Referat medbestemmelsesmøte i utdanningssektoren møte 3/19

Transkript

1 Referat medbestemmelsesmøte i utdanningssektoren møte 3/19 Dato: 24. april 2019 Tid: 08:00 10:30 Sted: Nordland kultursenter Tilstede fra organisasjonene: Odd Skaland, Udf. Terje Knutsen, Udf. Hege Monica Eskedal, Creo Monica Smørvik, Delta Espen Bekkelund, Skolelederforbundet Kathrine Alm, Norsk lektorlag Geir Otto Hjemaas, NITO Forfall: Tilstede fra arbeidsgiver: Ann Kristin Åseng, Fagforbundet Hege Benedikte Torvik, Econa Marit Pettersen, NSF Per-Christian Størkersen, Parat Nina E. Høiskar, utdanningssjef Hilde S. Nilsen, referent Møtet var planlagt med oppstart kl. 08:00 for orientering om ViS v/svein Norman Høgås. Det var satt av to timer til dette. Dette utgikk da Høgås ikke kom seg til Bodø pga. innstilt fly. Møtet ble derfor i sin helhet brukt til saksbehandling ut fra oppsatt agenda. Sak 32/19 Sak 33/19 Sak 34/19 Godkjenning av innkalling Innkallingen ble godkjent Godkjenning av saksliste Sakslisten ble godkjent. Sak 40 og 41 slås sammen Godkjenning av referat Referatet ble godkjent. Innspill fra Udf ang. sak 27/19 tas med i referatet. Sak 35/19 Oppfølging av utsatt sak 25/19 forrige møte (ref. 04/19) Avklaring om studiepoeng fra fagskole vs. studiepoeng fra universitet/høgskole. Saken er en oppføling av sak 87/18 hvor konklusjonen var at Utdanning undersøker hvorvidt studiepoeng fra fagskole skal gi samme uttelling som studiepoeng fra universitet/høgskole når det gjelder lønnsmessig innplassering. HR har undersøkt saken med KS, og fått tilbakemelding om at HTA vedlegg 6 står uttrykkelig «godkjent faglig og pedagogisk utdanning fra universitet eller

2 høgskole tilsvarende x års normert studietid». Fagskoleutdanning teller altså ikke med i lærernes kompetanselønnssystem bortsett fra når det gjelder særbestemmelsen i HTAs vedlegg 6 for yrkesfaglærere, som i praksis gir yrkesfaglærere med fagbrev 2-årig relevant fagskole, fire års yrkespraksis og PPU rett til innplassering som adjunkt. Kompetansetillegg: Utdanning har diskutert saken med HR og for ikke-pedagoger gjelder følgende: Ansatte uten tidligere høyere utdanning får et halvt kompensasjonstillegg (ca. kr ) når de har avlagt 30 sp. Ansatte med tidligere høyere utdanning må ha 60 sp. for å få tillegg. Fagskole teller også. Utdanningen må være relevant. Sak 36/19 Oppfølging av utsatt sak 26/19 fra forrige møte Informasjon ved lederansettelser (SL) Innmeldt sak: Hvordan involveres forbundene ved lederansettelser (rektorene/utdanningsavdelingen)? Settes opp på neste møte da SL ikke var tilstede på møtet og kunne redegjøre nærmere for bakgrunnen for spørsmålet. Utdanningssjefen gav likevel en foreløpig orientering om dette: Når det gjelder rekruttering til rektorstillinger er hovedtillitsvalgte med på disse prosessene. Ved ansettelser i lederstillinger og øvrige stillinger ved utdanningsavdelingen deltar de AMI-tillitsvalgte på fylkeshuset. Udf. påpekte at hovedtillitsvalgte alltid har hatt to representanter med ved tilsettinger av rektorer og etatssjefer. Rollen til tillitsvalgte er å påse at tilsettingsprosessene går riktig for seg. Det er utdanningssjefen som tilsetter, ikke de hovedtillitsvalgte. Utdanningssjefen undersøker med HR om det er riktig at det skal være to hovedtillitsvalgte med på rektoransettelser. Dersom det er slik, forholder utdanningssjefen seg selvfølgelig til dette. Konklusjon: Saken utsettes til neste møte da SL ikke deltok på møtet grunnet flyforsinkelser.

