KOMMUNEPLANENS AREALDEL KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

Transkript

1 Rennebu kommune KOMMUNEPLANENS AREALDEL KONSEKVENSER FOR REINDRIFT

2 Forord Forslag til kommuneplan for Rennebu ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn I det fastsatte planprogrammet for revisjon av kommuneplanen står det under reindrift at en skal avklare mulige konflikter i forhold til framtidige utbyggingsområder. Områdestyret for reindrift kom med innsigelser til planforslaget. Rennebu kommune har etter det hatt to møter med Reindriftsforvaltningen og drøftet innsigelsene, utredet konsekvensene for reindrifta videre og vurdert saken på nytt. Kommunen har helt eller delvis imøtekommet flere innsigelser. For de tiltakene i kommuneplanen som er vurdert å ha særlig stor betydning for næring og bosetting i området er mulige negative virkninger for reindrifta søkt løst ved at tiltakenes omfang er redusert og ved at det er foreslått avbøtende tiltak. Rennebu kommune vil arbeide aktivt sammen med de lokale reindriftsutøverne om informasjonstiltak som skal skape større forståelse og kunnskap om reindrifta. Det er utarbeidet en informasjonsfolder som sendes alle husstander og hytteeiere i kommunen, til våren settes opp skilter med informasjon om reindrift og informasjon om reindrifta i Trollheimen kan hentes på Kommunen vil delta på fylkesmannens dialogmøter, arbeide for å få i stand et lokalt dialogforum og delta i interkommunal plan for reindrift. Innsigelsene i forhold til å vise LNFR-områder og hensynssoner på kartet imøtekommes. Innsigelsene til nye byggeområder ved Svengård, Nerskogen hyttegrend og Ilbogen imøtekommes delvis ved at det settes øvre grense for omfang av utbyggingene. Kommunen vil starte planarbeid med sikte på å få til avtaler som sikrer drivingslei ut av Grythattenområdet og nordover i Rennebu samt ny gjerdeanleggsplass nord for Granasjøen. Nytt byggeområde sør for skiheisen på Nerskogen beholdes, men det foreslås rekkefølgebestemmelse om at utbygging ikke kan starte før avtaler om drivingslei og ny gjerdeanleggsplass foreligger. Berkåk den

3 Innhold 1.0 Innsigelser fra reindrift og forslag til løsninger LNFR-områder Hensynssoner Byggeområde for fritidsbebyggelse Nerskogen hyttegrend Byggeområde for fritidsbebyggelse Svengård Byggeområde for fritidsbebyggelse sør for Granasjøen Byggeområde for fritidsbebyggelse sør for skiheisen på Nerskogen Byggeområde for fritidsbebyggelse i Ilbogen Størrelse, bruksareal og antall bygninger pr. hyttetomt Effekter av inngrep for reinen Direkte lokale effekter Regionale effekter Kumulative effekter Ferdsel fra hytter Faktorer som påvirker antall turer Turlengder og -områder Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt Fortetting Konsekvenser for minimumsfaktorene for reindrift Kalvingsland Trekk- og flytteleier Reindriftsanlegg Brunstland Sentrale luftingsområder Minimumsbeiter Fragmentering av reinbeiteland Økte konflikter med øvrige interesser Forslag til løsninger som vil gi bedre forhold for reindrift og redusere ulempene av fritidsbebyggelse KILDER

4 1.0 INNSIGELSER FRA REINDRIFT OG FORSLAG TIL LØSNINGER Områdestyret for reindrift Sør-Trøndelag/ Hedmark hadde innsigelse til kommuneplan for Rennebu og satte følgende krav: 1. Rennebu kommune må etablere LNFR-område der det er avtalt reindrift i henhold til Lov 21. des 1984, nr Hensynssoner må markeres langs flytteleier og anlegg til merking, skilling og slakting. 3. Utarbeide en oversikt over omfang og lokalisering av fritidsbebyggelse som berører reindrifta i Trollheimen. 4. Utarbeide en konsekvensutredning hvor virkningen av økt fortetting/ utbygging i henhold til arealplanen kommer tydelig fram. 5. Bruksarealet pr hyttetomt må ikke overstige 150 m2, og det må ikke tillates mer enn 3 bygg pr tomt. Tomtestørrelsen må dessuten ikke overstige 1,5 daa, uten økning i det totale antall tomter. Rennebu kommune har etter dette hatt to møter med reindriftsforvaltningen på Røros og drøftet saken samt utredet konsekvensene for reindrifta og har kommet fram til følgende konklusjoner: 1. Primær- og sekundærområdene vises til LNFR-område på kartet (se pkt 1.1). 2. Det vises hensynssoner for gjerdeanleggsplass på Telmyran og trekk- og drivingsleier, unntatt for drivingsleia nord for Granasjøen. Det utarbeides retningslinjer for hensynssonene (se pkt 1.2). 3. Byggeområde for fritidsbebyggelse Nerskogen hyttegrend beholdes. Det tillates maks 110 enheter (se pkt 1.3). 4. Byggeområde for fritidsbebyggelse Svengård beholdes. Det tillates maks 10 enheter innenfor området (se pkt 1.4) 5. Byggeområde for fritidsbebyggelse sør for Granasjøen beholdes. Det tillates maks 12 enheter innenfor området (se pkt 1.5). 6. Byggeområde for fritidsbebyggelse sør for skiheisen beholdes. Det settes rekkefølgebestemmelse om at utbygging ikke kan starte før det foreligger avtale om ny gjerdeanleggsplass og drivingslei (se pkt 1.6). 7. Byggeområde for fritidsbebyggelse i Ilbogen beholdes. Det tillates maks 12 enheter innenfor området (se pkt 1.7). 8. Krav om bestemmelse om maks bruksareal, antall bygg og maks størrelse for hyttetomter etterkommes ikke (se pkt 1.8). 9. Rennebu kommune setter i gang et planarbeid med sikte på å få på plass avtaler mellom grunneiere og reindriftsnæringa som sikrer drivingslei ut fra Grythattenområdet/ Ramsfjella og å finne og sikre ny lokalisering av gjerdeanleggs-/oppsamlingsplass for rein i området mellom veiene nord for Nerskogdammen/ Granasjøen (se pkt 4.2, 4.3 og 5.0). 10. Rennebu kommune vil delta i arbeid med en interkommunal plan for reindrift (se pkt 4.2, 4.3 og 5.0). 11. Rennebu kommune utarbeider og sprer informasjon om reindriftsnæringa i Trollheimen gjennom skilting i terrenget her beiter reinsdyr, informasjonsbrosjyre og internettside for Trollheimen-sitje. 12. Rennebu kommune deltar på fylkesmannens dialogmøter med reindriftsnæringa. 13. Rennebu kommune tar initiativ til å opprette et dialogforum med den lokale reindriftsnæringa. 4

