Innovasjonspiloten Trygg oppvekst. Arbeidsbok

Transkript

1 Innovasjonspiloten Trygg oppvekst Arbeidsbok Oppdatert 18. januar 2016

2 Trygg oppvekst Denne arbeidsboka beskriver innovasjonspiloten «Trygg oppvekst», som handler om barn og unge som trenger tverrfaglig oppfølging på grunn av store psykososiale utfordringer. Dokumentet er ikke å regne som en prosjektrapport, men en kortfattet beskrivelse av hovedtrekkene i prosessen. Arbeidsboka er utarbeidet av prosjektleder for «Vi i Gran SFI» i samarbeid med prosessveiledere og prosessteam. Gjennom en felles tilnærming til innovasjon, har lederne i Gran kommune valgt ut denne piloten som en av to læringsprosesser i prosjektet «Vi i Gran SFI». Målet er å bygge kultur for innovasjon og videreutvikle tjenestene som Gran kommune leverer. Bakgrunnen for valg av piloten er et ønske om å kunne innrette tiltak på en bedre måte. Innovasjonsspørsmålet som ble valgt ut på ledersamling i mars 2014 er formulert slik: «Hvordan kan Gran kommune gi et helhetlig opplæringstilbud til barn og unge med store sammensatte psykososiale vansker?» Innovasjonsspørsmålet ble presentert og stemt fram som pilot våren Prosess Prosessteamet har bestått av nøkkelpersoner fra ulike virksomheter og avdelinger i Gran kommune ansatte og ledere har utgjort kjerneteamet. Det har blitt gjort utskiftinger og suppleringer underveis. Fire ansatte fra Gran kommune har fått opplæring som prosessveiledere og to av disse har jobbet med styring av prosessen «Trygg oppvekst». Prosessveilederne har bakgrunn i andre fagfelt, og deres rolle har vært å strukturere arbeidet. Deltakerne i prosessteamet har selv vært ansvarlig for innholdet og valgene som har blitt tatt. Vi i Gran SFI 2 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

3 Prosessteam Initiativtaker: Henning Antonsen grunnskolesjef Prosessteam: Hege Blaker rektor Gran ungdomsskole Hege Nordvik lærer Gran ungdomsskole Torleif Grønli rektor Moen skole Mai Nina Stenberg - lærer Moen skole Hege Flatla styrer Gran kommunale barnehage Geir Harald Thrana - leder PPT Inger Marit Haugen helsesøster Brandbu ungdomsskole og Solvang skole Anne Grethe Granli saksbehandler barnevern Tone Kristin Larsen konsulent/saksbehandler tildelingsenheten Sven Sandvik folkehelsekoordinator Marte Brenne Nordstoga kommunepsykolog Tove Grinaker - konsulent for barn og unge, sosionom, familieterapeut Prosessveiledere: Grete Singstad Paulsen seksjonsleder Skjervum helse og omsorgssenter Karin Aschim Olerud - Prosjektleder KF Kvalitetsstyring, HR-rådgiver NAV Hadeland Prosessteamene har hatt 10 møter i perioden august 2014 oktober I tillegg ble det arrangert ett dagsseminar i idefasen og ett ved avslutning av prosessen. Se vedlegg 1 med detaljert informasjon om organisering og framdrift. Kort fortalt, har prosessen bestått av følgende punkter: Intervjuguide og samtykkeerklæring/taushetserklæring Avtale med Intervjuobjekter Gjennomføring av brukerintervjuer i hver pilot Bearbeiding, analyse og refleksjon Jakt på sterke utsagn og informasjon som berører prosessteamene Kunnskapsbasert praksis Kartlegging av tjenester Mønsterbrudd som grunnlag for nye løsninger Dagsseminar/idedugnad Idefangst - konkretisering Teste mindre tiltak feile raskt lære Konseptutvikling av større tiltak Arbeidsbok Samskapingsmodellen Begrepet samskaping har vært gjennomgangstema og samskapingssirkelen har vært styrende for prosessen. Det vil si at vi har brukt mye tid på å sette oss inn i brukernes behov. Deretter har vi valgt ut noen løsninger for testing eller konseptutvikling. teste prøve ut neste praksis definere behovet / problemet finne løsninger Vi i Gran SFI 3 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

4 Prosessteamet jobbet med å forstå begrepet samskaping tidlig i prosessen For å kunne tenke helhetlig i et samskapingsperspektiv, brukte vi også en del tid på å definere hva vi kan gjøre noe med, og hva vi ikke kan gjøre noe med i denne prosessen. Vi har hele tiden forsøkt å fokusere på hva vi gjøre for å møte problematikken i innovasjonsspørsmålet, uten å låse oss fast i begrensninger og faktorer vi ikke kan kontrollere. Brukerintervjuer Da vi skulle begynne å jobbe med behov og definere problemer, var det viktig for oss å se på hva vi kunne lære av brukernes erfaringer, ikke bare våre egne. Vi ønsket å finne ut hva brukerne opplever som bra, og hva de skulle ønske var bedre. Informasjon fra brukerne skulle være vår fremste kilde til forbedringer. For å få mer innsikt i brukernes behov, ble det gjennomført intervjuer med noen som har erfaring med Gran kommunes tjenester. Prosessteamet utformet en intervjuguide som utgangspunkt for en samtale med lydopptak. Felles bearbeiding, analyse og refleksjon er oppsummert i vedlegg 2. Vi har jaktet på data fra intervjuene som gjør inntrykk og berører oss som fagpersoner og medmennesker. Vi har forsøkt å gå bak sterke utsagn for å finne ut hvilke grunnleggende behov de avdekker. I jakten på nye løsninger, valgte vi å plukke ut noen brukerutsagn som vi ønsket å fokusere spesielt på i den videre prosessen: Vi i Gran SFI 4 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

