Konsekvenser for tamrein og tamreindrift ved bygging av fritidsboliger i Lierne kommune

Transkript

1 Konsekvenser for tamrein og tamreindrift ved bygging av fritidsboliger i Lierne kommune Juni 2017

2 Innhold Sammendrag Innledning Metode og datagrunnlag Informasjonsinnhenting Avgrensning av influensområdet alternativet Statusbeskrivelse Vurdering av verdi Vurdering av omfang Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad Tiltaksbeskrivelse Fritidsbebyggelse i regulerte områder Sandmoen Sandnes Kvesjøen Kvelifjellet Lauvtangen Spredt fritidsbebyggelse Kunnskapstatus Verdi av beiter og effekt forstyrrelse på rein og reindrift Kunnskapsstatus verdi Kunnskapsstatus forstyrrelse Kunnskapsstatus hytteutbygging Tamreindriften i distriktene Rbd 9 Låarte/Luru Rbd 10 Tjåehkere sijte/østre-namdal Jijnjevaerie sameby Definisjon av plan- og influensområde Verdivurdering av berørte områder i Lierne kommune Fritidsbebyggelse i regulerte områder Spredt fritidsbebygelse Omfang og konsekvens alternativet Rbd 9 Luru/Låarte Rbd 10 Tjåehkere sijte/østre-namdal Omfangs- og konsekvensvurderinger Fritidsbebyggelse i regulerte områder Spredt fritidsbebyggelse Avbøtende tiltak Referanser... 39

3 Dato: 14. juni 2017 Rapport nr: Rapportnavn: Konsekvenser for tamrein og tamreindrift ved bygging av fritidsbeboliger i Lierne kommune Oppdragsgiver: Lierne kommune Forfatter: Ole Tobias Rannestad Faglig kvalitetssikring: Kjetil Flydal Prosjektleder: Ole Tobias Rannestad E-post: kjetil.flydal@naturrestaurering.no E-post: ole.tobias.rannestad@naturrestaurering.no Forsidebilde: Hytte på Kvelifjellet nord for Nordli i Lierne kommune. 3

4 SAMMENDRAG Lierne kommune skal revidere arealdelen av sin kommuneplan for perioden , og i den forbindelse ønskes gjennomføring av utredning med fokus på mulige konsekvenser for reindriften i kommunen som følge av konsentrert og spredt hyttebygging. Inngrepene vil berøre Reinbeitedistrikt 9 (Luru/Låarte) og 10 (Østre-Namdal/ Tjåehkere sijte). I tillegg beiter Jijnjevaerie sameby fra Sverige i kommunen, i området Hestkjølen. Det meste av kommunen fungerer som beiteområde for tamrein i ulike typer sesongbeite. Antallet tomter i hyttefelter foreslås økt med 145. Fritidsbebyggelse i hyttefelter vurdert i denne rapporten inkluderer Sandnes, Kvelifjellet, Kvesjøen, Sandmoen og Lauvtangen. I tillegg planlegges regulering av inntil 36 tomter til spredt fritidsbebyggelse fordelt på fire soner. Selv om hytter og hyttefelter vil legge beslag på små beitearealer, er det problemer knyttet til forstyrrende aktiviteter fra hyttefolk som vil bli hovedutfordringen for reindriften. I dag er flere områder mindre brukt enn ressursgrunnlaget skulle tilsi, og dette har sammenheng med omfanget av menneskelig aktivitet og tettheter av rovdyr. Det kan forventes en unnvikelsessone med redusert arealbruk rundt hytteutbygginger på opp mot 5 km. Særlig på «Lifjellet» sør for Sandmoen vil dagens utfordringer forsterkes dersom hyttebyggingen gjennomføres. På Kvelifjellet vil problemer kunne bli merkbare, men planområdet og tilknyttede arealer er kun sporadisk brukt av rein, og det har blitt lagt føringer for å bevare flyttlei nord for planområdet. Sandnes er et viktig område for bukker, men antallet varierer, og området brukes typisk i kortere perioder, inkludert sent på høsten med sannsynligvis lite omfang av tilreisende. De andre områdene vil ha liten negativ effekt på reindriften. Spredt fritidsbebyggelse i stor skala vil virke forstyrrende. I forslag til ny arealplan i kommunen er omfanget lite, og kun én sone (S1) vil kunne få et antall (15) som tilsier mer enn ubetydelig konsekvens. Ingen hytter skal bygges mer enn 200 m fra eksisterende bebyggelse/infrastruktur, slik at omfanget og konsekvensene reduseres. Konklusjonene i denne rapporten oppsummeres slik: Type Område Verdi Omfang Konsekvens Rbd 9: Middels/stor Rbd 9: Middels negativt Sandmoen Rbd 10: Liten Rbd 10: Intet/lite negativt Regulerte hyttefelter Spredt fritidsbebyggelse* Rbd 9: Middels negativ Rbd 10: Ubetydelig Sandnes Middels/stor Lite negativt Liten negativ Kvesjøen Liten Lite negativt Ubetydelig Kvelifjellet Middels/stor Lite/middels negativt Liten/middels negativ Lauvtangen Liten Intet/lite negativt Ubetydelig N1 (Rbd 9 og 10) Stor Lite negativt Liten negativ N2 (Rbd 10) Stor Lite negativt Liten negativ S1 (Rbd 10) Stor Lite/middels negativt Liten/middels negativ S2 (Rbd 9 0g 10) Stor Lite negativt Liten negativ *Informasjon om konkret plassering av eventuell spredt fritidsbebyggelse finnes ikke i skrivende stund, og konsekvensene er vurdert på generelt grunnlag. 4

5 De viktigste avbøtende tiltakene er konstruktiv og løpende dialog mellom reindrift, kommune og grunneiere, slik at tiltak kan utføres på fornuftige måter, og anleggsarbeid legges til tider når skadevirkningene blir minst mulig. I tillegg vil det virke avbøtende dersom kommunene fører en streng regulering med motorisert ferdsel i utmark, og ikke legger til rette for skiløyper, turløyper o.l. inn i sårbare reindriftsområder som vinterbeiter, kalvingsland og brunstland. 5

