Konsekvensutredning, kulturminner og kulturmiljø. Reguleringsplan for gnr 164 bnr 949 Lars Hilles gt 30, Bergen kommune Planid

Transkript

1 Konsekvensutredning, kulturminner og kulturmiljø Reguleringsplan for gnr 164 bnr 949 Lars Hilles gt 30, Bergen kommune Planid

2 1 INNLEDNING DATAGRUNNLAG OG METODE BAKGRUNN OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER DEFINISJONER OG BEGREP ALTERNATIVBESKRIVELSE PLANOMRÅDET HISTORIE Automatisk fredete kulturminner i planområdet Kulturminner fra nyere tid i planområdet INFLUENSOMRÅDET Automatisk fredete og nyere tids kulturminner i influensområdet KONSEKVENSVURDERING VERDIVURDERING OMFANG OG KONSEKVENS alternativet Alternativ AVBØTENDE TILTAK KILDER

3 1 INNLEDNING I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Lars Hilles gate 30, gnr 163 bnr 949, Bergenhus bydel, Bergen kommune, er det gjennomført en utredning av mulige konsekvenser tiltak iht planen vil ha for kulturminner og kulturmiljø i området. Analysen er gjennomført i samsvar med det fastsatte planprogrammet for reguleringsplan for Lars Hilles gate 30. Bakgrunnen for oppstart av reguleringsarbeidet er å etablere Bergen Media City, hvor mediebedrifter som TV2, NRK, VizRT, Bergens Tidende og Bergensavisen skal flytte sammen. I tillegg skal medialinjen i Bergen etableres sammen med mediebedriftene, og denne vil slik bli den mest ettertraktede medieutdanningen i Norge. Lars Hilles gate 30 skal også huse GreenHouse som er et lavterskelstilbud for nye mediebedrifter. Den planlagte nye utformingen av Lars Hilles gate 30, da særlig de seks nederste etasjene, er en spesialtilpasning til MediaCity. Planforslaget søker å skape nye, gode og moderne næringsarealer, med Bergens største og mest fleksible kontorplan. Dette oppnås ved å etablere vertikal fasade mot Lars Hilles gate 30 og Vestre Strømkai i de 6 nederste planene. Det nordligste tårnet vil bygges på med to nye etasjer for å skape symmetri mellom tårnene. Tiltaket innebærer nye næringsarealer i en størrelsesorden på m 2. 2 DATAGRUNNLAG OG METODE Rapporten er utarbeidet av Opus Bergen AS på bakgrunn av gjennomgang av eksisterende litteratur og kilder om området og befaring i planområdet. Kildene er hovedsakelig Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden og NB-registeret, og Byantikvarens kulturminnegrunnlag. Inger Lena Gåsemyrs hovedfagsoppgave (UiB, 2002) om Nedre Nygård er også benyttet. Se litteraturliste for detaljert informasjon. Konsekvensutredningen følger premissene i Statens vegvesens Håndbok 140 Konsekvensanalyser, og Riksantikvarens veileder Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar (Rapport nr ). 2

4 Figur 1. Verdivurdering av kulturmiljø. Utdrag fra SVV håndbok

5 Kulturmiljø og enkeltminner i planområdet blir verdivurdert på en tredelt skala som spenner fra liten til stor verdi (se figur 1). I tillegg til kriteriene i figur 1 blir relevante kriterier i Riksantikvarens veileder (2003) benyttet; representativitet, autentisitet, arkitektonisk og kunstnerisk kvalitet, identitet og symbol og fysisk tilstand. Kulturhistorisk kontinuitet og tidsdybde er også et sentralt kriterium for vurdering av verdi. Deretter blir tiltakets omfang avgjort. Dette blir vurdert på en femdelt skala som spenner fra stort negativt til stort positivt omfang (se figur 2). Konsekvensvurderingen baserer seg på en kombinasjon av vurdert verdi og omfang, og spenner på en nidelt skala fra svært stor negativ til svært stor positiv konsekvens. Den endelige konsekvensen et tiltak har for et tema kan sammenstilles i en konsekvensvifte, se figur 3. Figur 2. Vurdering av omfanget til tiltaket i forhold til kulturmiljø. Utdrag fra SVV håndbok

6 Figur 3. Konsekvensvifte. Fra Statens Vegvesens Håndbok

7 3 BAKGRUNN 3.1 OVERORDNEDE PLANER OG RETNINGSLINJER Sammen med forvaltning av naturressursene utgjør kulturminner og kulturmiljø hovedelementene i en samlet miljø- og ressursforvaltning. I følge retningslinjene for forvaltning skal mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø tas vare på og et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Grunngivelsen for å ta vare på kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilde til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som bruksressurs. I St.meld. nr. 16 ( ) Leve med kulturminner presenterer regjeringen en handlingsplan for kulturminnepolitikken frem mot Målet med tiltakene i handlingsplanen er å stoppe forfallet og tapet av verdifulle kulturminner. Politikken skal bidra til at kulturminner og kulturmiljø kan gi også kommende generasjoner kunnskap og opplevelser. Regjeringen vil at kulturminnene skal bevares som verdifulle ressurser og være med på å skape verdier i levende lokalsamfunn. I fylkesdelplan for kulturminner for Hordaland , Kultur viser veg, er det overordnede målet for kulturminnevernet i Hordaland definert slik: Forvalta kulturarven i Hordaland slik at ein sikrar ei berekraftig utvikling og vernar kulturminne og kulturmiljø som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida. 3.2 DEFINISJONER OG BEGREP Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i Kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Kulturminner fra oldtid og middelalder (før 1537), erklærte stående byggverk fra før 1650 og samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet etter Kulturminneloven 4. Disse blir gjerne kalt fornminner. Skip og skipslast eldre enn 100 år er statlig eiendom etter Kulturminneloven 14. Nyere tids kulturminner, som er yngre enn 1537 (erklærte stående byggverk yngre enn 1650), har ikke et slikt formelt vern. Det skal likevel også tas hensyn til nyere tids kulturminner i all arealplanlegging. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, må planen justeres/endres eller det må søkes om dispensasjon fra Kulturminneloven. Ved eventuell 6

8 dispensasjon skal tiltakshaver dekke utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkinger for å sikre kunnskapsverdien, jf. Kulturminneloven 10. SEFRAK-registeret (SEkretariatet For Registrering Av faste Kulturminner) er et landsdekkende register over alle bygninger fra før år 1900 i Norge. Registreringen fungerer som et varsko om at det bør gjøres en vurdering av verneverdien før en eventuelt gir tillatelse til å rive eller endre bygningen. For bygninger som er eldre enn år 1850, er det lovfestet at en slik vurdering må gjøres før en bygge- eller rivningssøknad blir avgjort (Kml 25). NB!registeret er en database drevet av Riksantikvaren, og er et oppslagsverk over byer og tettsteder i Norge med kulturmiljøer som har nasjonal interesse. Registeret viser et representativt utvalg av den bygde historien og skildrer norsk byhistorie gjennom vel 1200 år. NB!-registeret angir med dette områder hvor det må vises særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. At en by eller et delområde er registrert i basen medfører ikke formelt vern, men at nasjonale kulturminneinteresser foreligger, og at områdene bør forvaltes og utvikles med hensyn til dette, slik at kulturminneinteressene ikke svekkes eller forsvinner. De nasjonale interessene kan knytte seg til byen som helhet, til enkeltmiljøer og/eller strukturer. 7

