Fakultet for design. FAKULTETSRAPPORT og PLAN Oversikt

Transkript

1 FAKULTETSRAPPORT og PLAN Fakultet for design I fakultetsrapport og -plan oppsummerer dekanen sentrale utfordringer og tiltak innen - studieprogrammene (basert på tilbakemeldinger fra studieledere i Studierapport og -plan), - læringsmiljø (basert på tilbakemeldinger fra semesterevalueringen) og - internasjonalisering, etter- og videreutdanning - kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, stipendiater og formidling. - kompetanse, arbeidsliv og ressursfordeling Fakultetsrapport og -plan diskuteres i fakultetets ledermøte. Studentrepresentanter inkluderes i disse diskusjonene. Rapporten leveres til høgskoleledelsen sammen med det årlige budsjettforslaget for fakultetet. Bemerk: Læringsmiljø: I år leveres ikke separat handlingsplan for læringsmiljø. I stedet legges fakultetets handlingsplaner for læringsmiljø inn under pkt Her rapporteres også på status for fakultetets handlingsplaner. Arbeidsmiljø: Det er gjennomført en prosess med handlingsplaner for arbeidsmiljø i 2009 på egne skjemaer. I fakultetsrapport og plan legges disse handlingsplaner inn i kortform under pkt Oversikt Rekruttering Studier Etter- og videreutdanning Undervisnings- og vurderingsformer Læringsmiljø Utveksling og internasjonalt samarbeid Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (FoU) Stipendiater Formidling og samfunnsansvar Fagkompetanse Personalpolitkkk Ressursforvaltning... 15

2 Innledning Virksomheten ved Fakultet for design har i 2009 båret preg av at fakultetet i løpet av 2008 har vært ledet av tre ulike dekaner. Videre at det i løpet av vårsemesteret 2009 ble gjennomført en arbeidsmiljøundersøkelse. Det ble i denne sammenheng fastsatt en del mål og tiltak som i varierende grad er gjennomført. Styret behandlet i mai 2009 en ressursgjennomgang ved bl.a. Fakultet for design. Det ble i denne forbindelse fremlagt en lang rekke forslag til tiltak som fakultetet må forholde seg aktivt til. Den fakultetsrapport og plan som nå fremlegges baseres på: - forrige års fakultetsrapport og plan - studierapporter og planer fra fakultetets fire studieprogrammer - arbeidsmiljøundersøkelsen våren ressursgjennomgangen av fakultetet våren 2009 Fakultetet stor overfor store faglige og organisatoriske utfordringer i 2009 og Virksomheten i kommende periode vil bli preget av: - ansettelse i ny felles studielederstilling for de tre BA-studiene og MA-studiet og samtidig avvikling av/omdefinering av de fire eksisterende studielederfunksjonene med kontrollert og avtalt overføring av myndighet og ansvar med mulig overlapping i en periode - innflytting i nye lokaler i Seilduken sommeren 2010, noe fakultetet ser vil bli svært tids- og arbeidskrevende og som vil kunne føre til lavere grad av måloppnåelse enn planlagt på en del punkter - snarlig iverksettelse av arbeidet med nye studieplaner for alle studieprogrammer - gjennomgang og omlegging av fakultetets planstruktur - oppfølging av arbeidsmiljøundersøkelsen og ressursgjennomgangen - videre satsing på FoU - innpassing av teori og metode i studieprogrammene - fokus på fellesfagene tegning, form og farge og deres innpassing i studieprogrammene - visjon for fakultetet og studieprogrammene med fokus på faglig innhold Fakultetets ledelse legger i denne forbindelse særlig stor vekt på å etablere god intern kommunikasjon ved fakultetet og fastsette arenaer for informasjon, faglig diskusjon og organisatorisk medbestemmelse. Følgende forhold ble fra fakultetets side spesielt trukket frem i forbindelse med styringsdialogen: Verksteder; - snekkerverksted - Medialab Det er åpenbart stort behov for økt personalressurs og driftsmidler til verkstedfunksjonene, og fakultetet viser til at det for 2009 er bevilget midler til høgskolen i forbindelse med økt studentopptak. Det er behov for styrking av verkstedenes funksjon styrkes at det etableres en servicegrad som er avtalt og kommunisert, at det etableres et regelverk for brukerne, at åpningstider og sikkerhetsrutiner er etablert og kommunisert. Det er dessuten stort behov for tilfredsstillende verksted for foto for ivaretakelse av fakultetets behov. Administrativ ressurs; Fakultetet viser til behandling av forholdet mellom administrasjonen og fakultetene i Det understrekes at fakultetet har stort behov for økt studieadministrativ ressurs spesielt i forhold til drift av MA-studiet i design. IT; Ansatte og studenter ved Fakultet for design bruker i stor grad MAC i sitt arbeid/studier. Det oppleves som et problem at de ansatte i IT-seksjonen i liten grad har teknisk og faglig kompetanse på drifting av slike maskiner. Det bør etableres en klarere ansvarsfordeling internt i seksjonen, og at denne kommuniseres klarere til brukerne. Fakultetet etterlyser opplæring i kontorstøttesystemer og den vanligste faglige programvaren. Side 2

