MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune

Transkript

1 Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: PLAN- OG NÆRINGSUTVALGET Møtested: Formannskapssalen, Kommunehuset, Leland Møtedato: Tid: 10:00 Det innkalles med dette til møte i plan- og næringsutvalget. Lovlige forfall meldes til servicetorget på telefon Varamedlemmer møter bare etter særskilt innkalling. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/19 18/271 Gbnr 042/126 - Uthus SAKSLISTE 12/19 18/1116 Gbnr 077/041 - Tillatelse til tiltak - Uthus 13/19 19/19 Gbnr 058/295 - Arealoverføring 14/19 18/651 Gbnr 048/003 - Fradeling av nausttomt 15/19 19/165 Videre forvaltning av næringsfondet - orientering 16/19 19/325 Forarbeide og utredning av muligheter for nydyrking i Leirfjord Leirfjord, Kay Rune Nersund leder

2 Sak 11/19 Gbnr 042/126 - Uthus Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 042/126 Arkivsaksnr.: 18/271-7 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/19 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til Pbl gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplans bestemmelse om grad av utnytting for gjennomføring av omsøkt tiltak. 2. Med henvisning til Plan- og bygningslovens(pbl.) 20-1, jfr gis tillatelse til gjennomføring av omsøkt tiltak. 3. Før byggverket tas i bruk må søknad om ferdigattest være sendt til, og godkjent av, kommunen. 4. Med henvisning til Pbl bortfaller denne tillatelsen tre år etter vedtaksdato dersom arbeid på tiltaket ikke er iverksatt. 5. Det forutsettes at bestemmelser gitt i, eller i medhold av Pbl. overholdes. Saksutredning: Saken omhandler søknad om oppføring av uthus på bebygd fritidstomt. Søknad er gjort uten ansvarsrett. Eiendommen ligger ved Andreas-Bensovikja på Ulvangsøya. Området er regulert i plan «Andreas Bensovikja», hvor eiendommen er regulert til «Fritidsbolig». Om omsøkt tiltak gjennomføres vil grad av utnytting for eiendommen ifølge tiltakshaver bli BYA=16%. Tiltaket søkes oppført ca. 1 meter fra grense mot GBNR 042/019. Vurderinger: Gjeldende reguleringsplanbestemmelser sier blant annet følgende: «Hytter og uthus skal i hvert tilfelle godkjennes av kommunen. Tillatt bebygd areal, inklusive uthus, er BYA=13%.» Om omsøkt tiltak gjennomføres vil tomten ifølge tiltakshaver få en grad av utnytting BYA=16%. Tiltakshaver er dermed avhengig av at det innvilges dispensasjon for å kunne gjennomføre tiltaket. Side 2 av 23

3 Sak 11/19 Dispensasjon etter 19-2 Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.» Angående grad av utnytting Hensynet bak å sette en begrensning på grad av utnytting er å sørge for at planområdet realiseres på en mest mulig helhetlig og harmonisk måte uten å regulere selve utformingen av bygningene i for stor detalj. I den sammenheng er det ikke grunnlag for å hevde at hensynene bak bestemmelsen vil bli «vesentlig tilsidesatt» om tillatelse innvilges. Oppføring av uthus vil ikke føre til en mindre helhetlig realisering av planområdet. Fordelene med å tillatte oppføring av uthuset vil være at fritidseiendommen kan benyttes mer hensiktsmessig enn i dag. Universell utforming og livsløpsstandard er folkehelsetiltak som har god samfunnsnytte. Da det er vanskelig å identifisere særskilte ulemper som gjør seg gjeldende med tyngde, er det dermed grunnlag for å hevde at fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vurderinger etter Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldsloven) I henhold til naturmangfoldslovens 7 er søknad vurdert etter lovens Det er administrasjonens vurdering at eksisterende kunnskapsgrunnlag er tilfredsstillende for å gjøre vedtak i saken. Det vurderes slik at tiltaket vil medføre minimal, om noen, risiko for skade på naturmangfoldet. Gjennomføring av omsøkt tiltak vil med andre ord ikke være i strid med bestemmelsene i Naturmangfoldsloven. Konklusjon: Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses som oppfylte. Tillatelse kan dermed innvilges. Vedlegg: Dispensasjonssøknad Tegninger Situasjonskart Side 3 av 23