9 4 ALTERNATIVBESKRIVELSE På bakgrunn av det fastsatte planprogrammet skal 2 alternativ konsekvensutredes; 0- alternativet og alternativ 1. 0-alternativet viser dagens situasjon, og er referansen som alle alternativene skal sees i forhold til. Alternativ 0 omfatter i tillegg til dagens situasjon også forventede endringer i analyseperioden uten at tiltaket blir gjennomført. I denne utredningen er vedtatte byggesaker inkludert i 0-alternativet. 0-alternativet: Videreføring av dagens situasjon. Bygget i Lars Hilles gate 30 vil beholdes som i dag. Kontorlokalene i tårnene er i dag dels cellekontor, dels omgjort til åpne kontorlandskap. Bygget er i dag utleid til DNB til kontorformål og til Bergen legevakt. Begge leieavtalene går ut i løpet av de nærmeste årene. Alternativ 1: Fasadene flyttes mot tilgrensende trafikkareal ved at de 6 nederste planene utvides. Bygget får med dette et svært fleksibelt kontorplan på ca 4300 m2 i seks fulle etasjer. De tre tårnene beholdes. Det nordligste tårnet påbygges med 2 etasjer, og får slik samme byggehøyde som det sørligste tårnet. Øverste etasje på tårnene er i dag tilbaketrukket og for teknisk anlegg. Disse vil endres slik at øverste etasje blir en full etasje i alle tre tårnene. Eksisterende fasade vil erstattes med nye miljøriktige materialer/komponenter. Mot Lars Hilles gate etableres en mediefasade som vil formidle de aktiviteter som medieklyngen produserer inne i bygget. Denne mediefasaden vil fylle byggets lengderetning fra tredje til sjette etasje. Mot Vestre Strømkai etableres en ny glassfasade. Et atriumsrom i seks etasjers høyde vil etableres på bakkeplan, i området mellom de to nordligste tårnene. Her plasseres hovedresepsjonen, og her vil det også etableres en ny tverrforbindelse/gjennomgang for allmennheten fra Lars Hilles gate til Vestre Strømkai som erstatter dagens gjennomgang. 8

10 5 PLANOMRÅDET Planområdet ligger i Lars Hilles gate 30 på Nedre Nygård i Bergen sentrum, og omfatter gnr 164 bnr 949. Planområdet er en del av høyhusaksen i Lars Hilles gate, og ligger i skjæringspunktet mellom den gamle kvartalsbebyggelsen på Nedre Nygård og trafikknutepunktet Fjøsangerveien inn mot sentrum/nygårdstangen. Figur4. Oversiktskart, Bergen sentrum. Planområdet er avgrenset av bygningen Wigandgården mot nord og av bygget til tidligere Bergens Ingeniørhøyskole mot sør. I vest ligger Lars Hilles gate, mens østre del av planområdet inkluderer parkeringsplasser og veiareal mellom Lars Hilles gate 30 og Bergen maritime videregående skole. Østre del av planområdet ligger noe lavere enn vestre del. Området øst for Nygårdsgaten på Nedre Nygård utgjorde opprinnelig vestre bredd av Store Lungegårdsvann. Denne delen av vannet er blitt utfylt fra slutten av 1800-tallet, og planområdet ligger på moderne fyllmasser. Terrenget i området er hovedsakelig flatt og bebygd, men skråner oppover mot Nygårdshøyden vest for planområdet. Her fins grøntareal og park. 9

11 Figur5. Planområdet ved Nygårdsgaten og Lars Hilles gate. Figur 6. Oversikt over bygninger på Nedre Nygård med ulik verneverdi, etter kommunedelplan sentrum (2001). Planområdet er markert med sort sirkel. 10

12 5.1 HISTORIE Gårdene på Nygård lå opprinnelig i skråningene opp mot dagens Nygårdshøyde, se figur 7. På kart fra 1880 og 1883 er det landlige preget fremdeles tydelig, nå med Nye Lungegård, lyststedet Florida og bevertningshuset Fredrikspris. Ved bredden av Store Lungegårdsvann ligger badehuset Nye Lungegaards Søbade-Anstalt (Bonges badehus) (figur 7). Figur 7. Nedre Nygård, Det landlige preget med Nye Lungegård, Florida og Fredrikspris, samt andre gårder opp mot Nygårdshøyden, er tydelig. Vossebanen, jernbanelinjen mot Voss, er anlagt. Fra rundt 1870-årene opplevde Bergen en sterk vekst i både folketall og byggevirksomhet (Ertresvaag 1982). Nygårdsgaten la grunnlaget for videre utvikling på Nedre Nygård, og fra 1890 ble det reist boligkvartaler øst for Nygårdsgaten; i Lyder Sagens gate, Hans Tanks gate, Lars Hilles gate, Daniel Hansens gate og Jonas Reins gate (Gjerstad 2004). Dette ble i løpet av få år Bergens mest befolkede område. Nedre Nygård besto på slutten av 1800-tallet av eldre trehus og nye store leiegårder med et dominerende innslag av håndverkere, funksjonærer og arbeidere (Nordhagen 1983). På kartet fra 1913 ser en tydelig at utbredelsen av kvartalsbebyggelsen er økt betraktelig sammenlignet med 1883-kartet (figur 8). 11

13 Figur 8. På kartet fra 1913 har bebyggelsen kommet opp sørover mot Florida.. Nygårsdsparken er anlagt, men Lars Hilles gate er ikke etablert. Figur 9. Nygårdstangen en gang mellom Nedre Nygård, mot venstre på bildet, har fremdeles et landlig preg. Vossebanen går langs bredden på Store Lungegårdsvann. Knud Knudsen, Billedsamlingen, UiB. 12