5 1.1 LNFR-områder Reindriftsforvaltningen formulerte følgende innsigelse til planen ved offentlig ettersyn: Rennebu kommune må etablere LNFR- område der det er avtalt reindrift i henhold til Lov 21.des. 1984, nr 101. Plan og bygningsloven (i kraft ) sier at kommunene skal bruke LNFR som formål for områder med beiterettigheter etter reindriftsloven. I områder som ikke inngår i reinbeitedistrikter med beiterettigheter, kan fortsatt LNF-område brukes som formål. LNFR-område har samme rettslige virkninger som LNF-område, men LNFR gir et riktigere bilde av arealbruken i de områdene som har reindrift. I leieavtalen for utøvelse av tamreindrift i Trollheimen og Igelfjell-/Grefstadfjellområdet fra heter det at sekundærområdene er de øvrige arealer innen Trollheimlovens virkeområde. Rådmannen foreslår å imøtekomme innsigelsen ved at både primær og sekundærområdene vises til LNFR. 1.2 Hensynssoner Reindrift formulerte innsigelse ved offentlig ettersyn: Hensynssoner må markeres langs flytteleier og rundt områder med anlegg til merking, skilling og slakting. Når det gjelder hensynssoner er det uproblematisk å legge inn flytteleier og reindriftsanlegg som hensynssone der det foreligger avtaler. Uenigheten her vil være om en skal legge inn hensynssoner for drivingsleia som er etablert over Ramsfjellet og nord om Granasjøen der det ikke foreligger avtale. Her synes flere av de berørte grunneierne positive til endringen, men de etterlyser avtaler som regulerer forholdet. Kommunen har tatt kontakt med departementet og de har lovt å gripe fatt i saken. Ramsfjella er sekundærområde der reinen ikke skal beite over lenger tid. Utviklingen de senere åra har imidlertid vært slik at reinen har beitet i området over lengre perioder. Kommunen mener at det ikke vil være riktig å vise drivingsleia fra Ramsfjellet og over Kvenndalen før det foreligger avtaler om dette. Rådmannen foreslår derfor at kommunen starter opp et arbeid med sikte på å få på plass avtale. Kartutsnittet over viser drivingsleia over Ramsfjellet og nord om Granasjøen som det ikke foreligger avtale for. Rød strek viser primærområdet 5

6 1.3 Byggeområde for fritidsbebyggelse Nerskogen hyttegrend Området ligger ved Nerskogvegen på Sørøyåsen. Det er planlagt en kompakt utbygging og det er foreslått at området kan bygges ut med maks 110 enheter. Utsnitt av oversiktskartet. Området til Nerskogen hyttegrend er vist med rød sirkel og drivingslei med skarp grønn farge. Utsnitt av kartet til delplan Nerskogen. Området til Nerskogen hyttegrend er vist med rød sirkel. Andre samfunnsinteresser Området er et svært viktig byggeområde for kommunen. Hytter er en viktig næring i kommunen, både i forbindelse med produksjon, grunn- og tømrerarbeid og service. Nerskogen er et lite og nedleggingstrua samfunn, også butikken som er et viktig servicetilbud og møteplass for folk i grenda som trenger bedre grunnlag. Nerskogen hyttegrend er et viktig prosjekt for sysselsetting i hytte- og anleggsbransjen, for butikken og for å kunne opprettholde og videreutvikle servicetilbud på Nerskogen. Dette er også viktig for reindriftsutøverne som bor på Nerskogen. Reindrift Området ligger utenfor primær- og sekundærområdene for reindrifta. Områdene vest for Minnilla som er barmarksbeite for reinen ligger over 2 km fra byggeområdet. Landskapsanalysen for Ånegga Sørøyåsen viser at ferdselen fra hytteområdene vestover begrenses av at elva Minnilla danner en naturlig barriere. Kryssing av elva kanaliseres i hovedsak via to punkt, en taubane ved Svartdalsveien og ei bru på Oppdal sin side av kommunegrensa. Taubanen ligger ca 2 km fra byggområdet i luftlinje. Dersom en følger veiene i området, er avstanden om lag 4,5 km. En mener derfor at feltet vil gi en begrenset økning i ferdsel vest for Minilla og at ferdselen hovedsaklig vil følge eksisterende veier, stier og løyper. Erfaringer og undersøkelser viser at mesteparten av turene ut fra hyttene går i nærområdet som i dette tilfellet vil være langs veier og stier på Sørøyåsen. Økt ferdsel på Sørøyåsen kan gi ulemper og forstyrrelser i drivingsleia som går over Sørøyåsen. Disse brukes imidlertid på ei tid på året da folk bruker hyttene lite og er lite ut på tur. Ny lokalisering av oppsamlingsplass vil ta bort behovet for denne drivingsleia. Byggeområdet vil ikke påvirke eller ha negative konsekvenser for kalvingsland, reindriftsanlegg, brunstland, sentrale luftingsområder, minimumsbeiter. 6

