KONSEKVENS UTREDNING FOR REINDRIFTEN I RIAST/HYLLING REINBEITEDISTRIKT GÅEBRIEN SITJE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KONSEKVENS UTREDNING FOR REINDRIFTEN I RIAST/HYLLING REINBEITEDISTRIKT GÅEBRIEN SITJE"

Transkript

1 KONSEKVENS UTREDNING FOR REINDRIFTEN I RIAST/HYLLING REINBEITEDISTRIKT GÅEBRIEN SITJE REGULERINGSPLAN FOR KLØFTBERGET HYTTEOMRÅDE Brekken i Røros kommune 1

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Formål med utredning Utredningsområde, planer Kommuneplan kommunedelplan Reguleringsplan alternativet Ferdsel i området Tidligere inngrep i planområdet Reindrift Generelt om reindrift og inngrep Direkte lokale effekter Regionale effekter Kumulative effekter Reindrift i utredningsområde Arealbruk - årstidsbeite Ferdsel og rein Metoder og datagrunnlag Verdivurderinger Omfang Konsekvenser Avbøtende tiltak Konsekvensanalyse Utredningsområdets verdi for reindrifta Effekter for reindrifta av 0-alternativ Effekter og konsekvenser for reindrifta av Kløftberget hyttefelt Forslag til avbøtende tiltak Konklusjon Litteratur/Referanser

3 1 Innledning Samfunnsutviklingen medfører et stadig behov for å ta i bruk nye arealer til andre formål. Dette skjer stykkevis og delt i en irreversibel prosess. For reindrifta, som er en svært arealekstensiv næring, innebærer dette en vedvarende reduksjon av beitearealer, og som etter hvert kan bli kritisk. Store arealer er ikke ensbetydende med at reindrifta har gode rammebetingelser fordi arealene har ulike kvaliteter og kan normalt bare benyttes i deler av året. Variasjon og fleksibilitet er viktig fordi det gir større muligheter for å kunne tilpasse seg de årlige variasjonene. Samtidig har man erfart at reindrifta har tilpasningsevne, bl.a. gjennom de store kraftutbyggingene som foregikk mange steder på 60- og 70-tallet. Innen jordbruket har også rammebetingelsene endret seg. Det har medført at man ser på nye muligheter for å øke inntektene, og ønske om utbygging av hyttefelt er ofte motivert i dette. Med den nye planloven ønsket man å innskjerpe kravet om bedre forutsigbarhet i arealplanleggingen. Det ble derfor stilt krav om at arealer for detaljregulering normalt skal ha hjemmel i overordnet plan kommuneplan. At arealbruken er avklart på overordnet nivå. Dersom det likevel skulle være gode grunner for ikke ha denne avklaring i forkant krever planloven nå at det først må utarbeides planprogram og konsekvensutredninger. Endring i arealbruken, slik som denne planen foreslår, vil ikke bare medføre et direkte tap av areal for reindrifta, men kan også ha indirekte effekter gjennom ulike aktiviteter som følger med. Formålet med denne konsekvensutredningen er å få avklart hvilke følger forslaget til reguleringsplan for Kløftberget hytteområde vil ha for reindrifta, omfanget av disse og fremme forslag til mulige avbøtende tiltak for å redusere ulempene. Det er gjennomført samtaler/intervju med leder av Riast/Hylling reinbeitedistrikt, Reindriftsforvaltningen og Røros kommune. I tillegg er det innhentet en del kartinformasjon fra berørte parter. 3

4 2 Bakgrunn Røros kommune ble i 2010 forelagt et privat forslag til reguleringsplan for Kløftberget hytteområde. Reguleringsplan omfatter et område på ca. 270 daa like sør for Brekken sentrum. Plan var ikke i samsvar med overordnede planer, men kommunen gav likevel fritak fra krav om planprogram og konsekvensutredning. Kommunen vurderte forslaget som lite konfliktfylt, men stilte krav om at virkningene av planen måtte gjøre rede for i planbeskrivelsen. Det aktuelle området er innenfor beitearealene til Riast/Hylling reinbeitedistrikt sine vår- og høstbeiter. Under høringsprosessen har Områdestyret for reindriften Sør-Trøndelag/Hedmark reist innsigelse til plan. De har stilt krav om konsekvensutredning jf. PBL 12-3 og 4-2, og forskriftens 3d og 4e fordi plan ikke er i samsvar med overordnet plan, og at virkningene av planen for reindrifta ikke er vurdert i planbeskrivelsen. Røros kommune har i den videre prosessen konkludert med at det skal gjennomføres konsekvensutredninger for reindriften i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Denne utredningen er utført på oppdrag fra Røros kommune. 3 Formål med utredning Det er utarbeidet et mandat for arbeidet, som er godkjent av Røros kommune og Reindriftsforvaltningen. Mandat: Gi en beskrivelse av dagens bruk av området. Utred eventuelle direkte og indirekte konsekvenser av Kløftberget hytteområde på reindrifta i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Forslag til avbøtende tiltak 4

5 4 Utredningsområde, planer Utredningsområde for en konsekvensutredning vil vanligvis være det samme som planområdet. Når man skal utrede konsekvenser av et tiltak overfor reindrift er det imidlertid naturlig å gå ut over plangrensene. Dette fordi det er også viktig å se på bruken av de tilgrensende arealene for å kunne få frem eventuelle indirekte effekter. Dette må samtidig veies opp mot hva som er formålet med planforslaget, type tiltak, omfang og eksisterende inngrep i nærområdet. I denne saken har jeg derfor valgt å definere en avgrensning av utredningsområde til: I nord og vest Fv.31, sørover til Tufsingen og Bolagen og i øst mot Vintervollen. 4.1 Kommuneplan Gjeldende kommuneplan ( ) ble stadfestet av kommunestyret Kommuneplanens arealdel for Røros er nå under revisjon. I den gjeldende kommuneplan er arealene rundt Brekken tatt ut fordi det er foreligger en egen kommunedelplan for Brekken sentrum. Kommunen har derfor bestemt at gjeldende kommunedelplan for Brekken skal fortsatt ha rettsvirkning og vil dermed ikke bli revidert i sammenheng med det arbeidet som pågår. I kommuneplan er det bl.a. fastsatt retningslinjer for arealbruken og en øvre grense for størrelsen på fritidsboliger. Retningslinjene sier at nye fritidsboliger bør primært etableres i tilknytning til eksisterende tettsteder og infrastruktur, og de kan ha ei grunnflate inntil 250 m2. 5

6 4.1.1 kommunedelplan Kommunedelplan for Brekken sentrum ble vedtatt i Forslaget til reguleringsplan for Kløftberget ligger i all hovedsak innenfor eksisterende kommunedelplan for Brekken, og har der status som LNF-område. 4.2 Reguleringsplan Forslaget til reguleringsplan for Køftberget hytteområde ble fremmet i 2010 av 2 grunneiere. Forslaget er utarbeidet av firmaet Utmarksspesialisten. Det ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn av Røros kommune v/utvalg for plansaker i møte Planområdet Kløftberget ligger rett sør for Brekken sentrum og Fv.31. Om lag 500 meter fra veikryss Fv.31 og Fv. 705, og på sørsiden av Borga-vassdraget. Planen omfatter et areal på ca. 270 daa hvor det planlegges å etablere inntil 45 nye hytter. 6 eksisterende hytter inngår også i reguleringsplan. Det skal i tilknytning til dette etableres infrastruktur med vann, kloakk, strøm og ca 1 km internveier. Det er etablert en skogsbilvei inn til de 6 eksisterende hyttene. De 4 sørligste tomtene i planen ligger innenfor kommuneplanen arealdel, og de omsøkte arealene har i kommuneplan formål LNF. Det finnes i dag en opparbeidet lysløype som delvis ligger innenfor planområdet. Det er tatt med i planen et forslag om å utvide lysløypa innenfor de sørligste deler av planområdet. Det eksisterer også et gammelt skianlegg med hoppbakker like øst for planområdet. Ved andre gangs behandling av forslaget til reguleringsplan har Utvalg for plansaker (sak 09/1176) vedtatt: Videre behandling av reguleringsforslaget for Kløftberget hytteområde i Brekken utsettes inntil planforslaget er revidert med hensyn til følgende: Planbeskrivelsen suppleres med en vurdering av hvilke konsekvenser økt aktivitet og ferdsel, som resultat av hyttebyggingen, får for reindriftsnæringen. Planforslaget utvides til å omfatte avkjørsel fra Fv. 31. Planforslaget utvides til å omfatte deler av vannstrengen i Borga. Det gjøres nærmere vurdering av tomtene 1, 20,22,23,24,25,34,43,44 og 45. Tomt nr. 17 tas ut av planforslaget av hensyn til landskapsmessig fjernvirkning, jfr. saksutredning for 1.gangsbehandling. BYA for den enkelte tomt skal ikke overstige 180 m2 (bestemmelsenes 2), jfr. saksutredningen for 1.gangsbehandlingen og drøfting med tiltakshaverne i møte Når planforslaget er redigert i henhold til punktene over legges det ut til nytt offentlig ettersyn. 6