6 1. INNLEDNING Lierne kommune skal revidere arealdelen av sin kommuneplan for perioden , og i den forbindelse ønskes gjennomføring av utredning med fokus på mulige konsekvenser for reindriften i kommunen som følge av både konsentrert og spredt hyttebygging. Så å si hele Lierne (med unntak av ca. 2%) inngår i reindriftsområdet til Reinbeitedistrikt 9 (Luru/Låarte) og 10 (Østre-Namdal/ Tjåehkere sijte). I tillegg beiter Jijnjevaerie sameby fra Sverige i kommunen, i området Hestkjølen. Det meste av kommunen fungerer som beiteområde for tamrein i ulike typer sesongbeite. Det går også tallrike driv- og trekkleier gjennom kommunen og det er store arealer som brukes til samling av flokkene. Ifølge SSB er det i dag 1046 eksisterende hytter i Lierne. I regulerte hyttefelt er det reserver på 167 tomter, og dette antallet foreslås økt med ytterligere 145. Fritidsbebyggelse i hyttefelter inkluderer Sandnes, Kvelifjellet og Kvesjøen. På Sandmoen har det også vært foreslått utvidelse av hyttefelter på fire ulike arealer, men hvordan dette skal behandles videre er i skrivende stund noe usikkert. Vurderinger av Sandmoen tas likevel med i denne utredningen. På Lauvtangen vurderes det også åpning for utvidelse av eksisterende hyttefelt, men dette feltet vil behandles i detaljregulering lenger frem i tid. Området tas likevel også med i denne konsekvensutredningen. I tillegg til fritidsbebyggelse i felter planlegges det regulering av inntil 36 tomter i form av spredt fritidsbebyggelse fordelt på fire soner i kommunen. Denne utredningen har til hensikt å belyse verdien av de aktuelle utbyggingsområdene for tamrein og tamreindrift, samt å vurdere omfang og konsekvenser av utbyggingen. Detaljer knyttet til eksakt utbyggingsperiode eksisterer per i dag ikke, men vurderinger vil bli gjort basert på den informasjon som er lagt fram av Lierne kommune, samt eksisterende kunnskap om virkninger av hyttebygging på reindrift. 6

7 2. METODE OG DATAGRUNNLAG Formålet med en konsekvensvurdering er å klargjøre hvilke virkninger og konsekvenser et tiltak kan medføre for miljø, naturressurser og samfunn. I denne utredningen følges samme metode som i Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2014). Dette innebærer utarbeidelse av (1) statusbeskrivelse, (2) verdisetting av berørte områder, (3) vurdering av omfang, og (4) vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad, inkludert samlet belastning Informasjonsinnhenting Informasjon om den praktiske reindriften i reindriftsområdene har blitt innhentet fra de aktuelle distriktenes distriktsplaner, offentlige arealbrukskart, Landbruksdirektoratets ressursregnskap fra 2017, og gjennom samtaler med representanter for de respektive distriktene. Utreder Ole Tobias Rannestad fra NaturRestaurering gjennomførte 15. mai 2017 separate møter med Roy Nilsen fra Lierne kommune, leder i Østre-Namdal Rbd (Rbd 10) Algot Jåma fra Jåma-gruppen, samt reineier Odd Bjørnar Bjørkås fra Hestkjølen-gruppen i samme distrikt. Sistnevnte driver atskilt fra resten av distriktet, og har samdrift med Jijnjevaerie sameby. Møte med leder i Luru Rbd Kjell Jøran Jåma ble gjennomført 16. mai. I løpet av møtene ble de ulike distriktenes og gruppenes sesongmessige drift forklart, og det ble vurdert detaljer rundt eventuell gjennomføring av utbyggingene. I kjølvannet av dette ble det diskutert hvilke konsekvenser de ulike delene og fasene av inngrepet kan forventes å medføre for reindriften, både på kort og lang sikt. Eksisterende inngrepssituasjon ble beskrevet, og mulige avbøtende tiltak dersom utbyggingene blir realisert ble også vurdert. Informasjon fra reindriftsutøvere, kommunen, Reindriftskontoret hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag, Landbruksdirektoratet, distriktenes driftsplaner og arealbrukskart har i tillegg blitt vurdert i lys av eksisterende vitenskapelig kunnskapsstatus om effekter av hytteutbygginger og andre typer inngrep på tamrein. Det har også blitt lagt til grunn utreders erfaringsbaserte kunnskap fra mange års arbeid med tilsvarende og relaterte problemstillinger, både for tamog villrein i Norge. Annen dokumentasjon om arealbruk, beiteressurser og menneskelig påvirkning har blitt innhentet gjennom rapporter og nettressurser fra forvaltning og forskning. Dette fremgår av referanselisten til sist i rapporten. Følgende faktorer er spesielt vurdert i forhold til tamrein og tamreindrift innenfor og rundt de aktuelle utbyggingsområdene i Lierne: Reinbeitedistriktets bruk av planområdene og influensområdene rundt disse Tilgjengelige reinbeiter Kvalitet og kvantitet på reinbeitene Direkte arealtap som følge av utbyggingene 7

8 Verdiene av ulike funksjonsområder som ikke er direkte relatert til beiteaktivitet (for eksempel flytt-, trekk- og drivleier, beitehager, gjerdeanlegg o.l.) Hvordan utbyggingene kan påvirke reindriftens bruk av områdene igjennom barrierevirkninger, unnvikelse, skremsel/støy og økt menneskelig ferdsel Avbøtende tiltak som kan bidra til å begrense potensielle negative konsekvenser De faktiske konsekvensene av ethvert inngrep må forventes å endre seg noe over tid. Dette grunnet reinsdyrenes evne til å venne seg til mange typer inngrep, men også fordi reindriften selv får mer erfaring med hvordan dyrene oppfører seg i nærheten av forstyrrelseskildene. Økt erfaring med inngrepet vil spesielt gjøre seg gjeldende for driv og samling Avgrensning av influensområdet Et tiltaks influensområde er det området hvor tiltakets virkninger (direkte og indirekte) vil kunne bli merkbare. Direkte virkninger i form av tapt beiteareal vil en få ved inngrep som legger permanent beslag på arealer. Indirekte tap av beiteareal kan skje ved at reinen helt eller delvis unngår områder i nærheten av inngrepet, eller når det utbygde området virker som en barriere som hindrer naturlig trekk til bakenforliggende områder. Ved hytteutbyggingene som utredes her, er planområdet knyttet til arealene der hytter, atkomstveier og eventuell tilknyttet infrastruktur (strømtilførsel, skianlegg o.l.) lokaliseres. Influensområdet rundt hver utbygging omfatter planområdet, men i tillegg kommer også de arealene reinen vil skremmes bort fra, og helt eller delvis vil unnvike, grunnet selve anlegget eller den menneskelige aktiviteten knyttet til dette alternativet Konsekvensene av hytteutbyggingene vurderes i forhold til forventet tilstand i området dersom utbyggingsplanene ikke realiseres. Dette kalles 0-alternativet. For 0-alternativet legges eksisterende inngrepssituasjon og godkjente fremtidige planer (som ikke er bygget per dags dato) til grunn. 0-alternativet er viktig å beskrive i detalj siden dagens situasjon vil ha betydning for konsekvensene av et nytt inngrep Statusbeskrivelse Statusbeskrivelsen danner grunnlaget for vurdering av influensområdets verdi og omfanget av utbyggingene. Her beskrives beitegrunnlag og bruksfrekvens for reinen i områdene som kan bli påvirket av tiltaket. Plan- og influensområdet sees i sammenheng med hele leveområdet for reinen, og hvordan vekslinger i arealbruk har sammenheng med variasjoner i bestandsstørrelse, klima, sesong, rovdyrproblematikk, menneskelig forstyrrelse og reindriftsutøvernes driftsmønster. I beskrivelsen vurderes beitegrunnlag og bruksfrekvens. Følgende faktorer er spesielt viktige: Kalvingsområder, vårbeiter og brunstland Vinterbeiter Minimumsbeiter 8

