DETALJREGULERING. Nygårdsgaten m.fl. GNR 164 BNR 864, 865 OG 950

Transkript

1 DETALJREGULERING GNR 164 BNR 864, 865 OG 950 Nygårdsgaten m.fl. KONSEKVENSUTGREIING, KULTUR- MINNE OG KULTURMILJØ Opus Bergen AS Dato

2 KU kulturminner og kulturmiljø INNHOLD 1. Innledning Bakgrunn Definisjoner og begrep Overordnede planer og retningslinjer Datagrunnlag & Metode Data Metode Avgrensing av plan- og influensområde Planområdet Influensområdet Alternativbeskrivelse alternativet utbyggingsalternativene Alternativ Alternativ Beskrivelse av området Historie og dagens situasjon Kulturminner i planområdet Automatisk fredete kulturminner Nyere tids kulturminner i planområdet Kulturminner i influensområdet Automatisk fredete kulturminner nyere tids kulturminner Konsekvensvurdering Verdi Kulturminnene i planområdet Kulturminnene i influensområdet omfang og konsekvens Alternativet Planområdet

3 Konsekvensutredning Influensområdet Alternativ Planområdet Influensområdet Alternativ Planområdet Influensområdet Samlet oppsummering Avbøtende tiltak Oppsummering og konklusjon Kilder

4 KU kulturminner og kulturmiljø 1. INNLEDNING Denne konsekvensutredningen er gjennomført i forbindelse med utarbeidelse av planforslag for Nygårdsgaten , gnr. 164 bnr. 864, 865 og 950, Bergenhus bydel, Bergen kommune. Tiltakshaver er Nygårdsporten AS og utførende konsulent er Opus Bergen AS. Analysen tar for seg mulige konsekvenser for kulturminner ved utvikling av planområdet. Planen har som formål å skape gode arealer for utbygging til sentrumsformål, privat tjenesteyting, infrastruktur etc. Bolig inngår ikke i formålet, men det planlegges rundt m² nye næringsarealer (ca m2 i tillegg til dagens areal). Figur 1. Lokalisering av planområdet i Bergen sentrum, markert med rødt. Planområdet omfatter Nygårdsgaten og Vestre Strømkaien

5 Konsekvensutredning Figur 2. Varslet planområde,

6 KU kulturminner og kulturmiljø 2. BAKGRUNN I det følgende blir sentrale begreper og retningslinjer av relevans for kulturminner og kulturmiljø gjennomgått. 2.1 DEFINISJONER OG BEGREP Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i Kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner fra oldtid og middelalder (før 1537), erklærte stående byggverk fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter Kulturminneloven 4. Disse blir gjerne kalt fornminner. Skip og skipslast eldre enn 100 år er statlig eiendom etter Kulturminneloven 14. Nyere tids kulturminner, som er yngre enn 1537 (erklærte stående byggverk yngre enn 1650), har ikke et slikt formelt vern. Det skal likevel også tas hensyn til nyere tids kulturminner i all arealplanlegging. Begrepet kulturlandskap er vidt definert som alt landskap som er påvirket av mennesker. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, må planen justeres/endres eller det må søkes om dispensasjon fra Kulturminneloven. Ved eventuell dispensasjon skal tiltakshaver dekke utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkinger for å sikre kunnskapsverdien, jf. Kulturminneloven 10. SEFRAK-registeret (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner) er et landsdekkende register over alle bygninger fra før år 1900 i Norge. Registreringen fungerer som et varsko om at det bør gjøres en vurdering av verneverdien før en eventuelt gir tillatelse til å rive eller endre bygningen. For bygninger som er eldre enn år 1850, er det lovfestet at en slik vurdering må gjøres før en bygge- eller rivningssøknad blir avgjort (Kml 25). NB!-registeret er en database drevet av Riksantikvaren, og er et oppslagsverk over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Registeret viser et representativt utvalg av den bygde historien og skildrer norsk byhistorie gjennom vel 1200 år. NB!-registeret angir med dette områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med 5

7 Konsekvensutredning videre forvaltning og utvikling. At en by eller et delområde er registrert i basen medfører ikke formelt vern, men at nasjonale kulturminneinteresser foreligger, og at områdene bør forvaltes og utvikles med hensyn til dette, slik at kulturminneinteressene ikke svekkes eller forsvinner. De nasjonale interessene kan knytte seg til byen som helhet, til enkeltmiljøer og/eller strukturer. 2.2 OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER Sammen med forvaltning av naturressursene utgjør kulturminner og kulturmiljø hovedelementene i en samlet miljø- og ressursforvaltning. I følge retningslinjene for forvaltning skal mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø tas vare på og et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Grunngivelsen for å ta vare på kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilde til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som bruksressurs. Konsekvensutredningen skal ses i sammenheng med de overordnede retningslinjene. I St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner presenterer regjeringen en handlingsplan for kulturminnepolitikken frem mot Målet med tiltakene i handlingsplanen er å stoppe forfallet og tapet av verdifulle kulturminner. Politikken skal bidra til at kulturminner og kulturmiljø kan gi også kommende generasjoner kunnskap og opplevelser. Regjeringen vil at kulturminnene skal bevares som verdifulle ressurser og være med på å skape verdier i levende lokalsamfunn. Stortingsmeldingen satte tre nasjonale mål for kulturminnepolitikken: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimeres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. Fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljø skal være sikret og ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernede kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal fredes innen Riksantikvaren har på oppdrag fra Miljøverndepartementet utarbeidet Strategisk plan for forvaltning av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer Dette er et strategisk dokument om måloppnåelse fram mot år 2020, med en planlagt revisjon i Det langsiktige, strategiske målet for planen er at arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer forvaltes og formidles som unike kilder til kunnskap om fortidens samfunn, og som grunnlag for ny innsikt, opplevelse og bruk. St.meld. nr. 35 ( ) «Framtid med fotfeste» inneholder en statusoppdatering per januar 2013 og tydeliggjør hvilke utfordringar som gjenstår for at en innen 2020 skal nå målene som ble vedtatt i St.meld. nr. 16. Videre redegjøres det for satsninger og utviklingsarbeid som har gitt nytt og verdifullt erfaringsmateriale til arbeidet med å 6

8 KU kulturminner og kulturmiljø videreutvikle kulturminnepolitikken. Arbeidet skal vise hvor viktig kulturminneforvaltningen er i et samfunn i endring og hvordan de kulturhistoriske verdiene kan og bør være ressurser og fellesgoder i en langsiktig, bærekraftig samfunnsutvikling. Det må utformes en kulturminnepolitikk som kan møte de endringene som ser ut til å bli dominerende de neste 30 årene, som folkevekst, klimaendringer, høyere levestandard og et mer internasjonalisert samfunn. I regional kulturplan for Hordaland , «PREMISS KULTUR:», er hovedformålet å skape grunnlag for en offensiv og langsiktig kulturpolitikk med forutsigbare rammer, internt i fylket og i forhold til eksterne aktører. Det er et mål å sikre et representativt utvalg av kulturminner fra Hordalands historie. Kystkultur, industriarv og fartøy er eksempler på viktige historiske tema som i liten grad er til stede i listene over Hordaland sine nasjonale kulturminner. Demografiske endringer skaper også utfordringer for kulturminnene i fylket; høy vekst i Bergensregionen og i kystkommunene og fraflytting fra mange innlandskommuner fører til at Hordaland taper store mengder kulturminner på kort tid. For å sikre et representativt utvalg av kulturminner i Hordaland, og at årlig tap ikke overstiger de nasjonale måltallene på 0,5% per år, er samordnet offentlig innsats i kulturminnevernet en forutsetning. Staten, fylkeskommunen og kommunene må stimulere til at kulturminner blir integrert i en helhetlig samfunns- og arealplanlegging. Bergen kommune har ikke utarbeidet egen kommunedelplan for kulturminner. 7