3 1.1.1 Rekruttering Opptak. Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede studentmasse skal reflektere en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Fakultetet har tilstrekkelig med søkere, men den samlede studentmassen reflekterer ikke i stor nok grad en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. KHIOs sentrale formidlingsmåte når ikke frem til de grupper som gjør at målet blir nådd. Lokale tiltak må iverksettes for å nå dette målet. /status Formidling til fokuserte grupper dekan Fortsatt formidling/markedsføring av studiene Dekan, Kommunisere fagprofil til aktuelle søkergrupper Synliggjøre forskjell i fagprofil i forhold til konkurrerende studieleder(e) og fagansvarlige høgskoler Nøkkeltall Studieprogram opptakstall 2010 kandidattall 2010 studenttall 2010 BA interiørarkitektur og møbeldesign BA klær og kostymer BA visuell kommunikasjon MA design Total for fakultetet 57 (fakultetets måltall) 57 For få søkere Søkere med for svak faglig kompetanse til BA-studiene Søkere med for svak faglig kompetanse til MA-studiene Frafall av aktive studenter Lav Lav Lav Lav Side 3

4 1.1.2 Studier Bachelorprogram. Bachelorstudiene skal gi grunnleggende utdanning i kunstnerisk og designfaglig praksis. Studiet skal føre studentene inn i de relevante fagområdenes teori og historie. Studiene skal fremme ferdigheter på basis av faglig refleksjon og analyse. Masterprogram. Masterstudiene skal gi studentene rom for spesialisering og fordypning. Studiet skal utfordre studentenes evne til selvstendig faglig praksis, kritisk refleksjon, metodebruk og teoridannelse. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. På grunn av de omstendigheter som det er redegjort for i innledningen har de planlagte tiltak som fremgår av forrige års fakultetsrapport og plan ikke vært gitt det nødvendige fokus. Planen for 2009 blinker ut viktige målområder, og fakultetet vil legge vekt på å videreføre dette arbeidet i /status Videre utvikling av teori og metode dekan 2009 Fortsatt utvikling av tettere samarbeid mellom BA og MA dekan 2009 Fortsatt forsterkning av fellesfaglærernes arbeid mot studiene dekan 2009 Fortsatt samarbeid mellom studieretningene studieledere 2009 Profilere fakultetet og avgangsutstillingen bedre Alle 2009 Klargjøring av mål i studieprogrammene mer strukturerte kurs dekan 2009 Videreføring av tiltak fra 2009 gjøre opp status og utvikle nye mål og tiltak innenfor dette området dekan Utrede mulighetene for nærmere faglig samarbeid med Kunstfag dekan Videreføre arbeid med nye studieplaner. Vektlegge sammenheng BA-MA og teori- og fellesfagenes plass i studiene dekan Oppnå tilstrekkelig refleksjonsnivå Manglende integrasjon av teori i BA-studiene Manglende integrasjon av fellesfag i BA-studiene Manglende sammenheng BA-studiene og MA-studiet Manglende samsvar mellom studieplaner og faktisk studieorganisering Side 4

