St. prp. nr. 75. ( )

Transkript

1 t?- ndustrdepartementet..: ;.! St. prp. nr. 75. (960 6) Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget. Trådng fra ndustrdepartementet aw 7. februar 96, godkjent ved kongeg resousjon samma dag..(foredratt av statsråd G n a r B ø e. )!' 4 A Departemetet tater seg med dette å avg trådng om kongeg propossjon for Stortnget om tatese for' Asker og Baerum kraftseskap t å foreta reguernger og overførnger Uvdasvassdraget. Asker og Bærum kraftseskap fkk ved kongeg resousjon av 6. jun 958 tatese t å reguere Gjuva, Vrenga og Høymyrsev Fesberg og t å overføre vsse deer av Høymyrsev t Vrenga. Herom vses t «Meddete Vassdragskonsesjoner» for 958, sde 95 fg., jfr. St. prp. nr. 58 for 958 og nnst. S. nr. 2 for 5. å. Reguerngene og overførngen utnyttes Vrenga ' kraftverk, som etter det oppyste har en masknnstaasjon på kw. Kraftseskapet har panagt å bygge ut faet meom Sønstevatn og Uvdasev Øvre Uvda med en nstaasjon kraftstasjonen på kw, og søker om konsesjon på. føgende reguernger og overførnger: Sønstevatn, Mevatn og Sjugurdstjern regueres 3, m meom kotene 028,9 og 060. Under fom er det forutsatt at vannet ska kunne stge t, over høyeste reguerte vannstand. Tsget t Ormebekk, Tøddøa og J øndaså over ca. kote 0 overføres t Sønstevatn magasnet gjennom tunne t øvre ende av Vkvatn. mngbekken overføres t Sønstevatnmagasnet. Løngardså og Tverrå tas nn drftstunneen for kraftstasjonen. Fra Hovedstyret for vassdrags- og eeké * 37 ' Tegn sktspaner nr 46/00 for kraftverkene. og 46/0 med over- trstetsvesenet har departementet mottatt 4. Tegn.nr.46/06,46/09 og 46/02 som føgende. uttaese datert 5. desember 960.,. vser overførngstunneene Tøddøsvann angående søknaden: Kruketjern Vksva 5. Tegn.nr.40/08,magasnkart og 46/03, " «Fra svngenør Eot Strømme er nn- _ '_: '. reguerngsdam ved Sønstevann. gsmmet. føgende søknad, datert 4. ma Tegn.nr.46/ ,tappekurver for bag årene f,.' «På vegne av Asker og Bærum Kraftseskap tater jeg meg henhod t Lov om vassdragsreguernger av 4. desember "97, 2, å. søke om konsesjon på. Overførng av tsget t Ormebekk ovenfor kote 0 gjennom Tøddøa t Ømøsvassdraget, overførng av Tøddøas tsg ovenfor Krossonseter og Jøndaså's tsg ovenfor kote 0 t Ømøsvassdraget og overførng av mngbekkens tsg ved Damtjern t Ømøsvassdraget. 2. Reguerng av Sønstevann, Mevann og Sjugurdstjern Ømøsvassdraget meom kotene 028, 9 og 060,.O Ae konsesjoner bes gtt, for den des vedkommende som br utnyttet av norske kommuner eer sammensutnnger av norske kommuner, på ubegrenset td. De overførnger og reguernger som det søkes om konsesjon på, er et edd utbygnngen av Uvdasfaene. Asker og Bærum Kraftseskap, som er dannet av de to kommuner Asker og Bærum, har ervervet farettghetene Ømøseven meom Sønstevann og utøpet Uvdaseven og farettghetene Uvdaseven meom Fønnebufjord og Nore s nntak. Seskapet har dessuten ved håndgvese skret seg rett t å utnytte de øvrge vassdrag som er forutåatåtnyttet Øvre Uvda Kraftverk (Uv- Jeg vedegger:. Kjøpekontrakt vedrørende Ømøs og Uvdasev og håndgvese vedrørende de øvrge farettgheter. 2. Pan for utbygnng av Øvre Uvda og Nedre Uvda, datert og med tegg, datert med sammengnng meom forskjege aternatver. ".. A t Berktget avtrykk.. " -w...y ,.... «...»,,. _ -,.-.: :?..L.;f....: " ;.....,:-. 'a J v

2 2 St. prp. nr. 75. ' Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget..- Asker og Bærum Kraftseskap arbeder med å danne en reguerngsforenng vass - draget. Hvs en sådan forenng br dannet, forutsetter jeg at konsesjonen br gtt t denne forenng.. Kort beskrvese av Kraftverket Øvre Uvda (Uvda').. Kraftverk. (tegn.nr. 46/00 og 46/0). _0vre Uvda utnytter fastreknngen meom Sønstevann Ømøs og Uvdaseven dabunnen. at. A er utøpet ved gården Jemtand het nede den fate dabunn. anegget utnyttes Ømøs, Løngardså og Tverrå foruten de overførte vassdrag ' Ormebekk Tøddøa, Jøndaså og mngbekk.mdere bruttofa er 580 m og mdere årsproduksjon 30 m. kwh. kraftstasjon. at.b er utøpet fyttet opp t utøpet av Ømøs.Fahøyden br ca. 60 m j mndre, og Løngardså og Tverrå kan ' kke enger utnyttes.årsproduksjon 252 m. kwh kraftstasjon..23overførngsanegg. r= ' "Tunne Tøddøsvann Kruketjem Vz'ksvann. (tegn.nr. 46/06, 46/09 og 46/02). nntaket Tøddøsvann er agt even fra Skarsvann t Tøddøsvann. Fra Tøddøsvann fører en kana nn t det dykkede nntak. Jøndaså tas nn gjennom, en sjakt med dykket nntak. nntaket egges enten Kruketjern eer even nedenfor tjernet.% Det v kke b agt noen reguerngsmagasner dsse vassdrag, men utøpene av vannene br utformet så v får små dempnngsmagasner på maks.70 cm høyde Skarsvann og Tøddøsvann. Panen forutsetter at det bygges en oppstungsdam Tøddøa ved Krossonseter.Det er kke dag het karagt hvor store omkostnngene ved denne dam br. Pan og oversag for denne dam v b oversendt senere. Hvs omkostnngene br for store, br dammen bygget ved utø et av Tøddøsvann (se tegn.nr. 46/32). Overførng av Ormebekk. Hvs Tøddøa-dammen egges Osen, sås en kort tunne drekte fra Ormetjern. Legges Tøddøadammen ved Krosson-.3 seter, fyttes nntaket enger ned Ormebekk.Tunneen br noe enger.. Pan for denne overførng v "b oversendt senere. Overførng av mngbekk. mngbekken overføres ved en kort tunne og kana.pan av overførngen v b oversendt. Reguerngsdam ved Sønste vann. (tegn.nr. 46/03 og 46/08). - Ved paneggesen av reguerngene vassdraget har v agt meget vekt på at skader og uemper ska b så små som på noen måte mug. Resutatet av våre overveeser er at a reguerng br konsentrert ett reguerngsmagasn ved utøpet av mngdaen. Reguerngen kommer t å omfatte de tre nederste vann mngdaen (Sønstevann, Mevann og Sjugurstjern.) vassdraget er det fere vann som kunne vært reguert, første rekke Vksvann, Smågefjorden, Tøddøsvann og Skarsvann. ngen av dsse vann v mdertd b reguert. Et stykke nedenfor utøpet av Sønstevann går Ømøs gjennom et trangt gje som tdgere har vært fyt opp av en morene.rester av morenen har v fremdees på begge sder av even. Det er foretatt geoogske, sesmske og foreøpge geoteknske undersøkeser på damstedet. Resutatet av dsse undersøkeser er at det er utmerket fje damfoten (grantt) og at dybden t fje er rmeg. Det fnnes meget store mengder tett morenemasse som egner seg t tetnngsmasser, mens det er sparsomt med ftermasser. Dammen egges som en fyngsdam med kjerne av tette morenemasser (K = ca. 0+8), fter av sand og tunnemasse. og støttefynger av sprengsten. Sprengsten kommer,fra fomøpet som er sprengt ut på høyre sde. Det er frtt overøp. Fomstgnngen er,0 m. 2. Hydroogsk overskt. nnvunnet kraft. vassdraget er det to vannmerker, Fønnebufjord med ang observasjonstd og Ømøs opprettet ma 956. Fønnebuf 'ord Vser nnt 950 4,3 sm = 2,3 s/km. Observasjonene for Ømøs tyder på et avøp på 22 s. pr. km. Dette ta v b benyttet for hee fetet. 0 A. Øvre Uvda Kraftverk utnyttes føgendefeterz' Feter som utnyttes drekte. Area, 'Avøp Ømøs ved dam ,2 km2 ' ' Løngardså og Tverrå ,2 km2 24,4 km2 å =» 4,72 sm3 / 'Overførte feter.» Ormetjem kote ,5 km2 Tøddøa ved Krosson ,9 km2. J øndaså kote '...' , "km. mngbekk ved Damtjern ,6 km2, sma 325,5 km?" ' 7,6. sm o" fuf'f. ') NYE, a wx mnrr g, w;, ø )

