Orienterings- og drøftingsmøte, Utdanningssektoren

Transkript

1 Orienterings- og drøftingsmøte, Utdanningssektoren MØTEREFERAT Dato: tirsdag kl: 12: Sted: Fylkeshuset, møterom 700 MØTE INNKALT AV: MØTETYPE MØTELEDER REFERENT DELTAKERER FRA ARBEIDSGIVER FRA ORGANISASJONENE FYLKESHOVEDVERNEOMBUD MELDT FORFALL Fylkesutdanningssjefen Orienterings- og drøftingsmøte mellom arbeidstakerorganisasjonene og fylkesutdanningssjefen Rune Solenes Opstad Anna Melsæter Fylkesutdanningssjef Rune Solenes Opstad Personalsjef Dag Lervik Rådgiver personal Anna Melsæter IT-sjef Dagfinn Grønvik (pkt. 3.1 og 3.8) Seksjonsleder økonomi utdanningsavdelingen Melvin Tornes (pkt. 3.1, 3.8 og 2.3) Administrasjonssjef Nils Gunnar Solli (pkt. 3.1 og 3.8) Utdanningsforbundet: Ole Bjørn Helberg, Gerd Botn Brattli, Frank Inge Riise. Fagforbundet: Viggo Jordahl NITO: Jan Magne Kvernstad Skolenes landsforbund: Herluf Grüner Lektorlaget: Heidi Kjørsvik Skolelederforbundet: Oddgeir Overå Stein Ove Lianes Kristiane Muren (Delta) 1.Godkjenning av referat og saksliste Ingen merknader til referatet fra OD-møtet den Merknader til saksliste for OD-møte: I referatet fra er det notert at sak «Store grupper, sammenslåing på tvers av yrkesfag. Arbeidsbelastning og forsvarlige grupper» utsettes til neste møte. Punktet var imidlertid ikke en del av sakslisten til dagens møte. Utdanningsforbundet uttalte at saken vil bli innmeldt på nytt, og at det således ikke var nødvendig med drøfting nå. 2. Orienteringssaker fra fylkesutdanningssjefen 2.1 Status og videre fremdrift i revidering rettleder SFS2213

2 Arbeidsgiver orienterte om status og videre fremdrift i revidering av rettleder SFS2213. Dato for felles skolering i SFS2213 er satt til 1. april. Målet er at arbeidsgruppen skal legge fram utkast til revidert rettleder til drøfting i OD-møte den 8. mars. Det har vært møte i arbeidsgruppa siden sist OD-møte. Arbeidsgruppa så blant annet på oppbyggingen av lærernes årsverk, herunder blant annet håndtering av timer/dager der undervisningen ikke avholdes i samsvar med timeplan grunnet andre aktiviteter. 2.2 Saksgang oppmelding av saker til OD møter Gjennomgang av arbeidsgiver om prosedyren for oppmelding av saker til ODmøter. Det er ønskelig at sakene skal løses på lavest mulig nivå. Saker som løftes til OD-møtene bør enten være prinsipielle eller gjelde flere skoler. Dersom en sak har utgangspunkt i et forhold som gjelder en bestemt skole/konkret sak skal den ha vært drøftet på lokalt nivå først. Vi må forhindre å umyndiggjøre partene lokalt. Når saken blir meldt inn til OD-møte, ønsker arbeidsgiver dokumentasjon på hva som har skjedd i drøftingene lokalt. Det er viktig at sakene som blir meldt til OD-møtene er så presise og konkrete at de kan undersøkes og saksbehandles som en del av forberedelsene til møtene. Dette vil være et naturlig tema vi kan ta i en ny runde med fellesskolering i Hovedavtalen etter hvert. Det ble videre presisert fra arbeidsgiver at tillitsvalgte er i samme posisjon som rektor, og at de kan få satt saken på dagsorden lokalt. Det presiseres imidlertid at man ikke ønsker å legge listen høyere for at saker skal kunne tas opp. Det ønskes at man i større grad profesjonaliserer det lokale medbestemmelsesapparatet. 2.3 Orientering om budsjett og økonomiplan Melvin Tornes orienterte 1 om budsjett og økonomiplan for Etter gjennomgangen ble det stilt spørsmål ved flyktningstrømmen, og betydningen den vil få økonomisk. Arbeidsgiver informerte om at det er opprettet dialog med KS om utfordringene som venter. Det kommer ganske mange flyktninger, og man må således begynne å forberede seg på det. For tiden følges det nøye med på tallene, men det er vanskelig å estimere hvor mange det gjelder. Det er ikke satt av egne penger til dette formålet, da det med så lange planleggingslinjer og usikre prognoser er vanskelig å ta høyde for en slik situasjon. 1