5 1.1.2 Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanningstilbudet (KHiO+) skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseheving Det har i 2009 vært gjennomført enkelte etterutdanningskurs i tegning i regi av KHiO+, og det vises til rapport til ledermøtet med status per og plan for tiltakene fremover. Administrativt har fakultetet vært svært lite belastet med denne virksomheten. Svært få av kursene kan sies å være innenfor fakultetets primære fagområder. /status Det er gjennomført 13 kurs relatert til Fakultet for design KHiO+ Kartlegge behov og fagprofil for etterutdanningskurs innen fakultetets primære fagområder Økt antall etterutdanningskurs innen fakultetets primære fagområder ved i størst mulig grad å bruke eventuell ledig kapasitet i kollegiet Fagansvarlige/ Studieleder(e) Dekan Vurdering av risiko Vesentlighet Kritisk(e) faktor(er) (høy/middels/lav) Sannsynlighet (høy/middels/lav) Etterutdanningskursene irrelevante i forhold til fakultetets primære fagområder Side 5

6 1.2.1 Undervisnings- og vurderingsformer Undervisningen. Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Undervisningen skal bidra til å innfri læringsmålene. Undervisningen skal utvikles på bakgrunn av evalueringer fra lærer og student. Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Undervisningen skal gi studentene rom for individuell faglig utvikling. Vurderinger underveis i studiet. Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte. Studentene skal være kjent med vurderingsform og -kriterier for hvert emne. Gjennomføring av avgang. Det skal være gode rutiner for gjennomføring av eksamen og fastsatte retningslinjer skal følges. Studentenes arbeidsinnsats og resultater skal vurderes ut i fra kriteriene for det enkelte studieprogram. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Det er svak beskrivelse av læringsmålene i studieplaner og emnebeskrivelser. Det vil bli lagt vekt på å arbeide videre med dette kommende år. Det vises til mål under foregående kapittel om behovet for videreutvikling av fakultetets studieplaner Det foretas semestervise evalueringer fra lærere og studenter ved alle studieprogrammer. /status Internt seminar for de ansatte om pedagogisk utvikling fagutvikling, teori og metode studieledere Seminar vår Påbegynne strategiarbeid for fakultetet og studieprogrammene studieledere Tydeliggjøre kurs- og emnebeskrivelser med klare læringsmål studieledere Internt seminar for de ansatte om pedagogisk utvikling fagutvikling, teori og metode (fortsatt fra 2009) studieledere Seminar vår 2010 Videreføre strategiarbeid for fakultetet og studieprogrammene studieder Vurdere ressursinnsats til sensur og eksamen, herunder sammenligne med andre høgskoler adm. Gjennomgang av eksisterende rutiner for eksamensavvikling Studieleder(e) Kvalitetssikre konsistens mellom studieplaner og timeplaner Studieleder(e) Manglende samsvar mellom planer og faktisk gjennomføring Svakt utviklede læringsmål grunnlag for klage på eksamensresultat Uklare rammer rundt eksamensavviklingen Lav Side 6

7 Læringsmiljø Kommunikasjon og samarbeid. Det skal legges til rette for god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, studenter og ledelse på kunsthøgskolen. Det skal være kanaler som sikrer at alle blir hørt i saker som påvirker arbeidsplasser og studiehverdagen. Det skal stimuleres til samhandling, medbestemmelse og meningsutveksling i formelle og uformelle møteplasser for å bidra til et godt læringsmiljø. Helse, miljø og sikkerhet. Kunsthøgskolen skal ha et åpent og inkluderende læringsmiljø og legge tilrette for studenter og ansatte med spesielle behov. Det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Det skal foreligge sikkerhetsinstrukser for alle verksteder. Det skal foreligge retningslinjer for etikk og for mobbing. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til relevante HMS forhold og til hvordan brudd på retningslinjer skal rapporteres. Lokaler, verksteder og utstyr. Undervisningslokaler, verksteder og utstyr skal utvikles i henhold til faglige behov. Kunsthøgskolens ressurser skal i prinsippet være tilgjengelige for samtlige studenter og ansatte. Det skal legges tilrette for opplæring og arbeid i henhold til studieplanen. Bibliotek. Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Studieadministrasjon. Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for fakultetene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene og samtidig påse at studiet gjennomføres i henhold til lover og retningslinjer. Vurdering av læringsmiljøet Situasjonen ved verkstedene (snekkerverksted og Medalab) har vært svært problematisk i Det er av avgjørende betydning at disse tilføres bemanning for å utføre de oppgaver fakultetet er avhengig av, gjerne ved tilføring av ressurs for studentassistenter. Klart regelverk for bruk av verkstedsfunksjoner, sikkerhet og opplæring savnes. Det bør avtales et nærmere definert servicenivå med brukerne/fakultetene. Fakultetet har hatt fokus på utvikling av tiltak som følge av arbeidsmiljøundersøkelsen våren Dette har vært satt på dagsorden i kollegiemøter. Tiltakene må videreføres i Arbeidet med kommunikasjon og samarbeid innad ved fakultetet har vært sterkt vektlagt i Dette arbeidet videreføres kommende år. De ansvarelige ved studieprogrammene holder tett og formalisert kontakt med studentene, og følger opp arbeidet med studie- og semesterrapporter. Fakultetet står overfor en særlig utfordring når det gjelder etablering av ny felles studielederstilling for BA-studiene og MA-studiet. Utfordringen består i konkret fastsettelse av stillingens arbeids- og ansvarsområde, og avgrensningen av dette i forhold til dekan, administrasjon for øvrig og tidligere studieledere/fagansvarlige. Side 7