7 Figur 2: Planforslaget (hytte nr 17 tas ut) alternativet Innebærer ingen utbygging, og dermed ingen endringer i bruken av arealene eller omfang i forhold til dagens situasjon i området. 7

8 5 Ferdsel i området Fylkesvei 31 går rundt utredningsområdets vest og nordside, og er mellomriksveien mellom Røros og Vauldalen, og over til Sverige. I nordkanten av utredningsområde ligger Brekken sentrum, ei bygd med skole, barnehage, butikk m.m. Mesteparten av bebyggelsen ligger nord for Fv.31. Det er flere parseller oppdyrket jordbruksareal nord og øst for planområdet. Det ligger også et gammelt hoppanlegg og et massetak mellom noen av disse dyrkingsparsellene. Det er flere eldre hyttefelt langs Fv 31, både øst og vest for Brekken. Det kjøres i perioder opp flere ulike skiløyper gjennom utredningsområdet. Det er også noen turløyper på barmark (kart). Kart fra kommunen viser: Faste oppkjørte lysløype (gul) Maskinpreparert helgaløype (blå langs Fv 31)) Konkurranseløype (lilla) Planlagt skiløype (blå-stiplet) Scooterpreparert helgaløype (blå) 1-4 Sporadiske oppkjørte skiløyper (lysblå) Turstier (grønn og grå) Figur 3: Kartet er utarbeidet av Røros kommune i samarbeid med berørte parter

9 De sporadiske skiløypene (1-4) kjøres med snøscooter. 1. Løype til og fra Vikhammaren hyttefelt, kjøres opp ved forespørsel, særlig i vinterferie og påske. 2. Alternativ løype fra lysløype, via Abelmoen, Auretjønna og til trimkassen nord for Tufsingen. Kjøres seint på vinteren. 3. Løype fra Botnkollen hyttefelt og til permanent løype/trimkassen nord for Tufsingen. Alternativ trase over Tufsingen med forbindelse til sporadisk løype til Feragen. Kjøres hovedsakelig i forbindelse med vinterferie og påske, sjeldnere de senere år. 4. Alternativ rute til Volldalen, supplement til maskinpreparert løype langs gamleveien. Samme rute brukes til Stenåbua, men løypa tar da av fra sydøstre hjørne av Bolagen og østover. Kjøres opp i forbindelse med vinterferie og påske, men sjeldnere de senere år. 5.1 Tidligere inngrep i planområdet Planområdet grenser i nord til Fv. 31, dyrka mark og bebyggelsen i Brekken, og er en naturlig del av nærområdet til tettstedet. Området fremstår som lite berørt av direkte inngrep. Vegetasjon er i hovedsak glissen blandingsskog med innslag av lyngmark. Det er etablert ei lysløype innenfor planområdet, og det finnes 5 eksisterende hytter der med adkomstvei. 9

10 Figur 4: Planområdet plassert i forhold til eksisterende infrastruktur. 6 Reindrift Reindriften er en samisk næring regulert gjennom Reindriftsloven(2007). Reindrifts-Norge er administrativt inndelt i 6 reinbeiteområder. Utøvelsen av reindriften skjer innenfor geografisk definerte reinbeitedistrikter, hvor alle årstidsbeiter normalt skal være representert. Innenfor det enkelte reinbeitedistrikt kan det være forskjellig antall siidaandeler (familier), avhengig av det totale beitegrunnlaget m.m. Det enkelte reinbeitedistrikt har gjennom sin distriktsplan beskrevet hvordan driftsåret normalt foregår, og dokumentert gjennom kart sin planmessige bruk av arealene. Reinbeitedistriktet er i tillegg lovpålagt å lage bruksregler som regulerer de interne forholdene i distriktet. Rein lever året rundt på utmarksbeite, hvor den er prisgitt uforutsigbare værforhold og store variasjoner i tilgang og kvalitet av beitet både mellom sesonger og mellom år. Et reindriftsår består av åtte årstider med ulike behov for beiter. Innenfor hver av disse årsavsnittene varierer beitetilbudet som følge av klimatiske faktorer, lokalitet og årstidsvariasjoner. Gjennom de mest krevende periodene av året har reinen et stramt energibudsjett Reinen er tilpasset et skiftende miljø ved at beiteopptak og levevis veksler med variasjonene i plantedekket gjennom året. Kvaliteten og tilgjengeligheten av beitet påvirkes naturlig av berggrunn, klima og topografi. 10

11 I reindriftssammenheng er det hensiktsmessig å dele berggrunnen i 3 kategorier; kambro-siluriske formasjoner, grunnfjell og sparagmitt. I områder med kambro-siluriske bergarter (gjerne kalkrike bergarter) er det gode forhold for sommerbeiting. Grunnfjell og spesielt sparagmitt (sure bergarter) gir gode vekstbetingelser for lav og dermed gode vinterbeiter. 6.1 Generelt om reindrift og inngrep Hvordan et inngrep påvirker rein og reindriften varierer med en rekke ulike faktorer. Det vil være avhengig av f.eks. Kvaliteten i beite, produksjon, type beiteplanter. Årstid minimum/årstidsbeite, reinenes adferdsmønster endres gjennom året. Kategori rein, reaksjonsmønsteret er noe forskjellig mellom kjønn og årstid. Topografi kupert eller flatt, lavt eller høyt i terrenget eksponert eller skjult i forhold til omgivelsene. Type inngrep kraftlinje, vei, gruvedrift, hytter vil ha forskjellig effekt på rein. Støy Trekk- og flyttleier Flukt er en vanlig reaksjon fra rein ved forstyrrelser. Om sommerne er rein i god kondisjon og tilgjengeligheten av kvalitativt godt beite er ubegrenset. Kostnaden for dyret er dermed på et minimum, og dyret kan ta seg tid til å flykte fra eventuelle forstyrrelser. Det er imidlertid forskjeller mellom ulike kategorier dyrs adferd gjennom året. Reinsimlene er mest vare på våren, under kavlingsperioden, og utover sommeren. Den investerer mye i sitt avkom og suksessen måles i overlevelsen til kalven. Den vil derfor forsøke å unngå forstyrrelser mest mulig. Oksene har i den samme perioden større fokus på å kunne optimalisere næringstilgangen, og den har større toleranse for å akseptere forstyrrelser dersom det gir en best mulig mattilgang. På vinteren er det viktig for rein å husholde best mulig med sine fettreserver for å ha en beredskap når beitene låser seg. I denne perioden er tilgjengeligheten og kvaliteten på beite betydelig dårligere på grunn av snø og isforholdene. Beiteplantene har mye lavere fordøyelighet og mesteparten av tiden går med til å skaffe seg nok mat, fordøye den og hvile. Den kommer dermed i en konflikt mellom å forbruke energi på flukt samtidig som det også vil medføre at den totale beitetiden reduseres, og den blir tvunget til å flytte fra områder med beite til områder hvor det ikke finnes tilgjengelig beite. Fordøyeligheten av beite er betydelige lavere om vinteren enn om sommeren. Beitero tid til beiteopptak er om vinteren derfor særlig viktig for rein. Forstyrrelser medfører at beitetida reduseres, og dermed går næringsopptaket ned. Reinens reaksjon på ulike forstyrrelser vil som en konsekvens av disse forholdene variere over året. Støy eller andre typer forstyrrelser gjør at rein flykter eller trekker ut av influensområdet. Influensområdets størrelse vil være avhengig av type forstyrrelse og topografi. Innebærer det at området den må trekke til har lavere tilgjengelighet av beite, gir det varig redusert næringstilgang. Dermed reduseres muligheten for overlevelse og kan innebære økte tap eller nedsatt produksjon. Finnes det derimot ingen alternative vinterbeiteområder kan man oppleve at beitets gode kvaliteter gjør at rein likevel oppholder seg innenfor 11

