Hammerfest lufthavn, Grøtnes

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hammerfest lufthavn, Grøtnes"

Transkript

1 Hammerfest lufthavn, Grøtnes Konsekvensutredning vedrørende reindrift Utarbeidet av Finnmark Plankontor AS Dato:

2 1 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Asplan Viak as, som er engasjert til å forestå en samlet reguleringsplanprosess for ny lufthavn på Grøtnes. Konsekvensutredningen er utarbeidet i henhold til Plan- og bygningslovens 4-2, forskrift om konsekvensutredning med tilhørende veiledere og for øvrig veielder utarbeidet av reindriftsforvaltningen. Rapporten bygger på informasjon som fremkom på befaring med reinbeitedistriktet den , Samt intervju med distriktets utøvere I tillegg bygger rapporten på skriftlig materiale fra ulike utredninger foretatt i forbindelse med andre inngrepsplaner i distriktet og materiale fra Reindriftsforvaltningen Rapporten er utarbeidet av Tore-Jan Gjerpe som oppdragsleder. Nils Aslatt Kildedam har bidratt med reindriftsfaglig erfaring og utarbeidet kart. Vi takker for oppdraget og all hjelp og velvilje under arbeidet fra reinbeitedistriktet. Sammendrag Rapporten er en konsekvensutredning vedrørende reindrift ved utbygging av flyplass på Grøtnes på Kvaløya i Kvalsund kommune. Etablering av flyplassen stor negativ konsekvens for reindrifta i utredningsområdet. INNLEDNING Bakgrunn På grunnlag av et fastsatt planprogram er det igangsatt arbeid med reguleringsplan for et område rundt Grøtnes-Guohcanjarga til lufthavn med tilhørende nærings- og trafikkformål. Området ligger på den sydvestlige delen av Kvaløya. Planen utløser krav om konsekvensutredning iht plan og bygningsloven (PBL) 4-1 fordi tiltaket kan få vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Denne delutredning er for tema reindrift. Denne delutredning er i planprogrammet kalt deltema «samiske interesser» som må anses å være et relativt omfattende samfunnsfaglig tema. I teksten fremgår det imidlertid klart at det deltemaet er avgrenset til reindrift. I denne utredning har vi derfor begrenset oss til å utrede konsekvensene for reindrift. Utredningen bygger på eksisterende litteratur, informasjon fra Reindriftsforvaltningen, Sametinget, berørte Reinbeitedistrikter og ressurspersoner.

3 2 Mandat Konsekvensutredningen er hjemlet i PBL 4-2, som krevet at planbeskrivelsen skal gi en særskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. For øvrig er formålet med utredningen nedfelt i fastsatt planprogram. Arbeidet vil bli lagt opp slik at det i startfasen samles fakta om området og deretter befaring med reindriftsforvaltningen og distriktet. Det gjennomføres også kvalitative forskningsintervjuer med reindriftsutøverne i distriktet og representanter for reindriftsforvaltningen basert på en hermenautisk tilnærming Konsekvensutredningen vil beskrive bruken av området og tilstøtende områder, og gjøre rede for tiltakets konsekvenser og hva som kan gjøres for å hindre eller avbøte eventuelle skader og ulemper både i anleggs- driftsfasen og eventuelt behov for oppfølgende undersøkelser. Utredning av flere utbyggingsområder I planprogrammet settes det krav om at KU skal omfatte 3 utbyggingsalternativer, med rullebane på hhv 1199, 1400 og 2000 m. De ulike utbyggingsalternative vil sansynligvis få ulik betydning for reindrifta. Alternativene får betydning for hvilke type fly som vil bli benyttet, omfanget av støy og sansynligvis også antall landinger/avganger. Behov for fyllmasse vil variere mye mellom de ulike rullebanealternativene. Det er ikke avklart hvor man ønsker å ta ut dette, men området rett inn for Grøtnesområdet og Skjåholmen er steder som er vil bli vurdert som aktuelle. Både uttakksted og volum kan få stor betydning for reindrifta i området. Metodikk Metoden som skal benyttes jfr. planprogrammet, er Håndbok 140 (Statens vegvesen 1995) Denne er brukt så langt det er mulig, men også DN håndbok nr er benyttet. Det er her brukt standardisert og systematisk tretrinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger som er mest mulig objektive og etterprøvbare. Kunnskap om praktisk reindrift i ulike områder kan bare erverves gjennom deltakelse i driften i de aktuelle områdene. Reineiere i området har derfor vært en viktig informasjonskilde med hensyn på reindrift i området, konsekvenser av tiltaket, alternative områder og avbøtende tiltak. For øvrig er datagrunnlaget skriftlige kilder om reindriften i området og næringen generelt, befaringer i tiltaksområdet, eksisterende kartverk og vurderinger av andre foreliggende planer for området.

4 3 Status/ verdi Verdien for reindrifta blir fastsatt gjennom en glidene skala som spenner fra liten verdi til stor verdi. Grunnlaget for næringa er å utnytte de til enhver tid tilgjengelige planter og andre vekster. Dyrene veksler mellom ulike beiteplanter gjennom året, og tilbudet av disse varierer geografisk. For å få en optimal utnyttelse av beiteressursene er det avgjørende at reinflokken kan forflytte seg mest mulig uhindret mellom de ulike områder. Ivaretakelse av trekk- og flyttleier er derfor like viktig som bevaring av beitene. I vurderingen legges det derfor vekt på områdets verdi som beiteområde, innvirkning på trekk- og flyttleier, og eventuelt forekomst av bygg og installasjoner. I forhold til beite vurderes områdets produktivitet, hyppighet i bruk, og hvorvidt denne type beite representerer en minimumsfaktor i distriktet Liten Middels Stor Kriterier for verdifastsetting. Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Statens vegvesen Håndbok 140 Områder med stor produksjon av beiteplanter, reindriftsområder med stor bruksfrekvens og beiteressurser det er mangel på i et område (minimum) Områder med middels produksjon av beiteplanter og med middels bruksfrekvens Områder med liten produksjon av beiteplanter og med lav bruksfrekvens OEDs retningslinjer (Reindriftsforvaltningen) Minimumsbeiter og særverdiområder (kalvingsområder, parringsland, trekk- og flyttleier og reindriftsanlegg Områder med reindrift, men ikke særverdiområder og minimumsbeiter Områder uten reindrift Omfang Omfang består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger hvis tiltaket blir gjennomført. Konsekvensene blir da vurdert ut fra omfang i tid og rom, og sannsynligheten for at de skal oppstå. Omfanget blir vurdert langs en glidende skala fra stort negativt omfang, til stort positivt omfang.

5 4 Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Kriterier for vurderinger av tiltakets omfang for reindrifte, jfr. Håndbok Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006). Reindrift Ressursgrunnlaget og utnyttelse Stort positivt omfang Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet (Neppe aktuelt) Middels positivt omfang Tiltaket vil øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Middels negativt omfang Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Stort negativt omfang Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Konsekvens Ved vurdering av konsekvenser kombineres verdien av det enkelte temaet og omfanget av tiltaket, for å få den samlede vurderingen av tiltaket. Her benyttes konsekvensvifta som fremkommer i nevnte håndbok 140 En sammenstilling iht denne gir et resultat langs en skala fra meget stor positiv Konsekvens, til meget stor negativ konsekvens. De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og + Symbol Beskrivelse ++++ Meget stor positiv konsekvens +++ Stor positiv konsekvens ++ Middels positiv konsekvens + Liten positiv konsekvens 0 Ubetydelig/ingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Meget stor negativ konsekvens RELEVANT KUNNSKAP OG FORSKNING Rettsforhold Den samiske befolkningen har på grunnlag av alders tids bruk rett til å utøve reindrift innenfor de delene av fylkene Finnmark, Troms, Nordland, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Hedmark hvor reindriftsamene fra gammelt av har utøvet reindrift. Dette defineres som det samiske reinbeiteområdet. Reindriftsloven av er den sentrale loven som regulerer reindrifta i Norge, men også Plan- og bygningsloven legger rammer for reindrifta gjennom krav om at planer etter loven skal sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ( 3-1)

