Årsrapport

Transkript

1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 - ÅRSREGNSKAP, ÅRSBERETNING, FINANSRAPPORTERING 1 FAKTA OM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE ÅRSREGNSKAP soversikter Noter ÅRSBERETNING Driftsregnskap Nøkkeltall Investeringsregnskap Balanse Etikk Likestilling Arbeidsmiljø Ytre miljø Revisors beretning FINANSFORVALTNING Rapportering i henhold til finansreglementet Revisors vurdering av finansforvaltning mv DEL 2 - RESULTATVURDERING 5 RESULTATVURDERING Driftsregnskapet Overføring av mindreforbruk Nærmere om mindreforbruket i sektorene Avvik fra planlagt resultat Skatt og rammetilskudd Mva-kompensasjon fra investeringer m.m Statlige overføringer og andre inntekter Avsetning budsjettreserver Finans Investeringer Disposisjonsfond Bufferfond Fond premieavvik Regionalt utviklingsfond DEL 3 - SEKTORKAPITLER 6 REGIONALSEKTOREN Sektorbeskrivelse hovedtrekk Innledning Hovedtrekk Mål og måloppnåelse Økonomisk resultat drift Økonomisk resultat fylkesveginvesteringer Side 1

3 6.5 Delegasjon VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sektorbeskrivelse hovedtrekk Mål og måloppnåelse Økonomisk resultat drift Investeringer Delegasjon KULTUR Sektorbeskrivelse hovedtrekk Aktivitetstall Høydepunkter i Mål og måloppnåelse Økonomisk resultat drift Investeringer Delegasjon TANNHELSE Sektorbeskrivelse hovedtrekk Mål og måloppnåelse Økonomisk resultat drift Investeringer Delegasjon FELLESFORMÅL Sektorbeskrivelse - hovedtrekk Mål og måloppnåelse Økonomisk resultat drift Folkevalgte Fylkesrådmannens stab Østre Bolæren Felleskostnader VFK Investeringer Delegasjon DEL 4 - VEDLEGG 11 VEDLEGG TIL REGNSKAP Investeringsregnskapet Driftsregnskap pr sektor/virksomhet Driftsregnskap pr kontoart Balanse pr kontoart Funksjonsfordelt drifts- og investeringsregnskap Særregnskaper Side 2

4 1 FAKTA OM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Vestfold fylkeskommune er en stor og tverrfaglig utviklingsorganisasjon med viktige samfunnsoppdrag innen utdanning, samferdsel, næringsutvikling, regional planlegging, ressursforvaltning, kultur, folkehelse og tannhelse. Som utviklingsaktør skal fylkeskommunen ta initiativ til og finne helhetlige løsninger på tvers av sektorer og nivåer, og bidra til at ulike aktører i samfunnet samarbeider om å løse felles utfordringer. Fylkeskommunen er en sentral tjenesteprodusent innen videregående opplæring, tannhelse, kollektivtrafikk, fylkesveger og kulturformidling. Av 2130 ansatte er 1825 ansatt i sektor for videregående opplæring. Fylkeskommunen styres av folkevalgte politikere, og fylkestinget er det øverste folkevalgte organet. Fylkestinget består av 39 representanter, og treffer avgjørelser i større og prinsipielle saker og gir rammer for alt arbeid i Vestfold fylkeskommune. Fylkestinget behandlet mange store og viktige saker for vestfoldsamfunnet i. Både økonomi, skoleutbygging og samferdsel har vært store tema. Det er gjennomført valg og fylkestinget har fått ny sammensetning for perioden Politisk organisering per Side 3

5 Administrativ organisering per Fylkesrådmann Egil Johansen Stabsavd. Kst.direktør Lisbeth Eek Svensson Kommunikasjonsavd. Direktør Ellen Høstmark Bustø Tannhelse Fylkestannlege Bengt Berger Regional Direktør Sverre Høifødt Utdanning Direktør Øyvind Sørensen Kultur Direktør Arild Moen Utdanning Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring i skole og bedrift. Vestfold fylkeskommune driver 10 videregående skoler, en skole for sosialmedisinske institusjoner (SMI) og en folkehøyskole (Skiringssal). Til sammen omfatter dette ca 8700 elever. I tillegg fører Vestfold fylkeskommune tilsyn med opplæringen av 1670 lærlinger og lærekandidater i ca 1600 lærebedrifter. Et flertall i fylkestinget vedtok i at nye Færder videregående skole skal bygges på Kaldnes. Et nybygg vil på sikt løse arealbehovet for skole i Tønsberg-regionen, signalisere en satsing på yrkesfagene og danne rammen for et stort yrkesfaglig miljø i Tønsberg. Et nytt, flott og tidsriktig skolebygg skal stå klart til innflytting i Regionalsektoren Sektor for regional utvikling ivaretar fylkeskommunens ansvar for samferdsel, ulike transportordninger, kollektivtrafikk, regional planlegging, by- og stedsutvikling, klima, vann og energi, næringsutvikling, landbruk, forskning, utvikling og innovasjon og reiseliv. Vestfold fylkeskommunes regionalsektor er både tjenesteleverandør og utviklingsaktør. I har arbeidet med regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) vært et godt eksempel på partnerskapsbasert samarbeid om samfunnsutvikling i vår regionen. Planen har som mål å forenkle planlegging, fremme vekst og ta vare på naturen. Alle kommunene, arbeidslivsorganisasjoner og sentrale organisasjoner er involvert i arbeidet. Endelig vedtatt plan skal fastlegge hovedtrekk i utbyggingsmønsteret i Vestfold, med særlig fokus på by- og tettstedsutvikling og næringsutvikling. Kultur Kultursektoren i Vestfold fylkeskommune arbeider innenfor et utvidet kulturbegrep, og er organisert i tre virksomheter: Kultur og folkehelse, Kulturarv og Vestfold fylkesbibliotek. Sektoren har ansvaret for både forvaltningsoppgaver og regional utvikling på områdene: kunst, kultur, idrett, friluftsliv og folkehelse. Kulturarv arbeider for fremtidsrettet vern av fredede bygninger, arkeologiske spor og bymiljøer. Vestfold fylkesbibliotek er et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i Vestfold. Sektoren har også et spesielt ansvar for utviklingen av museumsvesenet i fylket. Side 4

6 I juni ga kommune-/bystyrene i alle de tre berørte kommunene Horten, Tønsberg og Sandefjord sin tilslutning til søknad om innlemmelse av Vestfolds vikingsteder på Unescos verdensarvliste som en del av en serienominasjon. Norges og Vestfolds del av søknaden ble ferdigstilt i september og samlet søknad for alle de seks søkerlandene i serienominasjonen sendes til Unesco i januar Innlemmelse av Vestfolds vikingsteder på Unescos verdensarvliste er viktig både for oppmerksomheten rundt selve fortidsminnene og som en spore til å styrke fylkets identitet gjennom formidling av vår unike historie. Tannhelse Tannhelsetjenesten i Vestfold fylkeskommune har 17 tannklinikker fordelt over hele fylket. Det gis gratis regelmessig tannhelsetilbud til blant annet barn og ungdom fra fødsel til og med 18 år, psykisk utviklingshemmende og grupper av eldre, langtidssyke og uføre i institusjon og hjemmesykepleie. Voksne betalende pasienter tilbys behandling etter fylkeskommunale takster ut fra klinikkenes ledige kapasitet. Fylkeskommunen er stor tjenesteleverandør innen tannhelsetjenester. I ble alle tannklinikkene våre tilknyttet Norsk Helsenett. Tilknytningen til Norsk Helsenett betyr online elektroniske tjenester for trygderefusjoner, henvisning til spesialist, e-resept, samhandling mellom tannhelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester og sikker utveksling av pasientopplysninger mellom ulike behandlere. Fellesformål/stab Sektorovergripende funksjoner/oppgaver er organisert i en konsernstab for å sikre kostnadseffektivitet og god styring. Her inngår politisk ledelse, fylkesrådmannens stab og ulike felleskostnader samt Østre Bolæren. Fylkesrådmannens stab utgjør fylkeskommunens støttefunksjoner for politisk ledelse, administrativ ledelse og for fylkeskommunens virksomheter. Støttefunksjonen omfatter et mangfold av oppgaver, fra drift til rådgivning. På grunn av økende gjeldsbyrde vedtok fylkestinget under budsjettbehandlingen i 2010 å sette i gang et prosjekt for å effektivisere og redusere kostnader - prosjekt Handlingsrom I har administrasjonen hatt fokus på konkrete og realistiske tiltak som gir effekt på bunnlinjen og i minst mulig grad går utover innbyggerne. Alle deler av fylkeskommunens økonomi er vurdert, og en god del av sektorenes innsparinger har skjedd allerede i. Side 5

