Konsekvenser for reindrift

Transkript

1 RAPPORT 420 kv kraftledning Ofoten Balsfjord Konsekvenser for reindrift Statnett SF Oktober 2009

2

3 Kunde: Statnett SF Dato: Rapport nr.: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: 420 kv-ledning Ofoten transformatorstasjon Balsfjord transformatorstasjon, fagutredning reindrift Emneord: 420 kv kraftledning, reindrift Sammendrag: Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statnett i forbindelse med deres planlegging av en ny 420 kv-ledning mellom Ofoten og Balsfjord i Nordland og Troms. Rapporten skal dekke kravene til utredning av konsekvenser på reindriften av det planlagte tiltaket, slik disse er definert i utredningsprogram fastsatt av NVE. Utarbeidet av: Jonathan E. Colman, Sindre Eftestøl og Kjetil Flydal Kontrollert av: Rev. Dato Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Jonathan E. Colman E-post: askrad@askradgivning.no ASK RÅDGIVNING AS, Arbinsgt. 4, 0253 Oslo

4

5 INNHOLD INNHOLD...4 SAMMENDRAG INNLEDNING Innhold og avgrensning METODE OG DATAGRUNNLAG Arbeidsmetode Konsekvensvurdering Statusbeskrivelse Verdi Påvirkning Vurdering av konsekvensgrad Definisjon av 0-alternativet Avgrensning av influensområdet Datainnsamling Traséjusteringer Avbøtende tiltak TILTAKSBESKRIVELSE Generelt Seksjoner Seksjon 1: Ofoten transformatorstasjon til Kvandal transformatorstasjon Seksjon 2: Kvandal transformatorstasjon- Bardufoss transformatorstasjon Seksjon 3: Bardufoss transformatorstasjon-balsfjord transformatorstasjon KUNNSKAPSTATUS SOM GRUNNLAG FOR KONSEKVENSVURDERING Verdien av beite- og bruksområder, trekk- og flyttleier, og reindriftsanlegg Sesongbeiter Driv- og trekkleier Gjerdeanlegg Reinens respons i forhold til forstyrrelser Forstyrrelseseffekter på ulike nivåer Evolusjonær bakgrunn for reinens respons

6 4.2.3 Andre faktorer som påvirker responsen Generell kunnskapsstatus på menneskelig aktivitet og påvirkninger Effekter i forhold til indirekte tap Effekter i forhold til trekk og bruken av beiteområders yttergrenser Effekter av kraftledninger på reinsdyr Effekter på stress- og atferdsmønstre Visuell effekt og støyeffekt Unnvikelseseffekter Effekter på driv, trekk og bruk av beiteområdenes yttergrenser Anleggsfase og tilvenning Oppsummering av kunnskapsstatus og grunnlaget for konsekvensvurdering og avbøtende tiltak Kunnskapsstatus verdi Kunnskapsstatus forstyrrelse Konsekvensvurdering STATUS FOR REINDRIFTEN, VERDI AV BEITEOMRÅDENE OG KONSEKVENSER AV UTBYGGING FOR DE ENKELTE REINBEITEDISTRIKTENE Seksjon 1, Ofoten transformatorstasjon Kvandal transformatorstasjon Status og verdi for reinbeitedistrikt 29 Skjomen Status og verdi for reinbeitedistrikt 21 Gielas Påvirkning og konsekvens for reinbeitedistrikt 29 Skjomen Påvirkning og konsekvens for reinbeitedistrikt 21 Gielas Seksjon 2, Kvandal transformatorstasjon Bardufoss transformatorstasjon Status og verdi for reinbeitedistriikt 21 Gielas Status og verdi for reinbeitedistrikt 20 Hjerttind Påvirkning og konsekvens for reinbeitedistrikt 21 Gielas Påvirkning og konsekvens for reinbeitedistrikt 20 Hjerttind Seksjon 3, Bardufoss transformatorstasjon Balsfjord transformatorstasjon Status og verdi for reinbeitedistrikt 27 Mauken Påvirkning og konsekvens for reinbeitedistrikt 27 Mauken AVBØTENDE TILTAK Generelle avbøtende tiltak som er direkte forbundet med utbyggingen (Kategori 1) Faktorer før anleggsfasen - valg av ledningstrasé Faktorer før anleggsfasen valg av anleggsperioder Andre faktorer før anleggsfasen Faktorer under anleggsfasen Faktorer i driftsfasen Faktorer ved eventuell riving av eksisterende ledninger Tiltak som kan kompensere for e effekter av ledningen, men som ikke er direkte forbundet med utbyggingen (Kategori 2) Avbøtende tiltak forbundet med utbyggingen som er spesifikke innenfor de enkelte reinbeitedistrikt og seksjoner (Kategori 3) Seksjon Seksjon Seksjon

7 7. LITTERATUR PERSONLIGE KONTAKTER INNEN REINDRIFTEN VEDLEGG

8 SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver konsekvensene for reindriften av den meldte 420 kvkraftledningen mellom Ofoten transformatorstasjon i Narvik kommune og Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord kommune. Ledningen planlegges i hovedsak parallellført med eksisterende 420 kv-ledning på hele strekningen. For deler av strekningen utredes kun et alternativ som går på østsiden av eksisterende ledning, og i et parti utredes kun et vestlig alternativ, men for hoveddelen av strekningen utredes både et alternativ med parallellføring på østsiden og på vestsiden. Det foreligger to alternative traséer for den planlagte 420 kv-ledningen rundt bygda Kvernmo i Gratangen kommune og to alternative traséer forbi boligområdet ved Nedre Bardu i Bardu kommune. Disse alternativene medfører at det ikke blir parallellføring med eksisterende ledning med mindre den også flyttes til ny trasé. Den planlagte nye 420 kv-ledningen vil medføre sanering av dagens to parallellførte 132 kv-ledninger fra Kvandal transformatorstasjon til Strømsmoen transformatorstasjon. Ledningen berører både sommer og vinterbeiter i fire forskjellige reinbeitedistrikter i Troms og Nordland. Disse er, fra sør til nord; Skjomen, Gielas, Stàlonjargàrga/Hjerttind (heretter kalt Hjerttind) og Mauken/Tromsdalen (heretter kalt Mauken). Den krysser viktige trekk og driv/flyttleier mellom sesongbeitene, og går tett opp til oppsamlingsområder og gjerdeanlegg som brukes i forbindelse merking og utskilling av dyr. Formålet med utredningen er å klargjøre virkningene av tiltaket overfor reindriften, og beskrive eventuelle avbøtende tiltak. Utredningen skal dekke de krav som er satt i utredningsprogram definert av NVE. Vurdering av verdi og konsekvens for berørte beiter, trekk- drivings- og flyttleier, og reindriftsanlegg er basert på eksisterende generell kunnskap, og informasjon om lokale forhold som finnes i ressursregnskap, driftsplaner og arealbrukskart i fra Reinsdriftsforvaltningen, og som har fremkommet gjennom møter med Reindriftsforvaltningen og Skjomen reinbeitedistrikt. Reinbeitedistriktene Gielas, Hjerttind og Mauken har etter råd fra sin advokat ikke ønsket å gi informasjon gjennom møter med oss innenfor den tidsrammen vi har hatt til rådighet for denne utredningen. Rapporten tar for seg vurderingene for tre ledningsseksjoner hver for seg. Innenfor hver ledningsseksjon har vi verdisatt de berørte områdene. Kalvingsland, reindriftsanlegg, viktige driv- og trekkleier og begrensende beiter (vanligvis vinterbeiter) har en høy verdisetting, mens den er lavere for sommer- og høstbeiter. Uberørte områder verdisettes også gjennomgående høyere enn områder med mye menneskelige inngrep som hindrer beiteutnyttelsen. Konsekvensgraden bestemmes så i forhold til hvor store deler av disse verdisatte områdene som blir berørt, og hvor sterk påvirkningen er overfor reindriften. Virkningene for både anleggsfasen og driftsfasen har blitt vurdert. I denne forbindelse har vi tatt utgangspunkt i at Statnett unngår anleggsarbeid i kalvingssesongen (frem til 1. juli) i de områdene der kalvingsland blir påvirket. I tillegg legger vi til grunn at Statnett unngår anleggsarbeid i nærheten av gjerdeanlegg, og drivog trekkleier når disse blir brukt. Hvis ikke dette blir gjort vil konsekvensene kunne bli høyere enn det som er beskrevet. Det er meget viktig at anleggsfasen, og menneskelig aktivitet knyttet til service og vedlikehold i driftsfasen, planlegges i samråd med reindrifta. Kraftledningen vil føre til både direkte og indirekte tap av beiteland for reindriften. De direkte tapene av beiteland i form av mastepunkter og anleggsvei vil totalt sett være relativt små. Der tiltaket går i skog kan til og med de fysisk tilgjengelige beitene øke fordi ryddegaten gjennom skogen skaper vekstvilkår for mer lysavhengige beiteplanter, og 7

