Årsrapport

Transkript

1 Årsrapport

2 Innhold FAKTA OM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE... 5 ÅRSBERETNING Driftsregnskap Investeringsregnskap Balanse Nøkkeltall Etikk Likestilling Arbeidsmiljø Ytre miljø ÅRSREGNSKAP soversikter Noter Revisors beretning FINANSFORVALTNING Rapportering i henhold til finansreglementet Revisors vurdering av finansforvaltning mv RESULTATVURDERING Driftsregnskapet Resultat for Overføring av mindreforbruk Oppsummering av sektorene Avvik fra planlagt resultat Skatt og rammetilskudd Utvikling skatt og rammetilskudd Statlige overføringer og andre inntekter Mva-kompensasjon fra investeringer m.m Andre inntekter Avsetning budsjettreserver Finans Investeringer Disposisjonsfond Bufferfond Fond premieavvik Regionalt utviklingsfond REGIONALT UTVIKLINGSFOND Regionalt utviklingsfond disposisjonsfond

3 6.2 Regionalt utviklingsfond bundet fond Status tilsagn/midler bevilget fra regionalt utviklingsfond Tidligere bevilgninger fra regionalt utviklingsfond REGIONALSEKTOREN Sektorbeskrivelse - hovedtrekk Regionalsektoren Hovedtrekk fra sektoren i Mål og måloppnåelse Økonomisk resultat drift Fylkesveginvesteringer Delegasjon VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sektorbeskrivelse - hovedtrekk Sektor for videregående opplæring Hovedtrekk fra sektoren i Mål og måloppnåelse Økonomisk resultat drift Investeringer Delegasjon KULTUR Sektorbeskrivelse hovedtrekk Kultursektoren Hovedtrekk fra sektoren i Mål og måloppnåelse Økonomisk resultat drift Investeringer Delegasjon TANNHELSE Sektorbeskrivelse hovedtrekk Tannhelsetjenesten Hovedtrekk fra sektoren i Mål og måloppnåelse Økonomisk resultat, drift Investeringer Delegasjon FELLESFORMÅL Sektorbeskrivelse - hovedtrekk Sektor fellesformål Hovedtrekk fra sektoren i

4 11.2 Mål og måloppnåelse Økonomisk resultat drift Investeringer Delegasjon VEDLEGG Investeringsregnskapet Driftsregnskap pr sektor/virksomhet Driftsregnskap pr kontoart Balanse pr kontoart Funksjonsfordelt drifts- og investeringsregnskap Særregnskaper

5 1 FAKTA OM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE Vestfold fylkeskommune er en stor og tverrfaglig utviklingsorganisasjon med viktige samfunnsoppdrag innen utdanning, samferdsel, næringsutvikling, regional planlegging, ressursforvaltning, tannhelse, kultur og folkehelse. Som utviklingsaktør skal fylkeskommunen ta initiativ til og finne helhetlige løsninger på tvers av sektorer og nivåer og bidra til at ulike aktører i samfunnet samarbeider om å løse felles utfordringer. Fylkeskommunen er en sentral tjenesteprodusent innen videregående opplæring, tannhelse, kollektivtrafikk, fylkesveger og kulturformidling. Av ca 2100 ansatte er ca 1800 ansatt i sektor for videregående opplæring. Fylkeskommunen styres av folkevalgte politikere og fylkestinget er det øverste folkevalgte organet. Fylkestinget velges for fire år av gangen og består av 39 representanter. De treffer avgjørelser i større og prinsipielle saker og gir rammer for alt arbeid i Vestfold fylkeskommune. Det sittende fylkestinget er valgt for perioden og behandlet mange store og viktige saker for vestfoldsamfunnet i. Politisk organisering per

6 Administrativ organisering per Fylkesrådmann Egil Johansen Stabsavd. Direktør Lisbeth Eek Svensson Kommunikasjonsavd. Direktør Ellen Høstmark Bustø Tannhelse Direktør Jostein Eikeland Regional Direktør Sverre Høifødt Utdanning Direktør Øyvind Sørensen Kultur Direktør Arild Moen Utdanning Fylkeskommunen har ansvar for videregående opplæring i skole og bedrift. Vestfold fylkeskommune driver 10 videregående skoler, en skole for sosialmedisinske institusjoner (SMI), en fagskole og en folkehøyskole (Skiringssal). Til sammen omfatter dette ca 8800 elever. I tillegg fører Vestfold fylkeskommune tilsyn med opplæringen av ca 1700 lærlinger og lærekandidater i ca 1600 lærebedrifter. Fylkeskommunen har i videreført et ambisiøst investeringsprogram med hovedvekt på skolebygg. Byggingen av ny Færder videregående skole er igangsatt. Første spadestikk ble tatt i april, og grunnsteinen med visjonen «yrker for fremtiden» ble avduket i september. Et nytt og tidsriktig skolebygg med plass til 760 elever skal stå klart til skolestart i Regional Sektor for regional utvikling ivaretar fylkeskommunens ansvar for samferdsel, ulike transportordninger, kollektivtrafikk, regional planlegging, by- og stedsutvikling, klima, vann og energi, næringsutvikling, landbruk, forskning, utvikling og innovasjon og reiseliv. Vestfold fylkeskommunes regionalsektor er både tjenesteleverandør og utviklingsaktør, og er organisert i følgende tre seksjoner: intern utvikling, næring og miljø samt plan og samferdsel. Fylkestinget vedtok i november en «Regional planstrategi for perioden -2016» der det ble gitt fem planoppdrag: regionale planer for hhv helhetlig opplæringsløp, verdiskapning og innovasjon, Vestfoldbanen, klima og energi samt en interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark. I løpet av året har arbeidet med regional plan for bærekraftig arealpolitikk vært et godt eksempel på samarbeid om samfunnsutviklingen i vår region. Planen har som mål å forenkle planlegging, fremme vekst og ta vare på naturen. Fylkestinget sendte forslaget på høring september. Samferdsel har også stått sentralt i. Jernbane, E18, Torp og kollektivtrafikk har stått på agendaen, og mange kilometer med fylkesveg har fått ny asfalt. 6

7 Kultur Kultursektoren i Vestfold fylkeskommune arbeider innenfor et utvidet kulturbegrep og er organisert i tre virksomheter: Kultur og folkehelse, Kulturarv og Vestfold fylkesbibliotek. Sektoren har ansvaret for både forvaltningsoppgaver og regional utvikling på områdene: kunst, kultur, idrett, friluftsliv og folkehelse. Kulturarv arbeider for fremtidsrettet vern av fredede bygninger, arkeologiske spor og bymiljøer. Vestfold fylkesbibliotek er et kompetanse- og utviklingssenter for bibliotekene i Vestfold. Sektoren har også et spesielt ansvar for utviklingen av museumsvesenet i fylket. Strategisk kulturplan har som målsetning å «Bygge vikingfylket Vestfold». Like før jul var Gildehallen på Borre under tak. Hallen bygges med utgangspunkt i arkeologiske funn av slike bygninger. Den blir en storstue for opplevelser og historiefortelling om vikingtiden, og er viktig i arbeidet med å bygge Vestfold som nasjonal og internasjonal attraksjon. Anlegget med hall, servicehus, støyvoll og grøntareal ferdigstilles første halvdel av Tannhelse Tannhelsetjenesten i Vestfold fylkeskommune er delt i tre tannhelsedistrikt: Nordre Vestfold, Tønsberg og Søndre Vestfold. De tre tannhelsedistriktene består per februar 2013 til sammen av 14 ordinære tannklinikker fordelt over hele fylket. Fylkeskommunen er stor tjenesteleverandør innen tannhelsetjenester. I har Tannhelsetjenesten blant annet lagt til rette for fylkets største tannklinikk i Stoltenberggata i Tønsberg. Rådhusgata og Farmand tannklikker samlokaliseres med Haugar tannklinikk i en ny og moderne klinikk med 18 behandlingsrom. Klinikken åpner i februar 2013, og skal ta i mot brukere fra hele Tønsbergregionen. Fellesformål/stab Sektorovergripende funksjoner/oppgaver er organisert i en konsernstab for å sikre kostnadseffektivitet og god styring. Her inngår politisk ledelse, fylkesrådmannens stab og ulike felleskostnader samt Østre Bolæren. Fylkesrådmannens stab utgjør fylkeskommunens støttefunksjoner for politisk ledelse, administrativ ledelse og for fylkeskommunens virksomheter. Støttefunksjonen omfatter et mangfold av oppgaver, fra drift til rådgivning. I er det blant annet gjennomført et omfattende arbeid for å forberede ny organisering og ledelse av en felles IKT-enhet. Organisasjonsendringen som berører 60 ansatte fra virksomhetene, trer i kraft Lederprogrammet som har gått de siste to årene er en viktig satsing for å utvikle organisasjonen og leve opp til kravene som stilles til ledere. Det har også vært gjort et godt arbeid med å følge opp fjorårets medarbeiderundersøkelse. Det fremgår av resultatene fra den siste målingen høsten. De positive resultatene er et godt utgangspunkt for fortsatt utvikling av organisasjonen. Det er i utarbeidet et internt reglement for videredelegasjon fra fylkesrådmannen som delegerer videre den myndighet fylkesrådmannen som fylkeskommunens øverste leder er gitt av fylkestinget i reglement for folkevalgte organer. 7

