HYTTEFELT VED KVALNES I SKJERSTADFJORDEN

Transkript

1 Ecofact rapport 597 HYTTEFELT VED KVALNES I SKJERSTADFJORDEN Konsekvensutredning for reindriftsnæringen Harald Sletten og Geir Arnesen ISSN: ISBN:

2 Hyttefelt ved Kvalnes i Skjerstadfjorden Konsekvensutredning for reindriftsnæringen Ecofact rapport: 597

3 Referanse til rapporten: Sletten, H. og Arnesen, G. 2019: Hyttefelt ved Kvalnes i Skjerstadfjorden - KU for reindriftsnæringen. Ecofact rapport s. Nøkkelord: Reindrift, hyttefelt, vinterbeite, Bodø kommune, ISSN: ISBN: Oppdragsgiver: Bodø kommune Prosjektleder hos Ecofact: Geir Arnesen Kvalitetssikret av: Kristin Sommerseth Johansen Forside: Kart over Blåfjellområdet med planområdet for hyttefeltet inntegnet i nord. Ecofact Nord AS Ecofact Sørvest AS Postboks 402 Postboks TROMSØ 4304 SANDNES

4 FORORD På oppdrag fra Bodø kommune er det utarbeidet en konsekvensutredning for tema reindrift. På Kvalnes tilrettelegges det for etablering av fritidsboliger. Området har siden 2003 vært regulert til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Bystyret i Bodø vedtok i 2015 detaljreguleringsplan for Kvalnes hyttefelt, noe som ble påklaget av lokale grunneiere samt Saltfjellet reinbeitedistrikt. Klagen førte til at Bystyret opphevet sitt tidligere vedtak med begrunnelse at bl.a. konsekvensene for reindrift var svært mangelfullt utredet. Saken måtte derfor behandles som et nytt planforslag, og tiltakshaver varslet planoppstart i brev datert 28. september Detaljreguleringsplanen er utarbeidet av Norconsult, og Bodø kommune la deretter ut forslag til offentlig ettersyn. Vi har hatt begrenset tid til å utarbeide denne utredningen. Vi har derfor fokusert på å beskrive den delen av reindrifta i Saltfjellet reinbeitedistrikt som har relevans for tiltaket. Andre forhold ved drifta er bare kort beskrevet. Dette gjelder for eksempel årstidsbeiter som ikke berører influensområdet Tromsø 5. mai 2019 Harald Sletten og Geir Arnesen 1

5 SAMMENDRAG Beskrivelse av tiltaket Planforslaget tilrettelegger for etablering av opptil 91 fritidsboliger fordelt på 9 felt på Kvalnes i Bodø kommune. Planområdet er på ca. 259 daa, og ligger på sørsiden av Skjerstadfjorden ved Evenset, øst for Saltstraumen og Skålbunes. I tillegg til hytter planlegges også internveier, småbåthavn, badehus og naust. Utredninger av tema reindrift Utredningene er utført i tråd med metodikken beskrevet Vegvesenets håndbok 712, «Konsekvensutredninger» som er revidert i En har også brukt Landbruksdirektoratets veileder for konsekvensutredninger for reindriftsnæringen etter plan- og bygningsloven. Influensområdet for utbyggingen er et lavlandsområde nord for Blåfjell og liene oppover mot Blåfjell. Området er naturlig avgrenset av bratt lende i sør, øst og vest og Skjerstadfjorden i nord. Arealet er per i dag et viktig vinter- og vårbeite. Enkelte år, avhengig av sesongforhold, flytter en siidaandel til området med reinen på bil om vinteren og slipper reinen i Krakvika som ligger like vest for hyttefeltet. Disse årene brukes arealet også til kalving. I henhold til metodikken vurderes influensområdet for tiltaket å ha svært stor verdi for reindrift. I likhet med mange andre distrikt er Saltfjellet reinbeitedistrikt under hardt arealpress fra hyttebygging, infrastruktur, turfolk og næringsinteresser. Spesielt i nordvest har ekspansjonen av Bodø by ført til et økt press og forstyrrelser på beiteområdene. Området nord for Blåfjell er et av de få stedene de kan slippe reinen på vinterbeite da det er relativt lite brukt av turfolk om vinteren. Et hyttefelt på dette stedet vil med stor sannsynlighet gjøre at det blir et mye brukt turområde i skisesongen, noe som gjør området uegnet til kalving og reinen vil trolig unnvike området. I henhold til metodikken vurderer vi påvirkningsgraden fra tiltaket i influensområdet til å være i grenseland mellom «forringet» og «svært forringet». Konsekvensutredningen konkluderer da med at konsekvensgraden er «Stor negativ konsekvens» for tema reindrift. 2

6 INNHOLD HYTTEFELT VED KVALNES I SKJERSTADFJORDEN... 1 FORORD... 1 SAMMENDRAG INNLEDNING UTBYGGINGSPLANENE UTBYGGINGSOMRÅDET GENERELT OM TIDLIGERE SAKSGANG ALTERNATIVET MATERIAL OG METODE GENERELL METODIKK OVERORDNEDE MÅL OG FORHOLDET TIL LOVVERKET VURDERING AV VERDI TILTAKETS PÅVIRKNING VURDERING AV KONSEKVENS DATAGRUNNLAG PRESISERINGER AV ORD OG UTTRYKK RESULTATER GENERELL INFORMASJON OM SALTFJELLET REINBEITEDISTRIKT NATURGITTE FORHOLD ÅRSTIDSBEITER Generelt om distriktet Vårland Sommerland Høstland Høstvinterland Vinterland FLYTTLEIER, TREKKVEIER OG BEITEHAGER SAMLET BELASTING Generelt om samlet belastning VERDIVURDERINGER FOR REINDRIFT KONKLUSJON VERDI TILTAKETS PÅVIRKNING PÅVIRKNING SAMMENLIGNET MED 0-ALTERNATIVET KONKLUSJON PÅVIRKNINGSGRAD BEREGNING AV KONSEKVENS MULIGHET FOR AVBØTENDE TILTAK REFERANSER SKRIFTLIGE KILDER NETTSIDER MUNTLIGE KILDER