3 Sak 37/19 Oppfølging av utsatt sak 10/19 fra forrige møte Timeplanlegging av undervisningstimer (Udf.) Innmeldt sak: Saken var oppe i medbestemmelsesmøtet i desember sak 90/18 og i januar sak 10/19. Vi kan ikke vente på innføring av Visma InSchool. Den sentrale arbeidsavtalen punkt 5.2 fastslår at undervisningen skal time planlegges, denne bestemmelsen må skolene følge. Utdanningssjefen har tatt dette opp i rektorkollegiet og de kjenner seg ikke igjen i denne problemstillingen. Inntrykket er at det gjøres et godt arbeid lokalt ute på skolene. Dersom det er utfordringer med for høy arbeidsbelastning i perioder, må dette tas opp lokalt med skoleledelsen i første omgang. Dersom dette er et mer omfattende problem, trenger utdanningssjefen konkrete eksempler for å kunne ta dette videre opp med skolen/e det gjelder. De fylkestillitsvalgte påpekte at dette mest sannsynlig gjelder på mellomledernivå og at det er der denne problematikk dukker opp. Dermed kjenner kanskje ikke rektorene til problematikken. Mellomledere tar kanskje avgjørelser som ikke er helt fundamentert i retningslinjer og lover. Viktig at god informasjon om slik undertid blir gitt til den enkelte lærer. Udf. understreker at all undervisning skal timeplanfestes og grunnen for at dettes tas opp er ønsket forutsigbarhet for de ansatte, i tillegg er dette prinsippet stadfestet i SFS Undertid skal også time planlegges, og eventuelt må skoleåret deles opp i flere delplaner for å best mulig oversikt over dette. Skolene får en viss ressurs for antall klasser, elever o.l som de har å forholde seg til. Smidighet hos skolene og de ansatte er viktig. I all hovedsak er dette med manglende timeplanlegging ikke et problem, men det er noen enkelttilfeller som ikke er tilfredsstillende. I SFS står det følgende: Læreren skal ha en oversikt med angivelse av arbeidstiden på skolen den enkelte dag. Start- og/eller sluttidspunkt for arbeidstiden kan endres med minst to ukers varsel, med mindre kortere frist er avtalt med tillitsvalgt eller med den enkelte lærer. Oversikten skal også vise når undervisningstiden er lagt og regelmessige møter. Oversikten settes opp av rektor etter samtale med læreren. Læreren kan la seg bistå av sin tillitsvalgte. Oversikten bør i utgangspunktet gjelder for et halvår av gangen.

4 Sak 38/19 Oversikt over dialogmøter/prøveinntak (Udf.) Innmeldt sak: Vi har tidligere som HTV fått tilsendt den fulle oversikten over utsendt informasjon til dialogmøtene og oversikt over prøveinntaket fra alle skolene. Vi har ikke fått dette i år, og ber om at dette sendes ut til HTV hvert år. Utdanningssjefen informerte om at informasjonen til dialogmøtene kan sendes til de fylkestillitsvalgte. Oversikt over prøveinntak kan sendes ut etter at det er behandlet i ledergruppen ved utdanningsavdelingen. Det er viktig å merke seg at informasjon gitt i prosessen ikke er vedtatt, men er underveisinformasjon. Ingen beslutninger er tatt før utdanningssjefen har gjort sitt endelige vedtak i vårsaken. Sak 39/19 Dialogmøter (Udf.) Innmeldt sak: Noen møter kjøres på Skype, noen med fysisk oppmøte på fylkeshuset. Det kommer ønske fra mange skoler om likebehandling av skolene. Vi har også fått tilbakemelding om at det må avklares tydelig hvilket mandat de som møter fra utdanningsavdelingen har. Noen skoler opplever at deres argumenter ikke blir hørt på i dialogmøtene. Utdanningssjefen presiserer at alle møtene skal gjennomføres på samme måte, og alle møtene skal derfor gjennomføres på Skype. Dette er av hensyn til tidsbruk og for å redusere omfanget av reiser. Fra utdanningsavdelingen deltar per i dag saksbehandler, økonomirådgiver og den seksjonslederen som har ansvar for resultatoppfølging på den enkelte skole. Formålet med disse møtene er dialog med skolene for å få belyst spesielle hensyn og ønsker ved den enkelte skole. Ingen beslutninger fattes i disse møtene. Alle beslutninger tas av utdanningssjefen når hele prosessen er gjennomført og et endelig beslutningsdokument foreligger. De fylkestillitsvalgte mener det er bra at slike det gjennomføres dialogmøter med skolene. Sak 40-41/19 Rangering av søkere til Kompetanse for kvalitet (Udf.) Innmeldt sak: Hvordan foregår utvelgelsen av lærere til stipend- og vikarordningen til KFK. Lærere melder at skolens prioriteringer blir endret på utdanningsavdelingen, og at lærere som søker vikarordningen ikke blitt tatt med selv om skolene har prioritert dem. Dette må drøftes, og det må informeres til skolene om hva som gjelder når utdanningsavdelingen gjør sine prioriteringer.