4 Sak 11/19 Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplansbestemmelser Side 4 av 23

5 Sak 12/19 Gbnr 077/041 - Tillatelse til tiltak - Uthus Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 077/041 Arkivsaksnr.: 18/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 12/19 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Med henvisning til plan- og bygningslovens 19-2, jf gis dispensasjon til oppføring av uthus i henhold til plassering vist på kart vedlagt søknad. Med henvisning til plan- og bygningslovens 20-1 jf gis tillatelse til oppføring av uthus i henhold til søknad. Før bygget tas i bruk skal det være søkt og gitt ferdigattest i henhold til plan- og bygningslovens Saksutredning: Åne Jørgensen søker om tillatelse til å sette opp uthus på egen fritidstomt i Sund på Sundøya (se oversiktskart under), GBNR 077/041. Tomta ligger i sin helhet innenfor hundremetersbeltet og det er derfor også søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og plan- og bygningslovens 1-8. Uthuset er tenkt plassert i tomtas nordøstlige hjørne, lengst mulig vekk fra strandsonen 8se detaljkart under). I søknad om dispensasjon sier tiltakshaver følgende: Uthuset vil forenkle og forbedre lagringsmuligheter slik at vi slipper å legge alt under og rundt hytten og vil derved bidra til at det blir mer ryddig rundt oss. Uthuset vil ikke bidra til en videre privatisering av strandsonen. Søknaden er komplett, naboer er varslet og søknaden kan tas opp til behandling. Detaljkart Side 5 av 23

6 Sak 12/19 Oversiktskart Saken har vært sendt ut på begrenset høring til Fylkesmannen i Nordland og fylkeskommunen. Kun fylkeskommunen har besvart høringen. Fylkeskommunen Lovgrunnlag Side 6 av 23

7 Sak 12/19 Plan- og bygningsloven sier blant annet følgende om dispensasjon: Ved dispensasjonsbehandlingen må det først vurderes om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispenasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Om dispensasjon fra arealplaner er det i forarbeidene sagt følgende: Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutnignsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike fra plan. Dispenasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstramming er likevel ikke til hinder for at det for eksempel dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Vurdering I dette er det avstand til sjø og privatisering av strandsonen som er hensynet det søkes om dispensasjon fra. Side 7 av 23

8 Sak 12/19 Oppsett av uthus på tomta lengre unna sjø og strandsone, enn selve hytta, vil ikke påvirke allmennhetens muligheter til å bruke strandsonen ytterligere. Man kan derfor konkludere med at hensynet det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt av tiltaket. Gjennomføring av tiltaket vil medføre mer hensiktsmessig bruk av eiendommen for tiltakshaver. Tiltaket påvirker ikke allmennhetens interesser i området og ingen naboer har kommet med innspill til saken. Administrasjonen er på bakgrunn av dette av den oppfatning av at fordelene med å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene, og at dispensasjon derfor kan innvilges. Tiltaket bør godkjennes. Vedlegg: Side 8 av 23

9 Sak 13/19 Gbnr 058/295 - Arealoverføring Saksbehandler: Leif-Ove O. Olsen Arkiv: GBNR 058/295 Arkivsaksnr.: 19/19-3 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/19 Plan- og næringsutvalget Innstilling: I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 gis dispensasjon fra detaljreguleringsplan Leland øst for endret adkomst til tomt 70. Dispensasjonen begrunnes med at hensynet bak bestemmelsene ikke blir vesentlig tilsidesatt og at fordelene med å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Med henvisning til plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m gis tillatelse til arealoverføring som omsøkt. Er tiltaket ikke iverksatt senest 3 år etter gitt tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort, jf. plan- og bygningsloven Saksutredning: Lars og Eirin Leirvik søker om arealoverføring fra egen eiendom GBNR 058/295 (boligtomt) til veiareal (rød skravur i detaljkart under). Arealet skal selges som adkomst til boligtomt nummer 70 i detaljreguleringsplan Leland Øst (se kart under, blå skravur). Det søkes om arealoverføring av 131m2. Eier av tomt nummer 70, Jørgen Solvoll, skal fradele denne og selge den til privat part som skal benytte den til boligbygging (arkivsak 18/20). Omsøkt fradeling av tomt 70 er i tråd med vedtatt plan. I følge vedtatt reguleringsplan skal tomt nummer 69 og 70 ha adkomst via Solvollveien (hvit skravur) og ikke via Nerlelandsveien som nå omsøkt (se detaljkart under). Tiltakshaver er dermed avhengig av dispensasjon fra plan for å få tillatelse til å gjennomføre tiltaket. Søknad er komplett, naboer er varslet og det er vedlagt søknad om dispensasjon. Side 9 av 23

