Medbestemmelsesmøte referat

Transkript

1 Vår dato: Vår referanse: /61055 Org.nr: Medbestemmelsesmøte referat Til stede fra organisasjonene: Terje Knutsen, Utdanningsforbundet Odd Skaland, Utdanningsforbundet Ann Kristin Åseng, Fagforbundet Per-Christian Størkersen, Parat Jill Rakel Hjartøy, Delta Unni Abrahamsen, NITO Tone Lise Fische, Forskerforbundet Marthe Røst, Juristforbundet Åse Jektvik, Lektorlaget Bjørnulf Schanche, SL Kjersti Svendsen, Bibliotekarforbundet Ada Graven, Skolelederforbundet fra arbeidsgiver Vigleik M. Aas, HR-sjef Åse E. Åkerøy, rådgiver HR Merethe Schjem, utdanningsavd. (sak 56) Solfrid Kjærran, arkiv i Nordland (sak 57) Lisbeth Gavin, arkiv i Nordland (sak 57) Sak 46/15 Godkjenning av innkalling Tillitsvalgte ba om at arbeidsgiver sendte ut mer informasjon på forhånd om de sakene som arbeidsgiver vil fremme. Innkalling ble godkjent. Sak 47/15 Godkjenning av saksliste Saksliste ble godkjent. Sak 48/15 Godkjenning av referat fra Det hadde ikke vært mulig å åpne referatet som var lagt ut på internett, HR-sjefen beklaget dette. Imidlertid var organiasjonenes innspill på utkast til referat tatt med. Referatet ble godkjent. SL mente at referatene noen ganger ble lagt ut for sent på internett. Human Resources Åse E. Åkerøy

2 Sak 49/15 Møteplan 2016 Forslag til møteplan var sendt ut på forhånd. Foreslåtte møte siste onsdag i februar ble utsatt en uke. Neste års møteplan blir som følger: 06. januar 02. mars 06. april 11. mai 15. juni 24. august 28. september 02. november 14. desember Sak 50/15 Lokale forhandlinger evaluering Lokale forhandlinger er gjennomført med fagforeningene, bortsett fra Tannlegeforeningen som skal ha forhandlinger desember, og Econa og NaFo som fortsatt er i en sentral tvist. Etter forhandlingene er gjennomsnittslønnsvekst i massen for kap. 5 på 3,17 % og for kap. 3 på 3,18 %. Noen arbeidstakere som har fått store lønnsøkninger p.g.a. omorganiseringer eller andre spesielle omstendigheter har trukket snittet opp. Medianen på begge kap. på 2,76 %. HR-sjefen syntes forhandlingene ble gjennomført på en ryddig og grei måte. Vi prøvde for første gang fjernforhandlinger, og både forhandling pr. video og pr. telefon gikk bra. Samtlige fagforeninger var fornøyd med gjennomføringen og forhandlingsklimaet. Organisasjonene ønsket også å fortsette med å forhandle kap. 3 og kap. 5 i samme møte. SL var fornøyd med å gjennomføre forhandlingene via Skype. Men fagforeningen tok opp at de arbeidstakerne som oppnår lav lønnsøkning i forhandlinger p.g.a. dårlig leveranse, ikke får disse tilbakemeldingene hos sine ledere i medarbeidersamtaler. Parat uttalte at fagforeningens ønsker om å rette opp skjevheter som er skapt av ledelsen alltid ble avvist, mens arbeidsgiver lett fikk gjennomslag for egne ønsker om å rette opp skjevheter. Flere av fagforeningene påpekte at noen av skolene år etter år skilte seg ut som «knipen» på lønnstillegg, mens andre gjennomgående var rausere. Mente også at det var svært vanskelig å få gjennomslag for argumenter om lønnsøkning hvis arbeidsgiver på forhånd ikke var bestemt på dette. HR-sjefen svarte at de samme signalene går ut til alle etatsjefer og driftsenhetsledere, om rammer og kriterier. Det er stor variasjon i hvordan lederne forholder seg til de signaler som blir gitt i forkant om lønnsrammen. Noen legger seg på minimum og noen klarer aldri å holde seg innenfor rammen. HRs oppgave i 2