9 Flytt-, driv- og trekkleier innenfor og mellom sesongbeiter Luftingsplasser der reinen kan unnslippe insektplage om sommeren Eksisterende inngrepssituasjon, og samlet belastning 2.5. Vurdering av verdi Et berørt områdes verdi for tamrein og reindriften vurderes på bakgrunn av ressurser og verdier innenfor distriktenes areal, og hvilken funksjon de forskjellige delene av området har. Verdien av delområder er dynamiske ved at de kan endre seg fra år til år avhengig av naturlige variable (klima, beitevekst, flokkstørrelse, osv.), og med endret forvaltningspraksis eller menneskelige forstyrrelser innenfor arealene. De verdisatte områdene vurderes etter en tredelt skala: Liten Middels Stor. For eksempel vil arealer med marginalt beite og som er lite i bruk få liten verdi, mens mye brukte kalvingsområder får stor verdi, siden disse er spesielt viktige for kalvenes overlevelse. Ressurser/beiteområder som er begrensende for reinsdyrbestanden får også stor verdi. En slik begrensning kan innebære at det er en type sesongbeite som det er lite av innenfor distriktet. Områder som allerede har mye menneskelig aktivitet eller utbygginger (hytter, veier, turstier, osv.) kan medføre at områder har lavere praktisk verdi siden reinen da allerede unnviker disse arealene grunnet forstyrrelser. Beitegrunnlaget kan være bra, men økt forstyrrelse over tid kan ha medført at området brukes mindre enn potensialet skulle tilsi. Tabell 1. Kriterier for vurdering av verdi i reindriftsområder. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2014) Reindriftsområder med lav bruksfrekvens. Reindriftsområder med middels næringsproduksjon. Reindriftsområder med vanskelig tilgjengelighet. Reindriftsområder med middels bruksfrekvens. Årstidsbeiter som brukes fast hvert år, men som ikke er minimumsbeiter Reindriftsområder med høy næringsproduksjon. Reindriftsområder med høy bruksfrekvens. Beiteressurser som det er mangel på i et område (minimumsbeite). Kalvingsland, parringsland, flytt- og trekkleier, samlingsområder. Dersom det er snakk om ikke-reversible inngrep (f.eks. urbanisering) vil arealene kunne vurderes til å ha redusert verdi for reindriften (jfr. 0-alternativet). Et områdes verdi vurderes som «stor» dersom det oppfyller ett eller flere av de nevnte kriteriene i kolonnen «stor verdi» i Tabell 1 ovenfor, «middels» dersom det oppfyller ett av kriteriene i kolonnen «middels verdi» osv. For endelig verdisetting av områdene er verdikriteriene fra Tabell 1 vurdert opp mot reindriftens egen vurdering av de aktuelle områdenes verdi Vurdering av omfang Omfanget innebærer vurderinger eller beregninger av hvordan utbyggingen kan påvirke reinsdyrene og reindriften. Det skilles ofte mellom anleggs- og driftsfasene for tiltaket. Basert 9

10 på eksisterende kunnskapsstatus om effekter av den aktuelle typen utbygginger, gjøres det vurderinger av omfang for: Direkte arealbeslag og tap av beite Indirekte arealbeslag (dvs. forstyrrelsessone utenfor tiltaket) Fragmentering, fare for barrieredanninger/sperring av trekkveier Samlet belastning, dvs. virkningen av kraftledningen i kombinasjon med andre menneskeskapte forstyrrelser innenfor distriktene Omfanget vurderes etter en 5-delt skala: Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad Hytteutbygging kan medføre ulike konsekvenser for de reinbeitedistriktene som berøres basert på terreng, områdenes funksjon for dyrene og hvordan bestandsstatus, beiteforhold og forstyrrelser varierer over tid. I tillegg spiller forhold knyttet til i hvilken grad reinen og reindriften kan tilpasse seg disse variasjonene inn. Det beskrives sannsynlige konsekvenser basert på dette, og konsekvensgraden angis der de berørte områdenes verdi for tamrein og reindrift blir sammenstilt med tiltakets omfang i anleggs- og driftsfasene. Dette skjer etter en 9-delt skala som beskrevet i Håndbok V712 (SVV 2014) (Figur 1). 10

11 Figur 1. Konsekvensvifta fra Statens vegvesens Håndbok V712 (SVV 2014). 11

12 3. TILTAKSBESKRIVELSE Lierne kommune ønsker fremtidig fritidsbebyggelse i form av spredt bebyggelse og som bebyggelse i regulerte områder (Figur 2 og Figur 8). Det vises til Lierne kommunes forslag til arealplan for for mer utfyllende beskrivelser av tiltakene. Kartene i Figur 3 til Figur 7 er for enkelthets skylt tatt direkte ut fra kommunens forslag til arealplan, og fremstilles slik de er presentert der. Figur 2. Kartet viser grenser for reinbeitedistrikter (svart tekst og blå strek) og mulige fremtidige hyttefelter behandlet i denne rapporten (rød tekst). Hestkjølen-gruppen i Rbd 10 er atskilt med svart stiplet linje i øst. I foreliggende forslag til kommuneplan for beskrives de aktuelle utbyggingene som følger (det er kun tatt med seksjoner som anses som relevante for denne rapporten): 12

13 3.1. Fritidsbebyggelse i regulerte områder Tabell 2. Viser totalt antall foreslåtte nye hyttetomter i regulerte områder. GNR/BNR Navn Antall hyttetomter 6/7 Sandmoen* 25 10/6 Sandnes 25 16/5 Kvesjøen (v/storøya) 15 22/3 Kvelifjellet 80 NA Lauvtangen** NA Sum 145 *Sandmoen er nå ikke en del av forslaget til kommuneplan, men området var en del av planen da oppdraget for konsekvensutredning ble utlyst. Utreder og oppdragsgiver har følgelig blitt enige om at området utredes på linje med de andre. **Lauvtangen er ansett som framtidig regulert område med tanke på eventuell detaljregulering litt lenger fram i tid, og derfor ikke tallfestet ift. antall tomter/hytteenheter Sandmoen Reguleringsplan med feltene F1 til F4 er ikke et innspill til nye hyttefelt, men et eldre eksisterende hytteområde hvor det er fremmet et privat forslag om å doble antall hytter. I det private reguleringsforslaget er det lagt inn 25 nye hyttetomter, i tillegg til 42 eksisterende. Figur 3. De fire hytte-feltene (F1-F4, fra høyre mot venstre) ved Sandmoen. Tabell 3. Viser fordelingen mellom feltene F1-F4 (fra høyre mot venstre) og mellom eksisterende og nye tomter innenfor planområdet. Felt Totalt antall tomter Eksisterende hytter Nye tomter planforslag F F F F Sum