10 Sak 13/19 Detaljkart. Oversiktskart som viser tiltakets plassering på nedre Leland. I dispensasjonssøknad fremsettes følgende: Ny adkomst gir kortere vei uten knapp sving med høydeforskjell. Unngår å vanskeliggjøre adkomst til dyrkamark, samt bygging av vei på dyrkamark. Standard på Solvollveien er så dårlig at tung anleggstrafikk i anleggsperioden trolig vil medføre behov for utbedring av denne etterpå. Lovgrunnlag - Plan- og bygningsloven Side 10 av 23

11 Sak 13/19 Ved dispensasjonsbehandlingen må det først vurderes om hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Ordvalget innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispenasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Om dispensasjon fra arealplaner er det i forarbeidene sagt følgende: Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutnignsprosess og er vedtatt av kommunens øverste folkevalgte organ, kommunestyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal ikke være en kurant sak å fravike fra plan. Dispenasjoner må heller ikke undergrave planene som informasjons- og beslutningsgrunnlag. Ut fra hensynet til offentlighet, samråd og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjoner, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Innstramming er likevel ikke til hinder for at det for eksempel dispenseres fra eldre planer som ikke er fullt utbygget, og der reguleringsbestemmelsene er til hinder eller direkte motvirker en hensiktsmessig utvikling av de gjenstående eiendommene. Side 11 av 23

12 Sak 13/19 Vurderinger Det er for administrasjonen klart i dette tilfellet at hensynene det søkes om dispensasjon fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. Hensynene det i dette tilfellet er snakk om er adkomst til boligtomt 70 i detaljreguleringsplan Leland øst. For administrasjonen fremstår adkomstløsningen som vel så god som den som er skissert i reguleringsplanen. Man unngår unødig nedbygging av landbruksjord og ender opp med en kortere og mer hensiktsmessig vei til tomta. Tiltaket vil ikke påvirke adkomstmuligheter til tomt 69 og er i så måte ikke til hinder for realisering av resterende del av reguleringsplanen. Saken er vurdert etter naturmangfoldlovens prinsipper for offentlig beslutningstaking 8-12 jf. 7 i samme lov. Tiltaket får ikke konsekvenser for naturmangfoldet. Fordelene fremstår som klart større enn ulempene og arealoverføring bør innvilges. Vedlegg: Side 12 av 23

13 Sak 14/19 Gbnr 048/003 - Fradeling av nausttomt Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: GBNR 048//003 Arkivsaksnr.: 18/ Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/19 Plan- og næringsutvalget Innstilling: 1. Med henvisning til plan- og bygningsloven 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Selv om det på dette tidspunkt virker usannsynlig, kan det ikke garanteres at hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra ikke vil bli vesentlig tilsidesatt. Dette kommer ikke fram i saksutredningen at fordelene ved fradelingen er klart større enn ulempene, og det er på dette grunnlaget det ikke gis dispensasjon. Saksutredning: Saken omhandler fradeling av ca m² fra gnr. 48 bnr 3, til en selvstendig grunneiendom. Grunneiendommen 48/3 er en landbrukseiendom med på 308,4 daa, hvorav 18,2 daa er fulldyrka, 4,2 daa er innmarksbeite, 170,5 daa er produktiv skog, 112,4 daa er annet markslag og 3,1 daa er bebygd. Eiendommen ligger på Båtstø, og området som er omsøkt fradelt ligger mellom fylkesvei 17 og fjorden. Hele området som er omsøkt fradelt ligger innenfor 100msonen til fjorden. Side 13 av 23