12 influensområdet i perioder. En slik adferd vil medføre redusert beiteopptak pga forstyrrelsene, og på sikt gi redusert produktivitet i reinflokken. Uten alternativer er dette likevel den beste strategien rein kan velge for å overleve vinteren. Tiltakets plassering i terrenget og de topografiske forholdene påvirker konsekvensene inngrepet kan ha på rein. Man skiller ofte mellom områder med og uten tekniske inngrep. Inngrep i uberørte områder vil vanligvis ha større negativ effekt enn nye inngrep i et område hvor man allerede har inngrep fra før. Det er imidlertid en tålegrense for hvor store og mange inngrep et område kan tåle før det er tapt som reinbeite ved at rein ikke lenger vil oppholde seg der. Ved tekniske inngrep er det vanligvis menneskers tilstedeværelse og bevegelser som vekker sterkest frykt hos reinen. Det kan være store forskjeller i hvordan rein reagerer på inngrep og forstyrrelser. Dette vil bl.a. variere med tamhetsgrad på dyrene, årstid og dyregrupper. Effektene av utbygging på rein deles normalt inn i tre (UNEP 2001, Verdensbanken 2007): 1. Direkte lokale effekter 2. Indirekte regionale effekter 3. Kumulative effekter Direkte lokale effekter Lokale effekter oppstår ved forstyrrelse av enkeltdyr. Det kan være fysisk tap av land som ofte vil være lite i seg selv. Det kan også være forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, eks overflygninger eller møte med folk. Dette gir en stressreaksjon hos reinen ved en begrenset flukt m og økt hjertefrekvens i 0-4 min (Norut NIBR rapport 2006:5). For rein som er relativt tam og rolig, vil stressreaksjonene være mindre. Fluktavstand vil kanskje være m. Studier viser at effekten på reinen er liten og kortvarig. Lokale studier viser også at det er liten sammenheng mellom reinens beitebruk og avstand til inngrep de første 1-2 km fra inngrepene. Studier som inkluderer større områder registrerer mindre rein nær infrastruktur enn lenger unna infrastruktur. Atferdsstudier konkluderer i stor grad med at rein i områder med forstyrrelse bruker mer energi og er mer i bevegelse enn dyr i uforstyrret område. Hvis reinen har mulighet, vil langvarig forstyrrelse sannsynligvis føre til at reinen gradvis slutter å oppholde seg i områder med forstyrrelse (Norut NIBR rapport 2006:5) Regionale effekter Kontinuerlig forstyrrelse av reinen og permanente inngrep som hyttefelt, veier og kraftledninger kan føre til langvarige unnvikelseseffekter. Dette betyr at reinen reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse for å unngå stressituasjoner eller møte forstyrrelse. For tamrein er det registrert redusert bruk av en 4-10 km bred sone fra hyttefelt. Hyttefelt er en type inngrep som kan ha stor negativ effekt på rein, selv i perioder med lite trafikk og folk på hyttene. Kontinuerlig forstyrrelse fører til at reinen beveger seg mer og bruker mer energi, noe som kan gi redusert vekt og kondisjon. Mindre beite pr rein kan også gi samme resultat. Simler og kalver tåler mindre enn bukker og ungdyr. På sikt kan kalveoverlevelsen bli redusert og dermed redusert produksjon (Norut NIBR rapport 2006:5). Inngrep som veier og kraftlinjer kan også oppfattes som barrierer for reinen, spesielt for simler med kalv. Studier har vist at slike inngrep i trekkleier har redusert bruken og at beiteområder kan ha blitt avskjært (Norut NIBR rapport 2006:5). Veier som er brøytet om vinteren kan framstå som 12

13 uoverkommelige grøfter dersom snømengden tilsier det. Likeså kan dype veggrøfter være en barriere å krysse for reinen og skutere i forbindelse med driving av rein Kumulative effekter Kumulative effekter av utbygging er de samlede, langvarige effektene av utbygging. Det kan skisseres 3 viktige kumulative effekter: 1. Tap av bæreevne: det blir plass til færre rein som følge av tap av beiteland 2. Økte tap til rovdyr når dyrene presses sammen på mindre og mindre områder 3. Redusert produksjon og dårligere slaktevekter dersom reintallet ikke reduseres i takt med tap av beiteland De fleste hytter bygges i områder der det allerede finnes hytter og andre inngrep fra før. Det er umulig å skille ut og tallfeste effektene fra enkeltinngrep som ligger i nærheten av hverandre. Forskning viser at reinen gradvis reduserer bruk av områder i takt med utbygging av områder, og at reintettheten faller raskest ved det første inngrepet. Det er det første inngrepet som har størst effekt, men fortetting vil forverre situasjonen for reinen. Effekten av hvert inngrep er også avhengig av størrelsen på inngrepet. Når utbyggingstettheten er nådd et visst nivå vil reinen trekke seg helt ut av området dersom den har andre områder å trekke til. (Norut NIBR rapport 2006:5) 6.2 Reindrift i utredningsområde Reguleringsplan for Kløftberget ligger innenfor Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Distriktet er 1929km2 stort, består av 10 siidaandeler med til sammen 53 personer. De siste 10 år har reintallet variert mellom rein i vårflokk (Ressursregnskapet 09/10). Essand reinbeitedistrikt har rett til å flytte gjennom Riast/Hylling reinbeitedistrikt høst og vår for å komme seg til og fra vinterbeitene sine i Femund reinbeitedistrikt. Essand reinbeitedistrikt består av 9 siidaandeler med ca rein i vårflokk. Utredningsområdet (fig.5) ligger helt sør-øst i Riast/Hylling reinbeiteidistriktet, på grensen til Femund reinbeitedistrikt. Femund reinbeitedistrikt er felles vinterbeite for Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter hvor beitetiden er regulert slik at man kan ikke flytte inn i Femund før og må være ute av området Utredningsområdet brukes primært som høst- og vårbeite. I arealbrukskartet fremgår arealet som reguleringsplan omfatter som høstbeite II. Arealbrukskartet er nå under revisjon.. 13

14 6.2.1 Arealbruk - årstidsbeite Driftsmønster Om vinteren benyttes Femund reinbeitedistrikt, frem til april. Da starter vårflyttingen nordover forbi Brekken - Aursunden og videre nord-østover til kalvingslandet mot Tydalen. Kalvingen starter i slutten av april og frem til månedskiftet mai/juni. Kalvmerking skjer i anlegget ved Riasten i juli. Etter hvert som det begynner å bli varme og grønnes beiter rein i høgfjellene mellom Gauldalen og Tydalen. Her er også rein langt utover høsten, men da benyttes mer av de lavereliggende områdene mot dalene skogsområdene. Slakting skjer i oktober på Haugavollen, og man flytter inn i Femund reinbeitedistrikt igjen rundt årsskiftet Høst På sommeren beiter rein i de høyereliggende områdene i nord-vest Kjølifjellet, Storskarven m.v. Utover ettersommeren og høsten får rein beite mer spredt i distriktet, også noe østover mot Vigelfjell og sørover mot Fv. 31. Etter brunsten samles rein til hovedslakten i gjerdeanlegget på Haugavollen, nord for Brekken. Distriktet har som mål å holde rein lengst mulig utover høsten nord for Fv.31 for å redusere beitebelastningen på vinterbeitene i Femund reinbeitedistrikt. Rein som kommer inn for tidlig i områdene sør for Fv. 31 på senhøsten samles derfor fortløpende for skilling/slakt i gjerdeanlegget på Stensåsen. Essand reinbeitedistrikt har sin hovedslakt i Skarpdalen, før de begynner flytting sørover til Femund. Essand flytter etter en østlig flyttlei fra Stugudalen og forbi Rien, og krysser Fv. 31 øst for Brekken om høsten. Riast/Hylling reinbeitedistrikt holder da sin rein samlet på vestsiden av Rien, mens Essand flytter for å unngå sammenblanding. På slutten av året, eller først på nyåret begynner flyttingen mot vinterbeitene. Rein sprer seg da øst for Feragvassdraget, i området Brekken Vauldalen Viglen og beiter der frem til november/desember. Utredningsområdet ligger sør for de viktigste høstbeitene. Det er et lavereliggende bjørkeskogområde med innslag av litt furu moh. Det er relativt flatt terreng med flere vatn og mange myrområder med innslag av gress og lav. Rein trekker da på tidlig vinteren mellom de høyereliggende områdene i Viglen og ned i de lavereliggende områdene for å beite Vår Både Essand og Riast/Hylling reinbeitedistrikter oppholder seg i Femund reinbeitedistrikt gjennom vinteren til begynnelsen av april, da begynner vårflyttingen mot kalvingslandet. Vanligvis flytter Essand reinbeitedistrikt først. De flytter da samme vei nordover mot Brekken, enten over Fv.31 øst for Brekken eller over Aursund og videre nordover. Riast/Hylling reinbeitedistrikt flytter samme rute nordover mot Fv.31, krysser denne enten øst eller vest for Brekkebygda og fortsetter nord-vestover mot kalvingslandet. De forsøker da å utnytte beitene nordover for å unngå å komme for tidlig inn på kalvingslandet. Ofte gjetes derfor rein slik at den ikke krysser Fv.31 for tidlig. 14

15 Hvor lenge rein beiter innenfor utredningsområdet om våren varierer ganske mye fra år til og år, og det er særlig snøsmeltingen som avgjør hvor tidlig man kan flytte videre. Vanligvis oppholder man seg i området sør for FV.31 i 2-3 uker i april. Figur 5: Kart som viser planområdet og reindriftens bruk 15

