Snumetoden, hvordan kan den være i praksis?

Transkript

1 Snumetoden, hvordan kan den være i praksis?

2 Bakteppet for Snumetoden. Kartlegging av skolens behov. Speedate med alle ansatte første uka pekte mot en ting; vi måtte gjøre noe på x. trinn.

3 Hva måtte ligge til grunn: Villighet og ståpåvilje. En kollektiv tilnærming. En ledelse som er tett på. Elevsentrert ledelse i praksis. Hyppige møter, for å finjustere tiltak. God energi, positiv stemning. Dette krever kapasitet og god stemning i leiren. Tilpasse modellen til lokal kontekst. En god forankring. I kulissene sto Grethe, ressursteamet og PPT ved Nina Christin.

4 Hva så: Detaljert planlegging. Fokus på konsekvente regler. Vi endte på disse på disse reglene sammen: 1. Rekke opp hånden når de skal si noe eller forlate plassen. 1. Følg beskjed! 2. Alle unødvendige ting skal ikke på pulten. 3. Vis respekt for alle på skolen. (språkbruk, ironi, nulltoleranse for mobbing)

5 Hvordan skapte vi et opplevd behov for endring? La oss gjenskape foreldremøtet og deler av Snu-dagen.

6 Deretter: Planlegging av foreldremøte og Snu-dagen. Stikkord: Maktovertakelse Overrumple Ny tak Gjøre inntrykk Rektor benyttet rollen sin til å forankre prosjektet i ledelsen. Er en viktig symboleffekt.

7 Sense of urgency (Kotter) Et viktig prinsipp var å skape et stort opplevd behov for at endring måtte skje. Læring ved akkomodasjon. Endringsteori lå som bakteppe.

8 FORELREMØTE X. TRINN MÅL: INFO OM SKOLENS TILTAK FOR Å BEDRE KLASSEMILJØET

9 Mål: Få et trygt og trivelig klassemiljø.

10 God nyhet - dette er ikke vanskelig! Det er flotte elever i klassen. De bruker kun feil strategi, for å få oppmerksomhet, kred og beholde posisjonen sin i klassen. DE VIL HA DET BRA! DE VET HVA SOM SKAL TIL! Vi har positive forventninger til hver og en!

11 Bakgrunn: Elevene uttrykker: Utrygghet i forhold til hverandre De savner hyggelige tilbakemeldinger De ønsker arbeidsro De er redd for å være hyggelige, tilfelle de ikke får det samme i retur. Flere føler at de ikke er likt. Derfor oppfører de seg dårlig. Vi ser: Tendenser til at de holder enkeltvis hverandre ute. Dette går på rundgang. Barn som tror at ingen liker de, fordi de aldri hører noe hyggelig.

12 Hvordan vet vi dette? Rektor har snakket med alle gutta individuelt sammen med miljøarbeider to ganger. Disse samtalene vil fortsette. Jeg opplever at gutta er veldig ærlige og oppriktige. I disse samtalene er det viktig for meg å formidle at jeg har positive forventninger til de. Gutta vil ha en endring!!! Vi har observert. PPT, Ressursteam og lærere har vært tett på denne høsten. Vi har sett, hørt og observert.

13 Mye har blitt bedre fra i fjor, det er bra! Det er fremgang å spore!

14 Elevene er klare til å få det enda bedre! Vi er klare!

15 Tiltak: Tydelig regelsett Klare konsekvenser, som man er enig i. Fokus på positiv atferd, med forsterking av dette Samtaler individuelt Logg Hyggelige fredager Positive forventninger!

16 Regelsettet: 1. Rekke opp hånden når de skal si noe eller forlate plassen. 1. Følg beskjed! 2. Alle unødvendige ting skal ikke på pulten. 3. Vis respekt for alle på skolen. (språkbruk, ironi, nulltoleranse for mobbing)

17 Hva forventer vi av foreldrene: Ha fokus på om ditt barn har gjort noe bra for andre i klassen Snakk positivt om elevene i klassen og skolen SMS og nett. Bidra til at ikke negative sms blir sendt. Får du en henvendelse fra læreren, ta en prat. Ikke gå i forsvar. Fokuser på kun ditt barn. Vi tar oss av alle! Ha positive forventninger til at ditt barn vil gjøre de rette tinga!

18 Fest

19 Vi har tro på at vi lykkes!

20 SNUDAGEN X. TRINN MÅL: INFO OM SKOLENS TILTAK FOR Å BEDRE KLASSEMILJØET

21

22 Går mye bedre. Roligere i timene. Vi er hyggelige mot hverandre. Det går mye, mye bedre med klassen!!! Blitt strengere. Vi er like mot alle lærerne. Vi er greie mot hverandre. Det går bra i klassen.ingen krangling. Har det bra i klassen Er fremgang. Deilig at det er stille. Vi er hyggelige mot hverandre. Synes klassen er fin. Alle er hyggelige mot hverandre. Det er stillere i timene og vi er greie mot hverandre. Synes klassen er kjempebra. Det er lite bråk og ingen som tuller. Vi er hyggelige mot hverandre. Det har blitt mye bedre i klassen. Klassen er bra. Alle er venner. Det er veldig stille. Det er det hele tiden. Vi er hyggelige mot hverandre. Det har blitt mye bedre. Krangling har sluttet, og det er ro i timen. Setter pris på at det er slik.

23 Går mye bedre. Roligere i timene. Vi er hyggelige mot hverandre. Det går mye, mye bedre med klassen!!! Blitt strengere. Vi er like mot alle lærerne. Vi er greie mot hverandre. Det går bra i klassen.ingen krangling. Har det bra i klassen Er fremgang. Deilig at det er stille. Vi er hyggelige mot hverandre. Synes klassen er fin. Alle er hyggelige mot hverandre. Det er stillere i timene og vi er greie mot hverandre. Synes klassen er kjempebra. Det er lite bråk og ingen som tuller. Vi er hyggelige mot hverandre. Det har blitt mye bedre i klassen. Klassen er bra. Alle er venner. Det er veldig stille. Det er det hele tiden. Vi er hyggelige mot hverandre. Det har blitt mye bedre. Krangling har sluttet, og det er ro i timen. Setter pris på at det er slik.

24 Vurdering: De seks ukene prosjektet sto på var knallbra. Virkelig gav et løft for klassen. Imponerende innsats fra miljøarbeider, teamleder og alle lærerne på trinnet. Elevene forsto regelsettet, og responderte godt på dette. Godt tiltak for å bidra til økt trivsel og læring, og møte tiltak i forhold til aktivitetsplaner.

25 Dette må tas i betraktning: Seks uker er for kort tid. Ledelsen må være tett på. Metoden krever kapasitet.