8 2 ÅRSBERETNING Årsrapport Årsberetningen er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i Kommunelovens 48 og forskrift til denne. Årsberetningen skal gi opplysninger om forhold som ikke framgår direkte av årsregnskapet, samt andre forhold av betydning for å bedømme fylkeskommunens økonomiske stilling og utvikling. 2.1 Driftsregnskap Vestfold fylkeskommune oppnådde i et regnskapsmessig mindreforbruk på 90 mill kroner. REGNSKAPSSKJEMA 1A DRIFT Beløp i mill kr Justert budsjett Avvik Vedtatt budsjett 2011 Skatt og rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Netto finansutgifter Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) smessig mer-/mindreforbruk Tabell 1a REGNSKAPSSKJEMA 1B FORDELT TIL DRIFT Beløp i mill kr Justert budsjett Avvik Vedtatt budsjett 2011 Regional planlegging fylkesveger, kollektivtrafikk Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Netto sektorutg (eks avst. lønn/pensjon, mvakompensasjon) Avsetning lønn og pensjon mv Mva-kompensasjon, justering mv Netto sektorutgifter Tabell 1b Frie disponible inntekter Fylkeskommunens hovedinntekter ble på mill kroner som er 51 mill kroner bedre enn budsjett. Dette skyldes primært at skatt og rammetilskudd ble 44 mill kroner bedre enn budsjett. Skatteinngangen på landbasis ble langt bedre enn regjeringen la opp til i statsbudsjettet for. I tillegg har Vestfolds andel av skatteinngang per innbygger en positiv utvikling i, etter flere år med en nedadgående trend. Statstilskudd knyttet til rentestøtte ble 4 mill kroner dårligere enn budsjettert grunnet lavere rentenivå enn lagt til grunn i økonomiplanen. I tillegg er det inntektsført ca 64 mill kroner i statstilskudd i sektorene som er 10 mill kroner bedre enn budsjett. Dette inngår som en del av sektorresultatet. 8

9 Finans Netto finans ble 2 mill kroner bedre enn budsjett. Resultatet skyldes flere forhold. Norges Bank forventet en økning i rentenivået i. Renteøkningen har uteblitt. Dette påvirker våre låne- og innskuddsrenter, samt rentekompensasjonsordningen. Lavere rentenivå enn lagt til grunn i økonomiplanen ga lavere rentekostnader på de flytende lånene. Samtidig ble låneopptak i lavere enn forutsatt grunnet store tidsforskyvninger av investeringer fra til God likviditet, som blant annet kan tilskrives god skatteinngang, bedret fondssituasjon, stor beholdning ubrukte lånemidler ved inngangen til året, samt at tyngden av utbetalinger kom sent i året, ga bedre renteinntekter enn budsjettert. Driftsmessige avdrag ble 5 mill kroner høyere enn budsjettert. Bakgrunnen for dette er endret metode for beregning av minimumsavdrag etter Kommunelovens forskrift. Utbytte fra Sandefjord Lufthavn AS ble 3 mill kroner lavere enn budsjettert. Netto avsetning til fond Netto avsetning/bruk av frie fond ble som budsjettert. Netto avsetning til bundne fond er 4 mill kroner. Sektorenes netto mindreforbruk Fylkestinget har vedtatt sektorenes netto budsjettrammer. For å vise sektorenes reelle mindreforbruk inkluderes blant annet statlige overføringer, finansposter samt bruk og avsetninger til bundne fond i sektorresultatet. Tabell 2 viser sektorenes regnskap i henhold til regnskapsskjema 1B, korrigert for forholdene nevnt over, slik at sektorregnskap satt opp i henhold til fylkestingets budsjettvedtak framkommer. Sektorene har i et samlet akkumulert netto mindreforbruk på 50,6 mill kroner. Dette inkluderer et merforbruk i Regionalsektoren på 14,7 mill kroner. SEKTORREGNSKAP Beløp i mill kr iht forskriftsskjema 1B Statlige overf. Netto finans, bruk/ avsetn fond Sektor regnskap iht FTs budsjett - vedtak Justert budsjett Avvik Korreksjon Mer-/ mindreforbruk sektor : (1+2+3) 5 6: (5-4) 7 8: (6-7) Regional planl./f.veger/koll.t 483,3-0,2 12,0 495,2 480,5-14,7-14,7 Videregående opplæring 1 182,0-14,1 1, , ,0 46,2 46,2 Kultur 141,1-50,2-7,6 83,3 86,9 3,6 3,6 Tannhelse 78,1 - -0,2 77,9 87,3 9,4 9,4 Fellesformål 1) 100,3 - -3,3 97,0 103,1 6,1-0,01 6,1 FUs disposisjonskonto ,04 0,04 0,04 Sum netto sektorutgifter 1 984,9-64,4 2, , ,8 50,6 0,0 50,6 Tabell 2 1 Resultat for fellesformål er justert da kun deler av sektoren omfattes av ordningen om overføring av mer- og mindreforbruk. Det er kun mindreforbruk for budsjettområdet fylkesrådmannens stab som kan overføres. Regional Regionalsektoren hadde i et akkumulert merforbruk i driften på 14,7 mill kroner. Sektoren hadde med seg et mindreforbruk på 3,5 mill kroner fra Det isolerte merforbruket for er dermed på 18,2 mill kroner. 9

10 Merforbruket har i hovedsak oppstått på fylkesveger. Ca 9 mill kroner er knyttet til økt asfaltering. Videre er det gjort en avsetning til bundet fond på 10,1 mill kroner. Fylkesrådmannen har funnet det riktig å utgiftsføre forpliktelse for vedtatte tilskudd til trafikksikkertiltak (jfr. hovedutvalgssak 74/12) i -regnskapet. Videregående opplæring Sektoren fikk i et akkumulert mindreforbruk på 46,2 mill kroner, og et isolert mindreforbruk på omkring 26 mill kroner i. Store deler av skolenes mindreforbruk på 30,7 mill kroner skyldes omfattende sparetiltak som skolene gjennomførte høsten 2011, og som har fått helårsvirkning i. Tiltakene er gjennomført for å innfri innsparingskravene i prosjekt Handlingsrom Det er lagt opp til en gradvis nedtrapping av sektorrammen fram mot Skolene har valgt å forskuttere innsparingene ved å gjennomføre mestepartene av reduksjonene allerede i Sektorens øvrige budsjettområder hadde et samlet mindreforbruk på ca 15 mill kroner. Rundt 6 mill kroner av mindreforbruket skyldes vedlikeholdsprosjekter som ble påbegynt i, men som ikke blir ferdigstilt før i Kultur Sektoren hadde et totalt akkumulert mindreforbruk på 3,6 mill kroner, og et isolert mindreforbruk på 0,6 mill kroner. Avviket skyldes i all hovedsak naturlige forskyvninger mellom budsjett-/ regnskapsårene og er innenfor den variasjon man må kunne forvente i sektoren. Aktiviteter som er utsatt i vil med overførte midler realiseres i mill kroner av mindreforbruket skyldes tilsagn gitt til tre prosjekter fra Regionalt utviklingsfond i 2007 og Prosjektene er gjennomført iht til forutsetningene, men midlene fra fondet er ikke blitt overført til sektoren før i. Tannhelse Sektoren fikk i med seg et mindreforbruk fra tidligere år på 6,5 mill kroner. For er det isolerte mindreforbruket på 2,9 mill kroner, slik at akkumulert mindreforbruk ved utgangen av året er 9,4 mill kroner. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig ubenyttede rammer til innkjøp av utstyr. I tillegg er det ubrukte lønnsmidler og høye sykelønnsrefusjoner. Sektoren har store utfordringer med å stabilisere bemanningen; har høy turnover, høyt sykefravær og utfordringer med å rekruttere til vakante stillinger. Fellesformål Sektor Fellesformål fikk i et akkumulert mindreforbruk på 6,1 mill kroner. Sektoren fikk overført mindreforbruk fra 2011 på 5 mill kroner. Isolert mindreforbruk for er dermed 1,1 mill kroner. Staben har iverksatt flere prosjekter knyttet til bruken av mindreforbruket fra Dette er blant annet ansattportal, utstyr til streaming av FT-møter og bygningsmessige utbedringer av Fylkeshuset. Disse tiltakene er igangsatt og vil komme til utbetaling i Hovedårsaken til det isolerte mindreforbruket i er sykepengerefusjoner som overstiger vikarutgifter og vakante stillinger. I tillegg kommer reduserte energi- og forsikringsutgifter samt at enkelte arbeider er utsatt i påvente av etablering av ny IKT-enhet. 10

