Innovasjonspilotene «Trygg oppvekst» og «Trygg hjemme»

Transkript

1 Innovasjonspilotene «Trygg oppvekst» og «Trygg hjemme» Orientering i kommunestyret 21. Januar 2016 Ellen Sagengen, prosjektleder 1

2 Vi i Gran SFI Navnet er valgt for å synliggjøre at det tas utgangspunkt i det bedriftskulturelle fundamentet som ligger i «Vi i Gran». Videre legges det opp til at det skal jobbes langs tre linjer: S(tyrings)-linjen handler om administrative styringsprosesser herunder utvikling av kommunens plansystem og systemer for mål- og resultatstyring. F(ornyelses)-linjen handler om fortsatt satsing på kontinuerlig forbedring ved bruk av Lean. I(nnovasjons)-linjen handler om å utvikle en kultur for bruker- og medarbeiderdrevet innovasjon (med tilhørende verktøy og arbeidsmetoder) og implementere dette i organisasjonen.

3 Ambisjon for innovasjonssatsing i Gran kommune Vi skal sikre våre innbyggere best mulige tjenester ut fra de ressursene vi har tilgjengelig. Vi skal være i fremste rekke i kommunesektoren når det gjelder utvikling og innovasjon. Vi skal bygge på Vi i Gran - verdidokumentet: Et tydelig verdigrunnlag - kultur for utvikling og innovasjon, og frihet til å handle. Vi skal utvikle kunnskaper og ferdigheter både hos ledere og medarbeidere til å drive systematisk utviklingsarbeid og gode innovasjonsprosesser. Vi skal gripe innovasjonsmulighetene.

4 Aktiviteter i Vi i Gran SFI modell for kommunal innovasjon Ledersamlinger med SFI på agendaen Gruppelederopplæring og nettverksgrupper Innovasjon som tema hos folkevalgte Innovasjon som tema på ansattes dag Opplæring av interne prosessveiledere KS-konsulent Innovasjonskolen Planlagte innovasjonsprosesser: Innovasjonspilotene «Trygg hjemme» og «Trygg oppvekst» Casestudie: Ledernettverk «Stuttreist påfyll» Ikke-planlagte innovasjonsprosesser Initiativer fra virksomheter og avdelinger

5 Flokene vi ikke klarer å løse opp i Eller hvordan løse det bakenforliggende problemet

6

7

8

9 Innovasjonspiloter TRYGG OPPVEKST Hvordan kan Gran kommune gi et helhetlig opplæringstilbud til barn og unge med store sammensatte psykososiale vansker? TRYGG HJEMME Hva skal til for at jeg og mine skal oppleve trygghet når jeg bor hjemme?" 9

10 Samskaping - En modell for brukerdrevet innovasjon definere behovet / problemet teste prøve ut neste praksis finne løsninger

11 Prosessen i innovasjonspilotene Intervjuguide og samtykkeerklæring/taushetserklæring Avtale med Intervjuobjekter Gjennomføring av brukerintervjuer i hver pilot Bearbeiding, analyse og refleksjon Jakt på sterke utsagn og informasjon som berører prosessteamene Kunnskapsbasert praksis Mønsterbrudd som grunnlag for nye løsninger Dagsseminar/idedugnad Idefangst - konkretisering Teste mindre tiltak feile raskt lære Konseptutvikling av større tiltak Arbeidsbok 11

12 Arbeidsbok innhold Organisering Prosess Samskapingsmodellen Brukerintervjuer Kunnskapsbasert praksis Kartlegging av tjenester (Trygg oppvekst) Mønsterbrudd Ideutvikling Løsninger til testing Løsninger til konseptutvikling Evaluering av prosessen 12

13 Fra brukerintervjuer «Trygg hjemme» «Jeg lever bare 14 dager om gangen» «Jeg trenger ikke informasjon før jeg har behov for hjelp» «Frustrerende å forholde seg til mange medarbeidere i tjenestene» «Venner, slekt og naboer trekker seg tilbake» «Det er vondt når folk unngår å ta kontakt når de vet at du trenger noen som bryr seg» «Man føler seg ynkelig i forhold til personlig stell, man vil helst klare seg selv» «Jeg er fornøyd med oppfølgingen av min mor når hun kom hjem fra sykehuset» «Viktig å følge opp gleden ved å lage mat i sykdomsforløpet» «Det er viktig å ha noe meningsfylt å drive med» «Det er greit å måtte gå noen trapper» «Jeg sa ifra at jeg ikke trengte mer hjelp da jeg var bra igjen, men hjemmehjelpene kom flere ganger etterpå» «Ikke sikker på om alle medarbeidere er like kvalifiserte og kompetente» «Det er viktig å sette seg inn i pasientens tilstand for de som skal inn hjemmet» «Jeg får følelsen av å bli hørt og får muligheten til å bruke mine ressurser ved å delta på dette» «Hvis mange kommer innom og skal dusje meg, hva er det igjen av min selvfølelse da?» 13

