Dato: Seksjonssjef for studier og etterutdanning Saksnr 2009/58

Transkript

1 S TYRES AK Styremøte februar 2009 Styresak nr.: 12/09 MÅLTALL FOR STUDENTER OG FOR KANDIDATER KONTAKTINFORMASJON POSTBOKS 6853, ST. OLAVS PLASS NO-0130 OSLO TLF: (+47) FAKS: (+47) EPOST: BANKGIRO: ORGANISASJONSNR.: Til: STYRET Fra: Direktøren Dato: Saksbehandler: Seksjonssjef for studier og etterutdanning Saksnr 2009/58 Besøksadresse administrasjon: FOSSVEIEN 24 FAKULTET FOR DESIGN Studiested: ULLEVÅLSVEIEN 5 FAKULTET FOR SCENEKUNST Studiested: FOSSVEIEN 24 Saksdokumenter - Saksframlegg - Vedlegg 1. Tabell over utvikling i måltall og faktiske tall for studenter og kandidater. FAKULTET FOR VISUELL KUNST Studiested: ULLEVÅLSVEIEN 5 ST. OLAVSGT. 32 Saksframstilling I forbindelse med budsjettbehandlingene og fastsettelse av opptakstall for 2008 og for 2009 har styret hatt fokus på Kunsthøgskolens måltall for studenter og kandidater i forhold til faktisk studenttall og kandidattall. På denne bakgrunn legges nå frem en sak som belyser dette forhold nærmere. Det gis først en gjennomgang av utviklingen i måltall og faktiske tall. Deretter diskuteres ulike måter å forholde seg til utviklingen. Saken legges frem som diskusjonsnotat til styret uten forslag til vedtak. 1 Utvikling i måltall for studenter og kandidater Måltall er indikatorer som inngår som element i departementets styring av Kunsthøgskolen. Måltall angir et forventet nivå knyttet til det budsjettet som tildeles. Måltall for kommende budsjettår angis i tildelingsbrevet. I denne sammenheng er det disse begrep som er relevante: Måltall for studenter: Departementets forventning til antall aktive studenter ved Kunsthøgskolen kommende år. Måltall for kandidater: Departementets forventning til antall uteksaminerte kandidater kommende år. Ved etableringen av Kunsthøgskolen fremkom Kunsthøgskolens måltall som summen av måltallene for de tidligere høgskolene som inngikk i Kunsthøgskolen. Siden da har Kunsthøgskolen fått økt måltallet ved to anledninger:

2 Scenografi: I 2005 fikk Kunsthøgskolen en øking i budsjettmidlene knyttet til opprettelse av bachelorstudiet i scenografi. Scenografistudiet var Kunsthøgskolens prioriterte satsningsforslag utenfor rammen for Scenografi: måltall for studenter + 4 måltall for kandidater + 0 PPU: I 2006 fikk Kunsthøgskolen og en del andre institusjoner tildelt ekstra studieplasser knyttet til praktisk-pedagogisk utdanning. Ekstra PPU: måltall for studenter + 5 måltall for kandidater + 5 Samlet i perioden har altså måltallene økt med 9 for studenter og 5 for kandidater siden etableringen av Kunsthøgskolen. Måltallsøkingen er knyttet til fakultet for scenekunst. Ellers er det bare den interne fordelingen av måltallene mellom avdelingene har endret seg som knyttet til de organisatoriske endringer som har vært gjennomført siden Utvikling i studenttall og kandidattall Kunsthøgskolen rapporterer årlig på faktisk nivå på en rekke indikatorer. I denne sammenheng er det disse begrep som er relevante: Studenttall: Kandidattall: Kunsthøgskolens faktiske antall studenter i rapporteringsåret Kunsthøgskolens faktiske antall uteksaminerte kandidater i rapporteringsåret Ved etableringen av Kunsthøgskolen skjedde ingen endringer i faktisk studenttall og kandidattall. I forbindelse Kvalitetsreformen i 2003 skjedde en omlegging av lengde, faginnhold og nivå på en rekke studier. Siden har en rekke fagmiljø fremmet forslag om endringer av studieprogram. Disse endringer beskrives nærmere i det følgende og angir omtrentlige konsekvenser for studenttall og kandidattall. Fremstillingen er sortert på fagområder: Teater og regi avd. STHS hadde opprinnelig to 3-årige utdanninger: skuespillerlinjen og