7 1 INNLEDNING Følgende tekst er hentet fra veilederen Reindrift Konsekvensutredninger etter planog bygningsloven (reindrift.no) og gir en god introduksjon til reindriftas særstilling i norsk forvaltning og de generelle utfordringene som reindrifta har per i dag: "Reindriften har alltid vært oppfattet og akseptert som en helt spesiell samisk næring. Selv om næringen er liten i nasjonal målestokk, har den stor betydning i samisk og lokal sammenheng. Reindriften er derfor en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Reindriften som næring har mange positive elementer i seg. Den representerer i utgangspunktet en god og fornuftig ressursutnyttelse i marginale fjell- og utmarksområder. Den bidrar til næringsmessig mangfold, og den bidrar til ivaretakelse og en utvikling av den samiske kulturen. Reindriften som næring, kultur og livsform er på mange måter unik både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Den fortjener derfor positiv oppmerksomhet og fokus på tiltak som gjør at næringen kan sikres, utvikles og styrkes. Reindriftens største utfordring på lang sikt er å sikre reindriftens arealer. Dette er en betydelig utfordring med tanke på at reindriften er en særlig arealavhengig næring, og at inngrep og uro innenfor reinbeiteområdene har økt betydelig de siste årene. Det er en politisk målsetting å forsterke innsatsen for å få redusert dette problemet. For å lykkes med å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur er felles virkelighetsforståelse og samhandling mellom de ulike aktørene en avgjørende forutsetning. Dette krever et høyt kunnskapsnivå hos politikere, myndigheter og tiltakshavere når det gjelder de ulike sidene ved reindriften, og om endringsprosesser og årsaksforhold." Til dette kan en legge til at samisk reindrift er basert på at en følger reinens naturlige vandringsmønster, på denne måten kan en relativt liten gruppe av utøvere håndtere en flokk med halvtamme (semi domestic) rein. Behov for drivning via traseer reinen normalt ikke vil vandre slik som topografisk uegnede bevegelsesruter eller gjennom arealer med mye trafikk av folk medfører vesentlig større behov for ressurser. Vi vil også fremheve innledningsvis at dette er en konsekvensutredning for tradisjonell samisk reindriftsutøvelse. Utviklingen av det moderne samfunnet med dens infrastruktur og arealbruk har ført til interessekonflikter med reindrifta. For å kunne fortsette med reindrift i dagens samfunn ser en derfor ofte at reindrifta må bruke tiltak som gjeting med helikopter, transport av rein med lastebiler og at større og større deler av drifta må skje innenfor gjerder. Dette er trekk som i utgangspunktet ikke er forenlig med tradisjonell samisk reindrift og fjernt fra den samiske kulturutøvelsen som reindrifta er uløselig knyttet til. En må selvsagt påregne at også samisk reindrift utvikler seg over tid og tilpasser seg samtiden, så det er en balanse her som kan være vanskelig å få rett. Det går imidlertid et ganske klart skille mellom det som kalles «farming» der store deler av driften foregår innenfor gjerder og samisk reindrift der reinen i stor grad beveger seg fritt. Det er viktig å presisere at konsekvenser som fører til at driftsenhetene 4

8 har blitt tvunget over på en driftsform som i stor grad ligner farming som eneste mulighet til fortsatt drift likestilles med at fortsatt drift ikke er mulig. 5

9 2 UTBYGGINGSPLANENE 2.1 Utbyggingsområdet Planområdet ligger ved Evenset, på sørsiden av Skjerstadfjorden ca. 8 km øst for Saltstraumen og vis a vis Tverrlandet (Fig. 2.1). Dette er i de aller nordligste delene av Saltfjellet reinbeitedistrikt. Arealet ligger på nord- og sørsiden av veien mellom Kvikstad og Evenset, litt vest for Kvalnes. Reguleringsområdet omfatter ca. 800 meter med strandlinje og går ut i sjøen (Fig. 2.2). Figur 2.1 Regional plassering av reguleringsområdet er indikert med rødt. Arealet ligger ved Evenset, litt vest for Kvalnes i Bodø kommune. 6

10 Figur 2.2 Kart over reguleringsmrådet med ulike bruksformål indikert. Det planlegges 91 fritidsboliger i området. Detaljreguleringen omfatter et område på 26 dekar. Det er planlagt fritidsbebyggelse av høy standard med 91 boliger. I tillegg kommer et internt veinett, småbåthavn og anlegg langs strandlinja med naust, sjøhus og badehus (Fig. 2.2). I det bratte området nær sjøen er det også friområder uten bebyggelse eller inngrep. Det utredes kun ett utbyggingsalternativ. 2.2 Generelt om tidligere saksgang Etter det vi forstår med bakgrunn i planbeskrivelsen så har det aktuelle området vært regulert til fritidsbebyggelse siden I 2015 ble det vedtatt en detaljreguleringsplan med 50 fritidsboliger i området. Dette vedtaket ble imidlertid påklaget av grunneiere og reindriftsnæringen med bakgrunn i at reindrift og beitebruk i området var for mangelfullt utredet. En beitebruksplan er utarbeidet etter dette, og med denne utredningen blir også kravet om utredning av konsekvenser for reindriftsnæringen imøtekommet alternativet Den tilstanden som omfang og konsekvens av tiltaket sees i forhold til forstås som 0- alternativet i en konsekvensutredning. Ofte er det dagens tilstand som er 0-alternativet, men i andre tilfeller kan det være urealiserte reguleringer som skal legges til grunn. Denne utredningen legger til grunn at den nåværende situasjonen tilsvarer 0-alternativet. 7

