BYRÅDETS FORSLAG TIL BUDSJETT ØKONOMIPLAN

Transkript

1 BYRÅDETS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 ØKONOMIPLAN

2 Byrådets forslag til budsjett 2014 og økonomiplan KAPITTEL 1 - Byrådets hovedprioriteringer... 5 Skole og barnehage... 6 Kultur, idrett og næring... 7 Byutvikling, klima og miljø... 9 Sosial, bolig og områdesatsing Helse og omsorg Byrådets innstilling til budsjettvedtak KAPITTEL 2 - Utfordringer og økonomiske rammebetingelser Økonomiske rammebetingelser Utsikter Investeringsprogram KAPITTEL 3 - Kommunens tjenestetilbud Innhold Helse og omsorgstjenester Barnevern Tjenester til eldre og særlig omsorgstrengende Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester Hjemmebaserte bo- og omsorgstjenester Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende Helsetjenester Forebyggende helsearbeid Behandling og rehabilitering Barnehage og skole Barnehage Skole Kultur, næring, idrett og kirke

3 Kultur Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) Bergen offentlige bibliotek Museer Bergen kulturskole og Barnas kulturhus Kulturbygg og anlegg Næring Idrett Innhold Idrett: tilskudd til lag og organisasjoner Kommunale idrettstilbud Kommunale idrettsbygg og anlegg Overføring til trossamfunn Sosiale tjenester, bolig og områdesatsning Sosiale tjenester Tjenester til rusavhengige og bostedsløse Sosialhjelp og andre sosiale tjenester Boligtiltak Områdesatsing Naturforvaltning og parkdrift Byutvikling, klima og miljø Samferdsel Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern Private planer og byggesak Klima og miljø Vann og avløp Renovasjon Brannvern

4 KAPITTEL 4 - Administrasjon og fellesposter Administrasjon og fellesfunksjoner Lærlinger Arbeidsmarkedstiltak Fellestjenester Sivilforsvar og beredskap Interne tjenester/fordelte kostnader Sentrale budsjettposter Overføring til/fra bedrifter Kommunale foretak KAPITTEL 5 - Bystyrets organer KAPITTEL 6 - Sentrale tabeller og oversikter Investeringsprogram samlet detaljert prosjektliste Øvrige deler av investeringsbudsjettet Tilskuddslister Innhold 6.4 Hovedtabell drift Endring driftsbudsjett pr. tjenestegruppe og tjenesteområde Brutto utgift, inntekt, netto utgift pr byrådsavdeling Detaljerte rammeendringstabeller Netto budsjettbeløp drift pr. tjeneste Lånefondsbudsjettet Spesifikasjon avgiftsfinansierte tjenester: Forslag avgifter og egenbetalinger i Bergen kommune Selvkostkalkyle SFO Gjeld og finansposter: Budjettfordelingsmodeller Spesifikasjon fond Eierinteresser i og utbytter fra Bergen kommunes aksjeselskaper Budsjettforslag 2014 fordelt på tjenesteoråder og byrådsavdelinger (matrise)

5

6 KAPITTEL 1 BYRÅDETS FORORD Hovedprioriteringer i budsjettforslaget Budsjettet for Bergen kommune vokser med 358 millioner til 17,3 milliarder kroner i Budsjettet følger den store befolkningsveksten byen opplever. Med investeringer på 7,2 milliarder kroner i perioden legger byrådets budsjettforslag til rette for gode tjenester til enda flere bergensere i årene fremover. Byrådets forslag til budsjett tar mange viktige initiativ for byens utvikling. Først og fremst viser budsjettet en sterk prioritering av kommunens kjerneoppgaver. 9 av 10 kroner går til barnehage, skoler og omsorgstrengende. Selv med økt befolkning og etterspørsel, har kommunen kunnet tilby barnehageplass til alle barn med lovfestet rett. Fortsatt er det et høyt tempo i utbyggingen av nye barnehageplasser. Byrådets mål er full barnehagedekning i hver bydel innen utgangen av 2015, slik at alle får tilbud om plass der de bor. Noe av det aller viktigste kommunen gjør er å sørge for at vi har en god skole. Den fremste satsingen er investeringer i utbygging, utbedring og vedlikehold av skolebygg. 2,7 milliarder kroner er investert i skolebyggene de siste ti årene. I løpet av de neste fire årene vil byrådet investere over 2 nye milliarder kroner i skolebyggene i Bergen. I tillegg kommer ca. 1 milliard til skoleprosjekter i offentlig-privat-samarbeid. Når dette tiåret er omme, vil store deler av skole-bergen se helt annerledes enn de siste 20 årene. I nesten hver eneste bydel vil vi åpne nye eller totalrehabiliterte skoler. Bergen har de beste skoleresultatene av de norske store byene. Slik har det vært i åtte av de ni siste årene. Bergen har også den mest kompetente lærerstaben av de store norske byene. I budsjettforslaget settes det av midler til fortsatt heving av lærernes kompetanse og satsingen på tidlig innsats videreføres slik at flest mulig skal prestere best mulig. Eldre i Bergen skal være trygge på at de får den hjelpen de trenger når behovet er der. De siste ti årene har det vært gjennomført en storsatsing på sykehjem i Bergen kommune. Flere sykehjem er rustet opp og helt nye sykehjem er bygget. Til sammen er 924 institusjonsplasser ferdigstilt siden I byrådets budsjettforslag foreslås en storstilt bygging av nye sykehjemsplasser. Bergen vil da være godt forberedt på den store økningen av antall eldre i årene fremover. Tre sykehjem med opptil 300 plasser til sammen skal bygges i økonomiplanperioden. Innen 2015 skal 50 døgnbemannede Omsorg Plussboliger og åtte plasser i et bokollektiv for demente stå ferdig. 5 Byrådets hovedprioriteringer Tjenester for utviklingshemmede styrkes også i budsjettet. Med opprettelse av flere barneboliger, avlastningsplasser og investeringer i et nytt bofelleskap, legger byrådet forholdene til rette for en enda bedre hverdag for utviklingshemmede og deres familier. Samtidig som byrådet prioriterer barnehage, skole og omsorgstrengende, evner byrådet å møte veksten i byen på mange andre viktige områder. Et godt kulturtilbud og høy deltakelse gir bidrag til livskvalitet og verdiskaping. Realiseringen av kulturhus i Fyllingsdalen og Åsane prioriteres i økonomiplanen. Amatørkulturen og aktiviteter for barn og ungdom løftes i budsjettet. 5