16 7 Ferdsel og rein Oppland fylkeskommune gjennomførte et prosjekt Villrein og ferdsel i 2003 der de gjorde en undersøkelse av ferdsel ut fra private hytter i Rondane. Denne viste at bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og om det er vinterbrøyta vei. På årsbasis brukes hytter med innlagt strøm og vann/avløp mest, i snitt 34 netter pr. år. Mellomstore hytter med strøm (40-79m2) brukes omtrent like mye som større hytter. Det tas ca 30 turer ut fra hver hytte hvert år (Oppland fylkeskommune 2003) Faktorer som påvirker antall turer er antall netter hytta er brukt, hyttestørrelse og standard, om det er vinterbrøyta veg samt hytteeiernes interesse for friluftsliv og alder. Den siste faktoren kan ikke påvirkes av planlegging år (Oppland fylkeskommune 2003). Ca % av alle turer er konsentrert til nærområdet og ett eller to dagsturområder. Sommerstid var den lengste turen hytteeierne hadde tatt fra hytta i gjennomsnitt 10,2 km. Vinterstid gikk de noe lengre, i gjennomsnitt 14,2 km. Det viser seg at folk foretrekker snaufjellsområder og bjørkeskogbeltet både sommer- og vinterstid og at hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder (Oppland fylkeskommune 2003). Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt. 80 % går ofte/alltid i oppkjørte skiløyper, kun 1-8% går utenfor. Sommerstid går ca 33 % av og til utenfor alle slags stier, men kun 10-15% gikk ofte/alltid utenfor alle slags stier (Oppland fylkeskommune 2003). Med den frie ferdselsretten og friluftstradisjonene vi har, vil det aldri være mulig å kanalisere og styre all ferdsel i fjellet. Stier og skiløyper er uten tvil viktige tiltak for å styre ferdselen, og tilretteleggingen må ta utgangspunkt i naturlige turmål og attraksjoner i området. Omlegging av stier og skiløyper kan vurderes dersom det er behov for å endre ferdselsmønsteret, og omlegging av skiløyper har større effekt enn omlegging av stier (Oppland fylkeskommune 2003). 8 Metoder og datagrunnlag Som grunnlag for denne utredningen er Statens vegvesen sin Håndbok 140(2006) benyttet. Analysen gjennomføres etter en trinnvis metode: 1. Statusbeskrivelse 2. Verdisetting 3. Vurdering av omfang (påvirkning) 4. Vurdering av konsekvenser a) Verdi, uttrykt gjennom tilstand, egenskaper og utviklingstrekk for vedkommende tema, etter skalaen, liten liten/middels middels middels/stor stor. (verdi 1-5). b) Omfang (påvirkningsgrad), det vil si hvor store endringer tiltaket kan medføre for reindrifta, kategorisert etter skalaen, stor negativ - middels negativ liten/ingen middels positiv stor positiv. c) Konsekvens, som fastsettes i form av en matrise (fig xx) ved å sammenligne opplysninger om områdets verdi med opplysninger om omfang av endringene 16

17 8.1 Verdivurderinger Fastsetting av Verdi er i størst mulig grad basert på dagens reindrift og behov fremover. Det gis en selvstendig og subjektiv verdivurdering av områdets verdi ut fra den informasjon som er innhentet om områdets bruk og betydning for reindriften (tabell xx). Verdi Stor verdi Middels/stor verdi Middels verdi Liten/middels verdi Liten verdi Kriterier Tilgang på områder for beiting, flytting og/ eller kalving er en forutsetning for opprettholdelse av reindriften på dagens nivå Området utgjør en viktig del av beitegrunnlaget i deler eller hele året. Området utgjør en betydelig del av beitegrunnlaget i deler av året. Området utgjør en marginal del av beitegrunnlaget i deler av året. Området er lite brukt til beiting i dag og har liten økonomisk betydning i reindriftssammenheng. 8.2 Omfang Med vurdering av Omfang menes hvordan, og i hvilken grad reindrifta vil påvirkes av tiltaket. Omfang (påvirkning) Stor negativ Middels Lite Ubetydelig/ingen Positiv Kriterier Drift eller planlagt reindrift må enten opphøre eller reduseres betydelig Drift eller planlagt reindrift må endres Reindrift i området blir begrenset i forhold til dagens nivå eller planlagt aktivitet blir ikke gjennomført Tiltaket har ubetydelig eller ingen virkninger for dagens eller framtidig reindrift i området. Tiltaket har positive virkninger for dagens eller framtidig reindrift i området. 8.3 Konsekvenser I vurderingen av konsekvensgrad blir områdets Verdi sammenstilt med tiltakets Omfang. Denne sammenstilling vises i fig. Konsekvens er gradert etter en ni-delt skala, fra meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens (tabell xx) Meget stor positiv konsekvens - Liten negativ konsekvens +++ Stor positiv konsekvens -- Middels negativ konsekvens ++ Middels positiv konsekvens --- Stor negativ konsekvens +/0 Ubetydelig positiv/ingen konsekvens ---- Meget stor negativ konsekvens 17

18 Figur 6: Konsekvensvifte (kilde: Statens vegvesen Håndbok ) 9 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer forslag til justeringer som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene for reindriften. Dette kan være forslag til endringer av selve tiltaket som er planlagt eller forslag til kompenserende tiltak i tilknytning til omsøkte tiltak. 10 Konsekvensanalyse 10.1 Utredningsområdets verdi for reindrifta Det aktuelle utredningsområdet utgjør en liten del av distriktets høst- og vårbeiter. Det ligger i ytterkanten, og nært opp mot eksisterende bebyggelse, riksveier m.v. Samtidig er det et lavereliggende område som inneholder flere større myrområder som inneholder attraktive beiter vår og høst. Det ligger helt inntil oppsamlingsområdet vest for Viglen, og er en naturlig del av del av beiteområdet som man benytter før man samler rein ved flytting over FV.31, vår og høst. Rein trekker også gjennom dette området for å komme seg ut eller inn av Tamneshalvøya. Området vurderes til å ha Middels verdi. 18

19 10.2 Effekter for reindrifta av 0-alternativ Dersom forslaget til reguleringsplan for Kløftberget hyttefelt ikke gjennomføres vil eksisterende situasjon m.h.t arealinngrep bestå. Lysløypa vil være i bruk på samme måte som i dag, og aktiviteten i tilknytning til de 6 eksisterende hyttene forventes å bli som i dag. Omfanget av oppkjøring av de øvrige skitraseene i området forventes heller ikke å øke nevneverdig. Reinbeitedistriktet har uttalt at det er først og fremst aktiviteten i løypetraseene innover i terrenget som skaper de største problemene, særlig på våren. En bedre koordinering av oppkjøringen av disse løypene etterlyses fra reindrifta, og slik at man regulerer dette bedre i forhold til reindriftas bruk av området. Det er også flere merkede barmarksløyper/stier inn mot Viglen, både fra øst og vestsiden av Brekken. Reinbeitedistriktet har ikke pekt på at disse medfører større ulemper for drifta deres, men derimot kan ferdselen under småviltjakta skape en del driftsmessig merarbeid, særlig i september. Omfanget vurderes til å være ubetydelig/ingen effekt på dagens reindrift ved 0-alternativet. Konsekvensgraden av 0-alternativet vurderes derfor som lite negativ(-) for reindrifta Effekter og konsekvenser for reindrifta av Kløftberget hyttefelt En utbygging av 44 nye hytter med tilhørende infrastruktur og utvidelse av lysløypa vil innebære et svært beskjedent direkte tap av beiteareal for reindrifta i Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Derimot må man kunne forvente at utbyggingen vil generere noe økt aktivitet i nærområdet - lokalt. Eksisterende bebyggelse og lysløype har allerede medført en viss lokal og regional effekt på reindriften. I arealbrukskartet er planområdet definert som høstbeite II, noe som også antyder at dette har verdi, men ikke høyeste verdi for reindriften som beiteareal. Hvor stor tilleggseffekt en utbygging av 44 hytter vil gi er derfor usikkert. Det må imidlertid kunne forventes at flere mennesker inn i området vil gi seg utslag i at flere av dem også vil benytte det øvrige løypenettet som tidvis kjøres opp (jfr. Undersøkelsen fra Rondane 2003). Det vil i så tilfelle påføre reindriften et indirekte tap, som forventes å omfatte mye tørre områder enn det direkte arealbeslaget hyttefeltet omfatter. Hvorvidt økt bruk igjen kan påvirke at periodene det øvrige løypenettet holdes åpent utvides er usikkert. Det vil sannsynligvis bero på bruksfrekvensen av hyttene, og øker den vil nok det være stor sannsynlighet for at løypekjøringen etterspørres i lengre perioder av sesongen. Om høsten vil sannsynligvis ferdselen innover mot den nærmeste høyfjellsområdet-viglen øke noe, på samme måte som undersøkelsene fra Rondane viste. Det vil skje i sammenheng med turer, småviltjakt og bærsanking m.m. Det vil derfor måtte forventes at hyttefeltet vil medføre økt aktivitet, og dermed kan gi regionale effekter utover det man registrerer i dag. Omfang av en utbygging som foreslått vurderes til å gi middels effekt for reindrifta. Konsekvensgraden av Kløftberget hyttefelt vurderes derfor til å gi middels negativ(--) konsekvens. 11 Forslag til avbøtende tiltak Riast/Hylling reinbeitedistrikt har på generelt grunnlag uttrykt at dersom det skal åpnes opp for ytterligere utbygging av hytter bør dette primært skje i tilknytning til eksisterende bebyggelse. 19

