E6 MERKFORRBAKKEN KONSEKVENSUTREDNING REINDRIFT

Transkript

1 Beregnet til Statens vegvesen Dokument type Konsekvensutredning reindrift Dato Mai 2016 E6 MERKFORRBAKKEN KONSEKVENSUTREDNING REINDRIFT

2 E6 MERKFORRBAKKEN KONSEKVENSUTREDNING REINDRIFT Revisjon - Dato 2016/05/26 Jenny Mikalsen Utført av Kontrollert av Maren Thorstensen Godkjent av Jenny Mikalsen Konsekvensutredning reindrift Beskrivelse Ref Rambøll Besøksadr.: Grønnegata 65 Postboks 117, 9252 Tromsø N-9008 Tromsø T

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 1 2. Innledning Bakgrunn Lokalisering 2 3. Metode Datagrunnlag Konsekvensutredning reindrift Samla belastning (kumulative effekter) 4 4. Beskrivelse av utbyggingsplanene Planområdet alternativet 6 5. Naturgitte forhold Landskap Snøforhold Berggrunn, løsmasser og vegetasjon 8 6. Reindrift Reindriftsloven om flyttveg Reinbeiteområder generelt 9 7. Reinbeitedistrikt 27 Stággo/Hábmer Fakta om distriktet Flytting mellom vinter- og sommerbeiter Samla belastninger Inngrepsfrie naturområder Utbygginger som berører reinbeitedistriktet Verdi, omfang og Konsekvens Alternativ Verdivurdering planforslag Omfang og konsekvens av planforslag Samla belastning av planforslaget Avbøtende og kompenserende tiltak Kilder Nettbaserte kilder Skriftlige kilder Muntlige kilder 18 FIGURLISTE Figur 1: Lokalisering av E6 ved Merkforrbakken, ved Innhavet i Hamarøy kommune... 2 Figur 2: Tredelt skala for eksempelangivelse av verdi... 3 Figur 3: Femdelt skala med eksempelangivelse av omfang... 4

4 Figur 4: Konsekvensvifta (Statens vegvesens håndbok V712)... 4 Figur 5: Oversiktskart med vegutbedring av E6 Merkforrbakken, E6 Innhavet- Dragskrysset (Statens vegvesen)... 5 Figur 6: Utsnitt av veglinja med utretting, skjæring og fylling, fra sør øverst mot nord nederst (Statens vegvesen) Figur 7: Snødybder i Hamarøy fra oktober til mai; 15.oktober 2014 (øverst til venstre) til 15.mai 2015 (nede til høyre) (senorge.no)... 7 Figur 8: Utsnitt over berggrunn ved Innhavet... 8 Figur 9: Utsnitt over løsmasser, viser i hovedsak bart fjell med stedvis tynt dekke og marin strandavsetning ved Innhavet... 8 Figur 10: Arelabrukskart bonitet (AR 50)... 9 Figur 11: Avgrensning av distriktet Stággo/Hábmer med grå farge (Nibio, Kilden.no) Figur 12: Utsnittet viser flytteleier (gul), trekkveger (svart), vårbeite kalvingsland (grønn), vinterbeiter (blå) oppsamlingsområder (Orange) (reindrift.no) Figur 13: Flytteveger mellom sommer og vinterbeiter (reindrift.no) Figur 14: Drivingslei over E6 nord for Merkforrbakken (nibio.kilden.no) Figur 15: Vegen opp Merkforrbakken (Google street view) Figur 16: Kraftlinja krysser veg er også midt i drivingssleia for rein (Google streetview) Figur 17: Inngrepsfrie naturområder (INON) rundt Innhavet (kilde: miljødirektoratet) Figur 18: Konsekvensvifte som viser middels negativ konsekvens... 17