3 '.au St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget. ị Mdere årg avøp = 225 m. m3 Magasn Sønstevann H. R. V.... kote 060,0 L.R.V.... kote 028,9 Reguerngshøyde...3, m Magasnnnhod m. m3 = 98 % M a gasner : Nore m. m3 Uvda m. m3 Nore og Uvda m. m3 3, % Nore aene m. m3 24,6 % Øket vannførng - 72,5 % 62,5 % = 9.04 m3/sek. _. x j 3 q :.? Magasnet er vagt så rkeg av fere grun ner. Uvda er panagt å samarbede med andre kraftverk Numedasågen med dår gere reguerngsmugheter og bør derfor kunne evere forhodsvs meget vnterkraft. Dessuten må en de av magasnet reserveres t øknng av føtnngsvannet Lågen meget tørre somrer. Magasnet er noe større enn nødvendg t fu reguerng av vannførngen det bestemmende år. T sk reguerng trenges etter reguerngskurven for Fønnebu fjord 83 % av mdere avøp = 0,83 X 225 = 87 m.m3. Ved beregnng av den nnvunne kraft regner v med dette magasn. nnvunnet kraft Øvre Uvda. Etter reguerng og overførng. 7,6 am8 Uten reguerng og overførng har v avvannførng Ømøs, Løngardså og Tverrå. Etter Fønnebufjords reguerngskurve 0,085 x.42 = 0,38 sm8... nnvunnet ved reguerng... 6,78 sum8 Mdere'vannstand nntak.. 050,0. Mdere undervann 466,0 V har føgende utbyggede og kke utbyggede fa: Mykestufoss, kke utbygget m Pkerfossen, kke utbygget...._... 8» Kongsbergfossene, kke utbygget » Labrofoss, utbygget... 4» Gravenfoss, utbygget... 7» Vttngfoss, utbygget... 20» Brufoss, kke utbygget... 6» Tjønestøten, kke utbygget... 7» Sum 85 m Samet nnvunnet kraft 3,3 x 9,04 ' X 85 = natur HK. Så vdt v har brakt erfarng, kan kke den økede vannførng utnyttes noen av de utbyggede fa dag. For hee vassdraget får v Øvre Uvda m natur HK. Nedre Uvda m natur HK. Numedasågen m natur HK. Sum natur HK... Brutto fa 584,0 m nnvunnet kraft 3,3 X 6,78 x 584 = natur HK. ' nnvunnet kraft Nedre Uvda meom Fønnebufjord og Norefjord.. Mdere vannførng (eks. Smådøa) = 4,3 sm3 = 450 m. msår Magasmprosent 87/450 = 4,7 % Reguert vannførng = 78,5.% = -,2 sma Naturhg avvannførng 0,085 X 4,3 =.,» nnvunnet ved reguerng 0,0 sma 3. Omkostnngsoversag. 3. Overførngsomkostnnger.,Tøddøa og J øndaså. M. M. kr. kr. Ve, kraft og teefon... 0,50 Trgnng, brakker etc.... 0,95 2,7 km tunne, 7 og 9 m2... 8,85 Kana, synk og nntak... 0,35 Dempnngsdam..., 5 Omsetnngsskatt... '....,20,40 Ormebekk og mngbekk... 2,00 Renter, admnstrasjon, honorarer....,0 5,00? (? vy Mdere overvann m Mdere undervann m Brutto fa 95 m nnvunnet kraft = 3,3 X 0,0 x 95 = natur HK. nnvunnet kraft faene nedenfor Norefjord. Jeg regner her med vannførng og reguermgskurve for Kongsberg vannmerke. Enn Vdere 'regnes.med et effektvt magasn på. 700 m. m3 Nore Kraftverk. Årsavøp 90,4 m'sek m. m? 3.2 Reguerng av Sønstevarn. M. M. kr. kr. Ve, kraft, teefon... 0,50 Trggng, brakker etc ,90 Omøpstunne, 22 m2 600 m.... 0,90 Damfotarbeder, opprenskng.. 0,80 Grus og sand, ma å 22, - 3,75 Tunnemasse, nn3 å 5, 0,30 'Sprengsten, å 20,- 4,60 Bro over fomøp, vanger... 0,35,60 Omsetnngsskatt... :...,30 Renter, admnstrasjon, skjønn, omeg-'. nng av veer etc ,60 6,00.r. mswwwmmmsw '. '- J ['

4 ? 4.. "n "x.!.tt-'n"..f'éåf; '. tttmaäfåää '.ft', L.- St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget.." 4. Skader og uemper. 4. De overførte vassdrag. dsse vassdrag v det kke b noen vassdragsreguernger. Skaden og uempene v 3. n e e br derfor meget små. Den eneste uempe jeg kan tenke meg er at de vann hvor v har nntak (0rmetjern, Tøddøsvann, Kruketjern og Damtjern) kan tt fsk komme nn tunneen og fsket på den måte b noe ' nedsatt. De dempnngsmagasner som er forutsatt br så små at vannstandsvarasjonene stort sett br som den naturge tstand. even nedenfor nntakene v vannførngen b sterkt redusert, øverst opp het t nu. Dette går sterkt utover fsket som mdertd kke sper stor roe dsse vassdrag. Grunneerne vassdragene samtykker at vannet fjernes fra vassdragene. fyttes, omtrent havparten av voen br demmet ned. Rusterudseter, kote 052. Br het demmet ned. 3 hytter må fyttes. Det er opptatt magasnkart (fykart) over området. Straks sneen går v det b foretatt en bontetsberegnng av areaet. Når denne foregger, v den b ettersendt. Fortegnese over neddemmede setervoer og veer er gtt bag. TranSport. Det er dag ngen kjøreve opp gjennom mngdaen, og det er heer ngen, eer het mnma, transport med båt over. vannene. Veen meom Uvda og Tnn br t des demmet ned. Veen br agt om.. Reguerng Sønstevann. Reguerngen omfatter de 3 vann Sønstevann, Mevann og Sjugurdstjønn. Reguerngshøyden er 3,9 m. Areaene er: Sønstevann...,94 km2 Mevann.... 9,8,4 km? Sjugudstjønn,8 km 3, kma Neddemmede areaer... 9,74 km2 Sum 2,85 km2 Føtnng. Uvdaseven meom utøpet av Ømøs og t og med Fønnebufjorden br føtnngen umuggjort og v b avøst av bkjørng.. Meom Fønnebufjord o g-norefjord er ' føtnngen aerede opphørt. Fra og med Norefjord føtes det da - hee Numedasågen., Føtnngen v' her b vanskeggjort hvs vannførngen føtnngsperoden nnskrenkes. Dsse vanskegheter kan overvnnes på to måter: Fske. Med den store reguerngshøyde må v anta at fsket på det nærmeste br het ødeagt. "Jordskade. Det neddemmede area er stort sett ' av dårg bontet. På sydsden av vannene består terrenget for størstedeen av granttrabber og ur med noe morene ved Sønstevann. På nordsden er de;. mer morene. Skog fnnes praktsk tat ' kke. området er det føgende setrer: Gef hovdseter, koteoeä. En de av setervoen br neddemmet. 'Langseter, kote 075. Br kke berørt av oppdemnn en..e g s e t e r, kote 050. (Nedagt) Br het neddemmet. mngseter, kote 060. Husene må g ) Ved å sppe vann føtnngstden. 2) Ved å reguere seve føtm'ngsforforøpet, f. eks. ved å frakte noe tømmer med b og jernbane for å nnskrenke fø'tnngssesongens engde og dermed nnskrenke vannspnngen. V tar skte på å øse føtnngsspørsmået etter retnngsnje (). Føtnngen er dag ordnet ved en overenskomst meom Nore Kraftverk og Føtnngsforenngen. V har foreøpg un-. dersøkt hvoredes tappngen fra Sønstevann gjennom Øvre Uvda Kraftverk må foregå for at betngesene overenskomsten ska oppfyes ved uforandret tappng fra Nore. Undersøkesene omfatter årene , at 0 år. Resutatene er v5t på tegn. nr. 46/007 46/009. tabeen på neste sde er hovedresutatene stt sammen: 3:.... å _...~«-w»-..,......, ;. ' *. '

5 é St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger '! Uvdasvassdraget. År -'» Føtångfrstd g' Nødvendg tapnng.'. % äv mdere neenor '..--rsavøp - «Kongsberg føtnngstden '- (225 m. m ) 947 _ 5/5 6/6*) 97, 27,6 m ma ' ' 2 '. 48 E' 3/5 8/6 r5, 48,5»» '. 2, = 6/5 23/6-.,», 34,6»:» - 5,5 50 /5 8/6 zjq 28,5»» /5 29/6 :S 45,8»» /5 20/6 YLÅ 70,0»» 3 53 ' ' 3/5 0/6 2 3,3»» ' /5 28/6 79; 5,5»» /5 30/ ,0»» /5 8/6 77(/ 66,5»» 29 n 2:6;": * Mdde Og '] 47,0 m. m3 2 ') Fømmgen mmun- M "**/5»" amme.»: ;»»; For Øvre Uvda får denne tappemåte, føgende konsekvenser:. (a) Kraftverket må sommersesongen produsere meom 2 og 29 % av tota produksjon, mdde 2 %. Vnterproduksjonen br på denne måte 79 % av tota produksjon, og. magasnet er vagt så stort at vnterproduksjonen kan hodes ae =. år ned t det bestemmende.»(b) Det trenges et ekstra ma aen t å overføre vann fra de go e t de ' tør'e føtnngsår. den undersøkte perode trenges det x2=7% av årg mdde.. Med et totat magasn på 98 % br det effektve magasn = -8 %. V må dessuten regne med a en nøyaktgere undersøkese v g noe større føtnngsmagasn, og at det effektve magasn derfor br noe mndre enn 8 %. 5. Manøvrerngsregement. Et forsag t manøvrerngsregement vedegges.» Post 3 det vedagte regement yder: «.Det avgs nødvendg vann t den amnnege føtng overensstemmende med hva det måtte b bestemt ved overenskomst eer medhod av reguerngsovens 9.»«Det magasmerte vann kan for øvrg tappes etter behovet hos de bruk som detar reguerngen.» (Post 4). Regementet nnehoder vdere bestemmese om at fomvassførngen kke ska økes og at vannstanden under fom kan stge t, m over HRV og eers de bestemmeser som er vang. den utbyggngspan som føger søknaden, er det antydet en pan for vdere utbyggng: et nedre anegg (Nedre Uvdav eer Uvda ) nyttes faet fra Fønnebufjorden t N ore ; (at. A) eer t Norefjord (at. B). et te verk (Vasstøvatn kraftverk ved gården Tufto) nyttes faet to nordge bever t Uvdasev: Kvetå og Rov Søknaden er kunngjort Norsk ysngsbad,for 3. og 7. jun (nr. 33 og 36) 957 og-har vært-.foreagt,-dstrktet med føgende resutat:;.~.:y- ;_':'.-;!!:;r~. ': :, Uvda kommunestyrevedtokmøte 8. ju 957 enstemmg føgende forsag t uttaese: «Uvda kommune v for stt vedkommende anbefae at Asker og Bærum Kraftseskap br gtt den forønskede konsesjon. Når det gjeder konsesjonsvkårene, v kommunestyret rent generet få uttae at dsse forutsettes fastsatt på vang måte t størst mug varetagese av kommunens og bygdefokets nteresser, og kommunestyret henvser så. måte t konsesjonsoven av 4/2-97, 2, 4. edd, punkt 7, sste edd, 8, 9, 3 og 23. For øvrg mener kommunestyret, at det bør settes som vkår for konsesjon: '.9.) Ae skader og uemper nnen Uvda kommune som føge av aneggene og deres drft br gjort t gjenstand for skjønn - t fastsettese av de erstatnnger som tkommer grunneere og. rettghetshavere. b) Det skjønn som ska fastsette erstatnngene, fungerer også som ttaksskjønn. c,) De årge erstatnngsbeøp br å fastsette sk at de t enhver td motsvarer avsavnene av de rettgheter som avståes. d) Konsesjonsavgften settes høyere enn kr. ' 4. pr. naturhestekraft. Kommunestyret heneder her oppmerksomheten på kon- ' sesjonsovens 2, punkt 3, hvor det heter at særge tfee kan avgften set.- tes høyere enn vang maksmum kr Kommunestyret er av den formenng at ' der den nærværende sak foregger særge tfee som begrunner en høyere av gft. Den omhandede reguerng berører det at vesentge av kommunens vannområdet, og så vdt skjønnes v det kke b tae om noen yttergere utbyggnger utover de nå foresåtte. e) Konsesjonæren størst mug utstreknng "benytter nnenbygds arbedskraft, mask-, get utstyr og andre okae, nyttbare goer f) De 'grunneere.som- berøres av anegget (aneggene), gs en forrett med arbed m. m. for anegget (aneggene).. avfgforutsettes de ttak m. v. som forhodene gjør påkrevet må b å verksette forbndese med reguerngsarbedene,». ( ' =" ". 4?,, '