7 KAPITTEL 1 BYRÅDETS FORORD Som en by i vekst har Bergen en mangfoldig sammensatt befolkning. Bergen skal være en by som sørger for et godt sikkerhetsnett for alle som trenger en hjelpende hånd. Boligprogrammet for å fremskaffe 400 nye utleieboliger fortsetter, og byrådet styrker bo-oppfølgingstjenesten. Målet er at flest mulig får mulighet til å leve og bo selvstendig. Den langsiktige innsatsen med å løse opp byens åpne russcener og oppfølgingen av dette arbeidet vil være viktig for å gjøre byen tryggere for alle. Kommunens rolle som tilrettelegger for byutvikling og infrastruktur har stor betydning for tilbudet av boliger, arbeidsplasser og fremtidig verdiskaping. De store grepene, som satsing på videre utbygging av Bybanen og flytting av E39 ut av Bergensdalen, vil ha betydning for generasjoner. De små grepene, som kortere saksbehandlingstid for private planer og opprusting av det kommunale veinettet, påvirker hverdagen for innbyggerne. 6 Byrådets hovedprioriteringer En utfordring for kommunens økonomiske handlefrihet de neste fire årene er at store investeringer og økt låneopptak vil medføre at en større del av kommunens inntekter vil gå til å dekke økte finanskostnader. Kapitalfrigjøring og økt driftsfinansiering vil på sikt være nødvendig for å redusere lånebehovet. Men selv om investeringsaktiviteten er høy og opplåning tar seg opp i økonomiplanen, har Bergen fortsatt lavere gjeldsutvikling enn sammenlignbare kommuner. For byrådet er det et bevisst valg å investere i en by som vokser, ruste opp skolene, bygge barnehager og bygge ut sykehjemsplasser i dag. En utsettelse av disse investeringene ville blitt langt dyrere på sikt. De kommende årene vil antallet bergenserne i kommunene vokse raskere enn noen gang. Det setter kommunens tjenester under press. I 2012 brukte kommunen 481 millioner kroner mer til kommunens tjenestetilbud enn hva inntektene fra staten gav rom for. Det er en krevende situasjon at utgiftene til skole, barnehager, sykehjem og viktig infrastruktur vokser raskere enn inntektene fra staten de siste årene har gitt rom for. Bergen kommer likevel godt ut. Det skyldes blant annet at byen bruker vesentlig mindre på administrasjon enn landsgjennomsnittet. Fortsatt stram styring innenfor ansvarlige og sosiale rammer, vilje til effektivisering, og samarbeid med private og ideelle aktører, er derfor nødvendig for at kommunen skal kunne videreutvikle velferden også i fremtiden. Byrådets økonomiske politikk er ansvarlig og gir forutsigbarhet til å opprettholde og videreutvikle Bergens gode velferdstilbud. Budsjettforslaget har klare prioriteringer som gir trygghet i dag og muligheter for byens innbyggere i fremtiden. Det gjør vi med en ambisiøs bergensskole preget av kunnskap, et mangfoldig tilbud til barn og ungdom, et verdig tilbud til omsorgstrengende og et sikkerhetsnett for dem som faller utenfor. Skole og barnehage Barnehageplass der du bor Bergen kommune har for femte år på rad kunnet tilby barnehageplass til alle som oppfyller lovens krav. Totalt barn har fått tilbud om barnehageplass i kommunen. De aller fleste har fått tilbud om plass i egen bydel. Likevel opplever mange at de ikke får et godt nok tilbud, spesielt gjelder dette i bydelene Bergenhus og Årstad. Derfor satses det fortsatt tungt på barnehageutbygging, slik at kommunen når målet om full bydelsvis barnehagedekning innen utgangen av

8 KAPITTEL 1 BYRÅDETS FORORD Kvalitet er også viktig i barnehagene. Kompetansen til de ansatte er svært viktig for kvaliteten. Bergen kommune er i toppsjiktet i pedagogtetthet sammenlignet med de andre store byene. Andelen ansatte med relevant utdannelse i barnehagene har økt de siste årene. Dette til tross for at antall barnehageplasser også har økt betraktelig i samme periode. Byrådet ønsker at denne utviklingen skal fortsette. Derfor viderefører vi satsingen med kompetanseheving av de ansatte i barnehagene. I tillegg er det også inngått et forpliktende samarbeid med de fleste private barnehagene i Bergen for å være enige om kvalitetsstandarder og tiltak for å øke kvaliteten. En skole fylt med kunnskap Bergen kommune har landets beste skoleresultater. Det er all grunn til å være stolte av den innsatsen som gjøres hver dag av byens lærere og elever. Likevel må vi jobbe kontinuerlig for å gjøre skolen enda bedre. Derfor videreføres viktige satsinger på lærerne kompetanse, blant annet programmer som «Leselos», «Regnebyen Bergen», og «Tidlig innsats»-programmet. Samtidig som kommunens egne programmer holder frem, er det også mulig for lærere i bergensskolen å søke støtte til ordinær etter- og videreutdanning. Trivsel og trygghet er en grunnleggende forutsetning for god læring. Bergen kommune har nulltoleranse mot mobbing. Visjonen er at ingen barn skal grue seg til å gå på skolen. Byrådet fortsetter derfor sin satsing mot mobbing i skolen, og krever at alle ungdomsskoler har et forskningsbasert antimobbeprogram som brukes aktivt. Kommunen gir støtte fra sentralt hold, slik at ingen skoler må prioritere bort andre ting for å bekjempe mobbingen i skolen. Den største satsingen på årets budsjett er definitivt satsingen på vedlikehold og rehabilitering. Mange skoler i Bergen har nye og gode bygg, men enkelte skolebygg er i for dårlig stand. Samtlige av byens 89 skoler skal gjennomgås- Det skal gjøres små og store tiltak på alle skolene. I tillegg til at en rekke skoler bygges nye, får tilbygg, eller gjennomgår fullstendig rehabilitering, gjøres det også et krafttak på ordinært vedlikehold. Historien med skoleforfall skal ikke få gjenta seg. Kultur, idrett og næring 7 Byrådets hovedprioriteringer Kultur, idrett og kirke er hverdagens møtesteder, og en selvsagt del av livets høydepunkter. De er også viktige for næringsutvikling, utdanning og folkehelse. Godt samarbeid mellom kommune og aktører har gjort Bergen til en sterk kultur-, idretts- og kirkeby. Næringsutvikling er grunnlag for den enkeltes inntekt og regionens velstand. Felles løft Grunnloven fyller 200 år i Bergens markering omfatter «Tall Ships Races» og ti arrangementer støttet av tilskuddsprogrammet «10 ganger hurra». Bergen er Vestlandets hovedstad og etterspørselen etter store byomfattende kultur- og idrettsarrangement øker. Slike arrangementer er viktig både for publikum i Bergen, for reiselivet og for Bergens renommé nasjonalt og internasjonalt. Byrådet ønsker at Bergen kommune skal være en foretrukken vertskommune og en profesjonell samarbeidspartner. 7