7 2 ÅRSREGNSKAP 2.1 soversikter sskjema 1A - drift Note Justert budsjett Vedtatt budsjett 2010 Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd/inntektsutjevning Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnskapsmessig merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnskapsmessig mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) smessig mer-/mindreforbruk sskjema 1B - fordelt til drift Justert budsjett Vedtatt budsjett 2010 Sum fordelt til drift (fra 1A): Regional planl., fylkesveger, koll.trafikk Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Avsetninger lønn og pensjon mv Mva-komp invest./fylkesveger mv Sum netto sektorutgifter Side 6

8 sskjema 2A investering Justert budsjett Vedtatt budsjett 2010 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert sskjema 2B investeringsregnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett 2010 Sum investering i anleggsmidler (fra 2A): Fylkesveger, sikkerhet/miljø Ny fylkesveger investeringer Pågående vegprosjekter Sum sektor regional utvikling Sandefjord vgs erstatningsbygg Sandefjord vgs takreparasjon Re vgs driftsoptimalisering Larvik Arena ombygging Nøtterøy vgs HMS Skiringssal nybygg/rehabilitering Melsom vgs oppgradering Ridehall 2 Melsom Holmestrand vgs rehabilitering THVS avslutn.arbeider Sandefjord vgs læringssenter Melsom vgs stallbygg Greveskogen vgs påbygg 1. etg Skiringssal biovarmeanlegg Re vgs brannsikring Sande vgs HMS/brannsikring Færder vgs Thor Heyerdahl vgs Prosjekter, årlig bevilget ramme Store utstyrskjøp Sum sektor utdanning Side 7

9 forts. tabell 2B. Justert budsjett Vedtatt budsjett 2010 Gildehall Borre Gildehall Borre vegløsning Hinderveien, investeringer Farmannsveien 36, kjøp Haugar investeringer Haugar investeringer Sum sektor kultur Sum sektor tannhelse (årlig bevilgning) IT- prosjekter (årlig bevilgning) Eiendomssalg Utfasing av oljekjeler Østre Bolæren Østre Bolæren Grøndahlhuset Store utstyrskjøp Sum sektor fellesformål Sum investeringer ) Detaljert oversikt over investeringer i fylkesveger finnes i kapittel for regionalsektoren. Side 8

10 Oversikt balanse EIENDELER Anleggsmidler Note 2010 Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK invest smessig mindreforbruk Kapitalkonto Egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån Andre lån Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Side 9

11 Økonomisk oversikt drift Note Justert budsjett Vedtatt budsjett 2010 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd/inntektsutjevning Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger smessig mer-/mindreforbruk Side 10

12 Økonomisk oversikt - investering Note Justert budsjett Vedtatt budsjett 2010 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 11

13 Økonomisk oversikt bevilgning Justert budsjett Vedtatt budsjett 2010 Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetninger Side 12

14 2.2 Noter NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER et er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). sprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. sføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter og inntekter er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter og inntekter i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost for ubrukte lånemidler. Investeringer i investeringsregnskapet og påfølgende aktivering i balansen, blir bokført brutto, det vil si inklusiv merverdiavgift. Fradragsberettiget merverdiavgift på investeringene blir bokført som inntekt i driftsregnskapet. Ved forskriftsendring er det bestemt at mva-kompensasjon for investeringer i årene gradvis skal overføres til investeringsregnskapet. I skal minimum 40 % av inntekten overføres. I den grad enkelte utgifter eller inntekter ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet i samsvar med foreløpig KRS nr 7. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for fylkeskommunen klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon er omløpsmidler. Verdipapirer er investeringer foretatt ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn og er klassifisert som anleggsmidler. Fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Fylkeskommunen følger foreløpig standard KRS nr 4; Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter det året anleggsmiddelet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Merverdiavgiftsplikt og merverdiavgiftskompensasjon Fylkeskommunen følger reglene i merverdiavgiftsloven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet kreves det merverdiavgiftskompensasjon. Side 13

15 NOTE 2 ORGANISERING AV FYLKESKOMMUNENS VIRKSOMHET Pr er Vestfold fylkeskommune organisert slik: Fylkesrådmann Egil Johansen Stabsavdelingen Konst. direktør Lisbeth Eek Svensson Kommunikasjonsavd. Direktør Ellen Høstmark Bustø Økonomiseksjonen Arbeidsgiverseksjonen Serviceseksjonen IKT-seksjonen Tannhelsetjenesten 1 Fylkestannlege Bengt Berger Regionalsektoren Direktør Sverre Høifødt Utdanningssektoren Direktør Øyvind Sørensen Kultursektoren Direktør Arild Moen Nordre Vestfold tannhelsedistrikt 5 klinikker Tønsberg tannhelsedistrikt 5 klinikker Søndre Vestfold tannhelsedistrikt 8 klinikker Seksjon for intern utvikling Nærings- og miljøseksjonen Plan- og samferdselsseksjonen Utdanningsavdelingen Skoleseksjonen Fagopplæringsseksjonen 2 SKUP-Skoleutbyggingsprosjektet Eksamenskontoret 10 videregående skoler 1 folkehøyskole Fagskolen Kompetansesenter for læringsutvikling Kulturstaben Kultur og folkehelse Kulturarv Vestfold fylkesbibliotek SMI-skolen Karrieresenteret 1) Jostein W. Eikeland er tilsatt som fylkestannlege fra ) SKUP-skoleutbyggingsprosjektet inngår fra i nyopprettet eiendomsseksjon i stabsavdelingen. Fylkeskommunens øvrige oppgaver er organisert slik: Kollektivtrafikktjenester er levert av Vestviken Kollektivtrafikk AS. Statens Vegvesen utfører investeringer og vedlikehold av fylkesveiene på vegne av fylkeskommunen. Revisjons- og kontrollutvalgstjenester kjøpes fra interkommunale samarbeid, henholdsvis Vestfold Kommunerevisjon og Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat. Fylkeskommunen er deltaker i Gea Norvegica Geopark IKS (34,4%), Larvik Arena IKS (50%), Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (20%) og Vestfoldmuseene IKS (36%). Fylkeskommunen har eierandeler i en rekke selskaper, jfr note 7. Side 14

16 NOTE 3 ÅRSVERK OG GODTGJØRELSER Nøkkeltall for ansatte ANSATTE/ÅRSVERK (tall pr 31.12) 2010 Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Totalt antall ansatte % % % % % % Heltidsansatte % % % % % % Deltidsansatte % % % % % % Totalt antall årsverk % % % % % % Årsverk heltid % % % % % % Årsverk deltid % % % % % % Ansatte pr sektor: Regionalsektoren % % 32 2 % % % 30 1 % Videreg. opplæring % % % % % % Kultur % % 48 2 % % % 44 2 % Tannhelse % % % % % % Fellesformål % % 79 4 % % % 79 4 % Antall som framkommer er ansatte registrert i lønnssystemet på telletidspunktene Ved permisjoner, langtidsfravær og lignende kan samme stilling dermed framkomme med flere antall/årsverk. LEDERE (tall pr 31.12) 2010 Kvinner Menn Totalt Kvinner Menn Totalt Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Totalt % % % % % % Regionalsektoren 1 25 % 3 75 % 4 11 % 1 25 % 3 75 % 4 10 % Videreg. opplæring 5 25 % % % 7 37 % % % Kultur 2 40 % 3 60 % 5 13 % 2 40 % 3 60 % 5 13 % Tannhelse 1 33 % 2 67 % 3 8 % 2 50 % 2 50 % 4 10 % Rådmann/fellesformål 3 50 % 3 50 % 6 16 % 4 57 % 3 43 % 7 18 % Ledere omfatter fylkesrådmannen, direktører, virksomhetsledere, seksjonssjefer/kontorsjefer jfr org.kart note 2. GJENNOMSNITTLIG ÅRSLØNN (tall pr 31.12) 2010 Kvinner Menn Kvinners lønn i % av menns lønn Kvinner Menn Kvinners lønn i % av menns lønn Totalt % % Lønn til fylkesordfører og fylkesrådmann, godtgjørelse til revisor Beløp i kroner 2010 Lønn til fylkesordfører Per-Eivind Johansen Lønn til fylkesrådmann Egil Johansen Lønn til konstituert fylkesrådmann Øyvind Sørensen Lønn til fylkesrådmann Mette Bjune Vestfold Kommunerevisjon, honorar for revisjonstjenester ) Egil Johansen tiltrådte som fylkesrådmann ) Øyvind Sørensen var konstituert rådmann i perioden ) Mette Bjune var ansatt som fylkesrådmann til og med og mottok for øvrig i 2010 og i honorar ihht avtale. Side 15