20 Kløftberget hyttefelt oppfyller disse kriteriene. Det er imidlertid stor skepsis til hvordan aktivitet i utredningsområdet kanaliseres i dag. Reinbeitedistriktet har derfor klare ønsker om man får i stand en tettere dialog omkring løypekjøringen som skjer. Når det skjer, og i hvilke områder. Kan det oppnås en større fleksibilitet rundt dette i samråd med reindriftas behov vil dette avbøte mye av de driftsmessige ulempene reindrifta ser at Kløftberget hyttefelt kan påføre dem. 12 Konklusjon Etablering av Kløftberget hyttefelt påfører reindrifta minimale direkte tap av beiter. Derimot er det usikkerhet knyttet til omfanget av de indirekte tap og ulemper reindrifta påføres som følges av hyttefeltet og den økte aktiviteten dette medfører. Det er imidlertid en del ferdsel i området allerede i dag, men det forventes at omfanget av ferdselen øker når 44 nye hytter etableres. Konsekvensene av Kløftberget hyttefelt er derfor vurdert til middels negativ(--). Det største problemet reinbeitedistriktet ser er de driftsmessige ulempene den økte ferdselen dette hyttefeltet vil gi i de omkringliggende beiteområdene. Det er det indirekte tap av beite gjennom at rein ikke får beitero og dermed vil trekke ut av området. Dette gjelder først fremst på våren, når tilgangen på beite er marginal og rein er på tur nordover. Problemet er at det ikke er noe avtalt regime rundt oppkjøring av de ulike skiløypene innover i terrenget. Et avbøtende tiltak som vil kunne redusere de negative konsekvensene i betydelig grad er å bli enige om når de ulike løypetraseene skal være åpne og stengt. Klarer man å få til en slik fleksibilitet som kan bidra til å styre ferdselen bort fra området når det er viktig for reindriften, vil det kunne medføre en bedring utover det som er situasjonen i dag. Dette kan Røros kommune sette regler for gjennom f.eks en løypeplan. Tilsvarende vil en dialog om oppsetting av trimkasser m.m. om høsten også kunne være et positivt bidrag til å redusere de driftsmessige ulempene for Riast/Hylling reinbeitedistrikt. Dersom man gjennomfører disse avbøtende tiltakene vurderes konsekvensene av Kløftberget hyttefelt til ubetydelig/liten negativ(0/-). 20

21 13 Litteratur/Referanser Statens vegvesen Håndbok nr. 140, (2006) Oppland Fylkeskommune Villrein og ferdsel (2003) Norut NIBR rapport nr 5 (2006) Røros kommune, Kommuneplanen (2004) Røros kommune, kommunedelplan for Brekken, (1996) Røros kommune, Forslag til reguleringsplan for Kløftberget (2010) Gåebrien Sitje, distriktsplan Reindriftsforvaltningen, ressursregnskapet for 2009/10 Røros kommune, sti og løypekart over området (2012) 21

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Kommuneplan for Oppdal 2010-2021 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Kommunestyrets planforslag 22.06.10 Innhold 1.0 Reindrifta i Trollheimen... 3 2.0 Effekter av inngrep for reinen... 3 3.0 Ferdsel fra hytter...

Detaljer

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Meldal kommune Kommuneplanens arealdel 2011-2022 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Vedtatt av kommunestyret sak 023/11 den 23.6.11 Innhold 1 REINDRIFTA I TROLLHEIMEN... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Lovgrunnlag og

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Rennebu kommune KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2009-2020 KONSEKVENSER FOR REINDRIFT Forord Forslag til kommuneplan for Rennebu ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn 11.06.09. I det fastsatte planprogrammet

Detaljer

Hensynet til reindriften. nyetablering av snøskuterløyper

Hensynet til reindriften. nyetablering av snøskuterløyper Hensynet til reindriften nyetablering av snøskuterløyper Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Løypene skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel for Tydal 2012-2022 INNSPILL KONSEKVENSUTREDNING. Vedtatt av kommunestyret sak 45/12 den 21.6.

Kommuneplanens arealdel for Tydal 2012-2022 INNSPILL KONSEKVENSUTREDNING. Vedtatt av kommunestyret sak 45/12 den 21.6. Kommuneplanens arealdel for Tydal 2012-2022 INNSPILL KONSEKVENSUTREDNING Vedtatt av kommunestyret sak 45/12 den 21.6.12 TYDAL KOMMUNE FORORD Dette dokumentet er utarbeidet som et ledd i arbeidet med revisjon

Detaljer

VINDKRAFTVERK VED FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE TEMA REINDRIFT.

VINDKRAFTVERK VED FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE TEMA REINDRIFT. VINDKRAFTVERK VED FAKKEN I KARLSØY KOMMUNE TEMA REINDRIFT. (Skipsfjorddalen fra Vanntind) KONSEKVENSER FOR REINDRIFTEN I VANNØYA REINBEITEDISTRIKT Oktober 2004 Harald Rundhaug Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag...

Detaljer

Reintallsskjema - eksempel

Reintallsskjema - eksempel Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse:

Detaljer

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes

Effekter av infrastruktur på rein. Christian Nellemann Ingunn Vistnes Effekter av infrastruktur på rein Christian Nellemann Ingunn Vistnes Ca. 1000 rein beiter rolig under kraftlinje i Nordfjella -er da utbygging så farlig? 3 typer effekter av inngrep 1. Lokale direkte fotavtrykkseffekter

Detaljer

Samlet konsekvens for reindriften ved ny kommuneplan for Røros kommune

Samlet konsekvens for reindriften ved ny kommuneplan for Røros kommune Samlet konsekvens for reindriften ved ny kommuneplan for Røros kommune Februar 2019 Innhold 1. Innledning... 4 2. Metode og datagrunnlag... 6 2.1. Vurdering av verdi... 6 2.2. Vurdering av påvirkning...

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 131/ Kommunestyret 69/

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 131/ Kommunestyret 69/ STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 4-049 Arkivsaksnr: 2013/4530-19 Saksbehandler: Anne Kari Kristensen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 131/17 30.08.2017 Kommunestyret 69/17 07.09.2017 4-049 Brattbekktjønna

Detaljer

Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland

Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordlándda boazodoallohálddahus Båatsoe-burriej reereme Nordlaantesne Reindriftsforvaltningen Nordland Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 Bodø Att. Geir Davidsen Din çuj./deres ref.: Min çuj./vår

Detaljer

Møtebok. Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013

Møtebok. Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013 Møtebok Arkivref: 2010/581-5 / 414.0 Saksbehandler: Sondre Sundmoen Saksnr: Styre: Møtedato: 10/13 Områdestyret for Sør Trøndelag/ Hedmark 24.06.2013 Selbu kommune - Kommuneplanens arealdel 2013-2023 -

Detaljer

Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall

Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall Veileder for fastsetting av økologisk bærekraftig reintall Desember 2008 Forord En forsvarlig ressursforvaltning forutsetter et godt samspill mellom myndigheter og næring. Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Reguleringsplan for H7 Mykkelseter Fåvang Østfjell

Reguleringsplan for H7 Mykkelseter Fåvang Østfjell Reguleringsplan for H7 Mykkelseter Fåvang Østfjell Utvidelsen av felt H7- Langs skogkanten og innover marka. Planbeskrivelsen er utarbeidet av Stenumgård bygg AS 10.08.2015 v/ Sindre Myhrsveen Med endringer

Detaljer

Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk:

Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk: Referanse: Reinskardelva Kraftverk Dato: 18.08.2015 Att.: Erlend Bjerkestrand Kommentarer til merknader for Reinskardelva Kraftverk: Forum for natur og friluftsliv i Troms Påpeker stort press på vannressurser

Detaljer

Offentlig høring av søknad om konsesjon for bygging av Gjerdeelva kraftverk i Lyngen kommune i Troms

Offentlig høring av søknad om konsesjon for bygging av Gjerdeelva kraftverk i Lyngen kommune i Troms REINBEITEDISTRIKT 19/32T LAKSELVDALEN- LYNGSDALEN Boazoorohat Ivgulahkku Troms- og Vest-Finnmark reinbeiteområde NVE Konsesjonsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Dato NVE

Detaljer

Reindriftsforvaltningen som forvaltningsorgan og reindriftas arealutfordringer

Reindriftsforvaltningen som forvaltningsorgan og reindriftas arealutfordringer som forvaltningsorgan og reindriftas arealutfordringer Direktoratet for naturforvaltning - 24.08.2011 Jan-Yngvar Kiel LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET (LMD) REINDRIFTSSTYRET REINDRIFTSFORVALTNINGEN (Alta)

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE

KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE KOMMUNEDELPLAN NATTEN OG TVERRLIE 10.02.2016 Nes kommune Behandling Politisk utvalg Dato Sak Første gangs behandling Kommuneplanutvalget 13.05.2015 9/15 Høring Frist 01.07.2015 Andre gangs behandling Kommuneplanutvalget

