Offentlig ettersyn, reguleringsplan områderegulering Skorovas i Namsskogan og Røyrvik kommuner

Transkript

1 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2013/8000 Deres ref.: «REF» Offentlig ettersyn, reguleringsplan områderegulering Skorovas i Namsskogan og Røyrvik kommuner Fylkesmannen fremmer innsigelse Med bakgrunn i at konsekvensutredningen ikke er tilfredsstillende, fremmer Fylkesmannen med hjemmel i plan- og bygningslovens 5-4, fjerde ledd, innsigelse til områdeplan for Skorovas. Fylkesmannen mener at fremlagt utredning ikke i tilfredsstillende grad avdekker områdeplanens konsekvenser for reindriften i Tjåehkere sijte. Fylkesmannen vil berømme viljen tiltakshaver har til å skape vekst i Indre Namdal. Planene i Skorovatn er framtidsrettede, og vil bidra til å skape vekst i de aktuelle kommunene hvis de blir realisert. Det er lagt ned mye arbeid for å lage en helhetlig plan for området, og vi ser at det er positive ringvirkninger både for kommunene og aktuelle grunneiere i området. Satsingen kan også virke positivt inn på sørsamisk kultur ved at flere kommer i kontakt med reindriftsnæringen og at kunnskap om kulturen øker. Økt aktivitet kan også være positivt for sørsamisk næringsutvikling innenfor turisme, lokal mat og annet. Samtidig er planene utfordrende særlig for reindriftsnæringen, noe vi utdyper i reindriftsavdelingens tilbakemelding nedenfor. Saken er forelagt fylkesmannens fagavdelinger som for øvrig har følgende merknader: Landbruksavdelingen: Planforslaget medfører en omdisponering av ca. 25 daa dyrka jord til idrettsanlegg. Landbruksavdelingen viser til vårt innspill til planprogram datert , hvor vi bl.a. etterlyste landbruk som tema i konsekvensutredningen. I planbeskrivelse med konsekvensutredning som nå er sendt over, er landbruk med. Utredningen konkluderer med at planforslaget kun har ubetydelig konsekvens for landbruk. Arealet vil på sommers tid fortsatt kunne benyttes til jordbruksdrift. Dette er positivt og representerer en «vinn-vinn»-situasjon hvor jordressursen utnyttes samtidig som idrettsarenaen får skjøtsel. Landbruksavdelingen forutsetter at en slik «flerbruk» av området vil være permanent og at det ikke tillates etablert bygninger eller andre fysiske installasjoner som kan anses som irreversible tiltak på dyrkajorda. Ut over dette har ikke landbruksavdelingen merknader til saken. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Hilde Tyldum Stordahl 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnthst@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 7 Miljøvernavdelingen: Vi viser til rapport om biologisk mangfold utarbeidet av Sweco. Denne beskriver godt de miljøutfordringer som finnes innen planområdet. Rapporten beskriver i litt liten grad utfordringer i influensområdet til planområdet. Det bør derfor gjøres nærmere undersøkelser i forbindelse med løypetraseer og evt. snøscooterløyper utenfor planområdet. Omfanget av fritidsboliger gjør at det er fylkesmannens miljøvernavdeling som vil være forurensningsmyndighet for avløpsanlegget. Vi ber om at det tas kontakt med miljøvernavdelingen før prosjektering av anlegget. I Litjskorrovatn er det registrert flere ande- og vadefugler. Litjskorrovatn vil være et viktig område i planen mtp. det nære friluftsliv, fiske og som landskapselement. Vi vil anbefale at man strekker seg langt for å ivareta disse verdiene da de vil gi hyttebyen noe ekstra. Vi ber derfor om at planlegger sammen med konsulent finner en løsning som ivaretar kantvegetasjonen rundt vannet som viktige hekkelokaliteter for flere av disse artene. Vi vil i den sammenheng vise til Vannressurslovens 11 og punkt om kantvegetasjon. Reindriftsavdelingen: Bakgrunn Fylkesmannens reindriftsavdeling hadde klare forventninger til innholdet i konsekvensutredningen for reindrift i vår uttalelse til planprogrammet. Dette legger vi nå til grunn ved vår vurdering