9 også kan bedre fremkommeligheten for reinen. Indirekte tap kan være betydelig større. Indirekte tapte beiter er de nærliggende områdene til inngrepet som reinen helt eller delvis unngår eller bruker mindre effektivt som følge av utbyggingen. Det kan også være områder som ikke er direkte berørt, men som blir avskåret fra bruk ved at kraftledningen hindrer kryssing av områdene som ligger imellom. Ut i fra hva vitenskapelige studier viser er det sannsynlig at kraftledninger ikke vil være et sterkt nok hinder til å stoppe tamrein fra å trekke, eller drives aktivt forbi, spesielt ikke ved en tilvenning på lengre sikt. Kryssing kan imidlertid bli noe vanskeligere og dyrene kan trekke raskere gjennom nærområdene til tiltaket sammenlignet med hvis tiltaket ikke blir realisert, spesielt under ekstreme værforhold med mye støy, eller ved flaskehalser i forbindelse med driv. Når det gjelder indirekte tap i form av unnvikelse av nærområdene til ledningen så er disse tapene svært vanskelige å beregne, men vi har anslått gjennomsnittlige unnvikelsessoner på mellom 500 m og 2000 m ut fra ledningene avhengig av om ledningen går i skog, fjell og om den er parallellført med andre inngrep. Unnvikelse kan også avta på sikt ettersom dyrene venner seg til den nye ledningen. Siden den nye 420 kv-ledningen i all hovedsak følger en allerede eksisterende ledning vil tilleggseffekten av den nye ledningen være mindre enn om den ble bygget i et tidligere inngrepsfritt område, og man kommer ikke opp i unnvikelsessoner på 2000 m. På strekningen hvor de to eksisterende 132 kvledningene blir sanert og man dermed får to 420 kv-ledninger istedenfor en 420 kv og to 132 kv-ledninger antar vi at unnvikelsessonene i forhold til i dag ikke vil påvirkes. Effekten for sanering av de to 132 kv-ledningen der disse går alene vil være positivt for reindriften, og områder som før var mindre tilgjengelige vil igjen kunne tas i bruk. Spesielt hvis man kommer til en forståelse med forsvaret om flerbruk av skytefeltet ved Setermoen. Konsekvensen av utbygging for de enkelte reinbeitedistrikt er oppsummert i egne tabeller som dekker hele strekningen fra Ofoten til Balsfjord. For Skjomen er det størst konsekvens i forbindelse med driv og trekk gjennom Skamdalen, og bruk av kalvings- og brunstområdene nord for Beisfjorden. For Gielas er det driv- og trekkleiene mellom vinter- og sommerbeitene ved Høgtind og Kolbanskardet (inkludert oppsamlingsområde og gjerdeanlegg) som kan bli mest t påvirket, men dette gjelder kun for anleggsfasen siden to 132 kv-ledninger blir sanert på samme strekning. Nord for Lundlia kommer planlagt ledning i tillegg til eksisterende 420 kv-ledning og det blir en tilleggseffekt i driftsfasen som kan gi påvirkning i ytterkant av kalvingsområdene. Det samme gjelder områdene rett nord for Kvernmo, der det kan være kalving. Innenfor Hjerttind reinbeitedistrikt forventes de største e effektene i øvre deler av Grønlidalen der det er kalvingsland og sentrale beiter som brukes store deler av sommerhalvåret. Ledningen kan også påvirke driv- og flyttlei, og oppsamlingsområde ved Nedre Bardu t. I Mauken reinbeitedistrikt vil den planlagte ledningen berøre vinterbeiter som for øvrig er under sterkt press fra forstyrrelser i forbindelse med Målselv fjellandsby og Forsvarets skytefelt. Det kan være e effekter av ledningen i gode vinterbeiter vest for Myrefjellet og vest for Strupfjellet og Takvatnet. Viktige flytt- og drivingsleier, oppsamlingsområde og gjerdeanlegg vil påvirkes i området Takvatnet Heia. I tabell 1 er det en oversikt over hvilke ledningsalternativer som vi har vurdert til å være de minst e for reindriften. Mangelen på spesifikk informasjon om lokale driftsforhold fra tre av distriktene gjør disse vurderingene usikre. Det er generelt ikke store forskjeller på de ulike alternativene siden det i hovedsak står mellom å legge ledningen parallelt på østsiden eller vestsiden av eksisterende ledning. Avbøtende tiltak er ikke vurdert spesifikt for hvert enkelt reinbeitedistrikt, med unntak av Skjomen. Dette pga at vi ikke har fått detaljinformasjon fra de tre andre distriktene. Generelle avbøtende tiltak er likevel aktuelle for alle distriktene, og det er viktig at anleggsarbeid og vedlikeholdsarbeid blir gjennomført på en skånsom måte i forhold til terrenget, og at det så langt dette er mulig gjennomføres i perioder da det ikke er dyr i området. Dette betyr at eksisterende anleggsveier bør bli benyttet i størst mulig grad, og at inngrepet i driftsfasen ikke åpner for økt menneskelig ferdsel. Alle spor i terrenget bør revegeteres med stedegen vegetasjon. Utbygger bør vurdere å sette opp gjerder, enten 8

