SKULPTURMAST VED HEIA KONSEKVENSVURDERING FOR REINDRIFT

Transkript

1 Deres ref.: Vår ref.: Dato: Grete Klavenes Leif Simonsen Til: Grete Klavenes Kopi til: - Fra: Jonathan Coleman, Sindre Eftestøl, Kjetil Flydal SKULPTURMAST VED HEIA KONSEKVENSVURDERING FOR REINDRIFT Statnett vurderer å etablere en såkalt skulpturmast på Heia ifm ny 420 kv kraftledning fra Ofoten til Balsfjord. Det vurderes en løsning kalt Speilveggen som er en høyglanspolert stålvegg på ca. 35 x 35 meter med tre større hull der linene skal gå gjennom. Stålveggen vil fungere som et speil. Dette notatet er en konsekvensvurdering for reindrift basert på tilgjengelig informasjon om den praktiske reindriften ved Heia, og generelle vurderinger av skulpturmastens direkte og indirekte virkninger. INNLEDNING Vi har tidligere utarbeidet konsekvensutredning innen fagtema reindrift for planlagt 420 kv-ledning mellom Ofoten og Balsfjord (Colman m.fl, 2009), og tilleggsutredning for vestlig alternativ mellom Heia og Balsfjord (Colman m.fl, 2011). I disse rapportene er det gjort konsekvensvurderinger for ny 420 kv-ledning med normal mast forbi Heia, og disse vil her være å betrakte som vurderinger for 0-alternativet. I dette notatet gjøres nye vurderinger som er knyttet til skulpturmasten og tilleggseffekter av denne sammenlignet med bruk av normal mast ved Heia. ASK RÅDGIVNING AS Adresse: Arbins gate 4, 0253 Oslo Leif Simonsen Telefon direkte: E-post: leif.simonsen@askradgivning.no g:\oppdrag aktive 2011\ skulpturmast heia og fugl\notat skulpturmas heia og rein ask rådgivning v02.docx

2 Informasjon om driftsmessige forhold innenfor reinbeitedistrikt 27 Mauken, og effekter på reindriften av ny 420 kv-ledning uten skulpturmast, vil i dette dokumentet være gjengivelse av den informasjon som er gitt i den opprinnelige konsekvensvurderingen (2009 og 2011). Vi har ikke vært i kontakt med reinbeitedistriktet spesifikt angående vurderingene for skulpturmasten, men vi har etterspurt en skriftlig redegjørelse fra reinbeitedistriktet på hvordan vestlig ledningsalternativ mellom Heia og Balsfjord kan virke inn på driftsmessige forhold (Colman m.fl, 2011). Redegjørelse fra Mauken reinbeitedistrikt er lagt ved dette notatet. REINDRIFTEN I OMRÅDET Heia inngår i vinterbeitene til reinbeitedistrikt 27 Mauken i Troms reinbeiteområde. Det er gjort generelle beskrivelser av driftstatus og arealbruk innenfor reinbeitedistriktet i Colman m.fl. (2009 og 2011). Her gjengis kun den informasjonen som har betydning i forhold til skulpturmasten på Heia. Ved Heia, på vestsiden av E6, er det et oppsamlingsområde som benyttes i forbindelse med flytting ut fra vinterbeitene, og en beitehage med gjerdeanlegg som brukes i forbindelse med slakteutskilling og oppsamling av dyr til biltransport. Dette gjerdeanlegget ligger anslagsvis m unna eksisterende ledning, og lokaliseringen fremgår av arealbrukskartet som finnes i Colman m.fl (2009). Flyttveier, oppsamlingsområde og øvrige reindriftsanlegg i dette området har gjennomgående stor betydning for gjennomføring av den praktiske driften på vinterbeitene. Områdene som er lokalisert ved Heia, og i særlig grad de områdene som ligger på vestsiden av E6, har derfor stor verdi for reindriften. På rasteplassen tilknyttet E6 ved Heia har reinbeitedistriktet salgsboder med tilhørende inntekter særlig i turistsesongen på sommeren. POTENSIELLE EFFEKTER AV SKULPTURMASTEN PÅ REINDRIFTEN 0-alternativet defineres som ny 420 kv-ledning som legges parallelt med eksisterende på øst eller vestsiden. Her vurderes effekten av å erstatte en av stålmastene for ny ledning med en skulpturmast. Det