7 Konklusjon Fordelen ved å styrke næringsgrunnlaget på Nerskogen er større enn de eventuelle negative konsekvensene byggeområdet kan gi for reindrift. 1.4 Byggeområde for fritidsbebyggelse Svengård Byggeområdet er en utvidelse av eksisterende byggeområde på Sørøyåsen og omfatter i underkant av 100 dekar på sørøst siden av Sørøyåsen. Området kan omfatte 10 nye enheter. Området er markert med rød sirkel på kartutsnittet til høyre. Området vurderes ikke til å medføre vesentlige negative konsekvenser for reindrifta. Se vurderinger under Byggeområde for fritidsbebyggelse sør for Granasjøen Byggeområdet er 66 dekar., og kan maksimalt omfatte 12 enheter. Området er markert med rød sirkel på kartutsnittet til høyre. Området vurderes ikke til å medføre vesentlige negative konsekvenser for reindrifta. Se vurderinger under 1.3. og 1.6 7

8 1.6 Byggeområde for fritidsbebyggelse sør for skiheisen på Nerskogen Området ligger innenfor delplan Nerskogen og omfatter 320 dekar. Byggeområdet er viktig for kommunen med tanke på næringsdrift- og utvikling på Nerskogen, se pkt 1.3. Utsnitt av oversiktskartet. Byggeområdet er vist med rød sirkel, drivingslei med skarp grønn farge og gjerdeanleggsplass med gul strek. Utsnitt av kartet til delplan Nerskogen. Byggeområdet er vist med rød sirkel. Området ligger utenfor reindriftas primær- og sekundærområder og ca 1,5 km fra gjerdeanleggsplassen og drivingslei i Oppdal. Øst for området, i fjellet ved Leverkinna/Storhøa er det oppsamlingsplass for rein. Byggeområdet kan få negativ innvirkning på arbeidsprosessene i forbindelse med samling, merking, skilling, slakting og transport dersom det fører til økt ferdsel inn i området. Faktorer som tilsier at byggeområdet ikke vil gi økt ferdsel i drivingsleia og rundt gjerdeanleggsplassen er at elva Eldåa ligger som er en barriere for ferdsel mellom byggeområdet og gjerdeanleggsplassen og drivingsleia. I tillegg er det våtmark med høy vegetasjon som gjør det lite attraktivt og uegnet å ferdes sørover fra feltet mot drivingsleia og gjerdeanleggsplassen. Gjerdeanleggsplassen brukes i perioden om høsten etter at snøen har lagt seg som er lavsesong for friluftsliv i fjellet. Ferdselen ut fra området vil sannsynligvis gå nordover mot skiheisen og Leverdalen som både er mer attraktivt og egnet utfartsterreng. Det er derfor lite sannsynlig at en utbygging innenfor dette området vil medføre vesentlige ulemper i form av forstyrrelser ved drivingen av rein ned til gjerdeanleggsplassen. Flytting av gjerdeanleggsplassen vil ta bort eventuelle fremtidige konflikter mellom fritidsbebyggelse og reindrift i dette området. Det bør startes opp et arbeid for å finne areal til ny gjerdeanleggsplass for rein nord for Granasjøen. Det kan knyttes rekkefølgebestemmelser til byggeområdet om at utbygging ikke kan starte før det foreligger avtaler for drivingsleier og ny gjerdeanleggsplass er etablert. Byggeområdet vil ikke påvirke eller ha negative konsekvenser for kalvingsland, brunstland, sentrale luftingsområder eller minimumsbeiter. Konklusjon Det er betydelige samfunnsinteresser knyttet til byggeområdet. Dersom gjerdeanleggsplassen flyttes vil området ikke ha negative konsekvenser for reindrifta. Det settes derfor rekkefølgebestemmelse til byggeområdet ved at utbygging ikke kan starte før det foreligger avtale om ny gjerdeanleggsplass og drivingsleier. 8

9 1.7 Byggeområde for fritidsbebyggelse i Ilbogen Området omfatter ca. 135 dekar og består av setervoller og blandingsskog. Det ligger hensynssone med bestemmelse som forutsetter en begrenset utbygging som ivaretar kulturlandskapet, beitebruk og friluftsliv i området. rosa linje: grense for primærområde rød strek: grense for sekundærområde blå strek: registrert potensiale for vinterbeite Området ligger like utenfor reindriftas primærområde, men innenfor sekundærområdet og det området som reindriftsforvaltninga har registrert som vinterbeite. Vinterbeitet i Ilfjellet er en minimumsfaktor for reindrifta i Trollheimen. Det er bra med lav og beite i dette området av Ilfjellet, men erfaring viser at reinen sjelden beiter i området. En må imidlertid her kunne gå ut i fra at mye av ferdselen ut fra hyttene vinterstid vil følge de skiløypene som kjøres opp sørøst for Ilfjellet, og at det ikke vil medføre vesentlige negative konsekvenser med forstyrrelse på reinen. Området har imidlertid mindre betydning i forhold til andre samfunnsinteresser enn områdene på Nerskogen. Betydningen vurderes som størst for den enkelte grunneier. Kommunen mener at en utbygging med begrenset omfang med maksimalt 12 enheter vil være akseptabelt. 9

10 1.8 Størrelse, bruksareal og antall bygninger pr. hyttetomt Oppland fylkeskommune gjorde i 2003 i prosjektet Villrein og ferdsel en undersøkelse om ferdsel ut fra private hytter i Rondane midt og nord. Denne viste at bruken av hyttene påvirkes både av standard, størrelse og om det er vinterbrøyta vei helt fram til hyttene. Undersøkelsen viste at mellomstore hytter med strøm (40-79 m2) brukes omtrent like mye som større hytter (Oppland fylkeskommune 2003). Dette tilsier at en ikke vil oppnå redusert ferdsel i terrenget ved å sette maks bruksareal pr tomt til 150 m2. Kommunen ønsker romslige retningslinjer for størrelse på hytter og tomter for å ha større fleksibilitet i forhold til hvilke type utbygginger man skal kunne tillate. En kan heller ikke se at større tomter vil være negativt da det først og fremt vil bety at det blir plass til færre tomter innfor et byggeområde. I den forbindelse er det viktig at kommunen viderefører bestemmelser om at kun et begrenset inntun kan gjerdes inn, at det kun skal kunne tillates en hovedenhet og at sekundærbygg ikke skal være større enn 40 m2. 10