5 «Ingen brydde seg på ungdomsskolen» «Føler ikke at man får hjelp på tverrfaglige møter stanger hodet i veggen» «Hjelpa hjelper ikke» «Det starta allerede i barnehagen» «Overganger er vanskelig» (manglende kontinuitet) «Mer praktisk rettet undervisning gjør undervisningen morsommere» «De skjønner ikke hvordan jeg vil ha det» «Involvering og felles forståelse av individet som helhet» Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis innebærer at fagutøvere bruker ulike kunnskapskilder i praksis. Ved å bruke forskningsbasert kunnskap, erfaringer fra praksis og pasientens kunnskap og behov bedrer vi kvaliteten på tjenestene våre. Modellen er først og fremst utviklet for helsepersonell og klinisk behandling av pasienter, men har også relevans i forhold til utvikling av tjenester. Vi brukte modell for kunnskapsbasert praksis som utgangspunkt ved overgangen fra B til L i modellen for samskaping. Vi så på hva vi trengte av kunnskap for å komplettere bildet av brukernes behov og dermed utvikle ideer til nye løsninger. Brukerkunnskapen og brukermedvirkningen ble først og fremst ivaretatt gjennom intervjuene. Men vi inviterte også inn brukerrepresentanter på dagsseminar med idedugnad. Den erfaringsbaserte kunnskapen finnes hos deltakerne i prosessteamene, men vi valgte å invitere inn flere i idefasen. Vi samlet også informasjon om kilder til forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap hos andre fagmiljøer, andre deler av kommunen og samfunnet for øvrig. Kartlegging av tjenester og tiltak Underveis i prosessen har vi blitt mer og mer oppmerksom på hvor mange tiltak som finnes for barn og unge. De eies og tilbys av mange ulike aktører, og det er utstrakt bruk av tverrfaglig samarbeid rundt mange tiltak. Prosessteamet har drøftet problematikken rundt at dette er uoversiktlig for både medarbeidere og brukere. Gjennom arbeidet med piloten har vi derfor gjort et forsøk på å kartlegge tjenester som kan tilbys aldersgruppen 0-20 år. Dette for at vi selv skal forstå landskapet vi jobber i på en bedre måte. At oversikten kan bli et nyttig verktøy i flere sammenhenger, ser vi ikke bort i fra. En kopi av oversikten følger i vedlegg 4. Vi i Gran SFI 5 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

6 Mønsterbrudd Tanken bak mønsterbrudd er at hvis vi fortsetter å tenke slik vi alltid har tenkt, vil vi få tilnærmet de samme resultatene som vi alltid har fått. Hvis vi av og til kan gi slipp på våre antakelser og uskrevne regler om hvordan tjenesten skal drives og organiseres, kan det være at vi finner en bedre måte å gjøre ting på. Når vi jobber med mønsterbrudd, holder det ikke å tenke forbedringer innenfor våre eksisterende tenkemåter. Vi må tenke annerledes. Dette kalles også andre ordens endring. All informasjonen som ble samlet i behovsfasen dannet grunnlag for arbeid med mønsterbrudd. Prosessteamet definerte flere mønsterbrudd som ble utgangspunkt for utforsking av ideer. Til dagsseminar, i overgangsfasen mellom behov og test, utarbeidet teamet fire mønsterbrudd som var utgangspunkt for en idedugnad i grupper: Alle tiltak skal baseres på brukerens behov Det er forbudt å sette i gang tiltak som ikke er basert på brukermedvirkning Informasjon må følge brukeren i alle overganger Det er forbudt ikke å sikre informasjonsflyt i overganger Alle barn skal oppleve trivsel og mestring i oppveksten Det er forbudt å ikke fremme barns trivsel og mestring i oppveksten Alle må ta et felles ansvar for barns oppvekst. Det er forbudt å tenke at vi ikke har et felles ansvar for barns oppvekst Ideutvikling Gjennom de første fasene er alt innhold levert av medlemmene i prosessteamet. Etter å ha jobbet med brukerutsagn, mønsterbrudd og kunnskapsbasert praksis, var det på tide å invitere flere inn, for å skape størst mulig tilfang av synspunkter og ideer. Derfor ble det arrangert et felles dagsseminar for begge innovasjonspilotene «Trygg oppvekst» og «Trygg hjemme». På dagsseminaret jobbet gruppene med oppgaver som koblet innovasjonsspørsmålet, de utvalgte brukerutsagnene og mønsterbruddene. Ved hjelp av «De Bonos seks tenkehatter» som verktøy, jobbet gruppene fram ideer som prosessteamene har tatt med seg videre. Det var en utfordring at mye av det som kom fram på dagsseminaret viste seg å være mer temaer enn konkrete ideer. Prosessteamet har derfor brukt en god del tid på å videreforedle, konkretisere og prioritere ideer. Det er også vært utfordrende å se hvilke av disse som krysser eller tangerer noe som allerede finnes i kommunen. Prosessteamet har endt opp med følgende liste: Innovasjonsseminar for pilotene «Trygg oppvekst» og «Trygg hjemme», februar 2015 Vi i Gran SFI 6 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

7 1. Helsetjeneste i barnehage 2. Foreldrekompetanse i nettverk (kurs/opplæring) 3. En kontaktperson 4. Obligatorisk opplæring om psykisk helse for alle ansatte i skole/barnehage (COS) 5. Faste overgangsrutiner med brukermedvirkning (barnehage/skole, skole/skole osv) 6. Tilstekkelig kartlegging særlig vekt på mestringsområder 7. Ambulerende ressursteam 8. Personalbase (rett medarbeider på hvert barn) 9. Beredskapshjem/fosterhjem overgang/informasjonsflyt 10. Friminuttsaktiviteteter for alle også de som faller utenfor 11. Psykolog i skolen 12. Tiltaksbase/-bank 13. Tema/undervisning om psykisk helse for elevene 14. Sosiallærer på barnetrinnet 15. Bruker/pårørende må alltid spørres før tiltak iverksettes 16. PPT synlig i skolen Ved hjelp av metoder for siling, sortering og prioritering av ideer har prosessteamet kommet fram til en del tiltak som kan testes på ulike måter av medlemmer i prosessteamet. I tillegg er det plukket ut ett tiltak som bør utvikles og prosjekteres etter en tydelig forankring på ledernivå i kommunen. Dette har vi valgt å omtale som «tiltak til konseptutvikling». Her kreves prosjektering og finansiering ut over det prosessteamet kan håndtere. Det kan være aktuelt at noen av medlemmene i prosessteamet følger saken videre, men en avklaring kreves. I tillegg har vi kommet til at det er noen tiltak vi har vært innom som allerede blir helt eller delvis ivaretatt på andre arenaer. Vi nevner spesielt disse: Foreldrenettverk Foreldresamarbeid, særlig knyttet til skoleklasser, hvor foreldre deler erfaringer og får hevet sin foreldrekompetanse. Dette tiltaket følges blant annet opp gjennom SLT (Samordningsmodell for Lokale, forebyggende Tiltak mot rus og kriminalitet) Kjennskap til tiltaket: Marte, Sven, Inger Marit og Tove PPT mer synlig i skolen Det jobbes med å utvikle PPT s rolle i skolen, blant annet ved å teste ut modeller for samhandling der PPT er mer tilstede på skolen. Kjennskap til tiltaket: Geir Å velge noe vil også si å velge bort noe. Det har vært utfordrende for prosessteamet å gi slipp på ideer, men det har vært helt nødvendig å sortere vekk noe. Vi i Gran SFI 7 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