14 Sak 14/19 Området er i kommuneplanens arealdel regulert som LNF-område, landbruks-, natur- og friluftsområde. I LNF-områder «tillates bare bygging som har direkte tilknytning til jordbruk, skogbruk, reindrift, utmarksnæring og fiske som ledd i stedbunden næring og annen stedbunden næring. For at stedbunden næring skal være aktuelt må det være tale om en reell og inntektsgivende næring av noe omfang». Det er ingen reguleringsplan i dette området. Området som er omsøkt fradelt er bebygd med ett naust og grenser til GBNR 048/007 i øst, fylkesveien i sør, grunneiendommen det er søkt fradeling fra (GBNR 48/3) i vest og fjorden i nord. Plan- og bygningsloven Opprettelse av ny grunneiendom er å anse som et tiltak etter Plan- og bygningsloven 20-1m og omfattes av byggesaksbestemmelsene. Pbl. 1-8, 1.og 2.ledd sier følgende: I 100-metersbeltet langs sjøen og langs vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Andre tiltak etter 1-6 første ledd enn fasadeendringer kan ikke settes i verk nærmere sjøen enn 100 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved alminnelig høyvann. Dette er likevel ikke til hinder for fradeling ved innløsning av bebygd festetomt etter tomtefestelova. Tiltaket er i strid med Pbl. 1-8 og tiltakshaver er avhengig av at det innvilges dispensasjon fra denne bestemmelsen. Kommunens myndighet til å gi dispensasjon fra bestemmelser gitt i, eller i medhold av Planog bygningsloven er hjemlet i Pbl Pbl sier blant annet følgende: Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å Side 14 av 23

15 Sak 14/19 gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Hjemmelshaver skriver i dispensasjonssøknaden: Formålet med fradelingen er å bruke det som en nausttomt med utsett og opptak av båt. Det står allerede et naust der. Hovedeiendommen vil på sikt bli solgt. Det er derfor avtalt at Rune Nilsen skal få beholde naustet med tomt. Størrelsen på tomta er gitt på grunn av at veien ned til naustet skal følge tomta (i vest), og så slak som mulig. Ellers er det naturlig å sette grensa i øst mot naboeiendommen (gbnr 48/7). Bruken av området vil ikke bli endret i forhold til det som det er brukt til i dag. Fradelingen vil derfor ikke være til hinder for f.eks allmenn ferdsel i området. Det vil derfor ikke medføre noen ulemper med fradelingen. Søker skriver i dispensasjonssøknaden at bruken av området ikke vil endres, og at det dermed ikke medfører noen hindring for allmenheten. Søker opplyser om at grunnen til fradelingen er at grunneiendommen på sikt vil bli solgt, og at nåværende hjemmelshaver Rune Nilsen skal beholde naustet med tomt. Det kommer ikke frem av søknaden hva fordelen ved fradelingen vil være, kun at det ikke medfører noen hindringer for allmennheten. I utdraget fra Pbl. over står det at i tillegg til at hensynet det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt, må fordelene ved å gi dispensasjonen være klart større enn ulempene. Her er det fordeler for allmenheten og samfunnet som helhet det er snakk om, og ikke den enkelte søker. Administrasjonen kan derfor ikke se at det en noen klare fordeler ved fradelingen, og heller ikke at fordelene er klart større enn ulempene. Utfordringen med større fradelinger, slik som i dette tilfellet, er at man oppretter en fritt omsettelig tomt som i fremtiden kan få andre eiere med andre planer enn det er i dag. Hvis bruken ikke endres vil det trolig ikke medføre noen ulempe for allmennheten. Men det kan ikke garanteres at bruken ikke endres ved en fradeling av denne størrelsen. Det er derfor uheldig med fradeling av denne størrelsen i et område med mange allmenne interesser. Formålet med eiendommen og eiendommens størrelse Søker opplyser om at det omsøkte området både i dag og i framtiden vil brukes til utsett og opptak av båt, og bruk av naustet som allerede står på eiendommen. Videre forklarer han i dispensasjonssøknaden at størrelsen på det omsøkte området (4,5 daa) er grunnet veien ned til naustet. Det er administrasjonen sin oppfatning at 4,5 daa er en uhensiktsmessig stor tomt til naustformål. Det er forståelig at søker ønsker å eie området med veien ned til naustet, men dette kan også løses ved en tinglyst veirett over grunneiendommen det fradeles fra. Det finnes ingen regel for maksimal størrelse for en nausttomt, eller retningslinjer i kommunen for ulike eiendomstyper, men det er ikke ønskelig å fradele et større område enn nødvendig. Det er en gjennomført praksis at nausttomter skal ha en nøktern størrelse. Alle fradelinger i strandsonen vil privatisere strandsonen og forringe allmenhetens tilgang. Fylkesmannen i Nordland: Viser til oversendelse datert , innregistrert hos oss (deres ref.: 18/651 8). Det er søkt om fradeling av en parsell på ca. 4,5 daa fra eiendom 48/3 til naustformål. Det aktuelle arealet er i kommuneplanens arealdel avsatt som nåværende LNF(R) område. Innenfor dette området er det ikke tillatt med annen bygge og anleggsvirksomhet enn den som inngår direkte som ledd i stedbunden næring. Videre gjelder det generelle forbudet i pbl. 1 8 mot tiltak i hundremetersbeltet langs sjøen fullt ut her. Side 15 av 23