9 Konsekvensutredning 3. DATAGRUNNLAG & METODE I det følgende blir det redegjort for kilder og metode som er benyttet i konsekvensutredningen. 3.1 DATA Rapporten er utarbeidet av Opus Bergen AS på bakgrunn av gjennomgang av eksisterende litteratur og kilder om området og befaring i planområdet. Kildene er i hovedsak Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden, bygdebøker og byggesaker i Bergen kommunes byggesaksarkiv. Se litteraturlisten for utfyllende informasjon. 3.2 METODE Konsekvensutredningen for kulturminner og kulturmiljø følger prinsippene i Statens Vegvesens Håndbok V712 konsekvensanalyser (2014), Statens Vegvesens Håndbok 140 konsekvensanalyser (2006) og Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (2003). I tråd med Håndbok V712 fastsettes verdien til kulturminnene/kulturmiljøene i området etter en tredelt skala, liten-middels-stor, se kriterier i figur 3. Automatisk fredete kulturminner er per definisjon av nasjonal verdi. I konsekvensutredninger må disse likevel vurderes konkret som del av helheten på lik linje med andre kulturminner. Potensialet for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner i et område kan også ha innvirkning for verdien som blir satt. Etter fastsetting av verdi blir tiltakets omfang avgjort. Omfangsvurderingen sier noe om i hvilken grad et tiltak vil påvirke kulturminner/kulturmiljø. Omfanget kan være knyttet til direkte innvirkning eller det kan påvirke sammenhenger mellom kulturmiljøet og omgivelsene. Endringer i omgivelsene kan også påvirke den kulturhistoriske konteksten eller sammenhengen mellom ulike kulturmiljø. Omfang blir vurdert på en femdelt skala som spenner fra stort negativt til stort positivt omfang. Vurderinger i begge ender av skalaen gjelder i hovedsak tilfeller der enten kulturminner/kulturmiljø blir helt ødelagt, eller motsatt, at tiltaket vil redde et kulturminne/kulturmiljø miljø som ellers ville gått tapt. Konsekvensvurderingen baserer seg på en kombinasjon av vurdert verdi og omfang, og spenner på en nidelt skala fra svært stor negativ til svært stor positiv konsekvens. Den endelige konsekvensen et tiltak har for et tema kan sammenstilles i en konsekvensvifte, se figur 4. 8

10 KU kulturminner og kulturmiljø Figur 3. Verdivurdering av kulturmiljø. Utdrag fra SVV håndbok V712. 9

11 Konsekvensutredning Figur 4. Konsekvensvifte. Fra Statens Vegvesens Håndbok V AVGRENSING AV PLAN- OG INFLUENSOMRÅDE Planområdet er området der tiltaket skal gjennomføres, mens influensområdet er arealet som kan påvirkes av tiltak i planområdet PLANOMRÅDET Planområdet omfatter Nygårdsgaten og Vestre Strømkaien Planområdet er avgrenset mot reguleringsplan for Lars Hilles gate 30 i nordvest, mot trafikksystemet på Nygårdstangen i sør og øst, og mot Nygårdsgaten i vest. 10

12 KU kulturminner og kulturmiljø INFLUENSOMRÅDET For kulturminner og kulturmiljø er det i hovedsak visuell påvirkning som er relevant i influensområdet, og influensområdet er derfor i hovedsak definert etter landskapet og følger landskapsrommet. Øst for planområdet ligger store veiareal som utgjør barrierer i landskapet og som bryter sammenhengen med områdene lenger mot øst. Influensområdet er derfor avgrenset inntil veiarealene i øst. Mot nord inkluderer influensområdet Lars Hilles gate 30, Wigandgården og kvartalet med tidligere Minde Sjokoladefabrikk. I vest grenser influensområdet opp mot Nygårdshøyden, og i sør inkluderer influensområdet Geofysisk institutt og tidligere Florida sykehus. Figur 5. Planområdet markert med rødt, influensområdet med blått. 11

13 Konsekvensutredning 4. ALTERNATIVBESKRIVELSE To alternativer for utbygging utredes, i tillegg til 0-alternativet ALTERNATIVET Videreføring av dagens situasjon. Ca m2 BRA kontor, undervisningsformål og parkering. Figur 6. Skisse av bygningene i planområdet sett mot nordøst. Media City Bergen (utenfor planområdet) lengst til venstre. 4.2 UTBYGGINGSALTERNATIVENE Begge utbyggingsalternativene innebærer utbygging til sentrumsformål, kontor, hotell og privat tjenesteyting. Det etableres m² næringsarealer (Ca m 2 i tillegg til dagens areal), med høy tomteutnyttelse. Området er del av høyhusaksen og maksimal byggehøyde ligger i dag på ca 50 meter. Det vurderes å etablere nytt bakkenivå på nivå med Nygårdsgaten, og det vil åpnes for bygg under bakken i dette området. Et mulig nytt bakkenivå vil knytte Nygårdsgaten sammen med nytt gang- og sykkelvegsystem fra Nygårdstangen. Det vurderes å åpne gangforbindelse mot nord mot Vestre Strømkaien eller Fjøsangervegen. Etter innspill fra Byantikvaren er det lagt til grunn for begge alternativene at den karakteristiske delen av Ingeniørhøyskolens fasade (Nygårdsgaten 112) mot Nygårdsgaten bevares. Øvrig bygningsmasse vurderes revet. Det legges til rette for trinnvis utbygging, slik at deler av dagens bygningsmasse kan bli stående på kort og/eller lang sikt. Det som skiller utbyggingsalternativene er andelen bygg opp mot maksimal byggehøyde i høyhusaksen. 12

14 KU kulturminner og kulturmiljø ALTERNATIV 1 Flere bygg med byggehøyde som samsvarer med beliggenheten i høyhusaksen. Det er for begge utbyggingsalternativene lagt til grunn høy tomteutnyttelse, flere høye bygg gir mer åpent rom på bakkeplan og større muligheter for byrom, gang- og sykkelakser og lignende. Figur 7. Skisse av bygningene i planområdet ved en realisering av alternativ 1, sett mot nordøst. Media City Bergen (utenfor planområdet) lengst til venstre ALTERNATIV 2 Utnyttingsgraden er lik som for alternativ 1. Byggehøyden er mer variert med 1-2 bygg med byggehøyde 50 meter, ellers maksimal byggehøyde 30 meter. Bebyggelsen blir lavere og tettere enn for alternativ 1. En like tett, men lavere bebyggelse sammenlignet med alternativ 1 gir mindre fritt areal på bakkeplan. 13

15 Konsekvensutredning Figur 8. Skisse av bygningene i planområdet ved en realisering av alternativ 2, sett mot nordøst. Media City Bergen (utenfor planområdet) lengst til venstre. 14