10 faste eller midlertidige, der reindriften mener det er nødvendig for å bøte på driftsproblemer. Alle fire distrikter har gitt klart uttrykk for at de er i mot bygging av den planlagte kraftledningen. Vi har i denne rapporten gjort konsekvensvurderinger som primært er basert på tilgjengelig informasjon fra Reindriftsforvaltningen om reindriften i området og generell vitenskapelig kunnskapsstatus om kraftledninger og rein. Unntaket er Skjomen reinbeitedistrikt hvor vi også har fått informasjon fra distriktet. Tabell 1 Traséalternativer som er minst e for reindriften. Det er generelt ingen stor forskjell i konsekvens mellom parallellføring på østsiden og vestsiden. Vurderingene er usikre grunnet manglende detaljinformasjon fra reinbeitedistriktene Gielas, Hjerttind og Mauken. Seksjon Delstrekning Ofoten transf. E10 Rombakfj. E10 Kvandal transf. Kvandal transf. - Storvatnet Storvatnet - Kvernmo 2 Kvernmo Kvernmo - Lundlia Lundlia Salangselva Salangselva Nedre Bardu Beste alternativ 1.0 Kun et alternativ Øst Begrunnelse Går lavest i terrenget ved passering Medbyfjellet 1.0 Kun et alternativ Vest 1.0 (evnt 1.1) Øst Øst 2 Nedre Bardu Nedre Bardu Bardufoss transf. Bardufoss transf. Balsfjord transf. Ingen forskjell Ingen ny trasé, følger sanerte 132 kv-ledninger Ingen ny trasé, følger sanerte 132 kv-ledninger. NB 1.1 er fordelaktig ved å gå ned i skogen rundt Storhaugen Ingen ny trasé, følger sanerte 132 kv-ledninger Går lavest i terrenget og noe mer ned i skog Går mest utenom drivingslei og oppsamlingsområde Stormyra, og er parallellført 1.0 Kun et alternativ Øst Kommer nærmest andre inngep som Målselv fjellandsby og nærmest E6 gjennom Takelvdalen. Usikkert hva som er best ved Heia. Berørt reinbeitedistrikt Skjomen / Gielas Gielas Gielas Gielas Gielas Gielas Gielas Hjerttind Hjerttind Hjerttind Mauken 9

11 1. INNLEDNING Statnett meldte i desember 2008 om planer for utvidelse av kapasiteten på kraftnettet i Troms/Finnmark ved å bygge ny 420 kv-ledning fra Ofoten transformatorstasjon i Nordland til Balsfjord transformatorstasjon i Troms, en fortsettelse av den tidligere meldte 420 kv-ledningen fra Balsfjord til Hammerfest. Traséen for den meldte kraftledningen er i hovedsak parallell med eksisterende ledninger. Fagutredningen beskriver konsekvensene for reindriften i området. Planene vil berøre til sammen fire reinbeitedistrikter, og ledningen går igjennom beiteområder og oppsamlingsområder, kalvingsland, krysser flytt- og drivingsleier og trekkleier, og passerer nært opp til beitehage/gjerdeanlegg. Reinbeitedistrikt 27 Mauken/Tromsdalen (heretter kalt Mauken) berøres også av den tidligere meldte ledningen fra Balsfjord til Hammerfest innenfor sine områder. Det vil være naturlig å se dette i sammenheng. 1.1 Innhold og avgrensning Innholdet i denne rapporten skal dekke de krav som er gitt i fra Statnett som oppdragsgiver og NVE som forvaltningsmyndighet. I utredningsprogram fra NVE datert settes følgende krav til utredning tilknyttet reindrift: Reindriftsnæringens bruk av området skal beskrives. Direkte beitetap som følge av kraftledningen skal vurderes. Det skal også gjøres en vurdering av beitetap hvor det tas hensyn til samlet virkning av inngrep, eksempelvis der det foreslås parallellføring med eksisterende ledning, ved veianlegg, hyttefelt og lignende. Det skal vurderes hvordan tiltaket i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området gjennom barrierevirkning, skremsel/støy og økt ferdsel. Det skal gis en kortfattet oppsummering av eksisterende kunnskap om kraftledninger og rein. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. Det skal gjøres en kort vurdering av om valg av mastetype kan ha noen innvirkning på reindriften. Utredningsprogrammet setter følgende krav til fremgangsmåte: Utredningen skal gjøres på bakgrunn av eksisterende informasjon om vegetasjon, trekk- og flytteleier, bruksomfang mv. og eksisterende kunnskap om kraftledninger og reindrift, eventuelt supplert med befaringer. Reindriftsnæringen og Reindriftsforvaltningen skal kontaktes. Rapporten er oppdelt i kapitler som tar for seg både generell kunnskapsstatus om rein og kraftledninger og spesifikke forhold innen det enkelte reinbeitedistrikt. Vi forsøker å gi et helhetlig bilde slik at en kraftledningsutbygging sees i sammenheng med andre arealkrevende og forstyrrende inngrep i reinbeitedistriktene. I kapittel 2 gjør vi rede for metodebruk og datagrunnlag som konsekvensvurderingene gjøres på grunnlag av. De tekniske planene for utbyggingen presenteres i kapittel 3. I kapittel 4 gis en gjennomgang av dagens kunnskapsstatus rundt effekter av kraftledninger og andre liknende inngrep på reinens atferd og arealbruk, dette utgjør basis for de konsekvensvurderingene som gjøres. Hoveddelen av denne rapporten er knyttet til kapittel 5 hvor vi går gjennom status for reindriften innenfor alle de berørte reinbeitedistrikter og vurderer verdi, påvirkning og konsekvensgrad for driften innenfor de tre ledningsseksjonene. Vurderinger av 10

12 konsekvens gjøres for hvert enkelt reinbeitedistrikt ved først å presentere organisering av driften, dyrenes arealbruk, og verdien av de berørte beiteområdene. Dernest anslås effekten av inngrepet sett i forhold til verdien av de områdene som berøres. I kapittel 6 går vi gjennom ulike avbøtende tiltak. Kapittel 7 nevner kort de langsiktige mulighetene en 420 kv-ledning gir for regionen og hvilke følger dette kan få for reindriften. 11