3 forkant av forhandlingene blir å justere tilbudene, slik at disse ligger innenfor rammene og avspeiler driftsenhetsleders prioriteringer, samtidig som det fortsatt er rom for forhandlinger. Skolelederforbundet ønsket at HR/medbestemmelsesmøtet i sitt forberedene møte påla lederne å gjennomføre lønnssamtaler med sine medarbeidere, for å unngå at arbeidstakerne fikk signaler om dårlig leveranse gjennom resultatet av forhandlingene, uten å være forberedt på dette. Forskerforbundet var også fornøyd med klimaet og forhandlingene, men savnet samsvar i signaler som ble gitt fra leder til medarbeider og fra leder til forhandlingsleder. Utdanningsforbundet ønsket at HR-sjefen før forhandlingene skulle orientere dem om hvilket tilbud som ville bli gitt til uorganiserte. Organisasjonen ønsket ikke at uorganiserte skulle få fastsatt sin lønn etter forhandlingene, og mente at dette gjorde at fagforeningen var med på å forhandle opp lønn til uorganiserte. Utdanningsforbundet var fornøyd med at lønnsopplysninger og statistikk ble lagt frem av arbeidsgiver i god tid før forhandlingene. HR-sjefen presiserte at arbeidsgiver ikke forhandler med uorgansierte og det er uaktuelt å gi ut noe tilbud til disse eller å gjøre dette kjent for andre organisasjoner. Alle arbeidstakere skal ha lønnsutvikling og lederne blir bedt om å gi vurdering av sine ansatte uavhengig av organisasjonstilhørighet. HR ønsker ikke å lage nye skjevheter i organisasjonen og det er derfor nødvendig at lønnsfastettingen av uorganiserte skjer i etterkant av forhandlingene. Utdanningsforbundet mener at dagens praksis innebærer en urett i forhold til organiserte arbeidstakere. De som er organisert betaler ganske mye i kontingent til sin fagforening, de respektive fagforeningene bidrar i stor grad til faglige innspill til utvikling og drift i Nordland fylkeskommune gjennom arbeid med saker som omhandler utdanningssektoren. Dette gjelder utviklingsarbeid både på skolenivå og fylkesnivå. Organisasjonen mener de uorganiserte er gratispassasjerer som ikke bidrar inn i fellesskapet gjennom partssamarbeid slik som fagforeningene gjør. HR-sjefen minnet tillitsvalgte på at alle arbeidstere har rett til å kreve lønnssamtale med sin leder. Partene var enige om at lønnsamtaler i juni er sent i forhold til lokale forhandlinger på høsten. De som er misfornøyd nå bør be om lønnssamtaler, for å kunne legge grunnlag for neste års forhandlinger. Den enkelte må ha tid og mulighet til å påvirke sin lønnsutvikling ut fra klare signaler som fremkommer i lønnssamtaler. Og signaler om at leder forventer mer av arbeidstaker skal gis i slike lønnssamtaler. Tas opp på ledersamlinger, rektormøter, HR-forum osv. Det skal ikke komme som en overraskelse på den ansatte at vedkommende er nedprioritert i lønnsforhandlinger. Juristforbundet foreslo at det som blir tatt opp i lønnssamtaler skriftliggjøres. Organisasjonen spurte også om å gjennomføre forhandlinger mellom årlige forhandlinger for å jevne ut forskjeller. HR-sjefen svarte at det ikke gjennomføres slike forhandlinger med mindre kravene i forhandlingshjemlene oppfylles. Det er ikke vanlig å gjennomføre 5.3-forhandlinger (rekruttere og beholde) med mindre arbeidstaker står med et annet jobbtilbud i hånden. 3