16 Sak 14/19 Den omsøkte parsellen er allerede bebygd med et naust. Fylkesmannen bemerker at størrelsen på nausttomten bør avgrenses til et lite areal tett rundt selve naustet. En tomtestørrelse på ca. 4,5 daa ansees som unødig stort. Når det gjelder atkomst til naustet kan dette privatrettslig sikres ved tinglyst dokument som gir veirett. Det kan ikke forventes at hver enkelt naustparsell skal være så omfattende at de sikrer veiadkomst fra nærmeste offentlige vei. Sametinget og Nordland Fylkeskommune: Verken Sametinget eller Nordland fylkeskommune har noen innvendinger til fradelingen, men opplyser om at alle kulturminner er ennå registrert og minner på meldeplikt ved funn ved markinngrep. Røssåga/Toven reinbeitedistrikt Reindriftsnæringen i Røssåga/Toven har ikke uttalt seg innen høringsfristen. Statens vegvesen: Vi viser til søknad om avkjørsel i forbindelse med fradeling av nausttomt på gnr. 48 bnr. 3 i Leirfjord kommune, datert Vedtak: Med hjemmel i vegloven 40 og 43 gir vi tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel fra fylkesveg 17 (hp 25 m 19850) til eiendom som skal fradeles gnr. 48 bnr. 3 i Leirfjord kommune. Dette gjelder adkomst til naust. Vilkår for tillatelsen: Tillatelsen gis i henhold til forskrift om alminnelige regler om bygging og vedlikehold av avkjørsler fra offentlig veg gitt av Vegdirektoratet og forskrift om retningslinjer for behandling av avkjørselssaker for riksveg gitt av Samferdselsdepartementet Tillatelsen gjelder følgende tiltak og planlagt bruk/formål: Adkomst til naust. Det må være snuplass eller etableres en snuplass inne på egen eiendom, slik at det ikke blir nødvendig å rygge ut på offentlig veg. 2. Tillatelsen gjelder bare tilknytningspunktet til fylkesvegen. Søker må selv avklare eiendomsforhold og innhente nødvendige rettigheter som gjelder bruk av adkomstveg. Slike rettigheter bør tinglyses. 3. Fradelingen må være gjort innen tre år etter at tillatelsen er gitt, ellers faller tillatelsen bort. Eier eller bruker av avkjørselen har selv ansvaret for at Krav til utforming av avkjørsel til enhver tid er oppfylt, herunder krav til frisikt (jf. vegloven 43). Hvis kravene ikke er oppfylt, kan Statens vegvesen trekke tilbake tillatelsen. Side 16 av 23

17 Sak 14/19 Jordlovsvedtak fra Leirfjord kommune: Saken er behandlet som sak nr. 38/18 etter delegert myndighet fra Administrasjonssjef. Du underrettes med dette om at det er fattet følgende vedtak: Med bakgrunn i jordloven 8 tillates omdisponering av ca. 0,5 dekar dyrkbar mark fra gnr. 48 bnr. 3. Med bakgrunn i jordloven 1 og 12 tillates fradeling av ca. 5,0 dekar med påstående naust fra gnr. 48 bnr. 3 i Leirfjord kommune til naust/fritidsformål. Utdrag fra saksutredning: Fradelinger fra landbrukseiendommer krever samtykke etter jordloven. Arealet det søkes om her er ikke dyrkbart, med unntak av ca. 0,5 dekar i vest (Kilde: AR5). Det dyrkbare arealet ligger bratt til og vurderes som mindre egnet til fulldyrking, og en omdisponering av dette arealet vil ikke føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket. Øvrig areal er ikke egnet til dyrking. Ut fra en samlet vurdering må tillatelse etter jordloven kunne gis. Konklusjon: Det er søkt om dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 (Forbud om tiltak mv. langs sjø og vassdrag). I dispensasjonssøknaden kommer det fra hva det søkes om dispensasjon fra og søker opplyser om at fradelingen ikke vil medføre noen hindringer for allmenheten da bruken ikke vil endres, men beskriver ingen fordeler ved fradelingen. Området som er omsøkt fradelt (4,5 daa) er uhensiktsmessig stort til naustformål og vil bidra til en privatisering av strandsonen. Administrasjonen vurderer at hensynet det dispenseres fra trolig ikke vil bli vesentlig tilsidesatt, men kan ikke se at fordelene ved å gi en dispensasjon vil være vesentlige større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lovens forutsetninger for å kunne innvilge dispensasjon anses ikke som oppfylte. Søknad må derfor avslås. Administrasjonen foreslår fradeling av en mindre nausttomt som et alternativ og tinglysing av veirett over grunneiendommen det fradeles fra. Side 17 av 23