6 ;. f. % "...." u." :... "Jr: =.- r?.g-g- <~..' :'-..=: _~r.:f:_:.: L 6 St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum. kraftseskap f reguernger og overførnger Uvdasvassdraget..gn-». - nn [' =.: "..,..:..,, e :? '. 3 'Lågens.Feesføtnngsforen- n g uttaer brev av 5. september 957: «Som det.er pekt på konsesjonsandragen de v føtmngen Numedasågen b sterkt berørt av den påtenkte reguerng m. v. Det-!ze gjeder hee vassdraget fram t utøpet Larvksfjorden. Der må ved reguerngensog.overførngens og utbyggngens gjennomførng treffes de foranstatnnger som kreves for at føtnngen hee vassdraget kan foregå ke uhndret som før og uten forsnkeser. denne forbndese gjør v oppmerksom på at det an. Statens reguerng og utbyggn- - ger Numedasågen er nngått overenskomst» av meom Vassdragsvesenet på den ene Sde og Øvre og Nedre Lågens Feesføtnngsforennger på den annen sde, angående føtnngsforhodene og avgvese av det for føtnngen nødvendge vann. tsutmng t denne overenskomst er der truffet separatoverenskomster med de nteresserte skogeere, skogeerforennger og vår forenng. V henvser t samtge overenskomster. Som det sees kan dsse oppses fra 958 med to års varse. Det er p. t. under drøftese å opps overenskomstene.» Buskerud fykesandbruksstyre vedtok møte 29/6=957 føgende uttaese; «Reguerngs- og overførngspanene v bevrke en ganske radka forandrng bestående forhod. Sev uten reguerng av Skarsvann og Tøddøsvann, v vannet Tøddøa og Jønndaså b borte, og bevrke be tydege uemper for jord- og skogbruk, men v regner med at dette kan motvrkes ved de ttak kraftseskapet måtte b påagt å utfgre, og de erstatnnger som br tkjent ret tghetseerne. Største skadene og uempene v b ved den panagte reguerng av Sønste vann, Mevann og Sjugurdstjønn. Her v betydege areaer b satt under vann, fske ødeagt og veer må omegges. En de setervoer v også b satt under vann eer b forsumpet. V fnner mdertd at de areaer som br neddemmet kke er av beste kva tet. Ut fra dette fnner v at de samfunnsmessge verder som nnvnnes ved reguerngen er angt større enn de uemper som br forvodt. Når det gjeder utbyggngen av kraftsta sjonen Uvda, v v peke på at det fra Norges Vassdrags og Eektrstetsvesen er utarbedet paner for senkng av Fønnebøfjorden. Dsse paner mener v bør gjennomføres for å styrke jordbruksnærngen Uvda og som en devs kompensasjon for ae uemper reguerngen v påføre bygda. En senkng av Fønnebøfjorden, v om Uvda, at. A. br vagt, g en større fahøyde for denne kraftstasjon. Med den større fahøyde det er for Uvda sammengnet med Uvda, skue dette trog være kraftseskapets nteresse. Senkngen av Fønnebøfjorden måtte derfor kunne utføres av kraftseskapet uten utgft for grunneerne på Uvdasøyene. V går ut fra som en sevføge at det konsesjonsbetngesene br gtt påegg t konsesjonæren om opprettese av et jordbruksfond av passende størrese, og at Uv- da av kraftutbyggeren br tdet et rommeg kvantum bg kraft som kompensasjon for de verder som bygda mster. Under dsse forutsetnnger fnner Buskerud fykesandbruksstyre at Asker og Bærum Kraftseskap får tatese t reguerng og overførnger for utbyggng av faene t kraftstasjonene Uvda og Uvda. Styret vser for øvrg t vassdragsregu ' erngsovens 2, punkt 8.» Eektrstetsforsynngen Bus- {;5"zud bemerker påskrft. september «Uvda kommunestyres vedtak av 8. ju 957, sak nr. 92, anbefaes godkjent. Den søkte konsesjon er meget omfattende. Den gjeder praktsk tat a utnyttbar vannkraft Uvdasevas nedsagsfet. Den v antageg ta ang td å gjennomføre. Det er nnedet samarbed meom Asker og Bærum Kraftseskap og E.B.F. om overførng av kraft fra Asker og Bærums panagt anegg Fesberg og fra E.B.F. s anegg Mykstufoss. Det v mugens være av nteresse også. å drøfte et mug samarbed meom dsse parter om Spørsmå forbndeäemed Asker og Bærums utbyggng! Uva.» Fykesmannen Buskerud oversender uttaesene med føgende påskrft, datert 2. oktober 957 : «Jeg anbefaer konsesjon gtt og vser denne forbndese t de uttaeser som er gtt. - Jeg egger ved Særutskrft av Buskerud fykesutvags møtebok for 3. januar 956 for så vdt angår aksetrappsaken. Fykesutvagets enstemmge uttaese gjeder Hangdasog Drammensvassdraget. De tsvarende spørsmå for Numedasvassdraget har kke vært foreagt for fykesutvaget. Jeg antar at det som er sagt vedkommende det førstnevnte vassdrag også bør gjede for Numedasvgssdraget for så vdt spnng av vann anr.» g Landbruksdepartementet har hatt saken t bemerknng og ser påskrft 26. jun 957: «Sendes med vedegg tbake t Vassdragsvesenet, Hovedstyret, det meddees at saken har vært foreagt skogforvateren Hangda som skrv av 9. d. m. anfører: «De reguernger, overførnger og utbyggnger som er skssert de tsendte paner vedrører kke statens eendom og heer kke 0.F.'s eendom under Hangda forvatnngs område.» L a r s R u s t b ø e har sendt Landbruksdepartementet føgende brev, datert 3. jun 957 og oversendt med Departementets påskrft 6. september 8. å: «det jeg henvser t muntg samtae som jeg hadde på konsesjonskontoret Oso, vedegger jeg en sksse over evene Uvda som. v b berørt ved et panagt kraftanegg for Asker og Bærum kommuner. Jeg kjenner t at søknaden om konsesjon v ha et bag med underskrfter. Mange av dsse v ha en forde av utbyggngen som jeg kke ska komme nn på her. Det samme gjeder sjøsagt Uvda kommune. Men det er også en de som br meget skadedende." En av dsse er undertegnede som merkeg nok kke er btt ).?! '. ; : ;. 2.. M -,,..., ,( v u.....,. vunuv..w....,,...-pw-....,. f: 4,5:,