4 Sak 51/15 Arbeidsgiverpolitikk informasjon Utsatt p.g.a. tidsnød. Sak 52/15 Medarbeiderkartlegging informasjon Utsatt p.g.a. tidsnød. Sak 53/15 Åremålstillegg - informasjon HR-sjefen informerte om at det vil bli lagt frem en sak for fylkesrådet om lønnstillegg for ledere som er i åremålsstilling. Lønnstillegget skal kompensere for usikkerheten ved at ansettelsen ikke er fast, og at arbeidsforholdet kan avsluttes ved åremålets utløp uten nærmere begrunnelse. Fylkesrådet skal bare behandle sak om åremålstillegg for ledere, men en antar at den vil få følger for andre åremålsstillinger også. Sak 54/15 Kompetanselønnssystemet lønnsfastsetting ved tilsetting Utdanningsforbundet opplyste at mange ansatte ved tilsetting var blitt tilbudt minimumslønn og «lovt» kompetansetillegg ved senere kompetanseforhandlinger. Organisasjonen mente at dette medførte at ansatte ikke fikk den lønn de har krav på, når arbeidsgiver i senere forhandlinger ikke gir kompetansetillegg, for eksempel fordi utdanningen er tatt før tilsetting, og at arbeidstaker dermed har mistet muligheten til å forhandle lønn ved tilsetting pga feilinformasjon fra ledelsen. Organisasjonen uttalte at informasjon om Visma i mange tilfeller ikke blir gitt til nytilsatte. Utdanningsforbundet viste også til en uheldig etiske side ved at kompetanse tatt før tilsetting ikke skal gi lønnsmessig uttelling, selv om de tilsatte som regel har kostet utdanningen selv. Samtidig får en stor del av de ansatte som nå tar videreutdanning dette betalt gjennom arbeidsgiver gjennom «Kompetanse for kvalitet», statlig finansiering. Dette skaper uheldige lønnsmessige forskjeller mellom ansatte med samme kompetanse. HR-sjefen svarte at ansatte ved tilsetting er i en forhandlingssituasjon, og at det er opp til den enkelte å kreve lønn for kompetanse, og videre opp til den enkelte å akseptere lønnstilbud fra arbeidsgiver, sette frem nytt lønnskrav eller takke nei til stilling. Arbeidstaker går inn i arbeidsforholdet på de vilkår som er avtalt ved oppstart. Ingen arbeidstakere har rett på kompetansetillegg etter HTA 4.A.4, event. tillegg her gis bare i de tilfeller hvor forhandlingspartene er enige om dette. HR-sjefen vil fortsatt holde på sin tolkning av hjemmel 4.A.4 om «arbeidstaker» og «etter-/videreutdanning» med at dette dreier seg om utdanning tatt etter ansettelse. Verdien av kompetansen er vurdert i lønnsfastsettingen, slik at det vil være naturlig at det er kompetanseheving tatt i ettertid som vurderes for kompetansetillegg. Unntak fra dette kan vurderes, men hovedregel står fast. 4