9 KAPITTEL 1 BYRÅDETS FORORD Derfor vil vi utvikle videre det offentlige ansvaret ved slike arrangement. Byrådet bevilger 1,5 millioner kroner til formålet i Byrådet ønsker mer kunnskap og bedre tallgrunnlag på hvordan kultur- og idrettstilbud oppfattes og brukes, og om tilbudet treffer så bredt som ønskelig. Det planlegges flere innbyggeranalyser og kvalitative evalueringer med resultater som både det offentlige og aktørene kan bruke. Byrådet bruker kroner til formålet i Kultur Bergen skal være Nordens mest spennende og nyskapende kulturby, og Norges mest mangfoldige og aktive amatørkulturby. Byrådet forsterker arbeidet med å nå disse målene. 8 Byrådets hovedprioriteringer Kunstplanen rulleres i 2013 og gjennomføringen av den styrkes med kr. 0,5 mill. i Det er også en stor glede at amatørkulturen gis et løft. Byrådet legger spesielt vekt på kulturaktiviteter rettet mot barn og unge som styrkes med 1 million. Blant de sentrale nye tiltak er en ny post på kroner årlig til dirigenter for kor, korps og orkester. Engasjerte og kompetente dirigenter legger til rette for spilleglede hos unge og voksne. Kulturhussuksessen fra Fana videreføres til to nye bydeler. Byrådet budsjetterer driften av kulturhusene i Fyllingsdalen og Åsane i økonomiplanperioden. To nye frivilligsentraler er blitt etablert på Løvstakken og Laksevåg. Driften av disse styrkes i kommende år. Sikkerheten i Lysverket og Permanenten bedres vesentlig. Opprustningen av Troldsalen ferdigstilles i samarbeid med betydelige private givere. Byrådet er også opptatt av at museumstilbudet skal nå publikum og bevilger kroner til å bedre formidling og kommunikasjon. I 2014 vil vi løfte formidling gjennom smarttelefoner. Her kan det være aktuelt med kunnskapsformidling som kombinerer audioguider, oppslagsverk og utvidet virkelighet (augmented reality). Formidling av Bergens egen historie til innbyggere og tilreisende vil få et løft i samarbeid mellom museer, arkiv og bibliotek. Næring Bergen kommune jobber aktivt sammen med regionale aktører for at vi skal bli ledende på kunnskapsbasert og bærekraftig næringsutvikling innen de områder hvor regionen har spesielle fortrinn. Byrådet søker UNESCO om å bli en del av deres «Creative Cities of Gastronomy»-nettverk. Byrådet foreslår å bevilge en million til dette arbeidet og satsingen på blågrønn mat. 8

10 KAPITTEL 1 BYRÅDETS FORORD Idrett Idrett er en viktig del av livet til bergenserne. Idrett engasjerer og begeistrer. Deltakelse i fysisk aktivitet er en kilde til glede, overskudd og mestring. Aktivitet bidrar til gode levekår. For byrådet er det derfor viktig å bidra til fortsatte gode rammevilkår for idretten. Byrådet ser behovet for økt støtte til private anlegg og vil øke denne støtten med kr. 0,8 mill., og øker tilskuddet til arrangementsstøtte med kroner. Byrådet viderefører også en årlig investering i idrettsanlegg med 50 millioner kroner. Det vil gi gode lokale idrettsvilkår for barn, unge og voksne. Noe av det mest spennende på idrettsfronten i Norge er Hovedanlegget i svømming og stup som i 2013 vil være gjenstand for hektisk byggevirksomhet og nærmer seg sluttføring. Hovedanlegget vil overleveres i begynnelsen av 2014 og vil etter innkjøringsperioden, åpnes for publikum i begynnelsen av høsten Her blir det plass til svømmeopplæring, mosjon, terapi, toppidrett, stuping, vannpolo, vannlek og undervannsrugby. Økt besøk vil gi økte inntekter. Byrådet arbeider videre med sykkel-vm i 2017, EM i svømming og andre større mesterskap. Tro og livssyn Religion og livssyn er viktig for alle i hverdagen. Tros- og livssynssamfunnene er også sentrale bidragsytere innen kultur og sosialt arbeid. Byrådet styrker Bergen kirkelige fellesråd med kr. 1 mill. til diakoniarbeid i levekårsområder. Dette utløser forholdsmessig styrking av tilskuddene til de øvrige trossamfunn. Slik bedres hverdagen i mange av bydelene. Byutvikling, klima og miljø Byutvikling for en by i vekst 9 Byrådets hovedprioriteringer Bergen kommune opplever en stor befolkningsvekst og kan de neste 30 årene få opp mot nye innbyggere. For å ta imot denne folkeveksten på en god måte, er det behov for å øke boligbyggingen og bidra mange nye arbeidsplasser. Transportbehovet vil også øke. Byrådets svar på dette er å ta Bybanen videre til nye bydeler. I 2013 ble endelig bybanen ferdigbygget til Lagunen og arbeidet med å bygge traseen til Flesland har startet. Prosessen med å få bybanen til Åsane er også godt i gang. Byrådet forutsetter at statlige myndigheter bidrar med en langt større andel av kostnadene til denne strekningen sammenlignet med traseen mellom Byparken og Flesland. Byrådet vil også fortsette arbeidet for å flytte E39 ut av Bergendalen ved at det startes opp prosess med å få bygget Ringveg øst. Denne vil også ha svært mye å si for å bedre luftkvaliteten ved Danmarks plass og andre sentrale områder i Bergen. Byrådet har som mål at Bergen skal tilby gode tjenester med lave gebyrer. De kommunale avgiftene til blant annet vann, kloakk og renovasjon og feiing i Bergen er på et svært lavt nivå sammenlignet med andre byer i Norge. I følge Kostra-tallene var Bergen i 2013 den billigste byen å bo i når man 9

11 KAPITTEL 1 BYRÅDETS FORORD sammenlignet nivået på de kommunale avgiftene. Byrådet vil fortsatt opprettholde et lavt nivå på de kommunale gebyrene for de tjenestene innbyggerne er så avhengige av. Arbeidet med å korte ned saksbehandlingstiden for private planer, gir resultater. For 2013 ble det satt av 5 millioner ekstraordinært i eget prosjekt for å få ferdigbehandlet gamle plansaker. Arbeidet er i rute, og mange gamle planer er nå ferdigbehandlet i løpet av Som nevnt i budsjettet for 2013, vil det også i 2014 bli satt av 5 millioner til å behandle ferdig gamle planer. Vi tar sikte på at kommunen i løpet av 2014 vil ha ferdigbehandlet hele restansen av gamle planer. Det har i flere år vært arbeidet med sikte på å få etablert landstrøm i Bergen. I årsskiftet 2013/14 vil et pilotanlegg for landstrøm være på plass. Det vil være en god start for å skape en mer miljøvennlig havn i Bergen. Bergen kommune finansierer pilotanlegget sammen med Hordaland fylkeskommune og Bergen og omland havnevesen. 10 Byrådets hovedprioriteringer Høsten 2013 ble det ansatt en egen sykkelsjef i Bergen. Bare i 2013 brukes det over 80 millioner til sykkelveier. En sykkelsjef skal være Bergens pådriver for å sikre rask fremdrift i arbeidet med å styrke Bergen som sykkelby og gjøre sykkelsatsingen til en enda mer integrert del av all byutvikling. Videreføring av Bergensprogrammet ble behandlet i Stortinget i mai 2013, og med det økes midlene til det som omtales som programområdene til i snitt 210 millioner årlig. Programområdene er gang- og sykkelveger, mindre kollektivtransport- og trafikksikkerhetstiltak og miljøtiltak i sentrum. Tilsammen skal det brukes omtrent 3 milliarder til programområdene i perioden Sosial, bolig og områdesatsing Forsetter Boligsatsingen Byrådet fortsetter boligprogrammet for å fremskaffe 400 nye boliger. I 2014 vil flere nye boligprosjekter bli levert, i tillegg til enkeltleiligheter kjøpt i markedet. Gjennom satsningen på bergensmodellen klarer man å få til en bedre spredning i den kommunale boligporteføljen. Bergensmodellen foregår gjennom samarbeid med boligbyggelag og private utbyggere og Husbanken. Flere boliger er en vesentlig suksessfaktor for å oppfylle byrådets mål om fortsatt reduksjon i bostedsløshet og bruken av midlertidige botilbud. Innsats mot åpne Russcener Byrådet styrker booppfølgingstjenestene i budsjettet. Disse tjenestene er avgjørende i arbeidet for at rusmisbrukerne i større grad skal kunne mestre sin hverdag og være en god nabo. Det er lagt opp til en satsning på bosetting i tråd med prinsippet «Housing first». Byrådet vil følge opp og ta sitt ansvar for iverksettingen av Handlingsplanen mot åpne russcener. Målsettingen er både å tilby gode tjenester til rusavhengige og bidra til at parker og byrom kan oppleves trygge og brukes aktivt av alle grupper i befolkningen. 10