16 KU kulturminner og kulturmiljø 5. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 5.1 HISTORIE OG DAGENS SITUASJON Gårdene på Nygård lå opprinnelig i skråningene opp mot dagens Nygårdshøyden. På fotografi fra slutten av 1800-tallet er det landlige preget fremdeles tydelig. Strandlinjen til Store Lungegårdsvann gikk opprinnelig helt inn til dagens Nygårdsgate i planområdet. I 1851 ble Nygårdsbroen over Nygårdsstrømmen åpnet, og med anleggelsen av Nygårdsgaten i 1862 ble Nedre Nygård en del av hovedinnfartsåren mot sentrum fra sør. Før dette gikk hovedveiene sørover på østsiden av Store Lungegårdsvann. Nygårdsgaten la grunnlaget for videre utvikling på Nedre Nygård, og fra 1890 ble det reist boligkvartaler øst for Nygårdsgaten; i Lyder Sagens gate, Hans Tanks gate, Lars Hilles gate, Daniel Hansens gate og Jonas Reins gate (Gjerstad 2004). Dette ble i løpet av få år Bergens mest befolkede område. Nedre Nygård besto på slutten av 1800-tallet av eldre trehus og nye store leiegårder med et dominerende innslag av håndverkere, funksjonærer og arbeidere blant beboerne (Nordhagen 1983). Figur 9. Nygårdstangen en gang mellom Nedre Nygård, mot venstre på bildet, har fremdeles et landlig preg. Utsnitt av foto, Knud Knudsen, Billedsamlingen, UiB. Fra slutten av 1800-tallet av ble også ny industrivirksomhet etablert på Nedre Nygård. Her fantes fabrikker hvor en mengde ulike forbruksvarer ble produsert. Fra rundt 1910 ble de nye industribygningene tegnet av godt utdannede arkitekter med høy status i miljøet, og bygningsmassen som blir reist på Nedre Nygård i årene rundt ble preget av en nybarokk/jugendstil, tegnet av arkitektene Egill Reimers og Einar Oscar Schou. Området fikk 15

17 Konsekvensutredning et nytt og moderne industripreg. Endringene i området er tydelige når en sammenligner kart fra 1880 og Figur 10. Kart fra Bergenskart.no. Figur 11. Kart fra Bergenskart.no. 16

18 KU kulturminner og kulturmiljø Rundt 1914 ble Lars Hilles gate regulert som ny innfartsvei for å avlaste Nygårdsgaten. Lars Hilles gate ble etter hvert den nye bilgaten, og det ble oppført flere bilverksteder, bilforretninger og bensinstasjoner på Nedre Nygård. Bygningene ble i stor grad tilpasset gatenettet og henvendte seg mot dette. Figur 12. Fra Nygårdstangen mot Nedre Nygård, I perioden etter andre verdenskrig ble store arealer sanert i Bergen sentrum, blant annet for å skaffe tomter til ny næringsaktivitet, og for å bygge med høyere utnyttelsesgrad (Roald 2010). I tråd med denne tankegangen ble det første høyhuset i området oppført i Nygårdsgaten 112; Bergen ingeniørhøyskole. Dette bygget, oppført rundt 1964, satte trolig presedens for oppføring av de andre høyhusene i området. 17

19 Konsekvensutredning Figur 13. Kart fra Bergenskart.no. Den smalsporete jernbaneforbindelsen mellom Voss og Bergen åpnet i Traséen i Bergen sentrum gikk fra stasjonen på sørvestre side av Lille Lungegårdsvann og videre langs bredden av Store Lungegårdsvann, via tunnel under Nygårdshøyden og på egen bro over Nygårdsstrømmen. Jernbanesporet gikk tvers gjennom bakgårdene på Nedre Nygård, og tunnelen gjennom Nygårdshøyden eksisterer fremdeles. I planområdet var det i 1964 fremdeles småbåthavn like øst for Nygårdsgaten 114. Planområdet ligger i all hovedsak på utfylte masser. 18

20 KU kulturminner og kulturmiljø Figur 14. Flyfoto, Widerøe Figur 15. Flyfoto, Trolig Widerøe. 19

21 Konsekvensutredning 5.2 KULTURMINNER I PLANOMRÅDET I det følgende blir de kjente kulturminnene innenfor planområdet gjennomgått AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner på Nedre Nygård. En sort stenøx med skafthul (B3105) er imidlertid funnet på 2 favners dybde i Lungegaardsvandet udenfor Nygaardstangen i Bergen av herr Oluf Olsen, årstall uvisst. Det finnes ikke flere opplysninger om funnet. Planområdet ligger i hovedsak på masser som ble utfylt fra slutten av 1800-tallet, og det er derfor heller ikke potensial for funn av automatisk fredete kulturminner i planområdet NYERE TIDS KULTURMINNER I PLANOMRÅDET Figur 16. Bygningene som omtales innenfor planområdet. 20

22 KU kulturminner og kulturmiljø Nygårdsgaten 112 Eksisterende bygg i Nygårdsgaten 112/Vestre Strømkaien 12 består av 5 sammenhengende murbygg (markert med numrene 1-4 i figuren under), tegnet av arkitekt Anders Nortvedt. Bygningenes funksjon var opprinnelig verksteds-, lager- og velferdsbygg for Bergens Elektrisitetsverk (inkludert 6 funksjonærleiligheter), samt skolelokaler for Bergen Tekniske skole. Bygningene sto ferdig rundt De senere årene er det gjennomført renovering av hele bygningsmassen i forbindelse med at Statens Vegvesen har overtatt lokalene. «Høyhuset» (1) ligger parallelt med Nygårdsgaten. Bygget har 10 etasjer og var det første høyhuset i området. Bygget har en buet form som følger traséen til Nygårdsgaten mot vest. Under «høyhuset» går tunnelen til havnespor vest, Dokken, tilhørende Jernbaneverket. Sporet går fra jernbanestasjonen til havneområdet på Dokken, men er i dag gått ut av bruk og er anbefalt avviklet (Jernbaneverket 2013). «Fløybygget» og «verkstedsbygget» (vist samlet som nr 2 i figuren under) er på 5 etasjer og er oppført som en L-form i vinkel ut fra høyhuset på østsiden av dette. Her var det blant annet etablert kontor, laboratorier og aula. «Velferdsbygget» (3) er på seks etasjer. I øverste etasje i dette bygget lå funksjonærleilighetene. Det femte bygget (nr 4 på figuren) er nytt, og er et «mellombygg» som fungerer som inngangspartiet til høyhuset. Dette erstattet et eldre mellombygg som sto på samme sted tidligere. Figur 17. Bygningene i Nygårdsgaten 112/Vestre Strømkaien

23 Konsekvensutredning Figur 18. Høyhuset i Nygårdsgaten 112. Foto mot sørøst. Figur 19. Nygårdsgaten 112, tidligere verksteds- og skolebygg. Foto mot nord/nordvest Figur 20. Nygårdsgaten 112, tidligere verksteds- og skolebygg. Foto mot nordvest. 22

24 KU kulturminner og kulturmiljø Figur 21. Nygårdsgaten 112, tidligere verksteds- og skolebygg til venstre, tidligere velferdsbygg til høyre. Balkongene til de tidligere leilighetene i øverste etasje. Tidligere spiserom med store vindusflater i andre etasje. Figur 22. Inngang til tunnelen for jernbanetraséen «Havnespor vest». «Høyhuset» lengst bak, Lars Hilles gate 30 til høyre på begge bildene. Figur 23. Tunnelen gjennom Nygårdshøyden. I inngangspartiet er tunnelvegger og tak dekket med betong. Jernbanesporet er midlertidig tildekket for å kunne benyttes som kjørebane. 23

25 Konsekvensutredning Figur 24. Tunnelen gjennom Nygårdshøyden. Nygårdsgaten 114 Nygårdsgaten 114 består i dag av to sammenbygde enheter. Det eldste bygget ble oppført rundt 1950 for Chr. Michelsens institutt, tegnet av Danielsen og Urheim arkitekter. Bygget var i 3 etasjer + kjeller. På 1970-tallet ble det oppført en ekstra etasje på bygget, og i forbindelse med Statens Vegvesens overtakelse av bygget er fasaden renovert. Det søndre bygget ble oppført i 1984, tegnet av arkitekt Atle Urheim/ E Urheim. Bygget er på 8 etasjer. Figur 25. Nygårdsgaten 114,