3 3. Innmeldte saker fra organisasjonene Utdanningsforbundet og Skolelederforbundet: 3.1 og 3.8 IT plattforma Utdanningsforbundet stiller spørsmål ved hvorfor organisasjonene eller brukerne i skoleverket ikke er blitt involvert i forarbeidet og gjennomføringen av IT plattforma. Også medlemmer i Skolelederforbundet etterlyser bedre informasjon i forkant av prosjektet, da et prosjekt av denne typen griper vesentlig inn i den enkelte lærers arbeid. Det stilles spørsmål ved hvordan informasjonsarbeidet har foregått, og hvordan arbeidstakerorganisasjonene har vært involvert i beslutningsprosessen. Det påpekes fra Skolelederforbundet at mulighetene til å utprøve ny programvare i undervisningsøyemed reduseres for den enkelte lærer. Fra en skole hvor den nye datatilværelsen allerede er opplevd, meldes det om en del fortvilte lærere. IT-sjef Dagfinn Grønvik hadde en gjennomgang 2 av selve plattformprosjektet. Organisasjonene var svært godt fornøyd med orienteringen og fant dette svært oppklarende. Organisasjonene tok også noe selvkritikk på at de ikke selv var godt nok orientert gjennom kontakten med de arbeidstakerrepresentantene som sitter i de aktuelle partsammensatte organene på IT-området. Etter presentasjonen ble følgende drøftet: Informasjonsutfordringer Dagfinn Grønvik opplyste om at plattform-prosjektet har vært gjennom ITutvalget. Utfordringen ligger i hvordan vi skal få de som sitter i utvalget i å ta informasjonen videre til organisasjonene. Det er enighet om at dette ikke har vært diskutert på OD-møte, og at det ikke har vært tatt opp så regelmessig som det burde i de formelle medbestemmelsesarenaene. Flere av sakene har vært inne som arbeidsmiljøsaker og oppstarten av prosjektet var forankret, men HSAMU burde ha vært tettere påkoblet underveis i prosjektet. Videre burde det ha vært gitt løpende underveisorienteringer i OD-møtene. Det ble pekt på nødvendigheten av at man har partssammensatte utvalg, og at man må etablere strukturer der de tillitsvalgte møter for hverandre. Det er igjen viktig at de tillitsvalgte informerer hverandre, og da ikke bare egen organisasjon. Det ble fra arbeidsgiversiden presisert at det er fylkesrådmannen, og ikke utdanningssjefen som er ansvarlig for plattformprosjektet. 2

4 Arbeidsgiver tar med seg de erfaringene som nå har blitt gjort til de andre prosjektene som så vidt er påbegynt. Det vil bli lagt på en tettere kopling inn mot HSAMU og OD-møtene i fortsettelsen. Utfordringer med plattformprosjektet i arbeidshverdagen Det ble stilt spørsmål ved hvilke utfordringer man vil møte på i hverdagen med det nye plattformprosjektet. Organisasjonene peker på at det innad i lærergruppen er stor variasjon i hvilke program man bruker, og at man håper det blir lagt opp en smidighet i systemet hva angår dette. Dagfinn Grønvik påpekte at den store forskjellen i innføringen av it-plattformen er at man ikke kan installere hva som helst når som helst. 3.2 Vikarløse timer satt i system Innledning av sak ved Utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet påpeker at Ulstein vgs legger opp til/planlegger at det ikke skal settes inn vikar første fraværsdag. Det stilles spørsmål ved lovligheten av en slik praksis. Det blir opplyst fra skoleledelsen ved Ulstein vgs at å sette inn vikar blir vurdert fra gang til gang, fra klasse til klasse. Ved planlagt fravær har lærerne i noen tilfeller gjort direkte avtaler med elevene/klassene om hva som skal gjøres og hvordan. Andre ganger blir klassen bare satt i gang og jobber videre etter utdelt arbeidsplan. Stort sett blir dette gjort i samråd med fraværende lærer. Utdanningsforbundet mener at det normale er at det skal settes inn vikar, og at dette skal være hovedregelen. Lærere kan føle seg presset til å ikke sette inn vikar grunnet økonomi, og man med dette setter det pedagogiske og elevenes behov til side. De er redd for at en slik praksis skal spre seg til flere skoler som en hovedregel for vikarinnleie. Arbeidsgiver viser til at det er ledelsen sitt ansvar å foreta nødvendige faglige og pedagogiske vurderinger ved sykefravær med hensyn til vikarinnleie. Skoleeier forutsetter likevel at det foretas reelle faglige og skjønnsmessige vurderinger i hvert enkelt tilfelle, og at det å ikke sette inn vikar første fraværsdag ikke kan settes i system/innføres som en regel. Skolelederforbundet påpekte i denne sammenheng på de store vanskene det er å få tak i vikar ved ikke planlagt fravær eller fravær meldt med kort varsel. 3.3 Stipendordning kr Innledning av sak ved Utdanningsforbundet. Det stilles spørsmål ved hvorfor lærere på fagskolen ikke får delta/søke på stipendordningen. Utdanningsforbundet fremmet også forslag om at man kommer frem til en felles ordning for praksis hva gjelder stipendordningen, og fremmet forslag om at