5 1. SAMMENDRAG Bakgrunn og formål På oppdrag fra Statens vegvesen har Rambøll utført konsekvensutredning av temaet reindrift i forbindelse med detaljregulering for ny E6 nord for Innhavet i Hamarøy kommune. Datagrunnlag Vegvesenets håndbok V712 er benyttet som metodisk basis for konsekvensutredningen. Det er utført innsamling av eksisterende data, befaring, intervju, verdivurdering, omfangsvurdering og konsekvensutredning. Geografisk er arbeidet avgrenset av et planområde med et influensområde som kan bli indirekte berørt, som til sammen utgjør utredningsområdet. Beskrivelse I utredningen beskrives utbyggingsplanene, naturgitte forhold, reindrift generelt, reindriftas bruk og flytting gjennom planområdet og samla belastninger av inngrep for reinbeitedistriktet. Verdivurdering Samlet sett vurderes verdiene for tema reindrift å være store, da det er kalvingsland øst for E6 og flyttveg gjennom området. Reinbeitet har lav næringsproduksjon, middels bruksfrekvens og er årstidsbeiter som brukes fast hvert år. Kalvingsområdet har stor utstrekning, mens flyttvegen er en minimumsfaktor for distriktet Konsekvenser Tiltaket fører til noe utvidelse av vegareal i vårbeite og midt gjennom en flyttveg for reinbeitedistriktet. Omfanget er vurdert som lite til middels negativt. Samlet er konsekvensen vurdert å være middels negativ konsekvens. I anleggsperioden vil flyttevegen berøres og anleggsarbeidet være barriere og medføre forstyrrelse for reindrift. I anleggsperioden er omfanget svært negativt for reindrift. Siden dette ikke er en varig situasjon, kan omfanget av anleggsperioden løses med avbøtende tiltak. Det angis avbøtende tiltak som kan kompensere for ulemper av anlegg og drift av vegen.

6 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Statens vegvesen Region nord har varslet oppstart av detaljregulering for Merkforrbakken ved Innhavet i Hamarøy kommune. Hensikten er utbedring av dagens veg, hvor reduksjon av stigning og utretting av kurvatur er det sentrale. Reguleringen skal også avklare arealer for deponering av overskuddsmasser fra veganlegget. Ved varsel om oppstart påpekte fylkesmannen behovet for utredning av konsekvenser for reindrift ved tiltaket. 2.2 Lokalisering Kartet under viser planområdet Merkforrbakken ved Innhavet i Hamarøy kommune. Merkforrbakken ligger like nord for Innhavet setrum. Planområdet er vegen og tilhørende sideareal, mens influensområde er områdent rundt som påvirkes av vegen, i dette tilfellet flytteveg for reindrift. Figur 1: Lokalisering av E6 ved Merkforrbakken, ved Innhavet i Hamarøy kommune

7 3. METODE 3.1 Datagrunnlag Reindriftsutredningen er utført i dialog med reinbeitedistrikt Stággo/Hábmer. Det ble avholdt møte og befaring 12.februar 2016, der lederen for distriktet deltok. Denne befaringen ga god beskrivelse av drifta og bruken av planområdet, og har i stor grad bidratt til utredningen. Vi har også innhentet data om reinbeitedistriktet fra reindriftsforvaltningens nettsider, der særlig arealbrukskartene har vært sentrale (reindrift.no og fylkesmannen.no). Dette er supplert med data fra ressursregnskapet og konsekvensutredninger som er utarbeidet innenfor distriktet eller for sammenlignbare områder. Datagrunnlaget vurderes som godt, særlig siden reindrifta har bidratt med beskrivelser og vurderinger. 3.2 Konsekvensutredning reindrift Metodikken for vurderinger av konsekvenser tar utgangspunkt i Statens Vegvesens håndbok V712 (2014) Konsekvensanalyser, kapitlet om konsekvenser for naturressurser. Vi gjør vurderinger av verdi, omfang og konsekvens og foreslår avbøtende tiltak der det er mulig. Med verdivurdering menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. Det er gjort verdivurderinger av de områder som inngår i plan-/influensområdet. Verdien er beskrevet med tekst, og i tillegg angitt på en tredelt, flytende skala: liten middels stor. Se også tabell under. Tabell 1: Kriterier for verdisetting av områder som brukes til reindrift (utdrag av håndbok V712) Reindrift Liten verdi Middels verdi Stor verdi Reindrift med lav bruksfrekvens. Reindriftsområder med vanskelig tilgjengelighet. Reindriftsområder med middels næringsproduksjon. Reindriftsområder med middels bruksfrekvens. Årstidsbeiter som brukes fast hvert år, men som ikke er minimumsbeiter. Trekkveger. Reindriftsområder med høg næringsproduksjon. Reindriftsområder med høg bruksfrekvens. Beiteressurs som det er mangel på i et område (området er minimumsbeite). Kalvingsland, parringsland. Minimumsbeiter i distriktet. Flyttog trekkleier. Samlingsområder. Verdien blir fastsatt langs en skala fra liten verdi til stor verdi Verdi Liten Middels Stor Figur 2: Tredelt skala for eksempelangivelse av verdi Omfang vurderes på en skala på fem, fra stort, middels og lite/intet negativt, til middels og stort positiv. Omfangsvurderingen viser i hvilken grad et tiltak vil påvirke et område. Konsekvens fremkommer ved å sammenholde verdivurderingen med omfangsvurderingen. Konsekvens er beskrevet og vurdert ut fra mulige virkninger for reindrifta og i hvilken grad ressursgrunnlaget for reindrift blir svekket hvis tiltaket realiseres. Omfang Svært Negativt Lite/intet Positivt Svært