26 KU kulturminner og kulturmiljø Figur 26. Nygårdsgaten 114, Det opprinnelige bygget. Tegning av Danielsen og Urheim arkitekter Figur 27. Nygårdsgaten 114, En ekstra etasje ble påbygd på 1970-tallet. Atle Urheim Figur 28. Nygårdsgaten 114, fasade mot Nygårdsgaten. Bygget til høyre ble oppført i E. Urheim

27 Konsekvensutredning Figur 29. Nygårdsgaten 114. Fasade mot Nygårdsgaten. Figur 30. Nygårdsgaten 114, fasade mot bakgård i øst. Figur 31. Nygårdsgaten 114 til venstre, deler av 112 til høyre. 26

28 KU kulturminner og kulturmiljø Figur 32. Nygårdsgaten 114, fasade med inngangsparti mot bakgården. Figur 33. Nygårdsgaten 114 til venstre med parkeringsareal, deler av 112 til høyre. Figur 34. Overbygd parkeringsareal tilhørende Nygårdsgaten

29 Konsekvensutredning Figur 35. Nygårdsgaten 114 midt i bildet, «høyhuset» lengst til høyre. Figur 36. Nygårdsgaten 114, «høyhuset». Hovedinngang fra Nygårdsgaten. Figur 37. Nygårdsgaten 114, «Høyhuset». Foto mot sør. 28

30 KU kulturminner og kulturmiljø Vestre Strømkaien 10 Bygget i Vestre Strømkaien 10 ble oppført som skolebygg for Bergen Maskinistskole i Bygget er tegnet av Byggseksjonens arkitektkontor i Bergen kommune, og huser i dag Bergen maritime videregående skole. Bygget var opprinnelig i fem etasjer, og ble bygd sammen med «velferdsbygget» tilhørende Nygårdsgaten 112 i sør og følger lengderetningen på dette bygget. Fremtredende elementer ved bygget er bruk av glassfliser som bryter opp fasaden, samt lamellstrukturen i betong. Enkelte partier er kledd med teglfliser, og noen steder er kobbertak benyttet. Figur 38. Tegning av bygget i Vestre Strømkaien 10. Byggesaksarkivet, Bergen kommune. Figur 39. Vestre Strømkaien 10 29

31 Konsekvensutredning Figur 40. Vestre Strømkaien 10, østre fasade. Figur 41. Nordre ende på Strømkaien 110 til venstre, vestre fasade til høyre. Figur 42. Nytt inngangsparti på vestsiden til venstre, opprinnelig vaktstue/portvakt på vestsiden til høyre. 30

32 KU kulturminner og kulturmiljø 5.3 KULTURMINNER I INFLUENSOMRÅDET I det følgende gjennomgås kulturminnene i influensområdet utenfor planområdet AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor influensområdet utenfor planområdet NYERE TIDS KULTURMINNER NB!-registeret To kulturmiljø av nasjonal interesse i Riksantikvarens NB!-register ligger delvis innenfor influensområdet til planen; K76 Nygårdshøyden murbyen og K75 Nygårdshøyden. K75 Nygårdshøyden omfatter de gamle museumsbygningene tilhørende Universitetet i Bergen, tidligere rikmannsvillaer og Nygårdsparken, mens Geofysisk Institutt markerer avslutningen på universitetsområdet i sør. K75 har nasjonal interesse som bypark, fra en periode da man fikk økt bevissthet rundt viktigheten av gode rekreasjonsområder i byene. Parken er med dette formidler av visse planmessige idealer. K76 Nygårdshøyden murbyen omfatter skråningen opp mot høyderyggen Nygårdshøyden- Sydneshaugen. K76 Nygårdshøyden murbyen har nasjonal interesse fordi det er en velbevart bydel fra slutten av 1800-tallet. Bydelen er et godt eksempel på datidens byplan- og arkitekturidealer, dominert av rutenettplanlegging og historismens mange ny-stiler, med nyrenessansen som den klart dominerende. Samtidig har området en egenart som henger sammen med hvordan idealtypene møter lokale forhold: gatenettet er tilpasset det bratte terrenget på Nygårdshøyden mens leiegårdbebyggelsen er påvirket både av nye bolig- og arkitekturidealer, samtidig som den viderefører mange trekk fra den eldre bergenske byggeskikken. I den sørøstre enden av området, der de nevnte bygningene ligger, er dette uttrykket mer utvannet og endret. Det typiske gatenettet er imidlertid opprettholdt. 31

33 Konsekvensutredning Figur 43. Kulturmiljø K76 Nygårdshøyden murbyen. Planområdet er omtrentlig markert med sort ring. Figur 44. Kulturmiljø K75 Nygårdshøyden, kulturmiljø av nasjonal interesse. NB!-registeret, Riksantikvaren. Planområdet er omtrentlig markert med sort ring. 32

34 KU kulturminner og kulturmiljø Wigandgården, Lars Hilles gate 26 Nord for Lars Hilles gate 30 ligger Wigandgården. Bygget er tegnet av arkitektene Trygve Knutsen og Georg Fr. Fasting i Bygget hadde opprinnelig en fri og åpen planløsning der bygningskroppen ble båret av søyler, med stål og betong som hovedmaterialer. Dette var et av de første byggene i Norge der bensinstasjonen var en innebygd del av bygningskroppen. I dag er bygget endret en del i første etasje. Forslag til reguleringsplan for bygget øker byggehøyden. Figur 45. Wigandgården til venstre, Kardemommehuset til høyre. Kardemommehuset, Nygårdsgaten 90 Kardemommehuset ble oppført i 1887, et murforblendet trehus i nyrenessansestil med to sidefløyer som vendte mot bakhagen, oppført som vaaningshus (Gjerstad 2004). Minde sjokoladefabrikk, som startet bedriften sin i 1895, kjøpte huset i Da dette lokalet ble for lite, ble Kardemommehuset solgt til Olaf Ellingsen, som distribuerte krydder og te. Minde sjokoladefabrikk flyttet til nye lokaler på nåværende St Jakobs plass 9. Minde sjokoladefabrikk, St Jakobs plass 9 Minde sjokoladefabrikk er tegnet av Egill Reimers i nybarokk stil, oppført i Bygget er i fire etasjer med mansardtak og med store vinduer med pilastre mellom (Gåsemyr 2002). Fasaden vender ut mot Lars Hilles gate i øst og mot St Jakobs plass i nord. Bygget har brystning av teglstein som en del av første etasje, og en del av taket er i rødmalt teglstein. 33

35 Konsekvensutredning Figur 46. Tidligere Minde sjokoladefabrikk til venstre, Florida til høyre. Figur 47. Lars Hilles gate 29 til venstre og 27 til høyre. Lars Hilles gate 27 Like nordvest for planområdet ligger den gamle bensinstasjonen i Lars Hilles gate 27 (Askeladden id ). Denne er midlertidig fredet ( 22.4 jf. 19), og i tillegg til selve bensinstasjonsbygningen er også plassen og tilkomstveien fra Nygårdsgaten i vest inkludert i fredningsforslaget. Bygget er tegnet av arkitekt Sigve Losnedahl i Bensinstasjonen fremstår i dag som i femtiårene, med bensinpumper fra Den ble gjenåpnet som veteranstasjon i Lars Hilles gate 29, Auto 23 Like sør for bensinstasjonen, i Lars Hilles gate 29, ligger tidligere Automobilkompagniet av 1923 AS/Auto 23 (Askeladden id ). Bygget er tegnet av arkitekt Arent Greve i 1938 for byggherren Robert Fredriksen. Bygningen ligger i krysset Lars Hilles gate/nygårdsgaten, og er tilpasset det triangelformede kvartalet med avlang form og avrundet hjørne. Bygningens front ble sentrert, slik at den henvendte seg mot trafikken som kom fra sør. Store vindusflater i den buede fronten gjorde bygningen velegnet som utstillingslokale. 34