11 3 MATERIAL OG METODE 3.1 Generell metodikk Vi har brukt både Landbruksdirektoratets veileder for konsekvensutredninger av reindrift etter plan- og bygningsloven, samt håndbok 712 «Konsekvensutredninger» fra Statens Vegvesen. Sistnevnte har kommet i revidert utgave i 2018 og har tatt inn flere sentrale tema om reindrift som tidligere manglet. Dette gjelder for eksempel samlet belastning for reinbeitedistriktet som ofte er avgjørende i utredninger av konsekvenser for reindrift. Håndbok 712 gir en veldig stringent måte å utføre konsekvensanalyser på og oppsettet for denne utredningen følger derfor denne håndboka. Selv om den er utarbeidet primært til bruk i veiprosjekter har de fleste prinsipper vid anvendelse i konsekvensutredninger generelt. 3.2 Overordnede mål og forholdet til lovverket Følgende tekst er hentet fra Vegvesenets håndbok 712 (2018) og gir en del avklaringer når det gjelder reindriftens beskyttelse, rettigheter og stilling i norsk nasjonalpolitikk: «Reindriften i det samiske reinbeiteområdet utøves på grunnlag av rettigheter ervervet gjennom alderstidsbruk, og har beskyttelse i reindriftsloven og øvrige lovregler. Reglene skal ses ut fra Grunnloven 110 a og Norges folkerettslige forpliktelser gjennom ILO-konvensjon nr. 169 og artikkel 27 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Meld. St. 32 ( ) Reindrift lang tradisjon unike muligheter, gir de nyeste føringene for reindriftspolitikken.» 3.3 Vurdering av verdi Følgende tekst er hentet fra Vegvesenets håndbok 712 angående verdivurdering av arealer knyttet til reindrift: «Hovedkilden til informasjon for verdisetting finnes hos reindriftsforvaltningen (Fylkesmannen), hos kontaktpersoner for aktuelle reinbeitedistrikt og hos utøverne (siidaen). Det finnes gode kart over årstidsbeiter, kalvingsområder, trekklei, flyttlei med mer i reindriftskart som ligger på kartsidene (Kilden) til NIBIO. Disse kartene er ikke alltid helt oppdaterte og supplerende informasjon må derfor innhentes fra reinbeitedistriktene. Det er videre viktig å kartlegge bruken av arealene mer nøyaktig og dette gjøres ved kontakt med reinbeitedistrikt og siidaer. For vurdering av årstidbeiter vil verdi også påvirkes av hvilken type beite som er minst tilgjengelig for utøveren (minimumsfaktor). Flytting mellom områdene skjer normalt i faste traseer og disse er derfor særlig viktig. Skillet mellom alternative og aktive flyttleier skjer ut fra lokal kunnskap og kontakt med siidaen. Noen reinbeitedistrikt har flytting med bil eller båt. I tilknytning til slik drift er det gjerne faste områder disse ankommer/forlater og det kan være viktige oppsamlingsområder og gjerdeanlegg knyttet til disse.» 8

12 Areal med verdi for reindrift vurderes og verdisettes i såkalte delområder og resultatet presenteres i et verdikart. Verdivurderingene gjøres etter følgende skala (illustrasjon hentet fra Vegvesenets håndbok 712): Vurderingen av verdi følger kriterier listet opp i tabell 3.1 Tabell 3.1 Oversikt over hvordan verdivurderinger av delområder som er viktige for reindrift utføres. Tabellen er hentet fra Vegvesenets håndbok 712. Verdien av områder som brukes av reindrifta skilles i årstidsbeiter og arealer/anlegg som brukes i forbindelse med flytting, merking og slakting. Årstidsbeitene sammenfaller med de arealene som brukes av reinen til beiting igjennom årstidene. Alle årstidsbeitene er i prinsippet like viktige, da ingen av dem kan unnværes. Beiteareal som er minimumsfaktor er oftest vinterbeiter og kalvingsland. Dette er også arealer som er spesielt viktige og scorer høyt på verdiskalaen. Driftsleier der reinen drives i samlet flokk og trekkleier der reinen trekker naturlig mellom områder er også verdifulle arealer. Driftsleier står imidlertid i en særstilling og har spesiell beskyttelse i reindriftsloven. Spesielt gjelder det slike som ikke har noen alternativ rute. Også arealer som har anlegg og gjerder som er i aktiv bruk tillegges stor verdi. De som ikke har noen alternativ lokalisering får svært stor verdi. 3.4 Tiltakets påvirkning I dette trinnet vurderes endringene som tiltaket påfører de verdiene som er påvist i delområdene som er avgrenset. Endringene vurderes opp mot null-alternativet og langs en skala med fem trinn (Fig. 3.1). 9