14

15

16

17

18

19 Idéfangst og -utvikling 1. E-post dialog med pårørende 2. Informasjonsbrosjyre fra kommunen 3. Hverdagsmestring som prinsipp i all praksis (opplæring/implementering) 4. Gruppe/team/kontaktperson knyttet til hver enkelt bruker 5. «Min plan» for brukeren 6. Pårørendeveiledning 7. Rådgivningstjenesten Varsling av når vi kommer og hvem som kommer (eks UMS-varsling) 9. Behovsprøvd omsorg 10.Aktivitetsvenn 11.Pårørendegrupper 12.Tabbedeling 13.Nettbrettmuligheter 14.Rutine for kontakt med pårørende 15. Flere hjelpemidler og mer velferdsteknologi

20 1. E-post dialog med pårørende 2. Informasjonsbrosjyre fra kommunen 3. Hverdagsmestring som prinsipp i all praksis (opplæring/implementering) 4. Gruppe/team/kontaktperson knyttet til hver enkelt bruker 5. «Min plan» for brukeren 6. Pårørendeveiledning 7. Rådgivningstjenesten Varsling av når vi kommer og hvem som kommer (eks UMS-varsling) 9. Behovsprøvd omsorg 10. Aktivitetsvenn 11. Pårørendegrupper 12. Tabbedeling 13. Nettbrettmuligheter 14. Rutine for kontakt med pårørende «Jeg lever bare 14 dager om gangen» «Jeg trenger ikke informasjon før jeg har behov for hjelp» «Frustrerende å forholde seg til mange medarbeidere i tjenestene» «Venner, slekt og naboer trekker seg tilbake» «Det er vondt når folk unngår å ta kontakt når de vet at du trenger noen som bryr seg» «Man føler seg ynkelig i forhold til personlig stell, man vil helst klare seg selv» «Jeg er fornøyd med oppfølgingen av min mor når hun kom hjem fra sykehuset» «Viktig å følge opp gleden ved å lage mat i sykdomsforløpet» «Det er viktig å ha noe meningsfylt å drive med» «Det er greit å måtte gå noen trapper» «Jeg sa ifra at jeg ikke trengte mer hjelp da jeg var bra igjen, men hjemmehjelpene kom flere ganger etterpå» «Ikke sikker på om alle medarbeidere er like kvalifiserte og kompetente» «Det er viktig å sette seg inn i pasientens tilstand for de som skal inn hjemmet» «Jeg får følelsen av å bli hørt og får muligheten til å bruke mine ressurser ved å delta på dette» 20 «Hvis mange kommer innom og skal dusje meg, hva er det igjen av min selvfølelse da?»

21 Ideer til testing og konseptutvikling (2 + 3) Rutine for kontakt med pårørende planlegging informasjon oppfølging Hjelpemidler informasjon oversikt tildeling distribusjon tilgang Rådgivningstjeneste 65+ Hverdagsmestring Velferdsteknologi

22 Deltakere i «Trygg hjemme» Tone Reidem helse og omsorgssjef Anne Marte K. Hoff avd.leder Markatun III og geriatrisk sykepleier Trine Lise Olsson sykepleier hjemmetjenesten Gran Kari Richardsen avdelingsleder Skjervum boliger, TT Anne Berit Arntzen sykepleier Marka avd. 2 Line Helgerud Skarstad spesialsykepleier innsatsteamet Per Olav Skjellerud, omsorgsarbeider trygghetsavdelingen Hilde G Tangen, Frivilligsentralen Wenche Dyrud Dahl, saksbehandler tildelingsenheten Sturla Bråten, leder brannforebyggende avd. Bodil Bakken, avd.leder hjemmetjenesten Brandbu 22