36 KU kulturminner og kulturmiljø Allégaten 70 Allégaten 70 (Askeladden id ) er et forskriftsfredet anlegg som består av Geofysisk institutt, Botanisk laboratorium, Kjemisk institutt og Kjernefysisk laboratorium. Anlegget tilhører Universitetet i Bergen og ble fredet gjennom Kunnskapsdepartementets landsverneplan (2014). Geofysisk Institutt er tegnet av Egill Reimers. Hovedbygningen ble oppført i 1928, mens sidefløyene (botanisk institutt og kjemisk laboratorium) ble oppført i perioden ved Atle Urheim. Bygget er i nyklassisistisk stil, et monumentalt bygg med tre etasjer og et sju etasjers tårnparti i midten. Hage-/parkanlegget er en del av et monumentalanlegg oppført for fysikkforskningen før UiB ble etablert. I dag markerer hage-/parkanlegget enden av universitetsaksen på Nygårdshøyden. Nordøst for hovedbygningen ligger betatronen, kjernefysisk laboratorium, bygget i 1951 for å kunne utvikle forskningen innen kjernefysikk. Figur 48. Dagens situasjon, Allégaten 70 til venstre, Nygårdsgaten 114 til høyre. Google maps. Florida sykehus Florida Sykehus er tegnet av Ole Landmark i 1937, i nyklassisistisk stil. Sykehusanlegget ligger på neset ved nordvestbredden av Store Lungegårdsvann, der det tidligere lå et lyststed. Dagens Florida-anlegg inkorporerer grøntanlegg og beplantning som en vesentlig del av anleggets struktur. På 2000-tallet ble bygningen renovert, og den er i dag benyttet som videregående skole. 35

37 Konsekvensutredning Vossebanen Det finnes ikke rester etter Vossebanetraséen innenfor det definerte influensområdet. Dette kulturminnet blir derfor ikke verdi- og omfangsvurdert videre i utredningen. Minde Sjokoladefabrikk Wigandgården Kardemommehuset LH gt. 27 LH gt. 29 Allégaten 70 Florida Figur 49. Kulturminnene i influensområdet. Den opprinnelige traséen for Vossebanen er vist i kartene på side 16. Sør for høyhuset i Nygårdsgaten 114 er det i vedtatt reguleringsplan for Bergenhus, Nygårdstangen regulert bygninger for kontor eller undervisningsvirksomhet. Tillatte byggehøyder 36

38 KU kulturminner og kulturmiljø er kote +25,5 og 25% med kote +39,6. BRA ca m2. Den vedtatte bebyggelsen vil ligge mellom Nygårdsgaten 114 og Florida, og vil også påvirke siktlinjene fra Allégaten 70 mot Nygårdstangen. 37

39 Konsekvensutredning 6. KONSEKVENSVURDERING 6.1 VERDI Verdivurderingen er basert på hvilke sammenhenger og helheter kulturminner/kulturmiljø viser, og hvor godt de viser disse. Her er faktorer som representativitet, autentisitet, fysisk tilstand, bruksverdi, identitet/symbol og tidsdybde (kulturhistorisk kontinuitet) sentrale. Kulturminner og kulturmiljø kan ha verdi som bruksressurs i seg selv, ved at de er i daglig bruk. Kulturminner kan også inngå som opplevelsesressurser, som igjen kan gi grunnlag for næringsutvikling KULTURMINNENE I PLANOMRÅDET Nygårdsgaten 112 Hele bygget i Nygårdsgaten 112 er totalrenovert de senere år, og er mye endret innvendig. Fasaden mot Nygårdsgaten og fasadene på «velferdsbygget» fremstår likevel som autentiske, mens fasadene på «verkstedbygget» fremstår som noe mer endrede. Inngangspartiet/«mellombygget» mellom Nygårdsgaten 112 og 114 er nytt, oppført rundt Dette har glass og plater som hovedmaterialer, og skiller seg ut fra den eksisterende arkitekturen i Nygårdsgaten 112. Eksisterende bygninger i Nygårdsgaten 112 vurderes her samlet, da det er planlagt og oppført som ett samlet kompleks. Komplekset fremstår som tidstypisk og med til dels gode arkitektoniske kvaliteter. Bygningene er representative for sin epoke, og er i god stand. Bygningstypen/arkitekturen er ikke sjeldent forekommende, men lignende bygninger er gjerne av mindre format enn bygningskomplekset i Nygårdsgaten 112, noe som gjør dette bygget mer særegent. Den buete fasaden på «høyhuset» gir denne bygningen særpreg, samt at «høyhuset» har særpreg og symbolverdi som det første av høyhusene i dette området. Jernbanetunnelen som går under bygningen er tidstypisk, og hoveddelen av tunnelen er bevart i sin opprinnelige form. Bygningskomplekset i Nygårdsgaten 112 er med dette vurdert til middels verdi. Nygårdsgaten 114 De to bygningene i Nygårdsgaten 114 vurderes separat, da disse ikke er planlagt eller oppført sammen/samtidig. Begge bygningene er tidstypiske og representative for sine epoker. Den nordligste av bygningene er av relativt høy alder og har arkitektoniske kvaliteter. Påbygget som ble oppført på 1970-tallet videreførte byggets arkitektoniske stil, samtidig som det skiller 38

40 KU kulturminner og kulturmiljø seg klart ut med tanke på farge og materialbruk. Høybygget lengst sør er av vanlig forekommende type og er uten spesielle arkitektoniske kvaliteter. Fasadene på begge bygningene fremstår i stor grad som autentiske, og det opprinnelige uttrykket er beholdt. Innvendig er det gjort endringer i flere omganger ved oppgraderinger til dagens kontorstandard. Det nordlige bygget i Nygårdsgaten 114 er med dette vurdert til liten/middels verdi. Det sørlige bygget, «høyhuset», er vurdert til liten verdi. Vestre Strømkaien 10 Bygget i Vestre Strømkaien 10 har i stor grad de opprinnelige fasadene bevart. Innvendig er det gjort flere ombygginger/endringer, særlig tidlig på 1990-tallet, da all aktivitet fra sjømannsskolen og maskinistskolen ble samlet på Nygård (Fossen og Ertresvaag 2003). Blant annet ble gymnastikksalene og vaktmesterboligen ombygd til klasserom, taket fikk påbygg, og et av inngangspartiene er av nyere dato. Bygningen i Vestre Strømkaien 10 fremstår likevel som tidstypisk og dels autentisk, da mange av de opprinnelige trekkene ved bygget er bevart. Bygget har likevel begrensede arkitektoniske kvaliteter. Bygningen i Vestre Strømkaien 10 er med dette vurdert til liten/middels verdi KULTURMINNENE I INFLUENSOMRÅDET I influensområdet defineres det her ett kulturmiljø. Dette omfatter bygninger og veitraséer tilknyttet bilen og bilens tidlige fase i Bergen. De resterende nyere tids kulturminnene blir verdivurdert som enkeltminner, og som del av en større sammenheng der dette er relevant. Kulturmiljø: bilbyen Fra slutten av 1800-tallet var Lars Hilles gate hovedinnfartsåren til Bergen sentrum fra sør. Nedre Nygård ble betydelig preget av dette, ved etablering av flere bilverksteder, bilforretninger og bensinstasjoner. Bygningen Auto 23 med Autogården, den midlertidig fredede bensinstasjonen i Lars Hilles gate 29 og Wigandgården representerer denne tidlige bil-epoken i Bergen. Gatestrukturen fra slutten av 1800-tallet, representert ved Nygårdsgaten og Lars Hilles gate, er opprettholdt i området. 39