5 Sak 55/15 Fravær p.g.a uforutsette hendelser trekk i lønn Utdanningsforbundet ba om at det ble laget regler for om/når ansatte skal trekkes i lønn fordi de ikke kommer seg på arbeid p.g.a. årsaker de ikke kan påvirke. For eksempel at kollektivtrafikken blir innstilt (askefast, streik, eller annet), eller at veier blir stenkt p.g.a. ras eller ulykker. Organisasjonen viste til retningslinjer for Troms fylkeskommune. HR-sjefen svarte at Nordland kan lage slike retningslinjer. Saken tas opp på neste medbestemmelsesmøte. Sak 56/15 Kompetansekartlegging SL har etterlyst kompetanseplaner for ansatte på skolene, spesielt for yrkesgrupper i kap. 4B. Arbeidsgiver v/merethe Schjem orienterte om nylig gjennomført kompetansekartlegging, som også omfatter stillinger i 4B. Utviklingen i skolen de siste 10 årene har vært stor, og oppgaver har blitt overført mellom yrkesgrupper. Det har tradisjonelt vært satset mest på kompetanseutvikling for pedagoger, men andre yrkesgrupper er med i den kartleggingen som nå er gjennomført. Arbeidsgiver viste oversikt over utdanningsnivå hos de forskjellige yrkesgruppene. Schjem orienterte også om at arbeidsgiver er og har vært i kontakt med høyskoler og universiteter for å skreddersy utdanningstilbud til vårt behov. Dette har vært en suksess for yrkesfaglærere, og det vil være mulig å få til dette for andre grupper også. SL etterlyste etterutdannings-/videreutdanningstilbud spesielt for ansatte i IKT og serviceledelse. Organisasjonen mente at det for mange stillinger kan være mer relevant med fagbrevutdanning enn høyskoleutdanning. Schjem ba om å få konkrete tilbakemeldinger om hva som skal bringes videre til utdanningsinstitusjonene, event. om fylket selv skal sette sammen et videreutdanningstilbud. Det er grunn til å tro at de fleste ønsker å ta utdanningen der de bor, slik at en kombinasjon av nettbasert og samlingsbasert studium vil være det mest aktuelle. Når kartleggingen er ferdig og resultatene er analysert, så vil saken bli tatt opp i AMA. Sak 57/15 Websak arkivsystem eller saksbehandling SL redegjorde for problemer som ansatte i skolen har med websak og ikke kan føre/finne relevante opplysninger fordi disse ikke er tilgjengelig p.g.a. tilganger i programmet. Solfrid Kjærran og Lisbeth Gavin fra Arkiv i Nordland møtte i møtet for å orientere om hensikten med systemet. Websak er både et saksbehandling- og arkivsystem. Saksbehandling skal foregå i dette systemet, og all informasjon som det er behov for skal forefinnes i dette systemet. Det er gjennomført kurs på alle driftsenhetene, og ytterlige behov for kurs kan meldes inn til arkivet. Men - det er ikke meningen at lærere skal ha tilgang til websak, fordi dette ville kreve en voldsom adminstrasjon fra arkivets side. 5

6 Ved innføring av VFS (Visma Flyt Skole) vil lærere få tilgang til iop som er laget i dette systemet. Arkivverdig dokumentasjon som oppstår i VFS skal arkiveres i websak, og fra dette systemet må leder skrive ut opplysninger og gi til de lærere som har behov for dette. Det vil også være mulighet til å opprette «kopimapper» i websak for elevopplysninger med begrenset adgang til de som har behov for dette, hvor innholdet blir slettet fra denne mappen når elevene går ut av skolen. Det ble videre stilt spørsmål om ansattes tilgang til personalmapper i websak. HRsjefen svarte at personalmapper i Nordland fylke er arbeidsgivers arkiv, ikke den enkeltes personlige mappe. Ledere har tilganger til overskrifter, men har ikke adgang til å gå inn i mapper de ikke «har noe med». Sak 58/15 Nytt fra administrasjonen og organisasjonene Saken ble hoppet over p.g.a. tidsnød. Sak 59/15 Seniortiltak for lærere omvalg Utdanningsforbundet refererte til opplysninger gitt på fellesskolering om mulighetene til omvalg av type uttak. Organisasjonen mente at skolene ikke holdt seg til det partene i fylkeskommunen var blitt enige om på møte, og hevdet at noene av de tilsatte som var blitt seniorer før ny arbeidstidsavtale trådte i kraft ikke har fått velge mellom gammel og ny ordning. Det er også kommet en sentral tolkning av denne avtalehjemmelen fra KS. Muligens i strid med det partene lokalt er enige om. HR-sjefen ba om at de skolene hvor dette er et problem melder dette inn til arbeidsgiver, så det kan tas opp i de konkrete tilfellene dette gjelder. Åse E. Åkerøy rådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. 6