13 2. METODE OG DATAGRUNNLAG 2.1 Arbeidsmetode Vitenskapelig litteratur rundt tema kraftledninger og andre liknende menneskelige inngreps virkning på atferd- og arealbruk hos reinsdyr har vært gjennomgått. De viktigste konklusjonene som kan trekkes ut fra dette har vært sammenstilt med tilgjengelig informasjon om den praktiske reindriften i de berørte områdene. Slik informasjon har først og fremst vært innhentet gjennom distriktsplaner, arealbrukskart og ressursregnskap i fra Reindriftsforvaltningen, men også gjennom møter med Skjomen reinbeitedistrikt og Reindriftsforvaltningen i Troms. Områdene er først og fremst befart med helikopter og langs bilvei. Helikopterbefaring av områdene og møter med Reindriftsforvaltningen i Troms og Skjomen reinbeitedistrikt (Nordland) ble gjennomført i august og september Formålet med møtene var å innhente informasjon om reinbeitet i de berørte områdene, om dagens og eventuelt fremtidig bruk av planområdet og tilgrensende områder, om hvilke effekter den planlagte kraftledningen kan få på reindriften, og om mulige avbøtende tiltak som utbygger kan gjennomføre. I etterkant av møtene har deltakerne fått tilsendt møtereferater og hatt mulighet for å komme med mer informasjon eller korrigere informasjonen i referatene via brev, e-post eller telefon. Reinbeitedistriktene Gielas, Hjerttind og Mauken ble kontaktet for å avtale møtetid, men de ønsket ikke å gi informasjon gjennom møter/befaringer etter råd fra sin advokat, Geir Haugen. Når lokal informasjon/dokumentasjon var innsamlet, ble dette integrert med nasjonal og internasjonal litteratur og erfaringer. Denne informasjonen danner grunnlaget for å vurdere følgende faktorer: Reinbeitedistriktets bruk av områdene Tilgjengelig reinbeite i planområdet Kvalitet og kvantitet på reinbeite i planområdet Direkte beitetap som følge av tiltakene Verdi av området utenom beitebruk, som for eksempel til kalvingsland, flytt-, trekk- og drivleier, oppsamlingsplasser, luftingsplasser og annen driftsmessig bruk Hvordan utbyggingen i anleggs- og driftsfasen kan påvirke reindriftens bruk av området og tilgrensende områder igjennom barrierevirkning, unnvikelse, skremsel/støy og økt ferdsel. Eventuelle avbøtende tiltak som kan bidra til å begrense potensielle e påvirkninger. 2.2 Konsekvensvurdering Formålet med en konsekvensvurdering er å klargjøre virkningene av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Statens vegvesen, Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006) beskriver en metode med følgende trinn: Statusbeskrivelse Verdisetting Vurdering av påvirkning Vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad 12

14 Vi har i denne utredningen tilpasset metoden for vurdering av konsekvenser og konsekvensgrad som er beskrevet i Statens vegvesen, Håndbok 140, Statusbeskrivelse Statusbeskrivelsen er en verdinøytral og faktaorientert omtale som danner grunnlaget for vurdering av verdier og omfang av tiltaket. Her beskrives grunnlaget for reindrifta i området og reindriftas dynamikk og organisering i områder som blir påvirket av tiltaket. De viktigste elementer i områdene som berøres er knyttet til kritiske faktorer i drifta (NVE og Reindriftsforvaltningen 2004): Kalvingsland Vinterland Trekk og flyttleier Reindriftsanlegg Luftingsplasser For å avgrense rapportens omfang har vi valgt å kun gå i dybden i beskrivelsen av det sesongbeitet, eller den flyttveien som blir berørt av utbygging Verdi De berørte områdenes verdi for reindrifta vurderes på bakgrunn av ressurser og verdier i hele distriktet, og hvilken funksjon de ulike områdene har (se kap ). I tillegg til å se på generelle verdikriterier for reindrift har vi gjort verdivurderinger i forhold til hva som er kritiske faktorer i de enkelte reinbeitedistrikt. De verdisatte områdene vurderes etter en tredelt skala (liten, middels og stor) med hensyn på verdi. Kilder til vurdering av verdi er følgende: Statens vegvesen 2006: Konsekvensanalyser. Handbok nr 140. Kap. 6.7 Naturressurser NVE og Reindriftsforvaltningen 2004: Vindkraft og Reindrift. Oppdragsrapport A Direktoratet for naturforvaltning 2007: INON. Inngrepsfrie naturområder i Norge ( Verdien av reinbeiter er vurdert i forhold til om området er inngrepsfritt Distriktsplan for de respektive reinbeitedistrikt Tabell Kriterier for verdivurdering av områder. Kilde Liten verdi Middels verdi Stor verdi Statens vegvesen Håndbok 140 Intervjuer, arealbrukskart og distriktsplan for de respektive reinbeitedistrikt. Vitenskapelig kunnskapsstatus (Kap. 0) Områder med liten produksjon av beiteplanter og med lav bruksfrekvens -Sommerbeite -Høstbeite (ekskl. brunstland) Områder med middels produksjon av beiteplanter og med middels bruksfrekvens -Vinterbeite -Høyereliggende sommerbeite -Brunstland -Oppsamlingsområde* Områder med stor produksjon av beiteplanter, reindriftsområder med stor bruksfrekvens og beiteressurser det er mangel på i et område (minimum) -Kalvingsland -Vårbeite -Reindriftsanlegg -Trekk- og flyttleier uten alternativer -Oppsamlingsområde* *Oppsamling etter kalving har høyere verdi enn etter sommer/høst. Et stort oppsamlingsområde kan ha mindre verdi enn et lite fordi et stort område gir mer fleksibilitet innenfor det aktuelle arealet. 13