23 Kontakt med pårørende 23

24 Sterke bruker-/pårørendeutsagn før test: Frustrerende å forholde seg til mange i tjenesten Man føler seg ynkelig i forhold til personlig stell, man vil helst klare seg selv Jeg sa at jeg ikke trengte mer hjelp da jeg var bra igjen, men hjemmehjelperne kom flere ganger etterpå Hvis mange kommer innom og skal dusje meg, hva er det igjen av min selvfølelse da? Ikke sikker på at alle medarbeidere er like kvalifiserte og kompetente 24

25 Hva testet jeg, og hvordan? Prøveprosjektet knyttet direkte til spørsmålsstillingen. Tilbud om samtale hver 2. mnde, ca 1 time med sykepleier og/eller en fra demensteamet vi har internt. Hjemme hos bruker. Egne skjemaer med spørsmål og «oppskrift» for gjennomføring av samtalene. Informasjonsbrev til bruker og pårørende. De fikk de samme spørsmålene slik at disse kunne gås igjennom på forhånd. 7 stk brukere, alle med middels til store utfordringer med hukommelsen ble invitert til å delta, og alle svarte ja. 25

26 Spørsmålene som ble stilt: Hvordan er det å være hjemme? Føler du deg trygg når du er hjemme? (Hvis bruker føler seg utrygg, hva kan vi gjøre for at du skal føle deg trygg?) Føler pårørende at du er trygg når du er hjemme? (Hvis pårørende er utrygge, hva kan vi gjøre for at de skal føle trygghet?) Er det hjelpemidler som kan søkes om, evnt kjøpes på apoteket, eller «et enklere liv» som kan hjelpe deg i hverdagen? Hva klarer du å gjøre selv? Er det noe du ønsker at vi kan trene på sammen med deg? Ernæringsjournal. (Høyde, vekt, BMI, tannstatus etc) Fylle ut «Mitt livsark» Eventuelle spørsmål som måtte dukke opp. 26

27 Hva slags erfaringer ga testen? Erfaringene var gjennomgående gode, pårørende fikk stilt spørsmål, bruker fikk stilt sine spørsmål. Noen samtaler mer krevende enn andre, dette fordi noen brukere har kommet lenger i sin demenssykdom enn andre. Pårørende møtte til samtalen godt forberedt og med mange gode og tankevekkende spørsmål. Der pårørende var forberedt ble samtalene konstruktive og gode Spørsmålet «Hvorfor har vi ikke gjort dette før?» stilte jeg meg selv utallige ganger Bruker som hadde med nærmeste pårørende under samtalene fikk avklart mange spørsmål. Noen pårørende har for eksempel ikke turt å reise fra sin mor/far som har Alzheimer på sommerferie, de har reist på ferie på «skift» slik at mor/far ikke er alene. Dette fordi de ikke har visst om muligheten til å søke om avlastning, eller at hjemmetjenesten kan øke antall besøk pr døgn. Pårørende kom med tips til hvordan vi kunne realitetsorientere en bruker som ikke er orientert for tid og sted når han/hun var urolig og ville «hjem». For eksempel «Hvis dere viser frem denne boka, eller innholdet i dette skapet, utsikten etc så roer han/hun seg fort. Fortell at hun/han er i barndomshjemmet sitt, og har katten sin her.» 27

28 Erfaringer forts. Under utfyllingen av «mitt livsark» (utarbeidet av Ergoterpautenes seniorforum) kom det frem mange viktige opplysninger om bruker som vi tidligere ikke har visst om. Vi får en helt genuin innsikt om brukerens «tidligere liv» Noen pårørende var så glad for å bli sett og hørt, og noen tårer ble felt underveis i samtalene. Pårørende var glade for å få informasjon om hva slags mulighet hjemmetjenesten har til og bidra til trygghet hjemme. Datteren til en bruker kom bort og ga meg en klem og sa: «Takk for at dere kan bidra med så mye, selv om far ikke sier mye under samtalen vet vi at mor setter veldig pris på alt dere gjør for far. Vi pårørende får informasjon, og vet at vi kan kontakte dere om våre utfordringer og bekymringer. At vi kan planlegge en helg med hele familien og vite at dere kan stille opp åpnet en ny verden for oss.» Vi har fått møblert om i noen hus der vi har sett faren for fallulykker i trapp, fjernet «filleryer» fra gulvet, fått på plass hjelpemidler Antall telefoner fra pårørende gikk ned fordi de var med på samtalene og fikk informasjon 28

29 Erfaringer forts. Pårørende og brukere blir utrygge når det «hele tiden» kommer nye ansikter fra hjemmetjenesten som kjenner brukeren dårlig De opplever større trygghet med faglig kvalifisert personell, og det er de samme ansiktene i mye større grad I løpet av en uke hadde en bruker hatt besøk av 22 forskjellige personer. Ikke heldig for bruker, pårørende, eller ansatt. 29

