Læringsseminar. 19. Januar 2016

Transkript

1 Læringsseminar 19. Januar

2 Agenda SFI-prosjektet Oppdrag og organisering «Gran-modellen» for innovasjon Prosessen i innovasjonspilotene Arbeidsbøker Ideer og testing Vår opplevelse Deltakelse i prosessteamene Prosessveileder Å være los Hva har vi lært? Veien videre «Trygg hjemme» «Trygg oppvekst» Gruppearbeid Veien videre for innovasjon Avslutning 2

3 Deltakere Ordfører - politikere Rådmannens ledergruppe Styringsgruppe Ressursgruppe Prosessteam «Trygg hjemme» Prosessteam «Trygg oppvekst» Prosessveiledere / Prosjektleder Andre ledere og medarbeidere Lunner kommune 3

4 Oppdrag og organisering «Gran-modellen» for innovasjon Prosessen i innovasjonspilotene 4

5 Historikk KST - Forankring av «Bølgen» LEAN KST 57/11 Dokumentet «Vi i Gran» KST 83/12 Drøfting av rådmannens notat om innovasjon og utvikling i Gran kommune KST 90/13 Vedtak om utviklingsprosjekt ut KST Orientering om status, innovasjonsverksted KST - Innovasjon i folkevalgtopplæringen 5

6 Styring Fornyelse Innovasjon 6

7 Vi i Gran SFI Navnet er valgt for å synliggjøre at det tas utgangspunkt i det bedriftskulturelle fundamentet som ligger i «Vi i Gran». Videre legges det opp til at det skal jobbes langs tre linjer: S(tyrings)-linjen handler om administrative styringsprosesser herunder utvikling av kommunens plansystem og systemer for mål- og resultatstyring. F(ornyelses)-linjen handler om fortsatt satsing på kontinuerlig forbedring ved bruk av Lean. I(nnovasjons)-linjen handler om å utvikle en kultur for brukerog medarbeiderdrevet innovasjon (med tilhørende verktøy og arbeidsmetoder) og implementere dette i organisasjonen.

8 Ambisjon for innovasjonssatsing i Gran kommune Vi skal sikre våre innbyggere best mulige tjenester ut fra de ressursene vi har tilgjengelig. Vi skal være i fremste rekke i kommunesektoren når det gjelder utvikling og innovasjon. Vi skal bygge på Vi i Gran - verdidokumentet: Et tydelig verdigrunnlag - kultur for utvikling og innovasjon, og frihet til å handle. Vi skal utvikle kunnskaper og ferdigheter både hos ledere og medarbeidere til å drive systematisk utviklingsarbeid og gode innovasjonsprosesser. Vi skal gripe innovasjonsmulighetene.

9 Aktiviteter i Vi i Gran SFI Utvikle modell for kommunal innovasjon Ledersamlinger med SFI på agendaen Gruppelederopplæring og nettverksgrupper Innovasjon som tema hos folkevalgte Innovasjon som tema på ansattes dag Opplæring av interne prosessveiledere KS-konsulent Innovasjonskolen Planlagte innovasjonsprosesser: Innovasjonspilotene «Trygg hjemme» og «Trygg oppvekst» Casestudie: Ledernettverk «Stuttreist påfyll» Ikke-planlagte innovasjonsprosesser Initiativer fra virksomheter og avdelinger

10 Gode ledere er drivere for innovasjon Har evne til å se hvor det er behov for å skape noe nytt Har risikovilje og mot til å bevege seg i ukjent terreng Etterspør nye løsninger og bringer forskjellige folk og miljøer sammen Skaper trygge og rause rammer for innovasjon og setter nyskaping i system Tillater at det gjøres feil og lærer av feilene Har metodebevissthet om innovasjonsprosesser «Du skal leve godt med usikkerhet, tåle motstand, og ha mot og utholdenhet» Kilde: MidtLab

11 11

12 Problemstilling: Hvordan skape innovasjonskultur gjennom ledernettverk? 12

13 Læring Erkjennelser Opplevelser Inspirasjon Utvikling 13

14 Konseptet «Stuttreist påfyll» - Behov - Ideer 14

15 15

16 Innsatsfaktorer for kommunal innovasjon - hva kan vi påvirke for å fremme innovasjon? Individ Organisasjon og ledelse Prosesser Resultat Evner Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Kultur Struktur Relasjoner Omgivelsesorientering Planlagte innovasjonsprosesser Ikke planlagte innovasjonsprosesser I N N O V A S J O N