7 960 6 St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger ' og overførnger Uvdasvassdraget. %. [ O ' ( nnkat t møter eer spurt om hva jeg mener om foretagendet. Jeg er eer av Rustbøe, en gamme odesgård. Ved å tørregge Tøddøa mster gården en god de av sne hergheter som kke kan erstattes ved penger. Det samme syn har mn nabo Guk Støbet. V eer tsammen den sørste de av Tøddøa som har gtt oss et rkt ørrettfske gjennom årene. Eva har også vært umsteg t forskjege tng da den har noen små fossefa. V har dessuten brukt den t å føte tømmer. Je nevner dette for å g en orenterng om at k e ae grunneere er samde denne sak.» brev av 25. oktober s. å. t Rustbøe spurte Hovedstyret om dette brev var å forstå som en protest mot overførngen, og tfee ba man om nærmere begrunnese. stt svar av 7. november s. å. ser Røstbøe: «Mtt skrv av 3. jun, er å forstå som en protest mot tørreggng av Tøddøa, samstundes som det gr en forkarng på protesten. Det gger sakens natur at eere av Tøddøa ster seg mot en reguerng av evas vannstand. V får ngen fordeer, ved utbed-. rng av anegg av veger, som det har vært snakket så mye om. Det br en «tota» verdforrngeser for eendommer Tøddødaen. (Det gjeder gårdene Støbet og Rustbøe.) Jeg kan vdere som svar på Deres spørsmå, g føgende oppysnng:. Tøddøa har gtt matfsk t eendommen. Fskebestanden har vært så rk at en kke har behøvd å egge ut ynge. Hvor mange kg fsk en kan ta året, er umug å s. Fsket kan sjøsagt g en fast nntekt t gården ved bortee. 2. Tøddøa har vært benyttet t føtng av tømmer. En de av skogen på Rustbøe vokser uendt terreng. En kan kke komme t med traktor og er henvst t eva. De sste drftsår skogen be det brakt fram tømmer for ca kroner om året. 3. Eva har fossefa som har vært benyttet. Tdgere var det kvernhus, nå er det spestener. Eva gr grats kraft så en spper å ha motor. Det har også vært på tae å sette opp sagbruk. 4. Ved tørreggng av eva v seterdaen b forandret. Nå har v en vakker, rennende ev dabunnen. Den v forsvnne, og v får en gråsvart, ang stenur å se på. stedenfor fne oner og fossende stryk, får v formodentg et gjerde angs ura som ska danne ske meom eendommene og hndre krøttera å komme over. Ske tng er ngen turstattraksjon. De forteer: Her har dyen forsvunnet for å g pass t det «nye». Det kunne nevnes mer, men dette er skkert nok t å bevse at den panagte reguerng påfører eendommen Rustbøe verdforrngese av betydeg format. Den gr ng e n fordeer som kunne frste en t å se med vevje på saken uten den som er fees for ae: En nntektskde for bygda, og en verdforøkese av de eendommer som får nyte godt av reguerngen.» _ nspektøren for ferskvannsfsket ser brev av 9. oktober 957: «Saken har vært oversendt fskerkonsuenten for det Østenfjeske, og jeg vser t hans uttaese, datert 8. toktober 957, som fø er veda gjenpar. Jgeg tatexgtmeg å foreså at de bestemmeser som tas nn konsesjonsvxkårene med hensyn t fsket, utformes shk:. T fremme av fsket vassdraget 'pkte konsesjonaeren årg å sette ut settefsk og/ eer ynge etter nærmere bestemmese av vedkommende departement. Hvs departementet foranger det, er konsesjonæren forpktet t å anbrnge og bekoste sperreanordnnger for fsk ved tunnenntak og avøp etter nærmere bestemmese. av departementet... Om departementet fnner det.nødvendg med års meomrom å a foreta fskerboo- ' gske undersøkeser 'vannområder som berøres av reguerngen, pkter konsesjonæren. å bære utgftene t dsse undersøkeser. Konsesjonæren pkter, etter nærmere bestemmese av vedkommende departement, å foreta fnryddng av deer av de neddemte områder av hensyn t garnfske og gnen» de.» Konsuentens uttaese. yder:. «For tden kjenner Jeg kke noe særg godt t fskerforhodene vann og vassdrag; som v b berørt av omsøkte reguerng. mdertd er de feste av vannene kjent for å være gode fskevann.. Ved en eventue reguerng bør konsesgonæren tpktes årg utsettng av ynge eer settefsk et anta som t enhver td bestemmes av Landbruksdepartementet. Av hensyn t utøvesen av fsket på de neddemte områder de reguerte vann v Jeg trå at konsesjonæren påegges fmryddmg av enkete passer. Passene utpekes a_v en fskersakkyndg samråd med de fskeberett ede. gforan drftstunneen bør konsesjonæren påegges å anordne sperregtter for å hndre. fsk å gå ned turbnene.. Med års meomrom bør det foretas fskem-_ boogske undersøkeser. Omkostnngene ved dsse undersøkeser beastes konsesjonæren.» Ansøkeren har brev av 6. januar 958 gtt føgende teggsoppysnnger: «Søknng om konsesjon be sendt nn 4/ På dette tdspunkt var kke ae markundersøkeser avsuttet, og føgende oppgaver kunne derfor kke sendes med.. Pan over overførng av Ormebekk. 2. Pan over overførng av mngbekk. 3. Oppgave over neddemte areaer reguerngsmagasnet. Teggsoppgavene oversendes vedagt. De ' omfatter: Tegn. nr. 46/023 Overskt over reguerng og Overførnger. Tegn. nr. 46/024 Overførng av Ormebekk. Tegn. nr. 46/025 Overførng av mngbekk. ' Bag 3: Reguerng av Sønstevann. Opp gave over neddemte areaer. Ormebekk overføres gjennom en ca. 200 m ang tunne fra Ormetjønn t Tad: davann ke ovenfor utøpsosen;. %. W.. =( _~,».. "" m,. - " M,,.. '. m.a ww äw 4-7?

8 f....jm.. t....: J.L Jx r'fär. T:- :!-frø "5f ' ':"."'7*T:*L'.'" 3 St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger ' og overførnger! Uvdasvassdraget. 2;! r 'frt.! Vag av denne trasé forutsetter at Tøddøa-dammen egges utøpsosen som vst på tegn rr. 46/02. mngbekken overføres t Ømøsvassdraget gjennom en ca. 500 m ang kana og en ca. 440 m ang tunne fra Damtjern t Ømøs' fet.. Kanaen går gjennom to små Eem som gger ca. 2 høyere enn Dam- Jern. nntakene er begge tfee utført dykkede, og høydene veges så man ved ten vannførng får noen decmeter avere vannstand enn nå. Neddemmede areaer.. Areaene er bedømt av jordskftekanddat, mgemør Kuvk Bærum Oppmångsvesen. Detajert kart over areaene med ae bon teter v b agt fram t skjønnene.» De nnkomne uttaeser er foreagt ansø q eren som brev av 20. august 959 bemerer: _. - «En vser t skrv av 6. ma år t kraftseskapets - konsuent, ngenør E. Strømme, og ska t de nnkomne uttaeser få anføre:. Lars Rustbøe. For gårdene Rustbøe og Støbet er- det Spørsm om skader og uemper som rege messg oppstår ved større vannkraftutbyg gnger. Etter kraftseskapets menng må skadene og uempene dette tfee ses å være beskjedne forhod t fordeer som oppnås ved den søkte overførng. 2. Uvda kommune. T punktene a c ska bemerkes at erstatnngs- og ttaksskjønn forutsettes avhodt på vang måte, samsvar med de t enhver td gjedende ovbestemmeser. Konsesjonsavgften forutsettes fastsatt samsvar med det som har vært prakss ved gnende utbyggnger (d). T punktene e f ska bemerkes at aneggsarbedene forutsettes satt bort entreprse, og kraftseskapet er nnforstått med at det forbndese med bortsettngen stes som vkår at nnenbygds arbedskraft brukes den utstreknng det er mug. 8. Øvre Lågens Feesføtnngsforenng. Ved utarbedese av paner og beregnnger er den omtate kontrakt meom Vassdragsagt t. fvesenet og føtnngsforenngene..-."grunn. Det er forutsetnngen at det avgs så mye vann at kontraktens bestemmeser kan oppfyes. Kraftseskapet er såedes nnforstått med at føtnngen skaffes tstrekke vann eer at tømmertransporten ordnes p annen tfredsstende måte.,. Buskerud fykesandbruksstyre. Ved utarbedesen av panene for Uvda.er det tatt hensyn t den påtenkte senkng av Fønnebøfjorden. Utbyggngen v såedes kke vanskeggjøre senkngen, og reguernå vrke gunstg for.gen må dessuten antas jordbruket, det fommene mnskes og oversvømmesene br mndre hyppge.». Hovedstyret så på forhodenepå stedet og hadde møte med grunneere og andre nteres. serte 6. september 959. Under befarngen anmodet Hovedstyret ansøkeren om naermere. oppysnnger vedrørende kraftoverførng og føtng, og har mottatt føgende brev, datert 9. februar 960: «tsutnng t konsesjonsansøknngen nav 4/5 957 med tegg av 6/ 958 ska Jeg herved få. redegjøre nøyere for de punkter ansøknngen som Hovedstyret under befarngen Uvda ønsket nærmere oppysnnger om.. Overførng av kraft fra Uvda t Hamang. På ntatv av Asker og Bærum Kraftse skap be det 0/2-959 hodt et orenterende møte Sandvka. møtet detok representanter for Studeseskapets Kraftoverførngsutvag, A/S Hafsund, Norsk Hydro, Vassdragsvese nets Kraftverksavdeng, Samkjørngen og Asker og Bærum Kraftseskap. Hafsund og Norsk Hydro arbeder med paner for erverv og utbyggng av henhodsvs Lærdasvassdra get og Dagavassdraget og er nteressert å overføre kraften t sne forsynngsområder (Østfod og Herøya). Vassdragsvesenet er nteressert å overføre noe av Nores kraft- %roduksjon over en ny nje, og Asker og ærum er nteressert å overføre hee Uvdas kraftproduksjon t Hamang. De uttaeser som fat på møtet vste at det var nteresse for å bygge en 300 kv-nje fra Lærda t Nore og vdere enten t Fesaker eer drekte t Hamang. Lnjeførngen fra Nore må det arbedes vdere med. Det be ennvdere fremhodt at den påtenkte nje danner et naturg edd forbndesen meom andsdeene, og at den derfor bør betraktes som en stamnje. Detagerne var enge om at det må arbedes vdere med saken, speset med spørs mået om vag av trasé fra Nore. Dette spørsmå v Studeseskapets Kraftoverførngsut vag ta seg av. Asker og Bærum Kraftseskap går ut fra at kraftoverførngsspørsmået kan øses etter de retnngsnjer som be trukket opp på dette møte og at seskapets kraft såedes br overført over den nye 300 kv-nje. Seskapet går ennvdere ut fra at kraftnjespørsmået br øst samarbed med Vassdragsvesenet og de andre nteresserte seskaper. 2. Føtnngsspørsmået. konsesjonsansøknngen er det kort redegjort for hvoredes seskapet har tenkt seg at føtnngsspørsmået ska ordnes. Vassdraget kan dees 3 avsntt. ) Ovenfor Fønnebufjord v Uvdaseven b mer eer mndre tørragt, og føtnngen bør avøses av btransport. Det foregår for tden forhandnger meom den okae føtnngsforenng og seskapet om hvke veer og broer som må bygges for å muggjøre btransport. 2") Meom Fønnebufjord og Norefjord er praktsk tat a føtnng opphørt eer erstattet med bkjørng. Forhodene br uendret på dette part. a?. L-....,...,,.,,. W ,,,,.. _. _» --'-r->-rr"w " )