15 Et områdes verdi vurderes som stor dersom det oppfyller ett av de nevnte kriteriene i kolonnen Stor verdi i Tabell 2.2.2, middels om det oppfyller ett av kriteriene i kolonnen Middels verdi osv. Møter med Reindriftsforvaltningen, med et av reinbeitedistriktene, og gjennomgang av distriktsplaner og arealbrukskart har vært med på å bestemme hvilke områder som oppfyller de forskjellige kriteriene i Tabell Påvirkning Påvirkning beskrives for både anleggs- og driftsfase. Vi vurderer både hvilke økologiske effekter og driftseffekter kraftledningen kan få på henholdsvis reinsdyra og reindrifta (se kap ). Der datagrunnlaget er tilstrekkelig godt gjøres vurderinger av påvirkning knyttet til følgende effekter: Direkte arealbeslag Indirekte arealbeslag (dvs. forstyrrelsessone utenfor tiltaket) Fragmentering grunnet hindring av flyttleier Forstyrrelser og effekter på fysiologiske funksjoner (eks: endring i reinens energibalanse) Endret atkomst for rein og for utøvere av reindrifta De direkte arealbeslagene er ikke detaljbeskrevet i denne rapporten fordi vi ikke har fått forelagt planer for anleggsveier og lignende, som antakelig er det som gjør beslag på mest areal. Vi har derfor ikke beregnet noen størrelse på dette direkte arealbeslaget, men kun gjort grove overslag ut i fra informasjon vi har fått fra Statnett. I denne rapporten ligger estimater av det direkte arealbeslaget inne som en av faktorene som utgjør grunnlaget for konsekvensvurderingene. Siden estimatene foreløpig er usikre må dette revurderes når detaljert anleggsplan (inkludert revegeteringsarbeid) foreligger. Den største indirekte effekten av en utbygging kan være unnvikelsessoner rundt ledningen. Som begrunnet i kapittel 4.5.4, har vi anslått unnvikelsessoner fra 500 m til 2 km på hver side av ledningen; 500 m der ledningen er parallellført med annet inngrep i skog, 1000 m ved parallellføring i fjellet eller i uberørt skog, og 2 km hvis ledningen går gjennom uberørte fjellområder. En unnvikelsessone på 2 km er i meget liten grad aktuell for denne ledningen fordi den er parallellført over det meste av strekningen og fordi store deler går gjennom skog. Unnvikelsessonene må forstås som gjennomsnittlige anslag hvor unnvikelsen varierer ut i fra hva som er anslått i påvirkningsgraden. Hvis påvirkningsgraden er stor, som for eksempel i sentrale kalvingsområder, antar vi større enn gjennomsnittlig unnvikelse. I vanlige sommerbeiter kan unnvikelsessonene være mindre. Det ligger stor usikkerhet i disse anslagene. Vi antar at dyrene delvis vil tilvenne seg inngrepet og at unnvikelsessonene blir mindre på lang sikt (se kap 4). En oversikt over antall km med ledning gjennom berørte områder for de enkelte reinbeitedistrikter finnes i tabell 5c i begynnelsen av kapittel 5. I kombinasjon med konsekvensvurderingen for ulike strekninger og anslaget for beiteunnvikelse rundt ledningen gir dette et grovt bilde av størrelsen på beitetapene. Hindring av driv- og trekklei, og ulike driftsmessige problemer kan ikke tallfestes men er forsøkt beskrevet i detalj som grunnlag for konsekvensvurderingen. Tabell viser skalaen som er brukt i forhold til påvirkning. Vi har brukt hele skalaen, for i størst mulig grad å kunne skille mellom effektene på ulike ledningsstrekninger, og påvirkningsgraden kan ikke sammenlignes direkte med påvirkningsgrad som er anslått i andre konsekvensutredninger for andre inngrep. Vi forutsetter i alle våre vurderinger at det ikke drives anleggsarbeid når det foregår reinskalving i et område, eller i forbindelse med sesongflytting av dyr langs driv- og 14

16 trekkleier. Skulle dette mot formodning skje vil påvirkningsgraden kunne bli sterkere enn hva som er beskrevet. Selv om aktivt arbeid ikke skjer i kalvingsperioden har vi gjennomgående satt like stor påvirkningsgrad i kalvingsområder under anleggsfase som under driftsfase. Grunnen til dette er at spor i terrenget, anleggsmaskiner, materiell og påbegynte konstruksjoner vil virke forstyrrende selv om det ikke arbeides aktivt. Kapittel 4.4 gir en beskrivelse av hvilket nivå en kan forvente at påvirkningene kan ligge på i forbindelse med en kraftledning. Tabell 2.2.3: Fem-delt skala for vurdering av omfanget av påvirkning. Stor påvirkning Middels påvirkning Liten eller ingen påvirkning Middels positiv påvirkning Stor positiv påvirkning Vurdering av konsekvensgrad Påvirkningen som er omtalt i kap kan få ulike driftsmessige konsekvenser for de som berøres ut fra: Terrenget i området Områdets funksjon Eventuelle spesielle forhold for aktuelle år Om reindrifta kan tilpasse seg endrede vilkår Konsekvensene er ofte sammensatte ved at direkte arealbeslag medfører fragmentering og hindringer som samlet kan få store driftsmessige konsekvenser. Vurdering av konsekvensgrad innebærer at det berørte områdets verdi for reindrifta blir sammenstilt med tiltakets påvirkning i anleggs- og driftsfase. En slik sammenstilling er vist i figur 2.2. Skalaen er her 9-delt fra Meget stor positiv konsekvens (++++) til Meget stor konsekvens (0 km-). Merk at vi har valgt å bruke hele skalaen for påvirkningsgrad og dette må forstås i forhold til hvor stor påvirkning kraftledningen kan ha innenfor et område i forhold til et annet (ulike ledningsstrekninger og traséalternativer). Dette kan resultere i at vi havner på størst mulig konsekvens ut i fra skalaen. Dette betyr likevel at andre inngrep kan ha større konsekvens. Vi bruker skalaen i forhold til potensielle effekter av en kraftledning, konsekvensgrad her kan altså ikke sammenlignes med konsekvensgrad for andre inngrep. Totale- og kumulative effekter Hvilken situasjon et distrikt er i per i dag kan ha stor betydning for konsekvensene. Generelt vil et distrikt som har mange inngrep/forstyrrelser innenfor sine beiteområder være mindre fleksible overfor nye inngrep. Dermed kan et lite nytt inngrep, som isolert sett kan være ubetydelig, likevel få store konsekvenser når det ses i sammenheng med andre inngrep innenfor distriktet. Dette nye inngrepet er derfor forsøkt vurdert i sammenheng med andre eksisterende inngrep innenfor reinbeitedistriktene. Et problem i denne sammenheng har vært mangel på oppdatert informasjon fordi vi ikke har hatt møter med distriktene Gielas, Hjerttind og Mauken. Vi har dermed forholdt oss til den informasjonen som har fremkommet gjennom driftsplanene som ble skrevet for ca 10 år siden. På en mindre skala kan flere inngrep i samme område gi synergieffekter. Dette er kalt kumulative effekter og er også tatt hensyn til. Vi vil for ordens skyld nevne at begrepet kumulative effekter ikke må misforstås dit hen at man velger å la være og parallellføre lineære inngrep, og heller foretrekker å la nye lineære inngrep gå gjennom tidligere uberørte områder. Den isolerte effekten av et nytt inngrep i et uberørt område er stor. 15

17 Figur 2.2 Konsekvensvifte Kilde: Statens Vegvesens Konsekvensanalyser Håndbok 140 (2006). I kapittel 4 beskrives det vitenskapelige grunnlaget for de vurderingene vi gjør. Delkapittel 4.5 oppsummerer det vitenskapelige grunnlaget og gir en oversikt over hvordan henholdsvis verdi, påvirkning og konsekvens er vurdert ut i fra dagens kunnskapsstatus. Ved å lese 4.5 i sammenheng med metodebeskrivelsene som er gitt her i kapittel 2.2, vil leseren få større innsikt i grunnlaget for vurderingene våre. 2.3 Definisjon av 0-alternativet Konsekvensene av tiltaket for reindriftsinteressene er vurdert opp mot 0-alternativet, dvs. at det ikke blir noen utbygging. I 0-alternativet ligger det at vi har en eksisterende 420 kv-ledning på strekningen fra Ofoten transformatorstasjon til Balsfjord transformatorstasjon, og to parallellførte 132 kv-ledninger mellom Kvandal og Strømsmo transformatorstasjon. Eventuell utbygging medfører at den eksisterende 420 kvledningen blir stående, slik at det da i hovedsak blir to parallellførte 420 kv-ledninger på hele strekningen, og at 132-kV-ledningene saneres. Det ligger utenfor denne rapportens oppgave å spekulere i om en uteblivelse av en utbygging kan føre til økning i annen menneskelig påvirkning, for eksempel turisme. 0-alternativet defineres derfor kun som dagens situasjon, og konsekvensene for 0-alternativet defineres som ingen. 2.4 Avgrensning av influensområdet Et tiltaks influensområde er det området hvor tiltakets vesentligste virkninger (direkte og indirekte) vil kunne gjøre seg gjeldende (DN 2001). Direkte virkninger i form av tapt beiteareal vil en få ved inngrep som legger permanent beslag på arealer. Indirekte tap av beiteareal kan skje ved at reinen helt eller delvis unngår områder i nærheten av kraftledningen, eller når det utbygde området hindrer trekk mellom områder. 16