kan ha en viss betydning om skulpturmasten inngår som del av vestlig alternativ vs. østlig alternativ, vi vil derfor skille mellom skulpturmast øst og skulpturmast vest i vurderingene der dette har betydning. Effekter av skulpturmasten på salgsbodene ved Heia rasteplass, som driftes av personer fra reindriftsnæringen, er kort beskrevet i dette notatet men ikke inkludert som grunnlag for konsekvensvurderingene. Mastens effekt på reinens atferd Skulpturmasten ligner lite på andre strukturer som finnes innenfor reinsdyrhabitat per i dag. Vi må derfor basere vurderingene av effekter på reinens atferd på det som er kjent om responser på andre typer strukturer eller forstyrrelser. I hovedutredningen fra 2009 gir vi en generell gjennomgang av kunnskapsstatus rundt effekter av kraftledninger og annen relevant menneskelig forstyrrelse på rein. Vi trekker her ut noen av hovedkonklusjonene fra denne gjennomgangen. Det er gjennomført kontrollerte studier av reinens atferd i innhegninger nært opp til vindturbiner og ledninger uten at det kunne påvises noen effekt på atferden. Flere studier viser også at reinen unnviker arealer ut i fra ulike typer infrastruktur. Det er sannsynlig at unnvikelsen primært er en antipredatorrespons, der reinen oppsøker arealer med mindre risiko for å støte på mennesker. På generelt grunnlag kan det sies at rein ikke opptrer med unormal atferd i forhold til menneskeskapte strukturer når de først har valgt å bevege seg nær disse for å beite, men at det er ulik sårbarhet blant enkeltindividene i en reinsflokk. For eksempel vil simler med kalv oftest unngå å trekke inn i arealer som er sterkt menneskepåvirkete. En del reineiere påpeker at det kan vanskeliggjøre driv og NOTAT Skulpturmas Heia og Rein Ask Rådgivning V02.docx Side 2/6

3 samling av dyr hvis det er menneskeskapte strukturer som en kraftledning i et område. I følge reineiere vi har vært i kontakt med kan slike effekter særlig bli forsterket under forhold med sterk vind. Dette kan delvis være forårsaket av at reinen gjennomgående opptrer mer urolig i forhold med mye vind, og delvis kan det være forårsaket av turbulensstøy fra strukturene. Vi har ikke sett noen beregning av hvordan turbulensstøy i forbindelse med skulpturmasten blir sammenlignet med en normal mast, men vil anta at den kan bli sterkere og med et annet lydbilde. Når det gjelder solrefleksjon kan dette virke forstyrrende på reinens synsfelt hvis de er posisjonert i refleksstrålene når sola ligger lavt i horisonten. Refleksjonsmodelleringen i notatet fra Bystrup arkitekter (datert 20. januar 2011), antyder størst effekt rundt 1. oktober, grunnet solvinkelen. Dette tilsvarer solvinkelen rundt 10. mars. Altså i den perioden dyrene bruker områdene her i forbindelse med vinterbeite. Vi vurderer det slik at skulpturmasten ikke vil utløse fryktatferd hvis beitende rein befinner seg i nærområdet av den, men at den kan uroe reinen under driv, særlig hvis det er mye vind, eller hvis solrefleksjon fra skulpturmasten påvirker dyrenes synsfelt. Urolige dyr under driv kan i verste fall medføre at flokker bryter ut og må samles på nytt, men det vil også kunne være mulig å holde dem samlet med mer aktiv gjeting. Habituering i løpet av en dag eller uke kan være sannsynlig, men er lite sannsynlig fra år til år fordi dyrene svært sjelden kommer i befatning med skulpturmasten, da den er den eneste av sitt slag innenfor de beitene som dyrene har tilgjengelig. Langtrekkende unnvikelseseffekter som følge av skulpturmasten vil sannsynligvis ikke være sterkere enn for normale ledningsmaster, da skulpturmasten antas å