9 & 3 _V--.N._:,..._-..,-.._..._...,,.. A.. _..., w.. *...., W...".-. W... - % St. prp.. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget. '. ) 3) Fra og med Norefjord v reguerngene - ' Uvdasvassdraget bevrke en reduk- ' sjon føtnngsmughetene. ' Probemene be tatt opp t drøftese på et møte på Kongsberg den 30/ _=" møtet detok representanter" fra Lå-, gendaens Feesføtnngsforenng og Asker og Bærum Kraftseskap. Feesføtnngsforenngen er dannet ved en sammensutnng av de to tdgere føt nngsforennger Numedasågen. Meom dsse forennger og Vassdragsvesenet har det vært en kontrakt om sp nng av vann fra Nore for å skre føt- :nngen vassdraget. Det be oppyst at denne kontrakt, som nå er utøpet, ve - b fornyet for 0 år med den nye føt- ' nngsforenng som part. Føtnngsrepresentantene meddete at de var nteressert å få de vannmengder som kontrakten med Vassdragsvesenet skret og at føtnngsforenngen kke hadde noe å nnvende mot at Uvdasvassdraget be reguert, hvs de bare be skret de vannførnger som kontrakten med Vassdragsvesenet omhandet. Forenngen var også vg t å samarbede om ae ttak som kunne komme på tae vass draget og som kunne mnske behovetfor føtnngsvann. Asker og Bærum Kraftseskap mener etter dette at tømmertransporten Numedasågen fremdees må baseres på føtnng, sev om det er mugheter for at man fremtden kan erstatte den større eer mndre utstreknng med beer jernbanetransport. Seskapet går, da ut fra at den fremtdge skrng av føtnngsvann må skje på føgende. måte: a) Nore Kraftverk spper føtnngs vann som htt. b). den utstreknng det br nødvendg å sppe yttergere vann, skjer dette fra Uvda Kraftverk. De nærmere enketheter om hvore des dette samarbed om vannspnng prakss ska foregå, må bestemmes ved samarbed meom Vassdragsvesenets Kraftverksavdeng og Asker og Bæ rum Kraftseskap.» Hovedstyret ska bemerke: Asker og Bærum Kraftseskap har fra før tatese t reguerng av Vrenga, Gjuva og Høymyrsev Fesberg, gtt ved Kg. res. 6/6-58, og har en kraftstasjon med nstaasjon 3000 HK for utnyttese av dsse vassdrag. Seskapet har skret seg de farettgheter som trenges for et nytt kraftverk, Øvre Uvda med nstaasjon 90 MW, og søker nå om tatese t de reguernger og overførnger som går nn panene for dette verk. grove trekk kan den panagte utbyggng sksseres sk: A reguerng konsentreres ett magasm som fås ved å bygge en ca. 40 m høy dam nedenfor utøpet av Sønstevatn. Sønstevatn, Mevatn og Sjugurdstjern v da utgjøre ett stort vatn som ved øvre reguerngsgrense kote 060 får" et area på ca. 2,5 km. T dette reguerngsmagasnet som samtdg ska' være nntaksmagasn for Øvre Uvda kraftverk, overføres 'de øvre deer av nedbørfetene t Ormebekk, Tøddøa, Jøndaså og mngbekken. Samet nedbørfet br da 298,3 kmz, som med magasn 220 m. m3 v g en kraftøknng på ca nat.hk det ca. 524 m høye fa ned t Ømøs' utøp Uvdaseva (aternatv B). et annet aternatv for utbyggngen er kraftstasjonen fyttet enger ned daen, hvorved fahøyden øker t ca. 584 m og nedbørfetet t ca. 325,5 km2 (ved at Løngardså og Tverrå tas nn drftstunneen). Kraftøknngen ved dette aternatvet antas å b ca nat.hk Øvre Uvda. Øknngen utbyggbare og utbygde fa vassdraget nedenfor kan tnærmet settes t ca nat.- HK for at. A og tt mndre for at; B. Reguerng og overførng er beregnet å koste ca. 3 m. kr. søknaden angs mdere årsproduksjon Øvre Uvda t henhodsvs 30 m kwh. og 252 m. kwh for at. A og B. Totae byggekostnader er av ansøkeren ansått t henhodsvs 80,8 m. kr. og 63, m. kr., og pro duksjonsprs Uvda t ca. 2,0 øre/kwh (drftsutgftene er da satt t ca. 7,5 % av byggekostnaden). ' ' Underhånden har man fått føgende oppysnnger om kraftbehovet de to kommuner som står som ansøkere: Bærum har nå et maksmat effektuttak på 40,2 MW, og et energuttak som sste år var 25 m. kwh. På grunn av nnfyttng (befoknngstaet økte året 959 med 247 og er nå ve ) og vekst ndustren får Bærum Eektrs tetsverk ca. 900 nye abonnenter pr. år og kakuerer nå med en øknng energbehovet på ca. 5 m. kwh pr. år. Asker er forho dene het tsvarende, og taene gger på nær /3 av de for Bærum. nnfyttngen har økt vedg det sste, og foketaet vokser med ca. 750 personer pr. år. nnbyggertaet er nå ca Tsammen har Asker og Bærum dag et effektbehov på ca. 55 MW og et behov for eektrsk energ på ca. 300 m. kwh pr. år. Skader og uemper. Det store reguerng'smagasnet v medføre neddemmng av et area på 9,374 km. Dette høyfjesterreng over 000 m høyde over havet ser fykesandbruksstyret «kke er av beste kvatet», og ansøkeren betegner bonteten som dårg. en spesfsert oppgave angs areaet å bestå av: 70 da nedagt setervo, 336 da betemark, 229 da myrendt beteand og 2598 da renbete. 3,4 km av vegen Uvda Tessungda br neddemt. 3 hytter og husene på mngseter må fyttes. Fsket Sønstevatn, Mevatn og Sjugurdstjern må sannsyngvs regnes bortmot totaskadd. Også de ever som får sn vassførng redusert ved overførngene, må det regnes med skade på fsket. Det er vang å regne med skade på sveger m. v. ved ske store reguernger. foreggende sak er det kke nevnt noe om ske skader, men Hovedstyret regner med at en øknn.av vntervassførngen med bortmot 0 m3 sek. v medføre vsse probemer vassdraget nedenfor Øvre Uvda. Av andre skader er 'nevnt skjemmet ut- å :.!. ' E ',,...Fm.,), J

10 .. 0 St. prp. nr. 75.._.. "*'d...'.- )..-;"... ua. *.me. f...n- PL Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget. X Sfff'ffwrrffz"? Mm wätmw' "..bv: =' z.! ' seende Tøddøa og tap av vann som drvkraft t spesten og eventue møe. De skader og uemper som er nevnt her, må betegnes som forhodsvs ubetydege sammengnet med nytten som Oppnås. Når det gjeder føtngen er mdertd probemene av en het annen størresesorden. Ansøkeren har regnet ut at 2 % av avøpet må dsponeres for føtngen, og at en tsvarende de av energen derfor må tas ut som sommerkraft. Panen regner med at en kke ubetydeg de av magasnet (7 %) må dsponeres for overførng av føtngsvann fra gode t dårge føtngsår. Det er da regnet med samme tappng av føtngsvann gjennom Nore kraftverk som nå. Sev om føtngen såedes br en stor beastnng for kraftverkets økonom og ønnsomhet, vser de fremagte beregnnger at kraftprsen br så rmeg som 2 øre/kwh fra kraftstasjonen. Det er sannsyng at det her må gjøres et mndre tegg, men utbyggngen må akeve regnes med bant de forhodsvs rmege. Hovedstyret er kommet t at betngesene er t stede for at tatese t den reguerng og overførng som den fremagte pan regner med, kan! gs. Når det gjeder føtngsmagasnet - - ca. % av det totae magasnvoum har Hovedstyret vaert nne på at hjemmeen for det kanskje.må søkes vassdnagsovens 72. Man. er mdertd.. kommet t. at da formået kke er å b & dre føtngsforhodene sammengnet med hva de er dag, må det med fu.rett kunne ses at også denne reguerng har ndustret formå, og at derfor den hee reguerng, må behandes etter reguerngsoven. Ansøkeren dsponerer det at vesentge av farettghetene som trenges for utbyggngen. Det eneste som manger, er vsstnok de farettgheter Tøddøa som hører t gårdene Støbet og Rustbøe. Fra Tøddøa overføres et fet på 59,9 km2 med mdere avøp ca.,3 m3/sek. Da det må antas å være brukbare reguerngsmugheter Tøddøsvatn og Skarsvatn, må Tøddøa regnes nyttbar også for separat utbyggng. Ved en sk utbyggng må det mdertd antas å b vanskeg å utnytte hee fahøyden økonomsk. det hee ve utbyggng for så små kraftmengder (av størresesorden 5000 HK) fae kostbar, og Hovedstyret mener at den foresåtte overførng t Sønstevatn nnebærer den beste ut- _nyttese av dette vassdrag. Eerne av Støbet og Rustbøe protesterer mot overførng av ' Tøddøa og nevner skade på fske og føtng og skjemmet utseende. Når det gjeder utbygnngsmåten og egen utnyttese av eva sgm kraftkde, nevnes bare drft av spes ener. Ansøkeren oppyser underhånden at de som har håndgtt sne rettgheter Tøddøa, hev der å ee over 50 % av faet der. Lars Rustbøe ser sn uttaese at han sammen med Guk Støbet eer den største de av Tøddøa. Hovedstyret tegger mdertd kke eendomsforhodene avgjørende vekt dette tfee, og mener at betngesene ae fa.er t stede for at tatese t eksproprasjon av - de mangende farettgheter kan gs. Sev om man har hjemme for en sk tatese vass- dragsovens 48, antar Hovedstyret at den beste øsnng dette tfee både for faeerne og ansøkeren er å eksproprere etter reguerngsovens reger med hjemme overførngstatesen. Etter dette v Hovedstyret trå at søknaden møtekommes på vkår som oppstt vedagte utkast. Om de enkete poster utkastet bemerkes: Konsesjonstd, post, og nnøsnng, post 2 Da det at overveende av faene som reguerngen kan nyttes, thører kommuner, staten og fyket, foresås konsesjonen gtt på ubegrenset td. P. g. a. de fa som er på prvate hender, er_ de vange bestemmeser for ske om begrenset konsesjonstd og nnøsnng tatt med. Man foresår en konsesjonstd på 60 år og nnøsnngsrett for staten det 40. år. Avgfter, post 3. Uvda kommunestyre krever at avgften t kommuner «settes høyere enn kr. 4. pr. naturhk», og begrunner kravet med at reguerngen berører det at vesentge av kommunens vannområder, og at det så vdt skjøn nes, kke v b tae om noen yttergere utbyggnger. En sk begrunnese. er het naturg ut fra kommunens økonemske nteresser, men kan neppe tegges særg vekt foreggende sak. Hovedstyret fnner det her rme g å dra sammengnng med statsreguerngen av Hanevatn (956) samt reguerngene av Oevatn (956) og Otrøvatn (958) Begnavassdraget. Dsse vatn gger tnærmet samme høyde som Sønstevatn, og forhodene er også eers stort sett de samme. Avgftssatsene for de nevnte reguen'nger er 2,50 kr./ nat.hk t kommuner og 0,50 kr./nat.hk t staten. Sden dsse avgfter be fastsatt, har avgftssatsene vst en svakt stgende tendens, og Hovedstyret V foreså at avgften t kommuner heves t 2,75 (samme som for statsreguerng av Tokke Vnje vassdraget og for reguerngen av Hemsa). Avgften t staten foresås satt t 0,50. Fsket, post 3. Denne post nnehoder stort sett de bestemmeser som Fskernspektøren foresår nntatt. Bestemmesen om fnryddng er fyttet t post 4 som også omhander grovryddng. samsvar med fykesmannens uttaese, jfr. påskrft av 2. oktober 957, er dessuten nntatt påbud om sppng av nødvendg vann for eventuee fsketrapper. Skrngsttak, post 5. Hovedstyret foresår betnget pkt t skrngsttak der sen p. g. a. reguerngen og overførngene br svekket sk at det kan oppstå fare for skøpere 0.. Lgnende bestemmeser er b. a. tatt nn reguerngsbestemmesene for statsreguerngene av Tok kæ Vnje-vassdraget og Bekvatn. Oppmerkngspkten er ment å omfatte områdene ved tunneenes nntak og utøp, samt grunne parter der strømhastgheten ttar etter hvert som vannstanden synker utover vnteren. / V (. : L?... w w,4u.»w.~..,w.vr~w- -. : --». m a... -.,,,..,.,...,.M.u.--,-.-,.-.:-T; Wr k"."-n,.,... V,,....,..,,...-..»..»r..,- )'