17 NOTE 4 PENSJONSFORHOLD Beløp i kroner 2010 Hovedstørrelser fra aktuarberegning Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad = Forventet av kastning av pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad = Sum amortisert premieavvik Administrasjonskostnader Samlet kostnad (inkl. administrasjon) = Beregnet premieavvik Premieinnbetaling inkl. admkostnader Administrasjonskostnader Årets netto pensjonskostnad Premieavvik = Arbeidsgiveravgift av premieavviket Akkumulert og amortisert premieavvik (amortisering over 10 år fra, tidligere over 15 år) Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av akkumulert premieavvik Avskrivning premieavvik fra tidligere år Arbeidsgiveravgift av premieavvik fra tidligere år Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Akkumulert premieavvik = Arbeidsgiveravgift av akkumulert premieavvik = Akkumulert premieavvik inkl arb.g.avg. pr = Statstilskudd 2004 ifm reform barnevern (inntektsføres over 15 år) Samlet balanseført premieavvik inkl arb.g.avg. pr = Spesifisert pensjonsforpliktelse Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - forpliktelse Estimert påløpt pensjonsforpliktelse = Gjenstående amortisering forpliktelse Brutto forpliktelse estimat full amortisering = Spesifiserte pensjonsmidler Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling eks adm kostnader Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik - midler Estimert pensjonsmidler = Gjenstående amortisering pensjonsmidler Brutto pensjonsmidler estimat full amortisering = Side 16

18 Forts note 4: Beløp i kroner 2010 Spesifikasjon av estimatavvik Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse Akkumulert avvik tidligere år Amortisert avvik i år Gjenstående samlet avvik forpliktelse Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler Akkumulert avvik tidligere år Amortisert avvik i år Gjenstående samlet avvik midler Beregningsforutsetninger KLP SPK KLP 2010 SPK 2010 Forventet avkastning 5,50 % 4,85 % 6,00 % 5,35 % Diskonteringsrente 4,50 % 4,50 % 5,00 % 5,00 % Forventet lønnsvekst 2,96 % 2,96 % 3,35 % 3,35 % Forventet G-regulering 2,96 % 2,96 % 3,35 % 3,35 % Frivillig avgang se under 3 %<57 år, 3 %<57 år, se under 0%>57 år 0%>57 år AFP-uttak ved 62 år se under 40 % se under 40 % Spesielle forhold vedrørende KLP 2010 Frivillig avgang under 20 år KLP 20 % 20 % Frivillig avgang år KLP 15% 15% Frivillig avgang år KLP 10% 10% Frivillig avgang år KLP 7,5% 7,5% Frivillig avgang år KLP 5% 5% Frivillig avgang år KLP 2% 2% Frivillig avgang over 55 år KLP 0 % 0 % AFP i Felles kommunal pensjonsordning KLP: Uttak aldersgrense 65 år 33% 33% Uttak aldersgrense 70 år 45% 45% Medlemsstatus KLP Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gjennomsnitt pensjonsgrunnlag aktive (kr) Gjennomsnitt alder aktive 47,15 47,28 Gjennomsnitt tjenestetid aktive 9,74 7,98 Side 17

19 NOTE 5 AKTIVERT UTSTYR, FASTE EIENDOMMER, ANLEGG, TOMTER Utstyr, maskiner, transportmidler Anleggsmidler Avskrivningsgrunnlag Tilgang Avgang avskrivn.- gr.lag Avskrivningsgrunnlag Leve tid (år) Årets avskrivning 1 Beløp i kroner Bokført verdi EDB-utstyr, kontormaskiner IT-investeringer Transportmidler Maskiner, inventar, utstyr Tannhelsetjenesten utstyr Sum Faste eiendommer/anlegg Anleggsmidler Avskrivningsgrunnlag Tilgang Avgang avskrivn.- gr.lag Avskrivningsgrunnlag Leve tid (år) Årets avskrivning 1 Bokført verdi Skiringssal folkehøyskole Horten vgs Greveskogen vgs Nøtterøy vgs Melsom vgs Holmestrand vgs Horten vgs (Borre vgs) Færder vgs., (Teie) Sande vgs Re vgs Bromsjordet/AMOs, Horten Thor Heyerdahl, Gloppe Færder vgs (Tbg mar. vgs.) Sandefjord vgs Skjerpe bygninger Thor Heyerdahl vgs Skoleutbygg ny Færder vgs Skoleutbygging Horten Skolebygg Fylkeshuset, Tønsberg Øvre Langgt. 1, Tønsberg Nordre Vestf. psyk. senter Midgard bygn, Horten Horten tannhelsedistrikt Tønsberg tannhelsedistrikt Haugar bygn, Tønsberg Østre Bolæren, bygn. mv Hinderveien 9-10, Sandefj Farmannsveien 36, Tbg Andre bygg og anlegg Veger Trafikksikkerhetstiltak Fylkesveger overtatt Veg-anlegg Sum Side 18

20 Forts note 5: Tomter Anleggsmidler Avskrivningsgrunnlag Tilgang Avgang avskrivn.- gr.lag Avskrivningsgrunnlag Leve tid (år) Årets avskrivning 1 Bokført verdi Tomt, Svend Foyns gt. 10, Tønsberg Tomt, Stoltenbergs gt. 37, Tønsberg Tomt, St. Stefans gt. 4, Tønsberg Melsom vgs.,dyrket jord/kulturbeite Melsom vgs, dyrket jord Melsom vgs, lukkegrøfter Tomtegrunn Stavern Tomtegrunn Granli Jord/skog Skjerpe Tomt Østre Bolæren Tomt THVS Larvik Tomt ny Færder vgs, Banebakken Tønsberg Sum Totalt anleggsmidler Gevinst/tap ved salg anleggsmidler Tekst Avskr.gr.lag pr Bokført verdi på salgstidspunkt Salgssum Tap/gevinst Thor Heyerdahl vgs avd. Gloppe ) Lineære avskrivninger over levetiden hvis ikke annet er spesifisert. Tomteeiendommer avskrives ikke. 2) Vestfold fylkeskommune overtok pr ,056 km riksveier fra staten. Disse er i henhold til notat fra GKRS av aktivert i fylkeskommunens balanse med kr 1,-, dvs uten verdsettelse. Knyttet til et av veianleggene fylkeskommunen overtok pr forelå et krav på kr fra Andebu kommune som har forskuttert gang- og sykkelvei. Kravet er innfridd i. Aktivert vei avskrives som øvrige veger over 40 år. NOTE 6 FORDRINGER OG GJELD TIL FYLKESKOMMUNALE FORETAK MV. Beløp i kroner 2010 Kortsiktige fordringer Larvik Arena IKS Vestfold kommunerevisjon Vestfoldmuseene IKS Sum Kortsiktig gjeld Gea Norvegica Geopark IKS Larvik Arena IKS Vestfold interkomm. ktr.utv.sekr Vestfoldmuseene IKS Oslofjordfondet 1) Sum Oslofjordfondet er et regionalt forskningsfond opprettet etter kommunelovens 28 med fylkeskommunene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold som deltakere. Vestfold fylkeskommune er vertsfylkeskommune for samarbeidet og har det administrative og juridiske ansvaret for fondet. Fondsmidlene framkommer pr som fordring i fondsregnskapet og kortsiktig gjeld i VFKs regnskap. Side 19