12 KAPITTEL 1 BYRÅDETS FORORD Sosialhjelp I flere år har det vært en positiv utvikling i sosialtjenesten. Nedgangen i antall brukere av sosialhjelp har vært formidabel. Spesielt blant ungdom har det vært gode resultater. For 2014 er det flere usikkerhetsmomenter som slår inn. En noe høyere arbeidsledighet, usikkerhet rundt de som i dag får arbeidsavklaringspenger og den usikre økonomiske situasjonen i Europa. Det foreligger også usikkerhet rundt flere av tiltakene som gjøres i regi av NAV for å få flere ut i arbeid. Byrådet har innarbeidet «juletillegget» i budsjettet. Det sikrer mottakere av sosialhjelp i desember en ekstra ukes sosialhjelp i høytiden. Integrering Byrådet legger opp til fortsatt høy bosetting av flyktninger i Det gjøres et godt arbeid på introduksjonssenteret, skolene og det øvrige mottaksapparatet for å inkludere best mulig. Satsning på bosetting i det private leiemarkedet har fungert godt og er en av årsakene til at Bergen kommune ble nominert til bosettingsprisen for I tiden fremover vil det være viktig å fortsette arbeidet med å bedre kvaliteten på introduksjonsprogrammene for flyktningene. Bergensernes positive holdninger til innvandring er dokumentert. Det er et felles ansvar å fortsette innsatsen for videreutvikle Bergen som en inkluderende by. Psykisk helse Bergen kommune ønsker å videreutvikle tilbudet for mennesker med psykiske lidelser. Gjennom opptrappingsplanen ble det etablert mange nye tilbud i kommunen. Bergen kommune søker samarbeid med Helse Bergen for at mennesker med psykiske lidelser skal ha et godt og velfungerende tilbud gjennom bolig og oppfølgingstjenester. Grønn by I 2014 vil det pågå arbeid med flere sentrale byrom. Det ventet at flere anlegg innen grøntområdet ferdigstilles. Johanneskirketrappen, Bibliotekplassen, Håsteinarparken (byggetrinn 1) og Løvstien (etappe 2 og 3) er blant de store prosjektene det arbeides med. 11 Byrådets hovedprioriteringer Løvstien opparbeides langs Løvstakkens øst- og nordside og er en fortsettelse på Løvstien etappe 1 som ble ferdigstilt i Løvstien etappe 2 og 3 har en lengde på til sammen ca meter og går fra Grønlien til Riplegården. Langs turveien vil det også anlegges 6 «stoppesteder» med spesielle tilbud for barn. Byggetrinn 1 av Håsteinarparken på Laksevåg innebærer gjenåpning av Damsgårdselven på strekningen mellom sambandssentralen fra krigen (bunkeren) og Damsgårdsveien. Som del av gjenåpningen skal det bygges flere dammer, bl.a. gjenoppbygging av en gammel vaskeplass og en stor ny dam ved Damsgårdsveien bygges. 11

13 KAPITTEL 1 BYRÅDETS FORORD Helse og omsorg Storsatsing på sykehjemsplasser og eldreomsorg Aldersinstitusjonene i Bergen står overfor en betydelig omstilling og utvikling frem mot Det er behov for økt kapasitet, samtidig som tosengsrom skal avvikles og aldershjemsplasser i uhensiktsmessige bygg må utfases. Byrådet ønsker at Bergen skal være i forkant av utviklingen. Vi foreslår å bygge tre nye sykehjem i årene som kommer. Det er to flere enn tidligere vedtatt. Antallet plasser på allerede vedtatt sykehjem økes fra 90 til 120. Sykehjemmene vil bli bygget på Råstølen, Sandsli og i Åsane. Satsingen vil gi opptil 300 nye plasser. 12 Byrådets hovedprioriteringer Byrådets politikk er å legge til rette for at eldre kan leve et godt liv i egen bolig så lenge de selv mener de er i stand til det. Byrådet registrerer at behovet for hjemmesykepleie er økende, og foreslår derfor å styrke budsjettet med 8 millioner kroner i Samtidig fortsetter satsingen på Omsorg Plussboliger. Dette er døgnbemannede omsorgsboliger med fellesmåltider og aktivitetstilbud. Et styrket tjenestetilbud for utviklingshemmede Tjenester til utviklingshemmede er det området innen helse som har økt mest de siste årene, og er høyt prioritert av byrådet. Fra 2004 til 2013 har budsjettet til tjenesteområdet økt fra 531 millioner til over 1,1 milliarder kroner. Med opprettelsen av to barneboliger og to avlastningsplasser økte byrådet i 2013 avlastningskapasiteten med 1300 døgn i året. Byrådet følger opp og foreslår å styrke budsjettet med 5 millioner kroner årlig. Dette gir barneboliger for opptil tre barn. Nye barneboliger vil gi et enda bedre tilbud for barna som flytter inn og frigjøre eksisterende avlastningsdøgn. Dagtilbudet for utviklingshemmede skal også styrkes. Byrådet foreslår å opprette fem nye dagsenterplasser til 2,5 millioner kroner i året. Byrådet foreslår å bygge et nytt kommunalt bofellesskap for åtte personer som skal stå ferdig i De siste årene har det vært flere private initiativ for bygging av bofellesskap for utviklingshemmede. Kommunen gir tjenester til disse bofellesskapene, og på grunn av et kommende privat boligprosjekt vil budsjettet økes med 5 millioner kroner fra Støttekontaktordningen er et tilbud som gis for å hindre sosial isolasjon. Tjenesten blir tilbudt utviklingshemmede, eldre og andre som har behov for en god fritid i samvær med andre. Ordningen er etterspurt, og byrådet ønsker å gi flere muligheten til å få en støttekontakt. Budsjettet for støttekontakter foreslås derfor styrket med 1,5 millioner kroner. 12