14 Sandnes Det er kommet innspill om å utarbeide reguleringsplan for et av områdene som tidligere var lagt ut som disposisjonsplan. Disposisjonsplanen omfatter et areal på ca. 100 dekar og det er ønskelig å utvide området med ca. 25 dekar, og totalt 25 hytter. Figur 4. Blå prikk indikerer hyttefelt på Sandnes ved Tunnsjøen Kvesjøen Det er kommet innspill om detaljregulering av et areal på sørsiden av Kvesjøen (v/storøya), i enden av eksisterende skogsbilvei. Tanken er en utbygging gjennom to trinn, med totalt inntil 15 hytter. Figur 5. Blått felt og pil viser hyttefelt ved Kvesjøen Kvelifjellet På Kvelifjellet er kommunen forslagsstiller for et utbyggingsområde. Det vil være naturlig med utbygging i etapper. Området er relativt snøsikkert og benyttes til løypepreparering om høsten, før det blir snøforhold i lavereliggende deler av kommunen. Det vil være naturlig å sette av området til mer enn hyttebygging, og området anses for å være godt egnet for innregulering av skiløyper. Når det gjelder omfang ser en for seg utbygging i fire trinn, á 20 hytter. 14

15 Figur 6. Blått felt viser plassering og størrelse (ca. 5 km 2 ) på foreslått område for detaljregulering på Kvelifjellet Lauvtangen Lauvtangen er avsatt til fritidsbebyggelse som framtidig regulert område. Innspill er med tanke på eventuell detaljregulering litt lenger fram i tid og antall tomter/hytteenheter er derfor ikke tallfestet. Innspill til utviding av område avsatt til fritidsbebyggelse sør for Lauvtangen hyttefelt. Figur 7. Stiplet linje viser område for allerede godkjent fritidsbebyggelse på Lauvtangen, mens heltrukken linje vier grense for foreslått fremtidig fritidsbebyggelse. Områdene dekker hhv ca. 100 daa og ca. 200 daa. 15

16 3.2. Spredt fritidsbebyggelse I nytt plankart for kommuneplan vil alt areal som ikke er detaljregulert, og som ifølge gjeldende reindriftkart er reindriftsområde, bli LNFR område (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). Områder med tillatt spredt bebyggelse vil bli markert med byggegrense langs bilvei og rundt eksisterende bebyggelse (innenfor en sirkel med radius 200 m). I planperioden åpnes det for 36 nye hytte-enheter i LNFR området, fordelt på 4 hovedområder (Tabell 4 og Figur 8). Tabell 4. Fordeling av antall nye enheter i de fire sonene innenfor Lierne kommune. Fordelingen er gjort med bakgrunn i erfart etterspørsel i forrige planperiode. Skillet mellom Nordli og Sørli følger den gamle kommunegrensen øst-vest over Fv 765 nord for Kveaunet. Nr. Navn Antall N1 Nordli vest (Vest for FV 342 og 765) 7 N2 Nordli øst (Øst for FV 342 og 765) 7 S1 Sørli nord (Nord og øst for FV 765) 15 S2 Sørli sør (Sør og vest for FV 765) 7 Figur 8. Omtrentlig soneinndeling for spredt fritidsbebyggelse (stiplet strek). Kommunegrensen for Lierne er markert med fiolett strek nord-sør helt vest på kartet. 16

17 4. KUNNSKAPSTATUS VERDI AV BEITER OG EFFEKT FORSTYRRELSE PÅ REIN OG REINDRIFT De siste tiårene har det blitt utført en rekke studier i Europa og Nord-Amerika på hvordan utbygging av ulike typer infrastruktur påvirker atferd og arealbruk hos tamrein, villrein og caribou (f. eks. Nellemann m. fl. 2010, Polfus m.fl. 2011, Panzacchi m. fl. 2013, Colman m.fl og 2015). Resultatene og konklusjonene fra studiene har vært sprikende og tolkningene ulike, men det har kommet frem tydelige tendenser til hvordan og i hvilken grad reinsdyr reagerer på forstyrrelser og inngrep. Det er viktig å være klar over at studiene ofte har fokusert på ulike typer inngrep, og i de tilfellene hvor tilsvarende typer inngrep har blitt studert, har disse oftest blitt utført i forskjellige områder og/eller ved hjelp av ulik metodisk fremgangsmåte. Noe usikkerhet er følgelig knyttet til de fleste studier. Det presenteres her et utdrag med de viktigste konklusjonene: 4.1. Kunnskapsstatus verdi Denne gjennomgangen er en detaljering og nyansering av verdivurderingsgrunnlaget som også fremkommer av Håndbok V712 (SVV 2014). Se Tabell 1 ovenfor. Vårbeiter, særlig kalvingsområder, verdisettes spesielt høyt siden tidlige grøntbeiter er av stor betydning på denne årstiden, og fordi simle med kalv er sårbare for dårlig beitetilgang, predatorer og andre forstyrrelser i denne perioden. Sommerbeiter verdisettes relativt lavt fordi det er en periode hvor stor plantevekst gir overskudd av mat. Unntaket er luftingsplasser med relativt godt beite eller kort avstand til godt beite. Luftingsplasser er høytliggende arealer, fortrinnsvis vindutsatte og med snødekke utover sommeren. I tillegg er snøfonner/breer verdifulle for reinen om sommeren, fordi plantene som spirer der snøen nylig er smeltet er næringsrike og kan følge smeltingen videre utover sommeren. Høstbeiter verdisettes relativt lavt fordi det er en periode med lite snødekke og god beitetilgang ned mot bjørkebeltet, men brunstland verdisettes høyere (men lavere enn kalvingsområder) fordi det er av særlig betydning for tilveksten i bestanden. Vinterbeiter verdisettes generelt relativt høyt fordi det ofte er en begrenset ressurs og fordi reinen er i negativ energibalanse i vintermånedene. Reservevinterbeiteområder er også viktig. Trekk-, flytt- og drivleier har stor verdi, siden reinen er avhengig av forflytning mellom sesongbeiter langs naturgitte traséer. Negativ påvirkning på slike kan medføre økt stress, mindre effektiv beiteutnyttelse og merarbeid for reindriftsutøverne Kunnskapsstatus forstyrrelse Forstyrrelser som gir endret atferd kan føre til redusert overlevelse og reproduksjon for bestanden. 17