21 NOTE 7 AKSJER OG ANDELER Beløp i kroner Bokført verdi i balansen Eierandel Selskap Attføringssenteret i Rauland 1 1 0,2 % Biblioteksentralen AL ,8 % Buskerud Telemark Vestfold Investeringsfond AS ,0 % E18 Vestfold AS ,0 % Gartnerhallen - Melsom vgs Innovasjon Norge ,6 % KLP egenkapitalinnskudd Larvik Potetmelfabrikk - Melsom vgs Microtech Innovation AS ,4 % Midtåsen AS ,6 % Norges Maritime Utdanningssenter AS ,0 % Norsvin SA - Melsom vgs Nortura SA - Melsom vgs Sandefjord Lufthavn AS ,2 % Stokke vilt/fiskelag - Melsom vgs 8 8 Telemark og Vestfold Regionteater AS ,3 % Tønsberg Hovedvegfinans AS ,0 % Vestfold festspillene AS ,0 % Vestfold kollektivtrafikk AS ,0 % Vestfold Meieri - Melsom vgs Vestviken kollektivtrafikk AS ,3 % Viken filmsenter AS ,0 % Sum aksjer og andeler Oversikten viser selskaper der fylkeskommunen har skutt inn kapital. Det er ikke gjort kapitalinnskudd i interkommunale selskap der fylkeskommunen er deltaker. Selskaper der ikke eierandel er angitt, er andelslag/ samvirkeforetak. Aksjeposten i Norges Maritime Utdanningssenter AS er i nedskrevet med 22 mill kr. NOTE 8 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Beløp i kroner Balanseregnskap (tabell 3) 2010 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital pr Endring i arbeidskapital ( ) Beløp i kroner Bevilgningsregnskap regnskap 2010 Bevilgnings- Inntekter driftsdel (kontokl. 1) Inntekter investeringsdel (kontokl. 0) Innbetalt ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Utgifter driftsdel (kontokl. 1) Utgifter investeringsdel (kontokl. 0) Utbetalt ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital ( ) Side 20

22 NOTE 9 FOND SAMLEDE AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Beløp i kroner 2010 Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Avsatt til disposisjonsfond i driftsregnskapet 1) Forbruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet Disposisjonsfond pr Bundne driftsfond Bundne driftsfond pr Avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet Forbruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet Bundne driftsfond pr Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr Avsatt til ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet Forbruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet Ubundne investeringsfond pr Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr Avsatt til bundne investeringsfond i investeringsregnskapet Forbruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet Bundne investeringsfond pr smessig mer/mindreforbruk 1 smessig mindreforbruk forrige år, saldo Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til regionalt utviklingsfond 0 0 smessig mindreforbruk regnskapsåret, drift smessig mindreforbruk pr Sum egenkapitalens fondsdel pr ) Sektorenes mer-/mindreforbruk pr og 2010 er en del av fylkeskommunens totale mer-/mindreforbruk som framkommer som egen post i balansen. Side 21

23 Forts note 9: FOND - SPESIFIKASJON AV FORMÅL Beløp i kroner 2010 Disposisjonsfond 1 Økonomi (bufferfond) Disposisjonsfond sektor regional utvikling Disposisjonsfond sektor utdanning Disposisjonsfond sektor kultur Disposisjonsfond sektor tannhelse Disposisjonsfond rådmannens stab Regionalt utviklingsfond Disposisjonsfond premieavvik Sum disposisjonsfond Bundne driftsfond Driftsprosjekter Fond forebyggende arbeid Regionalt utviklingsfond Regional utvikling statsmidler Spillemidler - Ordinære anlegg Spillemidler - Lokale kulturbygg Spillemidler - Nærmiljøanlegg Den kulturelle skolesekken, grunnskole Næring-/utviklingsmidler Regiongeologen Fond kulturformål Utviklingskontrakter Oppreisningsordn. for tidl. barnevernsbarn Andre bundne fond Den kulturelle skolesekken, vid.g.skole Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum alle fond Sektorenes akkumulerte mer(-)/mindre(+) forbruk ført på memoriakonto: Beløp i kroner 2010 Regionalsektoren Utdanningssektoren Kultursektoren Tannhelsesektoren Rådmannens stab Fylkesutvalgets disposisjonskonto Motkonto sektorenes mer-/mindreforbruk Sum memoriaført akkumulerte sektormerforbruk(-)/ mindre(+)forbruk 0-1) Pr er sektorenes akkumulerte mer-/mindreforbruk ikke lenger splittet ut på egne balansekontoarter for disposisjonsfond, men inngår i bufferfondet. Sektorenes akkumulerte mer-/mindre forbruk framgår av memoriakontoarter, se nederste tabell. Pr var sektorenes akkumulerte mer-/mindreforbruk overført egne disposisjonsfond. Bufferfondet ( ) var tilsvarende endret. Side 22

24 NOTE 10 DRIFTSPROSJEKTER AVSATT TIL FOND Beløp i kroner. Negativt fortegn viser netto utgift pr Prosjektnummer/-navn KL Fylkesdelplan for bevaring av kulturminner KL NAVE Nortrail KL Vassåsprosjektet KL Kulturminner i dyrket mark KL Utviklingsplan Eidsfoss KL Formidling av kulturminner i utmark KL Kystsonen i Vestfold KL Fredningsgjennomgangen RG BTV-reiseliv RG Turisme i Norge 200 år RG LUK RG Interreg. IVB: Green Sustainable Airports RG Landbruksforvaltning RG Vannforvaltning RG Bygg i tre UTD Satsing mot frafall UTD Kvalitetssikring internt Utdanning HVS Comenius Sunn livsstil HVS Sosialpedagogisk utvikling - LØFT I FLOKK TF Stø kurs HVS Begeistringskonferanse for eldreomsorg HVS Horten Natursenter - samarb.avtale Horten kommune HVS Horten vgs. demonstrasjonsskole MVS Fotobank FEH Hest og helse på Bastøy THVS Kulturkompetanse SFVS Samarbeid tolker SFVS Utveksling Sør-Afrika SFVS Lektor II-ordning UTD NO/09/LLP-LdV/IVT/ Oppl. som åpner dører NVS Comenius -!LOOK! NVS UE i Kaunas NVS Leonardo da Vinci GVS Lektor II-ordning GVS Internasjonalisering UTD Kunnskapsløftet UTD Østlandssamarbeidet entreprenørskap UTD Digitale læremidler i norsk UTD Kunnskapsløftet - fra ord til handling UTD Kriminalomsorgen - nettstøtta opplæring UTD Partnerskap for karriereveiledning UTD UE Norge Litauen NVS VOX UTD Leonardo: NO1-LEO UTD Leonardo partnerskapsprosjekt UTD Leonardo Mobilitet HVS Mobilitet Kreta 2010/2012 elever Side 23

25 Forts note 10: Prosjektnummer/-navn HVS Mobilitet Kreta 2010/2012 lærere HVS Den naturlige skolesekken HVS Lektor2-ordningen HVS Comenius ETSTA THVS Leonardo Mobilitet THVS Leonardo Partnership THVS Comenius - Seven heaven THVS Comenius Wetlands UTD Ny Giv UTD Ny Giv OT UTD Fagskole HS UTD Vurdering for læring pulje UTD Voksenopplæring på arbeidsplassen NVS Lektor II ordningen NVS Comenius 3EBU NVS Helsefremmende skoler NVS Comenius Martinique NVS Leonardo Madrid TH FRI-prosjektet TH Odontofobiprosjekt TH Helsestasjon KL Prosjekt Heierstadstua KL Utvikling av Slottsfjellområdet KL Vikingdestinasjoner i Vestfold på verdensarvlisten KL Offentlig idrettspolitikk KL Turkart for Vestfold KL Folkehelsearbeidet KL Arbeidslivets KulturSeilas KL/F.biblioteket Mindspot KL/F.biblioteket Samspillmodell KL/F.biblioteket Lesenettverk KL/F.biblioteket Voksenopplæring Sum Side 24

26 NOTE 11 KAPITALKONTO Beløp i kroner 2010 Kapitalkonto pr overskudd(+) underskudd(-) Økning: Aktivering av fast eiendom og anlegg Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på eksterne lån 1) Reduksjon netto pensjonsforpliktelse SPK Reduksjon netto pensjonsforpliktelse KLP Kapitalkonto ovf fra Tannhelsetjenesten i Vestfold FKF 2) Sum økning kapitalkonto Reduksjon: Av- og nedskrivning av fast eiendom og anlegg Salg fast eiendom og anlegg (bokført verdi) 3) Avskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Nedskrivning aksjer og andeler Salg utstyr, maskiner og transportmidler (bokført verdi) 0 0 Salg av aksjer og andeler (bokført verdi) 0 0 Avdrag på utlån Avskrivning på utlån 0 0 Bruk av midler fra eksterne lån 1) Økning netto pensjonsforpliktelse SPK Økning netto pensjonsforpliktelse KLP Korreksjon tidligere års feil 0 0 Sum reduksjon kapitalkonto Kapitalkonto overskudd(+) underskudd(-) ) Innløst obligasjonslån i 2010 på kr erstattet av sertifikatlån på kr er ført brutto. Kun nettoeffekten, kr er tatt med som betalte avdrag i note 12. 2) Tannhelsetjenesten i Vestfold FKF ble avviklet pr og alle balanseverdier ble overført VFKs regnskap pr ) Jfr note 5. Side 25