11 960 6 St. prp. nr. 75. Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget...»:? Amendannende vrksomhet m. v., post 6. Hovedstyret antar at konsesjonen v for:- anedge en større samng av aneggsarbe dere og foresår at konsesjonæren påegges å ste nnt kr t rådghet for amendannende vrksomhet og gestg betjenng. Man har da regnet med at det vesentge av arbedet med reguerngs- og overførngsaneggene v være gjort øpet av 3 år. J ordbruksfond, post 7. Ved Sønstevatn, Mevatn og Sjugurdstjern demmes det ned bortmot 0 km, hvorav tt setervo, en de godt bete og mye fjebete. Hovedstyret fnner det da rmeg at det betnges opprettet et jordbruksfond henhod t reguerngsovens 2 pkt. 8. Jfr. kravet fra fykesandbruksstyret uttaese av $36 agn trår fondets størrese satt t kr. 0. Føtng, feost'. 9. søknaden ses at -,'øtngen Uvdaseva' meom utøpet av Ømøs og t og med Fønnebufjorden v b avøst av bkjørng. Det er mdertd kke søkt om tatese t å rå over at vannet t reguerngsformå, og da må posten gs den vange form. Hvs det såedes kke treffes annen bestemmese ved skjønnet, eer kommer stand mnneg avtae, må det avgs føtngsvenn. Avg'vese av kraft, post 22. Buskerud fykesandbruksstyre går sn uttaese «ut fra som en sevføge at Uvda av kraftutbyggeren br tdet et rommeg kvantum bg kraft som kompensasjon for de verder som bygda mster». Det er så vdt vtes kke fra kommunens sde gjort forsøkpå å oppnå noen avtae om ekstra bg kraft fra det panagte kraftverk. Man fnner det da tstrekkeg med de vange bestemmeser posten om kraftavstång sk de nå er btt etter revsjonen av vassdragsreguerngsoven 959. De øvrge poster fnner man det kke nød vendg å kommentere. Manøvrerngsregement. Vedagte utkast t regement nnehoder stort sett de bestemmeser som var tatt nn ansøkerens forsag. Hovedstyret har mdertd ført det over t en redaksjon som er mer samsvar med det som er vang for ske regement, og herunder også kompettert forsaget en de. Uvda kommunestyre foranger at det skjønn som ska fastsette erstatnngene, også ska fungere som ttaksskjønn. Sden det kravet be formuert, er reguerngsoven revdert. Sk ovens 6 og 9 nå yder, kan skjønnet påegge ttak uten at ttakspkt er spesmt betnget konsesjonen. Kommunestyrets krav om at de årge erstatnngsbeøp t enhver td ska motsvare avsavnene, er også t en vss grad møtekommet ved bestemmesen den revderte ov om Justerng av erstatnngene hvert 20. år. Hovedstyret fnner det rmeg at kommu- nens krav om at konsesjonæren størst mug utstreknng benytter nnenbygds arbedskraft m. v., br møtekommet så angt det er foreng med en rasjone aneggsdrft. Sakens dokumenter føger vedagt. Behandet møte 4. desember 960.» Departementet ska bemerke: Hovedstyret har foreøpg beregnet kraftnnvnnngen ved reguerngene og overførngene t at ca naturhestekrefter, fordet med ca naturhk. den nye kraftstasjon Øvre Uvda og naturhk. utbygde og utbyggbare fa vassdraget nedenfor. Kraftseskapet har ansått den mdere årsproduksjon Øvre Uvda kraftstasjon t 30 m. kwh. De samede utbyggngsomkostnnger er oppgtt t ansagsvs 80,8m. kr., hvorav 3 m. kr. faer på reguerngene og overførngene. Reguerngene av Sønstevatn. V. v etter foretatte beregnnger demme ned at dekar; hvorav 70 dekar tdgere setervo, 266 dekar betemark, 229 dekar gressmyr Som bete og 2598 dekar renbete. Resten, 422 dekar, består av yng og kjerr, fje,. sand og sumpg myr. Skogen er nnbefattet de oppgtte areaer. Den utgjør at 95 dekar, hvorav 38 dekar med god bestand med god brensesverd. Tre nedagte setre br neddemmet, og tre hytter må fyttes. Veen meom Uvda og Tnn må omegges på en streknng av 3,4 km. Fsket de reguerte vatn må antas å b på det nærmeste totaskadet. Overførngene medfører sterkt redusert vannførng evene nedenfor nntakene, sk at fsket br skadet. En grunneer ved Tøddøa, som protesterer mot overførngen av denne, hevder dessuten at han kke enger får vann t føtng og drft av spesten, og at naturen br skjemmet. Føtng br umuggjort Uvdasev meom Ømøs utøp og Fønnebufjord. Meom Fønnebufjord og Norefjord er føtngen for tden opphørt. Forhodet er dag reguert ved overenskomst meom staten og føtnngs forenngen. Numedasågen v føtngen b vanskeggjort hvs vannførngen føtngs-. peroden nnskrenkes. Kraftseskapet tar mdertd skte på å sppe tstrekkeg vann føtngstden, det ca. 2 % av avøpet dsponeres for føtngen, og ca. 7 % av magasnet dsponeres for overførng av føtngsvann fra gode t dårge føtngsår. Man må eers regne med at det kan oppstå uemper for ferdseen på sen nedenfor kraftstasjonen. -? / E y 5.,, f- "'jj'... : «.-"run.....,,..,,..,. un..»;.,.,. f..'.'....'. :.;T;;j ]"

12 .mr-.ca-,.-.-.x,l" m-. ran? M...- «av :* "Y' T": 2 St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget. *,? '! ( ; =)!. Departementet er eng" med hovedstyret at skadene og uempene ved reguerngene og overførngene må. ses å være av mndre betydnng forhod t de fordeer som oppnås, og at ovens betngeser for å gjennom føre ttakene er t stede, og v anbefae at konsesjon br meddet. Man forutsetter at departementet som van g er bemyndget t å godkjenne eventuee mndre panendrnger. Ved brev t Asker og Bærum kraftseskap av 4. januar 96 meddete departementet at det antageg ve kunne trå at det be fremsatt stortngspropossjon om samtykke t reguerngene og overførngene det vesentge overensstemmende med hovedstyrets forsag, og ha seg underrettet om kraftseskapet tfee ve kunne godta betngesene og manøvrerngsregementet. Vdere ba man Oppyst om kraftseskapet hadde bestemt seg for hvket aternatv som skue egges t grunn for utbyggngen og hva som var gjort for å søke dannet brukseerforenng vassdraget. Kraftseskapet svarte 2. februar 36; «En takker for det ærede departements skrv av 4. f. m., som har vært foreagt sty ret Asker og Bærum Kraftseskap. anedmng av de spørsmå som er nevnt skrvet, ønsker styret å uttae: t' UÅbyggngen v b fremmet etter aterna- v. Kraftseskapet har ved sn hovedkonsuent, svngenør Eot Strømme, rettet henven dese t ae kraftverks- og vannfaseere nedenfor Uvda. Det er fremhodt at de reguernger som det er søkt om, bør drves av en brukseerforenng, og de nteresserte er spurt om de v gå nn en sk forenng. Det v med det første b arrangert konferanse med de nteresserte. T utkastet t konsesjonsvkår og manøvrerngsregement har kraftseskapet kke noe å bemerke. Kraftseskapet ve være meget takknem g om konsesjonssøknaden hvs mug kunne b brakt nn for Stortnget t behandng nneværende sesjon.» Departementet vser t kraftseskapets svar og forutsetter at en eventue reguerngsog overførngskonsesjon tfee kan overdras t en brukseerforenng vassdraget uten å foreegges for Stortnget. ' Konsesjonsvkår og manøvrerngsregef ment foresås fastsatt det vesentge over-' ' ensstemmende med hovedstyrets forsag. Utkast t vkår og regement vedgger. De årge avgfter er foresått satt t kr. 2,75 pr. naturhk. t kommuner 'og kr. 0,50 pr. naturhk; t staten, jfr. post 3 utkastet t konsesjonsvkår og hovedstyrets bemerknnger t avgftsforsaget. Kommuneavgften v årg dree seg om ca. kr for Øvre Uvda kraftstasjon og ca for nedenforggende fa. post 9 utkastet er konsesjonæren tpktet å skaffe arbederne, funksjonærene og dsses famer, egehjep og sykehus, og også ' etter vedkommende departements nærmere bestemmese het eer devs å bære utgftene t vedkommende kommuners amnneg forebyggende hesetjeneste og amnne ge sosae ttak. Vdere er kraftseskapet tpktet å skre eventuee etteratte en øyebkkeg erstatnng hvs noen av arbederne eer funksjonærene skue omkomme ved arbedsuykke aneggstden. Erstatnngen er av departementet den seneste td satt t 3 måneders ønn, mnmum kr Bestemmeser av hensyn t fsket er nntatt post 3 og post 4, sste edd. Konsesjouæren er her tpktet å sette ut ynge og settefsk, anbrnge sperreanordnnger foran tappeuker og tunnenntak, bekoste fskerboogske undersøkeser, sppe nødvendg venn for drft av fsketrappa og å foreta fn ryddng på begrensede områder. Amnneg ryddng av neddemte areaer er foresått post 4, første og annet edd. utkastets post 5 er bestemt at de parter av sen på magasnene som mster sn bæreevne på grunn av reguerngene eer overførngene, ska nnsrkes med tau festet t påer. Departementet vser t hovedstyé rets bemerknnger t bestemmesen. ' _ post 6 er konsesjonæren tpktet å sørge for mdertdg forsamngsokae og å ste kr t rådghet for amendannende vrksomhet og gestg betjenng. Jordbruksfond t Uvda kommune er betnget post 7 med kr Bestemmese om avgvese av føtngsvann er tatt nn utkastets post 9. - Bestemmeser om konsesjonskraft og na turfrednng er fastsatt postene 22 og 25 samsvar med prakss den senere td. Departementet vser for øvrg t hovedstyrets bemerknnger t konsesjonsvkårene og de krav Uvda kommune har fremsatt. ndustrdepartementet. t r å d e r : ' At Deres Majestet godkjenner og skrver under et fremagt utkast t propossjon t Stortnget om tatese "for Asker og Bærum kraftseskap t å foreta reguernger og over førnger Uvdasvassdraget. T.,, A.. 29, nm-._,..,_.,._,,_, wq fmf..-