17 Flokene vi ikke klarer å løse opp i Eller hvordan løse det bakenforliggende problemet

18 Innovasjon Norge: «kreativitet er å skape noe nytt. Innovasjon er å gjøre noe med det» Innovasjon i praksis (Sjur Dagestad): «Innovasjon er en ny og bedre løsning, som er så bra at den tas i bruk» B

19 Samskaping - En modell for brukerdrevet innovasjon definere behovet / problemet teste prøve ut neste praksis finne løsninger

20 RAUS PROFF PRAKTISK 20

21 Medarbeiderdrevet Brukerorientert Kulturbyggende Initiativbasert «Gi folk et skikkelig verdigrunnlag og frihet til å ta initiativ, så skjer det underverker» (Rolf Wesøe) 21

22

23

24

25

26 Innovasjonspiloter TRYGG OPPVEKST Hvordan kan Gran kommune gi et helhetlig opplæringstilbud til barn og unge med store sammensatte psykososiale vansker? TRYGG HJEMME Hva skal til for at jeg og mine skal oppleve trygghet når jeg bor hjemme?" 26

27 Prosessen i innovasjonspilotene Intervjuguide og samtykkeerklæring/taushetserklæring Avtale med Intervjuobjekter Gjennomføring av brukerintervjuer i hver pilot Bearbeiding, analyse og refleksjon Jakt på sterke utsagn og informasjon som berører prosessteamene Kunnskapsbasert praksis Mønsterbrudd som grunnlag for nye løsninger Dagsseminar/idedugnad Idefangst - konkretisering Teste mindre tiltak feile raskt lære Konseptutvikling av større tiltak Arbeidsbok 27

28 Arbeidsbok innhold Organisering Prosess Samskapingsmodellen Brukerintervjuer Kunnskapsbasert praksis Kartlegging av tjenester (Trygg oppvekst) Mønsterbrudd Ideutvikling Løsninger til testing Løsninger til konseptutvikling Evaluering av prosessen 28

29

30

31

32

33

34 Idetrakten forslag og prioritering vurderingskriterier for siling og sortering av ideer 8 Gjennomførbart/testbart 7 Treffer målgruppen, svarer på innovasjonsspørsmålet 4 Kan vi få brukernes/pårørendes medvirkning/støtte? 3 Ivaretar tverrfaglighet 2 Innovativ, noe som ikke har blitt gjort tidligere hos oss, unikt 2 Engasjerer, gir energi 2 Etikk - konsekvenser 1 Er det overførbart? 1 Kunnskapsbasert praksis 0 X-faktor, humor, det lille ekstra

35 Veldig god ide Har potensiale for å bli en god ide Kan bli en god ide i kombinasjon med en annen ide Forkastes

36 «Trygg hjemme» - ideer og testing 36

37 Fra brukerintervjuer «Trygg hjemme» «Jeg lever bare 14 dager om gangen» «Jeg trenger ikke informasjon før jeg har behov for hjelp» «Frustrerende å forholde seg til mange medarbeidere i tjenestene» «Venner, slekt og naboer trekker seg tilbake» «Det er vondt når folk unngår å ta kontakt når de vet at du trenger noen som bryr seg» «Man føler seg ynkelig i forhold til personlig stell, man vil helst klare seg selv» «Jeg er fornøyd med oppfølgingen av min mor når hun kom hjem fra sykehuset» «Viktig å følge opp gleden ved å lage mat i sykdomsforløpet» «Det er viktig å ha noe meningsfylt å drive med» «Det er greit å måtte gå noen trapper» «Jeg sa ifra at jeg ikke trengte mer hjelp da jeg var bra igjen, men hjemmehjelpene kom flere ganger etterpå» «Ikke sikker på om alle medarbeidere er like kvalifiserte og kompetente» «Det er viktig å sette seg inn i pasientens tilstand for de som skal inn hjemmet» «Jeg får følelsen av å bli hørt og får muligheten til å bruke mine ressurser ved å delta på dette» «Hvis mange kommer innom og skal dusje meg, hva er det igjen av min selvfølelse da?» 37