11 Avsetning lønn og pensjon mv Posten består hovedsakelig av lønnsreserven og felles pensjonskostnader. For ble det et samlet merforbruk på 0,8 mill kroner. Lønnsreserven i budsjettet er dimensjonert ut fra statsbudsjettets forutsetning om 4 % lønnsvekst i. Lønnsforhandlingene i Vestfold fylkeskommune har gitt et resultat som er noe lavere. Det gjenstår 2,1 mill kroner av lønnsreserven. Sektorenes samlede belastede pensjonspremie beløper seg i til 123 mill kroner (inkl. arbeidsgiveravgift). De pensjonskostnader som kommer i tillegg til dette budsjetteres under betegnelsen felles pensjonskostnader. Budsjettet er satt opp i samsvar med pensjonsleverandørenes prognoser. Samlet ble det i et merforbruk i forhold til budsjett på 2,7 mill kroner. I tillegg er det på området budsjettert og regnskapsført diverse konserntransaksjoner som ikke hører naturlig hjemme i sektorene. Den viktigste er en overføring på 5,9 mill kroner fra Regionalt utviklingsfond til utlån til Norges Maritime Utdanningssenter AS (NMU) jfr FU-sak 8/12. Mva-kompensasjon, justering mv Mva-kompensasjon fra investeringer og mva-justering har en samlet mindreinntekt på 1,1 mill kroner. Inntektene fra mva-kompensasjon på investeringer ble ca 1,4 mill kroner høyere enn justert budsjett. Det skyldes noe høyere pådrag av investeringer enn lagt til grunn i det justerte budsjettet. I driftsbudsjettet er det budsjettert med inntekter på 0,8 mill kroner i justerings mva knyttet til byggingen av Larvik Arena. I 2010 og 2011 ble denne inntekten ført i driftsregnskapet. Høsten gav GKRS en uttalelse om regnskapsføring av justerings-mva. I henhold til denne skal inntekter av denne typen ikke føres i driftsregnskapet, men i investeringsregnskapet som reduksjon av bokførte verdi på investeringsobjektet. I har fylkesrådmannen bokført justerings-mva ihht til anbefalingen fra GKRS. I tillegg er det i -regnskapet foretatt en korreksjon for den justerings-mva som ble inntektsført i 2010 og 2011, slik at ca 1,7 mill kroner er kostnadsført i driften i, og i stedet ført som fradrag på eiendelen i balansen. Dette gjør at det blir en mindreinntekt ift til budsjettet på 2,5 mill kroner. 2.2 Investeringsregnskap ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING Beløp i mill kr Justert budsjett Avvik Budsjett 2011 Investeringer i anleggsmidler Finansieringstransaksjoner Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Egenfinansiering Overføringer/tilskudd Tbf mva-kompensasjon fra drift Årets finansiering Udekket Tabell 3 11

12 I er det anvendt 315 mill kroner til investeringer i anleggsmidler. I tillegg er 15 mill kroner anvendt til finansieringstransaksjoner som utlån, avsetning til fond og kjøp av aksjer og andeler. Byggingen av ny Færder videregående skole med 122 mill kroner, utbygging av lokaler i Hinderveien samt oppføring av fjøs og ridehall ved Melsom videregående skole er de største enkeltprosjektene. Investeringene på totalt 330 mill kroner er finansiert på følgende måte: 63 % bruk av lånemidler 12 % overføringer/tilskudd 14 % tilbakeført mva-kompensasjon vedr investeringer fra driftsregnskapet 11 % egenfinansiering Investeringsbudsjettet for investering i anleggsmidler har i blitt nedjustert netto 78 mill kroner i forhold til det vedtatte budsjettet: INVESTERING I ANLEGGSMIDLER, ENDRINGER I ÅRSBUDSJETT Beløp i mill kr Budsjett Investering i anleggsmidler, vedtatt budsjett 408 Overført mindreforbruk fra Tidsforskyvninger fra til Nye prosjekter/vedtak i 20 Investering i anleggsmidler, justert budsjett 330 Tabell Balanse BALANSE Beløp i mill kr 2011 Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital - disposisjonsfond ubundne investeringsfond bundne fond annen egenkapital kapitalkonto Sum egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Kortsiktig gjeld Sum egenkapital og gjeld Tabell 5 Ved utgangen av året har Vestfold fylkeskommune en totalkapital på mill kroner. Egenkapital Fylkeskommunens egenkapital per er på 658 mill kroner og består av kapitalkonto på 285 mill kroner og ulike fond som utgjør 391 mill kroner. Av fondsmidlene er 82 mill kroner bundne midler som fylkeskommunen ikke kan disponere fritt. Disposisjonsfondene består per av bufferfond 66 mill kroner, fond premieavvik 148 mill 12

13 kroner og regionalt utviklingsfond 5 mill kroner, til sammen 219 mill kroner. Fondene er i løpet av netto styrket med 17 mill kroner til bufferfondet, 1 mill kroner til regionalt utviklingsfond og 64 mill kroner til fond premieavvik, totalt tilført 82 mill kroner. Frie midler til investering satt i fond utgjør 90 mill kroner per Det er netto brukt 3 mill kroner av fritt investeringsfond i. Premieavvik Premieavviket er differansen mellom betalt og kostnadsført pensjonspremie. For Vestfold fylkeskommune er betalt premie høyere enn kostnadsført premie og avviket, en forskuttert innbetaling, vises på eiendelssiden av balansen. Både resultat og balanse påvirkes av premieavviket, og medfører at det for leseren av regnskapet er vanskelig å danne seg et riktig bilde av den økonomiske situasjonen. Fond premieavvik er etablert som en motvekt til den ikkeutgiftsførte betaling av pensjonspremie. Premieavviket økte med 31 mill kroner i til et akkumulert premieavvik i balansen per på 162 mill kroner. Fylkeskommunen har i økonomiplanen innarbeidet en ytterligere oppbygging av fond premieavvik slik at dette i løpet av vil balansere med bokført premieavvik i balansen. Det gjenstår 13 mill kroner før dette er en realitet. Langsiktig gjeld Per består den langsiktige gjelden av mill kroner, en økning på 35 mill kroner fra sist år. Lånegjelden utgjør 79 % av totale driftsinntekter. Pensjonsforpliktelsene utgjør mill kroner per Driftsmessige avdrag var i på 75 mill kroner. Avdragene er i tråd med kommunelovens bestemmelser og gjenstående løpetid for fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde overstiger ikke levetiden for fylkeskommunens anleggsmidler per Fylkeskommunens finansielle risiko er redusert ved at gjelden er rentesikret og at disposisjonsfondene er styrket. Durasjon for låneporteføljen etter inngåtte rentesikringsavtaler er per på 4,4 år. Bufferfondet er i løpet av økt med 17 mill kroner til en total på 66 mill kroner. Arbeidet med å styrke fylkeskommunens bufferfond til forsvarlig størrelse sett opp mot total lånegjeld fortsetter. 13

14 2.4 Nøkkeltall NØKKELTALL REGNSKAPSRESULTATER Frie inntekter mill kr Brutto driftsresultat (mindreforbruk: +, merforbruk: - ) Netto driftsresultat (mindreforbruk: +, merforbruk: - ) sresultat (mindreforbruk: +, merforbruk: - ) mill kr mill kr mill kr Netto resultatgrad % 6,2 % 5,3 % 3,1 % 2,2 % 5,7 % LIKVIDITET Arbeidskapital mill kr Reell, korrigert arbeidskapital mill kr Likviditetsgrad 1 (reelle, korrigerte omløpsmidler 1) /kortsiktig gjeld) Likviditetsgrad 2, (reell, korrigert mest likvide omløpsmidler 2) /kortsiktig gjeld) SOLIDITET 1,31 1,17 0,92 0,97 1,03 1,06 0,91 0,61 0,73 0,74 Egenfinansieringsgrad % 11 % 8 % 8 % 16 % 7 % Gjeldsgrad % 79 % 83 % 80 % 81 % 75 % Tabell 6 1) Reelle korrigerte omløpsmidler består av omløpsmidler fratrukket premieavvik, bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og fondsmidler tilhørende Oslofjordfondet. 2) Reell, korrigert mest likvide omløpsmidler består av disponibel kasse-/bankbeholdning fratrukket bundne fondsmidler, ubrukte lånemidler og fondsmidler tilhørende Oslofjordfondet. Brutto driftsresultat Driftsinntekter fratrukket driftskostnader inkl avskrivninger utgjør brutto driftsresultat. Dette viser fylkeskommunens evne til å betale renter og avdrag, samt evnen til å egenfinansiere investeringer og møte uforutsette forhold/påregnelige avvik med en økonomisk buffer (netto driftsresultat). Brutto driftsresultat endte i på 214 mill kroner, som er 101 mill kroner bedre enn budsjettert. Hovedårsaken er at skatt og inntektsutjevning ble 44 mill kroner bedre enn budsjett, samt et mindreforbruk i sektorene på 50 mill kroner. Tabellen over viser at brutto driftsresultat har en stigende trend fra og med Dette kan blant annet forklares med økning i skatteinntekter og reduserte driftskostnader (prosjekt handlingsrom 2014). I tillegg vil merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer påvirke brutto driftsresultat. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5. Netto driftsresultat Fylkeskommunens netto driftsresultat viser evnen til å egenfinansiere investeringer og til å møte uforutsette forhold og påregnelige avvik med en økonomisk buffer. Kommunal- og regionaldepartementet og KS vektlegger begge at netto resultatgrad over tid bør være minst 3 %. Tabell 6 viser at fylkeskommunen har en stigende trend fra og med 2009 med en netto resultatgrad lik 2,2 % til da netto resultatgrad ble 6,2 %. 14