41 Konsekvensutredning Kulturmiljøet «bilbyen» som helhet er bare delvis autentisk, da det er gjort betydelige endringer i området. Autogarasjen og bensinstasjonen i Nygårdsgaten er nylig revet. Wigandgården er påbygget og endret i senere tid, og det pågår ytterligere planer om endringer av bygget. Bygningene var opprinnelig tilpasset gatenettet og henvendte seg mot dette, men i dag er dette trekket mindre framtredende. Bensinstasjonen i Lars Hilles gate er midlertidig fredet, og har stor verdi både i seg selv og som del av kulturmiljøet. Auto 23-bygget er også i stor grad autentisk og godt bevart, med en tydelig sammenheng med den omtalte bensinstasjonen. Miljøet er representativt for epoken, og ikke lenger vanlig, og inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter. Miljøet er likevel fragmentert, da flere av bygningene tilhørende dette miljøet er revet. Kulturmiljøet «bilbyen» blir med dette vurdert til liten/middels verdi. Enkeltminne; Minde Sjokoladefabrikk Denne tidligere fabrikkbygningen er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende plan (planid ). Bygget er i god stand, autentisk og tidstypisk, og er et godt eksempel på de tidlige arkitekttegnete industribygningene. Bygget var tidligere del av et større miljø med slike industribygg i dette området, men det er nå ikke mange igjen av disse, og bygningen er vurdert som sjelden forekommende. Dette kulturminnet blir slik vurdert til middels verdi. Enkeltminne: Kardemommehuset Kardemommehuset er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan (planid ). Huset er representativt for sin epoke, og er det eldste av de omtalte kulturminnene i influensområdet. Huset har ikke de opprinnelige sidefløyene bevart, men er renovert og er i dag i god stand. Det er bare fasaden mot Nygårdsgaten som er bevart i sin opprinnelige form; fasaden mot bakgården er i moderne utførelse. Kardemommehuset blir med dette vurdert til liten/middels verdi. Enkeltminne: Allégaten 70 Geofysisk Institutt fremstår som et autentisk, tidstypisk og særegent anlegg som er godt bevart. Anlegget utgjør en helhet med parkområdet sør for bygget. "Betatronen" ble bygget i 1951, en periode med ekspansjon innen kjernefysisk forskning, og er unik i sitt slag. Hele anlegget er forskriftsfredet (Askeladden id ). 40

42 KU kulturminner og kulturmiljø Dette kulturminnet er vurdert til stor verdi. Enkeltminne: Florida sykehus Dette kulturminnet er representativt for epoken, i god stand og i stor grad autentisk. Mindre endringer på bygget er gjort på 1970-tallet og på 2000-tallet. Kulturminnet utgjør en helhet sammen med parkanlegget rundt bygningen. Sør for bygget er strandlinjen tilnærmet opprinnelig, med unntak av gangvegen som er etablert på utfylte masser her. Florida sykehus er med dette vurdert til middels verdi. 6.2 OMFANG OG KONSEKVENS Utbyggingsplanene kan virke direkte og indirekte inn på kulturminner og kulturmiljø. Direkte innvirkning vil være fjerning eller ødelegging av kulturminner/kulturmiljø, mens indirekte innvirkning har å gjøre med den helhetlige forståelsen. Forandringer i det omkringliggende landskapet kan gjøre sammenhengene vanskelige å lese, og slik forringe opplevelsesverdien til kulturminner og kulturmiljø ALTERNATIVET 0-alternativet tar utgangspunkt i dagens situasjon, samt forventede endringer i analyseperioden uten at tiltaket blir gjennomført. 0-alternativet inkluderer derfor vedtatte reguleringsplaner i området som ikke ennå er realisert. Vedtatt reguleringsplan for Nygårdsgaten (planid ) tillater nye bygninger med maks byggehøyde kote c+ 32,5. Vedtatt reguleringsplan for Nygårdstangen (arealplanid ) regulerer blant annet for et lokk over veiarealet sør for planområdet, der det tillates bygg med byggehøyde inntil kote c+ 39,6 (25 %). Dette er omtrent samme høyde som det sørligste bygget i planområdet. Detaljreguleringsplan for Wigandgården og Fylkesbygget (planid ) ble vedtatt i 2016, der Wigandgården foreslås påbygget i høyden med gesimshøyde på inntil kote c+ 54. I området nord for Vestre Strømkaien 10 reguleres arealformål kontor/tjenesteyting i hele utstrekningen til dagens parkeringsareal, med byggehøyde inntil kote c+ 30. Media City Bergen er under oppføring i Lars Hilles gate 30. Formuttrykket til opprinnelig bygg med de tre tårnene skal videreføres. Bygget skal ha fasade med medieskjerm mot Lars Hilles gate. 41

43 Konsekvensutredning I 2015 ble planprogram for Energiteknologibygget Allégaten 66 og 68 (planid ) fastsatt, med en konseptskisse som beskriver nybygg på ca m2 og muligens studentboliger i tillegg. Arbeidet med denne planen er på et tidlig stadium, og det er ikke presentert skisser over planlagt bebyggelse. Denne planen er derfor ikke inkludert i denne KUvurderingen PLANOMRÅDET 0-alternativet innebærer ingen endringer på verken bygninger eller infrastruktur i planområdet. De fleste bygningene i planområdet vil heller ikke få visuell innvirkning som følge av 0-alternativet. Den planlagte medieskjermen på Media City-bygget i Lars Hilles gate 30 kan imidlertid ha en viss negativ innvirkning på høyhuset i Nygårdsgaten alternativet har slik intet/lite negativt omfang for kulturminner/kulturmiljø i planområdet, og får med dette ingen/liten negativ konsekvens for kulturminner/kulturmiljø i planområdet. Figur alternativet 42

44 KU kulturminner og kulturmiljø INFLUENSOMRÅDET Kulturmiljøet «bilbyen» En realisering av de vedtatte planene i området vil blant annet medføre at et nytt bygg oppføres på stedet der Autogarasjen og bensinstasjonen i Nygårdsgaten sto. Dette medfører noe helt nytt i området, og reduserer den tidligere historiske sammenhengen i dette kulturmiljøet. Etablering av medieskjerm på MCB-bygget i Lars Hilles gate 30 vil trolig medføre en viss visuell innvirkning på kulturmiljøet. En ombygging av Wigandgården iht vedtatt reguleringsplan vil medføre at bygningen endres, noe som reduserer autentisiteten til bygget og dermed også kan redusere lesbarheten i kulturmiljøet. Gatetraséene Nygårdsgaten og Lars Hilles gate opprettholdes likevel, og det oppføres ikke barrierer internt i kulturmiljøet. 0-alternativet vil med dette ha lite negativt omfang for kulturmiljøet «bilbyen». Sammen med liten/middels verdi får 0-alternativet liten negativ konsekvens for kulturmiljøet «bilbyen». Allégaten 70 En realisering av de vedtatte planene i området vil ikke medføre direkte inngrep i dette kulturminnet. Oppføring av bygninger over veianlegget sør for planområdet vil imidlertid ha en visuell innvirkning på dette kulturminnet. Anlegget er vendt mot sør, og bygninger med byggehøyde omtrent som eksisterende bygg i Nygårdsgaten 114 lengst sør i planområdet vil endre siktlinjer fra Geofysisk Institutt. Anlegget har ingen historisk sammenheng med området lenger sør, så en oppføring av bygg iht. nevnte reguleringsplan vil ikke bryte historiske sammenhenger med kulturminnet og området rundt, men tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten ved at anlegget kan oppleves mindre helhetlig og monumentalt, og reduserer da også opplevelsesverdien til dette kulturminnet. 0-alternativet vil med dette ha lite/middels negativt omfang for kulturminnet Allégaten 70/Geofysisk Institutt. Sammen med stor verdi får 0-alternativet middels negativ konsekvens for Allégaten 70. De andre kulturminnene i influensområdet 0-alternativet vil ikke ha store innvirkninger på de andre kulturminnene i influensområdet. Ingen av disse kulturminnene får direkte påvirkning eller blir ødelagt eller skadet. 0- alternativet vil stort sett ikke endre kulturminner/miljøer i influensområdet, eller endre den historiske lesbarheten til kulturminnene/kulturmiljøet. 0-alternativet vil stort sett heller ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet/kulturminnene og omgivelsene. Byggehøyder opp til kote c + 50 kan ha en viss negativ innvirkning på opplevelsesverdien til enkelte av kulturminnene, som Minde Sjokoladefabrikk som ligger nærmest Wigandgården, 43