18 Forstyrrelser som gir tap av beitearealer innenfor minimumsbeiter kan gi en redusert bæreevne for bestanden, og derav et lavere produksjonsgrunnlag i reindriften. Simler, særlig simler med kalv, er mer sårbare for forstyrrelser enn bukker. Kalvingstiden er den perioden hvor reinen er mest sårbar for forstyrrelser, men reinen er også sårbar om vinteren fordi den lever i negativ energibalanse i denne perioden. I perioder med stor insektplage er reinen mer tolerant i forhold til menneskelig forstyrrelse enn i andre perioder. Tamrein responderer mindre negativt på forstyrrelser enn villrein, det samme gjelder for villrein med genetisk opphav i tamrein. Frykt-, flukt- og generell stressatferd kan inntreffe i forbindelse med forstyrrelser som er i bevegelse, spesielt hvis dette er mennesker i terrenget. Flere studier har vist unnvikelse av beitearealer som ligger inntil menneskelige inngrep i naturen, men slike effekter er størst hvis det er inngrep som innebærer mye uforutsigbar menneskelig aktivitet i terrenget, som f.eks. hyttefelt. Dette bekreftes av flere nyere studier på GPS-merket caribou i Canada og tamrein Finland og Norge. Sterkeste negative effekter har blitt funnet rundt større turisthytter og hyttefelter, mens effektene rundt isolerte hytter oftest er fraværende. Studier har vist at det kan skje tilvenning til nye inngrep på sikt. Tilvenning vil lettere skje for stasjonære inngrep som innebærer lite menneskelig aktivitet. Den samlete negative effekten av flere menneskelige inngrep innenfor et område kan fortrenge reinen fra viktige deler av leveområdet. Ved vurdering av et nytt inngrep bør det derfor tas hensyn til eksisterende inngrepssituasjon. Studier fra ulike typer utbygginger viser at dyrene unnviker områder påvirket av anleggsarbeid, men viser normal arealbruk etter at inngrepene er etablert. Dette gjelder for inngrep hvor graden av menneskelig aktivitet er liten eller ingen i driftsfasen (f. eks. kraftledninger). Nye studier av beiteunnvikelse, basert på GPS-merkede dyr, referanseområder og langtidsserier før, under og etter inngrep, gir et sikrere datagrunnlag enn fra tiden før slik metodikk ble tatt i bruk. Det ser ut til at økt menneskelig aktivitet, ikke permanente tekniske installasjoner, primært virker forstyrrende på reinens atferd og arealbruk Kunnskapsstatus hytteutbygging Studier som spesielt tar for seg effekter av hytteutbygging på rein har oftest omhandlet større hytteområder eller turiststeder. Vistnes og Nellemann (2001) fant i en studie av reinens arealbruk i kalvingstida i Repparfjordalen, Finnmark, og fant opp mot 78% unnvikelse på arealer som lå nærmere enn 4 km unna områder med både bilvei, hyttefelt og kraftledninger. Dette kan ha sin årsak i en storskala beiteunnvikelse grunnet kombinasjonen av flere typer menneskelig forstyrrelse, men faktorer som grensegjerde i øst, større dalføre i vest, samt nærhet til skog og ulikheter i predatortrykk, var mangelfullt hensyntatt i dette studiet, slik at konklusjonene er noe usikre. Vistnes m.fl. (2004) studerte villrein, og fant unnvikelse opp mot 5 km fra hyttefelter, mens veier, turstier og annen lineær infrastruktur ble unnveket opp mot 18

19 2,5 km. Nellemann m.fl. (2000) fant i studier av villrein i Rondane at dyrene viste beiteunnvikelse på opp mot 10 km ut i fra et stort hytteområde. Her var det også i kombinasjon med andre typer av inngrep. Nellemann m.fl. (2010) fant at villrein i Rondane gjenopptok bruken av arealer rundt en mye brukt turisthytte og tursti etter at denne ble fjernet og turstien ble lagt om. Johnson og Russell (2014) analyserte data fra en periode på 27 år og fant at bosetninger virket mest forstyrrende på caribou, etterfulgt av større veier. Polfus m.fl. (2011) undersøkte arealbruken for fem GPS-merkete caribou og fant en unnvikelse rundt hytter og gruver på 1,5-2 km om sommeren, men fant ingen unnvikelse om vinteren når den menneskelige aktiviteten i det aktuelle området var på et minimum. Helle m.fl. (2012) undersøkte områder rundt Saariselkä turistområde i Finland ved å registrere fordeling av reinsdyrmøkk ut til 12 km avstand fra turistområdet. De gjorde samme type registrering i 1986 og år 2000, og fant unnvikelse av områder 0-4 km fra turistdestinasjonen begge år, men mye svakere negativ effekt i 2000 enn i Dette ble forklart ut i fra at turistaktiviteten var sentrert inn i mer faste organiserte løyper/traséer i samme periode, men også grunnet mulig tilvenning hos reinen. Vi kan si at tendensene fra disse studiene er som forventet sett ut i fra at byttedyr søker å unngå arealer hvor de opplever en økt predasjonsrisiko. I internasjonal faglitteratur er dette kjent som arealbruksstrategier innenfor et fryktens landskap. Turistsentre og hyttelandsbyer med relativt tett bebyggelse og ofte høy boligstandard på fritidsbebyggelsen, samt veiforbindelse, blir gjennomgående brukt av mennesker gjennom hele året, med vesentlige økninger i bruken rundt ferieperioder. Ofte er de tilrettelagt med skiløyper, turstier osv. i sine nærområder. Av denne grunn kan rein som befinner seg i området ofte oppleve møter med mennesker, sky unna, og med tiden etablere en permanent redusert bruk av nærområdene. Dette kaller vi da en regional unnvikelseseffekt. En slik regional unnvikelseseffekt er meget usannsynlig i områder med spredt bebyggelse av hytter, uten veiforbindelse og/eller der hytter kun er i bruk i kortere perioder av året. Av spesiell relevans er vitenskapelige studier som differensierer mellom dyrenes arealbruk knyttet til mindre inngrep som enkelthytter i landskapet, og storskala inngrep som turistsentre (hoteller, skianlegg og lignende), hyttelandsbyer, og veier. Denne type av studier har særlig vært mulig etter at GPS-teknologi ble tatt i bruk for å studere arealbruk for rein, og det er et par arbeider fra de senere år som går noe inn på å differensiere mellom effekter av slike ulike typer av inngrep eller grader av forstyrrelse. I Panzacchi m.fl. (2013) presenteres resultater fra GPS-studier i flere av villreinområdene i Sør-Norge. De ser på reinens arealbruk i områder hvor vi finner større fangstanlegg fra tidligere tider. Disse fangstanleggene brukes dermed som dokumentasjon på at arealene har vært mye brukt før de siste par århundrers økende utbyggingstakt. Innenfor radius rundt inngrep på 1 km, 5 km og 10 km dokumenteres sterkest redusert bruk for turisthytter (DNT-hytter, serveringssteder osv.), deretter for veier. For private hytter, som typisk er av liten størrelse og ligger spredt innenfor villreinområder, dokumenteres derimot ingen direkte redusert bruk, men en viss reduksjon i bruken forekommer når private hytter er lokalisert i kombinasjon med bilvei. Panzacchi m.fl. (2013) studerte unnvikelse av villrein rundt en større turisthytte, og fant 100% unnvikelse innenfor 1 km radius fra turisthytta. Videre ble det funnet 32-34% unnvikelse ut til 10 km. Rundt enkeltstående private hytter ble det ikke funnet noen effekt på rein. Panzacchi m.fl. (2013) sin 19

