 km/t er grensen for gul sone 150 m og for rød sone 50 m. Ved 20 km/t er grensen for gul sone 50 m og for rød sone 20 m. Kommunen bør i utgangspunktet legge disse verdiene til grunn i sitt arbeid. Når Hattfjelldal kommune legger opp til at maks hastighet skal være 70 km/t generelt, og 50 km/t i tettbygd strøk, kan imidlertid ikke sjablongene benyttes. Det er i sjablongløsningen angitt avstand i meter til ulike områder ved 20, 40 og 60 km/t. I utredningene av de enkelte løypene er det når det gjelder støy angitt at fartsgrensen i løypen kan reduseres dersom det viser seg at støy blir problematisk. I forslaget til bestemmelser er det foreslått tatt inn en bestemmelse om maks hastighet 50 km/t i «tettbygd strøk». Fylkesmannen vil presisere at behovet for nedsatt fartsgrense for å redusere ulempen for bygninger med støyfølsom bruk, vil gjelde også der det finnes enkelthus/-hytter. Det er altså ikke bare i tettbygd strøk at det vil være behov for nedsatt fartsgrense. For øvrig er benevnelsen tettbygd strøk for vag til å ha noen verdi som angivelse av hvor fartsgrensen skal settes ned. Det må fremstilles digitale kart som viser støysoner. Fylkesmannen legger til grunn at det dokumenteres at det ikke er bygninger med støyfølsom bruk i rød sone. For at dette skal kunne dokumenteres, må det angis hvilke strekninger fartsgrensen settes ned for. For å begrense støyplagene både for friluftslivet og bolig- og hytteeiere, bør kommunen etter Fylkesmannens oppfatning vurdere å sette forbud mot bruk av løypene enkelte dager. Landbruk Løypene er delvis lagt rett over jordbruksarealer. Jordbruksarealer er definert som fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeiter. En offentlig scooterløype vil føre til mye kjøring i løypetraseen, og erfaringsmessig vil dette bidra til islegging av løypetraseen og dermed kunne redusere/skade avlingen påfølgende vekstsesong. Da kommunen i flere år har vært en del av forsøksordningen med løyper for fornøyelseskjøring, har kommunen antakeligvis gjort seg erfaringer på dette feltet. Dette bør framkomme i konsekvensutredningen. Fylkesmannen oppfordrer uansett kommunen i størst mulig grad legge løypetraseene utenom dyrka jord. Også en del start/slutt-punkter av traseene er lagt på gårdsbruk. Det er her viktig at tenkt parkering og av-/pålossing av scooter ikke legges slik at dyrkajord blir unødvendig belastet. Løypetraseen bør derfor ende ved en parkeringsplass eller naturlig av- /pålossingsplass for scooter. Mange grunneiere leier bort jorda i henhold til jordlovens 8 om driveplikt. Bortleie skal skje gjennom en 10-års leiekontrakt, som utleier ikke kan si opp i leieperioden. Dersom grunneier tillater løypetraseer på dyrka jord som leies bort og denne bruken viser seg å være skadelig for jordbruksproduksjonen, kan det også oppstå privatrettslige tvister mellom utleier og leietaker av jordbruksarealet. Også for å ikke skape slike tvister, er det tilrådelig å unngå løyper over dyrka jord. Side 12 av 17

13 Vi minner for øvrig om at løyper som går gjennom plantefelt (skog) ikke bør skade feltet i form av at det må hugges trase eller at løypene bidrar til at foryngelsen av feltet ødelegges. Kulturminner, kulturmiljø og sikkerhet Fylkesmannen legger til grunn at dette har vært gjenstand for vurdering fra fylkeskommunen og NVE. Det må være et grunnleggende hensyn at løyper skal være sikre å bruke. Bestemmelser om bruken av løypene Kommunestyret skal i henhold til forslaget til ny motorferdselforskrift 4a andre ledd, fjerde punktum «i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider». Vi viser til det som er sagt ovenfor om manglende forslag til slik forskrift. En forskrift skal i henhold til forvaltningsloven 38 første ledd bokstav a «inneholde