15 I henhold til forskrift til Kommuneloven skal merverdiavgiftskompensasjon fra investeringer fra og med regnskapsåret 2014 i sin helhet regnes som inntekter knyttet til investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Justert for dette forhold tilbake i tid samt for bruk og avsetning til bundne fond kan korrigert netto driftsresultat og netto resultatgrad vises slik: KORRIGERT NETTO DRIFTSRESULTAT/ NETTO RESULTATGRAD Beløp i mill kr Netto driftsresultat Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond Inntektsført mva fra investeringer Korrigert netto driftsresultat Korrigerte driftsinntekter for avsetning til bundne fond og mva-kompensasjon Korrigert netto resultatgrad etter nye regler som gjelder fra 2014 Tabell ,4 % 4,6 % 1,4 % -1,2 % 0,3 % Vestfold fylkeskommunes korrigerte netto resultatgrad ligger også over normtallet på 3 %. Hensyntatt forhold som høyt gjeldsnivå, stor følsomhet for endret rentenivå, svakere arbeidskapital enn ønskelig og lave frie fond (bufferfond), er det ikke urimelig å stille noe strengere krav til netto resultatgrad for Vestfold fylkeskommune. Arbeidskapital og likviditet Tabell 6 viser at fylkeskommunens arbeidskapital per var på 410 mill kroner, herav utgjør premieavvik 162 mill kroner. Reell, korrigert arbeidskapital har hatt en positiv utvikling i og er per mill kroner. Denne burde vært styrket ytterligere, sett opp mot månedlige lønnsutbetalinger på over 100 mill kroner. Likviditetsgrad 1 og 2 er begge svakere enn ønskelig. Soliditet Egenfinansieringsgraden viser hvor stor andel av årets investeringer som er finansiert med fylkeskommunens egne midler. I var egenfinansieringen 11 % mot 8 % i de to foregående år. Gjeldsgraden viser langsiktig gjeld i forhold til driftsinntekter. De siste års store låneopptak medfører at gjeldsgraden er høy, men likevel akseptabel. Når gjeldsgraden vurderes som akseptabel er dette fordi mye av den langsiktige gjelden er rentesikret, og det er dermed begrenset risiko. 2.5 Etikk Vestfold fylkeskommune behandlet nye etiske retningslinjer høsten Retningslinjene gjelder alle ansatte og folkevalgte. Formålet er å bidra til god etisk praksis. De etiske retningslinjene ble presentert for alle lederne i fylkeskommunen samme høst og er lagt tilgjengelig for alle ansatte på fylkeskommunens intranett. I fylkesrådmannens lederprogram som omfatter alle lederne, har disse etiske retningslinjene vært grunnlag for etiske dilemma og drøfting av praktiske case flere ganger for å bidra til økt fokus på etikk og felles praksis på området. 15

16 De etiske retningslinjene inngår i fylkeskommunens arbeidsreglement som omfatter alle ansatte, og vil bli innarbeidet i ny Organisasjonspolitikk I arbeidet med å implementere organisasjonspolitikken vil de etiske retningslinjene kommuniseres tydeligere både i rekrutteringsprosess og i sentrale dokumenter som lederavtale, medarbeideravtale og arbeidsavtale. 2.6 Likestilling Ved utgangen av var det totalt ansatte i Vestfold fylkeskommune. Fordeling av ansatte i forhold til heltid/deltid, sektor, kjønn med videre framgår av note 3. Fylkesutvalget har i januar 2013 behandlet NOU :15 Politikk for likestilling. Fylkesutvalget støtter i hovedsak forslagene som fremmes i utredningen knyttet til områdene politisk deltakelse, utdanning, omsorgs- og lønnsarbeid, vern mot diskriminering, trakassering og vold. Behandlingen i Fylkesutvalget viser at Vestfold fylkeskommune fortsatt vil ha fokus på en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for fremtiden. I fylkeskommunens tilsettingsrutiner er det lagt vekt på at man i rekrutteringen skal ha et bevisst forhold til likestilling og diskriminering. Det er et mål at arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Sektorovergripende resultatmål stiller krav ved nytilsettinger. Videre er det et mål å redusere omfanget av midlertidige ansatte. Gjennom fylkeskommunens lønnspolitikk tilstrebes en helhetlig lønnspolitikk, harmonisering og likelønn. Administrasjonsutvalget fungerer som fylkeskommunens likestillingsutvalg. Videre er det et stort fokus på universell utforming og fylkeskommunen tilfredsstiller kravene fullt ut ved nybygg. Ved ombygging av eksisterende bygninger tilfredsstilles kravene så langt det er mulig. På større prosjekter samarbeides det med aktuelle interesseorganisasjoner om universell utforming. 2.7 Arbeidsmiljø Sykefravær Det totale sykefraværet i Vestfold fylkeskommune i var 5,9 %. Fraværet fordeler seg med 6,8 % for kvinner og 4,7 % for menn. Fordelingen mellom kjønnene ser ut til å være stabil. Fylkeskommunens hovedarbeidsmiljøutvalg har arbeidet med tiltak for å forebygge sykefravær og har gjennom året en systematisk oppfølging av sykefraværsstatistikken. Både IA-strategisk plan og satsing på AKAN-arbeidet er viktige tiltak i arbeidet med å forebygge sykefravær. Det er i utarbeidet en egen AKAN-håndbok som støtte for AKAN-kontakter og ledere på et viktig arbeidsområde. Alle ledere er i informert om ibedrift, et kompetansebyggende program for alle ansatte med formål å redusere sykefraværet. Hele fylkesadministrasjonen er nå i gang med programmet. Det samme er Færder, Sande og Greveskogen videregående skoler og tannhelsetjenesten. Registrerte skademeldinger Det er i registrert 114 skademeldinger som avvik i fylkeskommunens kvalitetssystem. Meldingene er i hovedsak registrert på videregående skole, og gjelder ulike skader både på elever og lærere. Det finnes også noen tilfeller av sår-/stikkskader og sprut på øye innen tannhelsetjenesten. Den enkelte virksomhet jobber systematisk med forbedringstiltak og lukking av avvik. Måling av medarbeiderengasjement Tiltaksorienterte målinger på medarbeiderengasjement har nå vært gjennomført for tredje gang. Resultatene viser økt andel svardeltakelse (fra 73 % i 2010, 77 % i 2011 til 85 % i ). Det har gjennom året vært jobbet systematisk på alle nivå med personalledelse og endringsledelse. 16