Detaljer

Konsekvensutredning for reindrift

Konsekvensutredning for reindrift SELBU KOMMUNE Konsekvensutredning for reindrift Kommuneplanens arealdel 2014-2024 Versjon 05.06.2014 Innhold Sammendrag... 2 Generelt om reindrift... 3 Organisering og forvaltning... 3 Rettigheter... 4

Detaljer

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland

Fylkesmannens vurdering av reguleringsplan - Flostrand ytre - og innsigelse fra Områdestyret i Nordland 10 JUN2015 Fylkesmannen i NORDLAND --//b-i-ef Rana kommune Postboks 173 8601 MO i RANA Saksb.: Magne Haukås e-post: fmnomas@fylkesmannen.no Tlf.: 75 53 16 47 Vår ref.: 2011/5510 Deres ref.: Vår dato: 08.06.2015

Detaljer

Fra grense mot Selbu i Hattlia videre sør for Seteråtjønna, over til kryss Ti2

Fra grense mot Selbu i Hattlia videre sør for Seteråtjønna, over til kryss Ti2 Vurdering av snøscooterløyper i Tydal kommune. Henvisningene viser til kart som ligger vedlagt. Spesielt om H6: Denne løypa er blitt kartlagt i sin helhet tidligere. Den var en del av kommunens opprinnelige

Detaljer

Konsekvensutredning Nordlysløypa

Konsekvensutredning Nordlysløypa Konsekvensutredning Nordlysløypa Under de forskjellige temaene er det foretatt en forenklet konsekvensutredning. Vurdering av konsekvenser er gjort og det er sett på avbøtende tiltak. Under er det listet

Detaljer

BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN PLANBESKRIVELSE TEMA SAMISK KULTUR OG NATURGRUNNLAG

BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN PLANBESKRIVELSE TEMA SAMISK KULTUR OG NATURGRUNNLAG BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN 2013-2025 PLANBESKRIVELSE TEMA SAMISK KULTUR OG NATURGRUNNLAG MIDTVEISHØRING 10. JUNI 2013 Innhold Visjon... 3 Mål... 3 Utfordringer... 3 Forutsetninger... 3 Rammer... 3 Dagens

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2011/ /

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2011/ / Statsråden Fylkesmannen i Nordland Statens Hus, Moloveien 10 8002 BODØ Deres ref Vår ref Dato 2011/5414 15/1377-23 31.01.2017 Ballangen kommune - innsigelse til delområde 5.9 Storpollen i kommuneplanens

Detaljer

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø Planprogram Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø Innledning: (Forord) Ark. Sara Ezeta, har utarbeidet forslag til planprogram for regulering

Detaljer

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering

Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering Vinteråpen fylkesvei 124 over Imingfjell Villreinfaglig vurdering 1. Bakgrunn for vurderingen 2. Har området kvaliteter for villrein og i så fall hvilke? 3. Hvordan bruker villreinen området? 4. Hva kan

Detaljer

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter

Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter 2013 Planprogram Kvitåvatn ferieleiligheter SØNDERGAARD RICKFELT AS 05.03.2013 Innhold 1.0 INNLEDNING... 3 2,0 FORMÅLET MED PLANARBEIDET... 3 2.1 Formålet... 3 2.2 Oppstartsmøte... 4 3.0 PLANSITUASJON...

Detaljer

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2014-2026 Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer Generelle retningslinjer Næringsliv Ved vurdering av tiltak i planområdet

Detaljer

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008.

Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune. Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6. mars 2008. Statsråden Fylkesmannen i Oppland Serviceboks 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 200800996 Innsigelse til kommunedelplan for Bjorli, Lesja kommune Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 6.

Detaljer

Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler:

Vuorje-siida som sornmerdistrikt består av to vintersiidagrupper som har følgende siidaandeler: Bruksrett indmduell og kollektiv rett for sidaandelshateme i Mahte-Per Ande Siida og de personer som i remdnftsmeldingen er registren under disse siidaandelshaverne. Dokumentasjon Dersom det Forengger

Detaljer

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER

KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER 1 MØTEBOK Sak: 40/10 KK KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER Saksdokumenter: Dato: 1. Innherred samkommune Kommuneplanens arealdel for Levanger og Verdal kommuner Høringsforslag 02.06.10

Detaljer

Tilleggsdokumentet er tatt inn i saksframstilling til kommunestyresak 024/12, behandlet i møte 20. mars 2012.

Tilleggsdokumentet er tatt inn i saksframstilling til kommunestyresak 024/12, behandlet i møte 20. mars 2012. Utfyllende vurdering av konsekvenser av endring av reguleringsplan for Buhagen vest - Tilleggsdokument til planbeskrivelse utarbeidet av forslagsstiller datert 09.11.2010. Tilleggsdokumentet er tatt inn

Detaljer

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling

Reguleringsendring Ryåndsjøen - Utbedring av setervei. 1.gangsbehandling MELDAL KOMMUNE Saksframlegg Saksgang Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift 12.11.2014 067/14 Saksbehandler: Hans-Victor Wexelsen Arkiv: FA-L12 Arkivsaknr: 14/1065 Reguleringsendring

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

Konsekvensutredning reindrift

Konsekvensutredning reindrift Konsekvensutredning reindrift Detaljregulering for E6 Fallheia - Sandheia, Rana kommune Region nord Prosjekt E6 Helgeland september 2011 Konsekvensutredning E6 Fallheia Sandheia, Rana kommune. Forord Som

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910 Dok.nr: 3 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 14.03.2014 GRAFITT I JENNESTAD UTTAKSOMRÅDE - UTLEGGING AV PLANPROGRAM Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Namsskogan kommune Arkiv: GNR 54/2 Arkivsaksnr.: 14/706 Saksbehandler: Kristin Romundstad Dato: 27.09.2016 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Utvalg Møtedato Saksnr. Namsskogan formannskap 11.03.2014 9/14 Namsskogan

Detaljer

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området. Dok: 38-1 Forslagstiller: Hilde Mari Loftsgård LNF Hytter Antall: 10-15 Ca 281 daa Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor

Detaljer

Konsekvensutredning - Kjelvassløypa

Konsekvensutredning - Kjelvassløypa Konsekvensutredning - Kjelvassløypa Under de forskjellige temaene er det foretatt en forenklet konsekvensutredning. Vurdering av konsekvenser er gjort og det er sett på avbøtende tiltak. Under er det listet

Detaljer

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/2243-369 L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg

Detaljer

Offentlig ettersyn, reguleringsplan områderegulering Skorovas i Namsskogan og Røyrvik kommuner

Offentlig ettersyn, reguleringsplan områderegulering Skorovas i Namsskogan og Røyrvik kommuner «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Vår dato: 05.06.2015 Deres dato: «REFDATO» Vår ref.: 2013/8000 Deres ref.: «REF» Offentlig ettersyn, reguleringsplan områderegulering Skorovas i Namsskogan

Detaljer

Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE

Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE Kommuneplanens arealdel LØDINGEN KOMMUNE Samfunnsdelen til kommuneplan for Lødingen kommune, 2014-2026: Følgende utfordringer er sentrale i arbeidet med Levende lokalsamfunn Beredskap/sikkerhet - infrastruktur

Detaljer

Innledning. Utdrag fra Landbruksdirektørens lover. Plan- og byggesaksseminar Tromsø. 25. og 26. januar Rica Ishavshotell

Innledning. Utdrag fra Landbruksdirektørens lover. Plan- og byggesaksseminar Tromsø. 25. og 26. januar Rica Ishavshotell Plan- og byggesaksseminar Tromsø 25. og 26. januar Rica Ishavshotell Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven Innledning Innledning Temaveileder om reindrift Oppbygging Hvorfor skal reindrift

Detaljer

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning

Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning Raskiftet vindkraftverk konsekvensutredning og omsøkt løsning November 2012 Austri Vind et samarbeid om å utvikle vindkraft basert på lokale ressurser og lokalt eierskap Austri Vind eies av Eidsiva Vekst,

Detaljer

Forespørsel om oppstartsmøte, gnr/bnr 201/1. Fig. 1: Oversiktskart

Forespørsel om oppstartsmøte, gnr/bnr 201/1. Fig. 1: Oversiktskart Forespørsel om oppstartsmøte, gnr/bnr 201/1. På vegne av tiltakshavere Irene Austad og Øyvind Dørum oversendes en forespørsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for Ytre Kvamman hytteområde,

Detaljer

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet Utarbeidet av Hurum kommune, Plan og bygg Forslagstillers logo Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Høstkonferanse for fylkeskommunens og fylkesmannens opplæringsteam for kommunal planlegging Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Høstkonferanse for fylkeskommunens og fylkesmannens opplæringsteam for kommunal planlegging Thon Hotel Arena, Lillestrøm Høstkonferanse for fylkeskommunens og fylkesmannens opplæringsteam for kommunal planlegging 30.11.-1.12.2009 Thon Hotel Arena, Lillestrøm Temaveileder: Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 09/1108 /26285/12-PLNID Gry Eva Michelsen Telefon:

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 09/1108 /26285/12-PLNID Gry Eva Michelsen Telefon: SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 09/1108 /26285/12-PLNID Gry Eva Michelsen 30.05.2012 1731 Telefon: 77 79 04 61 Saken skal behandles i følgende utvalg: x Byrådet PLAN 1731 - FRITIDSBEBYGGELSE

Detaljer

GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand

GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand GPS-prosjektet - bakgrunn og status høsten 2004 v/kjetil Bevanger og Olav Strand Problemstillinger i forhold til villreinforskning og forvaltning i Norge knyttet til arealforvaltning-fragmentering-barrierer

Detaljer

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Friluftsliv. Temaansvarlig: LARK MNLA Heidrun Kolstad

Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark. Tema: Friluftsliv. Temaansvarlig: LARK MNLA Heidrun Kolstad Konsekvensutredning Krogstad Miljøpark Tema: Friluftsliv Temaansvarlig: LARK MNLA Heidrun Kolstad Sandvika 26.06.2009 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Metodikk... 2 3 Dagens situasjon... 3 4 Vurdering av verdi...