30 BØR TESTPILOTEN VIDEREFØRES? Piloten bør innarbeides i interne rutiner slik at dette blir et tilbud til alle brukere. Det brukes en del tid på dette i oppstarten, men i LEAN sammenheng er dette en diamant. Hvorfor? Vi blir godt kjent med bruker og pårørende får et «ansikt» å forholde seg til Bruker og pårørende vet hvem de skal kontakte Når vi kjenner brukeren godt er det lettere å observere forandringer Bruker og pårørende slipper å forholde seg til mange, og gjenta beskjeder «hver» gang det kommer et nytt ansikt Styrker brukers medbestemmelsesrett Blir et bindeledd mellom bruker, pårørende og fastlege Jmf. brukerundersøkelsen viser stort potensiale for forbedring når det gjelder brukermedvirkning 30

31 31

32 Fra brukerintervjuer «Trygg oppvekst» «Ingen brydde seg på ungdomsskolen» «Føler ikke at man får hjelp på tverrfaglige møter stanger hodet i veggen» «Hjelpa hjelper ikke» «Det starta allerede i barnehagen» «Overganger er vanskelig» (manglende kontinuitet) «Mer praktisk rettet undervisning gjør undervisningen morsommere» «De skjønner ikke hvordan jeg vil ha det» «Involvering og felles forståelse av individet som helhet» 32

33 Idéfangst og -utvikling 1. Helsetjeneste i barnehage 2. Foreldrekompetanse i nettverk (kurs/opplæring) 3. En kontaktperson 4. Obligatorisk opplæring om psykisk helse for alle ansatte i skole/barnehage (COS) 5. Faste overgangsrutiner med brukermedvirkning (barnehage/ skole, skole/skole osv) 6. Tilstrekkelig kartlegging særlig vekt på mestringsområder 7. Ambulerende ressursteam 8. Personalbase (rett medarbeider på hvert barn) 9. Beredskapshjem/fosterhjem overgang/informasjonsflyt 10.Friminuttaktiviteteter for alle også de som faller utenfor 11.Psykolog i skolen 12.Tiltaksbase/-bank 13.Tema/undervisning om psykisk helse for elevene 14.Sosiallærer på barnetrinnet 15.Bruker/pårørende må alltid spørres før tiltak iverksettes 16.PPT synlig i skolen

34 Ideer til testing og konseptutvikling (6 + 1) Helsesøster til stede i barnehage 4-årskontroll Psykisk helse i skolen Undervisning Psykolog i skolen Veiledning Overgang barnehage-barneskole-ungdomsskole-videregående Tiltaksbase Rutiner, personale, kontaktperson, samtaler, møter Kartlegging av tjenester og tiltak Rutiner rundt oppdatering og kvalitetssikring Beredskapshjem/ fosterhjem informasjonsflyt i overganger, ved plassering Ambulerende tverrfaglig ressursteam

35 Deltakere i «Trygg oppvekst» Hege Blaker rektor Gran ungdomsskole Hege Nordvik lærer Gran ungdomsskole Torleif Grønli rektor Moen skole Mai Nina Stenberg - lærer Moen skole Hege Flatla styrer Gran kommunale barnehage Geir Harald Thrana - leder PPT Inger Marit Haugen helsesøster Brandbu u.skole og Solvang skole Anne Grethe Granli saksbehandler barnevern Tone Kristin Larsen konsulent/saksbehandler tildelingsenheten Sven Sandvik folkehelsekoordinator Marte Brenne Nordstoga kommunepsykolog Tove Grinaker - konsulent for barn og unge, sosionom, familieterapeut 35

36 Psykisk helse i skolen 36

37 Psykisk helse i skolen Gran Ungdomsskole Høsten 2015

38 Plan Planleggingsdagen tirsdag 11. august kl : introduksjon om COS og den psykiske hjelpehånden til alle ansatte ved skolen Personalmøte tirsdag kl : repetisjon/oppfølging og gruppearbeid rundt caser, plenum oppsummering.

39

40 Psykologisk førstehjelp Hefte Hjelpehånden Figurer

41

42

43

44 «Henrik», kommer flyttende til kommunen i 9. klasse. Han viser mye uro, både i timen og i friminutter. Dårlig oppførsel mot lærere og andre elever, gjør lite innsats på skolearbeid. Hvordan hadde det vært å være lærer for Henrik? Hvordan kan oppførselen hans forstås? Hva ville du gjort?