17 Analyse av svarene fra ansatte viser at økt fokus, bedre kunnskap og trening på forbedringsområder gir resultater. Fylkesrådmannens lederutviklingsprogram for 2013 vil fortsatt ha fokus på de områdene som kan bli bedre. Det er videre igangsatt et arbeid med å utvikle et helhetlig system for medarbeiderutvikling, herunder videreutvikle medarbeidersamtalen som verktøy. 2.8 Ytre miljø Miljøområdet Fylkeskommunen har stort fokus på å benytte miljøvennlige energikilder til oppvarming. I er det igangsatt etablering av vannbåren varme med mulighet for tilkobling til nærvarmenettet for Nøtterøy videregående skole. Etablering av biovarmesentral på Re videregående skole er startet opp og forventes å være ferdigstilt i løpet av På nye Færder videregående skole er det valgt varmeveksling på grunnvann som primærvarmekilde. Løsningen er valgt både ut fra økonomiske hensyn og for å tilfredsstille kravet til energisertifisering. HMS i fylkeskommunale bygg Det har også i vært et stort fokus på HMS-området relatert til bygg i Vestfold Fylkeskommune. Prosjektet Helhetlig sikkerhetsforvaltning i Vestfold fylkeskommune er videreført med kartlegging av innemiljø og implementering av systemer for avviksrapportering. Som del av HMS-satsingen er det etablert et tegningsarkiv for alle fylkeskommunale bygg. Arkivet vil inngå som en viktig del av fylkeskommunens FDV-system for eiendomsforvaltning. Kollektivtrafikk Statlig politikk legger til grunn at veksten i persontransporten i byene må tas av kollektivtrafikk, sykkel og gange. I byene, også byene i Vestfold, blir dette satsingsområde, kombinert med restriktive tiltak for den private biltrafikken. Sammen med betydelig forventet befolkningsvekst i Vestfold, vil dette bli utfordrende. Det må derfor legges til rette for at betydelig flere skal reise kollektivt i Vestfold i årene framover. Dette vil dempe behovet for nye veginvesteringer. Samtidig blir det stilt økte miljøkrav til driften av kollektivtilbudet. Fylkestinget i Vestfold har vedtatt at fylkeskommunen, i samarbeid med Vestviken Kollektivtrafikk (VKT), skal legge til rette for bruk av biogass i Vestfold i framtidige anbud. Fylkeskommunen og VKT vil i samarbeid utrede biogass-drift i anbud 2016, som omfatter Tønsbergområdet. Fra 2014 innføres skjerpede avgasskrav innenfor EU/EØS, såkalte Eurokrav, Euro 6. I forbindelse med nye anbud fra 2014 som omfatter om lag 40% av total ruteproduksjon i Vestfold, vil en betydelig del av bussene være nye og tilfredsstille de nye Euro 6-kravene. Fylkesveger Forurensingsloven med forskrifter setter grenser for maksimal utendørs og innendørs støy for boliger langs fylkesvegnettet. Gjennom året blir det behandlet mange saker fra privatpersoner som mener seg berettiget til tiltak med bakgrunn i forurensingsloven med forskrifter. Sakene blir behandlet og fulgt opp med beregninger og/eller målinger for å vurdere behovet for tiltak. I er det gjort utbedringer av støyforhold for flere boliger langs fylkesveg 302 i Brunla området. I alt er det brukt i størrelsesorden 1,2 mill kroner på dette, men det gjenstår en del arbeider som vil bli utført i Bruk av salt på fylkesvegnettet er nødvendig av hensyn til god framkommelighet og for å begrense ulykker. Statens vegvesen arbeider for å begrense saltbruken så langt det lar seg gjøre for å unngå eller redusere de skadene som salt kan påføre miljøet langs vegene. I er det gjennomført egne kurs for driftsentreprenørene i korrekt bruk av salt slik at saltbruken blir mest mulig optimal i forhold til utlagte mengder. 17

18 I forbindelse med inngåelse av nye driftskontrakter gjøres det en egen vurdering av behovet for salting på hver eneste fylkesveg. Dette legges også fram for politisk behandling. I tilknytning til inngåelsen av ny driftskontrakt for området Vestfold øst, en kontrakt som gjelder fra 1. september, er det også gjort en slik vurdering. Dette har medført at færre veger saltes i vintersesongen enn i tidligere kontrakt. Det er foreløpig ikke registrert forurenset drikkevann i Vestfold som følge av vegsalting. 18

19 3 ÅRSREGNSKAP 3.1 soversikter sskjema 1A - drift Note Justert budsjett Vedtatt budsjett 2011 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger 9 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 9 Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) smessig mindreforbruk sskjema 1B - fordelt til drift Justert budsjett Vedtatt budsjett 2011 Regional planl., fylkesveger, koll.trafikk Videregående opplæring Kultur Tannhelse Fellesformål Avsetning lønn og pensjon mv Mva-kompensasjon, justering mv Sum netto sektorutgifter

20 sskjema 2A - investering Justert budsjett Vedtatt budsjett 2011 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert sskjema 2B - investeringsregnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett 2011 Sum investering i anleggsmidler (fra 2A): Vegprosjekter Store utstyrskjøp regiongeologen Sum sektor regional utvikling Sandefjord vgs - erstatningsbygg Sandefjord vgs - takreparasjon Re vgs - driftsoptimalisering Larvik Arena ombygging Nøtterøy vgs - HMS Horten vgs - rehabilitering Melsom vgs fjøs Skiringssal fhs nybygg/rehabil Melsom vgs oppgradering Melsom vgs ridehall II Utdanning - diverse prosj Holmestrand vgs rehabilitering THVS avslutningsarb Sandefjord vgs læringssenter Melsom vgs stallbygg Greveskogen påbygg 1. etg Skiringssal fhs biovarmeanlegg Re vgs brannsikring

21 Forts tabell 2B: sskjema 2B - investeringsregnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett 2011 Sande vgs brannsikring Ny Færder vgs Prosjekter, årlig bevilget ramme Utdanning - store utstyrskjøp Sum sektor utdanning Gildehall Borre Hinderveien utbygging Haugar ombygging Sum sektor kultur Sum sektor tannhelse (årlig bevilgning) Fellesformål investeringsreserve Utfasing av oljekjeler IKT-prosjekter (årlig bevilgning) Østre Bolæren kjøp/investeringer Østre Bolæren Grøndahlhuset Fellesformål store utstyrskjøp Sum sektor fellesformål Utgifter ved eiendomssalg Sum investeringer

22 Oversikt - balanse Note 2011 EIENDELER Anleggsmidler Faste eiendommer og anlegg Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Anleggsmidler Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Kasse, postgiro, bankinnskudd Omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest smessig mindreforbruk Kapitalkonto Egenkapital Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelser Sertifikatlån Andre lån Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld SUM EGENKAPITAL OG GJELD MEMORIAKONTI Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene MEMORIAKONTI

23 Økonomisk oversikt - drift Note Justert budsjett Vedtatt budsjett Årsrapport 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger smessig mer/mindreforbruk

24 Økonomisk oversikt - investering Note Justert budsjett Vedtatt budsjett 2011 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Overført fra driftsbudsjettet Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert

25 Økonomisk oversikt - bevilgning Anskaffelse av midler Justert budsjett Vedtatt budsjett 2011 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger Bruk av avsetninger Netto avsetninger

26 3.2 Noter NOTE 1 REGNSKAPSPRINIPPER et er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk (GKRS). sprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører fylkeskommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. sføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet gjøres ikke. Alle utgifter og inntekter er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Alle kjente utgifter og inntekter i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost for ubrukte lånemidler. Investeringer i investeringsregnskapet og påfølgende aktivering i balansen, blir bokført brutto, det vil si inklusiv merverdiavgift. Fradragsberettiget merverdiavgift på investeringene blir bokført som inntekt i driftsregnskapet. Ved forskriftsendring er det bestemt at mva-kompensasjon for investeringer i årene gradvis skal overføres til investeringsregnskapet. I skal minimum 60 % av inntekten overføres. I den grad enkelte utgifter eller inntekter ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet i samsvar med foreløpig KRS nr 7. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for fylkeskommunen klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon er omløpsmidler. Verdipapirer er investeringer foretatt ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn og er klassifisert som anleggsmidler. Fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Fylkeskommunen følger foreløpig standard KRS nr 4; Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Fra starter avskrivningene året etter at anleggsmiddelet er anskaffet/tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Merverdiavgiftsplikt og merverdiavgiftskompensasjon Fylkeskommunen følger reglene i merverdiavgiftsloven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For fylkeskommunens øvrige virksomhet kreves det merverdiavgiftskompensasjon. 26

27 NOTE 2 ORGANISERING AV FYLKESKOMMUNENS VIRKSOMHET Per er Vestfold fylkeskommune organisert slik: Fylkesrådmann Egil Johansen Stabsavdelingen Direktør Lisbeth Eek Svensson 1) Eiendomsseksjonen Kommunikasjonsavd. Direktør Ellen Høstmark Bustø HR-seksjonen IKT-seksjonen Serviceseksjonen Økonomiseksjonen Tannhelsetjenesten Fylkestannlege Jostein W. Eikeland Regionalsektoren Direktør Sverre Høifødt Utdanningssektoren Direktør Øyvind Sørensen Kultursektoren Direktør Arild Moen Nordre Vestfold tannhelsedistrikt 5 klinikker Tønsberg tannhelsedistrikt 5 klinikker Seksjon for intern utvikling Nærings- og miljøseksjonen Utdanningsavdelingen Skoleseksjonen Fagopplæringsseksjonen Eksamenskontoret 10 videregående skoler 1 folkehøyskole Kulturstaben Kultur og folkehelse Kulturarv Søndre Vestfold tannhelsedistrikt 8 klinikker Plan- og samferdselseksjonen Kompetansesenter for læringsutvikling Vestfold fylkesbibliotek SMI-skolen Karrieresenteret 1) Lisbeth Eek Svensson ble i juni tilsatt som direktør for stabsavdelingen. Fylkeskommunens øvrige oppgaver er organisert slik: Kollektivtrafikktjenester er levert av Vestviken Kollektivtrafikk AS. Statens Vegvesen utfører investeringer og vedlikehold av fylkesveiene på vegne av fylkeskommunen. Revisjons- og kontrollutvalgstjenester kjøpes fra interkommunale samarbeid, henholdsvis Vestfold Kommunerevisjon og Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat. Fylkeskommunen er deltaker i Gea Norvegica Geopark IKS (34,4%), Larvik Arena IKS (50%), Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (20%) og Vestfoldmuseene IKS (36%). Fylkeskommunen har eierandeler i en rekke selskaper, jfr note 7. 27