8 Løsninger til testing Vi har valgt noen ideer/løsninger som vi kan utforske og teste innenfor prosessteamet, i samarbeid med berørte virksomheter og tjenester. Hva slags ide/løsning vil vi teste? Hvorfor bør dette testes? Hva vil vi oppnå? Hvor/hvordan/når/ hvor lenge vil vi teste? Hvem har ansvar for å teste? Psykisk helse i skolen Erfaringer: Presentasjon, se vedlegg 3 Hva slags ide/løsning vil vi teste? Ufarliggjøre og gi kunnskap om psykisk helse. Teste om COS er noe for ungdomsskolen Hvorfor bør dette testes? Hva vil vi oppnå? Gran ungdomsskole gjennomfører test i september/oktober. Cos-kurs for noen lærere 6 timer undervisning i 10. klasse med lærer, helsesøster og psykisk helse Testperiode, inkludert planlegging: fra mai til oktober 2015 Hvor/hvordan/når/ hvor lenge vil vi teste? Hege B Hege N Tove Sven Hvem har ansvar for å teste? Helsesøster til stede i barnehage Lett tilgjengelig veiledning og samarbeid mellom helsesøster og personalet i barnehagen. Mulighet for å oppdage ting tidlig. Gran kommunale familie-barnehage, avd. Vesleskogen Solheim barnehage, småbarnsavd. og storbarnsavd. Helsesøster er til stede i barnehagen, ca to timer hver annen uke Testperiode, inkludert planlegging: fra mai til oktober 2015 Inger Marit og Hege F i samarbeid med helsesøstre og barnehager Erfaringer: Måtte ha noe konkret, ble 4-årskontroll i barnehage. Fire barn ble berørt, Vesleskolen og Solheim barnehage ble valgt ut. Språk syn hørsel og vekt. Utfordring i Solheim: Måtte være på brakka på tunet. Utfordring ifht lukket nett og dataverktøy. Vesleskolen er utebarnehage. Utfordring synsundersøkelse, og noen andre praktiske utfordringer. Er en del merarbeid når vi komme rinn igjen. Blir merarbeid, ser avvik når vi kommer inn. Er enklere å få barna inn på helsestasjon. På Solheim som er stor barnehage måtte vi lete etter den som har ansvaret for barnet, fint å kunne diskutere der og da i barnehagen. I Vesleskogen var det enklere. Foreldrene er alltid til stede på 4- årskontrollen. Utfordring av barnet ikke skulle være med hjem da forelder reiste igjen. Trodde skulle være med hjem. En annen måte å gjøre det på er å ta det på slutten av dagen, men da er barnet ikke klar for undersøkelsen. Dette er eksempel på at uttesting viser seg at dette ikke er gjennomførbart. Testet på kun fire barn. Det er de praktiske tingene rundt som har gitt dette resultatet. Viktig for barnehagene å få nytte av den informasjonen helsesøster får. Kartlegging av samtlige barn på språk og motorikk; kunne vi klart å jobbe sammen om dette? Viktig å kartlegge språket i normalsituasjonen barnet er i. Er ikke alltid et riktig bilde på selve kontrollen.kan være utfordring å gjennomføre full 4-årskontroll i barnehage.godt eksempel på test som er billig å slutte med. Helsesøster skal etter dette jobbe mer inn mot barnehage. Vi i Gran SFI 8 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

9 Hva slags ide/løsning vil vi teste? Psykolog i skolen - Veiledning Erfaringer: Hvorfor bør dette testes? Hva vil vi oppnå? Lettere tilgjengelig psykologisk kunnskap og veiledning for lærere med elever som har psykososiale vansker Presentasjon, se vedlegg 4 Hva slags Hvorfor bør dette ide/løsning vil testes? Hva vil vi vi teste? oppnå? Hvor/hvordan/når/ hvor lenge vil vi teste? I samarbeid med PPT velges en eller to skoler i Gran hvor det prøves ut at psykolog jevnlig kommer til skolene og er disponibel for lærere for veiledning og drøfting. Hvis drøftingen ikke er anonym må samtykke innhentes på forhånd. Testperiode, inkludert planlegging: fra mai til oktober 2015 Hvor/hvordan/når/ hvor lenge vil vi teste? Hvem har ansvar for å teste? Marte Geir Hvem har ansvar for å teste? Overgang barnehagebarneskoleungdomsskolevideregående -rutiner -personale -kontaktperson -samtaler -møter Erfaringer: Overganger i løpet av skoletida er sårbare. Ønsker trygge, gode og forutsigbare overganger gjennom hele skoleløpet fra barnehagen til videregående skole. Foreløpig resultat vises i vedlegg 5 Hva slags Hvorfor bør dette ide/løsning vil testes? Hva vil vi vi teste? oppnå? Moen skole tar kontakt med barnehager, barneskoler og ungdomsskoler for å undersøke eksisterende rutiner ved overganger, og ser hva som bør være felles. Testperiode, inkludert planlegging: fra mai til oktober 2015 Hvor/hvordan/når/ hvor lenge vil vi teste? Mai Nina Torleif Hege F i samarbeid med barnehager og skoler Hvem har ansvar for å teste? Beredskapshje m/ fosterhjem - informasjonsflyt i overganger, ved plassering Hindre «dårlig» start i barnehage/skole. Tilstrekkelig informasjon for å sikre ressurser og for å ivareta barnets/ ungdommens behov. Skriftlige rutiner i Gran kommune om hva som kreves før oppstart i skole/barnehage ved plasseringer informasjon om dette til plasseringskommuner/institusjoner som har ansvar for beredskapshjem/fosterhjem. Alltid ha oppstartsmøte før barnet starter i skole og barnehage. Informasjon til skole/barnehage om blant annet hvordan barnet har hatt Anne Grethe Geir Tove Vi i Gran SFI 9 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