18 Influensområdet er avgrenset til de beitedistriktene som har sesongbeiter der den meldte kraftledningen planlegges. Ledningen vil berøre fire reinbeitedistrikter. De enkelte distrikt er i varierende grad påvirket av arealkrevende og forstyrrende inngrep som f.eks. hyttefelt, veier, militære skytefelt, vannkraftutbygginger med mer. Her er det fokusert på inngrep som reineiere eller reinbeitedistriktenes driftsplaner trekker frem. Disse inngrepene må i noen grad sees i sammenheng med den planlagte kraftledningen fordi kumulative effekter kan gi økt total forstyrrelse, eller på den annen side fordi et totalt inngrepsfritt område kan betraktes som særlig verdifullt uforstyrret reinbeite. 2.5 Datainnsamling Datagrunnlaget for status- og verdibeskrivelsen i utredningen er hentet fra: Arealbrukskart og distriktsplaner for de fire reinbeitedistriktene Reindriftsforvaltningens ressursregnskap Møter med Reindriftsforvaltningen og Skjomen reinbeitedistrikt Befaring med helikopter (generell oversikt) og av enkelte områder tilknyttet bilvei. Statnett kan kontaktes for å få tilgang til alle referater fra gjennomførte møter med Reindriftsforvaltningen og Skjomen reinbeitedistrikt. Disse referatene har vært utgangspunkt for videre dialog via e-post, brev og telefon for å få mest mulig informasjon frem i lyset. Distriktene Gielas, Hjerttind og Mauken har ikke ønsket å gi informasjon, det vil derfor være nødvendig å innhente oppdatert detaljinformasjon om reindriften fra disse på et senere tidspunkt. For disse distriktene er beskrivelsene våre basert på driftsplaner, arealbrukskart og møte med Reindriftsforvaltningen i Troms. 2.6 Traséjusteringer Traséen til det nye inngrepet er planlagt paralellført med eksisterende 420 kv ledning fra Ofoten transformatorstasjon til Balsfjord transformatorstasjon. I tillegg er det alternative traséer ved Kvernmo og Nedre Bardu (se kap. 3 for detaljer). Konsekvensevurderingene gjøres i forhold til dette. Mindre justeringer, som kan redusere de e virkningene på reindriften, er tatt med som en del av avbøtende tiltak. Konsekvensen av en utbygging er for øvrig vurdert ut i fra en sammenligning med en situasjon uten utbygging (0-alternativet eller dagens situasjon). 2.7 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av tiltaket, som reduserer omfanget av de e virkningene for reindrifta. Dette kan f.eks. innebære justeringer av tidspunkt for anleggsarbeid, revegetering av anleggsveier, finansiering av nye gjerdeanlegg eller flytting av eksisterende gjerdeanlegg, og små forandringer av trasé i flaskehalsområder. Avbøtende tiltak blir delt i tre kategorier: Kategori 1: Generelle avbøtende tiltak som er direkte forbundet med utbyggingen. Kategori 2: Tiltak som kan kompensere for e effekter av ledningen, men som ikke er direkte forbundet med utbyggingen. Kategori 3: Avbøtende tiltak forbundet med utbyggingen som er spesifikke innenfor de enkelte reinbeitedistrikt og seksjoner. Alle kategorier er presentert i kapittel 6. 17

19 3. TILTAKSBESKRIVELSE 3.1 Generelt Den nye 420 kv-ledning mellom Ofoten og Balsfjord er stort sett planlagt parallelt med den eksisterende 420 kv-ledning som i dag går på den aktuelle strekningen. Statnett vil så langt det er mulig plassere nye master ved siden av eksisterende master for å oppnå et mest mulig ryddig mastebilde. Det planlegges å bruke samme mastetype som på eksisterende ledning (se figur 3.1a). To parallelle 420 kv-master er vist i figur 3.1b. Mastene er ca 25 til 35 meter høye, og har 3 faser med ca 10 meter mellom de strømførende linene. Det må i tillegg være ca meter mellom sentrum av den ene masterekken til sentrum av den annen masterekken. Ledningen vil i gjennomsnitt ha ca 3 master pr kilometer. Figur 3.1a: Eksisterende 420 kv-ledning. Ny ledning blir identisk. 18

20 Figur 3.1b: To parallelle 420 kv-master. Statnett planlegger å rive de to 132 kv-ledningene som går mellom Kvandal transformatorstasjon i Gratangen kommune og Strømsmo transformatorstasjon i Bardu kommune. De to 132 kv-ledningene går parallelt med den eksisterende 420 kvledningen på strekningen Kvandal transformatorstasjon frem til Lundlia sør i Sallangsdalen. De tre ledningene går parallelt på østsiden av E6 frem til Salangsdalen i Bardu kommune hvor de to 132 kv-ledningene fortsetter til Strømsmoen og 420 kvledningen går på vestsiden av Salangsdalen mot Setermoen. Spesielt over Gratangsfjellet og gjennom bygda Kvernmo er de tre ledningene svært dominerende. Å bytte de to 132 kv-ledningene ut med en 420 kv-ledning vil medføre en visuell forbedring for Kvernmo samt for inntrykket over Gratangsfjellet langs E6. Traséalternative 1.0 tar utgangspunkt i en parallellføring med eksisterende 420 kvledning. Ved to tilfeller på strekningen mellom Ofoten og Balsfjord er det foreslått to alternative traséer. Dette gjelder rundt bygda Kvernmo i Gratangen kommune (alternativ 1.1 og 1.2) og forbi boligområde ved Nedre Bardu i Bardu kommune (alternativ 1.3 og 1.4). I tillegg har Statnett bedt om å få konsekvensvurdert muligheten for å flytte eksisterende ledning til foreslåtte traséer (alt 1.1, alt 1.2, alt 1.3 og alt 1.4) ved hhv Kvernmo og Nedre Bardu. Muligheten for dette blir vurdert videre i prosjektet. Traséalternativ 1.0 åpner flere steder for parallellføring både på øst- og vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning. Der hvor dette er mulig er begge løsningene konsekvensutredet og vil i fagutredningene bli omtalt som alternativ 1.0 henholdsvis øst og vest. Traséen mellom Ofoten transformatorstasjon og Balsfjord transformatorstasjon er oppdelt i 3 seksjoner som er beskrevet i detalj under. Her vil det fremgå på hvilke strekninger en østlig og vestlig løsning i forhold til eksisterende 420 kv-ledning vurderes. 19