8 /status Gjennomført semesterevalueringer ved alle studieprogrammer Studieledere Jan./juni 09 Fastsatt mål og tiltak for arbeidsmiljøet ved fakultetet dekan Juni 2009 Påbegynt iverksettelsen av arbeidsmiljøtiltakene dekan Des Konkretisering av forslag til tiltak i ressursgjennomgangen dekan Des Fastsatt møtestruktur for bedre intern kommunikasjon dekan Sept Avklaring av konsekvenser ved opprettelse av studielederstilling dekan Des Vurdere muligheten for å utvikle en ordning med fortløpende emneevalueringer dekan Des Videreføring av fastsatte arbeidsmiljøtiltak dekan Prioritering og gjennomføring av tiltak fra ressursgjennomgang dekan Des Avklare ressursramme for studieadministrativt personale dekan Jan Videreføre tiltak mht. ordning med fortløpende emneevalueringer dekan Mangelfull fakultetsintern kommunikasjon Lav Mangelfull systematisk tilbakemelding fra studieledere Lav Mangelfulle studierapporter og planer Mangelfull oppfølging av og fokus på arbeidsmiljøtiltak Lav Dårlig fungerende verkstedfunksjoner /høy For lite personalmessig dekning av studieadministrative funksj. Side 8

9 1.3.1 Utveksling og internasjonalt samarbeid Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk, for at studentenes læringsutbytte og ansattes FoU-arbeid kan styrkes, og for å fremme norsk kunst og design. Det har de senere årene vært økning i antall utvekslede studenter innenfor fakultetets fagområder/studieprogrammer Innreisende studenter synes å ha hatt positivt utbytte av oppholdet ved de resp. utdanninger Utreisende studenter synes så ha hatt positivt utbytte av utenlandsstudiene Utveksling av lærerer har i noen grad funnet sted i To lærere inn, en lærer ut i løpet av /status Informere og motivere for studentutveksling Studieadm Aktiv deltagelse i internasjonale nettverk studieledere 2009 Informere om programmer for studentutveksling Dekan Intern markedsføring av utvekslingsprogrammer for lærere Dekan Aktiv deltagelse i internasjonale nettverk Dekan 2010 Nøkkeltall Antall utvekslingsstudenter (ut/inreisende) Enhet mål mål Utreisende + innreisende= total 4+5=9 7+8=15 7+8=15 7+8=15 For dårlig informasjon om utvekslingsprogrammer studenter For dårlig informasjon om utvekslingsprogrammer - lærere Lav Side 9