11 2.0 EFFEKTER AV INNGREP FOR REINEN Reindrifta i Trollheimen er viktig for Rennebu kommune. Den er den minste enheten for tamreindrift i Norge og drives av sørsamiske familier. Drifta har en samlet vinterflokk på dyr og er delt i fem siida-andeler. Området rundt Trollheimen er brukt til barmarksbeite, mens Ilfjell/ Grefstadfjellområdet er brukt til vinterbeite. Reindrifta i Trollheimen drives godt. Dette vises ved at reinen i området har god kondisjon og at slakt som leveres har god vekt og kvalitet. Det er en politisk målsetting på nasjonalt nivå å opprettholde reindriftens nomadiske driftsform. Denne driftsformen bygger på villreinens eldgamle beitebruk og trekk. Denne bruken er vanskelig å endre fordi premissene for denne bruken er beite, topografi og klima. Nye planer eller tiltak kan være ødeleggende for reindrifta hvis beiting og trekk vanskeliggjøres eller hindres. I forskrift om konsekvensutredninger har de sentrale områdene i reindriften blitt omtalt som reindriftens særverdiområder og minimumsbeiter. Dette er sentrale områder som reindriften er helt avhengig av for å opprettholde den nomadiske driftsformen. Bakgrunnen for at en plan eller et tiltak kan få svært negative konsekvenser innenfor disse områdene er muligheten for forstyrrelser av årssyklusen, og at muligheten for en tilpassing er begrenset. Ved tekniske inngrep er det menneskers tilstedeværelse og bevegelser som vekker sterkest frykt hos reinen. Det kan være store forskjeller i hvordan villrein og tamrein og hvordan forskjellige bestander med tamrein reagerer på inngrep og forstyrrelser. Generelt vil de negative faktorene være svakest hos tamrein som er tilvendt stor menneskelig aktivitet og inngrep i sitt miljø. I forbindelse med tamreinen sin arealbruk og hvordan dyrene blir påvirket av inngrep, er kanskje de viktigste faktorene reineierne selv, distriktets driftsmønster og måten dyrene blir behandlet på. Effektene av utbygging på rein deles normalt inn i tre (UNEP 2001): 1. Direkte lokale effekter 2. Indirekte regionale effekter 3. Kumulative effekter 2.1 Direkte lokale effekter Lokale effekter oppstår ved forstyrrelse av enkeltdyr. Det kan være fysisk tap av land som ofte vil være lite i seg selv. Det kan også være forstyrrelse av enkeltdyr nær inngrep, eks overflygninger eller møte med folk. Dette gir en stressreaksjon hos reinen ved en begrenset flukt m og økt hjertefrekvens i 0-4 min (Norut NIBR rapport 2006:5). I Trollheimen er reinen relativt tam og rolig, og stressreaksjonene vil derfor være mindre. Fluktavstand vil kanskje være m. Studier viser at effekten på reinen er liten og kortvarig. Lokale studier viser også at det er liten sammenheng mellom reinens beitebruk og avstand til inngrep de første 1-2 km fra inngrepene. Studier som inkluderer større områder registrerer mindre rein nær infrastruktur enn lenger unna infrastruktur. Atferdsstudier konkluderer i stor grad med at rein i områder med forstyrrelse bruker mer energi og er mer i bevegelse enn dyr i uforstyrret område. Hvis reinen har mulighet, vil langvarig forstyrrelse sannsynligvis føre til at reinen gradvis slutter å oppholde seg i områder med forstyrrelse (Norut NIBR rapport 2006:5). 11

12 2.2 Regionale effekter Kontinuerlig forstyrrelse av reinen og permanente inngrep som hyttefelt, veier og kraftledninger kan føre til langvarige unnvikelseseffekter. Dette betyr at reinen reduserer bruken av områder nær inngrep og forstyrrelse for å unngå stressituasjoner eller møte forstyrrelse. For tamrein er det registrert redusert bruk av en 4-10 km bred sone fra hyttefelt. Hyttefelt er den type inngrep med påvist størst negativ effekt på rein, selv i perioder med lite trafikk og folk på hyttene. Kontinuerlig forstyrrelse fører til at reinen beveger seg mer og bruker mer energi, noe som kan gi redusert vekt og kondisjon. Mindre beite pr rein kan også gi samme resultat. Simler og kalver tåler mindre enn bukker og ungdyr. På sikt kan kalveoverlevelsen bli redusert og dermed redusert produksjon (Norut NIBR rapport 2006:5). Inngrep som veier og kraftlinjer kan også oppfattes som barrierer for reinen, spesielt for simler med kalv. Studier har vist at slike inngrep i trekkleier har redusert bruken og at beiteområder kan ha blitt avskjært (Norut NIBR rapport 2006:5). Veier som er brøytet om vinteren kan framstå som uoverkommelige grøfter dersom snømengden tilsier det. Likeså kan dype veggrøfter være en barriere å krysse for reinen og skutere i forbindelse med driving av rein. 2.3 Kumulative effekter Kumulative effekter av utbygging er de samlede, langvarige effektene av utbygging. Det kan skisseres 3 viktige kumulative effekter: 1. Tap av bæreevne: det blir plass til færre rein som følge av tap av beiteland 2. Økte tap til rovdyr når dyrene presses sammen på mindre og mindre områder 3. Redusert produksjon og dårligere slaktevekter dersom reintallet reduseres i takt med tap av beiteland. De fleste hytter bygges i områder der det allerede finnes hytter og andre inngrep fra før. Det er umulig å skille ut og tallfeste effektene fra enkeltinngrep som ligger i nærheten av hverandre. Forskning viser at reinen gradvis reduserer bruk av områder i takt med utbygging av områder, og at reintettheten faller raskest ved det første inngrepet. Det er det første inngrepet som har størst effekt, men fortetting vil forverre situasjonen for reinen. Effekten av hvert inngrep er også avhengig av størrelsen på inngrepet. Når utbyggingstettheten er nådd et visst nivå vil reinen trekke seg helt ut av området dersom den har andre områder å trekke til. (Norut NIBR rapport 2006:5) Forholdet mellom tettheta av inngrep og rein i Nordfjella villreinområde