18 Sak 15/19 Videre forvaltning av næringsfondet - orientering Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 19/165-5 Klageadgang: Ja Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/19 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Utvalget tar saken til orientering. Saksutredning: Det har kommet svar fra Nordland fylkeskommune om at pengene kun kan tildeles i henhold til «Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler» fram til Stortinget vedtar noe annet. Støtteordningen er ikke avsluttet, det er bare ikke tatt med i budsjettet for i år. Se vedlegg. Hvis det er ønskelig at denne ordningen skal fortsette er vel det noe politikerne må fremme ønske om til fylket. Derfor reises igjen spørsmålet om hvor mye midler som skal/kan tildeles fra næringsfondet årlig (eller evt. kun i år). Administrasjonen foreslår kr, slik som tidligere år. Saken bør tas opp på nytt til neste år når det blir klart om fylket bevilger penger neste budsjettår, og evt. hvor mye. Det har allerede kommet inn syv søknader for i år med søknadssum på totalt kr ,-. Søknadsfristen for å søke om støtte fra næringsfondet er og det burde derfor avgjøres en totalsum som skal bevilges for i år snarest mulig. Hvis utvalget i plan og næring ønsker å få endret vedtektene eller gjøre større endringer rundt bruken av næringsfondet bør det gjøres skriftlig til administrasjonen som en del av PNU sin innstilling i saken. Det er ikke alt som blir diskutert muntlig i møtene til PNU som når fram til saksbehandler (hvis saksbehandler ikke er til stede). Administrasjonen har ikke hatt kapasitet til å lage forslag til nye vedtekter og det er ønskelig med en presisering om hvorfor vedtektene bør endres og hva det er ønskelig å endre på for å gjøre arbeidet enklere for administrasjonen. Vedlegg: Spørsmål om bruk av penger bevilget til kommunalt næringsfond ( ) Side 18 av 23

19 Sak 16/19 Forarbeide og utredning av muligheter for nydyrking i Leirfjord Saksbehandler: Mariann Fredriksen Arkiv: V21 Arkivsaksnr.: 19/325-1 Klageadgang: Nei Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/19 Plan- og næringsutvalget Innstilling: Til orientering Saksutredning: Å lage en nydyrkingsplan en stor og omfattende oppgave, og vil kreve konsekvensutredning av de forskjellige områdene. Administrasjon trenger i sitt forarbeid en klarlegging og konkretisering fra PNU om målsettingene med kartleggingen. I denne omgang har vi sett på arealressurskartene for å gi en oversikt over status i kommunen i dag. Administrasjonen ønsker derfor en klarlegging og konkretisering både på hva som bør tas hensyn til i en utredning, og hvilke områder som bør prioriteres å utrede. Det må videre klargjøres hvilke ting som skal tas hensyn til i en videre utredning. For eksempel: Hvor er det framtidige behovet størst (generasjonsskifte og utbygging) Skal noen områder ikke nydyrkes (skal man nydyrke et myrområde og la et annet område forbli urørt)? Hvilke områder er særs viktig for reindriftsnæringen, og hvilke områder er mindre kritiske å nydyrke? Hvilke områder har særs viktige naturverdier? Arealressurser i Leirfjord For å kunne si noe om mulighetene for nydyrking i Leirfjord er landbruksregisteret et godt utgangspunkt for å si noe om hvilke arealressurser som finnes i kommunen. Jeg har valgt ut følgende områder for sammenligning: Sundøya: Gårdsnummer 77, 78, 110, 111, 112 Toven og Leirosen: Gårdsnummer 61, 62, 63 Breiland og Nes: Gårdsnummer 59, 60 Simsø og Løkåsen: Gårdsnummer 56, 57, 45 Meisfjord og Angarsneset: Gårdsnummer 40, 41, 42, 43, 44, 45, Levang: Gårdsnummer 100, 101, 102 Bardal, Vassdal og Austvika: 85, 86, 87, 88, 89, 90, 91, 92, 93, 94, 97, 98, 99 Hvis utvalget i plan og næring ønsker å se på en annen inndeling av gårdsnummer, eller se på andre områder i kommunen er det bare å komme med forslag om en annen inndeling. Side 19 av 23