27 NOTE 12 LANGSIKTIG GJELD Lån Beløp i kroner Sertifikatlån Sertifikat Forfall Sertifikatlån, rulleringsavtale Sertifikat 3 mndrs rullering til Sum sertifikatlån Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag KLP Forsikring Serielån Siste avdrag KLP Forsikring Serielån Siste avdrag Eksportfinans ASA Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serie/bullet Rest 144 mill kr ff Kommunalbanken Serie/bullet Rest 95 mill kr ff Sum andre lån Sum ordinær lånegjeld Andebu kommune Sum lånegjeld ) Lån KLP forsikring er et vanlig fastrentelån og har en overkurs på kr Øvrige lån er flytende lån og vurderes til pålydende. 2) Forpliktelse innløst i. Se for øvrig note 5. Rentebytteavtaler (rentesikring av lån med flytende rente) Rentebinding Långiver/lånets navn 2010 Type lån Avdragstid Sertifikatlån, rulleringsavtale Sertifikat 3 mndrs rullering til Fastrentesats Avtaleperiode Beløp Nedtrapping Overkurs ,6800 Halvårlig kr ( ) ,9600 Halvårlig kr ( ) ,8100 Ingen nedtrapping ( ) ,4650 Halvårlig kr ( ) ,6400 Fra halvårlig 5,0 mill kr ( ) ,4750 Halvårlig kr ( ) ,1900 Årlig kr ( ) ,0550 Ingen nedtrapping ( ) ,5300 Ingen nedtrapping ( ) ,3250 Fra halvårlig kr ( ) ,4050 Fra halvårlig kr ( ) Sum rentesikring Avtaler med fremtidig start: ,3200 Fra halvårlig kr ( ) ,0875 Halvårlig kr ( ) ,6700 Halvårlig kr ,8900 Halvårlig kr ( ) ,7800 Årlig kr fra ( ) Sum fremtidige avtaler ( ) Side 26

28 Forts note 12: Låneopptak Sertifikat rulleringsavtale Ekstraordinært avdrag Netto låneopptak Vedtatt låneopptak justert for ubrukte lånemidler Manglende lånemidler ift vedtak (3 000) Lån/avdrag Rentebærende gjeld Driftsmessige avdrag Ekstraordinære avdrag Låneopptak Rentebærende gjeld Driftsmessige avdrag i utgjør 65,0 mill kroner. Dette er 6,4 mill kroner mer enn minimumsavdraget på 58,6 mill kroner. Minimum avdragsbeløp er beregnet som forholdet mellom langsiktig gjeld pr 1.1. på 1 899,6 mill kroner og eiendelenes vektede gjenværende avskrivningstid på 32,44 år. Varighet/gjennomsnittsrente Hensyntatt inngåtte rentesikringsavtaler har låneporteføljen en varighet/durasjon på 5,0 år (4,4 år ved utgangen av 2010). Gjennomsnittlig vektet lånerente er på 4,36 % (4,50 % ved utgangen av 2010). Låneporteføljens fordeling på rentebindingsperioder: Rentebinding Beløp Andel Mindre enn 1 år ,8 % 1-3 år ,6 % 3-5 år ,2 % Mer enn 5 år ,5 % Sum ,0 % NIBOR/swaprenter måneders NIBOR 2,88 Swaprente 1 år 2,56 Swaprente 2 år 2,75 Swaprente 3 år 2,82 Swaprente 4 år 3,00 Swaprente 5 år 3,16 Swaprente 7 år 3,39 Swaprente 10 år 3,59 Side 27

29 NOTE 13 ØSTRE BOLÆRNE SAMEIE Vestfold fylkeskommune kjøpte øya Østre Bolæren i Nøtterøy kommune fra staten i I 2005 ble det dannet et sameie der Nøtterøy kommune har en andel på 10% og fylkeskommunens en andel på 90%. Ved dannelsen innbetalte Nøtterøy kommune til fylkeskommunen 10% av utgiftene ved kjøp av øya og skal dekke 10% av eventuelle driftsunderskudd. Totalt er det investert 38 mill kroner i eiendommen siden kjøpet i Fra 2005 drev fylkeskommunen anleggene på øya med gjestehavn, restaurant, overnattingsfasiliteter m.m. Fra ble de fleste lokaler samt utstyr leid ut til Torp Café & Catering AS som drev samme type kommersiell virksomhet inntil selskapet gikk konkurs i juli Sameiet har siden stått for den kommersielle virksomheten på øya. I har flere av bygningene vært utleid til andre foreninger/organisasjoner som har ulike typer aktiviteter på Østre Bolæren. Driftsregnskapet er ført på egne ansvarskoder i fylkeskommunens ordinære regnskap der driftstilskudd på 10% fra Nøtterøy kommune er inkludert. Investeringer i anlegg og utstyr er i sin helhet ført i fylkeskommunens balanse, Nøtterøy kommune finansierer 10 % av investeringsutgiftene eks mva-kompensasjon. Utgiftene til rutebåt har i vært 0,85 mill kr, hvorav Nøtterøy kommune dekker kr Under følger driftsregnskapet (eks rutebåt) for Østre Bolærne Sameie: Beløp i kroner 2010 Inntekter Lønnsutgifter Kjøp av varer og tjenester Tap/avsetninger Finansresultat (inntekt -/utgift +) - - Resultat av driften Resultatet av driften dekket av eierne: Nøtterøy kommune (10%) Vestfold fylkeskommune (90%) Sum dekket av eierne Budsjettert tilskudd fra eierne: Nøtterøy kommune (10%) Vestfold fylkeskommune (90%) Sum budsjett Budsjettavvik tilskudd fra eierne: Nøtterøy kommune (10%) Vestfold fylkeskommune (90%) Sum budsjettavvik (mindreforbruk +, merforbruk - ) Side 28

30 NOTE 14 GARANTIANSVAR Person, firma, organisasjon Garantiansvarsramme pr Garantiansvar pr Utløpsår Beløp i kroner E18 Vestfold AS (Gutu - Gulli) E18 Vestfold AS (Gulli - Langangen) NSB Persontog Tønsberg Hovedvegfinans AS Sum Oversikten viser de forpliktelser og garantier fylkeskommunen har fattet vedtak om. NOTE 15 BETINGEDE FORPLIKTELSER OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Arbeidsfellesskapet WK OKK Entreprenør ANS har hevdet at det foreligger feil ved evalueringen av tilbud i anledning konkurransen om utbygging av nye Færder videregående skole. Vestfold fylkeskommune ble frifunnet i tingretten, domsavsigelse 25.mars. Arbeidsfellesskapet har anket avgjørelsen og ankesaken er berammet til mars Side 29

31 3 ÅRSBERETNING Årsberetningen er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i Kommunelovens 48 og forskrift til denne. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold som ikke framgår direkte av årsregnskapet, samt andre forhold av betydning for å bedømme fylkeskommunens økonomiske stilling og utvikling. 3.1 Driftsregnskap Vestfold fylkeskommune oppnådde i et netto driftsresultat på 131 mill kroner, som er 72 mill kroner bedre enn justert budsjett. Etter netto avsetninger til fond og overføring til investeringsregnskapet er det regnskapsmessige mindreforbruket for på 73 mill kroner. 55 mill kroner av dette er mindreforbruk i sektorene som i henhold til budsjettreglementet kan overføres til påfølgende budsjettår (2012). ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Beløp i mill kr Justert budsjett Avvik Budsjett 2010 Driftsinntekter Driftsutgifter Avskrivninger Brutto driftsresultat Finans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av og avsetning til fond Overført til investeringsregnskapet Resultat Tabell 1 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat i ble 79 mill kroner bedre enn budsjettert. Hovedforklaringen er at inntektsutjevningen ble 36 mill kroner bedre enn budsjett, samt et mindreforbruk i sektorene på 55 mill kroner. Lønnsoppgjøret ble 10 mill kroner dyrere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. Inntektene er 153 mill kroner høyere enn budsjettert. Økte overføringer med krav til motytelse (bundne overføringer) er 116 mill kroner. I hovedsak er dette øremerkede tilskudd, spillemidler mv som sektorene mottar direkte fra staten. Tilsvarende øker driftsutgiftene når midlene benyttes til disse formålene. Dette har i økt driftsutgiftene med 106 mill kroner. Totalt øker driftsutgiftene med kun 84 mill kroner og dette kan i stor grad forklares med mindreforbruk i sektorene korrigert for et dyrere lønnsoppgjør enn budsjettert. Skatt og inntektsutjevning Skatteinngangen på landbasis ble langt bedre enn regjeringen la opp til i statsbudsjettet for. Vestfolds andel av skatteinngangen per innbygger har hatt en nedadgående trend de siste årene og endte i på kun 88,1 % av landsgjennomsnittet. Inntektssystemet for fylkeskommunene omfordeler inntekter fra fylker med høy skatteinngang til fylker med lav skatteinngang. Som følge av dette har samlet skatt og inntektsutjevning blitt 26 mill kroner bedre enn vedtatt budsjett. Side 30