være mindre synlig på langt hold som følge av speileffekten. Effekter av økt menneskelig aktivitet Hvis skulpturmasten tiltrekker seg flere skuelystne som beveger seg ut i terrenget rundt masten vil antatte unnvikelseseffekter rundt eksisterende ledning og rasteplass på Heia kunne forsterkes. Det er imidlertid kun i vintersesongen at reinen er i dette område, og det vil være få turister i denne årstiden. Kulde vil også medføre at færre personer velger å gå ut av bilen hvis de stopper for å betrakte skulpturmasten. Samlet sett begrenser dette sannsynligvis indirekte effekter av personer som beveger seg til fots ut i terrenget. På den annen side kan det at skulpturmasten vekker interesse blant folk som passerer langs E6 ha positive effekter på reindriften ved at flere folk legger turen innom reinbeitedistriktets salgsboder på rasteplassen. Dette vil være særlig aktuelt i sommersesongen, og vil i denne perioden ikke påvirke reinsdyr. Den eventuelle positive effekten av økt salg fra disse bodene er ikke direkte knyttet til reindrift, og vi velger derfor ikke å inkludere den som grunnlag for konsekvensvurdering. Lokale effekter på beite og beitetilgjengelighet Masten i seg selv utgjør en enorm leskjerm. I vintre med dominans av vind og nedbør fra sør vil det kunne oppstå stor snøfonn på nordsiden, og omvendt hvis de dominerende vinder er fra nord. Slike effekter blir størst hvis masten er i et område med lite bjørkeskog, som ellers vil dempe vinden. Hvis masten ligger i området med driving inn mot beitehage og merke/slakteanlegg kan større fonner utgjøre hindre som påvirker reinens bevegelsesmønster. På sørsiden av masten vil det være økt lysinnstråling grunnet refleksjon, mens på nordsiden vil det være mer skygge. På sikt kan dette påvirke beiteplantene rundt masten, slik at det blir mer typisk rabbevegetasjon på sørsiden og leside/snøleie-vegetasjon på nordsiden. Lesidevegetasjon vil forsterkes hvis det vanligvis oppstår store snøfonner på nordsiden på vinteren. Rabbevegetasjon er best egnet som vinterbeite for reinen, både pga tilgjengeligheten (mer avblåst), og fordi slik vegetasjon kan ha stor dominans av lav. Det er stor usikkerhet knyttet til hvordan vegetasjonstypene rundt skulpturmasten vil NOTAT Skulpturmas Heia og Rein Ask Rådgivning V02.docx Side 3/6

4 kunne endres på sikt, bl.a. fordi det er vanskelig å forutse hvordan snøforholdene typisk blir rundt masten, og sen snøsmelting med fukt og skygge utover sommeren vil kunne påvirke vegetasjonen mer enn endret solinnstråling grunnet skygge og refleksjon. Uansett vil arealet med endret vegetasjonstype rundt masten bli begrenset til et par dekar, og dermed være ubetydelig sett i forhold til den samlete størrelsen på vinterbeitene. KONSEKVENSVURDERING Med den masteplasseringen som det legges opp til i modelleringen fra Bystrup arkitekter vil det direkte influensområdet primært ligge på rasteplassen ved E6 eller like i nærheten av denne. Dette anser vi også som mest gunstig i forhold til reinen, da selve rasteplassen er uten beiteverdi, og i stor grad vil unngås av reinen grunnet annen menneskelig aktivitet. Det kan på sikt forventes endringer i vegetasjonsdekke på le- og losiden av masten. Endringer i retning rabbevegetasjon kan ha positiv effekt, mens endringer i retning lesideeller snøleievegetasjon kan ha negativ effekt på vinterbeite. I sum forventer vi ikke at de samlete beiteressursene i mastens nærområde blir redusert, og eventuelle forandringer innenfor et areal på et par hektar vil uansett bli ubetydelige i forhold til det totale vinterbeitet. Mastens lokalisering er ikke endelig