13 Figur 3.1. Skala for vurdering av tiltakets påførte endring for delområdene. Figuren er hentet fra Vegvesenets håndbok 712 (2018). Følgende tekst er hentet fra håndbok 712 og beskriver hvordan en vurderer alvorlighetsgraden av påvirkning fra tiltak på reindrift: «Eksempler på aktuelle påvirkninger er beslag og tap av beiteareal. Dette gjelder både fysisk, i form av støy/forstyrrelser og at beiteområder blir gjort utilgjengelige pga. skjæringer i naturlig trekklei. For vurdering av påvirkningsgrad må både arealbeslag/- tap og følgevirkninger vurderes. Det kan for eksempel være inngrep i flyttlei og anlegg. Merk at reindriftsloven fastslår retten til fritt og uhindret å drive og forflytte rein, og at det ikke er tillatt å stenge flyttlei. Det er med andre ord ikke bare stenging av flyttlei som er forbudt, men også tiltak som kan virke forstyrrende og vanskeliggjøre flyttingen. Slike tiltak krever godkjenning etter loven og vil forsterke påvirkningsgraden. Det er viktig å vurdere sumvirkning av negativ påvirkning for driftsenheten/siidaen. For reindrift er det også særlig viktig å se nye tiltak i sammenheng med eksisterende tiltak og planlagte tiltak for å vurdere den samlede virkningen. For reindrift vil det ofte kunne være særlige negative konsekvenser i anleggsfase og disse må synliggjøres.» Til dette vil vi legge til at forstyrrelser og ferdsel blant kalvende simler og i brunsttiden gir spesielt negativ påvirkning. Dette er beiteområder der reinen trenger spesielt mye ro, og hvor forstyrrelser vil kunne ha en spesielt negativ innvirkning på drifta. Permanente situasjoner med økt forstyrrelse og ferdsel i slike områder vil i mange tilfeller bety at arealet er tapt som kalvingsland eller parringsland. Tabell 3.2 angir hvilken påvirkningsgrad ulike scenarier vil få. 10

14 Tabell 3.2 Veiledende regler for vurdering av påvirkningsgrad fra tiltak på naturressurser. Tabellen er hentet fra Vegvesenets håndbok Vurdering av konsekvens Konsekvens utledes for hvert delområde ved å sammenholde verdien av området og graden av påvirkning tiltaket har. Dette gjøres ved å bruke den såkalte konsekvensvifta som nylig har blitt oppdatert i siste versjon av Vegvesenets håndbok 712. Negativ konsekvens graderes i femtrinns skala, mens positiv konsekvens har to trinn. I tillegg finnes et nøytralt nivå. Se tabell

15 Figur 3.2 Konsekvensvifta som brukes til å utlede konsekvens som en funksjon av verdi av delområder og tiltakets påvirkningsgrad, figuren er hentet fra Vegvesenets håndbok 712. Tabell 3.3 Gradering av negativ konsekvens. Det er fire negative trinn og to positive i tillegg til et nøytralt nivå. Tabellen er hentet fra Vegvesenets håndbok

16 Når en har kommet frem til konsekvens for hvert delområde ser en på dette samlet og vurderer de ulike utbyggingsalternativer opp mot hverandre og kommer frem til en konklusjon om konsekvens for hvert alternativ. Dette gjøres i henhold til kriterier gitt i tabell 3.4. Tabell 3.4 Kriterier for å angi konsekvens for utbyggingsalternativer. 3.6 Datagrunnlag Utredningene er basert på informasjon fra reindriftskart (Kilden kilden.nibio.no), og samtaler med siidaandeler i reinbeitedistriktet som blir berørt av utbyggingen. 3.7 Presiseringer av ord og uttrykk I de følgende delkapitlene presenteres en del data fra reindriftskartene over de aktuelle reinbeitedistriktene. I kartfigurene forekommer avgrensninger av beiteområder, trekkveier og flyttleier i form av linjer og polygoner. Det presiseres at dette ikke er absolutte grenser, men kun gir indikasjoner på hvordan området vanligvis brukes. Når 13

17 det gjelder flyttleier er disse vanligvis betydelig bredere enn det som går frem på kartene, og årstidsbeitene er selvsagt ikke klart avgrenset. Reinens bruk av området til enhver tid avhenger av vær fra dag til dag, og mer langvarige årstidsvariasjoner som hvor lenge snødekket varer, temperatur, vindretning, insektplage og ikke minst forstyrrelser. Fra år til år kan derfor bruken variere noe. Permanente utbygginger og forstyrrelser kan gjøre at driften endres varig og gjøre at reinkartene ikke stemmer. I forbindelse med beskrivelse av reindriftens beiteområder og driftsmetoder brukes en del ord og utrykk som ikke nødvendigvis er kjent for alle lesere. De viktigste som brukes i denne utredningen er derfor gjengitt her (Tabell 3.5). Tabell 3.5 Forklaring til ord og utrykk i reindrifta. Kilde: Reindriftsforvaltningen i Troms. Ord/Uttrykk Forklaring Vårbeite 1 Vårbeite 2 Sommerbeite 1 Sommerbeite 2 Høstbeite 1 Høstbeite 2 Høstvinterbeite 1 Kalvingsland og tidlig vårland, de deler av vårområdet som beites tidligst og hvor hoveddelen av simleflokken oppholder seg i kalvings- og pregningsperioden. Reservekalvingsland inkludert. Oksebeiteland og øvrig vårland, der okserein og fjorårskalver oppholder seg i kalvingstida. Hit kan også kalver med simler trekke senere på våren. Høysommerland, sentrale deler som regel over skoggrensa, der reinen oppholder seg midtsommers og får dekket sine behov for beite, ro, avkjøling og minst mulig insektplage innenfor korte avstander. Lavereliggende sommerland, mindre sentrale og/eller mindre intenst brukte områder. Parringsland, de deler av høstområdet der oksereinen samler simleflokkene til parring under brunsten. Tidlig høstland, partier der reinen bygger seg opp etter insektplagen og spres på leting etter sopp. Intensivt brukte områder, som ofte pakkes til med snø og blir utilgjengelige for reinen utover vinteren. Høstvinterbeite 2 Spredt brukte områder for samme periode som høstvinterbeite 1. Vinterbeite 1 Vinterbeite 2 Trekklei Flytteleier Oppsamlingsområder Senvinterland, intensivt brukte områder som normalt er mest sikre mot store snømengder og nedising på midt- og senvinteren. Tidlig benyttede og ofte lavere beliggende vinterområder, som regel mindre intenst brukte. Viktige naturlige trekk mellom beiteområder og forbi passasjer, der reinen trekker av seg selv, enten enkeltvis eller i flokk. En lei eller trasé i terrenget der reinen enten drives eller trekker selv mellom årstidsbeitene. Område med naturlige avgrensninger hvor reinen samles midlertidig under innsamling til flytting, kalvemerking, skilling eller slakt, 14

