Vedlegg 2 til styresak 24/2008 KVALITETSARBEID VED KUNSTHØGSKOLEN
|
|
- Leiv Sørensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vedlegg 2 til styresak 24/2008 KVALITETSARBEID VED KUNSTHØGSKOLEN
2 1. Om kvalitetsarbeidet ved Kunsthøgskolen Kunsthøgskolen har formulert strategier for virksomheten i Strategisk plan. Det sentrale i strategien er å styrke og tydeliggjøre det faglige fokus, både i utviklingen, i undervisningen og i formidlingen av fagene. Kvalitetsarbeidet følger strategien opp i praksis ved å konkretisere mål innen utdanning, FoU, formidling og styre og ledelse - og ved å legge tilrette for at vi alle arbeider systematisk for å nå disse målene. Et annet sentralt poeng i Kunsthøgskolens strategi er at miljøet rundt det faglige arbeidet og læringen skal være preget av åpenhet, medvirkning og deltakelse og av gjennomsiktighet i beslutningsprosesser. Kvalitetssikring som arbeidsform handler om å etablere en slik gjennomsiktighet og deltakelse. Det handler om å lytte til studenter, til de ansatte og til eksternes syn, og om å ha rutiner og beslutningsprosesser som sikrer at våre valg og prioriteringer er basert på faglige vurderinger. Kunsthøgskolens strategier og mål skal ikke være statiske, men hele tiden i utvikling. Erfaringene fra tilbakemeldinger og vurderinger skal brukes når målene vi har satt oss skal vurderes. Erfaringene skal også være retningsgivende når Kunsthøgskolen skal formulere nye strategier. Et kvalitetssikringssystem samler de ulike målene og prosessene til en helhet og tydeliggjør hvem som gjør hva. Denne håndboken gir en oversikt over systemet. Den tydeliggjør hvilke konkrete mål Kunsthøgskolen har satt seg for å innfri strategien - med særlig fokus på mål for studiekvaliteten. Håndboken presiserer hvilke tilbakemeldinger som innhentes, hvem som foretar faglige vurderinger på ulike nivå, hvem som beslutter og hvem som følger opp. Kvalitetssikringsarbeidet er en kontinuerlig prosess som skal utvikles i henhold til behov, og til endringer i prosedyrer og praksis ved Kunsthøgskolen. Det er en viktig forutsetning for arbeidet at systemet skal være enkelt og oversiktlig og lett å bruke, slik at det blir et nyttig redskap i det daglige arbeidet og et verdifullt styringsredskap for ledelsen. Håndboken er strukturert slik: Del 1: Oversikt I avsnitt 2 beskrives målene for Kunsthøgskolen I avsnitt 3 beskrives den generelle organiseringen av kvalitetsarbeidet I avsnitt 4 beskrives ulike gruppers og organs ansvar i kvalitetsarbeidet I avsnitt 5 gis en skjematisk oversikt over kvalitetsarbeidet Del 2: Praktiske beskrivelser I avsnitt 6 konkretiseres kvalitetsarbeidet ved studieprogrammet I avsnitt 7 konkretiseres kvalitetsarbeidet ved fakultetet I avsnitt 8 konkretiseres kvalitetsarbeidet ved fellestjenestene I avsnitt 9 konkretiseres kvalitetsarbeidet ved høgskoleledelsen. I avsnitt 10 gis en skjematisk oversikt over plan- og rapporteringsstrukturen mellom disse områder Del 3: Vedlegg I vedlegg 1-3 finnes en oversikt over ansvarlige for kvalitetssikringsarbeidet på ulike nivå og områder I vedlegg 4 finnes oversikt over de ulike rammeverk som styrer kvalitetssikring av studier. Side 2
3 DEL 1 OVERSIKT Mål Kvalitetsarbeidets faser Roller Skjematisk oversikt Side 3
4 2. Kunsthøgskolens mål Kjernen i studiekvalitet ligger i møtet mellom lærer og student. Men studiekvaliteten avhenger av mer enn dette møtet. Den begynner i rekrutteringen av studenter og påvirkes av hvordan undervisningslokaler og verksteder fungerer. Den avhenger av hvordan informasjon og kommunikasjon oppleves og hvordan fagene utvikles gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid, stipendiater og internasjonale nettverk. Den påvirkes av hvordan økonomiske ressurser fordeles og av hvordan administrative og faglige ressurser brukes. Kunsthøgskolens målformuleringer spenner over hele dette spekter og beskriver krav til kvaliteten på ulike målområder: Rekruttering Søkere Kunsthøgskolen skal gjennom rekrutteringen nå de fremste talentene og aktivt sikre mangfold i søkermassen. Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om hvert enkelt fagområde. Opptak Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede studentmasse skal reflektere en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Studier Studieportefølje Studiene skal gi kandidatene høy kunst- og designfaglig kompetanse. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Studieporteføljen skal vurderes jevnlig. Bachelorprogram Bachelorstudiene skal gi grunnleggende utdanning i kunstnerisk og designfaglig praksis. Undervisningen skal føre studentene inn i de relevante fagområdenes teori og historie. Studiene skal fremme ferdigheter på basis av faglig refleksjon og analyse. Masterprogram Masterstudiene skal gi studentene rom for spesialisering og fordypning. Undervisningen skal utfordre studentenes evne til selvstendig faglig praksis, kritisk refleksjon, metodebruk og teoridannelse. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanningstilbudet (KHiO+) skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseheving. Undervisnings- og vurderingsformer Undervisningen Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Undervisningen skal innfri læringsmålene. Undervisningen skal utvikles på bakgrunn av evalueringer fra lærer og student. Undervisningen skal gi studentene rom for individuell faglig utvikling. Vurderinger underveis i studiet Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte. Studentene skal være kjent med vurderingsform og -kriterier for hvert emne. Gjennomføring av avgang Det skal være gode rutiner for gjennomføring av eksamen og fastsatte retningslinjer skal følges. Studentenes arbeidsinnsats og resultater skal vurderes ut i fra kriteriene for det enkelte studieprogram. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Læringsmiljø Side 4
5 Kommunikasjon og samarbeid Det skal legges til rette for god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, studenter og ledelse på kunsthøgskolen. Det skal være kanaler som sikrer at alle blir hørt i saker som påvirker arbeidsplasser og studiehverdagen. Det skal stimuleres til samhandling, medbestemmelse og meningsutveksling i formelle og uformelle møteplasser for å bidra til et godt læringsmiljø. Helse, miljø og sikkerhet. Kunsthøgskolen skal ha et åpent og inkluderende læringsmiljø og legge tilrette for studenter og ansatte med spesielle behov. Det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Det skal foreligge sikkerhetsinstrukser for alle verksteder. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til HMS forhold som er relevante. Lokaler, verksteder og utstyr. Undervisningslokaler, verksteder og utstyr skal utvikles i henhold til faglige behov. Kunsthøgskolens ressurser skal i prinsippet være tilgjengelige for samtlige studenter og ansatte. Det skal legges tilrette for opplæring og arbeid i henhold til studieplanen. Bibliotek. Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Studieadministrasjon. Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for fakultetene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene og samtidig påse at studiet gjennomføres i henhold til lover og retningslinjer. Utveksling og internasjonalt samarbeid Utveksling og internasjonalt samarbeid Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk for å stimulere studentenes læringsutbytte, og for å fremme norsk kunst og design. Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (FoU) FoU Fagansatte skal stimuleres til dokumentert refleksjon over eget FoU-arbeid. Kunstnerisk utviklingsarbeid Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Fagansatte skal registrere eget FoU-arbeid. FoU-arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Stipendiater Stipendiatprogram for kunstnere Kunsthøgskolens fagområder skal styrkes gjennom å knytte til seg stipendiater som skal inngå som en aktiv ressurs for fagmiljøene. Det skal legges til rette for at stipendiatene får god oppfølging og best mulige arbeidsforhold. Formidling og samfunnsansvar Formidling Kunsthøgskolens fagansatte skal være aktører i det profesjonelle kunst- og designfeltet. Samfunnsansvar Den faglige virksomheten skal være synlig i offentligheten. Kompetanse Fagkompetanse De fagansatte skal ha høy fagkompetanse og god evne til å formidle studienes fagområder. Kunsthøgskolen skal arbeide for å heve faglig ansattes kompetanse slik at andelen ansatte med førstekompetanse øker. Personalpolitikk. Side 5
6 Personalpolitikk Det skal være en effektiv bruk av den samlede kompetansen og et godt samspill mellom faglige og administrative ressurser. Ressursforvaltning Mål og strategi Kunsthøgskolens mål skal reflektere strategisk plan og revideres årlig. På bakgrunn av erfaringene med kvalitetsarbeidet skal strategisk plan gjennomgås og evt. foreslås revidert hvert annet år. Plan- og budsjettprosess Kunsthøgskolen skal ha en ryddig og gjennomsiktig plan- og budsjettprosess som bidrar til en optimal fordeling av ressursene og til å utvikle virksomheten. - a. plan- og budsjettprosess - studieprogrammet Det skal utvikles årsplaner (timeplaner og arbeidsplaner) for hvert studieprogram som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at studieprogrammet når målene. - b. plan- og budsjettprosess - fakultetet Det skal utvikles årsplaner ved fakultetet som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at fakultetet når målene. - c. plan- og budsjettprosess - fellestjenestene Det skal utvikles årsplaner for fellestjenestene som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at Kunsthøgskolen når målene. Side 6