28 NOTE 3 ÅRSVERK OG GODTGJØRELSER ANSATTE/ ÅRSVERK (tall pr 31.12) Totalt antall ansatte Antall Kvinner Menn Totalt %- andel Antall %- andel Antall %- andel Kvinner %-and. Menn %-and. Total antall Kvinner %-and. Menn %-and. Total antall Heltidsansatte Deltidsansatte Totalt antall årsverk Årsverk heltid Årsverk deltid Ansatte pr sektor: Regionalsekt Videreg.oppl Kultur Tannhelse Fellesformål Antall som framkommer er ansatte registrert i lønnssystemet på telletidspunktene Ved permisjoner, langtidsfravær og lignende kan samme stilling dermed framkomme med flere antall/årsverk. LEDERE (tall pr 31.12) Kvinner Menn Totalt %- %- %- Antall Antall Antall andel andel andel Kvinner %-and. Menn %-and. Total antall Kvinner %-and. Menn %-and. Totalt Regionalsekt Videreg. oppl Kultur Tannhelse Rådmann/fellesformål Ledere omfatter fylkesrådmannen, direktører, virksomhetsledere, seksjonssjefer/kontorsjefer jfr org.kart note 2. GJENNOMSNITTLIG ÅRSLØNN (tall pr 31.12) Kvinner Menn Lønn kvinner i % av lønn menn Kvinner Menn Lønn kvinner i % av lønn menn Kvinner Menn Total antall Lønn kvinner i % av lønn menn Totalt (kroner/%) Lønn til fylkesordfører og fylkesrådmann, godtgjørelse til revisor Beløp i kroner Lønn til fylkesordfører Per-Eivind Johansen Lønn til fylkesrådmann Egil Johansen Lønn til konstituert fylkesrådmann Øyvind Sørensen Lønn til fylkesrådmann Mette Bjune Vestfold Kommunerevisjon, honorar for revisjonstjenester ) Egil Johansen tiltrådte som fylkesrådmann ) Øyvind Sørensen var konstituert rådmann i perioden ) Mette Bjune var ansatt som fylkesrådmann til og med og mottok for øvrig i 2010 og i 2011 honorar ihht avtale. 28

29 NOTE 4 PENSJONSFORHOLD Beløp i kroner 2011 Hovedstørrelser fra aktuarberegning Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Brutto pensjonskostnad = Forventet av kastning av pensjonsmidlene Netto pensjonskostnad = Sum amortisert premieavvik 1) Administrasjonskostnader Samlet kostnad (inkl. administrasjon) = Beregnet premieavvik Premieinnbetaling inkl. admkostnader Administrasjonskostnader Årets netto pensjonskostnad Premieavvik = Arbeidsgiveravgift av premieavviket Akkumulert og amortisert premieavvik (amortisering over 10 år fra 2011, tidligere over 15 år) Akkumulert premieavvik Arbeidsgiveravgift av akkumulert premieavvik Avskrivning premieavvik fra tidligere år 1) Arbeidsgiveravgift av premieavvik fra tidligere år Årets premieavvik Arbeidsgiveravgift av årets premieavvik Akkumulert premieavvik = Arbeidsgiveravgift av akkumulert premieavvik = Akkumulert premieavvik inkl arb.g.avg. pr = Statstilskudd 2004 ifm reform barnevern (inntektsføres over 15 år) Samlet balanseført premieavvik inkl arb.g.avg. pr = Spesifisert pensjonsforpliktelse Påløpt pensjonsforpliktelse Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik forpliktelse Estimert påløpt pensjonsforpliktelse = Gjenstående amortisering forpliktelse Brutto forpliktelse estimat full amortisering = Spesifiserte pensjonsmidler Verdi av pensjonsmidler Forventet avkastning på pensjonsmidlene Premieinnbetaling eks adm kostnader Utbetalte pensjoner Amortisert estimatavvik midler Estimerte pensjonsmidler = Gjenstående amortisering pensjonsmidler Brutto pensjonsmidler estimat full amortisering = ) Pensjonsleverandørens beregning av amortisering av tidligere års premieavvik er ikke synkronisert med VFKs amortisering. Dette skyldes at premieavvik fra 2002 i sin helhet ble amortisert i

30 Forts. note 4: Beløp i kroner 2011 Spesifikasjon av estimatavvik Faktisk forpliktelse Estimert forpliktelse Estimatavvik forpliktelse Akkumulert avvik tidligere år Amortisert avvik i år Gjenstående samlet avvik forpliktelse Estimerte pensjonsmidler Faktiske pensjonsmidler Estimatavvik midler Akkumulert avvik tidligere år Amortisert avvik i år Gjenstående samlet avvik midler Beregningsforutsetninger KLP SPK KLP SPK Forventet avkastning 5,50 % 4,85 % 5,50 % 4,85 % Diskonteringsrente 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % Forventet lønnsvekst 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % Forventet G-regulering 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % Frivillig avgang se under 3 %<57 år, 0%>57 år se under 3 %<57 år, 0%>57 år AFP-uttak ved 62 år se under 40 % se under 40 % Spesielle forhold vedrørende KLP 2011 Frivillig avgang under 20 år KLP 20 % 20 % Frivillig avgang år KLP 15 % 15 % Frivillig avgang år KLP 10 % 10 % Frivillig avgang år KLP 7,5 % 7,5 % Frivillig avgang år KLP 5 % 5 % Frivillig avgang år KLP 2 % 2 % Frivillig avgang over 55 år KLP 0 % 0 % AFP i Felles kommunal pensjonsordning KLP: Uttak aldersgrense 65 år 33 % 33 % Uttak aldersgrense 70 år 45 % 45 % Medlemsstatus KLP Antall aktive Antall oppsatte Antall pensjoner Gjennomsnitt pensjonsgrunnlag aktive (kr) Gjennomsnitt alder aktive 46,99 47,15 Gjennomsnitt tjenestetid aktive 9,54 9,74 30

31 NOTE 5 AKTIVERT UTSTYR, FASTE EIENDOMMER, ANLEGG, TOMTER Avskrivningsgrunnlag Avgang/nedskrivning ANLEGGSGRUPPE Pr Tilgang Beløp i kroner Pr EDB-utstyr, kontormaskiner Programvare mv Transportmidler Anleggsmask., traktorer, redsk Maskiner, verktøy, utstyr Inventar Tannklinikk-utstyr Sum utstyr, maskiner, transportmidler Bygn.messig invest. i leide bygg Fylkesveger Skolebygg Idrettshaller Andre bygg, 40 års levetid Administrasjonsbygg Kulturbygg Andre bygg, 50 års levetid Tomter skolebygg Andre tomter Dyrket mark, skog, annen grunn Sum faste eiendommer, anlegg, tomter ANLEGGSGRUPPE Levetid (år) Av- og nedskrivning 1) Akkum.pr Årsrapport Bokført verdi Avgang Pr Pr EDB-utstyr, kontormaskiner Programvare mv Transportmidler Anleggsmask., traktorer, redsk Maskiner, verktøy, utstyr Inventar Tannklinikk-utstyr Sum utstyr, maskiner, transportmidler Bygn.messig invest. i leide bygg Fylkesveger Skolebygg Idrettshaller Andre bygg, 40 års levetid Administrasjonsbygg Kulturbygg Andre bygg, 50 års levetid Tomter skolebygg Andre tomter Dyrket mark, skog, annen grunn Sum faste eiendommer, anlegg, tomter ) Lineære avskrivninger over levetiden hvis ikke annet er spesifisert. Investeringer i leide eiendommer avskrives over leiekontraktens varighet. Tomteeiendommer avskrives ikke. 31