18 4 RESULTATER 4.1 Generell informasjon om Saltfjellet reinbeitedistrikt Saltfjellet reinbeitedistrikt (rbd.) er det største i Nordland reinbeiteområde og består av 7 siidaandeler og 23 næringsutøvere. Distriktet dekker et bruttoareal på 5835 km 2 i kommunene Beiarn, Gildeskål, Saltdal, Rana, Bodø og Meløy. Figur 4.1 Avgrensningen av Saltfjellet reinbeitedistrikt er markert med svart linje. Tiltaksområdet er indikert med en rød prikk. Distriktet har et fastsatt øvre reintall på 3500 dyr i vårflokk. Reintallet er under kontroll, noe en offentlig telling bekreftet i Distriktet grenser i sør mot Ildgruben rbd, i sør og vest mot Hestmannen/Strandtindene rbd, mot nord mot Duokta rbd, mot nord og øst mot Balvatn rbd, i øst mot Semisjaur- Njarg sameby og i sørøst mot Svaipa og Gran samebyer. De svenske samebyene har s.k. konvensjonsbeiter om sommeren i de østlige delene av Saltfjellet reinbeitedistrikt. Saltfjellet rbd. er et helårsdistrikt, noe som betyr at reinen beiter innenfor distriktsgrensene hele året. Beitebruken kan variere mellom år grunnet varierende 15

19 beiteforhold. Man søker også å rullere bruken av vinterbeitene. Dette gjøres for å sikre en nødvendig gjenvekst på lavbeitene. Om sommeren er flokken samlet, mens man om vinteren deler seg opp i flere siidaer (vanligvis 3) for å utnytte mer spredte beiteforekomster. Distriktet har rikelig med gode sommerbeiter. Vinter- og vårvinterbeitene utgjør minimumsfaktoren og bestemmer hvor mye rein det er plass til i distriktet. Ressursregnskap for reindriftsnæringen» er en årlig rapport om ressurssituasjonen i næringen. Rapporten bygger hovedsakelig på de opplysninger som framkommer i reineiernes reindriftsmeldinger og søknader om erstatning for rovvilttap. Det nyeste publiserte Ressursregnskapet er for reindriftsåret 2017/2018, og vi tar med noen nøkkeltall som gir et situasjonsbilde og noen utviklingstrekk for Saltfjellet rbd. Reintallet har vært stabilt i underkant av 3500 dyr i vårflokk de siste 10 år. Flokksammensetningen er sammenlignbar med andre distrikt i Nordland med en høy andel simler (71%) og den høyeste andel kalv (23%). Slakteuttaket ligger under gjennomsnittet i Nordland. Slaktevektene er på nivå med gjennomsnittet i Nordland. Slaktevektene for kalv har variert lite de seneste 10 år. Tap av voksen rein er blant de høyeste i Nordland. 4.2 Naturgitte forhold Generelt er det gode barmarksbeiter i Saltfjellet reinbeitdistrikt. Reinen nyttiggjør seg de rike snøleiesamfunnene etter som snøen trekker seg tilbake på vår og forsommer. Distriktet har mange beitbare arter som reinen nyttiggjør seg. Det relativt fuktige klimaet kombinert med lyse somre gjør at planteproduksjonen er høy. Flere områder har også baserik berggrunn som ofte gir gunstige substrater for vegetasjon. De høyeste tindene er imidlertid ganske karrige og mindre produktive. Reinens beitebruk styres primært av tre faktorer. Dette er geologiske forhold, nedbørsforhold og tilgjengelighet. Eksempelvis inneholder berggrunnen ved Kvalnes granitt og glimmerskifer, noe som begunstiger fremvekst av lav som er viktige i vinterbeitet. Riebivágge mellom Beiardalen og Bjøllådalen brukes som kalvingsland. Her er det granatglimmerskifer med kalkførende lag som gir gode vekstvilkår for urter. Østover er det hardere berg dominert av gneis. Dette gir skrinnere jordsmonn, noe som favoriserer fremvekst lav fremfor karplanter. Årsnedbøren er størst ved kysten og avtar etter hvert som man beveger seg østover. Hvor mye av vinternedbøren som kommer som snø, avhenger av lufttemperaturen. På grunn av havets påvirkning er vintertemperaturen høyere ved kysten, dette gjelder særlig de lavereliggende beiteområdene. 16