instruktørlinjen. Ved omlegging til BA og MA ble disse vedtatt omlagt til to BA program. Dette hadde ingen konsekvenser for studenttall. Senere vedtok styret å opprette MA i regi. Dette studiet fikk heller ikke konsekvenser for student- og kandidattall. Det skyldes at rytmen i det sykliske opptaket til studiet i regi ble justert tilsvarende. Påbyggingsstudium i skuespillerfag som tar opp første kull i 2009 innebærer et ekstra kull på skuespillerstudiet. Kullstørrelsen på BA skuespillerfag har blitt noe redusert ned, men påbyggingsstudiet har fått litt større kull enn opprinnelig ventet. Påbyggingsstudiet gir ikke en grad og fører derfor ikke til øking i kandidattallet. Samlet blir konsekvensen omtrent: Teater og regi: studenttall + 5 kandidattall -2 Opera avd. SOHS hadde opprinnelig en 3-årig operautdanning. Ved omlegging til BA/MA ble dette endret til et årsstudium og et MA studium. Omleggingen førte til øking av kandidattallet (fordi det ble uteksaminering på både BA og MA nivå), men ikke av studenttallet. Det nye samarbeidsstudium med NMH vil ha neutrale konsekvenser for studenttall og kandidattall fordi evt. økinger forventes kompensert tilsvarende i måltallene. Det er ennå litt uklarhet angående fremtidig teknisk registrering av dette studiet og det er derfor ikke medtatt i oversikten: Opera: studenttall + 0 kandidattall + 3 Danseutdanning og PPU i dans Styremøte 01- februar sak 12 Side 2

3 avd. SBHS hadde opprinnelig to 3-årige utdanninger: dans og dansepedagogikk. Ved omlegging til BA og MA ble det foreslått følgende nye studieplaner: BA moderne/samtid, BA jazz, Årsstudium PPU og MA koreografi. Denne utvidelsen ble vedtatt igangsatt uten ekstra midler fra departementet. Omtrentlig konsekvens: Dans og PPU: studenttall + 11 kandidattall + 9 I tillegg ble det foreslått et nytt BA studium i klassisk ballett. Forslaget ang. klassisk ballett ble fremmet for departementet som innvilget en engangssum for oppstart (ca. kr ) under forutsetning av at KHiO selv finansierte studiet framover. Styret aksepterte dette og finansierte studiet gjennom intern omfordeling av KHiOs midler, intern omfordeling på fakultetet og gjennom tilførsel av eksterne midler fra Oslo Fylkeskommune. Omtrentlig konsekvens: klassisk ballett: studenttall + 18 kandidattall + 6 Ekstraplasser PPU Departementet tildelte i 2006 ekstramidler til PPU. Styret vedtok å tildele plassene til PPU i teater. Omtrentlig konsekvens: Ekstraplasser PPU: studenttall + 5 kandidattall + 5 Scenografi Kunsthøgskolen mottok i 2005 midler til opprettelse av BA studium i scenografi etter søknad om midler utenfor rammen. Det ble planlagt opptatt 4 studenter hvert 3. år. Omtrentlig konsekvens: Scenografi: studenttall + 4 kandidattall + 1 Billedkunst avd. SKA hadde opprinnelig en fire-årig utdanning i billedkunst. Ved omlegging til BA/MA ble dette vedtatt endret til et BA og et MA studium. Endringen innebar en vesentlig øking i antallet kandidater (grunnet uteksaminering på både BA og MA nivå). Endringen innebær også et ekstra kull studenter, men den gjennomsnittlige kullstørrelsen ble justert ned slik at studenttallet var uforandret. Omtrentlig konsekvens: Billedkunst: studenttall + 0 kandidattall + 17 Kunstfag og design avd. SHKS hadde opprinnelig 3-årig grunnutdanning og 1,5 årig hovedfagsutdanning innen to hovedområder: kunstfag og design. SHKS hadde høyt studenttall ved innlemming som avdeling i Kunsthøgskolen i Oslo. Det høye studenttallet skyldes først og fremst en svak gjennomstrømning slik at tallene inkluderte studenter som bare teknisk sett var aktive (betalte semesteravgift og meldte seg til eksamen), men som i realiteten ikke var aktive studenter. Det høye studenttallet ble utlignet i løpet av