7 3. Kvalitetsarbeidets faser For hvert mål gjennomfører studenter, ansatte og ledere ved Kunsthøgskolen en arbeidsprosess som kan beskrives sirkulært - en kvalitetssirkel. Målene følges opp av kvalitetsansvarlige på ulike nivå av Kunsthøgskolens organisasjon: studieprogrammet fakultetet fellestjenestene høgskoleledelsen Kvalitetsansvar: Ansvar for: å sikre at kvalitetsarbeidets faser gjennomføres innen vedkommendes målområder å sikre at vurderinger legges inn i møteplanene for de møtefora som skal vurdere måloppnåelsen å treffe beslutninger innen sitt ansvarsområde å informere om beslutninger innen sitt ansvarsområde, (rektor og direktør holder studentene orientert via studentrådet (SR), dekanene holder studentene orientert via studentutvalgene (SU), studieledere holder studentene orientert direkte eller via lokale representanter) å rapportere om beslutninger/tiltak til neste nivå både på etablerte møtepunkt og i den årlige rapporten som følger budsjettforslaget. De ulike faser i kvalitetsarbeidet er beskrevet nærmere nedenfor. Innhenting av informasjon Mål Gjennomføring av prosess Vurdering av måloppnåelse Rapport Beslutning og oppfølging Gjennomføring av prosess Mange av aktivitetene ved Kunsthøgskolens kan beskrives som prosesser, hvor studenter, ansatte, ledere og organer samhandler om å nå et felles mål. Et eksempel er prosessen rundt et opptak av nye studenter. Kunsthøgskolen har beskrevet mange sentrale prosesser i et prosessverktøy ("Beste Praksis"), som er tilgjengelig via intranett. Prosessbeskrivelsene har også lenker til relevante lover og forskrifter, retningslinjer og studieplaner. Det finnes nærmere omtale av dette prosessverktøyet i vedlegg 2. Enkelte prosesser ivaretas av prosessansvarlige uten at prosessene er beskrevet i "Beste Praksis". Prosessansvar: Ansvar for at involverte kjenner sin rolle i prosessen og at prosesser gjennomføres i henhold til relevante prosessbeskrivelser og retningslinjer. Prosesseiere: Ansvar for hovedprosesser dokumentert i prosessverktøyet "Beste Praksis", det vil si: å sikre at prosessbeskrivelsene i Beste Praksis til enhver tid er tilstrekkelig dokumentert, oppdatert, forstått og akseptert, å bygge opp gode rutiner for forbedring av prosessene, Side 7
8 å utvikle, koordinere og følge opp delprosessene som inngår i hovedprosessene Se nærmere i vedlegg 2. Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse må bygge på informasjon og tilbakemeldinger spesielt fra studenter, faglige og eksterne. Tilbakemeldingene kan for eksempel være en rapport fra opptakskomiteen, et referat fra et lærermøte, studenters emneevalueringer eller muntlig informasjon. Informasjonen kan videreformidles direkte til det forum som skal vurdere den - eller den kan analyseres eller oppsummeres før den vurderes. Innhentningsansvar: Ansvar for at relevant informasjon og tilbakemeldinger innhentes og klargjøres for vurdering. Vurdering av måloppnåelse Beslutninger om endringer skal bygge på brede, faglige vurderinger og analyser. Vurderinger og analyser skjer i Kunsthøgskolens etablerte møtefora på ulike nivå. Det kan for eksempel være lærermøter, ledermøter og Læringsmiljøutvalget (LMU) som foretar vurdering av måloppnåelse. Den enkelte faglige vurderer også egen undervisning på bakgrunn av studentenes emneevalueringer. Vurderingsansvar: Ansvar for å vurdere måloppnåelse og for å gi råd til kvalitetsansvarlig om tiltak.. Beslutning og oppfølging Beslutningene skal treffes på bakgrunn av de vurderinger som gjøres i de etablerte møtefora. Beslutninger treffes av studieledere, dekaner, rektor og direktør, som har ansvar for å sikre at det prioriteres riktig på de ulike nivå innen Kunsthøgskolen. Oppfølging av beslutninger slutter kvalitetssirkelen. Oppfølging kan for eksempel være endring av emnebeskrivelser og endringer av administrative rutinebeskrivelser (i "Beste praksis"). Beslutningsansvar: Ansvar for å treffe beslutninger om eventuelle tiltak eller endringer. Oppfølgingsansvar: Ansvar for å følge opp de beslutninger som fattes. Rapportering og aggregering Sentrale avvik, vurderinger og beslutninger om tiltak skal rapporteres og aggregeres fra studieprogram - til fakultet - til fellestjenester/høgskoleledelse. Dette skjer kontinuerlig gjennom den etablerte