fastsatt, og dette vil ha betydning i forhold til mulige effekter på reinen. Vi skiller her mellom skulpturmast øst, der vi antar at masten inngår som masten nærmest E6 innenfor det parallellførte alternativet for ny 420 kv-ledning på østsiden av eksisterende ledning, og skulpturmast vest, der vi antar at masten inngår som masten nærmest E6 innenfor det parallellførte alternativet for ny 420 kv-ledning på vestsiden av eksisterende ledning. Skulpturmast øst vil ligge nær rasteplassen ved E6, mens skulpturmast vest vil ligge om lag 70 m lenger unna rasteplassen, men desto nærmere beitehagen med slakteanlegg som ligger i denne retningen. Skulpturmast øst Ved parallellført østlig alternativ vil skulpturmasten sannsynligvis ligge i nær tilknytning til rasteplassen. Lokal negativ påvirkning på reinen vil her bli liten fordi rasteplassen i utgangspunktet er sterkt menneskepåvirket og dermed dårlig egnet som beite. Vi anser det som usannsynlig at skulpturmasten i seg selv vil medføre sterkere langtrekkende unnvikelseseffekter enn en normal mast, men unnvikelse av beitene rundt rasteplassen på Heia kan øke hvis skulpturmasten medfører at flere mennesker stopper og går ut av bilen for å betrakte masten. Vi antar at denne typen menneskelig aktivitet primært vil forekomme på sommeren da det ikke er rein i området, dermed blir eventuelle unnvikelseseffekter som følge av skulpturmasten ikke vesentlig større enn ved en normal mast. Ved rasteplassen vil skulpturmasten antakelig være tilstrekkelig langt unna beitehagen og slakteanlegget til at driving av dyr i forbindelse med disse anleggene ikke vil påvirkes. Skulpturmast vest For det vestlige alternativet vil skulpturmasten bli liggende nærmere reindriftens beitehage med slakteanlegg enn for det østlige alternativet. Statnett har imidlertid ikke oppgitt den nøyaktige plasseringen for skulpturmasten, og som nevnt innledningsvis har vi heller ikke hatt tilgjengelig skriftlig detaljinformasjon fra reinbeitedistriktet om driftsmessige forhold ved Heia. Når slik informasjon eventuelt blir tilgjengelig kan det gis mer presise konsekvensvurderinger enn det som gjøres i dette notatet. Hvis masten ligger et stykke unna rasteplassen vil det kunne medføre at flere mennesker tar seg til fots ut i terrenget for å ta masten i øyesyn. Mennesker som tar seg til fots ut fra rasteplassen for å beskue masten kan skremme beitende rein, og gi økt beiteunnvikelse rundt masten. Dette kan være spesielt forstyrrende under driv og samling. Vi antar at slike effekter blir noe mer negative ved vestlig enn ved østlig alternativ, men effektene vil være NOTAT Skulpturmas Heia og Rein Ask Rådgivning V02.docx Side 4/6

5 relativt små fordi dyr kun er i området i vintersesongen når det er lite turisme. Hvis det legges opp til parkering på rasteplassen, vil positive virkninger på salget fra reindriftens salgsboder bli det samme som ved østlig alternativ. Det vestlige alternativet medfører at masten kommer om lag 70 m nærmere beitehage/slakteanlegg enn det østlige alternativet. Det er teoretisk mulig at skulpturmasten da vil posisjoneres slik at driving av dyr inn mot anlegget blir påvirket. Hvis dette er tilfelle kan sterkere støy fra vindturbulens, direkte solrefleksjon og snøfonner dannet som følge av vindturbulens og le rundt masten medføre mer urolige dyr under drivet enn ved en normal kraftledningsmast. Dette vil kunne medføre at reinnæringen må legge om drivingsleia inn mot anlegget, eller bruke mer ressurser under gjetingen. Det må understrekes at dette kun er effekter som er aktuelle hvis lokaliseringen av masten kommer nær en