13 3.0 FERDSEL FRA HYTTER Oppland fylkeskommune gjennomførte et prosjekt Villrein og ferdsel i 2003 der de gjorde en undersøkelse om ferdsel ut fra private hytter i Rondane. Denne viste at bruken av hyttene påvirkes av standard, størrelse og om det er vinterbrøyta vei. På årsbasis brukes hytter med innlagt strøm og vann/avløp mest, i snitt 34 netter pr. år. Mellomstore hytter med strøm (40-79 m2) brukes omtrent like mye som større hytter Det tas ca 30 turer ut fra hver hytte hvert år. (Oppland fylkeskommune 2003). 3.1 Faktorer som påvirker antall turer antall netter hytta er brukt hyttestørrelse og standard vinterbrøyta vei hytteeiernes interesse for friluftsliv og alder 3.2 Turlengder og -områder ca % er konsentrert til nærområdet og ett eller to dagsturområder Sommerstid var den lengste turen hytteeierne hadde tatt fra hytta i gjennomsnitt 10,2 km Vinterstid gikk de noe lengre, i gjennomsnitt 14,2 km DNTs hytter fungerer som turmål for om lag 30% av hytteeierne Foretrekker snaufjellsområder og bjørkeskogbeltet både sommer- og vinterstid Hyttefelt langt fram i fjellet fører til mindre ferdsel i indre områder 3.3 Skiløyper og stier har en sterk kanaliseringseffekt 80 % går ofte/alltid i oppkjørte skiløyper, kun 1-8% går utenfor Sommerstid går ca 33% av og til utenfor alle slags stier, kun 10 og 15% gikk ofte/alltid utenfor alle slags stier Med den frie ferdselsretten og friluftstradisjonene en har, vil det aldri være mulig å kanalisere og styre all ferdsel i fjellet. Stier og skiløyper er uten tvil viktige tiltak for å styre ferdselen, og tilretteleggingen må ta utgangspunkt i naturlige turmål og attraksjoner i området. Omlegging av stier og skiløyper kan vurderes dersom det er behov for å endre ferdselsmønsteret, og omlegging av skiløyper har større effekt enn omlegging av stier (Oppland fylkeskommune 2003). 3.4 Fortetting Det ser ut til at jo flere hytter en får i et område, desto større blir spredningen av trafikken. Spredningen ser ut til å være størst for de første hyttene i et område. Utvidelser av eksisterende hyttefelt dermed er å foretrekke. Det er imidlertid ikke gitt at utvidelser av tidligere utbygde områder er uproblematisk, fordi ferdselen vil spres ytterligere utover fra hyttefeltet (Oppland fylkeskommune 2003). 13

14 4.0 KONSEKVENSER FOR MINIMUMSFAKTORENE FOR REINDRIFT I kommuneplanens arealdel for Rennebu er det først og fremst nye byggeområder og økt omfang av fritidsbebyggelse som kan gi negative konsekvenser for reindrifta. Når en skal vurdere konsekvensene, må en se på hva som er minimumsfaktorer eller kritisk faktorer for reindrifta (Reindrift: konsekvensutredninger etter plan og bygningsloven, 2010). Mulige minimumsfaktorer er: 1. Kalvingsland 2. Trekk- og flytteleier 3. Reindriftsanlegg 4. Brunstland 5. Sentrale luftingsområder 6. Minimumsbeiter 7. Fragmentering av reinbeiteland 8. Økte konflikter med de øvrige interessene 4.1 Kalvingsland Kalvingsområdene kan være en minimumsfaktor for reindrifta. Reinen er sårbar og tåler lite forstyrrelser i kalvingstida. I Trollheimen ligger kalvingsområdene forholdsvis langt inn i landskapsvernområdet, og er i så måte ikke utsatt for utbyggingspress og er lite utsatt for forstyrrelser fra ferdsel. Det hender imidlertid at reinen kalver så langt ned som mot Grøndalen på Oppdal sin side av Nerskogen. Kalvingsområdene anses derfor ikke som en minimumsfaktor her, og en mener derfor at tiltak i kommuneplanens arealdel ikke vil gi negative konsekvenser for kalvingslandet. 4.2 Trekk- og flytteleier Reinen er avhengig av å kunne alternere mellom ulike årstidsbeiter, samt ha fri passasje til de ulike delene av hvert enkelt årstidsbeite. I Trollheimen skjer migrasjonen mellom de ulike beitene etter forholdsvis faste trekk og flyttleier. Det er viktig at trekk og flyttleier ikke blir blokkert. Utbyggingstiltak plassert på feil plass kan skape barriere effekt og fragmentere reinbeitelandet slik at ubebygde og uforstyrrede områder ikke kan benyttes fordi det blir umulig å flytte reinen til dem. Trekk- og flytteleier er en kritisk faktor for reindrifta i Trollheimen. Grythatten-området er fjellområdet som ligger på østsida av Nerskogen og er et oppsamlingsområde om høsten. Reinen beiter og samles her fra senhøsten til tidlig vinter før den flyttes over til Ilfjellet til vinterbeite. Tilgrensende område i Rennebu er sekundærområde der det ikke er avtale om beite, men i Oppdal er det beiterett i området. Det som er mest truet og det viktigste å sikre for reinnæringa i dette området er trekk- og drivingslei ut og inn i området. I Rennebu drives reinen ut av Grythattenområdet fra Ramsfjell-området, over Kvenndalen, nedenfor Nerskogdammen, opp gjennom Svarthamran og vestover mot Oppdal til en gjerdeanleggsplass på Nerskogen som ligger på Oppdal sin side av kommunegrensa. Tidligere ble reinen drevet ut av området gjennom området der Nerskogen skisenter er etablert. Etableringen av skisenteret har imidlertid ført til at denne leia er vanskelig å bruke, og drifta har derfor tatt i bruk en ny lei som går nord for Granasjøen. Det foreligger ikke avtaler for den nye leia. Det er også ei lei ned på Oppdal sin side av kommunegrensa, men denne har vanskelig terreng og er lite egnet. Det er derfor viktig å få i stand avtaler for å sikre drivingsleia ut av Grythattenområdet og nordover i Rennebu. 14