38 Ideer med utgangpunkt i innovasjonsseminaret på Sanner Rødt=konkretisert Svart=ikke konkretisert 1. E-post dialog med pårørende 2. Informasjonsbrosjyre fra kommunen 3. Hverdagsmestring som prinsipp i all praksis (opplæring/implementering) 4. Gruppe/team/kontaktperson knyttet til hver enkelt bruker 5. «Min plan» for brukeren 6. Pårørendeveiledning 7. Rådgivningstjenesten Varsling av når vi kommer og hvem som kommer (eks UMS-varsling) 9. Behovsprøvd omsorg 10.Aktivitetsvenn 11.Pårørendegrupper 12.Tabbedeling 13.Nettbrettmuligheter 14.Rutine for kontakt med pårørende 15. Flere hjelpemidler og mer velferdsteknologi

39 1. E-post dialog med pårørende 2. Informasjonsbrosjyre fra kommunen 3. Hverdagsmestring som prinsipp i all praksis (opplæring/implementering) 4. Gruppe/team/kontaktperson knyttet til hver enkelt bruker 5. «Min plan» for brukeren 6. Pårørendeveiledning 7. Rådgivningstjenesten Varsling av når vi kommer og hvem som kommer (eks UMS-varsling) 9. Behovsprøvd omsorg 10. Aktivitetsvenn 11. Pårørendegrupper 12. Tabbedeling 13. Nettbrettmuligheter 14. Rutine for kontakt med pårørende «Jeg lever bare 14 dager om gangen» «Jeg trenger ikke informasjon før jeg har behov for hjelp» «Frustrerende å forholde seg til mange medarbeidere i tjenestene» «Venner, slekt og naboer trekker seg tilbake» «Det er vondt når folk unngår å ta kontakt når de vet at du trenger noen som bryr seg» «Man føler seg ynkelig i forhold til personlig stell, man vil helst klare seg selv» «Jeg er fornøyd med oppfølgingen av min mor når hun kom hjem fra sykehuset» «Viktig å følge opp gleden ved å lage mat i sykdomsforløpet» «Det er viktig å ha noe meningsfylt å drive med» «Det er greit å måtte gå noen trapper» «Jeg sa ifra at jeg ikke trengte mer hjelp da jeg var bra igjen, men hjemmehjelpene kom flere ganger etterpå» «Ikke sikker på om alle medarbeidere er like kvalifiserte og kompetente» «Det er viktig å sette seg inn i pasientens tilstand for de som skal inn hjemmet» «Jeg får følelsen av å bli hørt og får muligheten til å bruke mine ressurser ved å delta på dette» 39 «Hvis mange kommer innom og skal dusje meg, hva er det igjen av min selvfølelse da?»

40 «Jeg lever bare 14 dager om gangen» «Jeg trenger ikke informasjon før jeg har behov for hjelp» «Frustrerende å forholde seg til mange medarbeidere i tjenestene» «Venner, slekt og naboer trekker seg tilbake» «Det er vondt når folk unngår å ta kontakt når de vet at du trenger noen som bryr seg» «Man føler seg ynkelig i forhold til personlig stell, man vil helst klare seg selv» «Jeg er fornøyd med oppfølgingen av min mor når hun kom hjem fra sykehuset» «Viktig å følge opp gleden ved å lage mat i sykdomsforløpet» «Det er viktig å ha noe meningsfylt å drive med» «Det er greit å måtte gå noen trapper» «Jeg sa ifra at jeg ikke trengte mer hjelp da jeg var bra igjen, men hjemmehjelpene kom flere ganger etterpå» «Ikke sikker på om alle medarbeidere er like kvalifiserte og kompetente» «Det er viktig å sette seg inn i pasientens tilstand for de som skal inn hjemmet» «Jeg får følelsen av å bli hørt og får muligheten til å bruke mine ressurser ved å delta på dette» 40 «Hvis mange kommer innom og skal dusje meg, hva er det igjen av min selvfølelse da?»