Detaljer

PLANPROGRAM. Panorama 6. Panorama 6. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00

PLANPROGRAM. Panorama 6. Panorama 6. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00 PLANPROGRAM Panorama 6 OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS EMNE (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00 14. februar 2018 Side 1 av 8 Forord Bortelid Eiendomsutvikling AS er tiltakshaver for planen

Detaljer

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR Storstøllie hytteområde Beskrivelse og reguleringsbestemmelser

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR Storstøllie hytteområde Beskrivelse og reguleringsbestemmelser ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR Storstøllie hytteområde Beskrivelse og reguleringsbestemmelser Storstøllie sett fra området nord for toppen av alpinbakken i Aurdalsåsen. Planområde omfatter Storstøllie

Detaljer

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune

Bjørnlia Nord 2010 S4A. Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Planprogram hyttefelt Bjørnlia Nord i Kvalsund kommune Innhold Innledning... 3 Presentasjon av Bjørnlia Nord... 3 Bakgrunn for prosjektet... 3 Formålet med planprogrammet... 3 Beskrivelse av planområdet...

Detaljer

PLANPROGRAM. Panoramavegen. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00.

PLANPROGRAM. Panoramavegen. OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS. EMNE Planprogram (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00. PLANPROGRAM OPPDRAGSGIVER Bortelid Eiendomsutvikling AS EMNE (Plan xxxx) DOKUMENTKODE PLAN PBL rev00 8. des. 2017 Side 1 av 8 Forord Bortelid Eiendomsutvikling AS er tiltakshaver for planen for omlegging

Detaljer

Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør

Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen Oppland fylkeskommune FYLKESMANNEN I OPPLAND Miljøvernavdelingen Forord Dette notatet er utarbeidet som en del av

Detaljer

DETALJREGULERING FOR Haslerudsetra. i Krødsherad kommune - PLANBESKRIVELSE -

DETALJREGULERING FOR Haslerudsetra. i Krødsherad kommune - PLANBESKRIVELSE - DETALJREGULERING FOR Haslerudsetra i Krødsherad kommune - PLANBESKRIVELSE - Dato:20.12.2012 Revisjonsdato(er): 1 0 Innholdsfortegnelse 0 Innholdsfortegnelse... 2 1 Planens bakgrunn og formål... 3 1.1 Hvorfor

Detaljer

Sluttbehandling av detaljregulering for Brekka, Kjerringøy

Sluttbehandling av detaljregulering for Brekka, Kjerringøy Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.05.2016 34906/2016 2015/1687 L13 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/43 Komite for plan, næring og miljø 01.06.2016 16/102 Bystyret 16.06.2016 Sluttbehandling

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING Gbnr 059/006 - Søknad om godkjenning av plan for nydyrking Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkivsak: 17/1753-6 Arkivkode: GBNR 059/006 Klageadgang: Ja Saksnr.:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE

Saksframlegg. Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Saksframlegg Ark.: K01 Lnr.: 4583/15 Arkivsaksnr.: 13/1143-25 Saksbehandler: Sigbjørn Strand HØRING - FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN LØYPER I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Kommunedelplan løyper i Gausdal kommune

Detaljer

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum 2014 2025 TF7: Næringsareal ved Juve pukkverk AS Innledning Dette er rapport med konsekvensvurdering av innspill om utbyggingsområde til kommuneplanens

Detaljer

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune

Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune Rælingen kommune Saksbehandler: Mai-Lin Rue Telefon: 908 08 783 E-post: mlr@p1.no Dato: 02.07.2018 Planinitiativ: Reguleringsplan for Tjonåsen, gbnr 82/2, Rælingen kommune På vegne av Tjonåsen Utvikling

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN

NOTODDEN KOMMUNE SEKSJON FOR SAMFUNNSUTVIKLING OG TEKNISKE TJENESTER Areal. Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 / /19 PLAN Notat Arkivsaksnr.: Løpenr.: Arkivkode: Dato: 19 /312 2683/19 PLAN - 11.03.2019 VURDERING ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER - DETALJREGULERING TELEMARK RING Notodden kommune skal sette i gang med

Detaljer

Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap

Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap VEDLEGG 8 Husøy hotell Potensiale for virkninger på naturmangfold, friluftsliv, reindrift og landskap Ecofact notat 2018 Det planlegges utbygging av hotell med tilhørende anlegg ved Bjørnhaugen i Husadalen

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR VEDBEKKEN HYTTEOMRÅDE

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR VEDBEKKEN HYTTEOMRÅDE PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR VEDBEKKEN HYTTEOMRÅDE 02.09.09 1. NØKKELOPPLYSNINGER... 3 2. FORMÅL MED PLANEN... 4 3. GJELDENDE PLANSTATUS/OVERORDNETE RETNINGSLINJER... 4 3.1 Nasjonale mål... 4 3.1

Detaljer

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse Reguleringsplan for Heimstulen Planbeskrivelse 24. januar 2012 1 Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1. Gjeldende plan for området 1.2. Mål for planarbeidet 1.3. Planområdet 2 Planprosessen 2.1. Varsling

Detaljer

Kommuneplanens arealdel sjø og land Samlet vurdering av samisk næringsutøvelse og kultur

Kommuneplanens arealdel sjø og land Samlet vurdering av samisk næringsutøvelse og kultur Kommuneplanens arealdel sjø og land 2017 2029 Samlet vurdering av samisk næringsutøvelse og kultur Balvatn reinbeitedistrikt Fauske kommune Samlet vurdering av samisk næringsutøvelse og kultur i kommuneplanens

Detaljer

PLANPROGRAM INFLUENSOMRÅDE KU - FRILUFTSLIV NOTAT INNHOLD

PLANPROGRAM INFLUENSOMRÅDE KU - FRILUFTSLIV NOTAT INNHOLD Oppdragsgiver: Oppdrag: 612868-01 Andøy Industripark Kvalnes Dato: 28.01.2018 Skrevet av: Dagmar Kristiansen Kvalitetskontroll: Hanne Skeltved KU - FRILUFTSLIV INNHOLD Planprogram... 1 Influensområde...

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE FORENKLET PLANBESKRIVELSE til reguleringsplan for: Grunneiendom 0625 - Vikkolljordetgnr./bnr. 14/1, 14/16 og 15/4. -TIL OPPSTART OG VARSLING AV PLANARBEIDET Utarbeidet av: Tiltakshaver: Vestaksen Mjøndalen

Detaljer

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid

Planprogram. Gressli industriområde 2. Planident TYDAL KOMMUNE. 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Planident 1665-2015-003 TYDAL KOMMUNE 5. februar 2016 Skrevet av: Kirkvold Hilde Ragnfrid Planprogram Gressli industriområde 2 Forord Tydal kommune legger med dette

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 13/788 VEDTAKELSE - REGULERINGSPLAN SALTO - MOTORSPORTBANE

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR Arkivsaksnr.: 13/788 VEDTAKELSE - REGULERINGSPLAN SALTO - MOTORSPORTBANE HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: RNR 50491 Arkivsaksnr.: 13/788 VEDTAKELSE - REGULERINGSPLAN SALTO - MOTORSPORTBANE Rådmannens innstilling: Formannskapet innstiller ovenfor

Detaljer

Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn

Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn Rapport Reindriftsvirksomhet innenfor planlagte landskapsvernområder i Kvænangsbotn Utarbeidet for Fylkesmannen i Troms - Miljøvernavdelingen av Troms Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra

Detaljer

2. gangs behandling av dispensason etter pbl. - deling av eiendom gbnr 20/31

2. gangs behandling av dispensason etter pbl. - deling av eiendom gbnr 20/31 Arkiv: 20/31 Arkivsaksnr: 2017/2317-34 Saksbehandler: Johan Borgenvik Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato 2. gangs behandling av dispensason etter pbl. - deling av eiendom gbnr 20/31 Vedlegg

Detaljer

Arealplanlegging - Landskapsarkitektur - Prosjektering VVA - Kart og oppmåling. Beliggenhet

Arealplanlegging - Landskapsarkitektur - Prosjektering VVA - Kart og oppmåling. Beliggenhet Arealplanlegging - Landskapsarkitektur - Prosjektering VVA - Kart og oppmåling Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte lag og organisasjoner Vår saksbehandler: hege@arealpluss.no Vår ref.:

Detaljer

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 207/ Brattbekktjønna hyttefelt - detaljregulering

STJØRDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 207/ Brattbekktjønna hyttefelt - detaljregulering STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 4-049 Arkivsaksnr: 2013/4530-7 Saksbehandler: Anne Kari Kristensen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 207/15 09.12.2015 4-049 Brattbekktjønna hyttefelt - detaljregulering

Detaljer

TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Klagebehandling - forskrift om snøscooterløyper. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet.