10 Erfaringer: Resultat vises i vedlegg 6 Hva slags Hvorfor bør dette ide/løsning vil testes? Hva vil vi vi teste? oppnå? Tiltaksbase - Kartlegging av tjenester og tiltak - Rutiner rundt oppdatering og kvalitetssikring Ikke alle som jobber med barn og unge i Gran har oversikt over hva som finnes av tiltak/prosjekter. Flere prosjekt går i hverandre og det trengs samarbeid på tvers. Oppdateringer og kvalitetssikring må følge stillinger og ikke personer. Erfaringer: Foreløpig resultat vises i vedlegg 7 det i skole eller barnehage funksjon og trivsel. Videre vedr. særskilte behov, ressurser hos barnet og evt. bemanningsbehov. Lage rutiner for dette innen skolestart august. Testperiode skolestart august utgangen av oktober Hvor/hvordan/når/ hvor lenge vil vi teste? Lage lettfattelig oversikt over tjenester, tiltak og prosjekter. Hvilke virksomhet som er ansvarlig for det enkelte tiltak/prosjekt (og hvilke virksomheter som er involvert) Lettfattelig dokument som er «levende», det vil si kan oppdateres og endres fortløpende Ansvarlige skaffer seg oversikt over tjenester, tiltak og prosjekter innen utgangen av september Oktober 2015 brukes til å lage dette i nettside for å kunne informere og dele med de som har behov for denne informasjon de vil si de som jobber med barn og unge i Gran. Hvem har ansvar for å teste? Anne Grethe og Tove (+Ellen) Vi i Gran SFI 10 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

11 Løsning til konseptutvikling Vi har valgt å beskrive et mer omfattende og langsiktig tiltak, slik at det kan bearbeides videre på en god måte. Dette tiltaket tror vi kan gjøre en forskjell i forhold til målgruppen som er knyttet til innovasjonsspørsmålet. Ambulerende tverrfaglig ressursteam Målgruppe: Barn og unge med psykososiale utfordringer Beskrivelse: Lavterskeltilbud tidlig innsats o Teamet er bestillings-/oppdragsmottaker. Kommer på bestilling fra rektor/styrer i samråd med bruker, pårørende og medarbeidere o Tverrfaglig sammensetning (barnevern, PPT, psykisk helse, psykolog, spesialpedagog, miljøterapeut, tidligere bruker, helsetjenesten) o Er til stede i barnehage/skole over tid. Foretar nødvendige kartlegginger, også med fokus på mestringsområder. Intervjuer barn/foreldre/fritidsledere m.fl. o Kommer fram til forslag til endringer/tiltak sammen med skolen/barnehagen og bruker/foresatt, f.eks. forsøk med nye aktiviteter på fritid o Kursvirksomhet rettet mot aktuelle voksne/barn. o Veileder og diskusjonspartner. Tiltak skal inneholde opplæring/veiledning og oppfølging o Personalbase Oversikt over kompetanse hos personalet. Kunne omdisponere/flytte personer med spisskompetanse for å bruke rett person på rett plass o Mulig å omdisponere tid for personale/kontaktperson slik at det er mulig å ha kontakt med ambulerende team og følge opp tiltak. o Kunne reise ut til både hjem og skole o Teamet utarbeider egne rutiner o Balansere forebygging/behandling Opplevelse: Basert på brukerens behov, trygghet, helhet, effektivitet, imøtekommenhet, service, profesjonalitet Involvering: Forankring på ledernivå, tverrfaglig samarbeid, politisk behandling Gjennomføring: Det må jobbes med finansiering, utvikling og implementering. Omdisponere og tilføre ressurser for å etablere og drive teamet Ansvarlig: Barn og familie, grunnskole, barnehage Suksessfaktorer: Samordne og sortere saker, tenke tiltak på tvers av tjenester, felles ansvar for barnet/ungdommen. Kommentarer: Ligger inne i budsjettet til BF Hvilke saker skal dette teamet ta i? Fare for og drop-out. Definere hva slags kompetanse man trenger inn i team før intern utlysningsrunde. Må jobbe med plass og organisering. To viktige arenaer er inntaksteamet og samarbeidsmøter. Tanken er at dette blir en helhet - ikke blir enda flere som springer ute. Må få en rød tråd i dette, viktig å få med de yngste. Begrense ut fra antall saker ikke antall skoler. Vi i Gran SFI 11 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

12 Evaluering av prosessen På dagsseminaret, februar 2015, presenterte deltakerne i «Trygg oppvekst» selv bakgrunnen og prosessen rundt piloten. De fortalte også litt om hvordan de har opplevde å være med: Diskusjon og nytenkning rundt «selvsagte» saker Bli kjent på tvers av etatene Dra nytte av hverandres erfaringer Bli kjent med tiltak Ny utfordring/variasjon i hverdagen Rom for diskusjon/forståelse for ulike utfordringer innad i gruppa Jobbing fra det diffuse og ned mot det konkrete Fin mulighet til drøfting av problemstillingene før tiltak Positiv stemning! I april 2015 tok vi en felles evaluering av prosessen hvor teamene delte erfaringer med hverandre. Følgende spørsmål ble stilt da vi var i den delen av prosessen som handlet om å finne løsninger: Hva har vi oppnådd så langt? Hva skal til for å lande pilotene våre? Hva skulle vært annerledes i prosessen? Brenner vi inne med noe? Hva er det som hindrer oss? Prosessteammøte høsten 2014 Vi i Gran SFI 12 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

13 Vi fikk mange konstruktive tilbakemeldinger og gjengir her de som gikk igjen hos flere: Å arbeide med brukermedvirkning føles nyttig og meningsfylt Deltakerne har blitt bedre kjent - skaper utgangspunkt for et bedre samarbeid Fått aha-opplevelser i forhold til hva pårørende vektlegger Fått fram mange gode forslag Bevisst på egen tjeneste kartlegging var nyttig Vi må lande på hva vi skal teste ut. Hvem skal ta ansvar? Kanskje en fra hver virksomhet? Nok tid og ressurser er en forutsetning for å delta i prosessen Viktig med forankring i ledelsen Utfordrende med utskiftinger og supplering av deltakere. Hvordan komme ny inn i en prosess som allerede er i gang? Tiden mellom møtene blir en del av prosessen Burde hatt hyppigere møter prosessen ble langdryg Vanskelig å sette av tid til å arbeide med prosjektet mellom treffpunkter i gruppa Brenner vi inne med noe, er det vår egen feil. Vi har hatt mange muligheter Hadde ønsket at vi hadde turt å være «gale» nok Kan være vanskelig å løsrive seg burde tenke mer mønsterbrudd I tillegg har prosessveilederne reflektert en del rundt hva som kunne vært gjort annerledes og hva som har fungert bra: Dynamisk sammensetning av prosessteam har vært utfordrende. Hvert møte krever nøye forberedelser. Ikke alltid ting blir som planlagt. Viktig å ha rom for improvisasjon. Når skal prosessveilederen styre, og når skal samtalen i gruppa slippes løs? Valg av metoder og verktøy har vært styrt av framdriften og innholdet i prosessveilederopplæringen. Innholdet er stort sett basert på KS-K sitt opplegg. Etter hvert har prosesslederne blitt litt mer «selvstendig». Viktig å huske at innovasjonspilotene også skal være læringsprosesser. Bør være to prosessveiledere til stede i hvert møte. Fordele ansvar. Prosessen har vært «trygg» for deltakerne. Kanskje vi skulle utfordret mer, og fått fram mer galskap og kreativitet? Viktig at prosessveilederne får frigjort nok tid til å jobbe med prosessen. Frikjøp har vært helt avgjørende. Prinsippet om å veilede på et «ukjent» fagfelt har vært fornuftig. Det er lettere å tenke prosess framfor innhold når en har faglig distanse. Vi i Gran SFI 13 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