6 5 Sametingets retningslinjer etter finnmarksloven 4 skal også legges til grunn for vurderinger i arealplanleggingen. Sametinget har også utabeidet egen planveileder. Innholdsmessig er det samordning av retningslinjene etter finnmarksloven 4 og Sametingets planveileder. Reindrifta har et særlig vern når et inngrep kommer i konflikt med reindriftas flytting etter tradisjonelle flyttleier. Etter reindriftslovens 22 må ikke flyttleier stenges. Ifølge lovens forarbeid, kan dette være tiltak som hindrer reindriftsutøvere å utøve rettighetene sine etter reindriftsloven (Ot.prp. nr. 28, ). I alle saker må det gjøres en interesseavveining mellom reindrifta og utbyggingsinteressene. Rettspraksis har slått fast at reindriftas rettigheter hviler på alders tids bruk. Dette innebærer at reindriftas rettigheter har ekspropriasjonsrettslig vern etter Grunnlovens 105 på linje med fast eiendom. Utover dette er myndighetene bundet av Grunnlovens 110a, som pålegger myndighetene å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Rettspraksis viser at kommunale og statlige organer i sitt arbeid for å fremme almennyttige formål. at næringen må akseptere,, treffer tiltak som kan føre til ulemper og også visse tap, så langt ikke selve næringsgrunnlaget for reindriften rokkes ved (Arnesen, 1977:19 ). Norge er bundet av folkerettslige forpliktelser overfor samene som urfolk nedfelt i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 Generelt om inngrep og forstyrrelser Effekten av utbygging og forstyrrelse for reindriften er både basert på kjent forskning og informasjon fra reindrifta sjøl. Det forskningsmateriale som benyttes må være basert på i hvilken grad resultatene fra en studie er gyldige for det som her vurderes, dvs. er den valid De samfunnsfaglige og sosio-kulturelle virkninger er i liten grad berørt. Effektene av utbygging på rein deles vanligvis inn i lokale direkte effekter under anleggsfasen og ved forstyrrelse av enkeltdyr, regionale indirekte effekter på hele flokken i det aktuelle området, og kumulative langsiktige effekter som også kan ha betydning for rein utenfor utbyggingsområdet. Inndeling av effekter i disse tre kategoriene benyttes i mange utbygginger internajonalt, og av en rekke forskere og av FNs miljøprogram (UNEP 2001). Direkte lokale effekter Fysiske tap av arealer er i de aller fleste tilfeller begrenset, og utgjør en svært liten del av de arealer distriktet disponerer. Det fysiske tapet av land er derfor av liten betydning for reindriften, dersom det ikke er et sjeldent viktig areal som går tapt, som flytteveier osv.. Dette betyr ikke nødvendigvis at konsekvensene av utbyggingen er små for reindriften, noe vi skal se under indirekte regionale effekter. Det foreligger noe forskning på lokale effekter, også kalt direkte effekter eller fotavtrykkeffekter (Vistnes og Nellemann 2000),

7 6 Det er gjort en del forskning på lokale direkte effekter av forstyrrelse av rein og andre drøvtyggere. Studiene er i all relatert til villrein, og har begrenset verdi for tamrein, men disse studier har funnet at stressreaksjonen for enkeltdyr i møte med forstyrrelse er begrenset til flukt m vekk fra forstyrrelseskilden eller økt hjerteaktivitet i 0-4 minutter. Andre lokale studier ser på reinens beitebruk i et begrenset område rundt et inngrep. De finner ofte ingen sammenheng mellom reinens beitebruk og avstand til inngrep innen de første 1-2 km fra inngrep. Andre studier som omfatter større områder lenger unna vei og annen infrastruktur, (5-10 km) viser at det kan være mindre rein nær infrastruktur enn lenger unna infrastruktur. Dette får betydning for regionale effekter. Generelt kan det hevdes at studier som fokuserer på lokal direkte forstyrrelser som fluktreaksjoner og forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, viser at effekten på rein er liten og kortvarig (Vistnes og Nellemann 2000) Staten fikk i lagmannsrettsak SKJ-HALO, som gjelder Nordkynveien, aksept for at deler av Vistnes sine konklusjoner om unnvikelse, kunne betviles.

8 7

9 8 Indirekte regionale effekter Støykartet viser kun støy i den relativ bratte skråningen. Det foreligger liten kunnskap om reinens reaksjon på fly og flyplasser. NINA foretok i 1996 en studie på reinens reaksjon på lavtflyvende luftfartøy. (Berntsen, 1996 ) Studien viste svært moderate reaksjoner på simler, men studien har begrenset verdi fordi den ble foretatt på et lite antall dyr. Imidlertid er det gjort mye forskning om kontinuerlig forstyrrelse og permanente inngrep som veier, kraftlinjer, bebyggelse og rørledninger, men disse har kommet til sprikende konklusjoner. Mye av slik forskning er knyttet til villrein i Nordamerika og Kanada og har begrenset reliabilitet, men har vist at at inngrep kan føre til langvarige unnvikelseseffekter, som innebærer at reinen reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse nettopp for å unngå stresssituasjoner eller å møte forstyrrelse. Størrelsen på området med redusert bruk varierer med type inngrep. Forskning på unnvikelsesresponser for tamrein viser seg å ligge i størrelsesorden 1-4 km fra inngrep, avhengig av type inngrep, plassering i terrenget og årstid. Utbygging av hytter, veier og kraftlinjer kan føre til redusert kondisjon og redusert kalveoverlevelse, og dermed til redusert produksjon på sikt. Nyere studier viser i tillegg at unnvikelseseffekten øker med økt tetthet av utbygging, og at reinen ved stadig ny utbygging til slutt kan forlate et område hvis det finnes alternative beiter (Nellemann og Cameron 1998, Vistnes et al. 2001). Annen forskning viser at reinen har en evne til å tilpasse seg inngrep, men dette er i stor grad avhengig av reinens «sinnstilstand» (Prestbakkmo, 1991) Nyere forskning basert på andre metoder viser annet resultat, disse viser svært liten unvikelse etter anleggsfasen (Coleman, 2011) Kumulative effekter Kumulative effekter er de samlete og langsiktige effekter av tidligere og planlagt inngrep også satt opp mot andre inngrep i distriktet, omfanget av sommerbeite satt opp mot vinterbeite osv. Eksempelvis vil infrastrukturtiltak som hver for seg kan ha begrenset effekt, til sammen føre til store akkumulerte effekter. Virkninger av bit-for-bit inngrep akkumuleres kvantitativt inntil man når terskler der virkningene kan gjøre kvalitative sprang. Et tilsynelatende lite Inngrep, kan derfor under uheldige omstendigheter få store effekter. Effekten av et nytt inngrep vil således i stor grad være betinget av hvordan effektene det skaper i samvirke med effektene av tidligere inngrep Inngrepene må derfor ses i en sammenheng. For reindrifta innebærer dette at effekten for berørt reinbeitedistrikt ved utbygging og tap av beiteland ikke utelukkende sees i forhold til størrelsen på selve inngrepet. Bruken av arealer for et reinbeitedistrikt strekker seg som regel over store områder og mellom flere kommuner. Det er derfor viktig at ulike arealinngrep i ulike kommuner ses i sammenheng med hverandre i forhold til det enkelte reinbeitedistrikt. Det er også av stor betydning at reindriften ikke taper fleksibilitet ved skiftende klimaforhold innenfor de ulike årstidsbeitene. I forskrift om konsekvensutredning av , vedlegg 2, stilles bl.a. følgende krav til utredningen: Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i tiltakets influensområde vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes

10 9 DAGENS SITUASJON OG BRUK Data om distriktet Distriktet har relativt sparsommelig sommerbeite. Gjennom bruksreglene for distriktet skal det fastsettes et øvre reintall for den enkelte sommersiida ut fra det beitegrunnlag som siidaene disponerer. Distriktet har 6 sidaandeler og et øvre fastsatt reintall på 1700 dyr. Det er 22 personer som er sysselsatt. Ved telling i var reintallet på Reindriftslovens 60 hjemler regulering av reintall. Produktivitetsdata for distrikt 20 for driftsårene Kilde: Ressursregnskap for reindriftsnæringen. Reindriftsforvaltningen 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 Reintall Gjennomsnitt slaktevekt kalv Tot. slaktevolum i tonn 19,6 19,8 17, ,8 9,7 10,8 13,2 18,8 14,8 Slaktedyr Totalt tap, % i % av antall dyr ved driftsårets start Øvre tillatt reintall gir et gjennomsnittlig reintall per driftsenhet på 283 rein. Antall rein per driftsenhet er den viktigste enkeltfaktor for økonomien i drifta, og dette er i underkant av hva som er tilfelle for de fleste distrikt i vest-finnmark Produktiviteten, kg/rein i vårflokk, ligger i distriktet noe over gjennomsnittet for Vest- Finnmark, det samme gjelder for gjennomsnitlig slaktevekt for kalv. Merkede kalv og kalv etter tap har vært som gjennomsnittet for regionende siste årene. Økonomien i reindrifta er generelt svak, og Vest-Finnmark er nest etter Troms, det området som har lavest vederlag for arbeid og egenkapital. Bruk av området i løpet av året I reindrift opereres det med åtte årstider: Vårvinter Februar mars Reinen er på vinterbeite. Slakting for salg og vår/sommerforsyninger Vår April -mai Vårflytting til kysten, reinen kalver Vårsommer Mai juni Reinen kalver, merking av kalver Sommer Juni -august Kalvemerking Høstsommer August september Reinmerking, slakting, gjelling av okserein, Skilling av rein