perioden gjennom økt fokus på gjennomstrømning. Det førte til omtrent følgende endring i perioden: Kunstfag/design: studenttall (ca) - 40 kandidattall (ikke i database før 2004) Ved omlegging til BA og MA skjedde en utvidelse av samlet studietid innen både kunstfag og design på et halvt år. Den gjennomsnittlige kullstørrelsen på kunstfag og design ble samtidig justert ned, dog litt ulikt på de to fagområder. I 2009 har kunstfag i tillegg ønsket å endre fordelingen mellom BA og MA. Samlet har omleggingen til BA og MA dermed pr 2009 hatt omtrent følgende konsekvenser: Resultat (kunstfag): studenttall + 5 kandidattall - 10 Resultat (design): studenttall - 8 kandidattall - 12 Samlet i perioden har Kunsthøgskolen tilsynelatende hatt et relativt stabilt studenttall på i overkant av 500 studenter i perioden fra 2001 til Dette gir et litt skjevt bilde av situasjonen, fordi avd. SHKS i starten av perioden hadde anslagsvis 40 studenter som kun rent teknisk sett var å regne som aktive, men som reelt var inaktive. Dersom disse studenter Styremøte 01- februar sak 12 Side 3

4 tas ut av sammenligningen viser studenttallene en utvikling i perioden fra ca 470 til ca 505. Økingen er knyttet til øking av antall studenter ved fakultet scenekunst. I samme periode har Kunsthøgskolens kandidattall økt med kandidater. Kandidattallet ved de visuelle fagene har falt litt som følge av overgangen til BA og MA, mens tallet har økt betydelig innen scenefagene, delvis knyttet til overgang til BA og MA, delvis knyttet til utvidelse av bredden i studietilbudene. 3. Forholdet mellom måltall og faktiske tall Dersom man ser måltallene som et kart for Kunsthøgskolen og de faktiske tall som et landskap for Kunsthøgskolen er situasjonen at - kartet (måltallene) har endret seg ubetydelig i perioden - terrenget (faktiske tall) har endret seg betydelig både når det gjelder studenttall og kandidattall. Kartet har bare blitt justert de ganger hvor Kunsthøgskolen har fått fast økt bevilgning fra departementet. Landskapet har endret seg over tid gjennom gradvis øking av de opptakstallene som styret årlig vedtar i forbindelse med budsjettbehandlingen. Utviklingen i måltall for studenter og studenttall over tid er vist i en tabellform i vedlegg 1. Det er grunnleggende tre måter styret kan forholde seg til denne forskjellen på: a. Tilpasse kartet til terrenget b. Tilpasse terrenget til kartet c. La forskjellen mellom kart og terreng bestå uforandret Disse alternativer diskuteres her nærmere: a. Tilpasse kartet til terrenget Styret kan be departementet øke måltallet med en begrunnelse knyttet til faglige eller tekniske forhold: - De faglige begrunnelser for øking kan være knyttet til behovet for en viss minste gruppestørrelse. Utvidelse av et studieprogram fra bachelornivå til påbyggingsstudier/mastudier kan for eksempel føre til en samlet utvidelse av studenttallet innen fagområdet, fordi det ikke anses faglig hensiktsmessig å redusere antallet bachelorstudenter i takt med utvidelsen på høyere grads nivå. Det kan også være fordeler knyttet til at studenter på et studieprogram kan inngå i faglige sammenhenger på et annet studieprogram (som for eksempel bruk av skuespillerstudenter i regiutdanningen). - De tekniske begrunnelser for øking av måltall er særlig knyttet til justering av kandidattall. Ved omlegging fra tidligere studiemodeller til BA/MA etableres to nivå som begge uteksaminerer kandidater. Et fagområde som for eksempel har lagt om studiestruktur fra en 4-årig utdanning til en 3-årig BA-utdanning + en 2 årig MA-utdanning (men som totalt har antall faktiske studenter som tidligere) vil oppleve at antallet faktiske kandidater øker, alene på grunn av at det er etablert to