14 Fra slutten av 1800-tallet av ble ny industrivirksomhet etablert på Nedre Nygård. Her fantes fabrikker hvor en mengde ulike forbruksvarer ble produsert, blant annet såpe, saft, krydder, smør, gardiner, sko, sjokolade og tobakk. Fra rundt 1910 blir de nye industribygningene tegnet av godt utdannede arkitekter med høy status i miljøet. Bygningsmassen som blir reist på Nedre Nygård i årene rundt er preget av en nybarokk/jugendstil, tegnet av arkitektene Egill Reimers og Einar Oscar Schou. Området fikk nå et nytt og moderne industripreg. Figur 10. Lars Hilles gate er nyetablert. Autogarasjen til venstre på bildet, Minde Chokoladefabrik rett frem. Tidlig 1920-tall (Fra Gjerstad 2004). Gatestrukturen var et sentralt moment i byplanleggingen i denne perioden. I 1851 ble Nygårdsbroen over Nygårdsstrømmen åpnet, og med anleggelsen av Nygårdsgaten i 1862 ble Nedre Nygård en del av hovedinnfartsåren inn mot sentrum fra sør. Før dette gikk hovedveiene sørover på østsiden av Store Lungegårdsvann; Kristianiaveien over Kalfaret og videre til Arna og Voss, og Stavangerveien som fulgte samme trasé over Kalfaret, og deretter fortsatte sørover gjennom Fana og Os. Postveien til Trondheim gikk gjennom Sandviken, over Munkebotn, gjennom Åsane til Hordvik og nordover (Ertresvaag 1982). Nygårdsgaten ble imidlertid erklært for smal allerede før den ble bygd, og rundt 1914 ble Lars Hilles gate regulert som ny innfartsvei for å avlaste denne (se figur 10). På 1800-tallet og utover på 1900-tallet bar Nedre Nygård preg av aktiviteter som var knyttet til vognfabrikk og hestetransport, knyttet til både den omfattende industrien i området, og etter hvert rollen området fikk som hovedinnfartsåre mot sentrum fra sør. Den teknologiske utviklingen førte etter hvert til at de gamle ridehusene og vognfabrikkene ble erstattet med bilforretninger (Gåsemyr 2004). Lars Hilles gate ble den nye bilgaten, og det ble oppført flere bilverksteder, bilforretninger og bensinstasjoner på Nedre Nygård. Bygningene Wigandgården, Autogarasjen, to bensinstasjoner og Auto 23/SATS-bygget med Autogården representerer denne tidlige bil-epoken i Bergen. Bygningene ble i stor grad tilpasset gatenettet og henvendte 13

15 seg mot dette. Gatestrukturen fra slutten av 1800-tallet, representert ved Nygårdsgaten og Lars Hilles gate, er opprettholdt i området. I perioden etter andre verdenskrig fokuserte byplanleggingen i stor grad på utvikling av boligområder i forstedene utenfor sentrum. I Bergen sentrum ble fokuset rettet mot sanering. Hele strøk ble vurdert som modne for sanering basert på miljøhygieniske argumenter, men også fordi det var behov for rom til det nye og moderne. En ville blant annet bygge med høyere utnyttelsesgrad, og skaffe tomter til ny næringsaktivitet (Roald 2010). I tråd med denne tankegangen ble det første høyhuset i området oppført; Bergen ingeniørhøyskole (Lars Hilles gate 34). Dette bygget, tegnet i 1954, satte trolig presedens for byggetillatelse for de andre høyhusene som ble oppført i området. I dag er området øst for Lars Hilles gate definert som høyhus-akse i kommuneplanen; et område der høyere bebyggelse opp til 50 meter kan vurderes. Vossebanen Den smalsporete jernbaneforbindelsen mellom Voss og Bergen åpnet i Traséen i Bergen sentrum gikk fra stasjonen på sørvestre side av Lille Lungegårdsvann og videre langs bredden av Store Lungegårdsvann, via tunnel under Nygårdshøyden og på egen bro over Nygårdsstrømmen. Jernbanesporet gikk tvers gjennom bakgårdene på Nedre Nygård, og tunnelen gjennom Nygårdshøyden eksisterer fremdeles. Figur 11. Vossetoget ved Nygårdsbroen/Florida, 1885 (Fra Gjerstad 2004) 14

16 5.1.1 Automatisk fredete kulturminner i planområdet Det er ingen kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. Det er heller ikke potensial for funn av ukjente automatisk fredete kulturminner i planområdet. Lars Hilles gate 30 ligger på moderne utfylte masser Kulturminner fra nyere tid i planområdet Bygningen i Lars Hilles gate 30 er tegnet av arkitektkontoret Aall-Løkeland-Ragde AS. Bygningen ble oppført i 1982, og ble opprinnelig bygget for at Bergen skulle ha kontorlokaler å tilby oljeselskaper som ville etablere seg i byen (Nyberg og Røyrane 2008). Norsk Hydro holdt opprinnelig til i bygningen. Med unntak av Johanneskirken (61m), er hovedblokken med sine 55 meter den høyeste bygningen i Bergen. Bygget består av en terrassert sokkel i fem etasjer og tre tårn plassert på rekke på denne sokkelen, det høyeste på 15 etasjer. Terrasseringen trapper ned sokkelen mot gatenivå (se figur 14). De tre tårnene er oktagonale, i utpreget city-arkitektur (figur 12). Figur 12. Lars Hilles gate 30, mot nord. 15

17 Figur 13. Inngangspartiet Inngangspartie på dagens bygg, fra Lars Hilles gate. Figur14. Terrasseringen av sokkelen, mot Vestre Strømkai til venstre og mot Lars Hilles gate til høyre. Hvert tårn har heis- og trapperom plassert sentralt i tårnet, mens kontorarealet er lokalisert rundt dette. tte. Kontorarealene var opprinnelig utformet med cellekontor på ca m2, men dette er nå endret til åpent kontorlandskap i de fleste etasjene i bygget (se figur 15). Utformingen av himlingen er lik i hele bygget, men har en annen farge i kantinen (figur (figu 16). Bygningen er tidstypisk i materialmaterial og fargebruk. Hvert av de tre tårnene har en egen, gjennomgående farge. Etasjehøydene i bygget er på opp til fire meter, og resepsjonsområdet har en åpen løsning (figur 17 og 18). Bygget har to parkeringsdekk i kjelleren, kjelleren, med totalt

18 parkeringsplasser (figur 21). I kjelleren er det også blant annet gymsal, garderober og tilfluktsrom (figur 22). Figur 15. Opprinnelig kontorareal med cellekontor til venstre, åpent kontorlandskap til høyre. Figur 16. Kantine. 17

19 Figur 17. Resepsjonsområdet i eksisterende bygg. 18

20 Figur 18. Resepsjonsområdet i eksisterende bygg. Figur 19. Trappeoppgang og heisområde, tårn 3. 19

21 Figur 20. Markering av inngang til to av tårnene i parkeringskjeller U1.. Figur 21. Parti fra parkeringskjeller, U1. Figur 22. Gymsal i kjelleren, damegarderoben på bildet til høyre. 20

22 5.2 INFLUENSOMRÅDET Influensområdet er det arealet som kan påvirkes av tiltak i planområdet. De planlagte tiltakene på bygget i Lars Hilles gate 30 vil i hovedsak ha visuell påvirkning på kulturminner og kulturmiljø i influensområdet Automatisk fredete og nyere tids kulturminner i influensområdet Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner på Nedre Nygård. En sort stenøx med skafhul (B3105) er imidlertid funnet på 2 favners dybde i Lungegaardsvandet udenfor Nygaardstangen i Bergen av herr Oluf Olsen, årstall uvisst. Det finnes ikke flere opplysninger om funnet. Det ligger en rekke nyere tids kulturminner i området (se figur 23). Figur 23. Nyere tids kulturminner i nærområdet. Planområdet er markert med rødt. Wigandgården, Lars Hilles gate 26 Planområdet grenser i nord mot Wigandgården, Lars Hilles gt 26. Bygget er tegnet av arkitektene Trygve Knutsen og Georg Fr. Fasting i 1938, og var et forsøk på å trekke inn funksjonalismens byggeprinsipper på Nedre Nygård (Gåsemyr 2002). Bygget hadde en fri og åpen planløsning der bygningskroppen ble båret av søyler, med stål og betong som hovedmaterialer. I bygningen ble det opprinnelig drevet bilforretning, reparasjonsverksted, karosserifabrikk, lakkeringsverksted og bensinstasjon, og dette var et av de første byggene i Norge der bensinstasjonen var en innebygd del av bygningskroppen. I 1973 gjennomgikk bygget store forandringer i form av fasadeendring i første etasje og en påbygd ekstra etasje på toppen, og i følge Gåsemyr (2002) mistet da bygningen sitt dynamiske og svevende uttrykk. 21