11 10 Høst Oktober november Parringstid for rein, høstflytting Høstvinter November desember Slakting av nisterein Vårvinter Distriktet har vinterbeite i området fra Bavtajohka/Civzesmarduoddar i grensen mot Kautokeino kommune, sørover et stykke inn i Anarjohka nasjonalpark og vestover. Området blir også benyttet av en siida i D23 - Jalgon. Vår I flytteperioden drives flokken nordover og videre etter flere alternative flytteveier nordover men i all hovedsak går den over Marteoaivi, videre til Muvravarri og krysser Sammoljohka, og videre til Riibatjavri til Ruossuleahki. Krysser E6 og videre til Stohkkecåbma og til Jalgesvarrit der flokken føres over Kvalsundelva der hvor Suolojohka og Fieddajohka møttes. Herfra videre forbi Ravdojavri og gjennom dalen mellom Goaskincuohka og Unna Jiehkiras. Derfra opp Cohkalbatvaggi og på østsiden av Nahkejohka og ned til svømmeplassen Jalgesvarri sør for Kvalsund tettsted brukes som oppholdsområde før oversvømming til sommerbeitedistriktet. Svømmeplassen på fastlandssiden som brukes strekker seg fra område mellom nesset vest for den gamle søppelplassen i V, og bukta NØ for Handelstind (ca 300m.fra Kvalsund bru). Føringsleie/ilandføring brukes kun i forbindelse med vårflytting. Lasting skjer fra svømmegjerde på fastlandet. Lossing av rein til øya skjer på 2 steder. Lossing i sør foretas på begge sider av Hanselva. Lossing i nord er ved Skjærvika i Melkesundet. Det eneste mulig ilandføring med rein til Mylingen. Ved oversvømming med rein om våren ca. 15. april avventes gode vær- og strømforhold for å kunne gjennomføre et vellykket flytting over Kvalsundet. Det må sikres at vannstrømmer og bølger ikke fører flokken vekk fra de hoved oppstigningsplassen til fjells. Disse er ved Stallojohka, Alnes, Martevaggi. Distriktet har de siste årene i hovedsak flyttet rein over sundet med pram med innlastning ved svømmegjerde. I noen tilfelle har de vært fraktet med trailer fra Suossjavri fram til distriktet. Flokken føres samlet over Guohcarassa. Herfra begynner simler å spre seg østovert mot kalvingslandet. Når det er mye snø, vil det være lite med barflekker i sørenden av øya. Flokken som forflyttes nordover vil bli mindre desto lenger nordover man kommer. Til slutt vil det være en mindre flokk som når helt fram til kalvinglandet i Mylingen. I området i sørenden av øya, sør for Guohcarassa vil det være spredt beite for årskalver som ikke har kondisjon til å følge hovedflokken over det høgere liggende rassa området. Når det er lite snø vil flokken kunne overlates til seg selv og slikt sett spre og tilpasse seg etter beiteforholdene. Simleflokken vil lenger ut på vårparten forflytte seg mot kalvingslandet. I perioder der reinen har vært i dårlig kondisjon, og beiteforholdene vanskelig, har det blitt vurdert som viktig å få dyrene fraktet med pram ut til Skjærvika. Vårsommer Kalvingen varer fra ca.10 mai til 1. juli. Hovedtyngden av kalving skjer fra 20 mai til 15.juni

12 11 Hannrein, årskalver og simler uten kalv søker vårbeite i de vestlige områder på øya. Det er fine områder for tidlig rahtta (grønnspiring) i sjønære områder i fjorder og viker på solsiden dvs. på vestsiden av øya. Også årskalver oppsøker disse områdene. Etter hvert som de nyfødte kalvene har vokst og blitt større og raskere vil også simlene med kalv oppsøke disse grønnområdene. Inne i fjordene og dalene i nordre og østre deler av øya finner en de beste forholdene når det gjelder beite og trivsel for rein i kalvingsperioden. Både i Kvalfjord, Risvåg og Storvika er det gode beiteforhold og kalvingsområde for simlene fordi det ofte er tidlig bart og et svært godt beitegrunnlag. Beitet er variert og godt i lågfjellet. Dette strøket har små daler og hauger med lyngmark og spredte lavforekomster. Det er lite bekker og vann i området. Også i området mellom Indre Torskefjord og Storbukta, er det stort sett småkuppert med lyngmark med spredt lavdekke og grasmark. Her er det et godt vårbeite. Det samme gjelder i områdene mellom Torskefjordene. Også her det tidlig bart, og samme type terreng og beitegrunnlag. Det er også godt beite og kalvingsland i Mylingen. Området er dominert av lyng, grasmark, og med spredt lavdekke. Terrenget er kuppert og lunt som gjør at beitet er en av det beste Sommer Gjennom sommeren brukes hele distriktet, også kalvingsområdene. Høyereliggende områder er viktige som luftingsområde når det er varmt og innsekter. Områdene på østsiden av øya er mest brukt av simler med kalv. Okesreinen finner områden rundt byen attraktiv. Beitemønsteret er slik frem man starter arbeidet med høstsamlingen i begynnelsen av september. Gjennom sommeren er det viktig å oppnå høyest mulig kondisjon til reinene. For at dette skal oppnås er det viktig at reinen for ro på beite, og at reinen beiter mest mulig spredt over hele øya. Høstsommer Ca.1 september starter høstsamlingen på Kvaløya. Distriktet har i hovedsak 2 oppsamlingsområder på øya, og 1 på fastlandet Først samles rein fra Mylingen og drives til oppsamlingsområde som ved Storfjell/hyttavaggi. Her stopper reinen av naturlige årsaker fordi det er et rolig og flatt område, til alle rein er samlet fra lavere liggende strøk. Når all reinen er samlet, føres flokken sør/sørøstsiden av Fuglenesdalen etter kryssing av Forsølveien mellom Forsølkrysset og Kvalfjord. Etter samling på sørsiden av Forsølveien begynner hovedsamlingen. Nå samles og føres reinene i to deler av naturlige årsaker på hver side av øya sørover til oppsamlingsområde sør for Svartfjell. Den ene flytteveien går i den vestvendte hellinga ned mot RV 94 og forbi aktuelt utbyggingsområde ved Grøtnes. Flytte prosessen tar normalt 1 uke. Reinen føres i første omgang helt til lavere liggende områder på sørenden av øya. Reinen føres inn i dette område fra både vest og øst. Fra oppsamlingsområdet føres flokken inn i