14 KAPITTEL 1 BYRÅDETS FORORD Styrking av barnevernstjenesten og tilbudet til barn og unge Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår. Det har de siste årene vært et økt press på barnevernet. Det er flere saker, flere barn og familier som får hjelp nå enn tidligere, og en større andel barn har tiltak utenfor familien. Byrådet foreslår derfor en styrking av barnevernsbudsjettet på 8 millioner kroner. Forebyggende arbeid og tidlig innsats for barn og unge er høyt prioritert. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig del av dette arbeidet. I 2012 og 2013 ble tjenesten styrket med til sammen 8 millioner kroner. Byrådet ønsker å styrke innsatsen, og foreslår en økning på 4,5 millioner kroner i budsjettet for Byrådets hovedprioriteringer 13

15 KAPITTEL 1 BYRÅDETS INNSTILLING TIL BUDSJETTVEDTAK Byrådet anbefaler bystyret å fatte følgende vedtak: G ener elle vedtak: 1. Forslag til årsbudsjett for 2014 vedtas i samsvar med følgende: a. Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2014 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. b. Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2014 for lånefondet og rammer i 2014 for de kommunale foretak i tråd med overføringspostene mellom bykassen og de enkelte foretak - slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. 14 BYRÅDETS INNSTILLING TIL BUDSJETTVEDTAK c. Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2014 for bykassen og kommunale foretak slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger. 2. Vedtakene om bevilgninger til investeringsformål er underlagt en forutsetning om at de nødvendige finansieringsmidler foreligger, og at ingen prosjekter igangsettes før fullfinansiering er oppnådd. 3. Bystyret vedtar de mål- og resultatkrav som fremgår av budsjettets premisser og vil også vise til det vedtatte plangrunnlaget slik det er redegjort for under de enkelte byrådsavdelinger og tjenesteområder. 4. Avgifter og egenbetalinger for 2014 fastsettes i samsvar med budsjettdokumentasjonen. 5. Bystyret tilpasser for 2014 sosialhjelpssatsene i Bergen til statens veiledende satser for økonomisk stønad. 6. Driftsrammene for årene og investeringsrammene for for nye prosjekter anses som retningsgivende for det videre budsjettarbeid gjennom årlig rullering av økonomiplanen. 7. Bystyret forutsetter at det i løpet av budsjettåret blir fremlagt tertialrapporter. Skattevedtak: 8. Eiendomsskatt I medhold av eigedomsskattelova 2 og 3 skal følgende utskrivningsalternativ benyttes for skatteåret 2014: 14

16 KAPITTEL 1 BYRÅDETS INNSTILLING TIL BUDSJETTVEDTAK 1) Eigedomsskattelova 3 bokstav d: Berre verk og bruk og annan næringseigedom i heile kommunen 2) Eiendomsskattesatsen er 5 promille av takst. 9. Skatt på inntekt og formue: Bystyret opprettholder tidligere vedtak om å benytte høyeste sats for den kommunale skatteøren. L ånevedtak: 10. Bystyret vedtar å oppta lån i år 2014 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen, de kommunale foretakene samt kommunens lånefond. Byrådet gis fullmakt til på kommunens vegne å inngå avtaler om opptak av obligasjonslån, sertifikatlån og gjeldsbrevlån (herunder lån i Husbanken) og til å avtale nærmere lånetidspunkt og lånevilkår og til å undertegne lånekontrakter innenfor vedtatt låneramme. 15 Bergen 19. september 2013 BYRÅDETS INNSTILLING TIL BUDSJETTVEDTAK 15

17 F ORSLAG TIL BUDSJETT 2014 / ØKONOMIPLAN KAPITTEL 1 TALLOVERSIKTER M.M. Tabell 1 Netto driftsbudsjett bykassen - fordelt på tjenesteområder 16 TALLOVERSIKTER Beløp i mill. kr. Tjenesteområde A Barnehage 2 181, , , ,0 01B Skole 2 862, , , ,4 02 Barnevern 461,2 461,2 461,2 461,2 03A Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 298,4 299,7 299,7 299,7 03B Institusjonsbaserte bo- og omsorgstjenester 1 735, , , ,7 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 1 816, , , ,7 03D Byggdrift: Tiltak for eldre og omsorgstrengende 220,8 231,8 248,2 259,5 04A Tjenester til rusavhengige og bostedsløse 187,1 200,6 200,6 200,6 04B Sosialhjelp og andre sosiale tjenester 720,5 720,5 720,5 720,5 05A Forebyggende helsearbeid 147,9 147,9 147,9 147,9 05B Behandling og rehabilitering 593,8 595,4 597,1 597,1 06 Overføringer til trossamfunn 152,8 152,8 152,8 152,8 07 Brannvesen 186,2 185,4 184,2 183,2 08 Samferdsel 95,7 90,0 90,0 90,0 09 Boligtiltak 83,4 89,0 92,2 94,6 10A Offentlige planer, byplanlegging og kulturminnevern 45,5 40,3 39,2 38,1 10B Private planer og byggesak 13,4 7,2 6,2 5,9 10C Naturforvaltning og parkdrift 87,1 81,4 79,3 77,1 10D Klima og miljø 7,1 5,1 5,1 5,1 11A Lærlinger 24,8 24,8 24,8 24,8 11B Arbeidsmarkedstiltak 5,4 5,4 5,4 5,4 12A Kommunale kulturtilbud rettet mot voksne 32,9 35,0 35,0 33,9 12B Kommunale kulturtilbud rettet mot barn og unge 30,7 30,7 30,7 30,7 12C Kulturtilskudd (til prosjekter, institusjoner og lag) 100,9 105,2 110,3 115,3 12D Bergen offentlige bibliotek 55,5 55,5 55,5 55,5 12E Museer 76,3 76,3 76,3 76,3 12F Bergen kulturskole og Barnas kulturhus 58,9 58,9 58,9 58,9 12G Kulturbygg og anlegg 18,5 40,0 41,0 43,4 13A Idrett: Tilskudd til lag og organisasjoner 25,6 25,6 25,6 25,6 13B Kommunale idrettstilbud 22,5 22,5 22,5 22,5 13C Kommunale idrettsbygg og anlegg 175,7 172,7 174,5 175,4 14 Næring 8,9 8,9 8,9 8,9 15 Bystyrets organer og administrasjon 68,8 80,0 68,5 80,0 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 723,8 725,2 723,5 726,1 17A Fellestjenester 23,9 23,9 23,9 23,9 17B Sivilforsvar og beredskap 3,4 3,4 3,4 3,4 18A Vann og avløp -72,4-98,8-122,6-139,2 18B Renovasjon 0,1-1,0-1,0-1,0 19 Overføring til/fra bedrifter -60,6-42,1-41,9-41,7 20 Interne tjenester / fordelte kostnader -19,2-23,1-26,9-25,8 21 Sentrale budsjettposter -347,5-425,6-401,3-434,9 Sum tjenesteområde , , , ,7 23 "Under streken"-sentrale budsjettposter , , , ,7 Totalt 0,0 0,0 0,0 0,0 Bystyret har bestemt at driftsbudsjettet fom skal vedtas med fordeling på tjenesteområdene vist i tabellen over. Tjenesteområdene er delt inn i to nivåer; nivå 1 og nivå 2. Nivå 1 omfatter de to første sifrene, mens nivå 2 er angitt ved en bokstavkode. Nivå 1 og nivå 2 omtales samlet som et tjenesteområde. Dette framgår av bystyresak 125/11. Byrådet ga samtidig byrådet fullmakt til å foreta budsjettjusteringer endringer mellom tjenesteområder på nivå 2, innenfor samme tjenesteområde, under forutsetning at alle slike justeringer rapporteres til bystyret i tertialrapportene. 16