5 Utdanningssjefen informerte om at god informasjon er sendt ut til skolene. Skoleeier har lagt inn en stor egeninnsats i kompetanseheving og har fått innvilget mer penger enn andre fylkeskommuner. Det er prioritert over 20 lærere til vikarordning. Vikarordningen koster skoleeier over kr ,- pr lærer pr år, dvs. totalt 1 mill. dersom alle blir innvilget. Når det gjelder informasjon om ordningene, ble det i forkant av søknadsfristen sendt ut informasjon til skolene om at omfanget av vikarordningen ville bli tatt ned grunnet økonomi og usikkerhet om tilskudd for neste år. Søkerne kunne krysse av om stipend var et alternativ dersom de ikke fikk innvilget vikarordning. Flere lærere hadde ikke krysset av alternativet stipend, men fikk mulighet til å endre dette da de fikk beskjed om at de ikke var blant de som ble prioritert til vikarordning. Mange endret da til stipend, og ble godkjent av skoleeier for denne ordningen. Det er skoleeiers ansvar å gjøre prioriteringer. Kompetanse for kvalitet er en svært god ordning og ikke en rettighet, men må sees på som et gode for skolene og den enkelte lærer. Utdanningssjefen mener at skoleeier har gitt god informasjon både i forkant og underveis i behandlingen av søknadene. Sak 42/19 Minoritetsrådgiver (SL) Innmeldt sak: Flere fylker har innført ordning med minoritetsrådgiver. SL Nordland ønsker at dette skal innføres i Nordland. Er det gjort noe i utdanningsavdelinga i denne sammenheng? Utdanningssjefen informerte om at det allerede høst 2019 ble tilsatt en minoritetsrådgiver ved Aust-Lofoten vgs. Dette er IMDI sin ordning og lønn er finansiert av IMDI, men personen er tilsatt ved skolen. Funksjonen bistår spesielt elever som har spørsmål knyttet til barn og unges rettigheter, negativ sosial kontroll, det å tilhøre et religiøst miljø, det å tilhøre en seksuell minoritet, om tvangsekteskap og om kjønnslemlestelse. Personen skal kunne brukes som rådgiver for de andre skolene også. De fylkestillitsvalgte kjente ikke til at det var ansatt en slik rådgiver. Utdanningssjefen informerte om at rektorkollegiet var blitt informert om funksjonen i forkant av utlysning/tilsetting, men vil foreslå at det lages en nyhetssak om denne funksjonen for å gjøre denne bedre kjent.

6 Sak 43/19 Ressurser til miljøtjeneste (SL) Innmeldt sak: Elevtjenesten i skolene er finansiert med rådgiverressurs, helsesykepleier og i noen tilfeller egen PPT. Noen skoler har hatt forsøksordninger med andre tiltak. Skolenes landsforbund ønsker at skolene skal tilføres ressurser til miljøtjeneste som dekker felles behov for elevene ved skolene. I dag er det meste av miljøtjenesten knyttet til enkeltelever. Utdanningssjefen informerte om det i FT-saken om «Helhetlig elev- og lærlingetjeneste» er konkludert med at miljøtjenesten skal være en del av denne tjenesten. Det er ikke lagt opp til noen øking av ressurser. Alle skolene har miljøtjeneste og denne arbeider systemrettet, ikke knyttet til enkeltelever. Arbeidsgruppen for «Helhetlig elev- og lærlingetjeneste» består av Torun Pedersen (leder), Odd Skaland, Liv Friksen Laumann, Jon Arne Hunstad, Knut Magne Nicolaisen, Ninni Jensen og Marit Helness. Sak 44/19 Orientering om ny yrkesfagsstruktur til fylkestinget ref. 24/19 Er i tidligere møte informert om at det skal fremmes en sak for Fylkestinget før juni-tinget. Det vil bli lagt frem ei orienteringssak der det vil bli gjennomgått hvilke endringer som kommer og hvilke utfordringer dette innebærer for Nordland. Dette blir gjort for å kunne forberede fylkestinget best mulig for saken som blir lagt frem til høsten. Den nye yrkesfagsstrukturen øker antall utdanningsprogrammer fra åtte til 10, og noen Vg2-tilbud splittes opp i flere. Disse endringene er utfordrende for Nordland som har mange små skoler som ikke har elevgrunnlag til å kunne tilby så mange utdanningsprogram. En mer spisset struktur er vanskeligere å håndtere. Orientering om ny prosess for tilbudsstruktursaken Det skal legges frem et forslag om my prosess for tilbudsstruktursaken for fylkestinget i juni. Dette forslaget innebærer at fylkestinget vil vedta en struktur for flere år, slik at vi oppnår en bedre forutsigbarhet i tilbudsviften for skolene, de ansatte og elevene. Dette vil også redusere det årlige arbeidet med tilbudsstruktursaken, som også innebærer stor usikkerhet om tilbudet ved skolene og arbeidslivet.