10 2.1.1 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (FoU) Fagansatte skal stimuleres til dokumentert refleksjon som del av eget FoU-arbeid. Fagansatte skal registrere eget FoU-arbeid. FoU-arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Det har vist seg svært vanskelig å få de ansatte til å rapportere gjennomført FoU på en systematisk måte Alle fagansatte ved fakultetet er innkalt til medarbeidersamtaler høsten FoU og kompetanseheving er tema i disse medarbeidersamtalene. /status Intern opplæring i utvikling av FoU-prosjekter Dekan/FoU Intern opplæring i FoU-rapportering (samarbeid FoU-koord.) Dekan FoU-prosjekter på dagsorden i medarbeidersamtaler Dekan Fortløpende Motivasjon til FoU for medarbeidere som har behov for dette Dekan Fortløpende Prosess med sikte på prioritering av fagområder for spesiell FoU-innsats ved fakultetet Dekan Bruke FoU-ressurser for å styrke kompetanse på områder hvor det er sprik mellom kompetanse og utdanningens behov Dekan Fortløpende Internt seminar om utvikling og rapportering av FoU Dekan Kontrakt mht FoU-arbeid for ansatte avtale om fagprofil og rammer i forbindelse med medarbeidersamtaler Dekan 2010 Nøkkeltall - Fagansattes individuelle FoU-planer og oppfølging 2008 mål 2009 mål 2010 FoU-planer (prosent) 83 % 88 % 75 % FoU-oppfølging (prosent) 26 % 48 % 100 % FoU-planer: Prosentvis andel av fagansatte som har definert individuelle FoU-prosjekt FoU-oppfølging: Prosentvis andel av fagansatte som dekanen følger opp med FoU-samtaler Lite systematisk organisering av fakultetets FoU-arbeid Lav grad av dokumentert gjennomføring av FoU-prosjekter Mangelfull rapportering av FoU-prosjekter Side 10

11 2.2.1 Stipendiater Stipendiatprogram for kunstnere Kunsthøgskolens fagområder skal styrkes gjennom å knytte til seg stipendiater som skal inngå som en aktiv ressurs for fagmiljøene. Det skal legges til rette for at stipendiatene får god oppfølging og best mulige arbeidsforhold. Stipendiat tilknyttet Fakultet for design sa opp sin stilling per Det er ikke tatt opp nye stipendiater ved Fakultet for design i 2009 /status Bedre oppfølging av stipendiat dekan Avklare rammebetingelser og kapasitet med tanke på eventuelt opptak av stipendiat(er) høsten 2010 dekan Vurdere interne rutiner for oppfølging av stipendiat med tanke Dekan på tilføring av slik(e) stilling(er) fra høsten 2010 Klargjøre rasjonell ansvarsfordeling mellom dekan, FoUrådgiver Dekan og stipendprogrammet og veileder(e) Klargjøre prinsippene for tildeling av arbeidsplass Dekan Nøkkeltall Stipendiater og kandidater 2008 mål 2009 mål 2010 Stipendiater 1 1 vurderes Kandidater Stipendiater: Antall stipendater i Stipendiatprogrammet for kunstnere Kandidater: Antall uteksaminerte kandidater fra Stipendiatprogrammet for kunstnere Risikofaktorer ved ikke å ha stipendiat Fagmiljøene år glipp av faglige impulser på høyt nivå Fakultetet mister forskningskompetanse Fakultetet går glipp av veilederkompetanse Risikofaktorer ved å ha stipendiat Mangelfull arbeidsplass Dårlig kommunikasjon med Stipendiatprogrammet i Bergen Mangelfull avklaring av kommunikasjon og ansvarsforhold internt ved høgskolen Mangelfull avklaring av veileder(e)s rolle og ansvar Side 11

12 3.1.1 Formidling og samfunnsansvar Formidling Kunsthøgskolens fagansatte skal være aktører i det profesjonelle kunst- og designfeltet. Samfunnsansvar Den faglige virksomheten skal være synlig i offentligheten. Fakultetets forståelse av formidlingsbegrepet har i hovedsak begrenset seg til fremvisning av studentaktiviteter og arbeider. Fakultetet vil ta dette forholdet opp til diskusjon i løpet av høsten 2009 og våren /status Stimulert til deltagelse i designfeltet gjennom Cirrus-konferanse og støtte til å delta på nettverkssamlinger Dekan Gjennomført avgangsutstilling studieledere Deltagelse på Stockholmsmessa studieledere Sommerutstilling (studentarbeider) studieledere Kartlegging av ansattes deltagelse i det profesjonelle Dekan designfeltet Diskusjon av området Formidling og samfunnsansvar ved fakultetet Dekan Stockholmsmessa studiedere Avgangsutstilling studieledere Fakultetets fagområder blir usynlige i samfunnet Lav Side 12