18 F ORSLAG TIL BUDSJETT 2014 / ØKONOMIPLAN KAPITTEL 1 TALLOVERSIKTER M.M. Tabell 2 Overføringsposter (ekskl. mva-ref.) fra kommunale foretak (Beløp i mill kr.) Regnskap 2012 Vedtatt budsj Justert budsj Forslag 2014 Forslag 2015 Forslag 2016 Forslag 2017 Bergen Bolig og Byfornyelse KF -38,1-38,1-38,1-56,1-38,1-38,1-38,1 Bergen Vann KF -1,0-1,0-1,0-2,0-2,0-2,0-2,0 Bergen hjemmetjenester KF 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum -39,2-39,1-39,1-58,1-40,1-40,1-40,1 Tabell 3 Detaljering av tjenesteområde 23 «Under streken» - sentrale budsjettposter Beløp i mill. kr. Tjeneste Skatt på formue og inntekt , , , , Eiendomsskatt -204,0-204,0-204,0-204, Statlig rammetilskudd , , , , Øvrige generelle statstilskudd -61,2-64,1-65,2-62, Generelt statstilskudd vedrørende flyktninger -223,4-223,9-229,7-229, Tilskudd til enslige mindreårige flyktninger -14,2-14,2-14,2-14, Renter m.v. 296,3 325,3 365,2 421, Utbytte -329,0-320,0-320,0-320, Avdrag, utlån m.v. 344,7 412,3 468,6 503, Interne finansieringsposter: Dekn.regnskapsmess.undersk. 7,0 0,0 0,0 0, Avsatt til disp.fond 52,8 67,1 82,3 82, Ubunden gen.overf. til inv.regn. 61,9 124,2 124,2 186, Overf. fra særbedr. -2,0-2,0-2,0-2, Bruk av disposisjonsfond -25,3-10,4 0,0 0,0 Totalt Interne finansieringsposter 94,4 178,9 204,5 266,6 17 TALLOVERSIKTER Totalsum , , , ,7 17

19 F ORSLAG TIL BUDSJETT 2014 / ØKONOMIPLAN KAPITTEL 1 TALLOVERSIKTER M.M. 18 TALLOVERSIKTER 18

20 KAPITTEL 2 UTFORDRINGER OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER, UTSIKTER OG PRIORITERINGER Byrådets forslag til driftsbudsjett for 2014 er på totalt 17,372 mrd. og fordeler seg som følger på kommunens tjenesteområder. 1. Tjenesteområder gruppert: Mill. kr Brutto utgifter Brutto i pst av total Inntekter Netto utgifter Netto i pst av total Helse og omsorg ,3 % ,0 % Barnehage og skole ,7 % ,2 % Kultur, næring og idrett 875 5,0 % ,9 % Sosial, bolig og områdesatsing ,5 % ,4 % Byutvikling, klima og miljø ,1 % ,7 % Brannvesen 234 1,3 % ,4 % Adm. og fellesposter ,7 % ,8 % Bystyrets organer 69 0,4 % 69 0,5 % Sum % % Budsjettdokumentet er i det følgende gruppert etter kommunens tjenesteområder, som de fremgår av tabellen over. Flere av byrådsavdelingene leverer tjenester innenfor ett og samme tjenesteområde. Dette medfører at kapittelinndelingen i årets budsjettdokument ikke er sammenfallende med byrådsavdelingenes ansvarsområder. I kapittel 6 er en matrise som viser koplingen mellom tjenesteområder og byrådsavdelinger. I dette kapitlet gjennomgås hovedtallene i byrådets forslag til økonomiplan Særlig omtales sentrale inntekts- og utgiftsposter som setter rammer for beløp som er til fordeling på tjenesteområdene. Kapitlet gir også en omtale av økonomisk status inneværende år, ressursbruk i tjenestene og utfordringer de nærmeste årene som følge av befolkningsendringer. Dersom ikke annet er angitt, er alle tall oppgitt i hele millioner. Høy aktivitet i norsk økonomi gir god skatteinngang, både til staten og til kommunene. Staten har i tillegg store inntekter fra petroleumsvirksomheten, som forventes å øke ytterligere de nærmeste årene. Det har derfor vært et tema i valgdebatten hvor mye budsjettene kan økes uten å bidra til for sterkt press i norsk økonomi. Anslag viser at det vil bli investert for 213 mrd. i olje- og gassvirksomhet i år, og trolig enda noe mer neste år. Dette gir høy aktivitet i næringslivet, ikke minst på Vestlandet, men øker også sårbarheten. Byrådets forslag for 2014 og økonomiplan styrker kommunes økonomi på flere punkter: Økt satsing på vedlikehold sikrer de store verdiene som ligger i kommunens mange bygg, og er god økonomi på sikt. Godt vedlikehold bidrar også til en bedre hverdag for brukere av byggene. For 2014 foreslås en styrking av vedlikeholdet med 80 mill., og videre i perioden ytterligere 15 mill. per år. Dette kommer i tillegg til en generell økning i drifts- og vedlikeholdsbudsjettet på vel 41 mill. i inneværende år, foruten at det også er gitt særskilte bevilgninger for å håndtere vedlikeholdsetterslepet på skoler og historiske bygg jfr. Bystyresak 104/ Utfordringer og økonomiske rammebetingelser 19