20 Om sommeren har reinen behov for å finne plasser hvor den kan kjøle seg ned på varme dager og unnslippe insektsplagen, såkalte luftingsområder. Slike finnes det mange av i Saltfjellet i snørike områder i høyfjellet. Til høstbeitet finnes gode brunstområder i lavfjellsområder. Vinterbeiter er en klar minimumsfaktor, og situasjonen er ytterligere forverret ved at viktige vinterbeiteområder i Sverige ikke har vært tilgjengelige siden Generelt er det mye snø og krevende for reinen å grave seg ned til beitet i høyereliggende områder. Kystnære vinterbeiter med lite snø er derfor svært viktige i denne perioden. Høyfjellsbeitene er ofte låst på grunn av ising. Mildt vær om høsten med snø som faller på ufrossen mark, og hyppig forekomst av regn igjennom hele vinteren er grunnen til dette. De pågående klimaendringene gir enda mer regn om vinteren og har forsterket tendensen med ising. Tilleggsforing av rein er derfor oftest en nødvendighet for å kunne komme igjennom året. Dette er en normal situasjon i flere helårsdistrikter i Nordland med lignende klimaforhold. Klimaendringer generelt kan ha flere effekter som kan påvirke reinens bruk av områder gjennom hele året. En tenker da spesielt på tørkesomre, flomperioder (som gjør elver ukryssbare) samt mer vinternedbør både som snø og regn. Dette er faktorer som gjør at en kan måtte legge om drifta, både i enkeltår og i på mer fast basis. Det er derfor viktig å ha tilgjengelige områder innenfor distriktet. Hvis en i for stor grad er bundet til et fast driftsmønster uten mulighet for rullering og justering blir en mer sårbar når effekter av klimaendringer (og andre endringer) gjør seg gjeldende. 17

21 4.3 Årstidsbeiter Generelt om distriktet Siden Saltfjellet er et helårsdistrikt medfører det at grensene mellom de ulike årstidsbeitene ikke er like entydige som i for eksempel et reinbeitedistrikt som kun brukes til vinterbeite. I et helårsdistrikt kan rein på ett tidspunkt påtreffes over et stort område, og enkelte vinterbeiter brukes med noen års mellomrom slik at beitene rekker å revegetere. Bruken av de ulike årstidsbeitene beskriver derfor hovedmønsteret i beitebruken, og vi beskriver årstidsbeitene som blir berørt av utbyggingsplanene noe mer utfyllende Vårland Figur 4.2 Vårland. Kalvingsarealer er markert med tett skravering, mens øvrige vårbeiter for okser og simler som ikke har kalv har åpen skravering. Planområdet er merket med rødt helt nord i kartet, og distriktsgrensen med svart linje. Vårbeitene strekker seg fra Stormdalen, området mellom Bjøllådalen og Beiardalen i sør, og derfra nordover mot områdene mellom Misvær og Beiarfjorden. I tillegg benyttes Lurfjellet og området mellom Salten og Skjerstadfjorden. 18

22 Hovedkalvingsområdet er i Riebbevagge, men strekker seg også mot Beiardalen, Tollådalen, Bjøllåvatna og Gila. I enkelte år da forholdene tilsier det, har en siidaandel flyttet på vinterbeite til området rundt Blåfjell helt nord i distriktet. Reinen blir da transportert med bil, og sluppet i Krakvika. Dette er et areal som i stor grad overlapper med influensområdet for det planlagte tiltaket. Siidaandelen blir da her hele vinteren og våren, og arealet rundt Blåfjell kan da også bli brukt til kalvingsland Sommerland Sommerbeitene befinner seg i områdene mellom Tollådal, Bjøllådal, Svartisen og Ørtfjellet. Normalt er det ikke rein i influensområdet for tiltaket om sommeren. Figur 4.3 Sommerbeitene i Saltfjellet reinbeitedistrikt. Planområdet er merket med rødt helt nord i kartet, og distriktsgrensen med svart linje Høstland Høstbeitene strekker seg lenger nord og øst enn sommerbeitene. Normalt er det ikke rein i området nord for Blåfjell på høsten. 19

23 Figur 4.4 Høstbeiter i Saltfjellet reinbeitedistrikt. Parringsland er indikert med tett skravering. Planområdet er merket med rødt helt nord i kartet, og distriktsgrensen med svart linje Høstvinterland Høstvinterbeitene er spredt over store deler av distriktet. Normalt er det ikke rein i influensområdet for tiltaket før rundt juletider. 20

24 Figur 4.5 Høstvinterbeiter i Saltfjellet reinbeitedistrikt Vinterland Vinterbeitene befinner seg øst for Bjøllådalen og nordover mellom Beiarfjorden og Salten. Avhengig av beiteforholdene benyttes også kystnære øyer og halvøyer. Tidligere benyttet distriktet også vinterbeiter i Sverige i henhold til Norsk-Svensk reinbeitekonvensjon, men disse har ikke vært tilgjengelig siden 2005 fordi landene ikke har klart å bli enige om en ny konvensjon. Vinterbeiteområdene som på denne måten har gått tapt, utgjør et areal på 1150 km 2, noe som har økt verdien av gjenværende vinterbeiter betraktelig. 21