23 Figur 24. Wigandgården til venstre og Ingeniørhøgskolen til høyre. Bergen Ingeniørhøgskole, Nygårdsgaten 112 I sør grenser planområdet mot Nygårdsgaten 112, Bergen Ingeniørhøgskole (nå Høgskolen i Bergen). Denne ble tegnet i 1954 av arkitekt Anders Nordtvedt, og anlegget framstår som tidstypisk og med til dels gode arkitektoniske kvaliteter, særlig i detaljer og materialvalg. Dette var det første høyhuset i området. Bensinstasjon i Lars Hilles gate 27 Tvers over gaten for planområdet ligger den gamle bensinstasjonen i Lars Hilles gate 27 (Askeladden id ). Denne er midlertidig fredet ( 22.4 jf. 19), og i tillegg til selve bensinstasjonsbygningen er også plassen og tilkomstveien fra Nygårdsgaten i vest inkludert i fredningsforslaget. Bygget er tegnet av arkitekt Sigve Losnedahl i Det fremtredende formspråket stammer fra de greske templene, med blant annet trekantgavl og firkantsøyler. Nyklassisismen kom til å prege bensinstasjonene på 1920-tallet (Gåsemyr 2002). Bensinstasjonen fremstår i dag som i femtiårene, med bensinpumper fra Den ble gjenåpnet som veteranstasjon i Figur 25. Den fredete bensinstasjonen i Lars Hilles gate til venstre, SATS-bygget/Auto 23 til høyre. 22

24 Auto 23, Lars Hilles gate 29 Like sør for bensinstasjonen, i Lars Hilles gate 29, ligger tidligere Automobilkompagniet av 1923 AS/Auto 23 (Askeladden id ). Bygget er tegnet av arkitekt Arent Greve i 1938 for byggherren Robert Fredriksen. Bygningen ligger i krysset Lars Hilles gate/nygårdsgaten, og er tilpasset det triangelformede kvartalet med avlang form og avrundet hjørne. Bygningens front ble sentrert, slik at den henvendte seg mot trafikken som kom fra sør. Store vindusflater i den buede fronten gjorde bygningen velegnet som utstillingslokale for bilen (Gåsemyr 2002). Auto 23 utvidet i 1962 lokalene sine ved å bygge om det tidligere Ridehuset i Nygårdsgaten 89, kalt Autogården. Bygget ble endret av arkitekt Helge Gjøvaag til funksjonalistisk stil. Figur 26. Den opprinnelige bensinstasjonen i Nygårdsgaten 93, Autogarasjen i bakgrunnen. Billedsamlingen, Universitetet i Bergen. Autogarasjen, Nygårdsgaten 91 Autogarasjen er tegnet av Fredrik G. Meyer i nybarokk stil. Bygget var i tre etasjer og beregnet på 100 biler. Bygget skulle være et moderne bilhus med flere verksteder og en karosserifabrikk, og sto ferdig rundt Byggherre var Kristoffer Lepsøe AS, men grunnet en veldig prisøkning kom det ferdige bygget på mer enn dobbelt så mye som kalkulert, og Lepsøes firma kom i økonomiske vanskeligheter og flyttet aldri inn. Bygget ble overtatt av Bergens Automobilvognmannsforening, senere Drosjebilsentralen (Gjerstad 2004). Bensinstasjon, Nygårdsgaten 93 Bensinstasjonen i Nygårdsgaten 93 står vegg i vegg med Autogarasjen. Bygget ble oppført i 1923, og hadde opprinnelig samme formspråk som bensinstasjonen i Lars Hilles gt 27. Bensinstasjonen ble etter få år bygget om og utvidet. Bensinstasjonen var en av de første servicestasjonene til Esso i Norge. 23

25 Figur 27. Autogarasjen til venstre, bensinstasjonen i Nygårdsgaten slik den fremstår i dag til høyre. Både Autogarasjen, de to bensinstasjonene og Auto 23 inngår i kulturmiljø av nasjonal interesse; Nygårdshøyden murbyen, i Riksantikvarens NB!-register (K76 i Askeladden). Dette området har nasjonal interesse fordi det er en velbevart bydel fra slutten av 1800-tallet. Bydelen er et godt eksempel på datidens byplan- og arkitekturidealer, dominert av rutenettplanlegging og historismens mange ny-stiler, med nyrenessansen som den klart dominerende. Samtidig har området en egenart som henger sammen med hvordan idealtypene møter lokale forhold: gatenettet er tilpasset det bratte terrenget på Nygårdshøyden mens leiegårdbebyggelsen er påvirket både av nye bolig- og arkitekturidealer, samtidig som den viderefører mange trekk fra den eldre bergenske byggeskikken. I den sørøstre enden av området, der de nevnte bygningene ligger, er dette uttrykket mer utvannet og endret. Det typiske gatenettet er imidlertid opprettholdt. Figur 28. Kulturmiljø K76 i Askeladden, Nygårdshøyden murbyen. Planområdet er markert med sort ring. 24

26 Kardemommehuset, Nygårdsgaten 90 Kardemommehuset ble oppført i 1887, et murforblendet trehus i nyrenessansestil med to sidefløyer som vendte mot bakhagen, oppført som vaaningshus (Gjerstad 2004). Minde sjokoladefabrikk, som startet bedriften sin i 1895, kjøpte huset i Da dette lokalet ble for lite, ble Kardemommehuset solgt til Olaf Ellingsen, som distribuerte krydder og te. Minde sjokoladefabrikk flyttet til nye lokaler på nåværende St Jakobs plass 9. Kardemommehuset har ikke lenger sidefløyene bevart, men er renovert og benyttes i dag som bolighus. Figur 29. Kardemommehuset til venstre, tidligere Minde sjokoladefabrikk til høyre. Minde sjokoladefabrikk, St Jakobs plass 9 Minde sjokoladefabrikk er tegnet av Egill Reimers i nybarokk stil, oppført i Bygget er i fire etasjer med mansardtak og med store vinduer med pilastre mellom (Gåsemyr 2002). Fasaden vender ut mot Lars Hilles gate i øst og mot St Jakobs plass i nord. Bygget har brystning av teglstein som en del av første etasje, og en del av taket er i rødmalt teglstein. St Jakob kirkested Nord for planområdet ligger St Jakob kirkested (Askeladden id 85533). Kirken er tegnet av arkitekt D. J. Muri, og ble innviet i 1921 for Nygårdstangen menighet. Kirken er i nyromansk stil, med lengdeakse nord-sør. Kirken er bygget av pusset tegl med vindus- og portalinnfatninger samt sokkel av tuktet gneis. Figur 30. St Jakob kirkested til venstre, Geofysisk institutt til høyre. 25