14 Vedlegg 1. Framdriftsplan og organisering 2. Oppsummering fra brukerintervjuer 3. Presentasjon av test «Psykisk helse i skolen» 4. Presentasjon av «Psykolog i skolen» 5. Rutiner for overgang barneskole-ungdomsskole 6. Rutiner for samarbeid barnevern-skole ved flytting til fosterhjem/beredskapshjem 7. Kartlegging av tjenester Vi i Gran SFI 14 Arbeidsbok «Trygg hjemme»

15 Vedlegg 1 Vi i Gran SFI innovasjonspiloter Organisering Prosjekteier: Kommunestyret Prosjektansvarlig: Rådmann Prosjektleder: Ellen Sagengen Pilotprosess «Trygg hjemme» Initiativtaker: Tone Reidem helse og omsorgssjef Prosessteam: Anne Marte Knotterud Hoff avd.leder Markatun III og geriatrisk sykepleier Trine Lise Olsson konst. avd.leder hjemmetj. Gran Kari Richardsen avdelingsleder Skjervum boliger, tilrettelagte tjenester (TT) Anne Berit Arntzen sykepleier Marka avd. 2 Line Helgerud Skarstad spesialsykepleier innsatsteamet Per Olav Skjellerud, omsorgsarbeider Trygghetsavdelingen Hilde G Tangen, Frivilligsentralen Wenche Dyrud Dahl, saksbehandler tildelingsenheten Sturla Bråten, leder brannforebyggende avd. Bodil Bakken, avd.leder hjemmetjenesten Brandbu Prosessveiledere: Torill E Myhrstuen styrer Solheim Barnehage Ellen Sagengen prosjektleder SFIprosjektet, lærer Bjoneroa skole Oppdatert 1.oktober 2015 Pilotprosess «Trygg oppvekst» Initiativtaker: Henning Antonsen grunnskolesjef Prosessteam: Hege Blaker rektor Gran ungdomsskole Hege Nordvik lærer Gran ungdomsskole Torleif Grønli rektor Moen skole Mai Nina Stenberg - lærer Moen skole Hege Flatla styrer Gran kommunale barnehage Geir Harald Thrana - leder PPT Inger Marit Haugen helsesøster Brandbu ungdomsskole Anne Grethe Granli saksbehandler barnevern Tone Kristin Larsen konsulent/saksbehandler tildelingsenheten Sven Sandvik folkehelsekoordinator Marte Brenne Nordstoga kommunepsykolog Tove Grinaker - konsulent for barn og unge, sosionom, familieterapeut Prosessveiledere: Grete Singstad Paulsen seksjonsleder Skjervum helse og omsorgssenter Karin Aschim Olerud - Prosjektleder KF Kvalitetsstyring, HR-rådgiver NAV Hadeland

16 Vedlegg 1 Framdrift Tid/sted Aktivitet Deltakere Uke august Møterom Br.kampen Uke august Møterom Fjorda Uke september Møterom Br.kampen Uke september Møterom Fjorda Uke oktober Møterom Fjorda Uke oktober Møterom Fjorda Uke november Møterom Br.kampen Møte 1 i prosessteam «Trygg hjemme» Innovasjon og innovasjonsverktøy Organisering og framdrift Bakgrunn for innovasjonsspørsmål Forberede brukerintervju Til neste gang: Skaffe intervjukandidater etter avtale med teamet Møte 1 i prosessteam «Trygg oppvekst» Innovasjon og innovasjonsverktøy Organisering og framdrift Bakgrunn for innovasjonsspørsmål Forberede brukerintervju Til neste gang: Skaffe intervjukandidater etter avtale med teamet Møte 2 i prosessteam «Trygg hjemme» Begrepet samskaping Planlegge brukerintervjuer Utarbeide spørsmål og samtykke/taushetserklæring Til neste gang: Gjøre ferdig intervjuguide, gjennomføre intervjuer etter avtale med teamet Møte 2 i prosessteam «Trygg oppvekst» Begrepet samskaping Planlegge brukerintervjuer Utarbeide spørsmål og samtykke/taushetserklæring Til neste gang: Gjøre ferdig intervjuguide, gjennomføre intervjuer etter avtale med teamet Møte 3 i prosessteam «Trygg oppvekst» Rapport fra brukerintervjuer Registrering av informasjon og utsagn fra brukerintervjuene Refleksjon rundt innholdet i brukerintervjuene Til neste gang: Gjennomføre gjenstående intervjuer etter avtale med teamet Møte 3 i prosessteam «Trygg hjemme» Rapport fra brukerintervjuer Registrering av informasjon og utsagn fra brukerintervjuene Refleksjon rundt innholdet i brukerintervjuene Møte 4 i prosessteam «Trygg hjemme» Videre bearbeiding av intervjuene Jakt på sterke utsagn Undring og refleksjon Modell for kunnskapsbasert praksis Til neste gang: Studer modellen for kunnskapsbasert praksis Finn et antall kunnskapskilder som kan være relevante i forhold til det vi fant i brukerintervjuene Prosessteam Initiativtakere Prosessveiledere Prosessteam Initiativtakere Prosessveiledere Prosjektleder Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere

17 Vedlegg 1 Tid/sted Aktivitet Deltakere Uke november Møterom Fjorda Uke desember Møterom Br.kampen Uke desember Møterom Fjorda Uke 2 9. januar Møterommene Br.kampen og Sølvsberget Uke januar Møterom Fjorda Uke februar Sanner Hotell, Granavollen (eks. fagartikkel, nyhetsartikkel, hjemmeside, TVprogram/innslag, film, bok, fagmiljø/-person etc.). Disse skal presenteres kort for resten av teamet i neste møte. Møte 4 i prosessteam «Trygg oppvekst» Videre bearbeiding av intervjuene Jakten på sterke utsagn Undring og refleksjon Modell for kunnskapsbasert praksis Til neste gang: Studer modellen for kunnskapsbasert praksis Finn et antall kunnskapskilder som kan være relevante i forhold til det vi fant i brukerintervjuene (eks. fagartikkel, nyhetsartikkel, hjemmeside, TVprogram/innslag, film, bok, fagmiljø/-person etc.). Disse skal presenteres kort for resten av teamet i neste møte. Møte 5 i prosessteam «Trygg hjemme» Modell for kunnskapsbasert praksis presentasjon av kunnskapskilder Videre framdrift Forberede innlegg til dagsseminar i februar Til neste gang: Ta kontakt med fagmiljøer/fagpersoner og skaff informasjon/innspill som teamet etterspør Forbered innlegg til dagsseminar etter avtale med teamet Møte 5 i prosessteam «Trygg oppvekst» Modell for kunnskapsbasert praksis presentasjon av kunnskapskilder Videre framdrift Forberede innlegg til dagsseminar i februar Ta kontakt med fagmiljøer/fagpersoner og skaff informasjon/innspill som teamet etterspør Forbered innlegg til dagsseminar etter avtale med teamet Møte 6 i prosessteam (felles og delt) «Trygg hjemme» «Trygg oppvekst» L og T i BLT-modellen for samskaping Arbeidsbok/konseptutvikling Gjennomgang av innhentet informasjon Forberede innlegg til dagsseminar Ekstra arbeidsmøte i prosessteam «Trygg oppvekst» Kartlegging av alle tjenester som møter en bruker i alderen 0-20 år med psykososiale utfordringer. Dagsseminar: Innovasjonspiloter i Gran kommune Brukernes behov som grunnlag for nye løsninger «Trygg hjemme» «Trygg oppvekst» Faglige innlegg Orientering om SFI-prosjektet Orientering om status for innovasjonspilotene «Trygg hjemme» og «Trygg oppvekst» Verkstedjobbing med fornying, forenkling og Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessveiledere Prosjektleder Prosessteam Andre ansatte? Brukere? Styringsgruppe Ressursgruppe KS-Konsulent Rådmann Ordfører

18 Vedlegg 1 Tid/sted Aktivitet Deltakere innovasjon knyttet til temaene i «Trygg hjemme» og «Trygg oppvekst» Eksterne fagmiljøer Uke mars Møterom Fjorda Uke mars Møterom Br.kampen Uke april Møterom Sølvsberget Uke april Møterom Fjorda Uke mai Uke mai Uke oktober Uke oktober Uke januar Møte 7 i prosessteam «Trygg oppvekst» Bearbeiding av utbytte fra dagsseminar Løsning - test Møte 7 i prosessteam «Trygg hjemme» Bearbeiding av utbytte fra dagsseminar Løsning - test Møte 8 i prosessteam «Trygg hjemme» Løsning test Møte 8 i prosessteam «Trygg oppvekst» Løsning test Møte 9 i prosessteam «Trygg hjemme» Løsning test Arbeidsbok Møte 9 i prosessteam «Trygg oppvekst» Løsning test Arbeidsbok Møte 10 i prosessteam «Trygg hjemme» Rapport fra test Arbeidsbok Planlegging avsluttende møte Møte 10 i prosessteam «Trygg oppvekst» Rapport fra test Arbeidsbok Planlegging avsluttende møte Avsluttende møte med kommuneledelsen og nøkkelpersoner. «Trygg hjemme» «Trygg oppvekst» Rapportering fra innovasjonspilotene Tilbakemelding videre oppfølging av tiltak Evaluering av prosess Videre arbeid med innovasjon og tjenesteutvikling Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Prosessteam Prosessveiledere Rådmannens ledergruppe Politikere Andre medarbeidere og ledere Gjester

19 Vedlegg 2 Oppsummering av brukerintervjuer «Trygg oppvekst» Utfra de fem intervjuene som er gjennomført har vi trukket ut følgende utsagn/funn som det skal arbeides videre med: «Ingen brydde seg på ungdomsskolen» «Føler ikke at man får hjelp på tverrfaglige møter stanger hodet i veggen» «Hjelpa hjelper ikke» «Det starta allerede i barnehagen» «Overganger er vanskelig» (manglende kontinuitet) «Mer praktisk rettet undervisning gjør undervisningen morsommere» «De skjønner ikke hvordan jeg vil ha det» «Involvering og felles forståelse av individet som helhet» Møte 4, Vi hørte to intervjuer: 1. Gutt 15 år, 2. hans mor (til sammen 53 min.) Viktige utsagn Intervju nr. 1: «Føler ikke at hjelpa hjelper» «Har ikke noe der å gjøre» (ungdomsskolen) «De skjønner ikke hvordan jeg vil ha det» (på skolen) «Vansker siden klasse» «Jeg skjønner rett og slett ikke» «Siste årene på barneskolen hadde jeg en ordentlig lærer, han var kompis» «Snill lærer er best» «Jeg drar dit de dagene jeg liker lærerne og fagene» «Slitsomt å være på skolen» «Jeg gruer meg hver dag til å gå på skolen» «Redd for utvisning eller dårlige karakterer» «Trives med praktiske ting» «Blir nok bedre etter hvert» «Drømmen er TIP» «Driver på med skateboard og trives med det» Intervju nr. 2 «Hvorfor gå på skolen når man ikke skjønner noen ting?» «Ikke alle er egnet til å sitte ved skolepulten» «Ikke bra å bli tukta» «Vet ikke om det er bra å sende han dit» «Ikke min plikt å holde han på skolen» «Han trenger en god lærer» «Det praktiske føler han at han mestrer» «Jeg er oppgitt, sliten har ikke tålmodighet» «Må bli sint for å bli hørt» «Hvis man ikke sier ifra blir det ikke gjort noe» «Jeg synes de sitter og stanger» (på møte med lege, PPT, skole, helsesøster og barnevern) «Far og storebror hadde samme utfordring, de har klart seg»