45 Konsekvensutredning og Kardemommehuset. Den planlagte medieskjermen på MCB-bygget vil ha en viss visuell innvirkning på kulturminnene som ligger nærmest Lars Hiles gate 30. Kulturmiljøene i NB!-registeret ligger bare delvis innenfor influensområdet til prosjektet. K75 Nygårdsparken har nasjonal interesse som bypark, mens K76 Nygårdshøyden murbyen har nasjonal interesse som et godt eksempel på datidens byplan- og arkitekturidealer, dominert av rutenettplanlegging og historismens mange ny-stiler. I den sørøstre enden av området, som er innenfor influensområdet til planforslaget, er dette uttrykket mer utvannet og endret, mens det typiske gatenettet er opprettholdt. 0-alternativet vil ikke endre gatenettet i området, og vil dermed ha liten eller ingen innvirkning på disse to kulturmiljøene. 0-alternativet vil samlet ha liten-middels negativ konsekvens for kulturminnene/kulturmiljøene i influensområdet. Figur alternativet ALTERNATIV 1 Høyhuset i Nygårdsgaten 112 bevares, mens deler av bygningskomplekset forutsettes revet og nye bygninger skal oppføres på stedet. Nygårdsgaten 114 og Vestre Strømkaien 10 blir ikke direkte påvirket. Jernbanetunnelen bevares. Gateplanet sentralt i planområdet er tenkt hevet. Det skal oppføres bygg med høyde ca. kote + 50 meter øst i planområdet, mot veisystemet på Nygårdstangen. Bygningsmassen er tenkt oppført i to enheter uten avtrappinger. 44

46 KU kulturminner og kulturmiljø PLANOMRÅDET Rivning av deler av Nygårdsgaten 112 medfører at deler av dette kulturminnet blir ødelagt/fjernet, og det gjenværende kulturminnet får redusert autentisitet og dermed en reduksjon i kulturminneverdien. Både bygningene som er tenkt revet og bygningen som skal bli stående er i god stand. De to bygningene i Nygårdsgaten 114 og bygningen i Vestre Strømkaien 10 blir ikke direkte påvirket av alternativ 1, og kulturminnene blir slik ikke endret ved en realisering av dette alternativet. En heving av grunnplanet/bakkenivået i planområdet kan medføre at bygningene i planområdet får et annet visuelt uttrykk enn i dag. Bygningsmassen som oppføres øst i planområdet ved en realisering av alternativ 1 vil utgjøre en barriere, men kulturminnene i planområdet har ingen historisk sammenheng med området lenger øst, slik at de ikke får redusert verdi på grunn av dette. Veisystemet på Nygårdstangen fungerer jo også allerede som en barriere i dagens situasjon. Alternativ 1 vil også ha positive innvirkninger på gjenværende kulturminner i planområdet, da bygningsmassen som oppføres øst i planområdet vil fungere som en lyddemper for støy fra veitrafikken, og vil skjule selve veisystemet. Dette kan medføre bedrede forhold for de bevarte kulturminnene i planområdet. Oppsummert vil en realisering av alternativ 1 medføre lite/middels negativt omfang for bygningskomplekset i Nygårdsgaten 112, som sammen med middels verdi gir middels negativ konsekvens. En realisering av alternativ 1 vil medføre intet/lite negativt omfang for de to bygningene i Nygårdsgaten 114, da bygningene er tenkt bevart og ny bygningsmasse vil skjerme bygningene fra motorveien i øst. Sammen med liten (høyhuset) og liten/middels (det nordlige bygget) verdi får alternativ 1 henholdsvis ingen/liten negativ og liten negativ konsekvens for de to bygningene i Nygårdsgaten 114. En realisering av alternativ 1 vil medføre lite negativt omfang for bygningen i Vestre Strømkaien 10. Bygget skal ikke rives, og oppføring av nye bygg med skjermende funksjon mot motorveien vil trolig forbedre forholdene for dette kulturminnet. Heving av bakkeplanet kan medføre negativ innvirkning på dette bygget. Sammen med liten/middels verdi får da alternativ 1 liten negativ konsekvens for Vestre Strømkaien 10. Samlet vil alternativ 1 ha liten-middels negativ konsekvens for kulturminner i planområdet. 45

47 Konsekvensutredning INFLUENSOMRÅDET Kulturmiljøet «bilbyen» En realisering av alternativ 1 medfører ingen direkte inngrep i dette kulturmiljøet. Dette utbyggingsalternativet medfører heller ikke at den historiske lesbarheten til kulturmiljøet reduseres. Den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelsene opprettholdes. En realisering av alternativ 1 bryter ikke eksisterende sammenhenger i influensområdet eller mellom influensområdet og området øst for motorveien. Alternativ 1 får med dette intet/lite negativt omfang for kulturmiljøet «bilbyen». Sammen med liten/middels verdi får alternativ 1 ubetydelig/liten negativ konsekvens for kulturmiljøet «bilbyen». Allégaten 70/Geofysisk institutt En realisering av alternativ 1 medfører ingen direkte inngrep i dette kulturminnet. Dette utbyggingsalternativet medfører heller ikke at den historiske lesbarheten til kulturminnene reduseres, og tiltaket endrer stort sett ikke historiske strukturer sammenlignet med 0- alternativet. For Geofysisk institutt kan likevel oppføring av bygninger som vist i alternativ 1 ha en visuelt negativ innvirkning. De høye bygningene stenger for sikt mot øst, og området vil fremstå mer lukket. Anlegget i Allégaten 70 er imidlertid henvendt mot sør, og denne viktigste siktlinjen blir ikke berørt ved en realisering av alternativ 1. Alternativ 1 vil ha lite/middels negativt omfang for Geofysisk institutt, noe som gir middels negativ konsekvens for dette kulturminnet. Andre kulturminner i influensområdet En realisering av alternativ 1 medfører ingen direkte inngrep i kulturminnene i influensområdet. Dette utbyggingsalternativet medfører heller ikke at den historiske lesbarheten til kulturminnene reduseres, og tiltaket endrer stort sett ikke historiske strukturer. Skjerming fra veitrafikkstøy fra veisystemet på Nygårdstangen samt at veisystemet i stor grad vil skjules ved realisering av bygningene iht. alternativ 1 kan også ha en positiv konsekvens ved at opplevelsesverdien til kulturminnene på Nedre Nygård kan økes. En realisering av alternativ 1 bryter ikke eksisterende sammenhenger i influensområdet eller mellom influensområdet og området øst for motorveien. Kulturmiljøene i NB!-registeret, K75 og K76, får ikke negativ innvirkning ved en realisering av alternativ 1. Gatenettet opprettholdes og de høye bygningene er planlagt i høyhusaksen. 46