5 stipendordningen gjelder alle pedagogisk ansatte også de som jobber i Fagskolen. trekk i lønn ikke foretas før stipendet blir utbetalt fylkeskommunen dekker utgifter til reise, opphold, studiemateriell og eventuell studieavgift overskudd etter lønnstrekk utbetales den enkelte lærer og kommer da på toppen av annen inntekt. Arbeidsgiver viste til at tilbudene er for lærere i grunnskolen og videregående opplæring, og lærere som underviser voksne på disse nivåene. Dette følger av opplysninger fra Utdanningsdirektoratets nettsider. Arbeidsgiver har enda ikke fått svar på henvendelse sendt Utdanningsdirektoratet i denne anledning, men vil ettersende en ev. bekreftelse fra Utdanningsdirektoratet. Det arbeides nå med å lage en mal for avtale som skal regulere spørsmål som gjelder utbetaling av stipend og lønnstrekk. Tanken er å lage en mal som klargjør avtalevilkårene, slik at den som søker og får tildelt stipend vet hva som er rammen rundt dette. Utdanningsavdelinga ved Harald Tomren i samarbeid med lønnsgruppa har fått ansvar for dette arbeidet. Organisasjonene blir invitert til å adressere spørsmål og komme med innspill da vi er i startgropa for dette arbeidet. 3.4 Spes.ped midler og bruk av assistenter i denne undervisningen Innledning av sak ved Utdanningsforbundet. Ørsta vgs har store utfordringer knyttet til elever med behov for spesialundervisning, og har også et stort budsjett knyttet til denne oppgaven. På bakgrunn av prinsippet om «universell utforming av undervisningen» ble det satt inn få pedagoger i denne undervisningen, det meste av potten blir brukt til assistenter. Bekymringen fra ATV ved skolen er at tildelte spes.ped. midler i svært stor utstrekning blir brukt til assistenter/fagarbeidere i programfag. Det er enighet om at utdanningsavdelingen ved spes. ped teamet går gjennom noen prinsipp rundt denne problematikken til neste møte. 3.5 Bortfall av timer når eleven ikke møter Innledning av sak ved utdanningsforbundet. Dette gjelder undervisning for elever med IOP (gjerne 1 til 1 eller veldig små grupper). Det stilles spørsmål ved om det er i tråd med gjeldende avtaler at timen ikke blir regnet som avholdt i tilfeller hvor lærer møter til undervisning, mens eleven uteblir. Arbeidsgiver opplyser om at planfestet undervisning som faller bort for elever med IOP skal ses som gjennomført for læreren så lenge dette elevfraværet ikke er kjent for skoleledelsen og læreren senest arbeidsdagen før. Arbeidsgiver vil allikevel presisere at arbeidstaker vil kunne settes til annet arbeid den aktuelle planfestede undervisningstiden, jf. prinsippet om arbeidsgivers styringsrett.

6 3.6 Oversikt over elevenes timetall i vgs-opplæring undersøkelse fra Udir Innledning ved utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet ønsker å bli orientert om hvilke skoler som har takket ja, ev. nei til å delta. Hvordan vil skoleeier forholde seg til de skolene som ikke ønsker å delta? Arbeidsgiver viste til at skolene svarer dersom de kan, og at dette er frivillig. Ingen vil bli pålagt deltakelse, men arbeidsgiver vil bidra til å løfte frem viktigheten av å delta. Den endelige avgjørelsen om å delta ligger imidlertid hos rektor. 3.7 Statsløse elever i den videregående skolen i Møre og Romsdal Innledning ved utdanningsforbundet. Utdanningsforbundet er gjort kjent med at en elev ved Borgund vgs er statsløs, og vil derfor miste retten til å fullføre skolegangen når hun fyller 18 år. Hva vil skoleeier gjøre for at denne elevgruppen skal kunne få fullført skolegangen sin? Arbeidsgiver viser til at hun ikke har fullføringsrett. Det er ikke forbudt å gi henne en skoleplass, men da kan hun fortrenge noen med rett. Dette er en sak som ev. må løftes opp til politisk nivå i fylkeskommunen. Sannsynligvis må også UDIR kontaktes. Saken vil bli fulgt opp.