uteksamineringer mot tidligere bare en. Uansett begrunnelse vil en endring av Kunsthøgskolens måltall normalt ikke føre med seg en øking av Kunsthøgskolens bevilgning. Kunsthøgskolen er ikke del av den finansieringsmodell som finnes for de fleste andre universiteter og høgskoler, som innebærer at det er en viss kopling mellom studentproduksjon og budsjettbevilgning. Den eneste måten Kunsthøgskolen kan få økt finansiering på er dermed normalt gjennom de årlige søknader om finansiering uten for rammen. En endring av måltall på denne måten vil bety at Kunsthøgskolen får økte "produksjonskrav" uten økte bevilgninger og dermed innskrenke høgskolens handlingsrom, fordi muligheten for senere evt. å redusere faktiske studenttall og kandidattall da begrenses. Dersom Kunsthøgskolen vil unngå dette kan øking av måltall begrenses til tekniske justeringer av kandidattall, på de områder hvor økingen i kandidatproduksjon bare skyldes omlegging til BA/MA og det ikke er skjedd en reell øking i "produksjonen". Det kan bety at en slik justering fortrinnsvis er relevant for fakultetene for visuell kunst og for design. b. Tilpasse terrenget til kartet Styremøte 01- februar sak 12 Side 4

5 En tilpasning av faktiske tall ned mot måltallene kan skje på to måter: - Tilpasning på fakultetsnivå: Styret kan be de enkelte fakultet tilpasse aktiviteten til de enkelte fakultetets måltall. En slik tilpasning krever tid og må gjennomføres av dekan gjennom velstyrte prosesser. Prosessen må sikre at prioriteringer på de enkelte fakultet skjer på faglige premisser og i god dialog med fagansatte. Styret må da gi fakultetene reelle styringsverktøy i en slik prosess slik at fakultetene kan vurdere generell reduksjon av opptakene ved fakultetet opp mot aktiv bruk av sykliske opptak og evt. andre muligheter. - Tilpasning på institusjonsnivå: Styret kan be institusjonen tilpasse aktiviteten til institusjonens måltall. En slik tilpasning krever også tid og kan innebære at det må foretas en mer helhetlig vurdering av den interne fordelingen av måltall mellom fakultetene. Vurderingen vil først kreve en strategisk diskusjon som avklarer premissene for utvikling av Kunsthøgskolens fremtidige studieportefølje. Eksempler på premisser som kan inngå i en slik diskusjon er: Forholdet mellom bachelorstudenter og masterstudenter, tilpasning til den løpende fagutvikling innen et fagområde, tilpasning til samfunnets behov, tilpasning til søkeres ønsker eller KHiOs posisjonering av studietilbud i forhold andre institusjoners tilbud. Uansett om tilpasning skal skje på fakultetsnivå eller institusjonsnivå kan slike prosesser være vanskelige, tidskrevende og potensielt opprivende. I en tid hvor sluttføring av byggetrinn 2 og samlokalisering bør stå i fokus er det usikkert om det er hensiktsmessig å igangsette slike prosesser - spesielt på institusjonsnivå. c. La sprik mellom kart og terreng bestå uforandret Styret kan velge å unnlate å ta større grep i verken måltall eller faktiske tall. Det er i prinsippet to måter å håndtere et slikt valg på: - Fakultetene stilles fritt til å forholde seg til måltallet. Styret legger da ingen begrensninger i forhold til overproduksjon bortsett fra den begrensning som fakultetenes budsjetter innebærer. - Fakultetene får mulighet til å produsere over måltallet på visse forutsetninger. Styret kan legge inn begrensninger i "produksjonen" på et eller flere av følgende områder: * begrensning i omfanget ved å angi en øvre grense for overproduksjon (for eksempel en viss prosent av fakultetets måltall). * begrensning i type studier (for eksempel kan tillatelse til overproduksjon begrenses til studier som er basert på gruppeundervisning og hvor økingen i gruppestørrelse ikke