21 3.2 Seksjoner Hele det konsesjonssøkte tiltaket er delt inn i 3 seksjoner. Dette har blitt gjort for å gjøre det lettere å sammenligne konsekvensutredningene for de enkelte fagtemaene iforhold til hverandre Seksjon 1: Ofoten transformatorstasjon til Kvandal transformatorstasjon Ofoten transformatorstasjon Skamdalen Ut fra Ofoten transformatorstasjonen og frem til Skamdalsvatnet går konsesjonssøkte trasé på østsiden av dagens 420 kv-ledning. Terrenget her er bratt og ledningen vil stige fra noen få meter over havet (moh) til over 500 moh i løpet av den første kilometeren. Traséen fortsetter på østsiden av den eksisterende 420 kv-ledningen ned gjennom Skamdalen. Skamdalen er en smal dal med bratte fjell på begge sider. Området er ofte utsatt for snøras, i hovedsak fra vest, og den nye traséen er derfor planlagt og omsøkt øst for eksisterende trasé. Langs Skamdalsvatnet Ved Skamdalsvatnet er det ikke plass til å plassere de nye mastene øst for de eksisterende på grunn av vannet. For å unngå kryssing av eksisterende ledning vil de nye mastene bli bygget på vestsiden og eksisterende liner vil bli flyttet over til ny masterekke slik at den nye ledningen kan fortsette på østsiden. Skamdalsvatnet til og med Rombaksfjorden Denne strekningen går fra nordenden av Skamdalsvatnet, krysser Stubblidalen, fortsetter vest for Durmålsfjellet og krysser Rombaksfjorden. På denne strekningen planlegger og omsøker Statnett ny masterekke på østsiden av eksisterende trasé. I Skamdalen går eksisterende trasé tett på et stort våtmarksområde på vestsiden noe som ikke gjør det mulig med en ny trasé på denne siden. Rombaksfjorden (fra fjordspennets nordside) Kvandal transformatorstasjon Eksisterende og ny 420 kv-ledning går nordøst for Trædal, krysser E10, går over Mellomfjellet og Medbyfjellet på østsiden, krysser Vassdalen og går forbi østsiden av Kvandal transformatorstasjon. Det er ikke planlagt transformering i Kvandal transformatorstasjon, men det vil legges til rette for eventuell fremtidig transformering. Dette er kun mulig med en passering øst for stasjonen. Etter Kryssing av E10 går det i dag en 132 kv-stålmastledning parallelt med eksisterende 420 kv-ledning. Statnett meldte den nye 420 kv-ledningen på østsiden av eksisterende ledninger for å unngå kryssing av liner og for å få det mest ryddige mastebilde (se figur 3.2.1) samt for å kunne passere på østsiden av Kvandal transformatorstasjon. Høringsuttalelser til meldingen har ønsket at vestsiden av eksisterende traséer også skulle vurderes og dette er derfor tatt inn i utredningene. Fra E10 til Kvandal transformatorstasjon vil man ved å velge vestsiden av eksisterende traséer få den minste av de 3 ledningene (132 kv-ledningen) i midten. I tillegg må linene krysse innen inngang til Kvandal transformatorstasjon da passeringen må skje på østsiden av stasjonen. 20

22 Figur 2.2.1: Mastebilde hvis ny 420 kv-ledning fra kryssingen av E10 til Kvandal transformatorstasjon blir bygget på østsiden. 21

23 3.2.2 Seksjon 2: Kvandal transformatorstasjon- Bardufoss transformatorstasjon Figur 3.2.2a: Eksisterende mastebilde mellom Kvandal transformatorstasjon og Lundlia sør i Salangsdalen hvor de to 132 kv-ledningene fortsetter til Strømsmo, mens 420 kv-ledningen fortsetter nordover langs E6 på vestsiden. De to 132 kv-ledningene mellom Kvandal og Strømsmo skal saneres. Når de to 132 kv-ledningene rives og en ny 420 kv-ledning bygges i stedet, vil mastebildet bli som i figur 3.1b. Kvandal transformatorstasjon Storvatnet Frem til Storvatnet, noen kilometer nord for Kvandal transformatorstasjon, planlegges og omsøkes den nye 420 kv-ledningen på østsiden av eksisterende 420 kv-ledning. De to 132 kv-ledningene på vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning vil bli revet (fig 3.2.2a). Storvatnet til et par kilometer sør for Kvernmo På denne strekningen ønsker Statnett å bruke traséen til de to sanerte 132 kvledningene på vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning da østsiden er teknisk vanskelig. Linene vil da krysse hverandre rett øst for Storvatnet. Østsiden av eksisterende 420 kvledning, som er teknisk mindre ønskelig, er også konsekvensutredet. 22

24 Kvernmo Ved Kvernmo i Gratangen kommune går eksisterende 420 kv-ledning og de to 132 kvledningene rett gjennom bygda. De to 132 kv-ledningene skal rives og den nye 420 kvledningen skal enten bygges i traséen til de sanerte 132 kv-ledningene eller rundt bygda på vestsiden. Alternativ 1.1 ble foreslått i en høringsuttalelse til meldingen og Statnett har derfor valgt å utrede dette alternativet. Gjennom detaljert landmåling og traséplanlegging i prosjektet har det vist seg at alternativ 1.1 rundt om Storhaugen blir svært synlig fra E6 og bebyggelsen vest for E6. Statnett anbefaler derfor ikke dette alternativet. Tre hovedalternativer for ny trasé i/ved Kvernmo er konsekvensutredet (se figur 3.2.2b): Alt 1.0: som rives). Alt 1.1: Alt 1.2: Parallelt på vestsiden (i traséen til de to 132 kv-ledningen Den nye 420 kv-ledningen ligges i en krok rundt Kvernmo på vestsiden under Storhaugen og møter eksisterende 420 kv-ledning sørøst for Gratangen turiststasjon. Den nye 420 kv-ledningen ligges i en krok rundt Kvernmo på vestsiden og møter eksisterende 420 kv-ledning rett under toppen av Storhaugen. De alternativene hvor ny trasé fraviker parallellføring med eksisterende 420 kv-ledning (alt 1.1 og alt 1.2) har Statnett i tillegg bedt om å få konsekvensvurdert muligheten for å flytte gammel ledning til samme trasé som den nye ledningen er foreslått i. Figur 3.2.2b: Traséalternativer som skal utredes forbi Kvernmo Kvernmo Sør i Salangsdalen På strekningen fra Kvernmo til Sør i Salangsdalen går traséen på østsiden av E6. Her vil de to eksisterende 132 kv-ledningene bli revet, noe som gjøre det mulig å bygge den nye 420 kv-ledningen både på øst- og på vestsiden av eksisterende 420 kv-ledning. Sistenevnte alternativ er tekniske sett den beste løsningen og foretrukket av Statnett. Ny trasé på både øst- og vestside er blitt konsekvensutredet. 23