13 "" St. prp. nr. 75. Tatese for Asker og Bærum kraftseskap tu reguernger og overførnger Uvdasvassdraget. 3 å V OLAV, Norges Konge, gjør vttergz. Stortnget br nnbudt t å gjøre føgende vedtak:... Stortnget samtykker at det br tatt Asker og Bærum kraftseskap å foreta reguer. nger og overførnger Uvdasvassdraget samsvar med ndustrdepartementets trådng av 7. februar 96. Trådng fra ndustrdepartementet gger ved avtrykk. Trygve Bratte Under Vår hånd og rkets seg OLAV '. (L-S-), Gtt på Oso sott 7. februar Lef Østem. K,r' E m ;. '' c ;,,],.».- -.f sm -..- ( "< ;v. _._. '4, t. 3 /

14 _... =.-um.rx':.'e'rr-:z:=.a.-=..-.,usmrvxrma v-ws-". «. -_'. F.? 4 St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget.. Vedegg. UTKAST t betngeser for tatese for Asker og Bærum kraftseskap t å foreta reguernger og overførnger Uvdasvassdragct. "?. ; En.;. Konsesjonen gs på ubegrenset td. Konsesjonsvkårene kan tas opp t amnneg re- ' vsjon etter 50 år. Dersom vassfa, som kke thører staten eer norske kommuner, detar reguerngen._ og overførngen eer br medeere aneggene, gjeder konsesjonen for dsses vedkommende 60 år fra konsesjonens datum. Ved konanajnnsdens utøp tfaer dsse vassfaeeres andeer aneggene staten uten vederag. Konsesjonen kan kke overdras. De utførte reguerngs og overførngsanegg eer andeer der kan kke avhendes, pantsettes eer gjøres t gjenstand for arrest eer utegg uten forbndese med vassfa nedenfor aneggene. Aneggene må kke nedegges uten stats myndghetenes samtykke. % 2. det 40. år etter at konsesjonen er gtt, ska staten kunne nnøse de andeer reguerngs og overførngsaneggene som måtte thøre eere for hvem tatesen er tdsbe grenset. Benytter staten seg kke herav, ska den det 0. år deretter ha samme adgang. Bestemmesen om nnøsnng må være medt, aneggenes eer 5 år forveen. nnøsnngssummen br å beregne under hensyn t at grunnstykker og rettgheter samt vannbygnngsarbeder og hus har en verd svarende t hva de bevsg har kostet ved ervervesen med fradrag for amortsasjon etter en amortsasjonstd av 60 år. For annet tbehør beregnes den teknske verd etter skjønn på statens bekostnng. Aneggene ska ved nnøsnngen være fut drftsmessg stand. Hvorvdt så er tfee, avgjøres tfee av tvst ved skjønn av uvge menn på statens bekostnng. Aneggenes eer pkter på sn bekostnng å utføre hva skjønnet så henseende måtte bestemme. 3. For den øknng av vasskraften som ved reguerngen og overførngen tfyter eere av vassfa eer bruk vassdraget, ska dsse eregge føgende årge avgfter: T staten kr. 0,50 pr. nat. HK. T de fykes-, herreds- og bykommuner som Kongen bestemmer kr. 2,75 pr. nat.hk. Etter 20 år kan fastsettesen av avgften tas opp t ny prøvese. Økngen av vasskraften Uvdasev be. regnes på grunnag av den økng avvass førngen som reguerngen og overførngen antas å ve medføre utover den vassførng, som har kunnet påregnes år om annet 350 dager av året. For vassdraget nedenfor Nore beregnes økngen på grunnag av den økng av avvassførngen som reguerngen og overførngen antas å ve medføre utover den vassførng som har kunnet påregnes år om annet med den tdgere bestående reguerng. Ved beregnngen av denne økng forutsettes det at magasnene utnyttes på en sådan måte at vassfarngen avvassperoden br så jevn som mug. Hva der hvert enket tfee ska anses som den ved reguerngen og overførngen nnvunne økng av vasskraften, avgjøres med bndende vrknng av departementet. Pkten t å eregge de ovenfor omhandede avgfter nntrer etter hvert som den ved reguerngen og overførngen nnvunne vasskraft tas bruk. 'Avgftene har samme panteskkerhet som skatter på fast eendom og kan nndrves på samme måte som dsse. Etter forfa svares 6 % årg rente. 4; Nærmere bestemmeser om betangen av avgfter etter post 3 og kontro med vassforbruket samt angående avgvese av kraft, jfr. post 22, ska med bndende vrknng for hvert enket tfee fastsettes av vedkommende regjerngsdepartement. 5. Arbedet må påbegynnes nnen en frst av 2 år etter at konsesjonen er gtt og fuføres nnen en yttergere frst av 5 år. _ " frsten medregnes kke den td som på grunn av overordentge tdrageser (vs major) strek eer ockout har vært umug å utnytte.?.,. : "avr-v w-rv nv vzwww rr-w-fr-w ;mq q «m'scz z um y? =.)?

15 960 6 St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget. Konsesjonæren ska ved byggng og drft av aneggene fortrnnsvs anvende norske varer, for så vdt dsse kan fås ke gode, tstrekkeg hurtg herunder forutsatt at der er utvst a mug aktsomhet med hen- syn t tden for bestngen samt t en prs som kke med mer enn 0 t pst. overstger den prs med tagt to, hvort de kan erhodes fra utandet. Er der adgang 't å vege meom forskjege nnenandske tbud, antas det tbud som representerer det største nnen andet faende arbed og produserte materae, sev om dette tbud er 6. kostbarere, når bare ovennevnte prsforskje 0 % forhod t utenandsk vare kke derved overstges. To og prstegg tsammen forutsettes dog kke å skue overstge 25 % av den utenandske vares prs (ekskusve tu). tfee av tvst herom avgjøres spørsmået av departementet. Vedkommende departement kan dspensere fra regeen om bruk av norske varer. For overtredese av bestemmesene nærværende post eregger konsesjonæren for hver gang etter avgjørese av vedkommende departement en mukt av nnt 5 femten. pst. av verden. Mukten tfaer statskassen. Forskrng tegnes fortrnnsvs norske se-. skaper hvs dsse byr ke fordeaktge betngeser som utenandske. Vedkommende de partement kan dspensere fra denne bestemmese. Konsesjonæren ska være ansvarg for at hans kontraktører oppfyer sne forpkteser overfor arbederne ved aneggene Konsesjonæren er forpktet t, når vedkommende departement foranger det, på. den måte og på de vkår som departementet bestemmer, aneggstden å skaffe arbederne og funksjonærene ved aneggene og dsses famer den nødvendge egehjep ved fastboen-,de ege og å hode het eer devs dekke utgftene t for øyemedet tjeng sykehus eer sykestue med soasjonsokae og tdsmessg utstyr. Det kan også påegges konsesjonæren, etter vedkommende departements nærmere bestemmese, het eer devs å bære utgftene t vedkommende kommuners amnneg forebyggende hesetjeneste og amnnege sosae ttak. Hvs noen av arbederne eer funksjonærene omkommer ved arbedsuykke aneggstden, kan konsesjonæren etter nærmere be- - stemmese av vedkommende departement påegges å skre eventuee etteratte en øyebkkeg erstatnng. 0. Konsesjonæren er fornøden utstreknng forpktet t på rmege vkår og uten beregnng av noen fortjeneste å skaffe arbe derne og funksjonærene sunt og tstrekkeg husrom etter nærmere bestemmese av vedkommende departement. Konsesjonaeren er kke uten vedkommende departements samtykke berettget t anednng av arbedstvstgheter å opps arbederne fra bekvemmegheter eer hus ed hos ham. Uenghet om hvorvdt oppsgese, skydes arbedstvst, avgjøres med bndende vrknng av departementet. Bestemmesene annet edd får kke anvendese på eeforhodet meom konsesjonær og arbeder når 38 ov om husee av 6. jun 939 gjeder kommunen 9g eeforhosdet er beskyttet gjennom Oppsngsregene nevnte paragraf.. Konsesjonæren er forpktet t å erstatte utgftene t vedkehod og standsettese av offentge veger, bruer og kaer, hvor dsse utgfter br særg øket ved aneggsarbedet. tvsttfee avgjøres spørsmået om hvorvdt vkårene for refusjonspkten er t stede samt erstatnngens størrese ved skjønn på konsesjonærens bekostnng. Eventue erstatnng nnbetaes t Vegdrektoratet. Veger, bruer og kaer, som konsesjonæren anegger, ska stes t fr avbenyttese for amenheten, for så vdt departementet fnner at dette kan skje uten vesentge uemper for aneggene.. 2. Konsesjonæren er forpktet t etter avgjørese av vedkommende departement å erstatte vedkommende forsorgskommune ske forsorgsutgfter som vassdragsreguerngs oven er forutsatt dekket ved hjep av fond samsvar med regene ovens 2 pkt. 7,. edd og 2. edds første og annet punktum.. 3. Konsesjonæren pkter årg'å sette ut det anta ynge og/eer settefsk som vedkommende departement anser påkrevd reasjon r!. W,. _. v www « , *T.,_...,.,,,...,...V. m.,...,-...,.,.»....,..,,..,..., "...-,A...,.... 'a v,-w.n.w...:...w-m æ w....,w.,..w « ;...,;- -..,... ",,"... -« ø ».... =. -4)' )'