aktuell drivlei. Her er det behov for detaljinformasjon fra reindriften og opplysninger om lokalisering fra Statnett for å kunne si noe mer presist. KONKLUSJON I konsekvensutredningene for ny 420 kv-ledning er området ved Heia vurdert til stor verdi for reindriften basert på drivingsleiene og reindriftsanleggene i området. Videre ble konsekvensen for vestlig ledningsalternativ ved Heia vurdert til middels/stor negativ og for østlig ledningsalternativ til middels negativ. Disse vurderingene blir her satt som vurderinger for 0-alternativene, og her omdefinert til ingen konsekvens. En skulpturmast ved Heia vil kunne gi økt beiteunnvikelse av reinsdyr på vinterbeite som følge av at masten tiltrekker seg flere skuelystne mennesker. Dette kan gi en liten økning av det negative omfanget av ny ledning som er beskrevet i konsekvensutredningen og tilleggsutredningen (Colman mfl og 2011). Skulpturmast i forbindelse med vestlig ledningsalternativ vil kunne øke det negative omfanget som er beskrevet for driving av dyr inn mot beitehage/slakteanlegg, og som er vurdert i tilleggsutredningen (Colman m.fl, 2011). Dette negative omfanget vil kun inntreffe hvis lokalisering av skulpturmast og drivingslei er nær hverandre, anslagsvis innenfor m avstand. For skulpturmast øst vurderes omfanget til lite negativt og konsekvensgraden til ubetydelig sammenlignet med 0-alternativet fordi lokaliseringen er langt unna beitehage med slakte/merke-gjerde. For skulpturmast vest vurderes omfang og konsekvens til litenmiddels negativ avhengig av om det kommer i konflikt med drivingslei eller ikke. NOTAT Skulpturmas Heia og Rein Ask Rådgivning V02.docx Side 5/6

6 VEDLEGG: NOTAT FRA MAUKEN RBD Tilleggsopplysninger fra Tore Anders Oskal, leder Mauken reinbeitedistrikt. 16. mars OM FORHOLD VED REINDRIFTEN SOM BERØRES AV PLANLAGT 420 KV-LEDNING VED HEIA. Har nå fått snakket litt omkring kraftledningen over Heia med de andre distriktsmedlemmene. Vi mener jo av "2 onder" så er vel kanskje det østlige alternativet det som RBD synes gjør minst skade. Dere er vel også klar over at det går en flyttelei ned fra Omasvarra ned mot Heia der linja er og blir bygd. Også videre har RBD et gjerdeanlegg nordvest om Heia (rasteplassen). Derfor er det hensiktsmessig at linja over Heia blir lagt på østsiden av Heia (mot Takvatnsiden). Også videre bør det tas hensyn under en evt byggeperiode. Når det er rein i området bør det være minst mulig "trafikk" i området. Driv av dyr ned fra fjellområdet Omasvarra skjer vanligvis i retning mot Heia med passering ved Fjellvatnet (over vannet når det er is). Drivet kan så gå rundt den lille kollen på vestsiden av vannet og ned mot E6, eller passere ledningen omtrent ved den høyestliggende masten på ryggen mellom Fjellvatnet og E6. Drivet passerer E6 rett nord for rasteplassen i retning inn mot beitehagen som ligger på vestsiden av veien. Driv av dyr inn fra vinterbeitene sør for Takvatnet skjer over vannet når det er is. På nordsiden av vannet krysses E6 omtrent ved kommunegrensa, men oftest på Målselvsiden av grensen. Drivet krysser så 420 kv-ledningen og går inn mot beitehagen. Bruk av beitehage med slaktegjerde. Dette anlegget brukes til uttak av slaktedyr i perioden fra september og fram mot jul. På vinteren brukes anlegget til samling av dyr og transport med bil mot vår- og sommerbeiter. Denne transporten skjer i april måned. Anlegget, og drivingsleier inn mot anlegget, vil ikke brukes i perioden mai-august. Ved å legge anleggsarbeidet til denne perioden blir ikke reinen direkte berørt. NOTAT Skulpturmas Heia og Rein Ask Rådgivning V02.docx Side 6/6