20 studie er verdt å vektlegge fordi den baseres på et omfattende datamateriale fra mange villreinområder. Reinen har vært GPS-merket i flere år. De kan dermed nyansere i detalj på effekter av ulike inngrep, og tar også for seg inngrep som kraftledninger og kraftmagasiner uten at det er relevant å komme nærmere inn på dette her. Skarin m.fl. (2008) fant i GPS-studier av tamrein på vår/forsommer i tre distrikter i Sverige at reinen innen det ene av disse distriktene viste beiteunnvikelse rundt enkeltstående bolighus, camping-områder og feriehytter. Størrelsen på beiteunnvikelsen ble ikke rapportert og det ble ikke differensiert i ulik grad av bruk for hus, hytter og campingområder, det er derfor vanskelig å konkludere med noe mer fra dette studiet enn at rein på vår og sommerbeite kan trekke unna bebygde områder med menneskelig aktivitet. I det samme studiet ble det ikke rapportert om unnvikelse rundt turiststier som også oftest var lokalisert innenfor gode reinbeiter. I Anttonen m.fl. (2011) undersøkes arealbruk for GPS-merket tamrein for å avdekke effekter av tettsteder, spredte hus, samt andre typer av infrastruktur. Ikke uventet rapporteres klare unnvikelseseffekter rundt tettsteder, men også for spredte hus der en unnvikelsesavstand på 400 m er beskrevet. Forfatterne vurderer tilstedeværelse av folk og hunder rundt hus som årsak til unnvikelse. Resultatene for hytter kan forstås ut fra omfanget av menneskelig aktivitet som er tilknyttet. Moderne hyttelandsbyer eller turistsentre med store bygg og høy boligstandard har oftest mange besøkende gjennom hele året og et tett nett av skiløyper og turstier tilknyttet. For turisthytter kan det være hundrevis av besøkende per år, ofte er det overnattingssteder, og oftest turstier eller skiløyper tilknyttet, de negative effektene blir derfor store på reinens arealbruk. For mindre private hytter som ligger spredt innenfor et areal uten veiforbindelse kan bruken ofte være begrenset til kortere perioder av året, og bruken er vanligvis meget begrenset når det gjelder antallet personer som ferdes i terrenget rundt. Innen forskningsmiljøene er det generell enighet om at økt menneskelig aktivitet i et område kan virke negativt inn på reinens arealbruk. I direkte møter med mennesker vil rein kunne skremmes unna og bli urolige, mens det innenfor lengre tidsrom kan oppstå mer permanent beiteunnvikelse i arealer fordi reinen stadig opplever en trussel fra mennesker (se f.eks. Wolfe m.fl. 2000). Det er derimot nyere studier av tamrein i Norge som viser lite eller ingen beiteunnvikelse rundt store tekniske inngrep som kraftledninger, og vindmølleparker etter at anleggsfasen er avsluttet (Colman m.fl. 2012, 2013, 2014). Dette står i kontrast til en del tidligere norske og internasjonale studier som har rapportert unnvikelsesavstander på flere km ut fra tekniske inngrep (se f.eks. Nellemann m.fl. 2010). Det er viktig å være bevisst på at senere års studier basert på GPS-merkete rein (Colman m.fl, 2014, Anttonen m.fl. 2011, Panzacchi m.fl. 2013), eller som har foretatt systematisk registrering av reinens arealbruk både før, under og etter etableringen av et nytt inngrep (Colman m.fl og 2013), gir oss langt sikrere dokumentasjon enn før. 20

21 5. TAMREINDRIFTEN I DISTRIKTENE Arealbruksmønsteret og den praktiske reindriften er dynamisk og kan forandre seg fra år til år. Arealbrukskartene fra (Figur 9 til Figur 15), og gjennomgangen av de berørte distriktene nedenfor, er basert på den informasjonen som var tilgjengelig våren Informasjonen på reindriftskartene på er i mange tilfeller ikke oppdatert, og gjenspeiler ikke alltid forholdene slik disse er i dag. Relevant avvik fra det bruksmønsteret som presenteres i kartene kommer frem i teksten nedenfor. For Hestkjølen er det i skrivende stund ingen informasjon om trekk-/flyttleier og oppsamlingsområder på kartene. Figur 9. Vårbeiter (grønn skravering; fin skravering viser kalvingsland) og flyttleier (gule felter) i Rbd 9 og 10 rundt hyttefeltene Sandmoen, Lauvtangen, Kvelifjellet og Kvesjøen. Blå strek viser grensen mellom distriktene. Hestkjølen driver kun sør for Fv 74 mellom Eidet og riksgrensen mot Sverige. NB: dagens arealbruk er ikke identisk med fremstillingen i kartet. 21

22 Figur 10. Sommerbeiter (rød skravering; fin skravering viser høysommer) i Rbd 9 og 10 rundt hyttefeltene Sandmoen, Lauvtangen, Kvelifjellet og Kvesjøen. Blå strek viser grensen mellom distriktene. Hestkjølen driver kun sør for Fv 74 mellom Eidet og riksgrensen mot Sverige. NB: dagens arealbruk er ikke identisk med fremstillingen i kartet. Figur 11. Høstbeiter (skravering) i Rbd 9 og 10 rundt hyttefeltene Sandmoen, Lauvtangen, Kvelifjellet og Kvesjøen. Blå strek viser grensen mellom distriktene. Hestkjølen driver kun sør for Fv 74 mellom Eidet og riksgrensen mot Sverige. NB: dagens arealbruk er ikke identisk med fremstillingen i kartet. 22

23 Figur 12. Høst-vinterbeiter (gul skravering) og vinterbeiter (blå skravering) i Rbd 9 og 10 rundt hyttefeltene Sandmoen, Lauvtangen, Kvelifjellet og Kvesjøen. Blå strek viser grensen mellom distriktene. Hestkjølen driver kun sør for Fv 74 mellom Eidet og riksgrensen mot Sverige. NB: dagens arealbruk er ikke identisk med fremstillingen i kartet. Figur 13. Vårbeiter (grønn skravering; fin skravering viser kalvingsland) og flyttleier (gule felter) i Rbd 10 rundt hyttefeltet Sandnes. NB: dagens arealbruk er ikke identisk med fremstillingen i kartet. 23

24 Figur 14. Sommer- og høstbeiter i Rbd 10 rundt hyttefeltet Sandnes. NB: dagens arealbruk er ikke identisk med fremstillingen i kartet. Figur 15. Høst-vinterbeiter (gul skravering) og vinterbeiter (blå skravering) i Rbd 10 rundt hyttefeltet Sandnes. NB: dagens arealbruk er ikke identisk med fremstillingen i kartet. 24