7 Sak 45/19 Arbeid med ny strategidokument/handlingsplan for utdanningsetaten, og årshjul for kvalitetsdialog med skolene Kvalitetshjul Arbeidet av dette dokumentet er det startet. Formålet er å oppdatere beskrivelsen av kvalitetsdialogen med endringer som allerede er gjort, f.eks. resultatoppfølging ved skolene tre ganger pr år, og beskrive nye element som er planlagt innført i skoleeiers kvalitetsdialogen med skolene. Dette gjelder f.eks. et årlig oppdragsbrev til skolene som skal baseres seg på felles føringer for alle skolene og spesifikke mål for den enkelte skole. Poenget er å tydeliggjøre forventninger til skolene, og disse vil være avklarte i dialog med skolene i forkant Ønsker videre å standardisere skolene sine planverk, slik at alle skolenes årsplan/handlingsplan har en lik mal. Og at skolene rapporterer på en lik mal. De fylkestillitsvalgte mente at det er viktig at det blir mer standardisert, men skolenes egenart må tas hensyn til. Strategidokument. Arbeidet er startet og det tas utgangspunkt i Nordlandsmodellen. Hvilke mål er det nordlandskolene skal nå i kommende periode? Det er utarbeidet mål for fire år fremover. Bedre læringer et godt dokument. Vi vil ha et slikt dokument som også blir førende for skolene. Dette blir et administrativt dokument som vil bli lagt frem for fylkesrådet. De fylkestillitsvalgte ønsket at det blir nedsatt ei arbeidsgruppe for begge dokumentene med representant fra de hovedtillitsvalgte. Utdanningsforbundet foreslo Odd Skaland som HTV-representant i denne gruppen. Utdanningssjefen mente det var et godt innspill med ei slik arbeidsgruppe og vil ta initiativ til dette. Sak 46/19 Orientering fra utdanningsavdelingen Utdanningssjefen informerte om at det var søkt om penger til grunnskoleopplæring for minoritetsspråklige. Det ble søkt om 7 mill. og dette ble innvilget.

8 Har fått beskjed om at de videregående skolene i Vesterålen sammen med Nav Lødingen har fått innvilget 2.1 mill. til ungdomsprosjektet. Dette gjelder ungdommer som er i NEET-kategorien, og formålet er å få de som velges ut til deltakelse i prosjektet tilbake i utdanning eller annet kvalifiserende tiltak for å komme i arbeid. Det være en samling i FFUs Kvalitetsnettverk med tema fagfornyelsen. Skal jobbe konkret med dette og gi innspill til FFU som kan bruke innspillene videre i eget fylke Desentralisert kompetansemidler. Har hatt møter med universitet og fylkesmann. Er åtte nettverk i fylket. Midlene kommer til Fylkesmannen som videre skal fordele dette ut og det gjelder fellesfag på yrkesfag og studieforberedende. Yrkesfaglige midler går direkte til fylkeskommunen. Skoleeier vil prioritere fagfornyelsen i dette arbeidet. Sak 47/19 Orientering fra organisasjonene Nito har fått ny hovedtillitsvalgt. Ny vara: Jørn Witt Hansen fra Bodin videregående skole. Norsk lektorlag: Trine Engen er ny hovedtillitsvalgt. Creo: intet nytt Delta: intet nytt mye opplæring for plasstillitsvalgte. Ønsker flere plasstillitsvalgte. Udf.: Er opptatt av tariff for tiden. Årsmøte 8-10 mai. Sak 48/19 Eventuelt Innmeldt sak Udf.: Det er innført en ny lokal inntaksforskrift. Vært en del diskusjoner ang. voksne over 24 år. På Fylkestinget i april uttalte fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen at det kunne gjøres unntak. Det er viktig at vi ute på skolen vet hva som ligger i dette. Det må signaliseres ut informasjon ang. dette. Utdanningssjefen presiserte at skolene kan ikke ta inn voksne over 24 år i ordinære klasser, men at utdanningsavdelingen kan kjøpe plasser for enkeltpersoner der vi ikke ser andre hensiktsmessige måter å gi tilbud på. Tilbudet til voksne over 25 år må utvides og vi er i en oppbyggingsfase. Denne utvidelsen kan f.eks. være klassebasert undervisning eller å styrke nettskoleundervisning med samlinger for de som trenger dette. Kommunene

9 har ansvar for grunnkompetanse i språk og de minoritetsspråklige skal ha et godt nok grunnlag for å starte i videregående opplæring.