21 KAPITTEL 2 UTFORDRINGER OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Opptrapping av generell driftsfinansiering av investeringer til 62 mill. i 2014, videre til 124 mill. i 2015 og 2016, og til 186 mill. i Dette bedrer netto driftsresultat, som har vært på et relativt lavt nivå i Bergen, og styrker dermed det økonomiske handlingsrommet. Et økonomisk handlingsrom er viktig for at kommunen skal stå rustet til å møte uforutsette endringer som kan oppstå. For eksempel vil det alltid være en viss usikkerhet omkring markedssituasjonen for kraft, og dermed det årlige utbyttet på 300 mill. fra BKK. For å minske sårbarheten foreslås å sette av 52,8 mill. av budsjettert utbytte hvert år i perioden. I perioden foreslås nye tiltak med driftskonsekvenser på i alt 1,2 mrd., inkl. internhusleie. Foreløpig står 111 mill. uten finansiering det siste året i perioden (2017), som er et klart lavere beløp enn tilfellet har vært de senere årene. Mer realistiske investeringsplaner har bidratt til å redusere behovet for slik budsjettering. Økonomiske rammebetingelser 20 Utfordringer og økonomiske rammebetingelser Den sittende regjering presenterer sitt forslag til statsbudsjett for 2014 den 14. oktober, mens et revidert opplegg fra en påtroppende regjering ventes å foreligge i november. Det økonomiske opplegget i byrådets forslag til økonomiplan bygger på signaler fra Kommuneproposisjonen for 2014, fra Byproposisjonen 2014 som bystyret behandlet i junimøtet (sak 141/13), og oppdatert informasjon om utvikling i kommunens inntekter og utgifter. Et anslag på årlig realvekst i frie inntekter på om lag 1,9 pst. gir finansiering til en betydelig del av denne satsingen. Videre blir driftsbudsjettet lettet som følge av at overgangsordningen for føring mva.- refusjon investering avsluttes i 2014, og refusjonen flyttes til investeringsbudsjettet. Økte kostnader som følge av befolkningsutviklingen er beregnet til drøyt 1 pst., gitt dagens standard og dekningsgrad i tjenestene. De økte demografikostnadene forutsettes dekket innenfor veksten i frie inntekter. Selv om noe av dette er innarbeidet i de nye tiltakene, vil det også være en utfordring å innrette eksisterende virksomhet til å møte økte behov. 2. Hovedoversikt Vedtatt budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Mill. kr Inntekter sentralt Inntekter tjenesteområdene Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivning Netto driftsresultat Brukes til: Netto avsetninger Overf. til investeringsbudsjett (generell) Overf. til investeringsbudsjett (mva-ref inv) 300 Sum bruk Netto driftsresultat i pst av driftsinntek t 2,3 % 0,5 % 0,9 % 1,3 % 1,8 % 20

22 KAPITTEL 2 UTFORDRINGER OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Driftsinntektene øker med til sammen 449 mill. fra vedtatt budsjett 2013 til forslag Korrigert for flyttingen av mva.-refusjon fra drift til investering (377 mill.) er økningen 826 mill. (5,1 pst.). Som en foreløpig forutsetning er kostnadsveksten (deflator) satt til 3,1 pst, slik at realveksten er om lag 2 pst. I resten av perioden er veksten i gjennomsnitt nær 1,9 pst.. Byrådsavdelingene tildeles 0,7 pst. i ordinær priskompensasjon på grunnlag av budsjetterte driftsutgifter, for kjøp av tjenester fra private gjelder egne høyere kompensasjonssatser. Samlet tildeles byrådsavdelingene en lønns- og priskompensasjon på 3,1 pst. (inklusiv sentral lønnsavsetning som fordeles etter lønnsoppgjør 2014). Samlet kompensasjon tilsvarer m.a.o. anslaget for statlig deflator, men faktisk kompensasjonssats vil variere mellom byrådsavdelingene. Av økningen på 826 mill. i 2014 har 606 mill. gitt rom for økte netto driftsutgifter på tjenesteområdene, mens resten gjelder sentrale poster. Korrigert for mva.-refusjon (netto) øker netto driftsutgifter med 529 mill., eller 4,3 pst. Dette gir en realvekst på ca. 1,2 pst. fra 2013 til Brutto øker driftsutgiftene med i alt 687 mill. fra vedtatt budsjett 2013 til forslag 2014, som utgjør 4,2 pst.. Driftsutgiftene øker således med 238 mill. mer enn driftsinntektene, som gir en tilsvarende svekkelse av brutto driftsresultat. Korrigert for mva.-refusjonen styrkes imidlertid resultatet med 139 mill. fra 2013 til 2014, til i alt 86 mill. og med ytterligere 383 mill. gjennom økonomiplanperioden. Det foreslås investeringer på i alt 7,2 mrd. i perioden , hvorav 2,0 mrd. er innenfor avgiftsfinansierte området. Investeringene bidrar til at finansutgiftene øker med nærmere 300 mill. fra vedtatt budsjett 2013 til anslag Hovedoversikten viser at netto driftsresultat faller fra 2,3 pst. i 2013 til 0,5 pst. i Også her er det omleggingen av mva.-refusjon som slår inn. Nasjonalt har det vært anbefalt et nivå for netto driftsresultat på 3,0 pst. for å ta høyde for at det er avdragene og ikke avskrivningene som har resultateffekt. Det er foreløpig ikke kommet noen ny anbefaling for 2014, men trolig vil et resultat på om lag 1,5 pst. være sammenliknbart med dagens 3 pst. nivå. Dette oppnås mot slutten av økonomiplanperioden i byrådets forslag, og benyttes til å styrke kommunens økonomi gjennom avsetninger og generell driftsfinansiering av investeringer. De neste tabellene detaljerer de enkelte postene i hovedoversikten. 3. Inntekter sentralt Vedtatt budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Mill. kr Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Sum frie inntekter Integreringstilskudd Tilskudd til mindreårige flyktninger Øvrige generelle statstilskudd Sum generelle statstilskudd og øvrig Eiendomsskatt Sum inntekter sentralt Utfordringer og økonomiske rammebetingelser Frie inntekter Anslaget for skatt og rammetilskudd i 2014 bygger på det økonomiske opplegget som ble presentert i Kommuneproposisjonen i vår, der det ble lagt opp til en samlet vekst i kommunenes frie inntekter på 21