8 negativt positivt Figur 3: Femdelt skala med eksempelangivelse av omfang Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansealternativet (Alternativ 0). Konsekvensen framkommer ved å sammenholde et områdes verdi med omfangsvurderingen. Konkret gjøres dette ved å benytte «konsekvensvifta» i figuren under. Figur 4: Konsekvensvifta (Statens vegvesens håndbok V712) 3.3 Samla belastning (kumulative effekter) Der hvor reindriftsinteresser blir berørt, skal de samlede virkningene av planer og tiltak innenfor det aktuelle reinbeitedistriktet vurderes. Samla belastning er en vurdering av konsekvensene for reindrifta av dette tiltaket og inngrep som har berørt distriktet de senere år, i tillegg til inngrep som er planlagt framtidig.

9 4. BESKRIVELSE AV UTBYGGINGSPLANENE 4.1 Planområdet Hensikten med planarbeidet er utbedring av dagens veg, hvor reduksjon av stigning og utretting av kurvatur i Merkforrbakken er sentralt. Reguleringen skal også avklare arealer for deponering av overskuddsmasser fra veganlegget. ÅDT på E6 er ca 1000 biler, med andel tungtrafikk på 20%. Det er sannsynligvis størst trafikk i ferietiden i juli. Ved varsel om oppstart av arbeidet har fylkesmannen i Nordland bedt om konsekvensutredning av reindrift for planområdet. Det begrunnes med reindriftas særverdier i området, som er både flyttelei og kalvingsland. Figur 5: Oversiktskart med vegutbedring av E6 Merkforrbakken, E6 Innhavet-Dragskrysset (Statens vegvesen) Nedenfor vises planområdet delt opp i fire tegninger med dagens veg, og planlagt ny veglinje med fylling og skjæringer.

10 Figur 6: Utsnitt av veglinja med utretting, skjæring og fylling, fra sør øverst mot nord nederst (Statens vegvesen). Veglinja rettes ut med å legges i skjæring vest for Svartvasselva, før den krysser elva på fylling og legges i ny skjæring opp Merkforrbakken. I forhold til dagens veg vil det bli flere inngrep med skjæring og fylling i landskapet alternativet 0-alternativet viser til dagens situasjon og framtidig situasjon dersom planen ikke gjennomføres. Det foreligger ingen planer for alternativ utnyttelse i det aktuelle planområdet, og området vil trolig fremstå og brukes av reindrifta slik det gjøres i dag. I 0-alternativet inngår dagens veg, og alternativet benyttes som sammenligningsgrunnlag ved konsekvensutredning av tiltaket.

11 5. NATURGITTE FORHOLD 5.1 Landskap Innhavet er i nasjonalt referansesystem for landskap, definert i regionen Fjordbygdene i Nordland og Troms. Her beskrives området med fjordtrauet som hovedform, samt kulturpreget som binder regionen sammen. Innhavet ligger i et vekslende fjell- og fjordlandskap. Landskapet er preget av skogkledde høydedrag. 5.2 Snøforhold Nedenfor illustreres snødybder i beiteområdet til distriktet Stággo/Hábmer gjennom en vinter, fra oktober til mai neste år. Vinterbeitene er på kysten, mens vår- og sommerbeiter er lengre inne mot fjord- og fjellområdene. Av eksemplet for vinter 2014/15 ser man at det kun er i januar og februar det er snødekt på hele kysten, og da med tynt dekke på under 25 cm. I april denne vårvinteren ser man også at det er barmark i fjordene innenfor, i den perioden som reinen flyttes til fastlandet. Vintrene og snøforholdene vil variere mye, men hovedtrekkene i snøforhold kan leses ut av snødybdekartet. Figur 7: Snødybder i Hamarøy fra oktober til mai; 15.oktober 2014 (øverst til venstre) til 15.mai 2015 (nede til høyre) (senorge.no)