13 12 øvre beitehage på Nuorrevarri, og på østside av Giehpenjargoaivi og Antejohka, og på vestsiden av Martejohka (Hanselv) og på oversiden av Hammernes. I dette området må dyrene gjetes nøye til man har fått samlet mesteparten av hovedflokken. Oppsamlingsområde her sør på øya, brukes som tidlig høstbeite /sein sommerbeite Dårlig vær kan stoppe oversvømmig. Oppsamlingsområder er i dag dårlig vernet mot forstyrrelser. Hvis rein blir skremt i dette området, trekker den nordover og det er da svært vanskelig å få den samlet tilbake umidlerbart. Rein trekker ofte helt til Mylingen. Det fører ofte til 1 ukes forsinkelse. Svømmeplassen på øya ligger mellom østlige tunnelåpning i Ø, og til Alnes i vest. Reinen føres fra øvre beitehage gjennom korridor til svømmeplassen. Det er en vanskelig arbeidsoperasjon. Nedstigninngen er bratt og trang og drivingen er farefull. Derfor kan det ta lang tid før alle rein er nede. Kryssing av riksvei 94 kompliserer forholdene betydelig. Reinflokken svømmes i flere deler om høsten hvor hovedflokken svømmes først. Dette er fordi ikke alle rein samles i første omgang. Små flokker svømmer i ettertid. På fastlandssiden føres reinen til et oppsamlingsområde (gjerde) i Kvalsunddalen. Høstslakting og kalvemerking foretas straks reinflokkene ankommer dette sområdet, normalt 10. september. Normalt merke/slakte periode er på ca. 1-2 uker, dvs frem til slutten av september. Høst Høstbeite før brunst er i Kvalsundalen, og etter det flytter distriktet til hovedbrunstområdet Flytting fra oppsamlingsgjerdet går mot Stohkkecåbma, Ruossuleahki, Riibatjavri, Sammoljohka, Muvravarri og Marteoaivi til hovedparrringsområde. Dette skjer i slutten av september/ begynnelsen av oktober. Fra hovedparringsområdet flyttes det normalt ikke før snøen har lagt seg og scooter kan benyttes. Høstvinter I slutten av november flytter distriktet direkte til vinterbeiteområdet i Bavtajohka dvs. i området Stuorroavi/Leihken, Guhkesvarri, Njoaski, Bojabeaski, Ginusvarri/vuopmi, og fra øst etter Karasjok /Kautokeino reinbeiteområde grense.

14 13

15 14 Landskapstrekk Kvaløya Kvaløya er på totalt 336 km 2 Øya har relativt ensartet berggrunn av eokambrisk alder, med lyse avsetningsbergarter og liggende sandstein og kvartsitter dominerer. Bergartene er gjennomsatt av mørke gabbroer og rustrøde serpentinitter, fargerike og godt synlige i et uvanlig løsmassefattig landskap. Stedvis forekommer også leirskifer. Øya er oppstykket av av mindre fjorder, sund og korte daler. Fjellsidene mot hav og fjorder er overalt bratte og strandflata finnes bare unntaksvis. I viker og på lavtliggende landtunger finnes hevede, godt synlige strandlinjer. Tiltak og utredningsområdet Tiltaksområde defineres som alle områder som blir direkte fysisk påvirket ved en gjennomføring av det planlagte tiltaket og tilhørende virksomhet. I dette prosjektet omfatter det sjølve lufthavnen, tilhørende veger, uttaksområdene for masser, og omlegging av fylkesveien forbi området Med utredningsområdet menes de områder som kan bli direkte eller indirekte berørt av det planlagte tiltaket. Reindriftsnæringen bruker ulike områder i hele distriktet til ulike tider av året, og tiltak/inngrep ett sted i distriktet kan få konsekvenser for drifta også i andre områder. Enkelttiltak/inngrep som isolert sett har liten betydning for næringen, kan i sum av flere tiltak ha betydelige konsekvenser. Derfor er det viktig å få fram helheten i næringas status og den totale belastningen næringa har med hensyn på inngrep og forstyrrelser. Med den bakgrunn defineres hele distriktet som utredningsområde i denne utredningen. Tap av rein Rein tapes av mange årsaker hvorav de viktigste er rovdyr, sykdom, ernæringssvikt, reintyverier eller trafikkulykker. Det har vært registrert store tap i Vest-Finnmark de siste år, og Reindriftsforvaltningen hevder dette i hovedsak kan tilskrives stor beitebelastning med lave slaktevekter som resultat. Ressursregnskapet for reindrifta viser ikke eksakt rovdyrtap i de ulike områder i distriktet. Slik data finnes heller ikke i den registering som foretas av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Distriktets oppfatning er at mye av tapet innenfor sommerbeitedistriktet, i stor grad skyldes ørnen, men også gaupe er påvist på øya. Distriktet har også betydelig tap pga. påkjørsel av bil. Ikke sjelden blir dyret skadet og omkommer senere ute i naturen. Omfanget av dette er lite dokumentert. Inngrep i distriktet Gjennomførte Generelt kan det hevdes at etableringen på Melkøya og den ekspansjon som har funnet sted i og rund Hammerfest som følge av dette, har hatt negative konsekvenser for reindrifta på Kvaløya. De inngrep ved utbygninger har ikke beslaglagt store arealer, men økt menneskelig aktivitet i utmark ser ut til å ha en økning, noe som har stor betydning for reinen.

16 15 Trafikk Statens Vegvesen har dokumentert at biltrafikk til Hammerfest har hatt en betydelig økning de siste årene. Det er igangsatt et arbeid med å utrede ny omkjøringsvei i byen. I planprogrammet er det ikke tatt inn at reindrift skal utredes. Det er uklart om dette vil få noen negativ betydning for reindrifta. Arbeidet med Skjåholmen bru og tunnel antas ikke å ha medført noen negative konsekvenser for reindrifta. Ny tranformatorstasjon ved Hyggevann med tilhørende adkomstvei er et inngrep som reindriftsforvaltningen har påpekt som en negativ for reindrifta. Utbygginga vil sanligvis føre til mer menneskelig aktivitet rundt stasjonen selv om veien ikke blir åpnet for almen trafikk. Planlagte inngrep Boliger, næring og infrastruktur I fastsatt planprogram for revisjon av Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord , legges det opp til å ta i bruk flere områder rundt byen til utbyggingsformål. I tillegg til direkte arealbeslag, kan dette føre til økt menneskelig aktivitet i områdene og relativt omfattende konsekvenser for reindrifta på Kvaløya. Reindrift er eget tema i de utredningene som skal gjennomføres i forbindelse med denne planen. Vindmøller Statkraft Development AS søkte i 2005 om konsesjon for Hammerfest vindpark med en innstalert effekt på 110 MW. på Kvaløya. KU for dette synliggjør omfattende konsekvens for reindrifta på Kvaløya. Kraftledninger NVE har gitt Statnett konsesjon for 420 KV kraftledning til Hammerfest. Ledningen følger eksisterende trase fra Skaidi, krysser Kvalsundet på samme sted som eksisterende og følger eksisterende trase frem til Hyggevatn transformatorstasjon i Hammerfest. Kraftledningen ligger i all hovedsak utenfor distriktet på fastlandssiden Det er begrenset kunnskap om effekter av kraftledninger og de potensielle barriere- og aversjonseffekter for rein. Fagmiljøene har ulike syn på konsekvensene Noen konkluderer med store negative effekter på reinens regionale bevegelser og arealbruk, mens andre undersøkelser ikke støtter slike konklusjoner på verken arealbruk eller adferd. Reinsflokker har forskjellig tamhetsgrad i tillegg til at svært mange variabler spiller viktige roller som påvirkningsfaktorer i forbindelse med hvordan reinsdyr reagerer overfor fremmedelementer. Det er derfor vanskelig å trekke noen sikre konklusjoner om hvordan kraftledninger i seg selv påvirker arealbruk og bevegelser til frittgående reinsdyr. Det er imidlertid enighet om at reinen vil reagere med frykt- og fluktreaksjoner ved påvirkning som innebærer menneskelig aktivitet som anleggsarbeid, tilsyn og vedlikehold av kraftledninger. I hovedutredningen fra 2009 (KU) ble området rundt Hyggevatnet tranformatorstasjon vurdert som viktig kalvingsland, og hele Fuglnesdalen og områdene rundt i forhold til driv og