13 4.1.1 Fagkompetanse Fagkompetanse De fagansatte skal ha høy fagkompetanse og god evne til å formidle studienes fagområder. Kunsthøgskolen skal arbeide for å heve faglig ansattes kompetanse slik at andelen ansatte med førstekompetanse øker. Fakultetets ansatte har svært høy formell fagkompetanse. Fakultetets samlede kompetanse er noe på siden av det som ønskes/kreves ved den faglige virksomheten/studieprogrammene /status Seminar om pedagogisk utvikling fagutvikling, teori og metode studieledere Seminar vår 2009 Påbegynt arbeid med kartlegging av personalets ITkompetanse Dekan Bedre integrering av fellesfagene i studieprogrammene (kartlegging og planer for gjennomføring) studieledere Fokus på fagpersonalets kompetanse i forhold til veiledning Dekan/studieleder på MA Definere forventninger til personalets IT-kompetanse Dekan Gjennomføre tiltak for å øke personalets IT-kompetanse Dekan 2010 Større andel av budsjettet til kompetanseutvikling Dekan Utvikle personalplan i et tre - femårsperspektiv for fakultetet Dekan Fortsette arbeidet med integrering av fellesfagene i studieprogrammene. Dekan Vurdering av risiko Vesentlighet Kritisk(e) faktor(er) (høy/middels/lav) Sannsynlighet (høy/middels/lav) Ikke samsvar mellom personalets kompetanse og behov for kompetanse inn mot studieprogrammene Nøkkeltall Andel fagansatte med førstekompetanse (årsverk førstelektor, førsteamanuensis, professor/total antall fagansatte årsverk) mål 2009 mål 2010 Høgskolelektor Førstelektor Førsteamanuensis Professor Total (prosent) 6,1 (35 %) 0,2 (1 %) 6,2 (36 %) 4,8 (28 %) 17,3 (100 %) 3,8 (22 %) 0,0 (0 %) 7,0 (40 %) 6,5 (38 %) 17,3 (100 %) 4,3 (28 %) 0,0 (0 %) 4,6 (30 %) 6,5 (42 %) 15,4 (100 %) 4,3 (28 %) 0,0 (0 %) 4,6 (30 %) 6,5 (42 %) 15,4 (100 %) Side 13

14 4.2.1 Personalpolitkkk Personalpolitikk Kunsthøgskolen skal utvikle personalpolitikken gjennom konstruktiv bruk av lovog avtaleverk og den enkeltes rett til medinnflytelse. Kunsthøgskolen skal sikre fornyelse, kontinuitet og spisskompetanse i forhold til faglige og administrative behov gjennom balansert bruk av ansettelser og god seniorpolitikk. Det skal være en effektiv bruk av den samlede kompetansen og et godt samspill mellom faglige og administrative ressurser. Arbeidsmiljø Kunsthøgskolen skal være en åpen og tillitskapende organisasjon som gjennom sine beslutninger og handlinger ivaretar fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Det skal foreligge retningslinjer for etikk og for mobbing. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til relevante HMS forhold, og til hvordan brudd på retningslinjer skal rapporteres. Se foregående kapittel om fagkompetanse Mismatch kompetansebehov og tilgjengelig kompetanse Faglige behov er underkommunisert til fagpersonalet Mangel på konkrete planer for gjennomføring av kompetanseheving på prioriterte områder Fortsatt vekt på bedre kommunikasjon av faglige mål og planer formell kompetanse i fagpersonalet gjennomsnittsalder på personalet kan føre til lavere effektivitet formell kompetanse gir høye lønnskostnader /status Påbegynt medarbeidersamtaler bl.a. med vekt på fagutvikling Dekan Påbegynt og FoU Felles studielederstilling for BA og MA opprettet - Vår 2009 Videreføre medarbeidersamtaler med vekt på fagutvikling og Dekan FoU, samt kommunisere faglige behov og konkretisere tiltak for kompetanseheving innen prioriterte områder Personalplanlegging med spesiell vekt på rekruttering av kompetanse, samt å skape god balanse mellom fast ansatte, Dekan, studieledere åremålsansatte og timelærere/gjesteforelesere og fagansv. Nytenkning mht kompetanse for å møte MA-studiets behov Dekan, studieledere og fagansv. Utvikle mål for personalledelse for ny studielederstilling Dekan Tiltredelse i ny felles studielederstilling Dekan Tiltredelse i ny felles stilling for teori og metode Dekan Fakultetet tilbyr ikke undervisning på høyeste faglige nivå Det utføres ikke FoU på høyeste faglige nivå Lav/middels Lav/middels Side 14