41 Ideer til testing og konseptutvikling (2 + 3) Rutine for kontakt med pårørende planlegging informasjon oppfølging Hjelpemidler informasjon oversikt tildeling distribusjon tilgang Rådgivningstjeneste 65+ Hverdagsmestring Velferdsteknologi

42 «Trygg oppvekst» - ideer og testing 42

43 Fra brukerintervjuer «Trygg oppvekst» «Ingen brydde seg på ungdomsskolen» «Føler ikke at man får hjelp på tverrfaglige møter stanger hodet i veggen» «Hjelpa hjelper ikke» «Det starta allerede i barnehagen» «Overganger er vanskelig» (manglende kontinuitet) «Mer praktisk rettet undervisning gjør undervisningen morsommere» «De skjønner ikke hvordan jeg vil ha det» «Involvering og felles forståelse av individet som helhet» 43

44 Ideer med utgangpunkt i innovasjonsseminaret på Sanner Rødt=konkretisert Svart=ikke konkretisert 1. Helsetjeneste i barnehage 2. Foreldrekompetanse i nettverk (kurs/opplæring) 3. En kontaktperson 4. Obligatorisk opplæring om psykisk helse for alle ansatte i skole/barnehage (COS) 5. Faste overgangsrutiner med brukermedvirkning (barnehage/skole, skole/skole osv) 6. Tilstrekkelig kartlegging særlig vekt på mestringsområder 7. Ambulerende ressursteam 8. Personalbase (rett medarbeider på hvert barn) 9. Beredskapshjem/fosterhjem overgang/informasjonsflyt 10.Friminuttsaktiviteteter for alle også de som faller utenfor 11.Psykolog i skolen 12.Tiltaksbase/-bank 13.Tema/undervisning om psykisk helse for elevene 14.Sosiallærer på barnetrinnet 15.Bruker/pårørende må alltid spørres før tiltak iverksettes 16.PPT synlig i skolen

45 (8) «Ingen brydde seg på ungdomsskolen» «Føler ikke at man får hjelp på tverrfaglige møter stanser hodet i veggen» «Hjelpa hjelper ikke» «Det startet allerede i barnehagen» «Overganger er vanskelig» (Manglende kontinuitet) «Mer praktisk rettet undervisning gjør undervisningen morsommere» «De skjønner ikke hvordan jeg vil ha det» «Involvering og felles forståelse av individet som helhet» 45

46 Ideer til testing og konseptutvikling (6 + 1) Helsesøster til stede i barnehage 4-årskontroll Psykisk helse i skolen Undervisning Psykolog i skolen Veiledning Overgang barnehage-barneskole-ungdomsskole-videregående Tiltaksbase Rutiner, personale, kontaktperson, samtaler, møter Kartlegging av tjenester og tiltak Rutiner rundt oppdatering og kvalitetssikring Beredskapshjem/ fosterhjem informasjonsflyt i overganger, ved plassering Ambulerende tverrfaglig ressursteam

47 Vår opplevelse 47

48 Vår opplevelse av å delta i «Trygg oppvekst» og «Trygg hjemme» 48

49 Prosessveileder å være los 49

50 Hva har vi lært? 53

51 Forbehold i oppstarten Innovasjonsarbeid kan i liten grad planlegges. Derfor vil det være nødvendig å komme tilbake senere med en ytterligere detaljering av framdrift og milepæler, ettersom arbeidet går framover. Dette er en utfordring i forhold til den tradisjonelle tilnærmingen til prosjektarbeid og styring. Arbeidet vil også bære preg av at det skal oppfordres til prøving, og dermed også feiling. Det skal være lov å gjøre feil som en del av et forsøk på å bli bedre. Styrende for risikotakingen i arbeidet skal være: «Vi skal bare begynne med ting som er billig å slutte med.»

52 Innovasjonskultur - små suksesser fører til store oppdagelser Omfavne usikkerhet, være villig til å eksperimentere, prøve og feile. Gå mange små skritt - feile raskt for å lære fort. Ideene oppdages underveis. Virkelige innovative virksomheter starter ikke med store ideer, de oppdager dem underveis. Vær grundig, analytisk, strategisk, pragmatisk. Stille gode spørsmål: Kan vi se noen mønstre? Hva slags kompetanse trenger vi? Hva lærer vi av brukerne? Mange flere ideer på bunnen av organisasjonen enn på toppen jfr. trekantprisnippet. Legg til rette for bottom up prosesser. Initiativ fra toppen, men kun rammer og ambisjoner. En passe løs organisering.