møtestrukturen ved Kunsthøgskolen på ulike nivå. Det skjer i tillegg en årlig skriftlig rapportering i forbindelse med Kunsthøgskolens årlige plan- og budsjettprosess. Studieleder rapporterer på de mål studieleder har ansvar for. Dekan oppsummerer studielederes rapporter sammen med sin rapportering på de mål dekan har ansvar for. Rektor og direktør oppsummerer dekanenes rapporter i en samlet kvalitetsrapport som følger budsjettforslaget til styret. Rapporteringsansvar: Det er kvalitetsansvarlig/beslutningsansvarlig på de ulike nivå som også har ansvar for å rapportere og informere om avvik og tiltak. Strategisk arbeid Erfaringene fra kvalitetsarbeidet danner grunnlag for eventuelt å endre den retningen Kunsthøgskolen skal utvikle seg i. Erfaringene tas med når Kunsthøgskolen revurderer målformuleringer (årlig) og strategi (minst hvert annet år) for Kunsthøgskolen. Dette er beskrevet i målformuleringen "Mål og strategi" i avsnitt 2. Systemansvar: Ansvar for å sikre at alle er kjent med sin rolle og evt. ansvar i kvalitetsarbeidet å sikre at rapporter om avvik og tiltak aggregeres fra studieprogram til fakultet til høgskole til styre å sikre at systemet vedlikeholdes og utvikles på bakgrunn av erfaringer med kvalitetsarbeidet. Side 8
9 4. Roller i kvalitetsarbeidet Studenter evaluerer emner evaluerer semesteret er representert i læringsmiljøutvalget holder seg orientert om forhold som vedrører studiet gjennom skolens informasjonskanaler, informasjonsmøter og studentdemokratiet Studentdemokratiet Studentutvalgene (SU) holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring av dekan Studentrådet (SR) holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring av rektor Læringsmiljøutvalget (LMU) skal bidra til at læringsmiljøet på institusjonen er fullt forsvarlig deltar i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljø, og følger utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd deltar i planlegging av semesterevaluering og vurderer studentenes tilbakemeldinger vurderer om planlagte tiltak fra fakultetene og fellestjenestene vedrørende læringsmiljøet er tilfredsstillende rapporterer direkte til styret og avgir årlig rapport om institusjonens arbeid med læringsmiljøet Fagansatte informerer om sin undervisning gjennom emnebeskrivelser holder seg orientert om studenters tilbakemeldinger på egne emner evaluerer egne emner, vurderer behov for endringer og rapporterer sentrale avvik til studieleder deltar på lærermøter og evt. i andre vurderingsfora hvor måloppnåelse analyseres og diskuteres følger opp beslutninger som vedrører den enkelte fagansatte Administrativt ansatte (i administrative ressursgrupper - se oversikt vedlegg 3) sikrer at prosesser gjennomføres i henhold til etablerte retningslinjer og prosessbeskrivelser bistår i arbeidet med å innhente relevant informasjon og tilbakemeldinger bistår eventuelt med analyser av informasjon og tilbakemeldinger følger opp beslutninger som krever administrativ oppfølging Ansattes tillitsvalgte holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring av dekan i lokale samarbeidsutvalg holdes orientert om arbeidet med kvalitetssikring av direktør i det sentrale samarbeidsutvalg som del av plan- og budsjettprosessen i henhold til Tilpasningsavtalen. Seksjonssjefer og administrativt ansatte med delegert ansvar er prosesseiere i prosessverktøyet "Beste Praksis" (oversikt vedlegg 2) Direktør er kvalitetsansvarlig for prosesser på fellesområdet - spesielt for fellestjenestene og for plan. og budsjettprosesser er prosesseier for styring og ledelse har ansvar for drift, vedlikehold og utvikling av kvalitetssystemet (dette ansvaret er foreløpig delegert til en prosjektstilling i direktørens stab) Rektor, dekaner og studieledere (se oversikt - vedlegg 1) er kvalitetsansvarlige for mål knyttet til på hhv. fellesområdet, fakultetet og studieprogrammet Side 9
10 5. Systemoversikt Systemoversikten gir en samlet skjematisk oversikt over kvalitetssikringssystemet. Skjemaet viser målene de ulike faser av kvalitetsarbeidet ansvar Skjemaet leses slik: b ansvar mål a ansvar c ansvar (rapport) d ansvar Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Utdanning FoU Formidling Styring og ledelse Gjennomføring av prosess Prosessbeskrivelser Støtteprosesser Kvalitetsansvar Prosessansvar 1 Kunsthøgskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 1.1 Kunsthøgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov Rekruttering Søkere Kunsthøgskolen skal gjennom rekrutteringen nå Markedsføring og rekruttering de fremste talentene og aktivt sikre mangfold i mål søkermassen. Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om hvert enkelt fagområde. a b c d Innhenting av informasjon Innhentningsansvar Vurdering av måloppnåelse Evalueringer, protokoller oa. Vurderingsfrekvens (*) markerer nøkkeltall Vurderingsansvar Beslutning og oppfølging Beslutningsansvar (rapportering) Oppfølgingsansvar *primærsøkere *uteksaminerte kandidater ansvar Studieinformasjon Tema minst en gang i året Rektor Kunngjøringer (Kvalitetsrapport- (rapport) og plan) Opptaksinformasjon Studielederes tilbakemeld. ansvar ansvar ansvar ansvar Rektor Seksj.sj. studier /komm.leder Seksj.sj. studier /komm.leder Rektors ledergruppe Komm.leder Opptak Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for Opptak Opptaksprotokoll (med Tema minst en gang i året Studieleder det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede opptakskomiteens vurdering av (Studierapport- og plan) studentmasse skal reflektere en variert og allsidig opptaket) bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Studieleder Studieleder/Studiekonsulent stud.adm.ressurs Lærermøte Studiekonsulent/opptakskomite Skjemaet kommer på de følgende sider i liggende format. Dette skjemaet avslutter del 1. I del 2 beskrives arbeidet i praksis ved studieprogram, fakultet, fellestjenester og høgskoleledelsen. Side 10
11 Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging Utdanning FoU Formidling Styring og ledelse Kvalitetsansvar 1 Kunsthøgskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap. 1.1 Kunsthøgskolene skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov Rekruttering Søkere Kunsthøgskolen skal gjennom rekrutteringen nå de fremste talentene og aktivt sikre mangfold i søkermassen. Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om hvert enkelt fagområde. Prosessbeskrivelser (i Beste Praksis) Støtteprosesser Prosessansvar Markedsføring og rekruttering Evalueringer, protokoller oa. (*) markerer nøkkeltall til KD (**) markerer KHiOs nøkkeltall Innhentningsansvar *primærsøkere *uteksaminerte kandidater Studieinformasjon Kunngjøringer Opptaksinformasjon Studielederes tilbakemeld. Vurderingsfrekvens Vurderingsansvar Tema minst en gang i året Beslutningsansvar (rapportering) Oppfølgingsansvar Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Rektor Opptak Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede studentmasse skal reflektere en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Studieleder Studier Studieportefølje Studiene skal gi høy kunst- og designfaglig kompetanse. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Studieporteføljen skal vurderes jevnlig. Rektor Bachelorprogram Bachelorstudiene skal gi grunnleggende utdanning i kunstnerisk og designfaglig praksis. Undervisningen skal føre studentene inn i de relevante fagområdenes teori og historie. Studiene skal fremme ferdigheter på basis av faglig refleksjon og analyse. Dekan Seksj.sj. studier /komm.leder Opptak Studieleder/Studiekonsulent Etablering av nytt studium Studieutvikling Dekaner/Seksj.sj. studier Studieutvikling Evaluering og oppfølging Studieleder/studiekonsulent Seksj.sj. studier /komm.leder Opptaksprotokoll (med opptakskomiteens vurdering av opptaket) stud.adm.ressurs Studieprogramportefølje Studiesjef/Dekaner Avgangsprotokoll Semesterevaluering - avgangsstudenter Studieleder/studiekonsulent Rektors ledergruppe Tema minst en gang i året Lærermøte Tema minst en gang i året Rektors ledergruppe Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Komm.leder Studieleder (Studierapport- og plan) Studiekonsulent/opptakskomite Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Dekaner/Seksj.sjef. studier Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Studieleder Side 11
12 Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging Masterprogram Masterstudiene skal gi studentene rom for spesialisering og fordypning. Undervisningen skal utfordre studentenes evne til selvstendig faglig praksis, kritisk refleksjon, metodebruk og teoridannelse. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. Dekan Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanningstilbudet (KHiO+) skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseheving. Rektor 1.2 Kunsthøgskolene skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning Undervisnings- og vurderingsformer Undervisningen Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Undervisningen skal innfri læringsmålene. Undervisningen skal utvikles på bakgrunn av evalueringer fra lærer og student. Undervisningen skal gi studentene rom for individuell faglig utvikling. Studieleder Vurderinger underveis i studiet Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte. Studentene skal være kjent med vurderingsform og -kriterier for hvert emne. Studieleder Gjennomføring av avgang Det skal være gode rutiner for gjennomføring av eksamen og fastsatte retningslinjer skal følges. Studentenes arbeidsinnsats og resultater skal vurderes ut i fra kriteriene for det enkelte studieprogram. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Studieleder Læringsmiljø Kommunikasjon og samarbeid Det skal legges til rette for god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, studenter og ledelse på kunsthøgskolen. Det skal være kanaler som sikrer at alle blir hørt i saker som påvirker arbeidsplasser og studiehverdagen. Det skal stimuleres til samhandling, medbestemmelse og Studieutvikling Evaluering og oppfølging Studieleder/studiekonsulent Etter- og videreutdanning Etter- og vid.utd. konsulent Undervisning og veiledning Ressurs- og timeplanlegging Variabel lønn Studieleder/ Emneansvarlig/studiekonsul. Undervisning og veiledning Studieleder/ Emneansvarlig/studiekonsul. Eksamen og avgang Studieleder/studiekonsul. Avgangsprotokoll Semesterevaluering - avgangsstudenter Studieleder/Studiekonsulent Etter- og videreutdanningsrapport Etter- og vid.utd. konsulent *studiepoeng/student/år *studenter/fagstilling Emneevaluering student Emneevaluering lærer Semesterevaluering student Studiekonsulent Semesterevaluering student Faglærere/studiekonsulent Avgangsprotokoll Kunsthøgskolens klageorgan protokoll Studiekonsulent Semesterevaluering student Fakultets rapport- og plan LMU protokoll AMU protokoll Intranettets form og innhold (*svarprosent semesterevaluering) Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Tema minst en gang i året Rektors ledergruppe Tema minst en gang i året Lærermøte ( planmøte) Tema minst en gang i året Lærermøte Tema minst en gang i året Tema minst en gang i semesteret Lærermøte Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Studieleder Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Etter- og vid.utd. og dekaner? Studieleder (Studierapport- og plan) Emneansvarlig/Studieleder Studieleder (Studierapport- og plan) Faglærere/studiekonsulent Studieleder (Studierapport- og plan) Studieleder Rektor og direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Side 12
13 Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging meningsutveksling i formelle og uformelle møteplasser for å bidra til et godt læringsmiljø. Helse, miljø og sikkerhet. Kunsthøgskolen skal ha et åpent og inkluderende læringsmiljø og legge tilrette for studenter og ansatte med spesielle behov. Det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Det skal foreligge sikkerhetsinstrukser for alle verksteder. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til HMS forhold som er relevante. Direktør Lokaler, verksteder og utstyr. Undervisningslokaler, verksteder og utstyr skal utvikles i henhold til faglige behov. Kunsthøgskolens ressurser skal i prinsippet være tilgjengelige for samtlige studenter og ansatte. Det skal legges tilrette for opplæring og arbeid i henhold til studieplanen. Direktør Bibliotek. Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Rektor og direktør. Dekan/studieleder/seksj.sjef Seksjonssjef studier Fellesmøte Dekan/studieleder/seksj.sjef Semesterevaluering student Tema minst en gang i Direktør HMS Fakultets rapport- og plan semesteret (Kvalitetsrapport- og plan) AMU/LMU protokoll Seksj.sjefer drift/tekn.prod? Seksj.sjefer drift/tekn.prod Bibliotek Seksjonssjef drift/tekn.prod Semesterevaluering student Fakultets rapport- og plan AMU/LMU protokoll Seksjonssjef drift/tekn.prod Semesterevaluering student Fakultets rapport- og plan AMU/LMU protokoll Referat biblioteksutvalget Fellesmøte Tema minst en gang i semesteret Fellesmøte Tema minst en gang i semesteret Seksjonssjef drift/tekn.prod Direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Seksjonssjef drift/tekn.prod Rektor og direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Rektor og direktør Studieadministrasjon. Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for fakultetene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene og samtidig påse at studiet gjennomføres i henhold til lover og retningslinjer. Direktør 1.3 Kunsthøgskolene skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv. Seksjonssjef bibliotek Hovedprosess Utdanning Seksjonssjef studier Seksjonssjef bibliotek Semesterevaluering student Fakultets rapport- og plan AMU/LMU protokoll Seksjonssjef studier *antall utvekslingsstud (ut/inn) *antall fremmedspråklige utdanningstilbud Fellesmøte Tema minst en gang i semesteret Fellesmøte Seksjonssjef bibliotek Direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Seksjonssjef studier Utveksling og internasjonalt samarbeid Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk for å stimulere studentenes læringsutbytte, og for å fremme norsk kunst og design. Rektor Avtaler Utveksling Internasjonal koordinator Tilbakemeldinger fra studenter på utveksling Internasjonal koordinator Tema minst en gang i året Rektors ledergruppe Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Dekaner/int. koordinator Side 13