25 Figur 4.6 Vinterbeiter i Saltfjellet reinbeitedistrikt. 22

26 4.4 Flyttleier, trekkveier og beitehager Figur 4.7 Oversikt over trekkleier, flyttleier og oppsamlingsområder i nærheten av tiltaksområdet. Planområdet er indikert med rødt nord i kartet. 4.5 Samlet belasting Generelt om samlet belastning Reindrift foregår i et arktisk produksjonssystem der man utnytter reinens tilpasning til den nordlige taigaen og tundraen. Reinen er fysiologisk og atferdsmessig tilpasset sitt naturmiljø, både gjennom rask vekst gjennom en kort og intens sommersesong, og ved redusert aktivitetsnivå og energitap gjennom vinteren. Reineierne nytter også reinens tilpasninger gjennom sesongvise flyttinger av reinflokkene mellom ulike beiteområder. Reinens naturlige forflytting og den nomadiske driftsformen er selve bærebjelken for en optimal produksjon i disse områdene, og grunnlaget for den samiske reindriftskulturen slik vi kjenner den i dag. Reindriftens driftsform gjør næringen svært arealavhengig. Dette har sin bakgrunn i marginale beiteområder og på grunn av reinens behov for ulike sesongbeiter og flytteveger mellom dem. Menneskelig virksomhet i reinbeiteland kommer i tillegg til den naturlige forstyrrelsen fra blant annet rovvilt som reinen alltid har måttet leve med. Felles for alle reinbeiteområdene er at de har lav reintetthet på forholdsvis store arealer. Selv om reintettheten på distriktsnivå er lav, kan eventuelle inngrep i reinbeiteområdene likevel ha stor betydning for reindriften. Tradisjonelt deler man reindriftsåret i åtte ulike årstidsbeiter. I hver årstid er det begrensede arealer som kan nyttes til beite, og det kan oppstå situasjoner der hele reinflokken må samles på et lite område. Dette gjelder særlig på vårvinteren da det meste av beitet vil være utilgjengelig under snø og is. Tettheten 23

27 av rein på beite på de tilgjengelige arealene vil da være svært høy, og kapasiteten her vil være bestemmende for hvor mange rein distriktet kan ha på beite gjennom året. Den store konkurransen om areal fra andre interesser og ikke minst økt grad av forstyrrelser er en generell utfordring for reindriftsnæringa. Spesielt er økt adgang og trafikk til beiteområder der reinen trenger mye ro, slik som paringsland og kalvingsland, en vanlig problemstilling. Tilsvarende utfordringer er knyttet til arealer som brukes til drivning og samling. Prosessen foregår ofte sakte og i små trinn, men over flere tiår kan en likevel se at generell utbygging av boliger, veier og infrastruktur har hatt en betydelig negativ effekt på mulighetene for å drive reindrift. Enkelttiltak kan imidlertid også ha stor effekt. Dette kan være kraftutbygginger (både vannkraft og vindkraft) med tilhørende anleggsveinett, gruvedrift, nye veiprosjekter, hyttefelt og andre tiltak som på et eller annet vis medfører at en får en signifikant økning av antall personer som kommer inn i et område som er viktig for reindriften. Samlet belastning fra gradvis utbygging og enkelttiltak er imidlertid ulikt fordelt, og enkelte reinbeitedistrikter har fått sine tilgjengelige beitearealer og nøkkelområder mer innskrenket enn andre. Saltfjellet reinbeitedistrikt, og særlig vinterbeitene, har de siste år blitt betydelig berørt av at Bodø by har vokst kraftig i folketall. Områdene sør for Saltenfjorden har blitt et yndet utfartsområde for Bodøfolk. 4.6 Verdivurderinger for reindrift Det vises til kapittel 3.3 for retningslinjer om hvordan verdien av influensområdet skal vurderes. Beiteområdet rundt der hyttefeltet planlegges er fra et reindriftssynspunkt et avgrenset beite som er innrammet av Saltenfjorden i nord, Misværfjorden i øst samt høye fjell i sør. Områdene vestover mot Tuv er vanskeligere å bruke grunnet aktivt jordbruk med stort konfliktpotensial og et økende press fra turgåere. Terrenget er småkupert og grunnlendt med furu- og bjørkeskog. Bunn- og feltsjiktet er skrint med lav og lyng. Det er imidlertid innslag av myr med viktige beiteplanter. Området er i dag lite besøkt om vinteren og reinen blir derfor lite forstyrret. Hogndalen har heller ikke en aktiv jordbruksbefolkning, slik at konfliktene med landbruket er små. Etter brunst starter distriktet å samle rein til slakt, og hoveddelen av flokken vil da befinne seg i Lurfjell-området som ligger ca 20 km sør for planområdet. Man samler og flytter da reinen sørøstover mot Sørelva på Saltfjellet som er distriktets hovedslaktegjerde. De voksne bukkene er svært utmattet etter brunsten, og disse vil vanligvis ikke klare flyttingen sørover. Reineierne lar derfor bukkene bli igjen i Lurfjell for at de skal kunne ta igjen noe av vekttapet de har vært utsatt for. Disse bukkene trekker etter hvert nordover, og de havner tradisjonelt i området Blåfjell-Kvalnes, i nærheten av planområdet. Simler og kalver som har unngått samlinga vil også trekke til de samme områdene, slik at det vanligvis vil befinne seg hundrevis av rein i dette området før jul. 24