53 56

54 Forbedre Skape Fjerne Kilde: Innovasjon i praksis, Esther Buchmann

55 «Vi beklager at løsningen ble så komplisert. Det var fordi vi ikke tok oss tid til å gjøre den enkel» B

56 behov x løsning x ildsjel x team x forankring vilje x lyst x tro 59

57 Forståelse av innovasjon i offentlig sektor Innovasjon er koplet til endring, men ikke alle endringer er innovasjon. Endringer som bryter med etablerte praksiser og tenkemåter i en organisasjon eller et felt for å skape noe nytt. Public value skape verdi for samfunnet eller i tjenesten eller for brukeren. Hartley, Sørensen & Torfing,

58 + Engasjement + Læring + Åpenhet + Tillit + Vilje + Moro - Tilstedeværelse - Tid - Traust - Risikovilje (mot?) - Siloer Burde vi vært færre/flere? Burde vi komprimert prosessen? Balanse mellom ledere og medarbeidere? Var innovasjonsspørsmålene for store? 61

59 Behov for å tenke nytt? «Eschers trapper»

60 63

61 Veien videre for «Trygg hjemme» 64

62 Veien videre for «Trygg oppvekst» 65

63 Innovasjonsspørsmålet «Hvordan kan Gran kommune gi et helhetlig opplæringstilbud til barn og unge med store sammensatte psykososiale vansker?» Mange løsninger er testet Psykisk helse i skolen Helsesøster tilstede i barnehagen Psykolog i skolen Overganger barnehage barneskole ungdomsskole videregående Overganger, beredskapshjem og fosterhjem Tiltaksbase/kartlegging av tiltak og tjenester Ambulerende tverrfaglig team Slutte eller fortsette? 66

64 Ambulerende tverrfaglig team Skal testes NÅ Kr er lagt i budsjettet for 2016 Målgruppe: barn og unge med psykososiale utfordringer Tidlig innsats Vi har lagt vekt på: Hensikten med teamet: arbeide med sammensatte utfordringer som oppstår i barnehage og skole. Behovet styrer Tverrfaglig kompetanse kan være: psykologkompetanse (i eller knyttet til), psykisk helsefag, pp-fag, vernepleiekompetanse, kompetanse på atferd og/eller traumer. 67

65 Raus, proff og praktisk Utvikle noe mer og annerledes enn det vi har i dag Internutlysning.. om kort tid Tiltak under Inntaksteamet Testperioden er 1 år Evaluering underveis 68

66 Dette blir spennende!!! 69

67 Gruppearbeid 70

68 «Hvordan vil vi jobbe med fornyelse og innovasjon i fortsettelsen?» Velg en av disse oppgavene: Lag en ønskeliste for ikke-planlagte prosesser Lag en huskeliste for planlagte prosesser Hver gruppe får en halvtime til å jobbe med oppgaven, deretter maks halvannet minutt til å presentere sin liste i plenum Gruppe 1-3 i Granavollen Gruppe 4-10 i Sølvsberget/Brandbukampen

69 Veien videre for Innovasjon 72

70 Verdiordene rom for innovasjon? Raus Proff Respekt for innbyggerne og hverandre Ser og tar vare på hverandre Aksepterer forskjelligheter Tar hverandre i å gjøre noe bra Oppgavene gjøres med høy kvalitet og integritet Respekterer rammene, sier ifra hvis noe strider med faglig integritet og etiske prinsipper Praktisk Vær opptatt av å finne gode løsninger Utnytt tverrfaglighet 73

71 VI I GRAN DEN GODE LEDEREN Jeg er tilgjengelig og lydhør Jeg er ærlig og rettferdig Jeg viser tillit og delegerer oppgaver for å skape utvikling og trivsel på arbeidsplassen Jeg informerer og inkluderer mine medarbeidere i avgjørelser som angår fellesskapet Jeg ønsker åpenhet og arbeider aktivt for at mine medarbeidere skal få ytre sine meninger og utvikle sine ferdigheter 74

72 Morgendagens tjenester Kommuneøkonomi i endring Nye behov gamle løsninger? Lovverk hinder eller springbrett? Ledere som gir tillit medarbeidere som tar ansvar Skap handlingsrom 75

73 Inkluderende, tradisjonsrik og nyskapende Skal prege kommunen som lokalsamfunn og som organisasjon Skal være med på å prege kommunens utviklingsarbeid 76

74 TAKK 77