23 KAPITTEL 2 UTFORDRINGER OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER mellom 4 og 4½ mrd. Veksten er regnet fra det oppjusterte anslaget for 2013 i Revidert Nasjonalbudsjett. Byrådets forslag bygger på det antydete maksimalbeløpet for realvekst, og tar utgangspunkt i et anslag for 2013 som er justert opp med 20 mill. fra vedtatt budsjett. Dette gir en økning i frie inntekter på 5,1 pst fra 2013 til Da beregnet kostnadsvekst (deflator) er satt til 3,1 pst., blir realveksten om lag 2 pst.. Deflatoren vil bli justert i samsvar med anslaget som kommer i statsbudsjettet. For økonomiplanårene er budsjettert med en årlig realvekst i frie inntekter på om lag 1,9 pst. Endringene er korrigert for oppgaveendringer som er varslet i Kommuneproposisjonen. Den positive utviklingen i skatteinntektene fortsetter, både i Bergen og for landet som helhet. Ved utgangen av august var det kommet inn 7,4 pst. mer for ett år siden, mens skatteanslaget for 2013 tilsier 5,5 pst. vekst. Selv om veksten i resten av året trolig ikke blir fullt så høy, ventes likevel samlet inngang i år å bli noe høyere enn antydet i vår. Skatteanslaget for 2014 legger imidlertid til grunn at staten trekker inn igjen denne merskatteveksten, slik at kommunesektorens inntektsrammer blir i tråd med opplegget som ble skissert i Kommuneproposisjonen. 22 Utfordringer og økonomiske rammebetingelser Forslaget til økonomiplan gir en samlet realvekst i frie inntekter på nær 1 mrd. i perioden, fra mill. i 2013 til mill. i Det gir en årlig realvekst på om lag 1,9 pst.. Kostnadene knyttet til befolkningsvekst er i samme periode anslått til ca. 530 mill.. Det forutsettes m.a.o. en samlet vekst i frie inntekter på om lag 450 mill., eller 0,8 pst. årlig, utover det som er nødvendig for å kompensere for antatt økt demografikostnad i perioden. Integreringstilskudd og tilskudd til enslige mindreårige flyktninger Anslagene for disse postene er i utgangspunktet basert på det samme nivået på bosetting som bystyret vedtok for 2013 i sak (265 personer, inkludert 25 enslige mindreårige, og 100 familiegjenforente i tillegg). Bosettingen fra mottak forventes økt, egen sak om dette vil bli fremmet for bystyret høsten I byrådets tilleggsinnstilling vil byrådet gjøre nye vurderinger av disse anslagene basert på denne saken. Øvrige generelle statstilskudd Disse tilskuddene omfatter kompensasjonstilskudd (rentekompensasjon) for lån opptatt til skoleformål, sykehjem, private omsorgsboliger og kirker. Detaljene for de enkelte tilskudd fremkommer av følgende oversikt: 4. Kompensasjonstilskudd Vedtatt Forslag Investeringsformål budsjett årsbudsjett Forslag til økonomiplan mill. kr Kirker -0,8-0,8-0,9-0,9-0,9 Overført til BKF 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 Skoler -31,0-31,3-33,4-34,2-31,8 Psykiatri -0,3-0,3-0,3-0,3-0,3 Private omsorgsboliger -3,4-3,4-3,5-3,5-3,5 Kommunale sykehjem -25,8-25,8-26,4-26,7-26,8 Private sykehjem -0,5-0,5-0,5-0,5-0,5 Overført til private sykehjem 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum -60,9-61,2-64,1-65,2-62,8 1 Justert budsjett 2013 (vedtatt mill.+ justering 20 mill.= mill.) oppjustert med 3,1 pst (375 mill.) til 2014-priser ( mill.) 22

24 KAPITTEL 2 UTFORDRINGER OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Renteelementet er basert på Husbankens gjennomsnittlige flytende rente i budsjettåret. Anslaget for den flytende renten i 2014 er 2,2 % og noen tidels % - poeng høyere utover i perioden. Eiendomsskatt Inntekter fra eiendomsskatt i 2014 og videre i perioden er basert på samme satser som i 2013; 5 promille av takstgrunnlaget for næringseiendommer og ingen skatt på bolig. Inntektsanslaget er imidlertid redusert med 6 mill. ut fra oppdaterte prognoser for inngang i år og neste år, til 204 mill. Bergen Vann KF Byrådet foreslår at et årlig overføringsbeløp på 2 mill. legges til grunn for avkastning fra foretaket i økonomiplanperioden (fra konkurranseutsatt virksomhet). 5. Inntekter tjenesteområdene Vedtatt budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Mill. kr Øremerkede statstilskudd Mva-refusjon investering 377 Avgifter Egenbetalinger Øvrige inntekter tjenesteområdene Sum inntekter tjenesteområdene Øremerkede statstilskudd Økningen på ca. 55 mill. i 2016 gjelder statlig tilskudd til opprettingen av et døgnbasert tilbud for øyeblikkelig hjelp, som en del av samhandlingsreformen. Beløpet dekker en tilsvarende årlig driftskostnad. Mva.-refusjon investering Fra og med 2014 skal mva.-refusjon som gjelder investering også føres i investeringsbudsjettet, mens dette hittil har vært ført som driftsinntekt. Flytting fører til at bruttotallene på inntekts- og utgiftssiden endres relativt mye. Nettoeffekten er imidlertid blitt dempet gjennom overgangsordningen, som i 2013 har pålagt kommune å overføre minimum 80 pst. av denne refusjonen fra drifts- til investeringsbudsjettet. Avgifter Samlet prisvekst for VA-tjenestene er foreslått til 8,5 %, men med en høyere vekst i avløpsgebyr enn for vanngebyr som følge av betydelige investeringer på avløpsområdet i årene framover. Økningen er på nivå med de foregående budsjettår. På slutten av økonomiplanperioden vil kostnader til avløpsrensing øke som følge av økt rensegrad. Renovasjonsgebyrene foreslås holdt uendret fra 2013 til 2014, mens gebyret for feiing blir redusert. 23 Utfordringer og økonomiske rammebetingelser Egenbetalinger Det er generelt lagt inn en forutsetning om at egenbetalinger for kommunale tjenester øker i takt med kostnadsveksten (3,1 pst.). Fra 2013 til 2014 øker inntektene fra egenbetaling noe mer enn dette fra SFO og Praktisk hjelp og bistand. 23

25 KAPITTEL 2 UTFORDRINGER OG ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Øvrige inntekter tjenesteområdene Økningen fra 2013 til 2014, utover generell lønns- og prisstigning, gjelder følgende forhold: Gebyrnivået i selvkostområdene innenfor Private planer og byggesak er justert til dagens bemanningsnivå. Økte inntekter fra brukerbetaling når den nye svømmehallen tas i bruk. Prognostisert regnskapsmessig overskudd for 2013 i BBB KF overføres til bykassen for å dekke opp for merbehov på boligfeltet. 24 Utfordringer og økonomiske rammebetingelser 6. Finansposter Vedtatt budsjett Forslag årsbudsjett Forslag til økonomiplan Mill. kr Utbytte fra akskjeselskaper Renteinntekter Sum finansinntekter Renteutgifter Avdrag på lån Sum finansutgifter Netto finansutgifter Utbyttet fra BKK er holdt uendret på 300 mill. per år, og baserer seg på styrets tidligere forslag om et jevnt og samlet utbytte fra selskapet på ca. 800 mill. i de kommende år. Av dette utbyttet forutsettes det en avsetning til disposisjonsfond på 52,8 mill. Renteutviklingen er basert på et scenario med 2,0 pst. rente i 2014, 2,2 pst. i 2015, 2,5 pst. i 2016 og 2,9 pst i Anslaget er gjort på bakgrunn av markedsrenter primo juni Anslaget for kalkulatorisk rentesats for selvkostområdet settes til 2,6 % p.a. for 2014, som er prognose for 3 års statsobligasjonsrente pluss 1 % p.a. For de neste tre årene i økonomiplanperioden settes renten til hhv. 2,9 %, 3,3 % og 3,6 %. Dagens lave rentenivå bidrar til å holde kommunens renteutgifter nede i 2014, men deretter vil en kombinasjon av økt gjeld og forventning om et noe stigende rentenivå, føre til at utgiftene øker utover i perioden. Med økende gjeldsnivå øker også avdragene, slik at summen av renter og avdrag (netto) øker med 267 mill. fra 2014 til Økte utgifter til renter og avdrag legger press på driftsrammene, som synliggjøres i tjenesteområdenes driftsrammer gjennom økt internhusleie. 24