32 SOLGTE ANLEGG Beløp i kroner Anskaffelseskost Bokført verdi på salgstidspunkt Salgssum Tap/gevinst Skiringssal folkehøgskole, bolig Skjerpe bygninger Diverse tomteeiendommer Sum NOTE 6 FORDRINGER OG GJELD TIL FYLKESKOMMUNALE FORETAK MV Beløp i kroner 2011 Kortsiktige fordringer Larvik Arena IKS Vestfold kommunerevisjon Vestfoldmuseene IKS Sum Kortsiktig gjeld Gea Norvegica Geopark IKS Larvik Arena IKS Vestfold interkomm. ktr.utv.sekr Vestfoldmuseene IKS Oslofjordfondet 1) Sum ) Oslofjordfondet er et regionalt forskningsfond opprettet etter kommunelovens 28 med fylkeskommunene Buskerud, Telemark, Vestfold og Østfold som deltakere. Vestfold fylkeskommune er vertsfylkeskommune for samarbeidet og har det administrative og juridiske ansvaret for fondet. Fondsmidlene framkommer pr som fordring i fondsregnskapet og kortsiktig gjeld i VFKs regnskap. NOTE 7 AKSJER OG ANDELER SELSKAP Bokført verdi i balansen Eierandel Beløp i kroner Attføringssentret i Rauland 1 1 0,2 % Biblioteksentralen AL ,8 % Buskerud Telemark Vestfold Investeringsfond AS ,0 % E18 Vestfold AS ,0 % Gartnerhallen - Melsom vgs Innovasjon Norge ,6 % KLP egenkapitalinnskudd Larvik Potetmelfabrikk - Melsom vgs Microtech Innovation AS ,73 % Midtåsen AS ,6 % Norges Maritime Utdanningssenter AS ,0 % Norsvin SA - Melsom vgs Nortura SA - Melsom vgs Sandefjord Lufthavn AS ,2 % Stokke vilt/fiskelag - Melsom vgs 8 8 Telemark og Vestfold Regionteater AS ,3 % Tønsberg Hovedvegfinans AS ,0 % 32

33 Forts note 7: SELSKAP Bokført verdi i balansen Eierandel Beløp i kroner Vegfinans AS ,7 % Vestfold festspillene AS ,0 % Vestfold kollektivtrafikk AS ,0 % Vestfold Meieri - Melsom vgs Vestviken kollektivtrafikk AS ,3 % Viken filmsenter AS ,0 % Sum aksjer og andeler Oversikten viser selskaper der fylkeskommunen har skutt inn kapital. Selskaper der eierandel ikke er angitt, er andelslag/samvirkeforetak. Aksjeposten i Vestfoldfestspillene er i nedskrevet med 2,4 mill kroner. Aksjeposten i Microtech Innovation AS er nedskrevet med 0,9 mill kr. Det er ikke gjort kapitalinnskudd i interkommunale selskap der fylkeskommunen er deltaker. NOTE 8 ENDRING I ARBEIDSKAPITAL Beløp i kroner Balanseregnskap (tabell 3) 2011 Omløpsmidler Kortsiktig gjeld Arbeidskapital pr Endring i arbeidskapital ( ) Beløp i kroner Bevilgningsregnskap Bevilgningsregnskap 2011 Inntekter driftsdel (kontokl. 1) Inntekter investeringsdel (kontokl. 0) Innbetalt ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Utgifter driftsdel (kontokl. 1) Reserverte bevilgninger, drift 0 0 Utgifter investeringsdel (kontokl. 0) Utbetalt ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital ( )

34 NOTE 9 FOND SAMLEDE AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Årsrapport Beløp i kroner 2011 Disposisjonsfond Disposisjonsfond pr Avsatt til disposisjonsfond i driftsregnskapet 1) Forbruk av disposisjonsfond i driftsregnskapet Disposisjonsfond pr Bundne driftsfond Bundne driftsfond pr Avsatt til bundne driftsfond i driftsregnskapet Forbruk av bundne driftsfond i driftsregnskapet Bundne driftsfond pr Ubundne investeringsfond Ubundne investeringsfond pr Avsatt til ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet Forbruk av ubundne investeringsfond i investeringsregnskapet Ubundne investeringsfond pr Bundne investeringsfond Bundne investeringsfond pr Avsatt til bundne investeringsfond i investeringsregnskapet Forbruk av bundne investeringsfond i investeringsregnskapet Bundne investeringsfond pr smessig mer/mindreforbruk 1 smessig mindreforbruk forrige år, saldo Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til regionalt utviklingsfond Styrket sektorrammer smessig mindreforbruk regnskapsåret, drift smessig mindreforbruk pr Sum egenkapitalens fondsdel pr ) Sektorenes mer-/mindreforbruk pr og 2011 er en del av fylkeskommunens totale mer-/mindreforbruk som framkommer som egen post i balansen. Sektorenes akkumulerte merforbruk(-) / mindreforbruk (+) ført på memorialkonto Beløp i kroner 2011 Regionalsektoren Utdanningssektoren Kultursektoren Tannhelsesektoren Rådmannens stab Fylkesutvalgets disposisjonskonto Motkonto sektorenes mer-/mindreforbruk Sum memoriaført akkumulerte sektormerforbruk(-)/ mindre(+)forbruk

35 Forts. note 9: Beløp i kroner 2011 Disposisjonsfond Økonomi (bufferfond) Regionalt utviklingsfond Disposisjonsfond premieavvik Sum disposisjonsfond Bundne driftsfond Driftsprosjekter Regionalt utviklingsfond (utdelt) Regional utvikling statsmidler (utdelt) Regional utvikling statsmidler Spillemidler - Ordinære anlegg Spillemidler - Lokale kulturbygg Spillemidler - Nærmiljøanlegg Den kulturelle skolesekken, grunnskole Skogfond Melsom gård Regiongeologen, BTV midler Oppreisningsordningen for tidl. barnevernsbarn Den kulturelle skolesekken, vid.g.skole Forhåndstilsagn, TS-tiltak Vestfold kommunene 1) Sum bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum alle fond ) Hovedutvalget for samferdsel og næring har i bevilget kommuner tilskudd til trafikksikkerhetstiltak. Dette er tilskudd i 2013 på 10,1 mill kroner til kommunale investeringer, men også til prosjektering og investeringer langs fylkeskommunale veier. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har utarbeidet notatet «Tidspunkt for regnskapsføring av utgifter, utbetaling og tap i kommuneregnskapet». Tidspunktet for regnskapsføring av tilskudd skal iht. dette notatet reguleres av anordningsprinsippet, det vil si når tilskuddet er kjent. Fylkesrådmannen har på dette grunnlag funnet det riktig å avsette forpliktelsen til et bundet fond. 35

36 NOTE 10 DRIFTSPROSJEKTER AVSATT TIL FOND PROSJEKTNUMMER/-NAVN Beløp i kroner KL Fylkesdelplan for bevaring av kulturminner KL NAVE Nortrail KL Vassåsprosjektet KL Kulturminner i dyrket mark KL Formidling av kulturminner i utmark KL Kystsonen i Vestfold KL Fredningsgjennomgangen RG Turisme i Norge 200 år RG LUK RG Interreg. IVB: Green Sustainable Airports RG Landbruksforvaltning RG Vannforvaltning RG Bygg i tre RG By- og knutepunkter RG Seminar PBL RG Kompetansetiltak handl.progr. RBPA RG Økt boligbygging i Byer og tettsteder FFM Valg 2013 kompetanseteam UTD Satsing mot frafall UTD Kvalitetssikring internt - Utdanning HVS Begeistringskonferanse for eldreomsorg HVS Horten Natursenter - samarb.avtale Horten kommune THVS Kulturkompetanse NVS UE i Kaunas NVS Leonardo da Vinci GVS Lektor II-ordning GVS Internasjonalisering UTD Kunnskapsløftet UTD Digitale læremidler i norsk UTD Kunnskapsløftet - fra ord til handling UTD Kriminalomsorgen - nettstøtta opplæring UTD Partnerskap for karriereveiledning UTD Leonardo: NO1-LEO UTD Leonardo partnerskapsprosjekt UTD Leonardo Mobilitet UTD Leonardo mobilitet IVT HVS Lektor2-ordningen HVS Comenius - ETSTA HVS Trollstipend THVS Leonardo Mobilitet THVS Leonardo Partnership THVS Comenius - Seven heaven

37 Forts. note 10: PROSJEKTNUMMER/-NAVN Beløp i kroner THVS Comenius - Wetlands THVS Naturfagsenteret UTD Ny Giv UTD Ny Giv OT UTD Fagskole HS UTD Vurdering for læring pulje UTD Voksenopplæring på arbeidsplassen NVS Lektor II - ordningen NVS Comenius 3EBU NVS Helsefremmende skoler NVS Comenius Martinique NVS Leonardo Madrid TH FRI-prosjektet TH Odontofobiprosjekt TH Helsestasjon KL Prosjekt Heierstadstua KL Utvikling av Slottsfjellområdet KL Vikingdestinasjoner i Vestfold på verdensarvlisten KL Kompetanse idrett (Offentlig idrettspolitikk) KL Turkart for Vestfold KL Folkehelsearbeidet KL Arbeidslivets KulturSeilas KL UKM festival KL RA-midler BARK KL RA-midler BERG KL/F.bibl. Lesenettverk KL/F.bibl. Voksenopplæring KL/F.bibl. Merkevarebygging KL/F.bibl. Bibliotek i Kunnskapssamfunnet KL/F.bibl. AKS-litteraturformidling Sum