15 Kartutsnittet til høyre viser drivingsleiene rundt Nerskogen. Granasjøen er omtrent på midten. Drivingsleiene har skarp grønn farge. Forslag til kommuneplan ligger bak. Gjerdeanleggsplasser er vist med gule sirkler. I dag er det bygd 34 hytter i det som er vist til drivingsleier (skarp grønn farge) i kartet som er utarbeidet av reindriftsforvaltningen: Svartdalstjønna Minnilldalskroken Ånegga Telmyran Kleva 15

16 Forslag til kommuneplan viser et nytt byggeområde for fritidsbebyggelse sør for skiheisen på Nerskogen. Dette vil kunne virke forstyrrende på drivingsleia ned fra Ramsfjellet på Oppdalssida. Avstanden mellom drivingsleia og det foreslåtte byggeområdet er ca 1,5 km på det nærmeste. Elva Eldåa som ligger mellom drivingsleia og byggeområdet er en barriere for ferdsel mot drivingsleia. I tillegg er det våtmark med høy vegetasjon som er lite attraktivt og egnet å ferdes i mellom drivingsleia fra feltet. Ferdselen ut fra byggeområdet vil sannsynligvis gå nordover mot skiheisen og Leverdalen som både er mer attraktivt og egnet utfartsterreng. Tidsrommet for driving ned til den eksisterende gjerdeanleggsplassen er etter at snøen har lagt seg. Dette er lavsesong for friluftsliv i fjellet. Det er derfor lite sannsynlig at en utbygging innenfor dette området vil medføre vesentlige ulemper i form av forstyrrelser ved drivingen av rein ned til samlingsplassen her. Løshunder kan imidlertid være en faktor som kan virke forstyrrende. Dette er imidlertid ulovlig, og avbøtende tiltak er informasjon om reindrifta og hvilke hensyn folk som er i området må ta. Rennebu kommune samarbeider med den lokale reindriftsnæringa om informasjonstiltak. Det er laget en informasjonsfolder som blir sendt ut til alle husstander og hytteeiere, det blir satt opp skilt og på kan det hentes informasjon. 4.3 Reindriftsanlegg Reindriftens anlegg er ikke tilfeldig plassert i terrenget. De er lokalisert til områder der det er lett å få reinen inn i gjerdet. I tillegg vil bruken av anlegget være avgjørende for hvilke andre faktorer som er viktige. Forstyrrelser i dette området vil vanskeliggjøre arbeidet med rein, noe som kan føre til at rein må være i området lenger enn nødvendig. Dette kan generelt sett innebære et vekttap på reinen og merarbeid for næringa. På Telmyran ligger et mindre gjerdeanlegg som brukes på høsten til å ta ut bukker fra flokken. Forslag til kommuneplan viser ingen endringer i forhold til dette anlegget. På Oppdal side på Nerskogen ligger en gjerdeanleggsplass som i dag brukes til merking, skilling og opplasting for transport. Tidligere ble det også slaktet rein her, men nå blir reinen transportert til slakteri. Anlegget har ikke den beste lokaliseringen da det ligger svært værhardt til på ei myr. I tillegg er det mye snø i området og myra er også et fuglereservat. Ut fra reindriftsagronomens sitt synspunkt kunne det være ønskelig å finne et nytt område for gjerdeanlegg. Nytt byggeområde som ligger 1,5 km fra drivingsleia og gjerdeanleggsplassen på Oppdals sida, sør for skiheisen på Nerskogen, vil kunne ha negative konsekvenser for den eksisterende gjerdeanleggsplassen. Byggeområdet ligger innenfor delplan Nerskogen og omfatter 320 dekar. Byggeområdet kan få negativ innvirkning på arbeidsprosessene i forbindelse med samling, merking, skilling, slakting og transport dersom det fører til økt ferdsel inn i området. Faktorer som tilsier at byggeområdet ikke vil gi vesentlige negative konsekvenser er at elva Eldåa er en barriere for ferdsel mellom byggeområdet og gjerdeanleggsplassen. Det er dessuten våtmark med høy vegetasjon som gjør at det er lite attraktivt og uegnet å ferdes sørover mot drivingsleia og gjerdeanleggsplassen fra feltet. Ferdselen ut fra området vil sannsynligvis gå nordover mot skiheisen og Leverdalen som både er mer attraktivt og egnet utfartsterreng. Gjerdeanleggsplassen brukes i perioden om høsten etter at snøen har lagt seg. Dette er lavsesong for friluftsliv i fjellet, og det er derfor lite sannsynlig at en utbygging innenfor dette området vil medføre vesentlige ulemper i form av forstyrrelser ved drivingen av rein ned til gjerdeanleggsplassen her. 16