20 Vedlegg 2 Møte 3, Vi hørte tre intervjuer: 1. Mor til gutt 20 år (32 min), 2. gutt 20 år (17 min), 3. Mor til jente 23 år (24 min) Viktige punkter/funn Intervju nr. 1: Viktig med bredt, jevnlig, tverrfaglig samarbeid Viktig med dialogbasert hjem/skolesamarbeid, involvering hele vegen, også ungdomsskole og vgs. Involvering og forståelse av individet som helhet (skole/fritid) Ikke bare systemavhengig, men avhengig av enkeltpersoner som ser og forstår Overganger er vanskelig (fra barneskole til ungdomsskole, ungdomsskole til vgs, fra en hjelpeinstans til en annen) Intervju nr. 2: Samsvar med mors versjon PPT var til god hjelp, men trakk seg ut for tidlig Forventninger (lovnader) som ikke ble oppfylt «Ingen brydde seg på ungdomsskolen» Mer praktisk rettet undervisning, gjøre undervisningen morsommere Viktigheten av å bli sett og hørt Viktig med tidlig kartlegging av ressurser, hva trengs, hva bør det satses på, veien videre Overganger hva blir gjort med informasjon som blir gitt? Rett info til rett tid Intervju nr. 3: «BUP skiftet ofte saksbehandler» Ble ikke sett og hørt på skolen Ingen mestring sosialt Ble syk av mobbing, men ble ikke tatt på alvor, ble kalt erting må tas på alvor! Fikk ingen hjelp, måte lete etter informasjon/hjelp selv Viktig med riktig folk til riktig tid Tillitspersoner er viktig, skaper trygghet Viktig med kontinuitet i hjelpeapparatet Bra med mulighet for hjemmeundervisning i perioder Jobbe mer med systemet rundt (multisystemisk perspektiv), ikke bare fokus på den som mobbes

21 Vedlegg 3

22 Vedlegg 3

23 Vedlegg 3

24 Vedlegg 3

25 Vedlegg 3

26 Vedlegg 3

27 Vedlegg 3

28 Vedlegg 3

29 Vedlegg 3

30 Vedlegg 3

31 Vedlegg 3

32 Vedlegg 4

33 Vedlegg 4

34 Vedlegg 4

35 Vedlegg 4

36 Vedlegg 4

37 Vedlegg 5 Plan for å sikre gode overgangsrutiner mellom barneskole og ungdomsskole: Skjer når: Gjelder alle elever: Gjelder enkeltelever med spesielle behov: April/mai i 6. klasse Oktober/ November i 7. klasse Januar/ Februar i 7. klasse Rektor/sosiallærer fra u.skolen besøker barneskolen og møter rektor for å få en gjennomgang av alle elevene i sjuende klasse og kort om utfordringer og behov i på barneskolen. Mål: Få informasjon. Vanlig klasseforeldremøte i sjuende klasse der informasjon om overgangsordningen til ungdomsskolen blir gitt. Repr. fra elevrådet på ung.skolen besøker klassa på barneskolen og forteller om ungdomsskolen viktig for sosial tilhørighet. Siste ansvarsgruppemøte i sjette klasse: Oppstart forberedelse/overgang til ungdomsskolen o Deltakere: rektor barneskole/kontaktlærer barneskole/spes.ped.lærer ev. assistent, sosiallærer ungdomsskolen, foreldre/foresatte/ppt/helsesøster/ BUP/andre samarbeidsparter Skjervumshagen/Skjervumsbråten o Mål: Skape trygghet. o Agenda: Skisser hvordan overgangsarbeidet er planlagt i sjuende for både elev og foreldre/foresatte. Barneskolen forbereder ungdomsskolen på hva de bør planlegge/legge til rette for i løpet av kommende skoleår før eleven starter opp. Samarbeidsmøte 1 o Deltakere: begge skoler; kontaktlærer barneskole, spes.ped kontakt, sosiallærer ungdomsskole, foreldre/foresatte, PPT o Mål: Sørge for involvering. o Agenda: Foresatte og begge skolene i fellesskap legger plan for året. Samarbeidsmøte 2 o o o Deltakere: Foresatte/sosiallærer/rektorer Mål: Skape delaktighet og medbestemmelse fra foreldre/foresatt Agenda: Tiltak som er ønskelige/aktuelle ut over våren (kan være forskjellig ut fra elevens behov), hvilke elever bør komme i samme klasse etc, hva skal skje når? Besøk på ungdomsskolen (avtales et eller flere besøk) Mål: Skape trygghet for både elev og foresatte o Hilse på rektor/sosiallærer/ o ansatte o o Bli kjent i skolebygget/uteområdet Trene på skolevegen/ev skolebussen (assistent ev. spes. ped. lærer fra barneskolen er med)

38 Vedlegg 5 Mars/april i 7.klasse Mai/juni i 7.klasse Foreldremøte på barneskolen for elever med foreldre/foresatte i regi av ungdomsskolen - orientering til alle foreldre/foresatte viktig for sosial tilhørighet. MÅL: Gi god informasjon til elever/foreldre/foresatt e og mulighet for å stille spørsmål. Valg av 2. fremmedspråk/ fordypning elevene ønsker på ungdomsskolen. Klassegjennomgang b- trinnselevene med spes. ped. kontakt barnetrinn og sosiallærer fra ungdomsskolen Kontaktlærere og rektor barneskole får forslag til inndeling av sine elever i nye klasser. Inndeling i nye klasser offentliggjøres. Felles tidspunkt avtales med rektor på ungdomsskolen. Elevbesøk på ungdomsskolen Samvær med nye kontaktlærere og medelever i gruppe/team Kopi av elevmappene oversendes ungdomsskolen Nytt besøk på ungdomsskolen Mål: Skape trygghet for eleven. o Mulighet for hospitering i f.eks. musikkgruppe/kjøkkengruppe Samarbeidsmøte 3 o Deltakere: kontaktlærer b.skolen, spes.ped.lærer, assistent /ny kontaktlærer/ny assistent o Mål: Bli kjent med lærer/assistent: o Agenda: Ønskelig at kontaktlærer/assistent er klar og kan være med på møtet sammen med rektor/sosiallærer. Hva har vi gjort? Hva mer ønsker foreldrene bør gjøres/forberedes før skolestart? Assistent /sosiallærer fra ungdomsskolen besøker eleven på barneskolen/alternativ læringsarena.