38 NOTE 11 KAPITALKONTO Beløp i kroner 2011 Kapitalkonto pr overskudd(+) underskudd(-) Økning: Aktivering av fast eiendom og anlegg Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler Kjøp av aksjer og andeler 1) Utlån Avdrag på eksterne lån Sum økning kapitalkonto Reduksjon: Avskrivning av fast eiendom og anlegg Nedskrivning av fast eiendom og anlegg Salg fast eiendom og anlegg (bokført verdi) 2) Avskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler Salg utstyr, maskiner og transportmidler (bokført verdi) 2) Avskrivning på utlån Nedskrivning aksjer og andeler 1) Salg av aksjer og andeler (bokført verdi) 1) Økning netto pensjonsforpliktelse SPK Økning netto pensjonsforpliktelse KLP Bruk av midler fra eksterne lån Sum reduksjon kapitalkonto Kapitalkonto overskudd(+) underskudd(-) Beløp i kroner 2011 Konto for prinsippendringer Konto for prinsippendringer pr Avsatt til konto for prinsippendringer drift 0 0 Avsatt til konto for prinsippendringer investeringer 0 0 Konto for prinsippendringer pr ) Jfr note 7. 2) Jfr note 5. 38

39 NOTE 12 LANGSIKTIG GJELD LÅNGIVER/LÅNETS NAVN Beløp i kroner 2011 Type lån Avdragstid Rentesikring 1) Sertifikatlån, rulleringsavtale Sertifikat 3 mndrs rullering til Sertifikatlån Sertifikat Forfall Sertifikatlån, rulleringsavtale Sertifikat 3 mndrs rullering til Sertifikatlån, rulleringsavtale Sertifikat 3 mndrs rullering til Sertifikatlån Sertifikat Forfall Sum sertifikatlån Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag KLP Forsikring Serielån Innfridd og refinansiert i KLP Forsikring ) Serielån Siste avdrag Eksportfinans ASA Serielån Innfridd og refinansiert i Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serielån Siste avdrag Kommunalbanken Serie/bullet Rest 144 mill kr ff Kommunalbanken Serie/bullet Rest 95 mill kr ff Sum andre lån Sum ordinær lånegjeld ) rentebytteavtaler tilknyttet det enkelte lån 2) fastrentelån LÅNEOPPTAK Beløp i kroner Sertifikatlån Innfrielse lån KLP, refinansiert i nytt lån Sertifikatlån rulleringsavtale fra Innfrielse lån Eksportfinans, refinansiert Netto låneopptak LÅN/AVDRAG Beløp i kroner Rentebærende gjeld Driftsmessige avdrag Låneopptak Rentebærende gjeld Minimumsavdrag Driftsmessige avdrag i utgjør 75,1 mill kroner. Dette er 0,7 mill kroner mer enn minimumsavdraget på 74,4 mill kroner. Minimum avdragsbeløp er beregnet med utgangspunkt i bokført verdi for avskrivbare eiendeler og langsiktig gjeld pr samt avskrivninger i

40 Forts note 12: RENTEBYTTEAVTALER (rentesikring av lån med flytende rente) Avtaleperiode Beløp i kroner pr Fastrentesats (%) Nedtrapping Motpart ,6800 Halvårlig kr DNB ,6400 Fra halvårlig 5,0 mill kr DNB ,4750 Halvårlig kr DNB ,0550 Ingen nedtrapping DNB ,1900 Årlig kr DNB ,9600 Halvårlig kr DNB ,8100 Ingen nedtrapping DNB ,3250 Fra halvårlig kr Fokus Bank ,4050 Fra halvårlig kr Fokus Bank ,0875 Halvårlig kr Fokus Bank ,3200 Fra halvårlig kr DNB Sum rentesikring Avtaler med fremtidig start: ,6700 Halvårlig kr Fokus Bank ,8900 Halvårlig kr Fokus Bank ,7800 Årlig kr fra DNB ,6700 Halvårlig kr fra Nordea Bank ,7450 Halvårlig kr fra DNB ,8625 Halvårlig kr fra DNB Sum fremtidige avtaler Varighet/gjennomsnittsrente Hensyntatt inngåtte rentesikringsavtaler har løpende låneportefølje en varighet/durasjon på 4,4 år (5,0 år pr. 2011). Justert for inngåtte rentesikringsavtaler med fremtidig start er varigheten 5,05 år (5,81 år pr. 2011). Gjennomsnittlig vektet lånerente er på 4,23 % ( 4,36 % pr. 2011). Låneporteføljens fordeling på rentebindingsperioder RENTEBINDING Beløp i kroner Beløp Andel Mindre enn 1 år ,1 % 1-3 år - 0,0 % 3-5 år ,8 % Mer enn 5 år ,1 % Sum ,0 % NIBOR/SWAPRENTER Rente per mndrs NIBOR 1,82 % Swaprente 1 år 1,87 % Swaprente 2 år 2,08 % Swaprente 3 år 2,17 % Swaprente 4 år 2,30 % Swaprente 5 år 2,47 % Swaprente 7 år 2,77 % Swaprente 10 år 3,10 % For lån med flytende rente er påslaget ca 0,20 %. 40

41 NOTE 13 ØSTRE BOLÆRNE SAMEIE Vestfold fylkeskommune kjøpte eiendommen Østre Bolæren i Nøtterøy kommune fra staten i I 2005 kom Nøtterøy kommune inn på eiersiden og det ble dannet et sameie - Østre Bolærne sameie - der Nøtterøy kommune har en andel på 10% og fylkeskommunen en andel på 90%. Ved dannelsen innbetalte Nøtterøy kommune til fylkeskommunen 10% av utgiftene ved kjøp av øya og kommunen skal dekke 10% av eventuelle fremtidige driftsunderskudd. Totalt er det investert 38 mill kroner i eiendommen inklusive det opprinnelige kjøpet i I årene 2005 til 2007 sto sameiet for driften av anleggene på øya med gjestehavn, restaurant, overnattingsfasiliteter m.m. I perioden januar 2008 til juli 2009 var de fleste lokaler samt utstyr utleid samlet for drift i privat regi. Fra juli 2009 har igjen sameiet stått for den kommersielle virksomheten på øya. I 2011 og har flere av bygningene vært utleid til andre foreninger/organisasjoner som har ulike typer aktiviteter på Østre Bolæren. Driftsregnskapet er ført på egne ansvarskoder i fylkeskommunens ordinære regnskap der driftstilskudd på 10% fra Nøtterøy kommune er inkludert. Investeringer i anlegg og utstyr er i sin helhet medtatt i fylkeskommunens balanse. Nøtterøy kommune finansierer 10 % av investeringsutgiftene eks mva-kompensasjon. Utgiftene til rutebåt har i vært 0,95 mill kroner, hvorav Nøtterøy kommune dekker kr Under følger driftsregnskapet (eks rutebåt) for Østre Bolærne Sameie: Beløp i kroner 2011 Inntekter Lønnsutgifter Kjøp av varer og tjenester Tap/avsetninger Finansresultat (inntekt -/utgift +) 0 0 Resultat av driften Resultatet av driften dekket av eierne: Nøtterøy kommune (10%) Vestfold fylkeskommune (90%) Sum dekket av eierne Budsjettert tilskudd fra eierne: Nøtterøy kommune (10%) Vestfold fylkeskommune (90%) Sum budsjett Budsjettavvik tilskudd fra eierne: Nøtterøy kommune (10%) Vestfold fylkeskommune (90%) Sum budsjettavvik (mindreforbruk +, merforbruk - )

42 NOTE 14 GARANTIANSVAR FIRMA, ORGANISASJON ETC Beløp i kroner Garantiansvarsramme pr Garantiansvar pr Utløpsår E18 Vestfold AS (Gutu - Gulli) E18 Vestfold AS (Gulli - Langangen) NSB Persontog Tønsberg Hovedvegfinans AS Sum NOTE 15 BETINGEDE FORPLIKTELSER OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN Vestfold fylkeskommune er i ferd med å sluttføre oppføringen av et nytt bygg i tilknytning til Midgard historiske senter. Det pågår forhandlinger med Vestfoldmuseene IKS om lån/leie av bygget. Avtaler med Vestfoldmuseene IKS skal inngås før bygget blir tatt i bruk. I årsregnskapet er merverdiavgift knyttet til investeringen bokført som merverdiavgiftskompensasjon. Dersom avtalen medfører et behov for en frivillig registrering av virksomheten iht.merverdiavgiftslovens 2-3 vil ikke dette endre finansiering og låneopptak. Bokføring av merverdiavgift og merverdiavgiftskompensasjon er imidlertid ulik og kan medføre behov for regnskapsmessig korreksjon i

43 3.3 Revisors beretning 43