av planen og utredningen. Vi ga også uttrykk for at planen kunne gi grunnlag for innsigelse av hensyn til reindriften i Tjåehkere sijte (Østre Namdal reinbeitedistrikt). Østre Namdal reinbeitedistrikt er det klart største reinbeitedistriktet i Nord-Trøndelag, både i reintall og areal. I reindriftsåret 2012/2013 hadde distriktet et slakteuttak på dyr (drøyt 30 tonn) (ressursregnskapet, Statens Reindriftsforvaltning). Distriktet er derfor sentralt i den sør-samiske reindriften og kulturen i Midt-Norge, som strekker seg fra sørsiden av Saltfjellet til Engerdal i sør. I Midt-Norge har reindrifta i dag store utfordringer knyttet til tap til rovvilt, men arealinngrep i sentrale beiteområder utgjør en vel så stor langsiktig utfordring for den sør-samiske reindriften. Lovverk og forpliktelser Norge er internasjonalt forpliktet til å sikre grunnlaget for den samiske reindriften (ILOkonvensjonen og artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter). Denne forpliktelsen er videre innarbeidet i Grunnlovens 108 og reindriftsloven 3. Norges målsetting for reindriftsnæringen er at den skal bygge på en tredelt målsetting om økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, hvor den økologiske bærekraften er sentral (St. Meld ). Miljøverndepartementet har utarbeidet en veileder for hvordan reindrift skal ivaretas gjennom plan- og bygningsloven (Temaveileder: Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven, 2009). Etter befaring av planområdet 28.april, har reindriftsavdelingen og utreder/tiltakshaver hatt et møte for å se på en del momenter i konsekvensutredningen som ble sendt på høring 23.mars. Vår uttalelse er til planforslag og konsekvensutredning datert 18.mai 2015.

3 Side 3 av 7 Konsekvensutredningen Utredningas metodikk er velkjent og vi har ingen merknader til den. Beskrivelsen av Østre Namdals områdebruk har vi heller ingen innvendinger til. Omtale av noen viktige punkter i konsekvensutredningen (KU): KUs punkt Omfang av utbygging Her beskrives anleggsperioden til å påvirke reindriften «i liten grad» og er senere ikke vurdert i utredningen. Tilsvarende utredninger har i de fleste tilfeller anleggsperioden som et eget tema. Planens yttergrenser strekker seg ca. 500 meter i luftlinje og 100 høydemeter fra eksisterende bebyggelse og noe av byggeaktiviteten foregår derfor i nytt landskap. Dette vil få en effekt på beitebruken i nærområdet. Det bør også vektlegges at byggeaktiviteten vil pågå over en svært lang tidsperiode. KUs punkt Avgrensing av influensområdet Her beskrives influensområdet for planen, det vil si området rundt selve planområdet som må antas å bli berørt av den økte aktiviteten som følge av 1260 nye hytter i Skorovas. Avgrensningen av dette området har vært diskutert med utreder/tiltakshaver. Det ligger nå en god beskrivelse av den historiske bruken av Skorovas når det var aktiv gruvedrift, og den historiske bruken danner sammen med områdets topografi og etablerte utfartsområder yttergrensene for influensområdet (ca. 100 km2). Vi har ingen større innvendinger mot den sørlige utstrekningen av området, som går ca. 5-6 kilometer fra planens sørlige utstrekning. Men vi er kritiske til vurderingen for områdets nordlige utstrekning, som strekker seg kun 2 til 3 km fra planområdet. Ved denne grensesettingen unngår man å berøre Tjåehkere sijtes oppsamlingsområde (ca. 5 km fra planområdet), sentrale gjerdeanlegg på Tunnsjøflyan (knapt 6 km fra planområdet) og kalvingsland. Dette er etter vår faglige vurdering en feil tilnærming og en stor mangel ved konsekvensutredningen. Dette blir en «følgefeil» som påvirker både influensområdets verdi (pkt. 5.2) og tiltakets omfang på influensområdet (pkt. 6.2), og dermed en feil konsekvensgrad for reindriften. Både gjerdeanlegg og oppsamlingsområder er særverdiområder i reindriften, og vil dermed få ha tung betydning i vurdering av verdi og omfang. Dette