39 Vedlegg 5 August i 8.klasse September i 8. klasse Videre kontakt med barne-skolene fram til høstferien. (tilfeldig/ikke i system) Besøk på ungdomsskolen før skolestart med foresatte/foreldre der bare rektor/ev kontaktlærer er til stede Mål: Skape trygghet for både elev og foresatte o Orientering om klasserommet, lærerne, friminuttene etc. o Helt konkret om hvordan oppstarten vil bli på ny skole. Samarbeidsmøte 4 o o o Deltakere: Ny kontaktlærer/tidligere kontaktlærer/ev. assistenter/ev. spes.ped.kontakter/foresatte Mål: Bli trygg på ny arena Agenda: Samarbeidsmøte på ungdomsskolen med foreldre/foresatte og nødvendige støttepersoner for en gjennomgang og tilbakemelding på oppstarten.

40 Vedlegg 6 RUTINER I GRAN KOMMUNE FOR SAMARBEID MELLOM BARNEVERN OG SKOLE NÅR BARN/UNGDOM FLYTTER TIL FOSTERHJEM ELLER BEREDSKAPSHJEM, MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN OG OPPLÆRINGSLOVEN Innledning Bakgrunnen for å utarbeide denne rutinebeskrivelsen, er arbeidet med innovasjonspiloten «Trygg oppvekst» i Gran kommune. I utvelgelsen av problemstilling ble følgende valgt: «Hvordan kan Gran kommune gi et helhetlig opplæringstilbud til barn og unge med store sammensatte psykososiale vansker?»

41 Vedlegg 6 I forbindelse med dette spørsmålet er det blitt satt opp flere idéer/løsninger som det er ønskelig å arbeide videre med. Denne rutinebeskrivelsen skal sikre overganger/informasjonsflyt når barn/unge flytter til fosterhjem eller beredskapshjem i Gran kommune. Hovedfokus er å sørge for tilstrekkelig informasjon for å kunne ivareta elevens behov, legge til rette for god overgang og god start i ny skole. Dette forutsetter at instanser, fagpersoner og nærpersoner etablerer et tett og forpliktende samarbeid. Rutiner i Gran kommune skal følges når barn/unge flyttes i fosterhjem eller beredskapshjem i kommunen, av egen barneverntjeneste eller av andre jf. Lov om barneverntjenester. Det er viktig at de som formidler plasseringsalternativer i Gran kommune, gjør seg kjent med og følger rutinene av hensyn til barnets beste. Vedlagt ligger Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet sin «Melderutiner, for å sikre skole- og opplæringstilbud for barn og unge som plassers med hjemmel i barnevernloven», som er en del av grunnlagsmaterialet for Gran kommune sin rutinebeskrivelse.

42 Vedlegg 6 FØR ELEVEN STARTER OPP PÅ SKOLEN: Rutinebeskrivelse Flytting skal meldes til barneverntjenesten og skolemyndighet i plasseringskommunen så raskt som mulig. Gi muntlig varsel, før skriftlig, for raskt å etablere et samarbeid og for å fastsette dato for oppstartsmøte. Jf i BUF-etats «Melderutiner». Oppstartsmøte Besøk av lærer Besøke klassen Fadderordning Det bør påberegnes en ukes oppstartstid, eventuelt sammen med omsorgspersoner, for å trygge eleven. OPPSTARTSMØTE For fosterhjemsplasseringer, hvor man gjerne har litt bedre tid, kan møtet avholdes så tidlig som mulig før oppstart på skolen. Ved beredskapshjemplasseringer, så raskt som mulig og innen første uke av plasseringstiden. Det skal alltid avholdes oppstartsmøte, før eleven starter opp på skolen. Dersom ikke nødvendig dokumentasjon er levert i forkant av møtet, skal dette medbringes. Det skal på dette møtet gjennomgås opplysninger (se under) som er vesentlig for å sikre tilstrekkelig samarbeid og ivaretagelse av eleven i skolehverdagen. På møtet skal det avtales hvordan innfasing på skolen skal gjennomføres til elevens beste. Følgende ønskes representert på møte: - Barneverntjenesten i omsorgskommunen - Lærer fra skolen det flyttes fra - Lærer fra skolen det flyttes til - Helsesøstertjenesten tilflyttingsskole - PPT hvis aktuelt.

43 Vedlegg 6 OPPLYSNINGER SOM SKAL OVERFØRES HUSK! Eleven er i en sårbar situasjon som krever at det gis nødvendig informasjon for at han/hun blir ivaretatt på en god og forsvarlig måte. - Informasjon til skole om barnevernssaken. OBS! Omfang av det som det opplyses om må vurderes ut fra hva som er nødvendig for å sikre ivaretagelse av eleven i skolehverdagen - Antatt plasseringsvarighet - Oversikt over evt. samvær med biologisk familie, når det foreligger plan på/avtaler om dette - Tidligere skolebytter og flyttinger - Faglig fungering ressurser og utfordringer - Sosial fungering, både i forhold til jevnaldrende og voksne ressurser og utfordringer Dersom eleven har enkeltvedtak om spesialundervisning, skal følgende dokumenter også overføres: - Sakkyndig vurdering - Enkeltvedtak og IOP VIDERE SAMARBEID Etter fire uker skal det gjennomføres oppfølgingsmøte. På dette møtet skal det gjennomføres evaluering av elevens faglige og sosiale utvikling. Opplysninger suppleres dersom behov og avtaler for videre samarbeid legges.

44 Vedlegg 6 AVKRYSNINGSSKJEMA Dato: Fylt ut av Stilling Er det gitt informasjon om/dokumentert følgende: Ja Nei Ikke behov Elevens navn, fødselsdato/fødselsnummer Es tidligere bosted Barnets nåværende bostedsadresse Foresattes navn og personalia, herunder nødvendig kontaktinformasjon Navn på ansvarlig barnevernstjeneste og kontaktinformasjon på ansvarlig saksbehandler i barnevernstjenesten Tidligere skolebytter Faglig utvikling Sosial fungering, både i forhold til jevnaldrende og voksne Sakkyndig vurdering Enkeltvedtak om spesialundervisning Opplysninger om barnevernssaken. (Vurdert ut fra hva som er nødvendig informasjon for ivaretagelse av barnet/ungdommen i skolehverdagen) Antatt plasseringsvarighet Oversikt over evt. samvær med biologisk familie, når det foreligger plan på/avtaler om dette Tidspunkt for oppfølgingsmøte

45 Vedlegg 6

46 Vedlegg 6

47 Vedlegg 6

48 Vedlegg 6

49 Vedlegg 6

50 Vedlegg 6

51 Vedlegg 6

52 Vedlegg 6

53 Vedlegg 6

54 Vedlegg 6

55 Vedlegg 6

56 Vedlegg 6

57 Vedlegg 6

58 Vedlegg 7