12 5.3 Berggrunn, løsmasser og vegetasjon Figur 8: Utsnitt over berggrunn ved Innhavet Figur 9: Utsnitt over løsmasser, viser i hovedsak bart fjell med stedvis tynt dekke og marin strandavsetning ved Innhavet

13 Berggrunnen ved Innhavet består av harde bergarter som diorittisk til granittisk gneis og gabbro, samt amfibolitt. Bergartene gir i utgangspunktet mindre rik vegetasjon. Løsmassekartet viser mye bart fjell i dagen, steinbreavsetning og stedvis marine avsetninger. Vegetasjonsdekket er i hovedsak skrint, med furuskog og lyng (se figur10), som ikke egner seg til jord- og skogbruksproduksjon. Arealbrukskart viser skog med lav bonitet i området Merkforrbakken. Fjordbygdene i Nordland og Troms Troms Figur 10: Arelabrukskart bonitet (AR 50) 6. REINDRIFT 6.1 Reindriftsloven om flyttveg Reindriftsloven 19 fastslår at reindrifta har beiterett i fjellet og i annen utmark, hele året. Flytteleier har et spesielt vern etter lov om reindrift 22, og er ikke lov å stenge. Permanent omlegging av flyttelei skal i henhold til reindriftsloven omsøkes Landbruks- og matdepartementet via Fylkesmannen. Uten en avtale mellom reinbeitedistrikt og tiltakshaver, eller en godkjenning fra departement, kan anleggsarbeidet bli stanset med hjemmel i reindriftsloven Reinbeiteområder generelt Reinen søker oftest tilbake til geografiske områder der de er vant til å beite. Oksene og simlene skiller naturlig lag om våren, simler til mere uforstyrrete kalvings områder, mens oksene søker til annen barmark. Simlene samler seg i mindre flokker og trekker mot sine tradisjonelle kalvingsplasser. De finner rolige plasser, gjerne i le. Oksene er oftest roligere, tåler mer forstyrrelse uten å bli skremt og sees oftere nærmere bebyggelsen. Utover sommeren kan okser og simler blandes mer, når simla ikke lengre har nyfødt kalv. Reinen kan bruke litt forskjellige arealer fra år til år, og fra dag til dag, bestemt av snø- og værforhold. Om vinteren har reinen tært på det overskuddslageret som er opparbeidet gjennom sommeren. Når våren kommer skjer flytting til vårbeiter og kalvingsland i en periode hvor reinen har lite å gå

14 på. Det er derfor viktig at vårbeiter og kalvingsland er tilgjengelig og lite forstyrret, slik at reinen raskt får tatt til seg næring for vekst og kalving. I sommerperioden blir reinens arealbruk mye styrt av været og insektbelastningen. På stille og varme dager vil reinen trekke opp i høyden til luftingsplasser, særlig på snøfonner. Når det blir kjøligere, og om natta, vil reine flytte seg til mer urterike dal- og lisider. Reien trekker altså mellom fjell og lavland gjennom hele sommeren. Skogsområder er viktig fordi der er mye gress, løv og sopp som reinen beiter, og sted med kilder, skygge og ly. Om høsten vil reinen trekke mot tradisjonelle vinterbeiter. Distriktet styrer trekket med gjerder og driving, for å få en best mulig flytting. Distriktet må i ulik grad ta hensyn til utnyttelse av beiter, værforhold, tilpasning til andre distrikt, brunst og slakting ved høstflyttingen. 7. REINBEITEDISTRIKT 27 STÁGGO/HÁBMER 7.1 Fakta om distriktet Familien Labba flyttet til Hamarøy fra Jokkmokk i Sverige i Før den tid var det familien Karlstad som drev med rein her. Tidligere ble reindrift drevet i kombinasjon med fiske, og reineierne flyttet med rein i forhold til når for eksempel vårfisket begynte. Området ved Merkforrbakken er i dag reinbeiteområde for reinbeitesdistrikt 27 Stággo/Hábmer. I reindriftskartene på nett er området vist som vårbeiter og kalvingsland, i tillegg til at flyttelei for rein krysser E6 nord for Merkforrbakken. Stajggo-Hábmer har et reinbeiteareal på 3308km2. Fastsatt reintall er 1800, mens reintallet i mars 2013 var på 958 dyr. Distriktet har 4 siidaandeler, 16 personer i siidaen og 3 sommer- og vintersiidaer. Flokken bestod i mars 2013 av 11 % okse, 68 % simler og 20 % kalv. Prosentvis tap per år er samlet på 29 %, der tap av kalver utgjør 57 % og tap av voksne dyr 11 %. Tapsårsak er i hovedsak fredet rovvilt (ressursregnskapet). Figur 11: Avgrensning av distriktet Stággo/Hábmer med grå farge (Nibio, Kilden.no)