32 Sektorenes mindreforbruk Fylkestinget har vedtatt sektorenes netto budsjettrammer. For å vise sektorenes reelle mindreforbruk inkluderes blant annet rammetilskudd, statlige overføringer, finansposter samt bruk og avsetninger til bundne fond i sektorresultatet. Tabell 2 viser sektorenes regnskap i henhold til regnskapsskjema 1B korrigert for forholdene nevnt over, slik at sektorregnskap satt opp i henhold til fylkestingets budsjettvedtak framkommer. SEKTORREGNSKAP Beløp i mill kr iht forskriftsskjema 1B Rammetilskudd/ statlige overf. Netto finans, bruk/ avsetn fond Sektor regnskap iht FTs budsjett - vedtak Justert budsjett Avvik Felleskostn ikke henført sektor Mindreforbruk sektor : (1+2+3) 5 6: (5-4) 7 8: (6-7) Regional planl./f.veger/koll.t 462,5-0,4-7,3 454,7 459,1 4,4-4,4 Videregående opplæring 1 124,8-14,3 5, , ,2 35,1-35,1 Kultur 131,0-48,4-1,3 81,4 84,4 3,0-3,0 Tannhelse 71,0-0,1 0,0 70,9 77,4 6,5-6,5 Fellesformål/f.rådm.stab 94,9 0,0-3,8 91,1 96,6 5,5-0,3 1 5,7 FUs disposisjonskonto 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,2-0,2 Sum 1 884,2-63,2-6, , ,9 54,7-0,3 54,9 Tabell 2 1 Resultat for fellesformål er justert da kun deler av sektoren omfattes av ordningen om overføring av mer- og mindreforbruk. Det er kun mindreforbruk for budsjettområdet fylkesrådmannens stab som skal overføres. Sektorene har i et samlet mindreforbruk på 54,9 mill kroner. Det har vært sterkt fokus på å redusere kostnader i hele organisasjonen i. Gjennom prosjektet Handlingsrom 2014 ble planene om å forbedre økonomien konkretisert. I forutsatte budsjettet en kostnadsreduksjon på 1,4 % i alle sektorer. Videre i økonomiplanen er det planlagt ytterligere innsparinger fram mot 2014, slik at det årlige kostnadsnivået skal reduseres med nær 75 mill kroner i forhold til Engangshendelser og tidsforskyvninger av kostnader forklarer ca mill kroner av mindreforbruket i sektorene. Resterende besparelser kan henføres til at mange virksomheter allerede har gjennomført tiltak i effektiviseringsprogrammet som var forutsatt først å få effekt i Prosjektet har gitt en «psykologisk nøkternhetseffekt» i organisasjonen som har bidratt til lavere kostnader i. Regional har et mindreforbruk på 4,4 mill kroner. Av dette har fylkesveger et merforbruk på 3,9 mill kroner, noe som er innenfor den variasjon som må påregnes på området. Sektoren for øvrig har dermed et mindreforbruk på 8,3 mill kroner. 2,6 mill kroner av dette er tidsforskyvninger til Dette er kostnader innenfor budsjettområdet forskning og høyere utdanning som er planmessig forskjøvet. 2-3 mill kroner av mindreforbruket skyldes vakante stillinger. Videregående opplæring har et mindreforbruk på 35,1 mill kroner. Mye av dette har oppstått ved skolene. Dette skyldes i stor grad at tiltak i prosjekt handlingsrom er forskuttert. I tillegg utgjør lavere energikostnader, utsatte vedlikeholdstiltak og lavere kostnader til tilskudd for lærlinger om lag 15 mill kroner av mindreforbruket. Tannhelse har et mindreforbruk på 6,1 mill kroner som skyldes ubrukte lønnsmidler og høye sykelønnsrefusjoner. Sektoren har store utfordringer med å stabilisere bemanningen; har høy turnover, høyt sykefravær og utfordringer med å rekruttere. Side 31

33 Kultur har et mindreforbruk på 3,0 mill kroner. Av dette er 1,3 mill kroner midler som er oppspart for å dekke kostnader til vedlikehold av eiendom og flyttekostnader i ,2 mill kroner kommer av at sektoren, med prosjekt handlingsrom som bakteppe, har valgt å være forsiktige med å tilsette i vakante stillinger. Fylkesrådmannens stab har et mindreforbruk på 5,7 mill kroner. 2,2 mill kroner av dette er bevilgninger som skal benyttes i de øvrige sektorene (HMS, oljekjeler, brannsikring etc). Staben har på grunn av prosjekt handlingsrom ført en stram linje med hensyn til ansettelser ved vakanser og sykefravær. I resultatvurderingen for 2010 fikk videregående opplæring utsatt inndekningen av 15 mill kroner av sitt merforbruk til perioden Korrigert for dette har sektorene ved utgangen av et samlet akkumulert mindreforbruk på 40 mill kroner. SEKTORENES MER-/MINDREFORBRUK Beløp i mill kr Mindreforbruk i forhold til budsjett Merforbruk overført fra tidligere år Akkumulert mindreforbruk pr Regionalsektoren 4,4-4,4 Videregående opplæring 35,1-14,8 20,3 Kultur 3,0-3,0 Tannhelse 6,5-6,5 Fylkesrådmannens stab 5,7-5,7 Fylkesutvalgets disposisjonskonto 0,2-0,2 Sum 54,9-14,8 40,1 Tabell 3 Merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer I ble merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer 24 mill kroner. Disse inntektene føres i driftsregnskapet og bidrar til kunstig høye driftsinntekter og påvirker netto driftsresultat i positiv retning. Dette bør tas i betraktning når netto driftsresultat vurderes. Vestfold fylkeskommune har i, i likhet med tidligere år, overført all budsjettert merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer tilbake til investeringsregnskapet. Side 32

34 3.2 Nøkkeltall Følgende nøkkeltall framkommer for Vestfold fylkeskommune: NØKKELTALL REGNSKAPSRESULTATER Frie inntekter mill kr Netto driftsresultat (mindreforbruk: +, merforbruk: - ) sresultat (mindreforbruk: +, merforbruk: - ) mill kr mill kr Netto resultatgrad % 5,3 % 3,1 % 2,2 % 5,7 % 5,0 % LIKVIDITET Arbeidskapital mill kr Reell, korrigert arbeidskapital mill kr Likviditetsgrad 1 (reelle, korrigerte omløpsmidler/kortsiktig gjeld) Likviditetsgrad 2, (reell, korrigert mest likvide omløpsmidler/kortsiktig gjeld) 1,15 0,93 0,97 1,03 1,11 0,92 0,64 0,73 0,74 0,77 SOLIDITET Egenfinansieringsgrad % 8 % 7 % 9 % 3 % 14 % Gjeldsgrad % 83 % 80 % 81 % 75 % 59 % Tabell 4 Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser fylkeskommunens evne til å egenfinansiere investeringer og hvilken økonomisk buffer fylkeskommunen har til å møte uforutsette forhold og påregnelige avvik. Både kommunaldepartementet og KS vektlegger at netto driftsresultat over tid bør utgjøre minst 3 % av driftsinntektene. Tabell 4 viser at fylkeskommunen i har en netto resultatgrad på 5,3 %. For tidligere år varierer resultatgraden mellom 2,2 % - 5,7 %. Fra 2014 skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer i sin helhet inntektsføres i investeringsregnskapet og resultatgraden bør korrigeres for dette, samt for bruk og avsetning til bundne fond. Dette vises i tabell 5. KORRIGERT NETTO DRIFTSRESULTAT/ NETTO RESULTATGRAD Beløp i mill kroner Netto driftsresultat Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond Inntektsført mva fra investeringer Korrigert netto driftsresultat Korrigert netto resultatgrad etter nye regler som gjelder fra ,6 % 1,2 % -1,2 % 0,3 % 1,8 % Korrigerte driftsinntekter for avsetning til bundne fond og mva. kompensasjon Tabell 5 En korrigert netto resultatgrad på 4,6 % er bedre enn normen. Noen forhold tilsier imidlertid at Vestfold fylkeskommune burde oppnå en bedre netto resultatgrad enn normen på 3 %: Side 33