kommer vi nærmere inn på i oppsummeringen. KUs punkt 5.2 Verdi av beiteland i influensområdet utenfor Skorovas Denne er satt til middels verdi. Med ei sentral flyttlei og flere sesongbeiter innenfor influensområdet burde denne vært satt til stor. For øvrig viser vi til vurderingen gjort til pkt KUs punkt 6.2 Effekt på beiteland i influensområdet utenfor Skorovas Denne er satt til middels negativt omfang. Begrunnelsen for dette er flere, men det pekes blant annet på den menneskelige aktiviteten som har vært i forbindelse med gruvedriften i perioden , og at det vil være lite menneskelig aktivitet i området på vårparten (etter påske). Vi mener det er grunn til å tro at den menneskelige aktiviteten i området kan endre seg i fremtiden, i tillegg til at potensielt antall fastboende og hytteturister vil være betydelig større ved en full-skala utbygging enn hva tilfellet var i perioden med gruvedrift. Det kunne også

4 Side 4 av 7 vært foretatt sesongvise vurderinger av effekten på beitelandet innenfor influensområdet. Flere vurderinger om dette kommer i oppsummeringen. KUs punkt 6.3 Effekt på flyttlei i Skorovas Denne er satt til intet omfang. Dette er begrunnet med at dagens flyttlei opprettholdes og ivaretas som hensynssone. Planlegger har gjort et riktig grep ved å legge flyttleia inn som en hensynssone. Dette betyr at det fysiske arealet er sikret. Allikevel vil det være tilstøtende nye bygninger, økt støy etc. som vil være med å påvirke flyttinga negativt. Flyttleias egnethet er derfor etter vår mening noe redusert og det må fremkomme av utredninga. Videre vil det naturlige trekket av strørein etter hovedflokken bli vanskeligere, da Skorovas vil fremstå som en større barriere enn i dag. KUs punkt 7.0 Konsekvensvurdering Konsekvens for beiteland i Skorovas er satt til Ubetydelig. Denne vurderingen støtter vi. Konsekvens for beiteland i influensområdet utenfor Skorovas er satt til Middels negativ. Dette påvirkes av en for lav verdisetting og vurdering av omfang, som gir en mildere konsekvens enn hva vi mener er riktig. Se vurderinger av pkt og 5.2. Konsekvens for flyttlei er satt til ubetydelig. Denne er for lav, jfr. vurderinger for pkt 6.3. Konsekvens for turisme basert på reindrift er satt til Middels positiv. Denne vurderingen støtter vi. Den bør dog ikke vektes tungt sammenlignet med de øvrige, da dette ligger noe utenfor hva som defineres som reindriftsutøvelse. Samlet sett er konsekvens satt til liten negativ konsekvens, noe vi mener ikke viser områdeplanens negative konsekvens for reindriften godt nok. I tillegg mangler en vurdering av konsekvens for anleggsperioden. KUs punkt 8.0 Avbøtende tiltak Denne inneholder fem punkter. Punkt a og b er ikke å anse som et avbøtende tiltak, da reindriftens flyttlei allerede har et strengt vern i reindriftslovens 22 flyttleier, uavhengig av hensynssonen som er lagt inn. Punkt c siste setning sier at løypenettet bør avklares med reindriftsnæringen. Dette er et viktig tiltak. Tilrettelegging, sommer som vinter, har vist seg flere steder å være gode tiltak for å kanalisere ferdsel, men tilrettelegging øker også ferdselen inn i reinbeitene. Dette skal gjøres i nært samarbeid med reindriftsnæringen. Videre er det viktig som punkt e omhandler, at det informeres om reindriftens bruk av området, spesielt i perioder med flytting og samling. God informasjon i Skorovas om reindriftens bruk av området kan bidra til å øke forståelsen og interessen for reindrifta. Som punkt d omtaler, er det positivt at Namdal Bruk samler fritidsbebyggelsen i et område. Omfanget av denne planen er allikevel større enn hva man kunne sett for seg ved en spredt utbygging. Ved en eventuell vedtatt plan, vil Fylkesmannens reindriftsavdeling vurdere dette som en betydelig tomtereserve for fritidsbebyggelse, ikke bare for Namsskogan og Røyrvik, men også mot nærliggende områder innenfor Tjåehkere sijte i Lierne og Grong. Indirekte konsekvenser størst betydning Med de indirekte konsekvensene av områdeplanen menes unnvikelseseffekter i lengre avstand fra inngrepet enn der dyrene blir utsatt for direkte forstyrrelse. En gjennomgang av 50 regionale studier (0-15 km fra inngrep) viser at 83 % avdekket betydelige konsekvenser