17 Et tiltak som vil redusere fremtidige konflikter mellom fritidsbebyggelse og reindrift er å flytte gjerdeanleggsplassen nord for Granasjøen. Det bør derfor startes opp et planarbeid for å finne areal til ny gjerdeanleggsplass for rein. Dette vil i så fall gjøre at eventuelle negative konsekvenser for reindrifta ved forstyrrelse på drivingslei og samleplass ikke lenger vil være til stede. Da vil en også slippe å drive reinen tilbake gjennom Ånegga og Sørøyåsen som er mye bebygd med fritidsbebyggelse, og det vil ikke lenger være bruk for drivingsleia gjennom Sørøyåsen. Det kan evt knyttes rekkefølgebestemmelser til byggeområdet om at utbygging ikke kan starte før det foreligger avtaler for drivingsleier og ny gjerdeanleggsplass er etablert. Gjerdeanleggsområdet bør legges til et lunt sted der det ikke er alt for mye snø. En må også kunne kjøre fram til området med dyretransport (vogntog). Det består av en beitehage (min 100 daa), ledegjerder og samletrøer. Totalt arealbehov anslås til ca 300 daa. En ny gjerdeanleggsplass nedenfor Nerskogdammen vil redusere og i stor grad løse konfliktene mellom reindriftnæringa og fritidsbebyggelse på Nerskogen. 4.4 Brunstland I Trollheimen går reinen spredt om høsten og brunstland er ikke fast definert. Brunstlandet anses derfor ikke som en minimumsfaktor for reindrift i Trollheimen, og en kan ikke se at ny kommuneplan vil medføre vesentlige negative konsekvenser for denne faktoren. 4.5 Sentrale luftingsområder I Trollheimen er det mye snaufjell, og luftingsområder anses ikke som en minimumsfaktor. Endringer i kommuneplanen vil heller ikke ha vesentlige negative virkninger for luftingsområdene. 4.6 Minimumsbeiter Reindriftsfolket kalles de 8 årstiders folk fordi reinen i løpet av et reindriftsår benytter 8 ulike årstidsbeiter. Årstidene som brukes kalles; vinter, vårvinter, vår, forsommer, sommer, høst, parring, høstvinter. Hvert enkelt årstidsbeite har egne kvaliteter som gjør det spesielt egnet til reinens bruk den bestemte årstiden. Trollheimen har frodige og forholdsvis store vår- og sommerbeiteområder, og det er relativt få rein i området i forhold til tilgjengelig beite på barmark. Dette anses derfor ikke som minimumsfaktor. Sommerbeitene i Rennebu er vestover fra Nerskogen og innover Trollheimen landskapsvernområde. Dette er tradisjonelt populære utfartsområder, og Sørøyåsen og Ånegga har mye fritidsbebyggelse. I Landskapsanalyse for Ånegga Sørøyåsen (Rennebu kommune 2002) ble det gjort en spørreundersøkelse blant hytteeierne i dette området. Denne viser at ferdselen på bar mark fra hyttene og inn i reindriftas primærområde i stor grad begrenses av at Minnilla er en barriere. Ferdselen på vestsida av Minnilla blir kanalisert over elva til taubane vest for Svartdalstjønna og ei bru som ligger på Oppdal sin side. Kommuneplanen for Rennebu legger i opp til fortetting ved gjennom utvidelse av byggeområde ved Sørøyåsen på Svengård og Nerskogen hyttegrend samt et nytt byggeområde i sørenden av Granasjøen. Disse byggeområdene ligger ca 2 km og 4 km fra Minnilla, og dagsturene vil i stor grad gå på Sørøyåsensida av elva. Det antas at økt ferdsel fra nye enheter på Sørøyåsen i stor grad vil følge eksisterende stier, veger og løypenettet til turistforeninga. Undersøkelser viser også at reinen er mindre var for forstyrrelser om sommeren da den er utsatt for insekter. Det er 17

18 derfor lite sannsynlig at en fortetting her vil gi vesentlig økte ulemper for reinen. I et pågående prosjekt på Nerskogen planlegges det tre nye stier med utgangspunkt i Nerskogveien og inn på Sørøyåsen. Disse vil også bidra til en kanalisert bruk av området. Senhøst- og vinterbeiter er derimot minimumsfaktorer for reindrifta i Trollheimen. Senhøst- og vinterbeiteområdene er områdene der reinen trekker naturlig innover (østover) i landet for å få stabilt og kaldt vinterklima. I Trollheimen er Grythatten-området som ligger i Oppdal og Rennebu beiteområde om senhøsten. Dette er fjellområdet som ligger på østsida av Nerskogen. Tilgrensende områder i Rennebu er sekundærområde og det er dermed ikke beiteavtaler. Ilfjellområdet som ligger i Rennebu, Meldal og Midtre Gauldal er vinterbeite. Reinen går på sparebluss om vinteren. Næringsinnholdet i kosten er så lavt at reinen går i energiunderskudd. Forstyrrelse fører til økt aktivitet hos reinen og følgelig høyere energiforbruk. Senhøst og vinterbeiteressursen i Trollheimen er blitt presset og forringet av hyttebygging de senere årene. Disse områdene er mest presset og tåler minst belastning og forstyrrelser fra ferdsel og andre faktorer. I Oppdal er det store hytteområder blant annet ved Skarvatnet, og det er også mye hyttebygging inn mot Ilfjellområdet både i Meldal og Midtre Gauldal. I Rennebu er det forholdsvis få hytter i Ilfjellområdet. Disse er vist med rosa prikker på kartutsnittet til høyre. Grense for primærområde er vist med prikket rød linje, og sekundærområdet med prikket svart linje. 18