en uttrykkelig henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvaltningsorganet hjemmel til å utferdige forskriften». Bestemmelsens bokstav b sier at forskriften skal «nevne det forvaltningsorgan som har gitt forskriften». Fylkesmannen forutsetter at kommunen ser til at dette kommer med. Bestemmelser som hører hjemme i en slik forskrift ser ut til å være angitt under pkt. 5 i det som er angitt som «Plan løypenett for snøscooter i Hattfjelldal ». Ut fra de interesser vi skal ivareta, har vi innspill til endringer og tilføyelser i en del av bestemmelsene foreslått for bruken av løypene. Innspillene knyttes i det følgende opp til hver enkelt av de aktuelle bestemmelsene: 5.1 Generelt Kommunen har foreslått tatt inn en bestemmelse om at kjøring på snaue rabber uten nevneverdig snødekke er forbudt. Fylkesmannen vil når det gjelder dette vise til at kommunens myndighet når det gjelder fastsetting av løyper er i forslaget til ny lov 4 a andre ledd begrenset til å gjelde løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Det er i merknadene til bestemmelsen i proposisjonen sagt at det med «vinterføre» menes mark som er dekket av naturlig vintersnø. Hele løypa må være dekket av et bærende snølag, og løypene kan ikke brukes når deler eller flekker i løypa ikke lenger er dekket av snø. Løyper som ikke lenger i sin helhet er dekket av snø, må ut fra dette vurderes stengt. Kortvarige omlegginger vil kunne aksepteres, dersom dette er nødvendig ut fra sikkerhet. Kommunen foreslår å videreføre tidligere ordning med krav til kjøretillatelse, hvor det kreves et gebyr. Det ligger også inne et krav om at det skal føres kjørebok for registrering av antall turer og kjøreformål, og at kjørebok skal returneres kommunen innen 1. juni. Kommunen kan i henhold til forskriftsforslaget 4a andre ledd i bestemmelsene fastsette krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. Fylkesmannen finner imidlertid grunn til å stille spørsmål ved hvor hensiktsmessig det er å stille krav til kjørebok ved bruk av løypene. Side 13 av 17

14 5.2 Hovedløyper Vi viser til det som er sagt ovenfor om hovedløyper og tilknytningsløyper og adgangen til å skille på denne måten. Det er for hovedløypene foreslått bl.a. følgende: «Åpent fra annonsert åpning av løypenettet til 3. mai. Kjøreforbud mellom kl og og 1. Juledag». Fylkesmannen forutsetter at denne bestemmelsen vil gjelde generelt for hele løypenettet, og dette bør fremgå uttrykkelig av bestemmelsene. Vi finner også grunn til å stille spørsmål ved hvorfor Hattfjelldal kommune opererer med 3. mai som siste dato hvor løypene kan være åpne. Forslaget til forskrift 4a andre ledd sier at motorferdsel i snøscooterløypene ikke er tillatt om våren etter 5. mai. 5.3 Tilknytningsløyper Vi viser til det som er sagt ovenfor om hovedløyper og tilknytningsløyper og adgangen til å skille på denne måten. I tillegg til de løyper som er vist på kartet, er det foreslått følgende bestemmelse her: «Eiere av eiendommer som ligger inntil 100 meter fra løypenettet, kan kjøre inn på løypenettet fra sin eiendom». Det er etter Fylkesmannens oppfatning ikke adgang til å gi en slik bestemmelse, da det ikke er snakk om løyper Åpning/stenging av løypenettet Fylkesmannen ber om at bestemmelsen under pkt. 5.2 tas inn her. Videre kan det være hensiktsmessig med en bestemmelse om at kommunen kan stenge løypenettet når dette anses nødvendig. Vi ønsker at det også tas inn en bestemmelse som viser den adgang Fylkesmannen har til å stenge løyper i andre tidspunkt enn det som fremgår av forskriften. Fylkesmannen kan i henhold til motorferdselforskriften 9 første ledd, andre setning, bestemme at forbudet skal gjelde andre tidsrom, for hele kommunen eller for særskilte områder, når