27 Geofysisk institutt. Geofysisk Institutt er tegnet av Egill Reimers. Hovedbygningen ble oppført i 1928, mens sidefløyene ble oppført i perioden ved Atle Urheim. Bygget er i nyklassisistisk stil. Geofysisk institutt inngår i kulturmiljø av nasjonal interesse; Nygårdshøyden, i Riksantikvarens NB!-register (K-75 i Askeladden). Dette kulturmiljøet omfatter de gamle museumsbygningene tilhørende Universitetet i Bergen, tidligere rikmannsvillaer og Nygårdsparken, mens Geofysisk Institutt markerer avslutningen på universitetsområdet i sør. Florida sykehus Florida Sykehus er tegnet av Ole Landmark i 1937, i nyklassisistisk stil. Sykehusanlegget ligger på neset ved nordvestbredden av Store Lungegårdsvann, der det tidligere lå et lyststed. Dagens Florida-anlegg inkorporerer grøntanlegg og beplantning som en vesentlig del av anleggets struktur. Strandlinjen ved den innerste delen av Floridaneset representerer et av de få punktene der strandlinjen fremdeles er den samme som før Figur 31. Kulturmiljø K75 i Askeladden, Nygårdshøyden, kulturmiljø av nasjonal interesse. NB!-registeret, Riksantikvaren. Planområdet er markert med rød ring. 26

28 6 KONSEKVENSVURDERING 6.1 VERDIVURDERING Verdivurderingen er basert på hvilke sammenhenger og helheter kulturminner/kulturmiljø viser, og hvor godt de viser disse. Her er faktorer som representativitet, autentisitet, fysisk tilstand, bruksverdi, identitet/symbol og tidsdybde (kulturhistorisk kontinuitet) sentrale. Verdivurderingen er gjort med grunnlag i kriteriene som nevnt i kapittel 2. Planområdet Den eksisterende bygningen i planområdet er en del av høyhus-aksen i Lars Hilles gate. Bygget merker seg imidlertid ut stilmessig i forhold til de andre høyhusene. Høyden sammen med den særegne arkitekturen speiler perioden da Bergen begynte å markere seg som storby i nyere tid, og bygningen kan slik sies å ha symbolverdi. Bygget er et representativt eksempel på tysk senmodernisme fra midten av 1970-tallet. Denne typen arkitektur er ikke vanlig forekommende i Norge. Bygget fremstår som autentisk og tidstypisk utvendig, men er noe endret innvendig. De fleste av de opprinnelige cellekontorene er omgjort til åpne kontorlandskap. Bygget ble i sin tid oppført for å brukes som kontorlokale, men bruksverdien er i dag redusert da lokalene er upraktiske og ikke tilpasset dagens behov. Bygget er i dag også noe slitt. Bygget representerer ingen større tidsdybde eller kulturhistorisk kontinuitet. Sammen med de andre høyhusene markerer bygget et tydelig brudd med bygningsmiljøet vest for Lars Hilles gate. Bygningen i Lars Hilles gate 30 blir med dette vurdert til å ha middels verdi. Influensområdet I nærområdet/influensområdet defineres det her ett kulturmiljø. Dette omfatter de to bensinstasjonene, Autogarasjen, Auto 23 med Autogården, og Wigandgården. Felles for disse bygningene er tilknytningen til bilen og bilens tidlige fase i Bergen. Til dette miljøet hører også Aasegården i Vestre Strømkai, men denne bygningen ligger ikke innenfor området som kan påvirkes av tiltak iht planen. De resterende nyere tids kulturminnene i nærområdet har verdi som enkeltminner, men utgjør ikke definerte kulturmiljø. Disse blir derfor vurdert som enkeltminner. Flere av disse enkeltminnene er inkludert i NB!-registeret, og dette vil tas med i verdivurderingen. Kulturmiljø: bilbyen Fra slutten av 1800-tallet var Lars Hilles gate hovedinnfartsåren til Bergen sentrum fra sør. Området ble betydelig preget av dette, ved etablering av flere bilverksteder, bilforretninger og bensinstasjoner. Bygningene Wigandgården, Autogarasjen, de to bensinstasjonene og Auto 23 med Autogården representerer denne tidlige bil-epoken i Bergen. Gatestrukturen fra slutten av 1800-tallet, representert ved Nygårdsgaten og Lars Hilles gate, er opprettholdt i området. Bygningene var tilpasset gatenettet og henvendte seg mot dette. I dag er dette trekket mindre framtredende. 27

29 Deler av dette kulturmiljøet er inkludert i NB!-registeret, som viser områder med nasjonale interesser hvor det må tas særlige hensyn i forbindelse med videre forvaltning og utvikling. Den sørlige delen av kulturmiljøet Nygårdshøyden murbyen, der de bil-relaterte bygningene ligger, skiller seg fra hoveddelen av dette kulturmiljøet, som for en stor del består av leiegårder i mur fra slutten av 1800-tallet. Felles for bygningene er likevel historismens mange ny-stiler. Avgrensningen av kulturmiljøet i dette området er i stor grad satt etter gatestrukturen, som er et sentralt moment i byplanleggingen fra den aktuelle perioden. Kulturmiljøet omfatter ikke bygninger øst for Lars Hilles gate, og Wigandgården og Aasegården er derfor ikke inkludert i område K 76 Nygårdshøyden murbyen i NB-registeret. Kulturmiljøet bilbyen som helhet er bare delvis autentisk, da det er gjort betydelige endringer i området. Autogarasjen og bensinstasjonen i Nygårdsgaten er i dårlig fysisk stand; Autogarasjen er blant annet brannskadet. Wigandgården og Aasegården er påbygget og endret i senere tid. Bygningene i kulturmiljøet bilbyen med høyest verdi er Auto 23 og bensinstasjonen i Lars Hilles gate. Bensinstasjonen i Lars Hilles gate er midlertidig fredet, og har stor verdi både i seg selv og som del av kulturmiljøet. Auto 23-bygget er også i stor grad autentisk og godt bevart, med en tydelig sammenheng med den omtalte bensinstasjonen. Slike kulturmiljø er ikke lenger vanlig forekommende. Kulturmiljøet bilbyen blir med dette vurdert til middels/stor verdi. Enkeltminne: Ingeniørhøyskolen Bygget i Nygårdsgaten 112 er representativt for sin epoke, og er i god stand. Bygningstypen/arkitekturen er ikke sjeldent forekommende, men bygget har arkitektoniske kvaliteter. Dette kulturminnet blir vurdert til liten/middels verdi. Enkeltminne; St Jakob kirkested Kirken er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende plan (planid ). Kirken er ikke listeført. Bygget fremstår som autentisk, er godt bevart, og er representativt for arkitekturen i sin periode, men er ikke sjeldent forekommende. Bygget er ikke inkludert i NB!-registeret. St Jakob kirkested blir slik vurdert til liten/middels verdi. Enkeltminne; Minde Sjokoladefabrikk Denne tidligere fabrikkbygningen er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende plan (planid ). Bygget er i god stand, autentisk og tidstypisk, og er et godt eksempel på de tidlige arkitekttegnete industribygningene. Bygget var tidligere del av et større miljø med slike industribygg i dette området, men det er nå ikke mange igjen av disse, og bygningen er vurdert som sjelden forekommende. Dette kulturminnet blir slik vurdert til middels verdi. Enkeltminne: Kardemommehuset Kardemommehuset er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan (planid ). Huset har ikke de opprinnelige sidefløyene bevart, men er renovert og er i dag i god stand. Det er bare fasaden mot Nygårdsgaten som er bevart i sin opprinnelige form; fasaden mot bakgården er i moderne utførelse. Huset er representativt for sin epoke, og er det eldste av de omtalte kulturminnene i influensområdet. Denne typen arkitektur er imidlertid ikke sjeldent forekommende. Kardemommehuset blir med dette vurdert til liten/middels verdi. 28