5 Side 5 av 7 av inngrep for beitebruken hos rein/caribou, og at dette ga langvarige konsekvenser (Vistnes og Nellemann, 2008). Tilfellet for 36 lokale studier (0-2 km fra inngrep) viste få og kortvarige konsekvenser. Aktiviteten i Skorovas har vært større enn den er i dag, samtidig som områdeplanen legger opp til et nytt, annerledes og adskillig større samfunn. Tradisjonelle langrennsdestinasjoner har mange mil med skiløyper; Meråker har 15 mil, mens Sjusjøen har 35 mil ( Andre aktiviteter vil også øke/komme til, som for eksempel hundekjøring, kiting, fiske, jakt og økt skutertrafikk (jfr. ny motorferdsellov). Ikke alt dette lar seg regulere gjennom løype- og stinett. Forskningen på tam- og villrein gir nødvendigvis ikke noe entydig svar på hvor store konsekvensene for reinens arealbruk i nærområdet til et nytt tiltak blir. Inngrepets og områdets karakter og tilgangen til alternative reinbeiter har betydning, men reindriftsavdelingen er overbevist om at arealbruken for reinflokken til Steinfjellgruppen vil endres i nærområdet til Skorovas. Videre vet vi at reinens unnvikelse til tekniske inngrep avtar noe etter hvert, men også at det er den uforutsigbare, menneskelige aktiviteten i tilknytning til inngrep som har den desiderte største negative konsekvensen, jfr. reindriftens egne erfaringer og forskningen på vindkraftanlegg (bl.a. Sluttrapport VindRein og KraftRein, 2014). Det sentrale ved fritidsboliger som inngrep er at de genererer ferdsel i området som vil påvirke reinens beitebruk. Den frie ferdselen er en faktor som er uforutsigbar og ikke medfører tilvenning. En ferdselsundersøkelse blant hytteeiere i Rondane-området viste at to tredjedeler holdt seg innenfor en radius på 10 km fra hytta sommerstid. Vinterstid gikk 31 % lengre vekk fra hytta enn 15 km på sine lengste turer (Fylkesmenn/Fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, 2003). For moderat vurdering Vårt største ankepunkt mot utredningen er derfor at den har lagt seg på et for moderat nivå i sine vurderinger av nettopp denne ferdselen, som på mange måter ikke tar høyde for tiltakshavers visjoner for området (jfr. Masterplan Skorovas, I den sammenheng vil vi også vise til Miljøverndepartementets avgjørelse av områdestyret i Sør-Trøndelag og Hedmarks innsigelse til flere hytteområder i kommuneplanens arealdel for Selbu kommune i brev av ( Departementet har vektlagt en avstand for fritidsbebyggelse på 5 kilometer fra viktige reinbeiteområder som en buffer i sin behandling av saken. En slik vurdering for Skorovas styrker vår vurdering av at særverdiområdene oppsamlingsområde, gjerdeanlegg på Tunnsjøflyan og kalvingsland burde vært med i influensområdet og dannet grunnlaget for verdisetting og omfang. Stor utbygging stort krav til kunnskap Vi vil understreke at et prosjekt med ca fritidsboliger i et sentralt reinbeiteområde er unikt og noe vi ikke har sett maken til i regional sammenheng. Naturmangfoldlovens 8 Kunnskapsgrunnlaget, siste ledd, sier at «Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet». Miljøverndepartements temaveileder Reindrift og planlegging etter planog bygningsloven sier blant annet dette om konsekvensutredninger: ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 7 krever at konsekvenser av inngrep i samiske områder, herunder områder hvor det utøves reindrift, må være tilstrekkelig utredet før et eventuelt naturinngrep kan iverksettes. Vedtak av arealplaner må være basert på forsvarlige utredninger av virkningene for reindriften og ta tilstrekkelig hensyn til næringens behov for arealer.