25 5.1. Rbd 9 Låarte/Luru Reinbeitedistrikt 9 Luru vil påvirkes av hyttebygging i form av nye hyttefelter på Lauvtangen og Sandmoen. I tillegg er det åpnet for noen spredte hytter ellers i den delen av distriktet som ligger innenfor Lierne kommune (jfr. Tabell 4 og Figur 8 ovenfor). Distriktet tilhører Nord-Trøndelag reinbeiteområde, og ligger i kommunene Lierne, Snåsa og Grong. Distriktet er km 2 stort, og har et fastsatt øvre reintall på Distriktet hadde (per 31. mars 2016) rein i vinterflokk, fordelt på 6 siidaandeler med 23 personer. Distriktet har 1 sommersiida og 1 vintersiida. Reinantallet har steget jevnt de siste 10 årene, fra i 2006/07 til dagens tall (Ressursregnskap 2017). Distriktet har en typisk flokksammensetning, med lav bukkeandel (5%), høy simleandel (79%), og det resterende utgjøres av kalver (16%). Kalvetilgangen lå siste år på 96%, med en overlevelse etter tap på 62%. Dette er noe høyere overlevelse enn i Nord-Trøndelag som helhet (56%). Det totale reintapet, inkludert voksne dyr, lå på 18%, hvilket er lavere enn gjennomsnittet i hele Nord- Trøndelag (23%). Den store majoriteten av dyrene oppgis tapt til fredet rovvilt (91% av kalv og 78% av voksne). Det presiseres at tallene er basert på distriktets egen innrapportering og det kan ofte være usikkerhet knyttet til reell tapsårsak i slike tall (se f.eks. Tveraa m.fl. 2013). Dette gjelder for reindriftsbransjen som helhet og i alle distrikter i Norge. Slaktevekter for alle aldre og begge kjønn i Rbd 9 har de siste 10 år ligget på eller 1-3 kg under gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Distriktet er helårsbeite, og tradisjonelt har Rbd 9 grovt sett hatt en sirkulær sesongflytting med høstbeiter vest og nordvest i distriktet, vinterbeiter i sør og sørøst, vårbeiter i øst og nordøst, og sommerbeiter i nord og sentralt. Som vanlig i reindriftssammenheng har dette mønsteret variert noe fra år til år og vært avhengig av en rekke faktorer som klimatiske forhold, rovdyrsituasjon osv. Dagens reindriftskart slik disse er presentert på stemmer rimelig godt, men disse tar ikke høyde for endringer fra år til år, og det er også hovedtrekk som ikke er oppdatert. Eksempel på det siste er høstbeiter med brunstland, som ligger noe lenger vest enn vist på kilden.no. Det er også tendenser til at både vår- og vinterbeiter er sentrert noe lenger sør enn vist på kilden.no. Ifølge reindriften har dette sammenheng med økt grad av forstyrrelser fra rovdyr, samt hyttefolk og jegere med hund i området Østre og Vestre Brandsfjellet («Lifjellet»). «Lifjell»-området var tidligere det viktigste kalvingslandet i distriktet, og reindriften ønsker at dette kan bli tilfellet igjen i fremtiden. Også områdene øst for «Lifjell», ned mot Laksjøen, var ansett som viktige kalvingsområder, men området hadde lenge en tett bestand med sau på utmarksbeite og ble et yndet område for bjørn. Dette skremte reinen vekk, og området er fortsatt mindre brukt enn tidligere. Sommerbeitet strekker seg over det meste av distriktet, men på dager med varme og insektsplage blir de høyereliggende områdene i Blåfjella helt i sør mye brukt. Vinterbeiter anses som minimumsbeite i distriktet Rbd 10 Tjåehkere sijte/østre-namdal Reinbeitedistrikt 10 Tjåehkere sijte (tidligere Luvlie-Njåavmesje) vil påvirkes av hyttebygging i form av nye hyttefelter ved Sandnes, Sandmoen, Kvelifjellet og Kvesjøen. I 25

26 tillegg vil spredt fritidsbebyggelse kunne bygges innenfor den delen av distriktet som ligger i Lierne kommune (jfr. Tabell 4 og Figur 8 ovenfor). Distriktet tilhører Nord-Trøndelag reinbeiteområde, og ligger i kommunene Lierne, Snåsa, Grong, Steinkjer, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Namsskogan og Røyrvik i Nord- Trøndelag, samt i kommunene Grane og Hattfjelldal i Nordland. Distriktet er km 2 stort og delt mellom tre driftsgrupper (3 sommersiidaer og 3 vintersiidaer, dvs. Steinfjell-, Jåma/Dærga- og Hestkjølen-gruppene). Hestkjølen driver atskilt fra de andre hele året. Distriktet totalt har et fastsatt øvre reintall på 5 000, fordelt på 800 dyr i Hestkjølen og samlet for Jåma- og Steinfjell-gruppene. Hestkjølen-gruppen beiter også i Sverige, og har samdrift med Jijnjevaerie sameby. Jijnjevaerie har fastsatt øvre reintall på dyr, fordelt på ni driftsgrupper ( Rbd 10 hadde (per 31. mars 2016) totalt rein i vinterflokk, fordelt på 12 siidaandeler med 52 personer. Reinantallet har svingt mellom og 4536 de siste 10 årene (Ressursregnskap 2017). Distriktet har en typisk flokksammensetning, med lav bukkeandel (5%), høy simleandel (78%), og det resterende utgjøres av kalver (17%). Kalvetilgangen lå siste år på 99%, med en overlevelse etter tap på 64%. Dette er 8% høyere overlevelse enn i Nord-Trøndelag som helhet. Det totale reintapet, inkludert voksne dyr, lå på 19%, hvilket er 4% lavere enn gjennomsnittet for hele Nord-Trøndelag. Den store majoriteten av dyrene oppgis tapt til fredet rovvilt (97% av kalv og 84% av voksne). Det presiseres at tallene er basert på distriktets egen innrapportering og det kan ofte være usikkerhet knyttet til reell tapsårsak i slike tall (se f.eks. Tveraa m.fl. 2013). Dette gjelder for reindriftsbransjen som helhet og i alle distrikter i Norge. Slaktevekter for alle aldre og begge kjønn i Rbd 10 har de siste 10 årene stort sett ligget et par kg over gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Rbd 10 er delt i tre driftsgrupper: Steinfjell-gruppen, Jåma-gruppen og Hestkjøl-gruppen. I forhold til hyttebygging innenfor grensene til Lierne kommune er det i praksis de to sistnevnte som vil kunne bli direkte berørt (selv om også Steinfjell-gruppen unntaksvis beiter i Lierne). Jijnjevaerie sameby og Hestkjøl-gruppen har i praksis samme driftsmønster, og vil derfor påvirkes av eventuell hyttebygging så samme måte. Hestkjøl-gruppen driver separat fra Rbd 10 av praktiske grunner, og det er ikke utenkelig at gruppen i fremtiden vil ønske å bruke områder nord og vest for dagens driftsområde. I dag går grensen mellom Hestkjølen og resten av distriktet langs Fv 74 nord for Sandsjøen. Jåma-gruppen har vinterbeiter helt i sørvest, nord for Snåsavannet, og vinterbeitene, som er minimumsbeite i distriktet, anses som stabilt gode her. Geologiske, klimatiske og topografiske forhold i området medfører at lavbeitet er godt. Rundt midten av april starter flyttingen nordover langs en viktig flyttlei nordøstover i distriktet. De sentrale fjellområdene sørvest for Tunnsjøen er viktige vårbeiteområder under flyttingen. Oftest drives dyrene øst for Tunnsjøen og Limingen til kalvingsområdene og vårbeiter i Børgefjell nord for Limingen, men også i Jåmafjellet mellom Limingen og riksgrensen mot Sverige. Børgefjell er rikt på både gress og lav, og her foregår også det meste av sommerbeitet, mens bukkeflokker også ofte beiter mellom Limingen og Tunnsjøen, og generelt sett beveger seg mer spredt og lavere i terrenget enn forstringsflokkene. De viktigste brunstområdene ligger i og sør for Børgefjell, samt i Jåmafjellet. Utover høsten beveger flokkene seg sørvestover mot vinterbeitene, og de sentrale 26