48 KU kulturminner og kulturmiljø For enkeltminnene i influensområdet vurderes alternativ 1 til å ha intet/lite negativt omfang og dermed ingen/liten negativ konsekvens. Samlet vurderes alternativ 1 til å ha liten/middels negativ konsekvens for kulturminner/kulturmiljø i influensområdet. Figur 52. Alternativ 1 Figur 53. Alternativ 1. 47

49 Konsekvensutredning Figur 54. Dagens situasjon, Geofysisk institutt til venstre. Høyhuset i Nygårdsgaten 114 rett frem ALTERNATIV 2 Høyhuset i Nygårdsgaten 112 bevares, mens deler av bygningsmassen forutsettes revet og nye bygninger skal oppføres på stedet. Bygningene i Nygårdsgaten 114 bygges på i høyden og bygges eventuelt sammen, eller høyhuset i nr 114 rives og nytt bygg oppføres på stedet. Bygningen i Vestre Strømkaien 10 blir ikke direkte påvirket. Jernbanetunnelen bevares. Det skal oppføres bygg øst i planområdet, mot veisystemet på Nygårdstangen. Bygningsmassen er tenkt oppført i to enheter, der byggehøyden skal variere, men der maks byggehøyde er kote + 50 meter PLANOMRÅDET Rivning av deler av Nygårdsgaten 112 medfører at deler av dette kulturminnet blir ødelagt/fjernet, og det gjenværende kulturminnet får redusert autentisitet og dermed en reduksjon i kulturminneverdien. Både bygningene som er tenkt revet og bygningen som skal bli stående er i god stand. En realisering av alternativ 2 medfører også at bygningene i Nygårdsgaten 114 endres, mest sannsynlig ved at bygningene bygges sammen og byggehøyden økes. Dette reduserer autentisiteten til begge bygningene. Bygningsmassen som skal oppføres øst i planområdet vil skape en barriere mot øst. Kulturminnene i planområdet har imidlertid ingen historisk sammenheng med området lenger øst, slik at de ikke får redusert verdi på grunn av dette. Veisystemet på Nygårdstangen fungerer allerede som en barriere i dagens situasjon. Bygningsmassen vil imidlertid fungere som en lyddemper for støy fra veitrafikken, og vil skjule selve veisystemet, noe som vil være positivt for kulturminnene i planområdet. Alternativ 2 vil ha et noe mindre negativt omfang for kulturminnene i planområdet grunnet variasjon i byggehøyde, men får større negativt omfang for Nygårdsgaten 114 da bygningene her forutsettes endret. 48

50 KU kulturminner og kulturmiljø Oppsummert vil en realisering av alternativ 2 medføre lite/middels negativt omfang for bygningskomplekset i Nygårdsgaten 112, som sammen med middels verdi gir (liten/)middels negativ konsekvens. En realisering av alternativ 2 vil medføre lite/middels negativt omfang for de to bygningene i Nygårdsgaten 114. Bygningene er forutsatt endret, noe som vil redusere den historiske lesbarheten for disse bygningene. Det nordlige bygget i Nygårdsgaten 114 er imidlertid noe endret allerede i dagens situasjon, med en påbygget etasje. Ny bygningsmasse vil skjerme bygningene fra motorveien i øst, som vil være en positiv innvirkning på kulturminnene. Sammen med liten (høyhuset) og liten/middels (det nordlige bygget) verdi får alternativ 2 liten negativ konsekvens for de to bygningene i Nygårdsgaten 114. En realisering av alternativ 2 vil medføre liten negativ konsekvens for bygningen i Vestre Strømkaien 10. Bygget skal ikke rives, og oppføring av nye bygg med skjermende funksjon mot motorveien vil trolig forbedre forholdene for dette kulturminnet. Heving av bakkeplanet kan medføre negativ innvirkning på dette bygget. Sammen med liten/middels verdi får da alternativ 2 liten negativ konsekvens for Vestre Strømkaien 10. Samlet vil alternativ 2 ha liten-middels negativ konsekvens for kulturminner i planområdet INFLUENSOMRÅDET Kulturmiljøet «bilbyen» En realisering av alternativ 2 medfører ingen direkte inngrep i dette kulturmiljøet. Dette utbyggingsalternativet medfører heller ikke at den historiske lesbarheten til kulturmiljøet reduseres. Den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet og omgivelsene opprettholdes. En realisering av alternativ 2 bryter ikke eksisterende sammenhenger i influensområdet eller mellom influensområdet og området øst for motorveien. Alternativ 2 får med dette intet/lite negativt omfang for kulturmiljøet «bilbyen». Sammen med liten/middels verdi får alternativ 2 ubetydelig/liten negativ konsekvens for kulturmiljøet «bilbyen». Allégaten 70/Geofysisk institutt 49

51 Konsekvensutredning En realisering av alternativ 1 medfører ingen direkte inngrep i dette kulturminnet. Dette utbyggingsalternativet medfører heller ikke at den historiske lesbarheten til kulturminnet reduseres, og tiltaket endrer stort sett ikke historiske strukturer sammenlignet med 0- alternativet. For Geofysisk institutt kan likevel oppføring av bygninger som vist i alternativ 2 ha en visuelt negativ innvirkning. Økning av byggehøyden på Nygårdsgaten 114 og en eventuell sammenbygging av de to bygningene vil medføre en barriere mot Nygårdsgaten. Anlegget i Allégaten 70 er imidlertid henvendt mot sør, og denne viktigste siktlinjen blir ikke berørt ved en realisering av alternativ 2. De høye bygningene stenger også for sikt mot øst, men i noe mindre grad enn bygningene i alternativ 1. Alternativ 2 er med dette vurdert til å ha middels negativt omfang for Geofysisk institutt, og dermed middels/stor negativ konsekvens. Andre kulturminner i influensområdet En realisering av alternativ 2 medfører ingen direkte inngrep i de øvrige kulturminnene i influensområdet. Dette utbyggingsalternativet medfører heller ikke at den historiske lesbarheten til kulturminnene reduseres, og tiltaket endrer stort sett ikke historiske strukturer. Skjerming fra veitrafikkstøy fra veisystemet på Nygårdstangen samt at veisystemet i stor grad vil skjules ved realisering av bygningene iht alternativ 2 kan også ha en positiv konsekvens ved at opplevelsesverdien til kulturminnene på Nedre Nygård kan økes. En realisering av alternativ 2 bryter ikke eksisterende sammenhenger i influensområdet eller mellom influensområdet og området øst for motorveien. Alternativ 2 har mer variert byggehøyde enn alternativ 1, noe som kan virke positivt inn på kulturminnene i influensområdet. Kulturmiljøene i NB!-registeret, K75 og K76, får ikke negativ innvirkning ved en realisering av alternativ 2. Gatenettet opprettholdes og de høye bygningene er planlagt i høyhusaksen For enkeltminnene i influensområdet utenom Geofysisk institutt vurderes alternativ 2 til å ha intet/lite negativt omfang og dermed ingen/liten negativ konsekvens. Samlet vurderes alternativ 2 til å ha middels-liten negativ konsekvens for kulturminner/kulturmiljø i influensområdet. 50

52 KU kulturminner og kulturmiljø Figur 55. Alternativ 2 Figur 56. Alternativ 2 51