15 7.2 Flytting mellom vinter- og sommerbeiter Reinen vet selv hvor den skal flytte og når den skal begynne å trekke tilbake. Når reinen trekker selv og drives i vanlig tempo, utnyttes beitet bedre i områdene de passerer. Hvis reinen må over på bil, blir det beiter som ikke blir benyttet, og fórtilgangen må erstattes andre steder. Underveis i flyttingen blir noen rein trett og må hvile og spise. Disse blir ofte liggende igjen, for så å trekke etter. Rein som blir igjen må også fraktes på bilhenger, fra f.eks. Finnøy og Tranøy. Noen steder trekker reinen over is og vann hvor gjeteren ikke kan flytte etter. Da er det gunstig å bruke helikopter. Reinen er redd for lyden av helikopter og skremmes dermed i riktig retning. Stággo/Hábmer har forholdsvis tamme rein, som er mindre sky for bebyggelse og folk. Hvis reinen blir for tam, blir det et problem med at den går på innmark og i hager. Noen rein er mer «sosiale» enn andre og samler en flokk med seg. Disse blir ofte brukt som lederein og får bjelle på. Hvis man etter samling oppdager at ledereinen mangler, vet man at flere fra flokken mangler. De vet også hvor de kan finne dem, da gruppen har sine «faste» steder å beite til ulike tider. Figuren under viser vinterbeiter med blå skravur og vårbeiter med grønn skravur. Det vil alltid være variasjoner mellom årtidsbeiter etter snø og værforhold. Figur 12: Utsnittet viser flytteleier (gul), trekkveger (svart), vårbeite kalvingsland (grønn), vinterbeiter (blå) oppsamlingsområder (Orange) (reindrift.no) Stággo/Hábmer har vinterbeiter på kysten og i grenseområdene mot Sverige. Distriktet har gode vinterbeiter som gir god slaktevekt. På kysten blåser det ofte av, så selv om det regner og blir is, så er det alltid bar mark også. Om våren flyttes reinen inn til fjordområdene mellom kysten og fjellene innenfor, slik som til Innhavet og Mørsvik. Reinen flytter fra kysten og inn over Straumsøya seinest 15. april. Dette er

16 etter avtale som er inngått, blant annet for å unngå konflikt med landbruket på Finnøy. Distriktet har å kalvingsområde sørøst for Innhavet og opp mot Drag (tett grønn skravur i figur 12) i liene der det er tidlig bart. Når snøen smelter følger reinen barmarka og snøkanten innover fjellet og fjorden. Området ved Merkforrbakken er del av et sammenhengende kalvingsområde. Arealene ved Nord-Salten Alpinanlegg er tradisjonelt oppsamlingsområde om våren og om høsten fram til desember, før reinen flyttes ut til kysten på vinterbeite. Det foreligger avtale om at alpinanlegget skal stenge når reinen trekker forbi. Men siden det er den beste perioden for anlegget i april, så prøver distriktet å drive reinen nedenfor trekket, slik at stopp i anlegget skal unngås. Figur 13: Flytteveger mellom sommer og vinterbeiter (reindrift.no) Om sommeren beiter reinen sør og øst for Innhavet, ofte høyere opp til fjells. Den trekker opp på fjellet på varme dager og ned til grønnere beiter på mindre varme dager og om natta. Høstvinter og høst trekker reinen ned i daler og til lavereliggende områder. Distriktet ønsker å ha en effektiv flytting og har frist for å være i slaktegjerde for sending til slakteri omkring 10. sept. Mellom Innhavet og Drag er det brukt flere flyttveger til/fra vinterbeitet på halvøyene og øyene ved kysten. Ved flytting til vinterbeite flyttes flokken i ett fra Drag mot Ulsvåg og videre over E6, om natta. Derfra flyttes flokken videre mot sør over fjellrekken mot Oppeid/Kalvåg til vinterbeite. Ulsvåg er en flaskehals med forholdsvis smal passasje for flytting. Tidligere hadde man samlegjerde der, nå er det ikke mulig, fordi det er mange turgåere i området og reinen lett sprer seg. Distriktet bruker flyttvegen ved Ulsvåg både i desember og om våren.

