Foreldremøte Madlamark skole. Hva er mobbing egentlig?

Transkript

1

2 Foreldremøte Madlamark skole Hva er mobbing egentlig?

3 Lettskremte Basse Ler vi av eller med?

4 På riktig side av femtallet krangel/erting/plaging/kalling/utestenging etc Vennskapelig Krenkelser/mobbing Greit for de involverte Blir raskt venner igjen Kan ordne opp selv Oppleves ugreit for minst én Blir ikke så lett venner igjen Relasjonen er utrygg for minst én Må få hjelp til å ordne opp

5 Ny definisjon: «Mobbing av barn og unge er handlinger fra voksne og/eller barn og unge som hindrer opplevelsen av å høre til. Å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning» Lund, Helgeland & Kovac, 2017

6 Å bli gjort ensom av andre Mobbing handler om å bli gjort ensom av andre. Om at noen tar den tryggheten du trenger for å fungere. Om at noen tvinger andre inn i et liv der krefter og tanker som skulle vært brukt på å leve, isteden blir brukt på å overleve. Fritjof Jakobsen, VG

7

8 Hvordan forklarer vi våre barn hva mobbing er?... Her er hvordan en lærer i New York gjorde det for sin klasse. Hun ba dem om å gjøre følgende øvelse: Barna skulle hver ta sitt ark. Deretter fikk de beskjed om å krølle det sammen, trampe på det og å gi det enkelte slag, men uten å rive i det. Så spurte hun barna om å brette ut arket, se på hvor skitne fylt med merker og arr arket hadde blitt. Så ble barna bedt om å si unnskyld til papirarket. Til tross for at de hadde bedt om unnskyldning og at de hadde forsøkt å glatte det ut, var det fortsatt krøllete. «Disse merkene aldri vil forsvinne, uansett hvor mye du prøver å fjerne dem. Dette tilsvarer hva en mobber gjør mot en annen. Selv om du sier unnskyld etterpå, vil arrene aldri forsvinne.» Barnas ansiktsuttrykk fortalte at meldingen hadde den ønskede effekt.

9 9A: Elevenes arbeidsmiljølov 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. 9A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt miljø Følge med Gripe inn Varsle Undersøke Tiltak

10 A: Elevenes arbeidsmiljølov 9A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt miljø Følge med Gripe inn Varsle Undersøke Tiltak

11 Aktivitetsplikten i praksis Hvor og når Voksnes rolle Skolen må vurdere risiko og sannsynlighet for at krenkelser skjer Hvem Hvordan

12 Hvor og når Kantina Garderober På nettet Friminutt Overganger mellom aktiviteter

13 Plikta er ikke mellom 8:00-15:30

14 Det skal ikke være en form for alle elever på skolen

15 De usynlige unge ser vi dem?

16

17 Hvordan merker dere at læreren ikke liker en elev? (5 trinn Drugli) Behandler henne/han urettferdig Er sur på han/henne Har sint blikk Overser Hører det på stemmen Ekstra streng Ser det på kroppen Går til de andre og hjelper først Kjefter og er sint Smiler ikke til han/henne Ser oppgitt ut Gir ikke skryt Gir ikke trøst «det er mange flinke folk, men det er så dumt at noen kjefter så mye hele tiden»

18 Hva gjør skolen når voksne krenker? Skjerpet aktivitetsplikt dersom voksne krenker elever De voksnes lojalitet må gå i elevenes favør - Hva vil det si?

19 «De voksne så likesom bare forbi det hele og så at jeg måtte ta igjen. Men jeg var redd at jeg hadde ikke sjans til gjøre noe som helst.» Før handling ligger holdning

20 Holdninger «Det blir bare verre om man blander seg inn» Lærer «Det er nå engang slik at det er i krevende omgang at ungene vokser seg robuste» Oppvekstsjef «Han er nok skyld i mye av det selv.» «Hadde det ikke vært for sosiale medier så hadde ikke dette skjedd» (Rektor) 20

21 JUS +PEDAGOGIKK = SANT JUS + PEDAGOGIKK + LEDELSE = SANT Jusen setter rammer Pedagogikken får oss i mål

22 Kan mobbesaker løses? JA Kartlegging Observasjon Snudag Klasseledelse Hele skolens ansvar en lærer skal ikke gjøre det alene

23 Prosessen fra varsling til aktivitet 1. Gi beskjed til skolen (kontaktlærer, avdelingsleder eller rektor) 2. Rektor blir varslet har ansvaret 3. Skolen legger en plan 4. Dersom skolen ikke har gjort noe i løpet av fem dager, kan saken meldes til Fylkesmannen 5. Skolen skriver en tiltaksplan (Hva, hensikt, ansvar, når) 6. Oppfølging/evaluering av planen 7. Ikke avslutte for tidlig

24 Hvordan oppstår mobbing?

25 Alle må bry seg Mobbing og utestenging angår ikke bare de barna som er direkte involvert, men påvirker hele gruppen negativt. 5 foreldretips om VENNSKAP

26 Hva med foreldrene? «Du husker nok noen som ikke hadde det så bra på skolen. Gjorde du noe med det?» Skru klokka flere år tilbake. Da du gikk på barneskolen: Husker du hvem som var populære? Hvem Skru som var klokka upopulære? flere år tilbake. Kanskje Da var du du gikk en av på dem. barneskolen: Eller kanskje Husker var du hvem blant dem som som var lå litt midt populære? på treet. Som Hvem verken som var klassens upopulære? leder, Kanskje eller klassens var du svakeste. en av dem. Du Eller husker kanskje nok noen var du som ikke blant hadde dem det som så lå bra. litt Gjorde midt på du treet. noe Som med verken det? var klassens leder, eller klassens svakeste. Du husker nok noen som ikke hadde det så bra. Gjorde du noe med det?

27 Ensomme barn- ensomme foreldre

28 Barn og medier

29 Barn setter pris på foreldre som Er åpne, ærlige og engasjerte. I stedet møter de ofte reaksjoner som straff, overbeskyttende atferd og konfiskering av mobil Rapport fra Barneombudet

30

31 Mobbeombudet i Stavanger mobbeombud@stavanger.kommune.no Nina Bøhnsdalen

32 Facebook: Mobbeombudet i Rogaland Instagram: mobbeombudetirogaland Telefon: eller E-post: gunhild.solem@rogfk.no Adresse: Arkitekt Eckhoffs gate 1, Stavanger