30 Enkeltminne: Geofysisk Institutt Geofysisk Institutt fremstår som et autentisk, tidstypisk og særegent anlegg som er godt bevart. Anlegget utgjør en helhet med parkområdet sør for bygget. Geofysisk Institutt er NB!-registrert og inkludert i Kulturmiljøet Nygårdshøyden, som omfatter blant annet de første museumsbygningene og den botaniske hagen til nåværende Universitetsmuseet i Bergen, samt villaer og Nygårdsparken. Geofysisk Institutt avslutter universitetsområdet i sør. Dette kulturminnet er vurdert til middels/stor verdi. Enkeltminne: Florida sykehus Dette kulturminnet er representativt for epoken, i god stand og i hovedsak autentisk. Mindre endringer på bygget er gjort på 1970-tallet. Kulturminnet utgjør en helhet sammen med parkanlegget rundt bygningen. Den opprinnelige strandlinjen som er bevart sør for bygget gir kulturminnet økt verdi. Florida sykehus er med dette vurdert til middels verdi. Enkeltminne, Vossebanen: Traséen til den tidligere Vossebanen er en viktig kulturminnestruktur som forteller om utviklingen av byen. På Nygårdstangen er imidlertid dette kulturminnet svært fragmentert, og det er lite bevart av denne traséen i nærområdet til Lars Hilles gate 30. Denne delen av Vossebanen blir med dette vurdert til liten verdi. 6.2 OMFANG OG KONSEKVENS Utbyggingsplanene kan virke direkte og indirekte inn på kulturminner og kulturmiljø. Direkte innvirkning vil være fjerning eller ødelegging av kulturminner/kulturmiljø, mens indirekte innvirkning har å gjøre med den helhetlige forståelsen. Forandringer i de omkringliggende omgivelser kan gjøre sammenhengene vanskelige å lese, og slik forringe opplevelsesverdien til kulturminner og kulturmiljø. Endringer i selve kulturminnet eller i nærområdet til et kulturminne vil derfor ofte føre til reduksjon av kulturminnets verdi. Omfanget av alternativene er vurdert ut fra kriteriene som nevnt i kapittel 2; kriterier fra SVVs Håndbok 140 (se figur 2) og Riksantikvarens veileder alternativet Planområdet 0-alternativet innebærer ingen endringer på verken bygninger eller infrastruktur i planområdet. 0-alternativet har slik intet omfang for kulturminner/kulturmiljø i planområdet, og får med dette ingen konsekvens for kulturminner/kulturmiljø i planområdet. Influensområdet Alternativ 0 omfatter i tillegg til dagens situasjon også forventede endringer i analyseperioden uten at tiltaket (alternativ 1) blir gjennomført. Godkjente byggesaker i influensområdet er derfor her inkludert i 0-alternativet. Det pågår flere byggesaker i området. Ingeniørhøgskolen (Nygårdsgaten 112) er planlagt ombygd, med utvidelse, fasadeendring og tilbygg (saksnr ). Florida, som den senere tiden har vært brukt som sykehjem, skal tas i bruk som videregående skole, og er planlagt noe ombygd i denne forbindelse (rammetillatelse fra Bergen kommune, saksnr ). Ombyggingen dreier seg imidlertid i hovedsak om det interiørmessige. I Nygårdsgaten 94 er 29

31 det igangsatt byggearbeider der den maksimale byggehøyden skal heves til kote c+ 22,4 (rammetillatelse fra Bergen kommune, saksnr , se figur 32). Bergen kommune ga tidligere rammetillatelse for bygg i Lars Hilles gate (saksnr ) og Nygårdsgaten 92 (saksnr ) som vist på figur 32 og 33 (rammetillatelsen ble gitt med vilkår om at byggene skulle bli én etasje lavere enn vist på skissene i Lars Hilles gate 23-25). I Lars Hilles gate tilsa rammeplanen oppføring av nybygg med byggehøyde inntil kote c+ 22,40, 6 etasjer. I Nygårdsgaten 92 ble det gitt rammetillatelse for en bygning på omtrent samme byggehøyde. Fylkesmannen i Hordaland opphevet imidlertid vedtakene for disse to rammetillatelsene ved eget vedtak av , da det ikke ble funnet grunnlag for å dispensere fra plankravet på eiendommene. I følge Etat for byggesak og private planer ved Bergen kommune ble det varslet oppstart av planarbeid med konsekvensutredning for Nygårdsgaten 92 og Lars Hilles gate (saksnr ). En utbygging på disse eiendommene er dermed under planlegging, og siden byggesaksprosessen gikk så langt som til rammeløyve kan en regne med at byggene ikke vil endres mye i reguleringsplanene, og disse bør derfor tas med i 0-alternativet. Skissen fra rammetillatelsen for Lars Hilles gate er derfor benyttet som utgangspunkt for en vurdering av fremtidig situasjon i området. Auto 23/SATS Minde sjokoladefabrikk Kardemommehuset Figur 32. Snitt som viser planlagt bygg i Nygårdsgaten 94 (påbygget er under oppføring). Planlagte bygg i Lars Hilles gate og Nygårdsgaten 92 er stiplet (Arkitekt Rolv Eide AS). Minde sjokoladefabrikk Auto 23/SATS Bensinstasjonen i L.H. gt Figur 33. Bygg som planlagt i rammesøknaden i Lars Hilles gate Jakobsen prosjekt team A/S