det anses nødvendig for å ivareta reindrifts- eller viltinteresser, eller andre interesser som motorferdselloven skal ivareta. Fylkesmannen viser til det som er sagt under avsnittet om reindrift og ber om at ordlyden når det gjelder reindriftens adgang til å stenge løyper endres til: «Kommunen skal stenge hele-, eller deler av løypenettet dersom reinbeitedistriktene ber om dette av hensyn til reindrifta» Hastighetsbestemmelser m.m. Vi viser til det som er sagt under støy når det gjelder hastighet. Dersom sjablongverdiene for beregning av støy skal kunne benyttes, må maks hastighet reduseres til 60 km/t. Kommunen foreslår redusert fartsgrense i tettbygd strøk. Vi viser til det som er sagt under støy om behovet for nedsatt fartsgrense også der det er enkelthus/-hytter nær løypa. Fylkesmannen mener det i kartet bør angis nøyaktig i hvilke områder fartsgrensen reduseres. Dette er også nødvendig for at det skal kunne dokumenteres at det ikke er bygninger med støyfølsom bruk i rød sone. Side 14 av 17

15 Det bør også fastsettes en egen fartsgrense for kjøring utenfor løypa i forbindelse med rasting, se neste punkt Rasting Hattfjelldal kommune foreslår følgende bestemmelse om rasting: «Avstand ut fra trase med hensikt å raste er 100 meter på begge sider av traseen. Det er forbudt å raste (bålbrenning og lignende) i plantefelt og på islagt vatn/vassdrag. Rasting skal skje på land». Fylkesmannen mener i tråd med regjeringens forslag at grensen for rasting i utgangspunktet ikke bør overstige 30 meter. Kommunen kan etter Fylkesmannens oppfatning åpne for rasting lengre ut fra løypa enn 30 meter noen steder, men dette forutsetter en konkret vurdering av forholdene de steder det er snakk om. En konkret vurdering av de hensyn som skal ivaretas vil også tilsi at det i enkelte områder ikke tillates rasting utenfor løypa. Vi tenker her særlig på områder hvor løypene kan være til ulempe for bl.a. reindrift, tradisjonelt friluftsliv, naturmangfold, bolig- eller fritidsbebyggelse. For løyper som legges gjennom eller nær verneområder er dette spesielt viktig. Ved å differensiere områdene hvor snøscooterløypene går, vil man kunne samle rasting til spesielt egnede steder i forhold til vind- og værforhold og utsiktspunkter. Samtidig vil dette redusere negative effekter for natur, friluftsliv og reindrift som rasting og tilhørende aktivitet langs hele løypetraséen vil medføre. Erfaringene fra blant annet Finnmark i forhold til scooterløyper, er at blant de største negative effektene for reindrift er nettopp økt menneskelig aktivitet i forbindelse med rasting i tidligere uberørte områder. Denne aktiviteten kan være mye mer skadelig enn selve kjøringen fra a til b. Muligheten for rasting bør derfor begrenses i områder hvor slike interesser foreligger. I tillegg bør det i bestemmelsene legges inn følgende avklarende setning: Det er bare kjøring i rett linje ut fra løypa som er tillatt ved rasting. Parallellkjøring langs løypetraséen er ikke tillatt. For å redusere ulempene som følge av at det kjøres utenfor løypa i forbindelse med rasting, bør det fastsettes en egen fartsgrense for slik kjøring. Maks 20 km/t fremstår for oss som en fornuftig grense. Vi finner også grunn til å stille spørsmål ved om det ved vurderingen av støy og andre ulemper for reindrift, friluftsliv, naturmangfold og bolig- og hytteområder er tatt høyde for at det vil kunne kjøres inntil 100 meter på hver side av løypa. Krav om samtykke fra berørte grunneiere Kommunen kan i henhold til forslaget til ny forskrift 4 a sjuende ledd ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket. Det framgår av kommunens saksframlegg at grunneierne «har vært tilskrevet med spørsmål om de samtykker til å ha løype over deres grunn». Kommunens saksbehandler har pr. telefon opplyst at de ikke har mottatt svar på sin henvendelse fra alle berørte grunneiere, men at ingen til nå har nektet å gi samtykke. Side 15 av 17