6 Side 6 av 7 En god konsekvensutredning er et viktig grunnlag for fremtidige vurderinger av avbøtende tiltak og omfang. Positive momenter Reindriftsavdelingen ser at økt aktivitet i Skorovas kan virke positivt inn på reindriftsnæringas mulighet til å drive med reindriftsbasert turisme i distriktet. Dette styrker den sørsamiske kulturen gjennom at flere med tilknytning til reindriften kan involveres. Områdeplanen gir også en mulighet til å spre kunnskap om reindriften til et større publikum. Vi opplever at tiltakshaver er positive til reindriftas nærvær i området og ønsker å tilrettelegge/kanalisere ferdselen og informere om reindriftas bruk for å minimere konsekvensene av tiltaket. Tilrettelegging av ferdsel vil være det viktigste avbøtende tiltaket. Vi mener tiltakshaver har forbedret reindriftsutredningen etter kontakten som har vært, men vi synes fremdeles at den ikke har blitt en utredning som planforslaget krever. Høringsuttalelsen fra Østre Namdal reinbeitedistrikt påpeker det samme forholdet. Oppsummering Fylkesmannens reindriftsavdeling krever en konsekvensutredning som innebærer at: Konsekvensene av anleggsperioden på reindriften utredes nærmere. Konsekvensene av økt fri ferdsel på kalvingsland og øvrige sesongbeiter, oppsamlingsområde og gjerdeanlegg på Tunnsjøflyan utredes. I dette ligger en klar forventing av at influensområdet utvides. Konsekvensene av områdeplanen på distriktets flyttlei, både i og utenfor planområdet, og reinens naturlige trekk forbi Skorovas utredes nærmere. Vi vurderer det som sannsynlig at en ny og utvidet konsekvensutredning vil avdekke at områdeplanens konsekvenser for Tjåehkere sijtes (Østre Namdal reinbeitedistrikt) flyttleier, sesongbeiter (spesielt senhøst, vinter og vår) og oppsamlingsområde i Skorovas-området vil være av en slik negativ karakter at en utbygging i tråd med planen ikke er forenlig med reindriftsinteressene i området. Det kan derfor i en ny konsekvensutredning være fornuftig å se på ulike scenarioer for størrelsen på områdeplanen. Kommunalavdelingen samfunnssikkerhet og beredskap: Det er gjennomført en ROS-analyse for tiltaket. Blant annet pekes det på utfordringer rundt trafikale forhold. Vi er kjent med at Statens Vegvesen er engasjert i saken, og forutsetter at innspill fra dem tas til følge. Vi har ingen øvrige merknader til planen. Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Hilde Tyldum Stordahl Seniorrådgiver Kommunalavdelingen

7 Side 7 av 7 Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Aino Holst Oksdøl Miljøvernavdelingen: Thomas Aarskog Kommunalavdelingen: Hilde Tyldum Stordahl Reindriftsavdelingen: Svein Bjørk Likelydende brev sendt til: Namsskogan kommune 7890 Namsskogan Røyrvik kommune 7898 Limingen Kopi til: Sametinget / Sámediggi Ávjovárgeaidnu 9730 Karasjok 50 VJ 10 Tjåehkere sijte / Østre-Namdal v/ leder Algot 7898 LIMINGEN reinbeitedistrikt Jåma, Fjellbo VJ 10 Tjåehkere sijte /Østre Namdal 7893 SKOROVATN reinbeitedistrikt Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde Skorovas Gruber AS 7892 TRONES Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks STEINKJER