35 Høyt gjeldsnivå Stor følsomhet for endret rentenivå Høye krav til kostnadskutt (Handlingsrom 2014) Svakere reell arbeidskapital enn ønskelig Lave frie fond (bufferfond) Forvaltningsreformen. Det tar tid før renter og avdrag knyttet til investeringer fremkommer i regnskapet. Arbeidskapital og likviditet Tabell 4 viser at korrigert arbeidskapital har vært negativ i 2009 og 2010, men er bedret i. Ved årsskiftet var korrigert arbeidskapital 70 mill kroner. Sett i forhold til at fylkeskommunen hver måned har lønnsutbetalinger på over 100 mill kroner er arbeidskapitalen fortsatt svak. En likviditetsgrad 2 på under 1 er også svakere enn ønskelig. Bokført premieavvik inngår i arbeidskapitalen og utgjør ved årsskiftet 130 mill kroner. Korrigert for dette er nøkkeltallene svake. Vedtatt økonomiplan for tar sikte på å styrke disse forholdstallene. Det er derfor en målsetting i økonomiplanen å oppnå en avsetning til fond premieavvik som tilsvarer det bokførte premieavviket, samt en reell korrigert arbeidskapital (bufferfond) på over 100 mill kroner. Soliditet Egenfinansieringsgrad viser hvor stor andel av årets investeringer som er finansiert med fylkeskommunens egne midler. I var egenfinansieringen på 21 mill kroner, som utgjør 8 %. Den resterende finansieringen er låneopptak, tilskudd, refusjoner og tilbakeført mvakompensasjon fra driftsregnskapet. Vestfold fylkeskommune har de siste årene hatt en synkende egenfinansieringsgrad. Gjeldsgrad viser langsiktig gjeld i forhold til driftsinntektene. De store låneopptakene gjør at gjeldsgraden øker kraftig. I perioden 2007 til har gjeldsgraden økt fra 59 % til 83 %. sutvikling på formål Effektiviseringsprosjektet Handlingsrom 2014 har preget regnskapet for. Prosjektets krav var et generelt rammekutt på 1,4 % i, og ytterligere innsparinger i Mange virksomheter har i forskuttert innsparingene og igangsatt tiltak i som først var forutsatt å få effekt i Som det fremgår av tabell 6 har dette gitt seg utslag i følgende endringer på formålene fra 2010: Ressursbruk i videregående opplæring er ikke endret i forhold til Sektoren har klart å bryte tidligere årlige økninger til spesialundervisning og fellesutgifter. Både kollektivtrafikk og fylkesveger er økt, men mindre enn pris- og lønnsvekst Tannhelse har økt ressursbruk noe over pris- og lønnsvekst. Ressursbruken på kulturformål er redusert og spesielt på kulturminnevern og kunstformidling. Felles pensjonskostnader forklarer i hovedsak endring på formålet politikk, administrasjon og pensjonskostnader Virksomhetene har vist stor lojalitet til effektiviseringsprogrammet Handlingsrom 2014 og har i et samlet forbruk som er 55 mill lavere enn budsjettet. Engangshendelser og tidsforskyvninger av kostnader forklarer ca halvparten av mindreforbruket i sektorene. Resterende besparelser kan henføres til at mange virksomheter allerede har gjennomført tiltak i Side 34

36 effektiviseringsprogrammet som var forutsatt først å få effekt i I tillegg har virksomhetene håndtert et lønnsoppgjør som ble 10 mill kroner dyrere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett. REGNSKAPSUTVIKLING PÅ FORMÅL Beløp i mill kr Endring fra Skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning Netto renter, avdrag og andre finansposter Andre netto inntekter (+) kostnader (-) konsern Årets regnskapsmessige mindreforbruk Benyttet på formål spesifisert nedenfor Politikk, kontroll, administrasjon og felles pensjonskostnader Opplæringsformål Studieretninger inkl. pedagogisk ledelse Spesialundervisning/særskilt undervisning Fagopplæring Voksenopplæring Fellesutgifter, skolelokaler, støttefunksjoner Andre formål Tannhelse Regionale formål Tilrettelegging, regional utvikling og næring Fylkesveger Kollektivtransport Transportordninger Kulturformål Bibliotek Kulturminnevern Muséer Kunstformidling Kunstproduksjon Idrett Andre kulturaktiviteter Tabell 6 Rammebetingelser og statlige føringer Det har ikke vært vesentlige endringer i økonomiske rammebetingelser eller statlige føringer i forhold til det som ble lagt til grunn da økonomiplanen for ble utarbeidet. Riktignok ble inntekstutjevningen bedre enn forventet i. Det er likevel kommet tydelige signaler om at det i årene framover må forventes strammere økonomiske rammer. En rekke nye oppgaver ble overført til fylkeskommunene da forvaltningsreformen trådte i kraft 1. januar Vestfold fylkeskommune har ikke overtatt nye oppgaver av vesentlig betydning etter dette. Side 35

37 3.3 Investeringsregnskap ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Beløp i mill kr Justert budsjett Budsjett 2010 Investeringer i anleggsmidler Finansieringstransaksjoner Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Egenfinansiering Overføringer/tilskudd Tbf av budsjettert mva-kompensasjon Tabell 7 I er det brukt 227 mill kroner i investeringer i varige driftsmidler. I tillegg kommer finanstransaksjoner (avdrag, avsetninger og utlån) på 25 mill kroner. Investeringene er finansiert slik: 41 % lån 13 % er tilbakeføring av merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer 8 % er egenfinansiering (bruk av fond og salg av eiendommer) 38 % er tilskudd og refusjoner Vestfold fylkeskommune har et investeringsetterslep på 138 mill kroner i forhold de vedtatte investeringsbevilgningene. De viktigste årsakene til dette er at forsinkelser/utsettelser i forhold til budsjett på bygging av ny Færder videregående skole, erstatningsbygg Sandefjord videregående skole og investeringer i Hinderveien. Side 36

38 3.4 Balanse BALANSE Beløp i mill kr 2010 Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital - disposisjonsfond ubundne investeringsfond bundne fond annen egenkapital kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Tabell 8 Den bokførte verdien av fylkeskommunens eiendeler er ved utgangen av året på mill kroner. Egenkapital Egenkapitalen er på 557 mill kroner hvorav fondsbeholdningene utgjør 312 mill kroner. Av dette er 82 mill kroner bundne fond som ikke kan disponeres fritt av fylkeskommunen. Det resterende er frie fond hvor de viktigste fondene er investeringsfondet, fond premieavvik og bufferfondet. Netto avsetning i var 10 mill kroner til investeringsfondet og 50 mill kroner til disposisjonsfondene. Disposisjonsfondene er samlet på 137 mill kroner, hvorav 49 mill kroner er bufferfond, 4 mill kroner er regionalt utviklingsfond og 84 mill kroner er fond premieavvik. Premieavvik Premieavviket er forskjellen mellom innbetalt og kostnadsført pensjonspremie. Både resultat og balanse påvirkes og medfører at det for leseren av regnskapet er vanskelig å danne seg et riktig bilde av den økonomiske situasjonen. Premieavviket økte ytterligere i og akkumulert positivt premieavvik i balansen er ved årsskiftet 130 mill kroner. Fylkeskommunen har i økonomiplanen planlagt en ytterligere oppbygging av fond premieavvik slik at dette samsvarer med bokført premieavvik. Det gjenstår 46 mill kroner per før dette målet er nådd. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld har økt med 146 mill kroner i. Per utgjør den langsiktige gjelden mill kroner som er 83 % av driftsinntektene. I tillegg kommer pensjonsforpliktelsene på mill kroner. Avdrag og renter Driftsmessige avdrag var i 65 mill kroner. Avdragene er i tråd med kommunelovens bestemmelser og gjenstående løpetid for fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde overstiger ikke den veide levetiden for fylkeskommunens anleggsmidler per Side 37