20 Sak 16/19 I landbruksregisteret registreres areal for de ulike arealressurstypene for hvert gårds- og bruksnummer. De ulike typene er: Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Skog høy bonitet Skog middels bonitet Skog lav bonitet Uproduktiv skog Myr Jorddekt fastmark Skrinn fastmark Restareal Når jeg har sammenlignet de 7 områdene i kommunen har jeg fjernet skrinn fastmark og restareal, da dette stort sett består av berg og fjell og ikke er dyrkbart. Videre har jeg lagt sammen fulldyrka og overflatedyrka jord. Legg merke til at disse tabellene viser andel av hver arealressurs i % for hvert område, ikke hvilket av områdene som har mest areal av hver type til sammen. Arealressurser i Leirfjord 100,00 % Arealressurser 90,00 % i Leirfjord 80,00 % 70,00 % 60,00 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 0,00 % Jordd. fastm. Myr Uprod. skog Skog L B Skog M B Skog høy B Innm. beite Fulldyrka og overflatedyrka Figuren over viser andel av de ulike arealressursene i prosent for hvert område. Sundøya har størst andel dyrka mark, men også størst andel myr sammen med Bardal, Vassdal og Austvika. Sundøya og Levang har minst skog med omkring % skog, imens de andre områdene har i overkant av 40 % skog. Levang har størst andel uproduktiv skog. Side 20 av 23

21 Sak 16/19 Arealressurser i dekar Jordd. fastm. Myr Uprod. skog Skog L B Skog M B Skog høy B Innm. beite Fulldyrka og overflatedyrka 0 Sundøya Toven og Leirosen Breiland og Nes Simsø og Løkåsen Meisfjord og Angarsneset Levang Bardal, Vassdal og Austvika Figuren over viser areal for de forskjellige arealressursene i dekar for hvert område. 25,00 % Fulldyrka og overflatedyrka 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Fulldyrka og overflatedyrka Fulldyrka og overflatedyrka Fulldyrka og overflatedyrka Figuren til venstra viser fulldyrka jord i prosent (andel av alt arealet for området). Figuren til høyre viser areal i dekar for hvert område 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Side 21 av 23 Myr Fulldyrka og overflatedyrka

22 Sak 16/19 Videre er det interessant å se på andel dyrka mark i forhold til andel myr for hvert område. De områdene som karakteriseres som dyrkbar jord er ikke bare myr, men myr utgjør en stor del av det. Dette kan derfor si noe om nydyrkingspotensialet for hvert område. Men det finnes også store begrensninger innen dyrking av myr. Både på Sundøya og Tovåsen er det store myrområder. Men de er begge av typen rik kystmyr, og av verdien B (viktig), som gjør de lite ønskelig å nydyrke. Dyrkbar jord NIBIO har et kartlag som heter dyrkbar jord. Det viser alle områder registrert som dyrkbar jord, og kan registreres på arealtypene overflatedyrka jord, innmarksbeite, skog, åpen fastmark og myr. Dette datasettet finnes bare som flater i et kartlag, og ikke som tall på areal for hvert gårds- og bruksnummer. Dette gjør det derfor vanskelig å si noe om dyrkbar jord for et større område. Det er mer anvendelig i enkeltsaker der en lett kan si omtrent hvor stor del av det dyrkbare området som er for eksempel myr eller skog. Sundøya ser for eksempel slik ut: Dyrkbare område er skravert med rødt og som bakgrunnskart er det AR5 som viser arealressursene (fulldyrka jord, innmarksveite, skog, myr osv). Tovåsen ser slik ut: Side 22 av 23

23 Sak 16/19 Videre arbeid Administrasjonen ønsker i sitt videre arbeid å ha et møte for å komme i dialog med reindriftsnæringen om hvilke områder der er muligheter for nydyrking og hvilke områder der de helst vil unngå nydyrking. Videre ønsker administrasjonen en skriftlig klargjøring og konkretisering av hvordan Plan- og næringsutvalget ser for seg det videre arbeidet. Side 23 av 23