19 Forslag til kommuneplan viser et nytt byggeområde i Ilbogen som kan få negativ innvirkning for vinterbeitet. Det vil være ferdsel ut fra hyttene som vil kunne forstyrre reinen og dermed medføre negative konsekvenser for reindrifta. Feltet ligger innenfor sekundærområdet der det ikke er beiterett, men forholdsvis tett inntil primærområdet. Negative konsekvenser for reinen vil være forstyrrelser som følge av økt ferdsel i området om vinteren. Området har ikke vinterbrøyta veier og undersøkelser viser at dette begrenser bruken av hyttene. Det vil i praksis være vinterferien og påska som kan være problematisk. Erfaring viser at folk går kortere turer og at få går i snaufjellet i vinterferien da været ofte er for kaldt og usikkert. Terrenget i Ilfjellet er også forholdsvis bratt og tungt og det gjør at det er relativt få som går opp i fjellet. Undersøkelser viser dessuten at 80 % av ferdselen om vinteren følger oppkjørte spor at det derfor er grunn til å tro at ferdsel ut fra Ilbogen vil gå i skuterløyper som kjøres opp ved leiekjøring fra Ilbru til Ilbogen og i løyper på Midtre Gauldal sin side av kommunegrensa. Det er foreslått å begrense omfanget av utbygging til maks 12 enheter. Begrenset omfang og kanalisering av ferdsel gjør at ferdselen i sentrale vinterbeiteområder som følge av byggeområdet ikke vil øke vesentlig og dermed gi vesentlig økning av negative konsekvenser med forstyrrelse på reinen. 4.7 Fragmentering av reinbeiteland Utover ulike driftsmessige forhold, er graden av andre tiltak som er etablert innenfor distriktets grenser hovedårsaken til at en plan eller et tiltak kan få ulike konsekvenser for reindriften. Bakgrunnen for dette er at totaleffekten av mange små inngrep og forstyrrende aktiviteter er større enn hva summen av de enkelte inngrep skulle tilsi. Dette henger sammen med oppstykking av driftsområder, som vanskelig lar seg forene med reinens behov for sammenhengende friområder og trekkleier. Flere inngrep innenfor ett av reindriftens åtte årstidsbeiter kan få svært negative konsekvenser for det aktuelle distriktet. I Trollheimen er spesielt trekket inn i Grythattenområdet på Oppdal sin side viktig å ivareta slik at det ikke stoppes opp. Tiltak i kommuneplanen i Rennebu vurderes ikke å ha vesentlig negative konsekvenser for at det naturlige reinstrekket inn i Grythattenområdet. 4.8 Økte konflikter med øvrige interesser Press på reinbeiteressurser kan øke konfliktene i forhold til grunneiere som merker økt beitepress fra rein, utbyggingsinteresser som ikke får realisert flere utbygginger, eller friluftsinteresser som får begrenset sin aktivitet i utmarken. I Rennebu er det totalt ca 1800 (1785) hytter i hele kommunen. 120 av disse ligger innenfor primærområde for reindrifta og 349 innenfor sekundærområdene. 19

20 Hytter innenfor primærområde: 120 stk Svartdalssetra, Ånegga, Heldalssetrin, Kleva Jøldalen, Telmyrin - Drugudalen Ilfjellet Hytter innenfor sekundærområde: 349 stk Svartdalssetra, Ånegga, Heldalssetrin, Kleva Jøldalen, Telmyrin - Drugudalen Ilfjellet Omfanget av fritidsbebyggelse og aktivitet som denne skaper kan gi mindre beiteressurser. Imidlertid er utviklingen slik at antall husdyr på utmarksbeite er synkende og at landskapet gror igjen på grunn av at det blir beitet for lite. En del grunneiere kan se på konkurranse om beitet som negativ, mens andre ser positivt på at det beites mer som følge av reinen. 20

21 Konfliktene med annen bruk av utmarka kan heller være knyttet til at grunneiere frykter at de ikke kan legge ut tomter for fritidsbebyggelse på sin eiendom som en følge av at det brukes til reindrift. En kan ikke se at tiltak i kommuneplanen fører til vesentlige negative konsekvenser. 5.0 FORSLAG TIL LØSNINGER SOM VIL GI BEDRE FORHOLD FOR REINDRIFT OG REDUSERE ULEMPENE AV FRITIDSBEBYGGELSE Rennebu kommune erklærte seg som hyttekommune rundt 2001, og har satset på hytter som næring. Hytter er en viktig næring i kommunen, både i forbindelse med produksjon, grunn- og tømrerarbeid. Service til hytteeiere er også viktig. Nerskogen har vært et kjerneområde for hyttesatsinga til kommunen. Nerskogen er et lite og nedleggingstrua samfunn, men svært attraktivt hytteområde. Butikk er et viktig servicetilbud og møteplass for folk i grenda som trenger bedre grunnlag. Nerskogen hyttegrend er et viktig prosjekt for sysselsetting i hytte- og anleggsbransjen, butikken og å kunne opprettholde og videreutvikle servicetilbud på Nerskogen. Dette er også viktig for reindriftsutøverne som bor på Nerskogen. Samtidig er Nerskogen kjerneområde for reindrift da familiene som driver reindrift i Trollheimen bor og utøver næring på Nerskogen. En konflikt mellom satsing på utbygging av fritidsboliger og reindrift. For å legge forholdene bedre til rette for begge næringene foreslår en derfor at: Det settes i gang et planarbeid med sikte på å få på plass avtaler mellom grunneiere og reindriftsnæringa som sikrer drivingslei ut fra Grythattenområdet/ Ramsfjella nordover i Rennebu, samt å finne og sikre ny lokalisering av oppsamlingsplass for rein i området mellom veiene nord for Granasjøen. Rennebu kommune vil delta i arbeid med en interkommunal plan for reindrift. Rennebu kommune vil samarbeide med reindrifta lokalt om informasjonsarbeid for å øke kunnskapen om reindriftas behov og spesielle hensyn som må tas både blant lokal- og fritidsinnbyggerne. Det er allerede laget en informasjonsfolder som blir sendt ut til alle husstander og hytteeiere i kommunen. Til våren skal det settes opp skilt på sentrale steder her beiter reinsdyr. I tillegg vil en fra kunne hente informasjon om reindrifta i Trollheimen på Rennebu kommune vil ta initiativ til å etablere et lokalt dialogforum med reindriftsnæringa. Rennebu kommune deltar på dialogmøtene som fylkesmannen i Sør-Trøndelag arrangerer. 21

22 6.0 KILDER Reindriftsforvaltningen Alta 2010: Utkast til veileder Reindrift, konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. NINA Temahefte: Inngrep i reinbeiteland Norut NIBR Finnmark rapport 2006:5: Hyttebygging i reindriftsområder Oppland fylkeskommune 2003: Ferdsel ut fra hytter i Rondane midt og sør Reindriftsforvaltningen Sør-Trøndelag/ Hedmark: temakart som viser reindriftens arealinteresser Rennebu kommune, Plankontoret 2002: Landsk apsanalyse for Ånegga og Sørøyåsen 22