utløser økte kostnader). * begrensning knyttet til kvalitetsvurderinger (for eksempel kan det stilles krav om at det sannsynliggjøres at øking i studenttall ikke går på bekostning av kvalitet i utdanningen, i FoU-virksomheten eller i formidlingsvirksomheten) * begrensning knyttet til helhetlige budsjettkonsekvenser (for eksempel ved at fakultetet må kunne finansiere ekstra kostnader ved overproduksjon ikke bare knyttet til lærerkrefter, men også knyttet til eventuelle driftsutgifter, ressurser til teknisk bemanning, til studieadministrasjon og liknende) På kort sikt er det ikke nødvendigvis problematisk med en viss overproduksjon. Men kontinuerlig overproduksjon kan gi misvisende signal om forholdet mellom Kunsthøgskolens budsjettramme og tilhørende forpliktelser. Det kan igjen svekke Kunsthøgskolens muligheter for å søke om midler til å starte nye tiltak, og dermed svekke Kunsthøgskolens handlingsrom. Dersom handlingsrommet ikke skal reduseres kan det være hensiktsmessig å etablere begrensninger eller prinsipper for overproduksjon. 4. Utfordringer Kunsthøgskolens utfordring er å se spørsmålet om måltall i forhold til Kunsthøgskolens samlede samfunnsoppdrag. Kunsthøgskolens virksomhetsmål er organisert i 4 hovedområder: - virksomhetsmål 1: utdanning - virksomhetsmål 2: kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning og stipendiater - virksomhetsmål 3: formidling - virksomhetsmål 4: styring og ledelse, herunder ressursforvaltning Styremøte 01- februar sak 12 Side 5

6 I løpet av 2008 har det fremkommet ulike signal som kan være relevante å ta med en helhetlig vurdering av måltall: - I ressursgjennomgangen for scenekunst (s. 42) diskuteres sammenhengen mellom fakultetets budsjettramme og aktivitetsnivå: "Budsjettbehovet for perioden viser at [det] selv med de foreslåtte sekvensielle opptakene ikke er mulig å gjennomføre studiene innenfor eksisterende ramme. Fakultetet må enten ytterligere senke nivå på aktivitet, foreta flere sekvensielle opptak eller budsjettrammen må utvides." Dette er utfordringer knyttet til virksomhetsmål 1. - I Kvalitetsrapport og plan for fremgår det at Kunsthøgskolen må øke fokus betydelig på virksomhetsmål 2. I oppsummeringen står det blant annet: "For å innfri Kunsthøgskolens samlede forpliktelser som høgskole bør det generelt legges noe mindre vekt på undervisning, og noe mer vekt på kompetanseutvikling, fagutvikling og oppfølging av stipendiater. " - I forbindelse med etablering av åpningsbalanse for Kunsthøgskolen (se annen sak) rettes det fokus mot virksomhetsmål 4 om ressursforvaltning. Det er behov for å sikre at Kunsthøgskolen på sikt avsetter midler som står i forhold til den løpende avskrivning på utstyr og inventar. Samlet skaper disse forhold usikkerhet om hvorvidt dagens aktivitetsnivå kan opprettholdes. En slik usikkerhet kan være et argument for sikre at Kunsthøgskolens handlingsrom holdes åpent fremover. Det kan være et argument for å unngå å søke om substansielle endringer i de samlede måltallene. Et unntak kan være rent tekniske justeringer av kandiattall - fortrinnsvis ved visuell kunst og design. I tillegg kan det være aktuelt å etablere retningslinjer for eventuell overproduksjon - fortrinnsvis ved scenekunst. Uansett hvordan situasjonen håndteres bør utviklingen i måltall og faktiske tall fremover legges inn i Fakultetsrapport og -plan og kommenteres av fakultetene som del av kvalitetsarbeidet. Og høgskoleledelsen bør ha spesiell fokus på disse forhold i styringsdialogene fremover. I tillegg bør styret gjennomføre en strategisk diskusjon om premisser for fremtidig utvikling av studieportefølje kort etter at innflytting i byggetrinn 2 er gjennomført. Styremøte 01- februar sak 12 Side 6