TYDAL KOMMUNE. Saksframlegg. Klagebehandling - forskrift om snøscooterløyper. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet. TYDAL KOMMUNE Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2013/465-310 Saksbehandler: Heidi Horndalen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Klagebehandling - forskrift om snøscooterløyper Vedlegg: Klage fra

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane Forslag til planprogram Side 0 Reguleringsplanforslag KVENNHUSBEKKEN LERDUEBANE FORSLAG TIL PLANPROGRAM Februar 2011 Reguleringsplan Kvennhusbekken Lerduebane

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Forslag til planprogram Øvre Grande hyttefelt 2 Planområdets beliggenhet vises med oransje markering. Ortofoto: Norge i bilder. 1 Bakgrunn og hensikt med planen 1.1 Bakgrunn og hensikt med planarbeidet

Detaljer

Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling

Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 11/1410-15/12085 FA - L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum tlf. 61283063 Reguleringsplan for Friisvegen turistsenter Måsåplassen - andre gangs behandling Utvalg Utv.saksnr.

Detaljer

Nore og Uvdal kommune

Nore og Uvdal kommune Nore og Uvdal kommune Rødberg : 18.06.2008 Arkiv : 143 Saksmappe : 2004/1864 Avd. : Kommuneplanlegger Saksbehandler : Grete Blørstad Kommunedelplan Myrset - Ånesgården 2008-2019. Utlegging til offentlig

Detaljer

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR STEINTJØNNLIA - BEHANDLING FØR FØRSTE HØRING. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk 014/

ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR STEINTJØNNLIA - BEHANDLING FØR FØRSTE HØRING. Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg for plan og teknisk 014/ RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/711-17 109, L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR STEINTJØNNLIA - BEHANDLING FØR FØRSTE HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato

Detaljer

Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte lag og organisasjoner, se egen adresseliste Lillehammer:

Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte lag og organisasjoner, se egen adresseliste Lillehammer: Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte lag og organisasjoner, se egen adresseliste Lillehammer: 20.6.2018 Arealplanlegging - Prosjektering VVA - Landskapsarkitektur - Kart og oppmåling

Detaljer

Ullensaker kommune Regulering

Ullensaker kommune Regulering Ullensaker kommune Regulering SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Hovedutvalg for overordnet planlegging 22.09.2014 1. GANGS BEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BORGEN B4 GNR/BNR 48/118 m.fl. RÅDMANNENS

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Lengde: Ca. 28,5 km. Forslagsstiller: Kartutsnitt:

Lengde: Ca. 28,5 km. Forslagsstiller: Kartutsnitt: 1.1 Alternativ 9 Dammen - Korgfjellet Eksisterende arealbruk: Lengde: Uregulert Ca. 28,5 km Foreslått formål: Forslagsstiller: Snøskuterløype Plangruppe for snøskuterløyper Beskrivelse: Kartutsnitt: Løypa

Detaljer

Saksframlegg. NY REGULERINGSPLAN FOR LIAN OG KYSTADMARKA FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNING OG VALG AV ALTERNATIV Arkivsaksnr.

Saksframlegg. NY REGULERINGSPLAN FOR LIAN OG KYSTADMARKA FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNING OG VALG AV ALTERNATIV Arkivsaksnr. Saksframlegg NY REGULERINGSPLAN FOR LIAN OG KYSTADMARKA FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNING OG VALG AV ALTERNATIV Arkivsaksnr.: 05/4687 Saksbehandler: Ingunn Midtgård Høyvik Forslag til vedtak: Bygningsrådet/det

Detaljer

Framlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938

Framlagt på møte 29.nov Styresak 81/2016 Saknr. 15/938 Styresak- Klage over avslag Inngjerding av beiteområde i Komagdalen 1. Innledning FeFo avslo den 02.08.16 søknad fra Arnt Støme om tillatelse til inngjerding av beiteareal i Komagdalen. Saken ble behandlet

Detaljer

Tromssa boazodoallohålddahus Reindriftsforvaltningen Troms

Tromssa boazodoallohålddahus Reindriftsforvaltningen Troms Tromssa boazodoallohålddahus Reindriftsforvaltningen Troms 01,07, 8Y1k1 Balsfjord Rådhuset 9050 Storsteinnes Din 9u1/Deres ref.: Min pj.når ref: Dåhton/Dato: 2005/1550-9969/2008 2006/543 / 3275/2010/ KP/

Detaljer

Kommuneplanens arealdel Behandling før tredje gangs høringsrunde og offentlig ettersyn

Kommuneplanens arealdel Behandling før tredje gangs høringsrunde og offentlig ettersyn Arkivsak-dok. 16/00090-50 Saksbehandler Øyvind Andreas Sørlie Saksgang Møtedato Planutvalget 06.09.2017 Kommunestyret 20.09.2017 Kommuneplanens arealdel Behandling før tredje gangs høringsrunde og offentlig

Detaljer

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE 2017 Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Hensikten med planprogrammet... 2 2. Formålet med planarbeidet... 3 3. Planprosessen... 3 3.1 Framdriftsplan...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 120/001 - Søknad om anleggelse av Veg til eks. hytter med dispensasjon i LNFR området

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 120/001 - Søknad om anleggelse av Veg til eks. hytter med dispensasjon i LNFR området Selbu kommune Arkivkode: 1664/120/001 Arkivsaksnr: 2017/266-7 Saksbehandler: Joar Steinar Uthus Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker 120/001 - Søknad om anleggelse av

Detaljer

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arnfinn Nergård Hans SU. Wendelbo Nestleder

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arnfinn Nergård Hans SU. Wendelbo Nestleder BEAVDEGIRJI/MØTEBOK MØTEINFORMASJON Møtested: Røros Dato: 09.09.2011 Tid: Kl : 09.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Arnfinn Nergård Leder Hans SU. Wendelbo Nestleder Tora Husan

Detaljer

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Møtested: Telefonmøte, ring 80088860, pin: 859216# Dato: 26.01.2017 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT

ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT Laila og Johan Midtaune Konsekvensutredning Reguleringsplan for ØVRE STENBROTTET HYTTEFELT Os kommune 2016-05-25 1 Arbeidsmetodikk for konsekvensutredning av tiltak i reguleringsplan Bakgrunn For nye utbyggingsområder

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/2140 Arkiv: GBNR 9/2 Saksbehandler: Morten Lysheim SAMLET SAKSFREMSTILLING - OMRÅDEREGULERING BRUNSTAD FORSLAG TIL PLANPROGRAM - HØRING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato

Detaljer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer

Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Fra kunnskap og prosess! til regionale og kommunale planer Plangrep i regionale planer Midtveisseminar Kongsberg 08.12.08 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 08.12.09 AV/EP Handle lokalt og tenke regionalt om

Detaljer

Konsekvensutredninger og planutsnitt

Konsekvensutredninger og planutsnitt Vedlegg 2 til kommuneplanens arealdel 2018-2030, Malvik kommune Konsekvensutredninger og planutsnitt NÆRINGSOMRÅDE «NYE SVEBERG» 2010 Næringsområde Nye Sveberg (IKAP) (H810_4) Utsnitt av revidert arealplan

Detaljer

Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Gutubakken Nord, Ringsaker kommune (PlanId: )

Varsel om oppstart av detaljreguleringsplan for Gutubakken Nord, Ringsaker kommune (PlanId: ) Arealplanlegging - Landskapsarkitektur - Prosjektering VVA - Kart og oppmåling Kommunale, regionale planmyndigheter, naboer og berørte lag og organisasjoner Dato 23.08.2018 Vår saksbehandler: hege@arealpluss.no

Detaljer

Hondyrju hyttegrend - endring av reguleringsplan

Hondyrju hyttegrend - endring av reguleringsplan jf. adresseliste Melding om vedtak Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2014/334/20/140 Bernhard Svendsgard 30.06.2015 90049359 Hondyrju hyttegrend - endring av reguleringsplan Kommunestyret i Dover godkjente

Detaljer