16 F. A "tr : ; ' -: x:;r :... ::: ".:-..;.. ;;... ':mwmr-. n..au-.,.wm a. -.r.-..u.uv...4* r ' :v ' St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget _,.. 2!. / t nngrepene. Konsesjonæren bærer ae utgfter som føger med påegget. For å hndre utvandrng av fsk tappe peroden, pkter konsesjonæren dersom vedkommende departement foranger det 0g etter dette departements nærmere bestemme ser å anbrnge sperregtter eer annen sperreanordnng foran tappeuker og/eer tunnenntak samt å bære de utgfter som føger med anskaffese, oppsettng og vedkehod m. v. Dersom departementet fnner det nødvendg med års meomrom å foreta fskerboogske undersøkeser de vannområder som berøres av reguerngen og overførngen, pkter konsesjonæren å bære utgftene t dsse undersøkeser. Konsesjonæren pkter, etter nærmere besnn'nmrse av vedkommende departement, å sppe nødvendg vann for drft av fsketrap per som måtte b bygd. 4. De neddemte områder ryddes for trær og busker som er over,5 m høye eer har over 8 cm stammedameter måt en høyde av 25 cm over bakken. Gjenstående stubber ska kke være over 25 cm høye. Høyden regnes vnkerett mot bakken. Ryddngen ska være fuført senest 2, år etter første neddemmng av vedkommende area. Etter nærmere bestemmese av vedkommende departement ska det foretas fnryddng av begrensede områder av hensyn t fsket. 5. De parter av sen på magasnene som mster sn bæreevne p. g. a. reguerngen eer overførngene, ska markeres sk: Så snart sen er farbar om høsten, nnsrkes det svekkede part med et tau festet t påer som settes fast sen med passe meomrom. Tauet ska t enhver td ha en fr høyde over s- eer snøoverfate på meom 0,5 og,0 m. 6. Konsesjonæren er forpktet t ved regu erngsarbedets påbegynnese å sørge for mdertdg forsamngsokae t bruk for arbederne og den øvrge befoknng som er knyttet t anegget. Konsesjonæren ska ste kr t rådghet for amendannende vrksomhet bant arbederne og t gestg b'etjenng etter Kr kedepartementets nærmere bestemmeser. 7. nnen reguerngen tas bruk, ska konsesjonæren betae nn t Uvda kommune kr som avsettes t et fond hvs renter etter nærmere bestemmese av herredstyret anvendes t fremme av jordbruk dstrktet. Fondets kapta kan kke røres uten samtykke av Kongen. For fondet fastsettes ved tekter som må godkjennes av Landbruksde partementet. 8. Konsesjonæren pkter, før. arbedet påbegynnes, å foreegge vedkommende departement detajerte paner med fornødne oppysnnger, beregnnger og omkostnngsoversag vedkommende reguerngs- og overførngsaneggene, såedes at arbedet kke kan verk settes før panene er approbert av departe-. mentet. Aneggene ska utføres på en sod måte og ska t enhver td hodes fut drftsmessg stand. Deres utførese så ve som deres senere vedkehod og drft undergs offentg tsyn. De hermed forbundne utgfter utredes av aneggenes eer. 9. Reguerngsaneggenes eer pkter å avg vann sådan utstreknng, at den amnnege føtng foruempes så te som mug ved reguerngen. Spørsmået om hvke forføynnger han ska treffe, avgjøres tfee av tvst.ved skjønn. Skade eer uempe for føtnngen, som kke på denne måte avhjepes, br å erstatte overensstemmende med reguerngsovens Vannsppngen ska foregå overensstemmende med et regement som Kongen på forhånd utferdger. Vser det seg at sppngen etter dette reg ement medfører skadege vrknnger av om fang for amene nteresser, kan Kongen uten erstatnng t konsesjonæren, men med pkt for denne t å erstatte muge skadevrknnger for tredjemann, fastsette de endrnger regementet som fnnes nødvendg. En norsk statsborger som vedkommende departement godtar, ska forestå manøvrern gen. Eksproprasjonsskjønn kan kke påbe gynnes før manøvrerngsregementet er fastsatt. For så vdt vannet sppes strd med regementet, kan konsesjonæren påegges en tvangsmukt t staten av nnt kr. 000 for hver gang etter departementets-nærmere bestemmese. '...en..».,.,-,,.-...,...-.-, ,;«.m..! A...?,

17 960 6 St. prp. nr Tatese for Asker og Bærum kraftseskap t reguernger og overførnger Uvdasvassdraget. n, 2. Aneggenes eer ska etter nærmere bestemmese av departementet utføre de hydroogske akttageser, som det offentges nteresser fnnes påkrevd og ste det nnvunne materae t dspossjon for det offentge. De tatte oppdemnngshøyder og de tatte aveste tapnngsgrenser betegnes ved faste og tydege vannstandsmerker, som det offentge godkjenner. Koper av ae karter som konsesjonæren måtte a oppta anednng av aneggene, ska tstes Norges geografske Oppmång med oppysnng om hvordan mångene er utført. 22. De vassfas- og brukseere, som benytter seg av det vedreguerngen og overførngen nnvunne drftsvann, er forpktet t å avg t den eer de kommuner, derunder også fykeskommuner, som departementet bestem mer, etter hvert som utbyggng skjer, nnt 0 % av den for hvert vassfa nnvunne økng av kraften (beregnet som angtt post 3), Staten forbehodes rett: t & erhode nn t 5% av kraften. ' Påegget om avgvese av kraft kan etter begjærng av en nteressert tas opp t ny avgjørese etter 30 år. Kraften kan kreves avgtt med en brukstd ned t brukstmer årg. Kraften avgs den form hvor den produseres. Eektrsk kraft uttas etter departementets bestemmese kraftstasjonen eer fra fjernednngene eer fra ednngsnettet, hva enten ednngene thører aneggenes eer eer andre. Forårsaker kraftens uttakese av ednngene økede utgfter, bæres dsse av den som uttar kraften, enten dette er staten eer en kommune. Avbrytese eer nnskrenknng av - everngen, som kke skydes vs major, strek eer ockout, må kke skje uten departementets samtykke.. Kraften ska everes t vang prs vedkommende forsynngs eer samkjørngsområde. Dersom det kke er mug å påvse noen sk prs, ska kraften everes t sevkostende. Hvs den prs som såedes ska egges t grunn br uforhodsmessg høy, ford bare en mndre de av den kraft vannfaene kan g, er tatt bruk, ska kraften everes t rmeg prs. Uenghet om prsen avgjøres av vedkommende departement. Eeren har rett t å forange et varse av år for hver gang kraft uttas. Samtdg som uttak varses, kan foranges oppgtt den brukstd som ønskes benyttet og dennes fordeng over året. Tvst om fordengen avgjø- res av departementet. Oppsgese av konsesjonskraft kan skje med 2 års varse. Oppsagt kraft kan kke senere foranges avgtt. Eventue avgvese av overskytende kraftmengder henhod t endret påegg etter 2. edd kan bare kreves etter hvert som kraft br edg. Unnater konsesjonæren å evere denne kraft uten at vs major, strek eer ockout hndrer everansen, pkter han etter departe mentets bestemmese å betae en mukt t statskassen av kr. pr. dag for hver kw som uretteg kke er evert. Det offentge ska være berettget t etter departementets bestemmese å overta drften av anegget for eerens regnng og rsko så vdt nødvendg t everng av den betngede kraft. Konsesjonæren er forpktet t å samarbede med andre kraftverker når dette fnnes hensktsmessg av hensyn t den amnnege kraftforsynng. Bestemmese herom treffes mange av mnneg overenskomst av et av Kongen oppnevnt skjønn som også fastsetter de nærmere teknske og økonomske vkår for sådant arbed. Konsesjonæren pkter på egen bekostnng å foreta 'de.forandrnger av anegget som måtte fnnes påkrevd av hensyn t sådant samarbed. Bestemmese herom treffes av departementet. Der tas ved avgjøresen størst mug hensyn t aneggets økonomske forhod. 23. Departementet kan under særge omsten dgheter g en vassfas- eer brukseer som kke er medeer reguerngs- og overførngsaneggene, tatese t å benytte drftsvann, som er nnvunnet ved reguerngen og overførngen, mot en årg godtgjørese t aneggenes eer. Denne godtgjørese ska tfee av tvst fastsettes av departementet. 24. Ved damaneggene ska det tates truffet mtære foranstatnnger for sprengnng krgstfee, uten at aneggenes eer har krav på godtgjørese eer erstatnng for de herav føgende uemper eer nnskrenknnger med hensyn t aneggene eer deres benyttese. Aneggenes eer må uten godtgjørese fnne seg den bruk av anegget som skjer krgsøyemed. 25. Det påhver konsesjonshaveren den utstreknng hvor dette kan skje uten urmege uemper og utgfter å unngå ødeeggeser ~,w_~mm,.w,._w.,..,...,,,a..- V,,. V, '. v...nuaw...,.».,.g,..., '- ««Mu-«...m,» ".,, /'