17 Reinen trekker til vinterbeitene fra Drag og fra Svartvatnet og/eller Innhavet. Når de kommer fra Svartvatnet blir reinen drevet rundt åsryggen mot øst, før flokken igjen drives mot vest og over E6 ved Merkforrbakken. Opp Merkforbakken svinger vegen i bratt terrenget før den når flaten. Noen ganger står en av reineierne nord på sletta og stopper trafikken når reinen drives over. Drivingen skjer helst om natta, når det er stille og lite trafikk. Flyttvegen går over E6 på en stor åpen mo i terrenget bevokst med spredt furuskog. Selv om det er en bred passasje over E6, går terrenget raskt over i et bratt stup/kant vest for vegen, slik at reinen må drives litt sørvest for å komme ned igjen fra sletta. Dette gjør at reinen likevel drives over E6 i en forholdsvis smal passasje over vegen, for å komme ned på riktig sted (figur 14 og 15). Figur 14: Drivingslei over E6 nord for Merkforrbakken (nibio.kilden.no) Figur 15: Vegen opp Merkforrbakken (Google street view)

18 Figur 16: Kraftlinja krysser veg er også midt i drivingssleia for rein (Google streetview) 8. SAMLA BELASTNINGER 8.1 Inngrepsfrie naturområder Inngrepsfrie naturområder i Norge illustrerer tap av naturområder og dermed også beitemark. Figur 17 viser Innhavet og områdene rundt i perioden 1988 til 2013, med naturområder som er mer enn 5 km fra inngrep (mørkegrønn), 3-5 km fra inngrep (grønn) og 1-3 km fra inngrep (lysegrønn). De hvite/grå områdene på kartet kan også i hovedsak være naturområder, men er inngrepsnære områder som er nærmere tyngre tekniske inngrep enn 1 km. Tyngre tekniske inngrep defineres for eksempel som offentlige veger og traktorveger over 50 m, kraftlinjer, dammer og regulerte elver (Miljødirektoratet.no). Ut fra denne registreringen er det hovedsakelig fjellområder sørøst for E6 ved Merkforrbakken, på kommunegrensa mellom Hamarøy og Tysfjord, som ligger mer enn 5 km fra inngrep (mørkegrønn). Det samme gjelder fjellområdene inn mot svenskegrensen. Flere steder er beitet direkte nedbygd eller avstengt. Kysten nord og vest for tettstedet Innhavet har i stor grad tapt status som inngrepsfrie, på grunn av veg- og utbygging av tettsted. Som vist i figur 17, har Innhavet og flyttvegen over E6 tapt status som inngrepsfrie, og ytterligere utbygging vil ikke påvirke denne statusen. Samtidig viser dette behovet for å sikre gjenværende inngrepsfrie områder for distriktet totalt sett.

19 Figur 17: Inngrepsfrie naturområder (INON) rundt Innhavet (kilde: miljødirektoratet) 8.2 Utbygginger som berører reinbeitedistriktet Distriktet Stággo/Hábmer møter flere utfordringer med ny arealbruk i beiteområdene. Deponi ved Tømmerneset som er et anlegg for søppelsortering og videre distribuering av avfall, ligger i flyttvegen. Hamsunsenteret er plassert midt i flyttvegen på Oppeid. Når reinen skal flyttes forbi, kreves det ekstra innsats og helst bruk av helikopter for å presse reinen til å drive forbi senteret. Dette er svært arbeidskrevende og fordyrende for distriktet. I tillegg er det flere vannkraftutbygginger innenfor distriktet, der Statnett er en av de største utbyggerne. Hyttebygging med tilhørende friluftsliv og dispensasjoner til scooterkjøring er en annen forstyrrelse. Dispensasjoner til boliger kan også bli et hinder hvis de plasseres i nærheten av flyttveg. Med dette perspektivet kommer det tydelig frem at det er de samla inngrep over år og som virker vesentlig inn på reindrifta. For næringen som er basert på flytting mellom arealer i forhold til klima og beiteforhold, og arealene er avhengig av hverandre, vil også små inngrep gi ringvirkninger for distriktet totalt. 9. VERDI, OMFANG OG KONSEKVENS 9.1 Alternativ 0 I 0-alternativet, eller dagens situasjon, går E6 tvers gjennom flyttveg og vårbeiter med kalvingsområder. Distriktet har tilpasset seg dette ved å drive reinen over E6. Flytting over E6 betyr merarbeid og noe risiko for distriktet, og har derfor negativ konsekvens for distriktet i dag.