28 Vinterbeitene er en begrenset ressurs i Saltfjellet rbd, og den må derfor husholdes. Lavbeitene har en liten tilvekst, noe som betyr at de må hvile med noen års mellomrom. De aktuelle områdene har enkelte år blitt benyttet som vinterbeite ved at en av distriktets siidaer aktivt har flyttet hit. Man har da benyttet biltransport, og reinen har blitt sluppet i Krakvika som ligger like øst for Kvalnes. I tillegg har distriktet enkelte år transportert mindre flokker med rein som man har samlet ved svenskegrensen om våren. Disse har også blitt fraktet til Krakvika (Fig.4.8). Distriktet har opplevd at simler også kalver i dette området dersom snøforholdene lenger sør er ugunstige. Figur 4.8 Området nord for Blåfjell er et naturlig avgrenset lavereliggende område som er relativt uforstyrret om vinteren. Det er derfor god egnet som vinterbeite. Bukker trekker naturlig hit fra parringslandet rundt Lurfjell lenger sør. Det er også vanlig at en siidaandel frakter rein hit med bil enkelte år når forholdene tilsier det. Reinen blir da sluppet i Krakvika rett øst for planområdet. Trekkleier for rein er indikert med svarte linjer. Planområdet er indikert med rød avgrensning). Drivningsleia i Hogndalen er også indikert (skravert område). Slippsted for rein fra bil i Krakvika er indikert med rød prikk. 4.7 Konklusjon verdi Influensområdet for tiltaket er et viktig vinterbeite som er en minimumsfaktor i distriket. Det brukes også sporadisk som kalvingsområde. I henhold til kriteriene for verdivurdering blir konklusjonen at arealet har svært stor verdi for reindrift: Ubetydelig Noe Middels Stor Svært stor p 25

29 5 TILTAKETS PÅVIRKNING 5.1 Påvirkning sammenlignet med 0-alternativet Vi har beskrevet at i tillegg til aktiv flytting av rein til influensområdet, vil enkelte bukker og simler trekke til området Hogndalen-Blåfjell av seg selv. Enkelte år vil også simler kalve her på grunn av uegnede snøforhold lenger sør. Området rundt Blåfjell er i dag relativt lite besøkt område i skisesongen, og reinen kan derfor være relativt uforstyrret i dette området. Med et hytteområde i umiddelbar nærhet er naturlig å forvente en betydelig økning i bruk av utmarka til ski- og fotturer. Toppen av Blåfjell ligger bare drøyt 3 km unna og er på ca 500 moh. Denne vil åpenbart representere et naturlig og lett tilgjengelig turmål for hytteeierne, noe som vil føre til kryssende trafikk gjennom hele lavlandsområdet nord for Blåfjell av skigåere. Særlig på seinvinteren og våren vil skigåerene representere en konflikt med reindrift både i tid og rom. Dersom rein blir forstyrret av mennesker og/eller hunder, vil den trekke unna. Oftest skjer dette uten at menneskene merker det, noe som skyldes at reinens lukte-, -hørsels og synssans er svært mye bedre utviklet enn menneskets. Vi forventer imidlertid ikke at den økte aktiviteten vil påvirke reinens bruk av området i Hogndalen, da den bratte fjellsiden mot Blåfjell er en naturlig barriere. Det er allerede konflikt mellom landbruk og reindrift i områdene vest for Kvalvik, dette gjelder særlig når rein kommer inn på innmark på Gillesvåg. Dersom rein opplever økte forstyrrelser fra et nytt hyttefelt på Kvalnes, vil de trekke ut av området. Vi forventer derfor at konflikten med landbruket vil øke. Det vises til kapittel 3.4 for retningslinjer om hvordan påvirkningsgrad skal vurderes. 26

30 5.2 Konklusjon påvirkningsgrad Den antatt nye bruken av området nord for Blåfjell til turgåing vil gjøre området uegnet til kalving og vil trolig også føre til at reinen slutter å bruke området når skisesongen kommer i gang fra slutten av februar og utover våren. Vi vurderer det slik at påvirkningsgraden ligger i overgangen mellom kategoriene «forringet» og sterkt «forringet»: Sterkt forringet Forringet t Noe forringet Ubetydelig endring Forbedret 27

31 6 BEREGNING AV KONSEKVENS Det vises til kapittel 3.5 for en veiledning av hvordan konsekvensvurderingene utføres. Det er kun ett delområde Tabell 4.5 Konsekvens for delområder med utgangspunkt i alternativ 0a. Det er kun ett delområde, og konsekvensen her er tre minus fordi verdien av arealet er svært stor og påvirkningsgraden er beregnet til mellom forringet og sterkt forringet Delområder Utbyggingsalternativ 1 Delområde A Det vises til konsekvensvifta som er presentert i figur 4.2. Arealene som har svært høy verdi og blir utsatt for nedbygging vil utløse en konsekvensgrad tilsvarende 3 minus, det vil si «stor negativ konsekvens» (tabell 3.2). 28

32 7 MULIGHET FOR AVBØTENDE TILTAK Det er vanskelig å foreslå avbøtende tiltak som har noen nevneverdig effekt. Det som generer negativ påvirkning for reindrift er turtrafikk i et areal som i dag er lite brukt og viktig for reindrifta i en periode som sammenfaller med skisesongen i fjellet. Det ligger i tiltakets natur at det vil bli betydelig ferdsel av personer til i området. Det eneste en kan gjøre som kan ha god effekt er å finne et annet område for hyttene som ikke berører viktige vinterbeiter. 29

33 8 REFERANSER 8.1 Skriftlige kilder Vistnes, I. og Nellemann, C Når Mennesker forstyrrer dyr. Reindriftsnytt 2/3-2000: Reindriftsforvaltningen. Reindrift konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven. Pp Statens vegvesen Håndbok 712, konsekvensutredninger. Pp Nettsider Kilden.no/reindrift Regjeringen.no. NOU 2001: 35 ( 8.3 Muntlige kilder Per Ole Oskal, leder Saltfjellet reinbeitedistrikt Per Thomas Kuhmunen, styremedlem Saltfjellet reinbeitedistrikt 30