45 «Ane» går i 8. klasse, hun er svært forsiktig både i timen og sosialt, hun er skoleflink, men virker aldri å være fornøyd med egne prestasjoner. Hvordan hadde det vært å være lærer for Ane? Hvordan kan oppførselen hennes forstås? Hva ville du gjort?

46 Evaluering hva var bra? Teknikker og strategier jeg vil bruke i min hverdag Fine caser på diskusjoner oss i mellom Et tema som er veldig aktuelt i hverdagen på skolen Større bevissthet på hvordan vi møter elever Fint med synliggjøring av trygghetssirkelen og få økt bevissthet på hvor man som lærer kan være i sirkelen for eleven Bra med fokus på temaet unge og psykisk helse Bevissthet omkring røde og grønne tanker

47 Evaluering hva kunne vært bedre? Mer diskusjoner rundt flere eksempler fra skolehverdagen Godt fornøyd Ingenting Kunne vi ha jobbet med casene i grupper og fått veiledning? Gi flere verktøy som lærerne kan dra med seg videre Gi dypere forklaringer på elevers handlingsmønstre

48 Konklusjon Kort info om COS er lurt JA til info om bruk av for eksempel hjelphånden og røde/grønne tanker i ungdomsskolen JA til å bruke det på kjente og konkrete caser fra skolehverdagen og å drøfte de i grupper

49 Psykisk helse som fag! Pilotprosjekt

50 Trygghet, tilhørighet og identitet 1 og 2 time: Følelser, tanker og atferd 3 og 4 time: Vennskap og misforståelser. 5,6 og 7 time: Kontroll over egne følelser, tanker og atferd.

51 Timene Klasserommet ble gjort klart på forhånd, vi satt alle i ring, samtalesirkel. Startet alltid timene med å introdusere dagens tema og si litt om hva vi skulle snakke om/gjøre. I tillegg til repetisjon fra sist. I timene har jeg brukt alt fra musikk, videosnutter, moralske dilemmaer, figurer og modeller, men mest av alt har vi hatt gruppe samtale. Mange..både de sterke og svake elevene har på lik linje åpnet seg, vært ærlige og spørrende, dette har vært en trygg gruppe som rett og slett har bydd på seg selv.

52

53 Alfred & Skyggen - En liten film om følelser (psykologi...

54 Logg og psykologisk førstehjelp Elevene avsluttet alltid timene med å skrive ned noen tanker fra timen. Brukte ved flere anledninger hånden, innenfor psykologisk førstehjelp.

55 Evaluering av timene! Elevene fikk utdelt 3. spørsmål de måtte svare på: Resultatene på dette ble som følger! Sitater fra elevene!

56 Har du hatt utbytte av psykisk helse timene? Hvorfor/Hvorfor ikke! Føler meg mindre alene om mange av disse tingene, fordi jeg har lært at det er normalt å ha følelser. Ja, fordi jeg fikk åpnet meg for klassen. Fordi det har gitt meg større forståelse for følelsene og tankene mine Mer forståelse for ting å kunne være til hjelp for andre Fordi man lærer hvordan man skal takle forskjellige ting.. Fordi de åpner for tabu-temaer Ja, fordi vi har lært om press, og forskjellige temaer. Lært hvordan vi skal takle saker. Fått innspill i hvordan andre tenker og hva vi kan gjøre for å for eksempel ta bort røde tanker Ja, for å lære å kjenne meg selv og andres problemer. Ja, jeg har lært masse..ble bedre kjent med meg selv Ja, i og med at det er ting jeg kan realitere meg til Ja, måter å takle vanskelige situasjoner

57 Hvilke tema/temaer har du hatt mest utbytte av? Stress, at det blir for mye, noen virker så perfekte, men så er de egentlig ikke det! Mobbing Press Venner, press, skole Følelser Har hatt utbytte av alle temaene Psykiske lidelser Press og seksualisering Vennskap og seksualisering Psykiske vansker og problemer