39 Den finansielle risikoen er redusert ved at fylkeskommunen har rentesikret gjelden inntil 10 år og styrket disposisjonsfondene. Låneporteføljen har etter inngåtte rentesikringsavtaler en durasjon på 5 år (vektet gjennomsnittstid til forfall). Bufferfondet per var på 49 mill kroner. Fylkeskommunen vil fortsette arbeidet med å styrke disposisjonsfondet (bufferfondet) slik at dette er tilstrekkelig, sett i lys av at den samlede gjelden øker til 2,5 mrd kroner. 3.5 Etikk Fylkeskommunen har i utarbeidet nye ledelsesprinsipper hvor etikk er sentralt. Det arbeides aktivt for å bygge en kultur basert på disse retningslinjene og dette er blant annet et sentralt emne i lederopplæringsprogrammet. Arbeidet har dannet grunnlag for behandling og vedtak i fylkestinget i av nye etiske retningslinjer for folkevalgte og ansatte i fylkeskommunen. 3.6 Likestilling Ved utgangen av var det totalt ansatte i Vestfold fylkeskommune. Fordeling av de ansatte på sektor, kjønn, heltid, deltid med videre framgår av note 3. Administrasjonen har aktivt engasjert seg i å legge frem et forslag til høringsuttalelsen til NOU :8: Struktur for likestilling. Gjennom dette arbeidet forsterkes fokuset på en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for fremtiden. I samråd med arbeidstakerorganisasjonene er tilsettingsrutinene revidert i og det er lagt vekt på at fylkeskommunen i sitt rekrutteringsarbeid skal ha et bevisst forhold til likestilling og diskriminering. Det er et mål at arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Fylkeskommunen har et sektorovergripende resultatmål som stiller krav ved nytilsettinger. Videre er det et mål å redusere omfanget av midlertidige ansatte. Gjennom lønnspolitikken tilstrebes en helhetlig lønnspolitikk, harmonisering og likelønn. Administrasjonsutvalget fungerer som fylkeskommunens likestillingsutvalg. Vestfold fylkeskommune har stort fokus på universell utforming og tilfredsstiller kravene fullt ut ved nybygg. Ved ombygging av eksisterende bygninger tilfredsstilles kravene så langt det er mulig. På større prosjekter samarbeides det med aktuelle interesseorganisasjoner. I forbindelse med forprosjekt for nye Færder videregående skole var et eksternt firma engasjert til en gjennomgang og vurdering av universell utforming. Arbeidet resulterte i en svært nyttig rapport og tiltak er innarbeidet i prosjektet. 3.7 Arbeidsmiljø Sykefravær Det totale sykefraværet i Vestfold fylkeskommune i var 5,9 %. Fraværet fordeler seg med 6,9 % for kvinner og 4,6 % for menn. Fordeling mellom kjønnene ser ut til å være stabil. Fylkeskommunens hovedarbeidsmiljøutvalg har arbeidet med tiltak for å forebygge sykefravær og har gjennom året en systematisk oppfølging av sykefraværsstatistikken. Både IA-strategisk plan og satsing på AKAN-arbeidet er viktige tiltak i arbeidet med å forebygge sykefravær. Administrasjonsutvalget vedtok i en strategisk plan for IA-arbeidet i Vestfold Side 38

40 fylkeskommune. Høsten ble det etablert et overordnet AKAN-utvalg i VFK som har fått i oppgave å utarbeide en egen AKAN-håndbok som støtte for AKAN-kontakter og ledere på et viktig arbeidsområde. Rusforebyggende arbeid og etiske dilemmaer som knyttes til en aktiv ruspolitikk vil være grunnlag for diskusjoner i det kommende arbeidet med å utarbeide en felles håndbok. Registrerte skademeldinger Det er i registrert 210 skademeldinger som avvik i fylkeskommunens kvalitetssystem. Meldingene er i hovedsak registrert på videregående skole, og gjelder skade både på elever og lærere. Det finnes også noen få tilfeller av stikkskader innen tannhelsetjenesten. Den enkelte virksomhet jobber systematisk med forbedringstiltak og lukking av avvik. Måling av medarbeiderengasjement Det har også i vært gjennomført tiltaksorienterte målinger av merarbeiderengasjement. Resultatene viser forbedring fra første måling i 2010 på områdene fokus og omsorg, mens det fortsatt er utfordringer på områdene personalpolitikk og endringskultur. Målingene viser samtidig at systematisk satsing på konkrete tiltak virker inn på resultatene. I fylkesrådmannens lederutviklingsprogram for 2012 vil fokus fortsatt være personalledelse, herunder endringsledelse. Resultatene i medarbeidermålingen indikerer en positiv utvikling, men det vektlegges et systematisk arbeid med tiltakspunkter for å sikre en fortsatt positiv utvikling. 3.8 Ytre miljø Energiforbruk Vestfold fylkeskommune har i fortsatt arbeidet med å redusere energiforbruket gjennom driftsoptimalisering og nye styringssystemer. For er energiforbruket i byggene gjennomsnittlig 136 kwh/m 2 /år og dette er lavt i forhold til sammenlignbare offentlige bygg. Fra 2010 er det stilt krav til at nye skolebygg skal ha energiforbruk lavere enn 120 kwh/m 2 /år. Det nyeste skolebygget Thor Heyerdahl videregående skole har i hatt et forbruk på 111 kwh/m 2. Alternative energikilder Fylkeskommunen har stort fokus på å benytte miljøvennlige energikilder til oppvarming. Fylkestinget har vedtatt at oljefyring skal utfases som primærvarmekilde i alle fylkeskommunale bygg innen I er det etablert alternative energikilder/løsninger for Holmestrand, Horten og Melsom videregående skoler. HMS Arbeidet med miljørettet helsevern i bygningene har fortsatt i. Det er utarbeidet en prioritert liste over HMS-tiltak som er innarbeidet i budsjett 2012 og videre i økonomiplan Samtlige bygg er gjennomgått av brannteknisk konsulent som en del av prosjektet helhetlig sikkerhetsforvaltning i Vestfold fylkeskommune. Prosjektet fortsetter med implementering av tilhørende avviks- og rapporteringssystemer og inkluderer kartlegging av innemiljø i alle fylkeskommunale bygg. Kollektivtrafikk Den betydelige befolkningsveksten som er ventet i årene framover medfører vesentlige miljøutfordringer som et attraktivt kollektivtilbud kan bidra til å redusere ved at flere reiser Side 39

41 kollektivt. Dette kan bidra til redusert biltrafikk og redusert behov for veginvesteringer i årene framover. Samtidig skal kollektivtrafikken i seg selv være så miljøvennlig som mulig. Fylkestinget har vedtatt at Vestfold fylkeskommune i samarbeid med Vestviken kollektivtrafikk (VKT) skal legge til rette for bruk av biogass. I nye anbud stilles det også krav om stor andel busser som tilfredsstiller strengeste Euro-krav knyttet til avgass. Fylkesveger Forurensingsloven med forskrifter setter grenser for maksimal utendørs og innendørs støy for boliger langs fylkesvegnettet. Statens Vegvesen (SVV) som står for vedlikehold og investeringer på fylkesvegene på vegne av fylkeskommunen har fokus på dette området. I er det igangsatt en støyutredning for Brunla-området langs fylkesveg 301. Det er satt av midler i budsjettet for 2012 til gjennomføring av støyutbedringer. I forbindelse med fylkesveg 40 i Lågendalen er det i bygget to kulverter (laksetrapper) under vegen for å tilrettelegge for laksens behov for vandringer. Dette er viktige prosjekter i forhold til miljø og turisme i Lågendalen og å ivareta vanndirektivet. Bruk av salt på fylkesvegnettet er nødvendig av hensyn til god framkommelighet og for å begrense ulykker. SVV arbeider for å begrense saltbruken så langt det lar seg gjøre av hensyn til de skader som salt påfører miljøet langs vegene. I forbindelse med inngåelse av nye driftskontrakter tilstrebes det løsninger som gir begrenset bruk av salt av hensyn til framkommelighet og trafikksikkerhet. Det er foreløpig ikke registrert forurenset drikkevann i Vestfold som følge av vegsalting. Side 40

42 3.9 Revisors beretning Side 41