32 0-alternativet kan med dette, med forbehold om realisering av de nevnte byggesaker og reguleringsplaner, få følger for kulturmiljø/kulturminner i influensområdet, både direkte påvirkning ved endring av bygg og indirekte/visuell påvirkning. Kulturmiljøet bilbyen blir indirekte påvirket i 0-alternativet. Bensinstasjonen i Lars Hilles gate kan få en noe lavere opplevelsesverdi ved oppføring av et nybygg i Lars Hilles gate Et bygg her vil føre til at bensinstasjonen blir mindre synlig i bybildet (se figur 33). Sammenlignet med dagens situasjon, der tomten Lars Hilles gate er ubebygd og benyttes som parkeringsplass, kan likevel oppføring av et nytt bygg gi en bedre opplevelse av denne bensinstasjonen som del av en mer dynamisk bydel. 0-alternativet medfører ikke direkte påvirkning eller skade på noen av bygningene i kulturmiljøet bilbyen. Lesbarheten/den historiske sammenhengen til kulturmiljøet blir i all hovedsak opprettholdt, men miljøet blir noe fragmentert ved oppføring av et nytt bygg i Lars Hilles gate 23-25, forutsatt at byggehøyden vil være nært opp mot høyden på Minde sjokoladefabrikk. 0-alternativet vil med dette ha lite negativt omfang for kulturmiljøet bilbyen. Påbygget i Nygårdsgaten 94 og nye bygg i Nygårdsgaten 92 og Lars Hilles gt vil føre til at Kardemommehuset blir mindre synlig i bybildet. Høyden på de nye byggene kan til en viss grad redusere den historiske lesbarheten, jf. kriteriene i Håndbok 140 (figur 2). Minde Sjokoladefabrikk blir også mer innebygd, men dette reduserer i liten grad historisk lesbarhet og opplevelsesverdi. Endring av Ingeniørhøgskolen og Florida vil ha en begrenset innvirkning på selve byggene, og ingen innvirkning på kulturminnene rundt. Geofysisk Institutt vil i liten grad påvirkes av de nevnte tiltakene, da anlegget i hovedsak er vendt mot sør. 0-alternativet vil ikke få nevneverdig innvirkning på kulturminnene St Jakob kirkested og Vossebanens trasé. Kirkestedet vil opprettholde sin opplevelsesverdi og den historiske lesbarheten og sammenhengen med området rundt vil opprettholdes. Det vil ikke opprettes strukturer som blir nye barrierer ifht traséen til Vossebanen. 0-alternativet vil stort sett ikke endre kulturminner/miljøer i influensområdet, eller endre den historiske lesbarheten til kulturminnene/kulturmiljøet. 0-alternativet vil stort sett heller ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøet/kulturminnene og omgivelsene. I følge kriteriene i Håndbok 140 (figur 2) gir dette intet/lite negativt omfang. Påvirkningene for kulturminnene og kulturmiljøet i influensområdet omfatter en mindre endring i opplevelsesverdi, mens historisk lesbarhet og sammenhengen mellom enkeltminnene og omgivelsene i hovedsak blir opprettholdt. 0-alternativet får med dette liten negativ konsekvens for kulturminner/kulturmiljø i influensområdet. Ved en definisjon av 0-alternativet der pågående reguleringsplaner blir inkludert i tillegg til vedtatte byggesaker, vil konsekvensen av 0-alternativet vurderes annerledes. Det er i dag flere pågående reguleringsplaner i influensområdet. Wigandgården (planid ) er i tråd med høyhusmeldingen i Bergen kommune planlagt påbygd til kotehøyde c+ 54, som er knapt 1 meter lavere enn det høyeste tårnet i dagens bygg i Lars Hilles gate 30. Autogarasjen (planid ) er planlagt revet og ny bygningsmasse på inntil 7 etasjer over bakkenivå, maksimal 31

33 byggehøyde kote c+ 32,5, er foreslått. Bygget skal fortrinnsvis ha publikumsrettet virksomhet i første etasje, og kontor- og boligformål i de mellomste og øverste etasjene. Direkte inngrep i både Wigandgården og Autogarasjen vil medføre at autentisiteten og den historiske lesbarheten til kulturmiljøet bilbyen reduseres, noe som tilsier middels negativt omfang i følge Håndbok 140 (se figur 2). En vurdering av 0-alternativet der igangsatte reguleringsplaner i området er inkludert, vil på denne måten medføre liten til middels negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø i influensområdet Alternativ 1 Planområdet En endring av alt interiør, sokkelterrassering og fasadematerialer på bygningen i Lars Hilles gate 30 vil gjøre bygget mindre autentisk og tidstypisk, og vil slik redusere den historiske lesbarheten til bygget, jf. Håndbok 140 (figur 2). Dagens situasjon, med en terrassering mot Lars Hilles gate gjør at området oppleves som åpent oppover i etasjene over hovedinngangen. Fasadeendringen innebærer at fasaden trekkes ut mot Lars Hilles gate i de 6 nederste etasjene. Påbygging på høyden til det nordligste tårnet og en utbygging av de to andre tårnene slik at de får fulle etasjer også i toppetasjene vil endre noe på byggets uttrykk, men de tre tårnene vil beholde sin oktagone utforming. Symbolverdien til bygget er knyttet til det markante ytre uttrykket til bygget, i hovedsak de tre tårnene. Symbolverdien til bygget blir slik i stor grad opprettholdt. Tiltak iht alternativ 1 kan ikke sies å endre den historiske sammenhengen mellom kulturminnet og kulturmiljøet rundt. Lars Hilles gate 30 har siden oppføringen i 1982 vært en del av høyhusaksen, og har slik alltid skilt seg ut fra området vest for Lars Hilles gate. Byggets sammenheng med høyhusaksen blir opprettholdt. Samlet vil en realisering av alternativ 1 redusere autentisiteten og den historiske lesbarheten til bygget. I følge kriteriene i Håndbok 140 (figur 2) vil dette medføre middels/stort negativt omfang på kulturminnet. Symbolverdien til bygget blir imidlertid i stor grad opprettholdt, og tiltaket vil ikke redusere den historiske sammenhengen mellom kulturminnet og miljøet rundt, og vil stort sett heller ikke endre historiske strukturer. Dette tilsier intet/lite negativt omfang jf. figur 2. En realisering av alternativ 1 er slik samlet vurdert til middels negativt omfang på det eksisterende bygget i Lars Hilles gate 30. Sammenstilt med verdien får da alternativ 1 middels negativ konsekvens for bygget i Lars Hilles gate

34 Figur 34. Mulig utseende på medieskjermen ved en realisering av alternativ1. Wigandgården til venstre på bildet, Tidligere Minde Sjokoladefabrikk til høyre. Mot sør. MAD arkitekter AS. Influensområdet Nedre Nygård er preget av en blanding av bygninger av ulike stilarter, fra ulike tidsepoker med ulike funksjoner. Det eksisterende bygget i Lars Hilles gate 30 er inntil 55 meter høyt. Dette ligger i høyhusaksen med Ingeniørhøyskolen i sør, og Wigandgården, Fylkeshuset, Aasegården og Ørnen-kvartalet mot nord. Bygget er med dette i dag del av en større omgivelse med høyhus, og skiller seg ikke ut høydemessig i forhold til disse. Mot Lars Hilles gate er bygningen med de tre tårnene mer ruvende. Dagens terrassering av eksisterende bygg vil endres ved gjennomføring av tiltak iht planen, og fasaden til bygget vil flyttes helt ut mot fortauet. Fasaden mot Lars Hilles gate vil fra tredje til sjette etasje dekkes av en medieskjerm som i stort format formidler det som produseres inne i bygget, noe som vil medføre lys- og fargeendringer sammenlignet med dagens situasjon. Figur 35. Skisse, planlagt fasade med medieskjerm mot Lars Hilles gate. Planlagt påbygg på Wigandgården er markert med gult. MAD arkitekter AS. 33