27 fjellområdene sørvest for Tunnsjøen fungerer da også som høstbeite. Tidligere gikk flokken helt til vinterbeitene, men de siste tiårene har flokken blitt kjørt med bil på E6 i november/desember. I visse år, når de tradisjonelle vinterbeitene i sørvest ikke er gode, har Jåma-gruppen reservevinterbeite for deler av flokken i områdene rundt Holandsfjellet og Portfjellet hhv. like øst og nord for Nordli. Rbd 10 har rett til beite og gjennomflytting i Brandsfjell («Lifjell») innenfor Rbd 9. Dette skjer ikke ofte, men Rbd 10 kan i visse år være avhengige av denne passasjen. Hestkjøl-gruppen driver som sagt atskilt fra resten av Rbd 10, og holder seg sør for Fv 74 og øst for Fv 765. Gruppen driver også på svensk side i samdrift med Jijnjevaerie sameby. Det sentrale landskapselementet på norsk side er fjellpartiet Hestkjølen i Lierne nasjonalpark. De viktigste vårbeitene ligger helt nord, i området rundt Fiskeløysa mellom Fv 74 og Lierne nasjonalpark. Dette området ligger i regnskyggen, og er oftest snøfattig. Om våren spirer det raskt her og beiteforholdene er normalt gode. Når kalvingen nærmer seg trekker de fleste simlene noe sørover, innover i nasjonalparken, men også over på svensk side øst for nasjonalparken. Utover sommeren følger dyrene snøsmeltingen oppover i terrenget, og på høysommeren er det meste av flokken oftest i Hestkjølen-fjellene, inne i nasjonalparken. Her finner de kjøligere luft, og blir mindre plaget av insekter. Om nettene trekker dyrene nedover i terrenget og ut av nasjonalparken for å beite. De skog- og myrkledte områdene sørvest for nasjonalparken er mye brukt av dyr i denne perioden, særlig om nettene i juni og juli. Utover i august og september trekker dyrene gradvis østover, og det meste av brunsten senere om høsten foregår helt øst i nasjonalparken og spesielt på svensk side. Brunstområdene ligger gjennomgående litt lenger sør enn kalvingsområdene. Utover i oktober, november og desember samles gjenværende deler av flokken i flere gjerder (ved Løvsjøen, ved Kjerdelsvatnet i Lierne nasjonalpark og på svensk side ved Flatmyra), avhengig av hvor dyrene befinner seg, og drives deretter sørøstover inn i Sverige til vinterbeitene nord for Østersund Jijnjevaerie sameby Jijnjevaerie sameby driver i samdrift med Hestkjølen. Jijnjevaerie har et øvre reintall på 4800 dyr, fordelt på ni driftsgrupper. Driftsmønsteret for deler av flokken er relativt lik som for Hestkjølen-gruppen i Rbd 10 på norsk side. Samdriften er av frivillig karakter, og det eksisterer ikke konvensjonsbeite i dette området. I hvilken grad sambeite vil fortsette i fremtiden avhenger av personlige avtaler mellom reineiere på svensk og norsk side. I denne rapporten vurderes Hestkjølen-gruppen og Jijnjevaerie på samme grunnlag Definisjon av plan- og influensområde Planområdet er et areal som fysisk modifiseres av inngrep slik at det oppstår tap av beiteområder og/eller andre direkte tap av viktige ressurser for rein og reindrift (f. eks. hindringer for bruk av flyttleier og reindriftsanlegg). Problemer knyttet til redusert beitero, beiteunnvikelse eller barrierevirkning, samt endringer i driftsmønster, vil likevel ofte kunne merkes over større deler av distriktet. I tillegg vil nye inngrep kunne medføre større negativ samlet belastning i sammenheng med andre inngrep og forstyrrelser. 27

28 Inngrepets influensområde er der direkte og indirekte effekter av inngrepet vil påvirke rein og reindrift. Reinsdyr utviser ulik respons på ulike typer inngrep og forstyrrelser, men dyrene utviser også ulik respons på tvers av individ, kjønn, genetiske forhold i bestandene, ulike driftsmåter, sesongvariasjoner, beitetype m.m. Det er følgelig vanskelig å anslå hvor stor unnvikelsessone som kan forventes rundt et gitt inngrep. Et inngrep vil f. eks i de aller fleste tilfeller virke mer forstyrrende i kalvingsområder sammenliknet med i sommerbeiteområder, og eventuell unnvikelse som følge av forstyrrelse vil også som regel virke mer skadelig i vinterbeiteområder sammenliknet med i høstbeiteområder, siden dyrenes energibalanse er mer presset om vinteren. Senere tids forskning på effekter av hytter, hyttefelter og større turistsentras effekter på tam- og villrein, har likevel gitt resultater som gir en god pekepinn på hva som kan forventes ved utbygging av slik infrastruktur. Det understrekes at det er mennesker, hunder og evt. trafikk av kjøretøy knyttet til hyttene som er hovedproblemet, og ikke hyttene i seg selv. Hyttene legger beslag på noe beiteland, men utover dette vil dyrene raskt kunne venne seg til selve bygningene. Det er realistisk å anta at et større hyttefelt med tilknyttede skiløyper kan ha en relativt stor negativ effekt på opptil 4-5 km på tamrein, og i visse sammenhenger også mer (se Kapittel 4.3. ovenfor). Total beiteunnvikelse kan forekomme innenfor anslagsvis 1 km, mens det fra 1-5 km vil kunne forventes en avtagende unnvikelse (d.v.s. redusert beitebruk) fra 100% til 0%, men mest sannsynlig i sjiktet 30-70%. Enkeltstående hytter eller mindre grupper av hytter vil for det meste ha ingen til liten negativ effekt. Forventet effekt må deretter selvsagt ses i lys av hvor stor utfarten kan forventes å være fra hyttene, hva slags aktiviteter som utføres i området, hvor mange reinsdyr som bruker området i dag, og når på året utferdsfrekvensen er høyest. Også enkeltstående hytter kan virke negativt dersom disse har en spesielt uheldig plassering, f. eks. midt i flaskehalser eller trekk-/flyttleier. Forstyrrelser av trekkleier kan også gi mer langtrekkende virkninger i bakenforliggende terreng. Det vil også kunne argumenteres for at influensområdet for et gitt inngrep i et reinbeitedistrikt kan være både større og mindre enn det som er anslått ovenfor. Dersom inngrep medfører betydelige negative konsekvenser ett sted i distriktet eller i én periode av årssyklusen, kan dette medføre ringvirkninger også i andre deler av distriktet og til andre tider av året. I visse sammenhenger kan det være relevant å omtale et helt distrikt som influensområde. Dette er særlig relevant i forhold til problemstilling knyttet til samlet belastning, kumulative effekter og «bit-for-bit-utbygging». Et inngrep som i seg selv virker lite og harmløst kan, i samspill, med andre inngrep vise seg å medføre større negativ konsekvens enn inngrepet isolert skulle tilsi. Jamfør spredt hyttebygging er dette meget relevant, men svært vanskelig å kvantifisere. Samling av inngrep kan riktignok også virke positivt, ved at forstyrrelseselementer holdes konsentrert i færre områder. Dersom disse områdene er av lav verdi for reindriften vil dette redusere skadevirkningene. Det er også viktig å huske at rein over tid til en viss grad kan venne seg til inngrep og forstyrrelser Verdivurdering av berørte områder i Lierne kommune Se kapittel 3 ovenfor og Lierne kommunes forslag til arealplan for for detaljer. 28