25 Lundlia, sør i Salangsdalen Nedre Bardu Ved Lundlia sør i Salangsdalen tar de to 132 kv-ledningene som skal saneres av fra eksisterende 420 kv-ledninge i retning øst mot Strømsmoen. Dagens 420 kv-ledningen fortsetter nordover mot Setermoen. Fra sør i Salangsdalen til Nedre Bardu er det teknisk mulig med en parallellføring både på øst- og vestsiden. Statnett meldte kun et østlig alternativ, men på bakgrunn av høringsuttalelser samt detaljert landmåling i terrenget kan det tyde på at en vestlig løsning er å foretrekke. Ny trasé er derfor blitt utredet både på øst- og vestsiden. Nedre Bardu Nedre Bardu er et boligområde ved Barduelva i Bardu kommune. Her går den eksisterende 420 kv-ledningen tett på en industritomt og et lekeområde til en barnehage og en skole. Østsiden av eksisterende trasé er derfor ikke mulig å benytte. Statnett meldte et alternativ opp Sundhaugen (alt 1.3), men høringsuttalelser samt videre detaljplanlegging i området har vist at dette alternativet ikke er å foretrekke da traséen blir svært synlig. Alternativet (1.3) er likevel konsekvensutredet. På bakgrunn av uttalelser fra lokalbefolkning og detaljert traséplanlegging har Statnett bedt om å få konsekvensutredet tre hovedalternativer ved Nedre Bardu (fig 3.2.2c): Alt 1.0: Ny trasé bygges på vestsiden av eksisterende ledning. Eksisterende 420 kv-ledning flyttes litt mot øst på nordsiden av elva for å få plass til ny masterekke på vestsiden. Alt 1.3: Ny ledning legges nord for Nedre Bardu, over Sundhaugen. Alt 1.4: Ny ledning legges nord for Nedre Bardu, rundt Sundhaugen. De alternativene hvor ny trasé fraviker parallellføring med eksisterende 420 kv-ledning (alt 1.3 og alt 1.4) har Statnett i tillegg bedt om å få konsekvensvurdert muligheten for å flytte gammel ledning til samme trasé som den nye ledningen er foreslått i. Figur 3.2.2c: Traséalternativer forbi Nedre Bardu. 24

26 Nedre Bardu Bardufoss transformatorstasjon Etter kryssinger av Nedre Bardu følger ny trasé eksisterende 420 kv-ledning på vestsiden inn til Bardufoss transformatorstajon i Målselv kommune Seksjon 3: Bardufoss transformatorstasjon-balsfjord transformatorstasjon Fra Bardufoss transformatorstasjon krysser eksisterende 420 kv-ledning og planlagt 420 kv-ledning Målselva og riksvei 854, for så å gå vest om Myrfjellet og Målselv fjelllandsby. Videre krysser de E6 og følger langs vestsiden av veien denne frem til Heia hvor traséen igjen krysser E6 og går vest om Strupfjellet. E6 krysses en siste gang og går inn til Balsfjord transformatorstasjon fra øst. På denne strekningen planlegges den nye 420 kvledningen parallelt med eksisterende 420 kv-ledningen. Både en østlig og en vestlig løsning utredes for hele strekningen/seksjonen. 25

27 4. KUNNSKAPSTATUS SOM GRUNNLAG FOR KONSEKVENSVURDERING 4.1 Verdien av beite- og bruksområder, trekk- og flyttleier, og reindriftsanlegg Den kunnskapen som formidles i dette delkapittelet er velkjent og beskrevet i en rekke vitenskapelige publikasjoner og fagbøker. For mer inngående detaljer og begrunnelser kan vi henvise til Skogland (1984, 1985 a og b, 1986, 1990), Reimers (1986), Colman (2000), Flydal m.fl. (2002), Reimers og Colman (2006), Reindriftsforvaltningen (2009 a og b) og Holand (2003) Sesongbeiter Reinen er tilpasset sesongvekslinger i bruken av beiteområder gjennom bevegelser både vertikalt og horisontalt i landskapet. Tilgjengeligheten og verdien av beite- og bruksområder som for eksempel kalvingsland eller luftingsplasser, varierer mellom sesonger og år. Ved vurdering av verdien på beiter er det av stor betydning om beitetypen det gjelder er en begrensende ressurs for reinen i et aktuelt beiteområde. Sesongvekslingen går generelt fra vinterbeiter med stort innslag av lav i kontinentalt klima, til vårbeiter og kalvingsland i områder med tidlig snøsmelting og lav predasjonsrisiko, sommerbeiter i frodige, til dels høytliggende og nedbørrike områder ut mot kysten, og høstbeiter i områder med lang vekstsesong. Hvis sommerbeitene er store nok til å opprettholde en stor reinsflokk, mens vinterbeitene har kapasitet til langt færre dyr, vil det være naturlig å oppjustere verdien av vinterbeitene sammenlignet med sommerbeitene. Dette fordi en reduksjon i vinterbeitene, som i dette tilfellet er begrensende, vil måtte resultere i en direkte reduksjon i antallet rein, eventuelt økt arbeidsinnsats gjennom fòring. Siden tilleggsfòring i utgangspunktet er mest aktuelt for dyr på vinterbeite, vil reduksjon i reintallet kunne være eneste alternativ ved beitetap innenfor andre sesongbeiter som er begrensende. Beitenes kvalitet varierer fra år til år grunnet værforhold og i lengre tidssykluser grunnet variasjon i beitetrykk og klimaendring. Det betyr at vurderingene av verdien basert på hva som er viktig og/eller begrenset kan variere i tid og mellom distriktene. Vinteren er en periode hvor det gjelder for dyra å holde stand mot snø, kulde og begrenset mattilgang. Det er viktig med tilgang på lav, som i motsetning til grøntbeitet, beholder næringsinnholdet gjennom vinteren. Lav dominerer i områder med begrenset nedbør og et mer stabilt kontinentalt klima, med andre ord områder som vanligvis har begrensete snømengder og lite nedising av beitene gjennom vinteren. Vinterbeiter kan være ujevnt fordelt i landskapet. Om vinteren er det derfor viktig for flokken å ha muligheten til å flytte seg mellom spredte beitearealer. Snømengder og nedising vil variere fra år til år, og dermed vil også beitetilgjengeligheten variere. Tilsynelatende ubrukte og fjerne områder på kanten av mer sentrale vinterbeiter kan dermed vise seg å være det mest tilgjengelige og viktigste beitet enkelte år. På grunn av den langsomme veksten til lav er det også viktig å veksle bruken av forskjellige vinterbeiteområder slik at områder ikke blir beitet hvert år. I stor skala så er det de indre og østlige delene av Troms og Finnmark som utgjør det beste vinterbeitet i denne landsdelen. Innenfor mange reinbeiteområder er gode vinterbeiter en begrensende ressurs (Reindriftsforvaltningen, 2009). I slike tilfeller vil derfor beitet ha større verdi enn i tilfeller der det er mer enn nok vinterbeite til å opprettholde gjeldende flokkstørrelse i god kondisjon gjennom vinteren. 26