15 4.3.1 Ressursforvaltning a. plan- og budsjettprosess studieprogrammet. Det skal utvikles årsplaner for hvert studieprogram som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at studieprogrammet når målene. b. plan- og budsjettprosess fakultetet. Det skal utvikles årsplaner ved fakultetet som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at fakultetet når målene. Fakultetet arbeider fra høsten 2009 med å koordinere/skape samsvar mellom studieplaner, fag- og emnebeskrivelser, timeplan, tallbudsjett og arbeidsplaner. Det vises til det er iverksatt et arbeid med revisjon av studieplaner. I denne forbindelse vil emnebeskrivelsene bli revidert og oppdatert, bl.a. med sikte på å tydeliggjøre læringsmål. Fakultetets samlede plansystem bør gjennomgås og endres på en slik måte at det blir bedre samsvar mellom de enkelte elementene som inngår. Fakultetene for design og visuell kunst kunstfag, bør sammen vurdere plansystemene med sikte på å legge til rette for økt grad av samarbeid. Studieleders arbeid med studierapport og -plan vil bli gjennomgått og justert. Det er forbedringspotensiale når det gjelder studierapporter og planer De enkelte elementene som inngår i plansystemet for fakultetet er gjennomarbeidet, men bør koordineres bedre i forhold til hverandre. Det er fortsatt behov for økt ressurstilgang for MA-studiet Studieledere har fortsatt behov for støtte når det gjelder budsjettoppfølging og bruk av elektronisk fakturasystem /status Fortsette å støtte budsjettansvarlige i budsjettoppfølgingen Koordinator Fortsette å støtte budsjettansvarlige i forhold til elektronisk faktura Koordinator Prosess for å knytte timeplan, arbeidsplaner og tallbudsjett sammen er påbegynt Koordinator Plan for bruk av personalets resttid (ufordelt på arbeidsplan) Dekan Synliggjøring av veiledningsmidler/-ressurs til MA-studiet Dekan Økt ressursandel tilføres MA-studiet Dekan Side 15

16 Oppsummering: Budsjettpriorieringer 2010 Sentrale budsjettprioriteringer 2010 (innen fakultetets budsjettramme) Tiltak Ressurser Økning av ressurstilgangen til MA-studiet Ansettelse av studieleder for BA-studiene og MA-studiet Målrettet bruk av kompetansemidler Revisjon av studieplaner og fag-/emnebeskrivelser - Økning av ressurstilgangen til MA-studiet med kr består hovedsakelig av overføring av veiledningsmidler som til og med 2009 ble budsjettert under hvert av BA-studiene. Ansettelse av studieleder for BA-studiene og MA-studiet finner etter planen sted per Beløpet fremkommer som beregnet årslønnskostnad for stillingen. Målrettet bruk av kompetansemidler er budsjettert med kr for 2010, og styres av dekan etter medarbeidersamtaler med de ansatte i løpet av høsten Revisjon av studieplaner finner etter planen sted i løpet av studieåret Det beregnes i utgangspunktet kun bruk av interne timer til dette arbeidet. Budsjettsatsninger 2011 Evt. forslag til budsjettprioriteringer 2011 (til KHiOs søknad utenfor rammen) Fakultetet viderefører søknad fra forrige års budsjettarbeid, og det vises til dette. Tiltak Ressurser MA design entreprenørskap Søknad fra 2007 og 2008 om etablering av MA-studium i design entreprenørskap videreføres. Det vises til notater om saken, senest notat av Mangelfullt samsvar mellom elementene i fakultetets plansystem Mangelfull oppfølging av budsjettstyringsrapporter Økt timelærerforbruk som følge av dårlig utnyttelse av kapasitet for fast ansatte i faglige stillinger Side 16