14 Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging 2 Kunsthøgskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Kunsthøgskolene har ansvar for utvikling av praktisk rettet forskning og utviklingsarbeid på sine fagområder. Kunsthøgskoler som kan tildele doktorgrad, har et særskilt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildeler doktorgrad 2.1 Kunsthøgskolene skal arbeide med kunstnerisk utviklingsarbeid, forskning, kompetanseutvikling og nyskapende virksomhet innenfor aktuelle kunst- og designfag Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning (FoU) FoU Fagansatte skal stimuleres til dokumentert refleksjon over eget FoU-arbeid. Arbeid med FoU-årbok el. likn FoU-seminar *Publ.poeng, NFR, EU/fagstilling *Utveksling av ansatte Fagansattes FoU-rapporter FoU-årbok Tema minst en gang i året Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Side 14 Rektor Kunstnerisk utviklingsarbeid Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Fagansatte skal registrere eget FoU-arbeid. FoU-arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Dekan 2.2 Kunsthøgskoler som tildeles ordinære stipendiatstillinger og stipendiatstillinger innen Program for kunstnerisk utviklingsarbeid skal sørge for gjennomføring Stipendiater Stipendiatprogram for kunstnere Kunsthøgskolens fagområder skal styrkes gjennom å knytte til seg stipendiater som skal inngå som en aktiv ressurs for fagmiljøene. Det skal legges til rette for at stipendiatene får god oppfølging og best mulige arbeidsforhold. Dekan 3 Kunsthøgskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. Kunsthøgskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. 3.1 Kunsthøgskolen skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU - virksomheten Formidling og samfunnsansvar Formidling Kunsthøgskolens fagansatte skal være aktører i det profesjonelle kunst- og designfeltet. FoU-rådgiver Dekaner/FoU-rådgiver Individuell plan for FoU-tid Fagpersonalets utstillinger/ forestillinger/fremføringer Fagansattes FoU-rapporter (* antall leverte FoUplaner og antall gjennomførte FoUsamtaler i forhold til antall fagansatte ved fakultetet) Fagansatte/FoU-rådgiver Dekan/FoU-rådgiver Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid FoU-rådgiver/Dekan *Opptakstall *Eksamenstall Årsmeldinger fra veiledere og stipendiater *Skattefunn *EFV Dekan/FoU-rådgiver Fagpersonalets utstillinger/forestillinger/ fremføringer Dekan Fagansatte Samfunnsansvar Den faglige virksomheten skal være synlig i offentligheten. Rektor Fagansatte Kommunikasjonsleder Rektors ledergruppe Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Tema minst en gang i året Rektors ledergruppe Dekaner Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Fagansatte Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Stipendiatens hovedveileder Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Fagansatte Rektor (Kvalitetsrapport- og plan) Dekaner
15 Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging 3.2 Kunsthøgskolene skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom innovasjon og verdiskapning ??? 4 Kunsthøgskolene skal ha en personal- og økonomiforvaltning som sikrer effektiv utnytting av ressursene. 4.1 Kunsthøgskolene skal føre en aktiv arbeidsgiverpolitikk som bidrar til å rekruttere og utvikle kompetanse som reflekterer institusjonens oppgaver og ansvarsområder Kompetanse Fagkompetanse De fagansatte skal ha høy fagkompetanse og god evne til å formidle studienes fagområder. Kunsthøgskolen skal arbeide for å heve faglig ansattes kompetanse slik at andelen ansatte med førstekompetanse øker. Dekan 4.2 Kunsthøgskolene skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv Personalpolitikk. Det skal være en effektiv bruk av den samlede kompetansen og et godt samspill mellom faglige og administrative ressurser. Rektor og direktør 4.3 Kunsthøgskolene skal ivareta høy kvalitet i økonomiforvaltningen med fokus på god intern kontroll og effektiv ressursforvaltning som tar hensyn til institusjonens strategiske prioriteringer Ressursforvaltning Mål og strategi