16 Vi vil anbefale at jobben med å innhente samtykke i størst mulig grad fullføres før saken sendes ut på nytt offentlig ettersyn, slik at en kan luke ut eventuelle løyper som ikke er aktuelle. Merking av løypene Det er av sikkerhetshensyn nødvendig at løypene merkes. Dette sikrer også at de som kjører holder seg i traséen slik den er bestemt i løypekartet. Kommunen har det overordnede ansvaret for at løypene er tilstrekkelig merket, jf. forslaget til ny forskrift 4a andre ledd sjette punktum. Vi viser til det som er sagt i merknadene til bestemmelsen i proposisjonen for nærmere informasjon om hvordan merkingen skal foregå. Merkingen av snøscooterløyper skal som hovedregel ikke stå hele året gjennom, men settes ut etter at snøen er kommet og tas inn før snøen går om våren. Vurdering av de enkelte løypene som ønskes fastsatt Fylkesmannen har ut fra de foreliggende utredninger og den kunnskap som foreligger, ikke grunnlag for å foreta en vurdering av de enkelte løypene som ligger inne i kommunens forslag. Kommunen må utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i influensområdet før vi kan uttale oss om de enkelte løypene. Der hvor løyper foreslås lagt gjennom viktige og svært viktige friluftslivsområder, må kommunen også vurdere betydningen av det aktuelle område opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen. Videre må kommunen utarbeide støysonekart, jf. det som er sagt ovenfor om støy. Vi vil i forbindelse med ny høring foreta en vurdering av de enkelte løypene, da bl.a. ut fra de utredninger som da foreligger. Klageadgang Det følger av forslaget til endret forskrift 4a åttende ledd at kommunestyrets vedtak om snøscooterløyper kan påklages til fylkesmannen. Forvaltningsloven kapittel VI gjelder, men vedtaket vil bare kunne påklages av grunneiere og rettighetshavere til eiendommer i løypenes influensområde, Sametinget og berørte reinbeitedistrikt, organisasjoner hvis interesser blir berørt av snøscooterløypene, nabokommuner og berørte statlige og regionale organer. Det er i proposisjonen pkt sagt at bestemmelsen om klagerett avløser forslaget i høringen om innsigelser. Videre er det sagt følgende: «Berørte statlige og regionale organer vil som utgangspunkt kunne klage der de samme forhold kunne gitt grunnlag for innsigelse, det vil si når det gjelder spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde. Støy og andre negative virkninger for lokalt friluftsliv kan være grunnlag for klage». Vi viser til det vi har sagt innledningsvis i dette brev når det gjelder hva som vil være grunnlaget for en klage herfra. Avsluttende merknader Fylkesmannen minner om at kommunen ikke kan vedta forskriften som oppretter løyper og tilhørende kart før endringer i motorferdsellov og forskrift er vedtatt og trådt i kraft. Det er Side 16 av 17

17 også en forutsetning at endringene blir i samsvar med det som er foreslått i Klima- og miljødepartementets Prop. 35 L ( ). Løypene skal så raskt som mulig etter at de er fastsatt tegnes inn i kartet til kommuneplanens arealdel. Med hilsen Roar Høgsæt (e.f.) fylkesmiljøvernsjef Tore Vatne seksjonsleder Dette brevet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Kopi pr. e-post til: Byrkije reinbeitedistrikt Fiplingdalen 8680 TROFORS Vapsten sameby Vilhelmina norra sameby Ildgruben reinbeitedistrikt Postboks MO I RANA Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt Haustreis 8680 TROFORS Saksbehandler reindrift: Magne Haukås, fmnomas@fylkesmannen.no, Saksbehandler landbruk: Aage Steen Holm, fmnoaah@fylkesmannen.no, Side 17 av 17