20 9.2 Verdivurdering planforslag Reindrifta i planområdet E6 ved Merkforrbakken har ut fra metodikken i vegvesenets håndbok V712 stor verdi. Flyttveger er svært viktige for reinbeitedistriktet og er beskyttet etter reindriftsloven. Kalvingsområder har særlig verdi i reindriftsnæringen Samlet vurderes reindriftsinteressene knyttet til planområdet å ha stor verdi. Verdi Liten Middels Stor 9.3 Omfang og konsekvens av planforslag Tiltaket medfører blant annet utbedringer av dagens veg, utretting av eksisterende veglinje, nye vegskuldre og skråningsutslag fra veg til eksisterende terreng. Tiltaket vil ikke sperre flyttvegen eller gi ny barriere for flytting. Endringer i terreng kan likevel forstyrre reinflytting over vegen. Det er usikkert hvor mye omleggingen vil forstyrre kalvingsplasser, da reinen simlene vil hold avstand til forstyrrelser som veg ved kalving. Årsdøgntrafikken (ÅDT) vil være den samme som i dag, og en eventuell økning vil ikke komme som følge av utbedringen, men av samfunnutviklingen generelt. Omfanget i driftsperioden vil være lite til middels negativt. På bakgrunn av overnevnte vurderes omfanget fra lite omfang til middels negativt omfang. Omfang Svært negativt Negativt Lite/intet Positivt Svært positivt Omfang og konsekvens i anleggsperioden I anleggsperioden vil flyttvegen berøres og anleggsarbeidet vil være barriere og medføre forstyrrelse for reindrift. I anleggsperioden er omfanget svært negativt for reindrift. Siden dette ikke er en varig situasjon, kan omfanget av anleggsperioden løses med avbøtende tiltak. Verdien av området er stort og omfanget er lite negativt/middels negativt. På konsekvensvifta vil dette synliggjøres som middels negativ konsekvens i figur 16.

21 Figur 18: Konsekvensvifte som viser middels negativ konsekvens Konsekvensen for reindrifta blir middels negativ konsekvens. 9.4 Samla belastning av planforslaget Utbedring av E6 vil beslaglegge sideareal til dagens E6, i et forholdsvis bratt terreng. Utbedringen vil ikke være en ny forstyrrelse i et hittil ubebygd område. Det er usikkert hvorvidt dette vil påvirke kalvingsland, men i hovedsak foregår ikke kalving helt inntil trafikkert vegareal. Utretting av vegen vil heller ikke være en varig forstyrrelse for distriktet Stággo/Hábmer. Utbedring av E6 vurderes ikke å gi vesentlige økning i samla belastninger reinbeitedistriktet. 10. AVBØTENDE OG KOMPENSERENDE TILTAK Menneskelig aktivitet i et område virker mer forstyrrende på rein enn faste installasjoner. Det er derfor viktig å begrense menneskelig aktivitet i utredningsområdet i den perioden reinen bruker arealene. Avbøtende tiltak må sikres i bestemmelsene til planen. I anleggsperioden: Unngå anleggsarbeid i perioden når reinen flyttes fra til vinterbeitet. Vurdere om det er et alternativ at flyttvegen stenges mens anleggsarbeidet pågår. I så fall må flytting foregå for eksempel på bil og dekking av kostnader avtales med tiltakshaver. Driftsfasen: Utbygger må ha kontakt med reinbeitedistriktet før og under vegutbyggingen Beholde strekningen med lav fylling, slik at vegen utgjør mindre barriere Unngå gjerder/autovern på deler av strekningen, slik at ytterligere barriere unngås.

22 11. KILDER 11.1 Nettbaserte kilder nå Skriftlige kilder Reindriftsforvaltningen 2013, Ressursregnskap for reindriftsnæringen reindriftsåret 2012/2013 Statens vegvesen 2014, Konsekvensanalyser, Håndbok V712, Veiledning Statens vegvesen 2015, tegninger geometri for veglinje Sametingets planveileder (2010) 11.3 Muntlige kilder Per Labba, leder Stággo/Hábmer reinbeitedistrikt