17 16 trekk. En smal passasje utgjør en flaskehals i forhold til utnyttelse av de nordøstlige områdene på Kvaløya. KONSEKVENSER AV TILTAKET 0-alternativet Konsekvensene er vurdert med utgangspunkt i et 0-alternativ som beskriver den antatte situasjonen i de berørte områdene dersom utbyggingstiltaket ikke blir gjennomført. I dette tilfellet er 0-alternativet definert som dagens situasjon. Distriktet har i dag ikke en endelig ferdig utarbeidet distriktsplan, men regner med at denne er ferdig i Det er allerede synliggjort i KU for Hammerfest vindpark, at etablering av denne vil få omfattende betydning for distriktets sommerbeite på Kvaløya. Ikke minst vil deler at det aktuelle tiltaksområdet ved Grøtnes bli betydelig berørt ved en utbygging av vindpark. Direkte virkninger Hele Grøtneshalvøya er allerede beslaglagt for dagens avfallsanlegg, inngjerdet og uegnet som beite. Omlegging av riksveien med avkjørsler vil beslaglegge kun mindre arealer. Uttak av fjell inn for avkjørsel til Grøtnes vil beslaglegge noe større arealer, men dette er flyttevei og svært viktige areal. Uttak som går lengre opp fra vei enn meter vil stenge for flytting. Indirekte virkninger Både gjennom forskning og retsavgjørelser kan det synliggjøres at etablering av flyplass på Grøtnes vil innebære at rein unnviker områder nær et slikt menneskelige inngrep. Imidlertid har eksisterende vei allerede ført til at reinen har reduserer bruken av en sone innen 2-5 km fra vei med inn til 50 %. Kombinert med de foreliggende støyberegninger, og forutsatt av større fly ikke vil øke støyvolumet, er det grunn til å anta at sonen for unnvikelse ikke økes, men det er grun til anta at unnvikelsesprosenten vil øke. Dette kan knyttes til hvordan inn og utflyvning foretas, men det antas at unvikelsen kan øke opp til %. Det er i dette området den planlagte vindparken eventuelt vil ligge. Kumulative virkninger Etablering av ny flyplass vil i seg sjøl redusere beite for distriktet, særlig på vårsommeren. Distriktet har ikke alternative sommerbeiter og en reduksjon av sommerbeite vil føre at reinantallet må reduseres. Unnvikelse som følge av ny kraftledning antas å være begrenset. En ny vindpark med tilhørende veier og menneskelig aktivitet, særlig i anleggsperioden, vil føre til at særlig simler nærmest ikke vil beite i en sone på 2-5 kilometer inn fra Grøtnes og vindparken. I tillegg kommer øvrig utbygging i og rundt byen med tilsvarende økt menneskelig aktivitet i utmark. Samlet sett vil de kumulative effektene sansynligvis få svært stor konsekvens for reinbeitedisktrikt 20. og det vil bli nødvendig å redusere distriktets reintall med anslagsvis 30 %.

18 17 Konsekvenser i anleggsfasen Anleggsarbeidene innebærer enorme utfyllinger, og det forutsettes at det er ønskelig å ta ut fjell slik at transportavstanden blir kortest mulig. sprengning, opplessing, transport og utlegging skaper mye støy. Konsekvensene for reindrifta vil i stor grad være avhengig av når anleggsarbeidet foregår i forhold til reinens bruk av områdene og særlig når de flytter forbi. Ideelt sett bør det være mulig å utføre anleggsarbeidet i perioder da reinen ikke er på øya, fra 10 september til 15 april, alternativt også i den perioden dyrene er minst sårbar for forstyrrelser fra 1.juli til 1.september. Selv om flyttevei blir sikret forbi tiltaksområdet, vil det sansynligvis være svært komplisert å flytte reinen forbi tiltaksområdet hvis det drives anleggsarbeide mens flytting foregår. Sansynligheten for at dyrene snur eller trekker opp mot fjellet og videre nordover igjen er stor. Omfang av anleggsfasen for reindrifta er avhengig av når arbeidet drives og eventuelt stopper opp ved flytting. 1. Anleggsarbeidet drives kun når reinen er ute av øya 2. Drives hele året men stopper opp de dagene flytting foregår Avbøtene tiltak Dersom det er aktuelt å ta ut fjell rett inn for Grøtnes er det helt nødvendig at det anlegges en relativt bred flyttevei i lia ovenfor Grøtnes. Det må også settes opp ledegjerder. Et annet viktig tiltak i anleggsfasen vil være å stoppe anleggsarbeidet mens flyttingen foregår. Det bør også kunne kanseleres avganger når flytting foregår. Ved å legge inn og innflyvningskorridorene ut over sjøen vil unvikelsen i sonen fra flyplassen reduseres OPPSUMMERING OG KONKLUSJONER Det forutsettes at tiltaket ikke hindrer flytting forbi tiltaksområdet. Dette må skje ved at det ikke gjøres inngrep i dagens flyttetrase eller at det ved masseuttak i området sikres en relativt bred flyttevei på oversiden, ved å planere terrenget, og der dyrene sluses inn ved oppsetting av gjerder.

19 18 Verdi, omfang og konsekvenser for reindrifta ved utbygging av flyplass på Grøtnes. Anleggsfase Verdi Omfang (effekt) Konsekvensgrad Kun anleggsarbeid når det ikke er rein på øya Stor Lite positivt Liten negativ (-) Ikke anleggsarbeid før etter kalving og 1-2 dager ved driving sørover Stor Middels negativt Middels negativ (--) Anleggsarbeid hele året, men stans 1-2 dager ved flytting Stor Middels/Stort negativt Stor negativ (---) Driftsfase Verdi Omfang (effekt) Konsekvensgrad Drift med trafikk tilsvarende eks. flyplass og dagens flypark (1199 m rullebane) Stor Lite/middels negativt Middels negativt (--) Drift med store fly og økt trafikk Stor Middels negativt Middels/stor (2000 m. rullebane) (--) Stenge flyplassen under flytting forbi området Stor Lite/middels negativt Middels negativ (--)

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Kommuneplan for Oppdal 2010-2021 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Kommunestyrets planforslag 22.06.10 Innhold 1.0 Reindrifta i Trollheimen... 3 2.0 Effekter av inngrep for reinen... 3 3.0 Ferdsel fra hytter...

Detaljer

Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler:

Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler: Bruksrett indmduell og kollektiv rett for sidaandelshateme i Mahte-Per Ande Siida og de personer som i remdnftsmeldingen er registren under disse siidaandelshaverne. Dokumentasjon Dersom det Forengger

Detaljer

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes Effekter av infrastruktur på rein Christian Nellemann Ingunn Vistnes Ca. 1000 rein beiter rolig under kraftlinje i Nordfjella -er da utbygging så farlig? 3 typer effekter av inngrep 1. Lokale direkte fotavtrykkseffekter

Detaljer

Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland

Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Att. Geir Davidsen Din çuj./deres ref.: Min çuj./vår

Detaljer

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013

FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 1 FOVSEN NJAARKE SIJTE FOSEN REINBEITEDISTRIKT DISTRIKTSPLAN JUNI 2013 2 Beskrivelse av distriktet Fosen Reinbeitedistrikt er delt i to sijter; Nord-Fosen og Sør-Fosen som driver adskilt hele året. Distriktet

Detaljer

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune

Revidert kart over flyttlei ved Flostrand i Rana kommune Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 03.06.2015 Deres dato: Arkivkode: 421.4 Revidert

Detaljer

Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn

Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn Utarbeidet for Fylkesmannen i Troms - Miljøvernavdelingen av Troms Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra

Detaljer

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Meldal kommune Kommuneplanens arealdel 2011-2022 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Vedtatt av kommunestyret sak 023/11 den 23.6.11 Innhold 1 REINDRIFTA I TROLLHEIMEN... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Lovgrunnlag og

Detaljer

VINDKRAFTVERK VED FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE TEMA REINDRIFT.

VINDKRAFTVERK VED FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE TEMA REINDRIFT. VINDKRAFTVERK VED FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE TEMA REINDRIFT. (Skipsfjorddalen fra Vanntind) KONSEKVENSER FOR REINDRIFTEN I VANNØYA REINBEITEDISTRIKT Oktober 2004 Harald Rundhaug Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland 10 JUN2015 Fylkesmannen i NORDLAND --//b-i-ef Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 08.06.2015

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES/AKKARFJORD KONSEKVENSUTREDNING REINDRIFT. Hammerfest kommune. Konsekvensutredning reindrift.

OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES/AKKARFJORD KONSEKVENSUTREDNING REINDRIFT. Hammerfest kommune. Konsekvensutredning reindrift. Beregnet til Hammerfest kommune Dokument type Konsekvensutredning reindrift Dato September 2015 OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES/AKKARFJORD KONSEKVENSUTREDNING REINDRIFT OMRÅDEREGULERING FOR STRØMSNES/AKKARFJORD

Detaljer

REGULERINGSPLAN VEI TIL NERVEI

REGULERINGSPLAN VEI TIL NERVEI REGULERINGSPLAN VEI TIL NERVEI REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Forslag vedtatt lagt ut høring og offentlig ettersyn April 2007 2 Dokumentinformasjon Oppdragsgiver: Oppdragsnavn: Oppdragsnr: 706307

Detaljer

Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS

Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS Finnmark mulighetenes fylke? John Masvik John Masvik Masvik Consulting AS Agenda Finnmark Status vind prosjekter i Finnmark Hva skjedde med Falesrassa? Hva skjer videre? Viktige forhold i Finnmark Alle

Detaljer

Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2013 2025 for Meløy kommune

Høringsuttalelse med innsigelse til kommuneplanens arealdel 2013 2025 for Meløy kommune «Sdo_AMNavn» «Sdo_AMPostAdr» «Sdo_AMAdr2» «Sdo_AMPostNr» «Sdo_AMPoststed» ÁSSJEGIEHTADALLE /SAKSBEHANDLER DIJÁ SIEV./DERES REF. MIJÁ SIEV./VÅR REF. BVE./DATO «Sbr_Navn», «Sbr_Tlf» «Sdo_AMReferanse» «Sdo_ArkivSakID»

Detaljer

Utbygging av småkraftverk i Nordreisa og Kåfjord kommuner: Konsekvenser for reindriften i reinbeitedistrikt 36 Cohkolat ja Biertavárri (Ráisduottar)

Utbygging av småkraftverk i Nordreisa og Kåfjord kommuner: Konsekvenser for reindriften i reinbeitedistrikt 36 Cohkolat ja Biertavárri (Ráisduottar) Rapport 2010:15 Utbygging av småkraftverk i Nordreisa og Kåfjord kommuner: Konsekvenser for reindriften i reinbeitedistrikt 36 Cohkolat ja Biertavárri (Ráisduottar) Ingunn Ims Vistnes og Christian Nellemann

Detaljer

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Kraftutbygging i reinbeiteland Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap Utbygginger og reinsdyr Samfunnet utvikler seg Trenger kraft Trenger kraftforsyninger Trenger

Detaljer

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen

Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen Rovviltseminar, Alta 19.-20.03.13 Forvaltning av de store rovdyrene - krav og forventninger til forvaltningen v/gunn Anita Skoglund Sara 1. konsuleanta/1. konsulent Nuorta-Finnmárku/ Øst-Finnmark 18.03.13

Detaljer

KONSEKVENS UTREDNING FOR REINDRIFTEN I RIAST/HYLLING REINBEITEDISTRIKT GÅEBRIEN SITJE

KONSEKVENS UTREDNING FOR REINDRIFTEN I RIAST/HYLLING REINBEITEDISTRIKT GÅEBRIEN SITJE KONSEKVENS UTREDNING FOR REINDRIFTEN I RIAST/HYLLING REINBEITEDISTRIKT GÅEBRIEN SITJE REGULERINGSPLAN FOR KLØFTBERGET HYTTEOMRÅDE Brekken i Røros kommune 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 4 3 Formål

Detaljer

Sjonfjellet Vindkraftverk

Sjonfjellet Vindkraftverk Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 69 2012 Sjonfjellet Vindkraftverk Konsekvensutredning reindrift Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.:

Detaljer

Konsekvensutredning for reindrift

Konsekvensutredning for reindrift SELBU KOMMUNE Konsekvensutredning for reindrift Kommuneplanens arealdel 2014-2024 Versjon 05.06.2014 Innhold Sammendrag... 2 Generelt om reindrift... 3 Organisering og forvaltning... 3 Rettigheter... 4

Detaljer

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan

Detaljer

Boazodoallohålddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme

Boazodoallohålddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme Boazodoallohålddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej reereme VEILEDER FOR REINDRIFTENS AREALBRUKSKART ty" C I 1:200 000 ------- -------- 1 `,: s, -, Tega ot Idanng flti tttrct 11 EJ 14estp,h, =~,awra.arett.ye

Detaljer

Offentlig ettersyn, reguleringsplan områderegulering Skorovas i Namsskogan og Røyrvik kommuner

Offentlig ettersyn, reguleringsplan områderegulering Skorovas i Namsskogan og Røyrvik kommuner «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 05.06.2015 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2013/8000 Deres ref.: «REF» Offentlig ettersyn, reguleringsplan områderegulering Skorovas i Namsskogan

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark

Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Sametingets retningslinjer for vurderingen av samiske hensyn ved endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark Fastsatt av Sametinget 24. mai 2007 og godkjent av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 11. juni

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Styre,råd,utvalg mv. Områdestyret for Troms Møtested Sirkulæreprotokoll Møtedato. Fra kl. 9. februar 2007

Styre,råd,utvalg mv. Områdestyret for Troms Møtested Sirkulæreprotokoll Møtedato. Fra kl. 9. februar 2007 Styre,råd,utvalg mv. Områdestyret for Troms Møtested Sirkulæreprotokoll Møtedato Fra kl. 9. februar 27 Motebok Til kl. Blad i av 6 Tilstede Då møtet Medlemmer (angi evt. hvem som er fraværende Kjell Nyberg

Detaljer

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim.

Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Informasjon fra Statnett Konsesjonssøknad om bygging av ny 420 kv kraftledning som erstatning for eksisterende 300 kv kraftledning mellom Viklandet og Trollheim. Oppgradering av sentralnettet til 420 kv

Detaljer

Detaljregulering Nasa kvartsforekomst, Elkem AS Salten Verk, 2. gangs høring - Uttalelse med innsigelse

Detaljregulering Nasa kvartsforekomst, Elkem AS Salten Verk, 2. gangs høring - Uttalelse med innsigelse Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Ing-Lill Pavall e-post: fmnoipa@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 16 46 Vår ref: 2005/2981 Deres ref: Vår dato: 31.01.2014 Deres dato: Arkivkode: 421.4 Detaljregulering

Detaljer

Møtebok. Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013

Møtebok. Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013 Møtebok Arkivref: 2010/581-5 / 414.0 Saksbehandler: Sondre Sundmoen Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013 Selbu kommune - Kommuneplanens arealdel 2013-2023 -

Detaljer

Styresak - uttalelse til kommunedelplan Tømmerneset og vurdering av endret bruk av utmark Sør-Varanger kommune

Styresak - uttalelse til kommunedelplan Tømmerneset og vurdering av endret bruk av utmark Sør-Varanger kommune Fremlagt på møte 14.4.2015 Styresak 28/2015 Saknr Websak 15/585-3 Styresak - uttalelse til kommunedelplan Tømmerneset og vurdering av endret bruk av utmark Sør-Varanger kommune 1. Innledning Sakens store

Detaljer

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk

Saksnr.201003882: Høringsinnspill til konsesjonssøknad for Buheii vindkraftverk Forum for natur og friluftsliv Agder Skippergata 21 4611 Kristiansand (e-post: agder@fnf-nett.no) Kristiansand, 15.12.14 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo (e-post:

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

NINA Minirapport 265. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune.

NINA Minirapport 265. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt industriområde på Leirbakken, Tromsø kommune Hans Tømmervik Tømmervik, H. Konsekvensvurdering for reindrift i forbindelse med et planlagt

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER 1 MØTEBOK Sak: 40/10 KK KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER Saksdokumenter: Dato: 1. Innherred samkommune Kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal kommuner Høringsforslag 02.06.10

Detaljer

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan?

Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Konsekvensutredning av reguleringsplan - når og hvordan? Hordaland, 9. desember 2010 Planprogram, konsekvensutredning og planomtale v/ Jan Martin Ståvi, Asplan Viak Dokumentasjonskrav i ny PBL Krav: Regional

Detaljer

VERDIKLASSIFISERING AV REINDRIFTENS BEITEAREALER

VERDIKLASSIFISERING AV REINDRIFTENS BEITEAREALER VERDIKLASSIFISERING AV REINDRIFTENS BEITEAREALER UTVIKLING AV METODIKK JULI 2009 Reindriftsforvaltningen FORORD Dette har vært et nybrottsarbeid hvor det har gått med en del tid til viktige prinsipielle

Detaljer

Konsekvensutredning Nygårdsfjellet vindpark - trinn 2

Konsekvensutredning Nygårdsfjellet vindpark - trinn 2 Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 29 2006 Konsekvensutredning Nygårdsfjellet vindpark - trinn 2 Delutredning reindrift Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Storfjord kommune. Konsekvensutredning-reindrift. Utgave: B Dato: 2008-05-30 DOKUMENTINFORMASJON

Storfjord kommune. Konsekvensutredning-reindrift. Utgave: B Dato: 2008-05-30 DOKUMENTINFORMASJON Konsekvensutredning-reindrift DOKUMENTINFORMASJON Utgave: B Dato: 2008-05-30 Konsekvensutredning-reindrift 2 Oppdragsgiver: Rapportnavn: Konsekvensutredning-reindrift Utgave/dato: B/ 2008-06-17 Oppdrag:

Detaljer

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403.

PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. 1 PLANBESKRIVELSE FOR DETALJREGULERING STEINBRUDD VED GAMVIKVEIEN I MEHAMN, GAMVIK KOMMUNE, PLAN ID 201403. Dato: 20.05.2014. Dato for siste revisjon: 02.02.2015 Dato for vedtak i kommunestyret: 19.03.2015,

Detaljer

Noerhte-Trøndelagen båatsoe-burriej reereme. Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL

Noerhte-Trøndelagen båatsoe-burriej reereme. Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL Noerhte-Trøndelagen båatsoe-burriej reereme Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag MØTEPROTOKOLL Møtested: Telefonmøte Dato: 15. - 18.6.2010 Tidspunkt: Medlemmer: Hans Martin Storø, leder Inger Marit Eira

Detaljer

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 70 2012. Rieppi vindkraftverk. Konsekvensutredning reindrift. Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta

Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 70 2012. Rieppi vindkraftverk. Konsekvensutredning reindrift. Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 70 2012 Rieppi vindkraftverk Konsekvensutredning reindrift Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 Ås Tel.:

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland

Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland Handlingsprogram for Regional plan om vindkraft i Nordland 014 Aktivitet Hovedansvar Medvirkende 014 015 016 1 Rapportere i forhold til regionalt mål om økt produksjon av fornybar energi. Det skal innhentes

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 KV1: Utbygging av eneboliger i Busslandsleina Forslagstillers Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde

Detaljer

SØF-rapport nr. 03/08

SØF-rapport nr. 03/08 Kultur, økonomi og konflikter i reindriften En deskriptiv analyse av Trøndelag og Vest-Finnmark av Anne Borge Johannesen Anders Skonhoft SØF-prosjekt nr. 3800 On the economics of Sámi reindeer herding:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Rennebu kommune KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Forord Forslag til kommuneplan for Rennebu ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn 11.06.09. I det fastsatte planprogrammet

Detaljer

Norges nest største kraftprodusent. Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv 29.08.2012

Norges nest største kraftprodusent. Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv 29.08.2012 Regionalplan for Nordfjella - En vassdragsregulants perspektiv Direktør for forretningsutvikling Per-Arne Torbjørnsdal Geilo, 28. august 2012 Norges nest største kraftprodusent 10 TWh i produksjon 1 TWh

Detaljer

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal

Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø. 420 kv-ledning Ørskog Fardal KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal, Tilleggsutredning II 1 Rapport Landskap 18/08 Tilleggsutredning II Kulturminner og kulturmiljø 420 kv-ledning Ørskog Fardal September 2008 KU 420 kv-ledning Ørskog Fardal,

Detaljer

Sørfjorden Vindpark, Tysfjord

Sørfjorden Vindpark, Tysfjord Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 5 Nr. 85 2010 Sørfjorden Vindpark, Tysfjord Konsekvensutredning reindrift Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20 N-1432

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef

Statnett i nord. Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Statnett i nord Barents Industri, 25.november 2015 Berit Erdal, Kommunikasjonssjef Om Statnett o Ca 1200 ansatte o Hovedkontor i Nydalen o Regionkontor i Tr.heim, Bergen, Sunndalsøra og i Alta o Regionkontor

Detaljer

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord

Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Ny infrastruktur - nye muligheter i nord Finnmarkskonferansen 5. september 2012 Konsernsjef Auke Lont Statnetts oppdrag Forsyningssikkerhet Klima og miljø Verdiskaping Nettmeldingen underbygger Statnetts

Detaljer

Sak 03/2009: Årsrapport 2008 Områdestyret for Nordland

Sak 03/2009: Årsrapport 2008 Områdestyret for Nordland Områdestyret i Nordland 10.03.2009 Saksliste Sak 03/2009: Årsrapport 2008 Områdestyret for Nordland Sak 04/2009: Vern av skog på Statskog SF og Opplysningsvesenets fonds grunn i Nordland fylke Sak 05/2009:

Detaljer

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005

MØTEBOK MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 1 MØTE I REINDRIFTSSTYRET I OSLO 1. DESEMBER 2005 Tilstede: Fra styret: - Mona Røkke leder - Jarle Jonassen nestleder - Johan Mathis Turi medlem - Thorbjørn Bratt medlem - Nils Mikkel Somby medlem - Margreta

Detaljer

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011

Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 1 Arealplanlegging grunnkurs TEKNA 14.-15. mars 2011 Lars Syrstad, Rambøll Norge AS PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges 1 PLANBESKRIVELSE 3 Alle planer skal

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15 21.05.2015 Nesset kommune Arkiv: S82 Arkivsaksnr: 2015/124-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknisk, næring og miljø 10/15 13.05.2015 Nesset kommunestyre 39/15

Detaljer

Forsøk med etablering av løypenett for snøskuter i Rana kommune. Orientering om bakgrunn og rammer for forsøket

Forsøk med etablering av løypenett for snøskuter i Rana kommune. Orientering om bakgrunn og rammer for forsøket for snøskuter i Rana kommune Orientering om bakgrunn og rammer for forsøket Formålet med ordningen Skal gi grunnlag for å undersøke virkningene av at kommunene gis myndighet til å etablere snøscooterløyper

Detaljer

Svanhovd Miljøsenter 30.mars 2005

Svanhovd Miljøsenter 30.mars 2005 Svanhovd Miljøsenter 30.mars 2005 Utbygging av Svelgfoss kraftstasjon 1904 Kraftstasjonen på Vemork var fundamentet for Hydros industrielle utvikling Vårt nåværende fokus på ny energi er en naturlig videreføring

Detaljer

Delutredning: Ny storflyplass i Rana. Konsekvensutredning for reindrift.

Delutredning: Ny storflyplass i Rana. Konsekvensutredning for reindrift. Bioforsk Rapport Vol.3. 2008 Delutredning: Ny storflyplass i Rana. Konsekvensutredning for reindrift. Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknader Berit Kristine Hætta Leder Inhabil i sak 3/13 og 9/13 Johan Martin Eira

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknader Berit Kristine Hætta Leder Inhabil i sak 3/13 og 9/13 Johan Martin Eira BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark - LES bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 07.03.2013 Áigi/Tid: 12:00-17:30 Faste medlemmer

Detaljer

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem?

Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell. Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Forebyggende tiltak i reindrift i Nordland realistisk? v/ reineier Mads Kappfjell Hva er forebyggende tiltak, og hvorfor har vi dem? Dagens situasjon i Nordland 44 siidaandeler 242 personer i siidaandelene

Detaljer

Funksjon. Marit Oskal Sara Medlem Meldt forfall

Funksjon. Marit Oskal Sara Medlem Meldt forfall BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Reindriftsforvaltningen Vest-Finnmark, LES bygget i Kautokeino Dáhton/Dato: 11.04.2012 Áigi/Tid: 09:00 15:00 Faste medlemmer som

Detaljer

GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand

GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand Problemstillinger i forhold til villreinforskning og forvaltning i Norge knyttet til arealforvaltning-fragmentering-barrierer

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Sendes elektronisk Til Miljødirektoratet post@miljodir.no Vår ref.arkivsak Vår saksbehandler Deres ref. Dato 2015/8240 Tore Rødseth Ulvund 2015/10586 25.11.2015 DOKUMENTER

Detaljer

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS

Effektiv KU-metode. Lars Syrstad, Rambøll Norge AS 1 Effektiv KU-metode Lars Syrstad, Rambøll Norge AS HVA BETYR ORDET KONSEKVENS?? 2 Følge Resultat Virkning Tap/skade EFFEKTIV KONSEKVENSUTREDNING 3 Hva er planen - er det krav til KU? Hva er metode? Standard

Detaljer

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram.

NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark i Osen og Flatanger kommuner. Fastsetting av konsekvensutredningsprogram. NTE 7736 Steinkjer Vår dato: Vår ref.: NVE 200401015-35 kte/toth Arkiv: 912-513.4/NTE Saksbehandler: Deres dato: 06.04.04 Torstein Thorsen Deres ref.: 22 95 94 66 NTE/Norsk Hydro ASA - Oksbåsheia vindpark

Detaljer

Samer og Sápmi i kartan

Samer og Sápmi i kartan Samer og Sápmi i kartan Resultat fra Mapping and Analysing Saami Space - prosjekt. Nordisk ministerrådets Arctic Cooperation Programme 2012-2014. Johanna Roto, 2015 Dette kartet med plasseringene av større

Detaljer

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse

3/29/2012 PLANINITIATIV PLANBESKRIVELSE. Formål og utnyttelse. Skisse av hva som planlegges. Alle planer skal ha en planbeskrivelse PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

1. APRIL 2008 31. MARS 2009 FOR REINDRIFTSÅRET. Ressursregnskap for REINDRIFTSNÆRINGEN

1. APRIL 2008 31. MARS 2009 FOR REINDRIFTSÅRET. Ressursregnskap for REINDRIFTSNÆRINGEN Ressursregnskap for FOR REINDRIFTSÅRET 1. APRIL 2008 31. MARS 2009 REINDRIFTSNÆRINGEN R e i n d r i f t s f o r v a l t n i n g e n JUNI 2010 Boazodoallohálddahus Reindriftsforvaltningen Båatsoe-burriej

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: May-Jorunn Corneliussen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 10/1774

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: May-Jorunn Corneliussen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 10/1774 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: May-Jorunn Corneliussen Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 10/1774 REGULERINGSPLAN FOR FV 863 LANGSUNDFORBINDELSEN - BEHANDLING AV KLAGER PÅ REGULERINGSVEDTAK Rådmannens innstilling:

Detaljer

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges

PLANINITIATIV. Formål og utnyttelse. Planavgrensning. Skisse av hva som planlegges PLANINITIATIV Formål og utnyttelse Planavgrensning Skisse av hva som planlegges PLANBESKRIVELSE 2 Alle planer skal ha en planbeskrivelse Forklarer og beskriver planarbeidet og planforslaget Ikke juridisk

Detaljer

Notat. Herbjørg Arntsen, Tom-Rune Eliseussen, Kåre Rasmussen Kopi til: Saksbehandler: Herbjørg Arntsen Vår referanse: 13/1314 80 Dato: 24.10.

Notat. Herbjørg Arntsen, Tom-Rune Eliseussen, Kåre Rasmussen Kopi til: Saksbehandler: Herbjørg Arntsen Vår referanse: 13/1314 80 Dato: 24.10. Notat Til: Herbjørg Arntsen, Tom-Rune Eliseussen, Kåre Rasmussen Kopi til: Saksbehandler: Herbjørg Arntsen Vår referanse: 13/1314 80 Dato: 24.10.2013 Emne: Hyttefelt I, II og III - Altevatn - detaljregulering

Detaljer

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Nord-Trøndelag Sau og Geit Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi

Detaljer

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER

FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER FORELØPIG, IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER STRAUMSUNDBRUA - LIABØ 29/30-05-2012 Lars Arne Bø HVA ER IKKE PRISSATTE KONSEKVENSER? Ikke prissatte konsekvenser er konsekvenser for miljø og samfunn som ikke er

Detaljer

Uttalelse ved oppstart - Kommunedelplan for forsøk med snøscooterløyper - Rana kommune

Uttalelse ved oppstart - Kommunedelplan for forsøk med snøscooterløyper - Rana kommune Rana kommune postmottak@rana.kommune.no Saksb.: Hanne M. K. Hanssen e-post: fmnohah@fylkesmannen.no Tlf: 75 53 15 54 Vår ref: 2014/1579 Deres ref: Vår dato: 02.04.2014 Deres dato: Arkivkode: 421.3 Uttalelse

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3

OPPDRAGSLEDER. Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV. Frode Løset INNLEDNING BAKGRUNN... 2 DAGENS SITUASJON... 3 14 OPPDRAG Deponi Tyristrand, Ringerike kommune OPPDRAGSNUMMER 12662001 OPPDRAGSLEDER Kim Rudolph-Lund OPPRETTET AV Frode Løset DATO TIL RINGERIKE KOMMUNE KOPI TIL KAI BAUGERØD Innhold INNLEDNING BAKGRUNN...

Detaljer

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Planstyret - Flyplass Grøtnes Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Oddrun Bårdgård Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 09/1087-22 Klageadgang: Nei FASTSETTING AV PLANPROGRAM Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Statens vegvesen, Region øst Postboks 1010 2605 LILLEHAMMER Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato 2013046361 Att: Lisa 14/00020-3 Lars Martin Julseth 11.03.2014 Steinnes Rø Planprogram for E18 Retvet-Vinterbro.

Detaljer

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering

Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering Den følgende presentasjon tar utgangspunkt i rapporten som ble laget etter prosjektet Villrein og Samfunn (ViSa-prosjektet), men med en fokusering mot utfordringer i Oppland. De fleste av figurene er hentet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE

Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE Samfunnsdelen til kommuneplan for Lødingen kommune, 2014-2026: Følgende utfordringer er sentrale i arbeidet med Levende lokalsamfunn Beredskap/sikkerhet - infrastruktur

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder. behandlingen av en sak).

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen Inga Leder. behandlingen av en sak). BEAVDEGIRJI/MØTEBOK ČOAHKKINDIEĐUT/MØTEINFORMASJON Čoahkkinbáiki/Møtested: Telefonmøte Dáhton/Dato: 22.09.2011 Áigi/Tid: 11:00 14:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arild Pettersen

Detaljer

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan

NOTAT TRAFIKKNOTAT. Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Oppdragsgiver: Rjukan Mountain HAll AS Oppdrag: 524981 Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan Del: Trafikk Dato: 2011-05-20 Skrevet av: Heidi Håheim Kvalitetskontroll: Sissel Mjølsnes TRAFIKKNOTAT Mæl Dale

Detaljer

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum

Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Utbyggingen av E18 Vest - Status og fremdrift Knut Gløersen Statens vegvesen Region øst 3.5.2010 Vårt Vestkorridorprosjekt omfatter E18 Oslo-Asker E16 i Bærum Dagens situasjon E18 i Bærum og Oslo har 80-100

Detaljer

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Innhold Innledning... 3 Presentasjon av Bjørnlia Nord... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Formålet med planprogrammet... 3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

RESTAURERING AV VILLREINTREKK OG BEITE I RONDANE NORD

RESTAURERING AV VILLREINTREKK OG BEITE I RONDANE NORD VILLREINNEMNDA FOR RONDANE OG SØLNKLETTEN 11.10.11 RESTAURERING AV VILLREINTREKK OG BEITE I RONDANE NORD Høvringen Peer Gynt Spranget Rondvassbu Forord Villreinnemnda har gjort vedtak i 2010 om å gjennomføre

Detaljer

NINA Minirapport 317

NINA Minirapport 317 Tilleggsutreding til NINA Rapport 516 og 517 420 kv Kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvensutredning for: Friluftsliv og fritidsboliger Turisme og reiseliv Torvald Tangeland Tangeland, T. (2011). Tilleggsutreding

Detaljer

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Beregnet til Planforum Dokument type Prosjektpresentasjon Dato 21-03-2014 ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON Revisjon 00 Dato 21-03-2014 Utført av Eva Vefald Bergsodden Kontrollert av Godkjent av Beskrivelse

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA MAI 2015 KARLSØY KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR.

Detaljer

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING

TYSFJORD KOMMUNE MØTEINNKALLING TYSFJORD KOMMUNE Utvalg: DRIFTSUTVALGET Møtested: Rådhuset Møtedato: 22.08.2013 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes snarest til tlf.: 75 77 55 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Inngrep i reinbeiteland

Inngrep i reinbeiteland 26 NINA Temahefte Inngrep i reinbeiteland Biologi, jus og strategier i utbyggingssaker Ingunn Vistnes, Christian Nellemann og Kirsti Strøm Bull Pantone 150 Pantone 319 Pantone 429 Frutiger roman 80% Inngrep

Detaljer

Kommuneplanens arealdel for Tydal 2012-2022 INNSPILL KONSEKVENSUTREDNING. Vedtatt av kommunestyret sak 45/12 den 21.6.

Kommuneplanens arealdel for Tydal 2012-2022 INNSPILL KONSEKVENSUTREDNING. Vedtatt av kommunestyret sak 45/12 den 21.6. Kommuneplanens arealdel for Tydal 2012-2022 INNSPILL KONSEKVENSUTREDNING Vedtatt av kommunestyret sak 45/12 den 21.6.12 TYDAL KOMMUNE FORORD Dette dokumentet er utarbeidet som et ledd i arbeidet med revisjon

Detaljer

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger: Til: Fra: Hybrid Tech Skveneheii AS Norconsult v/franziska Ludescher Dato: 2013-05-15 Konsekvensutredningsprogram Konsekvensutredningsprogrammet, som NVE har fastsatt den 1.sept. 2011 krever følgende utredninger:

Detaljer