35 Figur 36. Mulig utseende på fasaden med medieskjermen ved en realisering av alternativ 1. Mot nord/nordøst. MAD arkitekter AS. Kulturmiljøet bilbyen Kulturmiljøet bilbyen er i hovedsak lokalisert vest for høyhus-aksen i Lars Hilles gate. Lars Hilles gate 30 er i dag ikke en del av dette kulturmiljøet, men markerer et skille mellom Nedre Nygård og det sterkt trafikkerte området øst for planområdet. En endring av bygget i Lars Hilles gate 30 som vist i alternativ 1 vil slik ikke endre den historiske lesbarheten til kulturmiljøet bilbyen. Opplevelsesverdien til kulturminnene som ligger nærmest Lars Hilles gate 30; Auto 23 og bensinstasjonen, vil bli noe påvirket av fasadeutvidelsen med medieskjermen. Denne fasaden vil komme tettere på kulturminnene enn den terrasserte sokkelen som finnes i dag, og vil oppleves som mer ruvende enn dagens fasade. Medieskjermen vil presentere bilder og film i stort format i umiddelbar nærhet av kulturminnene, noe som vil påvirke opplevelsen av disse. Tiltak iht alternativ 1 vil i mindre grad påvirke Autogarasjen og bensinstasjonen i Nygårdsgaten, da disse ligger i større avstand fra planområdet. Medieskjermen vil likevel ha en visuell påvirkning på disse kulturminnene, og opplevelsesverdien blir slik noe endret. Også for Wigandgården vil opplevelsesverdien bli noe endret som følge av medieskjermen. Alternativ 1 vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten til kulturmiljøet og vil stort sett heller ikke endre historiske strukturer av betydning for dette kulturmiljøet. Dette tilsier intet/lite negativt omfang etter kriteriene i Håndbok 140 (figur 2). En realisering av alternativ 1 med utvidelse av fasaden på Lars Hilles gate 30 og etablering av medieskjerm her vil likevel føre til at opplevelsesverdien til kulturmiljøet blir redusert. Dette vurderes ikke til at kulturmiljøet blir skadet, men lys- og fargepåvirkningen vurderes som en indirekte endring av deler av kulturmiljøet. Dette vurderes dermed som lite negativt omfang. En sammenstilling av 34

36 omfangsvurderingene gir da samlet lite negativt omfang for kulturmiljøet bilbyen. En realisering av alternativ 1 vil dermed ha liten negativ konsekvens for kulturmiljøet bilbyen. Autogarasjen Geofysisk Institutt Autogården Auto 23 Bensinstasjonen i L H gt Figur 37. Tverrsnitt av planlagt bygg i Lars Hilles gate 30, gjennom det sørligste tårnet øverst og gjennom planlagt hovedinngang med atrium, mellom det nordligste og det midterste tårnet, nederst (MAD arkitekter AS). Ingeniørhøgskolen Bygningen i Nygårdsgaten 112 fremstår i dag med et svært annerledes arkitektonisk uttrykk enn bygget i Lars Hilles gate 30. En realisering av alternativ 1 endrer ikke kulturminnet eller den historiske lesbarheten til dette kulturminnet, og vil stort sett heller ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturminnet og dets omgivelser. Historikken til dette bygget som en del av høyhus-aksen vil fremdeles være tydelig. Opplevelsesverdien til Ingeniørhøgskolen kan likevel bli noe redusert grunnet etableringen av medieskjermen. En realisering av alternativ 1 vil ha lite negativt omfang på Ingeniørhøgskolen. Alternativ 1 får med dette liten negativ konsekvens for dette kulturminnet. 35

37 St Jakob kirkested Kirkestedet ligger et stykke nord for planområdet og er delvis skjermet fra planområdet av Minde sjokoladefabrikk og Wigandgården. En realisering av alternativ 1 vil ikke redusere bruksverdi eller kunnskapsverdi for dette kulturminnet. Tiltaket endrer ikke kulturminnet eller den historiske lesbarheten til kulturminnet, og vil stort sett heller ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturminnet og dets omgivelser. Medieskjermen som skal etableres på den utvidede fasaden kan ha en påvirkning på opplevelsesverdien til dette kulturminnet, avhengig av rekkevidde på det som vises på skjermen. En realisering av alternativ 1 er dermed vurdert til intet/lite negativt omfang for St Jakob kirkested, noe som gir ubetydelig/liten negativ konsekvens. Minde Sjokoladefabrikk Bygningen som tidligere huset Minde Sjokoladefabrikk vil bli noe påvirket av fasadeutvidelsen og høydeendringen i planområdet. Den historiske lesbarheten vil ikke reduseres, og tiltaket vil heller ikke svekke sammenhenger mellom dette kulturminnet og omgivelsene. Både kunnskapsverdien og bruksverdien blir opprettholdt. En realisering av alternativ 1 vil få lite negativt omfang for dette kulturminnet, grunnet medieskjermen som kan gi noe endret opplevelsesverdi. Dette gir samlet liten negativ konsekvens. Kardemommehuset En realisering av tiltak iht alternativ 1 vil ikke redusere den historiske lesbarheten til Kardemommehuset, og tiltaket vil heller ikke svekke eventuelle eksisterende sammenhenger mellom dette kulturminnet og omgivelsene. Både kunnskapsverdien og bruksverdien blir opprettholdt. Fasadeendringen med medieskjermen kan gi en noe endret opplevelsesverdi, avhengig av rekkevidden på skjermbildet. En fremtidig oppføring av nytt bygg i Lars Hilles gate vil føre til at Kardemommehuset i stor grad skjermes fra det planlagte tiltaket iht alternativ 1. En realisering av alternativ 1 vil dermed ha intet/lite negativt omfang på Kardemommehuset, og får dermed ubetydelig/liten negativ konsekvens for dette kulturminnet. Geofysisk Institutt Den østlige delen av Geofysisk Institutt er godt synlig fra Lars Hilles gate, da bygningen ligger på en høyde. Dette anlegget henvender seg imidlertid mot sør, og vil derfor i liten grad påvirkes av tiltak i planområdet. Den historiske lesbarheten vil ikke reduseres, og tiltaket vil heller ikke svekke sammenhenger mellom dette kulturminnet og omgivelsene. Etableringen av medieskjermen kan, avhengig av skjermbildets rekkevidde, føre til en viss visuell påvirkning på Geofysisk Institutt. Dette vil likevel ha begrenset omfang, grunnet anleggets henvendelse mot sør. Både kunnskapsverdien, bruksverdien og i stor grad opplevelsesverdien blir med dette opprettholdt En realisering av alternativ 1 vil ha intet/lite negativt omfang for geofysisk institutt. En realisering av alternativ 1 vil dermed ha ubetydelig/liten negativ konsekvens for dette kulturminnet. Florida Florida sykehus ligger delvis skjermet fra planområdet der Lars Hilles gate gjør en sving før Nygårdsbroen. En realisering av alternativ 1 vil ikke redusere den historiske lesbarheten til dette kulturminnet, og tiltaket vil heller ikke svekke sammenhenger mellom dette kulturminnet og omgivelsene. Både kunnskapsverdien, bruksverdien og opplevelsesverdien til dette 36