58 Mener du det er behov for psykisk helse fag i skolen? Hvorfor/Hvorfor ikke? Ja, fordi det er for lite fokus på det og det er veldig viktig. Ja, fordi det kan hjelpe unge til å forstå at ting kan være vanskelig, men alt er mulig.. Ja, fordi det kan hjelpe ungdommen til å forstå hva som foregår Ja, for da kan man sitte å snakke sammen om ting som er vanskelig Ja, fordi man kan lære mye om hvordan man kan takle en vanskelig situasjon.. Hjelper på selvtillit og slike ting Ja, fordi det er viktig å prate om tabu ting, som ikke blir tatt opp andre steder.. Ja, for at ungdommer skal forstå mer av det som skjer rundt dem og med dem selv. Ja, det er behov for psykisk helse, fordi mange vet lite om dette tema. Det blir enklere å forstå hvorfor folk oppfører seg sånn og hvordan takle ting.. Ja, fordi det vil være med å hjelpe de som sliter, samtidig som det er en fin avveksling fra vanlige fag i uka Ja, det tror jeg, det er sikkert mange som sliter i perioder og det er sikkert bra å ha noen å snakke med

59 Arne Jørstad Riise Privatpraktiserende psykolog Medforfatter av boka, «Norske vinnerskaller» Holder kurs innenfor mental trening, spesielt blant topp idrettsutøvere.

60 Avsluttende foredrag for hele 10.trinn Et inspirerende og engasjerende foredrag som nådde frem til ungdommen Brukte elementer fra psykisk helsetimene, samt tilbakemeldingene elevene hadde gitt. Han koblet sitater elevene hadde gitt i evalueringen fra timene og snakket ut i fra dette. Dette utgjorde at elevene kjente seg igjen i det som ble fortalt, ikke bare i min klasse, men også i de andre klassene En jordnær foredragsholder som klarte å sette fokus på rett plass for å holde elevenes oppmerksomhet, en lydhør gjeng på åringer. En flott avslutning på et spennende prosjekt

61 Mine tanker og erfaringer! Lærerikt og oppleves nyttig både for elever og meg som lærer. Fikk selv noen aha opplevelser underveis som for eksempel hvordan «hverdagsstresset/presset oppleves for veldig mange Opplevde at vi fikk gode og konstruktive samtaler, eleven ble etter hvert veldig ivrige og hadde MYE fornuftig å komme med gutter som jenter Mange..både de sterke og svake elevene har på lik linje åpnet seg, vært ærlige og spørrende, dette har vært en trygg gruppe som rett og slett har bydd på seg selv.

62 Konklusjon! Ut i fra erfaringer jeg har fra dette prosjektet, utdanning og ungdomsskolelærer i 10 år er jeg IKKE i tvil, psykisk helse er et fag det er behov for i skolen, og som bør innlemmes i en eller annen form. Hos oss så betyr det: 8 timers tema om psykisk helse på 10. trinn

63

64 Hvordan så oppdraget ut for oss som interne prosessveilederne? Som interne prosessveiledere i innovasjon og fornyelse skal vi hjelpe Gran kommune til å nå mål og ambisjoner for Vi i Gran SFI. Vi skal bistå ledere, tillitsvalgte og medarbeidere i Gran kommune med å bygge kultur og kompetanse for innovasjon identifisere områder der vi trenger innovasjon legge til rette for en velegnet innovasjonsprosess gjennomføre en velegnet innovasjonsprosess spre innovasjoner i organisasjonen

65 Forståelse av innovasjon i offentlig sektor Innovasjon er koplet til endring, men ikke alle endringer er innovasjon. Endringer som bryter med etablerte praksiser og tenkemåter i en organisasjon eller et felt for å skape noe nytt. Public value skape verdi for samfunnet eller i tjenesten eller for brukeren. Hartley, Sørensen & Torfing,

66 66

67 Forbedre Skape Fjerne Kilde: Innovasjon i praksis, Esther Buchmann

68 «Vi beklager at løsningen ble så komplisert. Det var fordi vi ikke tok oss tid til å gjøre den enkel» B

69 behov x løsning x ildsjel x team x forankring vilje x lyst x tro 69

70 + Engasjement + Læring + Åpenhet + Tillit + Vilje + Moro - Tilstedeværelse - Tid - Traust - Risikovilje (mot?) - Siloer Burde vi vært færre/flere? Burde vi komprimert prosessen? Balanse mellom ledere og medarbeidere? Var innovasjonsspørsmålene for store? 70

71 Medarbeiderdrevet Brukerorientert Kulturbyggende Initiativbasert «Gi folk et skikkelig verdigrunnlag og frihet til å ta initiativ, så skjer det underverker» (Rolf Wesøe) 71

72 Behov for å tenke nytt? «Eschers trapper»

73 73