Kunsthøgskolens kvalitetsmål skal reflektere strategisk plan og revideres årlig. På bakgrunn av erfaringene med kvalitetsarbeidet skal strategisk plan gjennomgås og evt. foreslås revidert hvert annet år. Søknad om opprykk personalrådgiver Seksj.sjef. personal og forvalt. Langsiktig plan (3-5 års perspektiv) Rektor og direktør Plan- og budsjettprosess Kunsthøgskolen skal ha en Plan- og budsjettprosess ryddig og gjennomsiktig plan- og budsjettprosess som bidrar til en optimal fordeling av ressursene og til å utvikle virksomheten. Rektor og direktør Seksj.sjef plan- og økonomi a. plan- og budsjettprosess - studieprogrammet Det skal Plan- og budsjettprosess utvikles årsplaner (timeplaner og arbeidsplaner) for hvert studieprogram som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at studieprogrammet når målene. Studieleder fak.koordinator *antall førstestillinger/fagansatte Individuelle FoU planer og rapporter *andel kvinner (totalt, pr stillingkat) AMU-rapport Seksj.sjef. personal og forvalt *Merknader riksrevisjonen *Resultat EFV Strategisk plan Kvalitetsrapport Evt forslag til målrevisjoner fra prosessansvarlige Opptaksprotokoll Emneevalueringer Semesterevalueringer Avgangsprotokoll Direktør fak. koord/studiekonsulent Tema minst en gang i året Fakultetets utvidede ledermøte Tema minst en gang i året Rektors ledergruppe Vurdering av målformuleringene (årlig) Vurdering av evt. behov for endring av strategisk plan (hvert annet år) Rektors ledergruppe Tema i forbindelse med planog budsjettprosess Rektors ledergruppe Tema i forbindelse med planog budsjettprosess Lærermøte Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Rektor og direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Seksj.sjef. personal og forvalt. Rektor og direktør (Styret vedtar evt. endringer av strategi og målsetninger) Direktør Rektor og direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Seksj.sjef plan- og økonomi Studieleder (Studierapport- og plan) Studieleder Side 15
16 Kunsthøgskolens mål - sortert etter KDs målstruktur Gjennomføring av prosess Innhenting av informasjon Vurdering av måloppnåelse Beslutning og oppfølging b. plan- og budsjettprosess - fakultet Det skal utvikles årsplaner ved fakultetet som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at fakultetet når målene. Dekan c. plan- og budsjettprosess - fellestjenestene Det skal utvikles årsplaner for fellestjenestene som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at Kunsthøgskolen når målene. Direktør Plan- og budsjettprosess fak.koordinator Plan- og budsjettprosess Seksj.sjef plan- og økonomi Studierapport Semesterevalueringer Årsmeldinger stipendiat/veileder Arbeidsplaner for fagansatte Fakultetskoordinator Fakultetsrapport Adm.rapport LMU/AMU-protokoller Seksjonssjef plan og økonomi Tema i forbindelse med planog budsjettprosess Fakultetets ledermøte Tema i forbindelse med planog budsjettprosess Fellesmøte Dekan (Fakultetsrapport- og plan) Dekan Direktør (Kvalitetsrapport- og plan) Seksjonssjefer/stab Side 16
17 DEL 2 PRAKTISKE BESKRIVELSER Kvalitetsarbeidet ved studieprogrammet fakultetet fellestjenestene høgskoleledelsen Plankalender Side 17
18 6. Studieprogrammet - mål, roller og ansvar Ved studieprogrammet håndteres de sentrale aktiviteter knyttet til studentens hverdag. Det innhentes tilbakemeldinger fra studentevalueringer og lærerevalueringer av emne og semester. Det innhentes opptaksprotokoll og avgangsprotokoll. Utfordringer og tiltak diskuteres i lærermøte. Studieleder får støtte av sin administrative ressursgruppe (spesielt studiekonsulent) og av fakultetskoordinator. Kvalitetsansvarlig for studieprogrammet er studieleder. Mål knyttet til studieprogrammet Opptak Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram. Kunsthøgskolens samlede studentmasse skal reflektere en variert og allsidig bakgrunn og et bredt nasjonalt og internasjonalt mangfold. Undervisningen Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Undervisningen skal innfri læringsmålene. Undervisningen skal utvikles på bakgrunn av evalueringer fra lærer og student. Undervisningen skal gi studentene rom for individuell faglig utvikling. Vurderinger underveis i studiet Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte. Studentene skal være kjent med vurderingsform og -kriterier for hvert emne. Gjennomføring av avgang Det skal være gode rutiner for gjennomføring av eksamen og fastsatte retningslinjer skal følges. Studentenes arbeidsinnsats og resultater skal vurderes ut i fra kriteriene for det enkelte studieprogram. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Plan- og budsjettprosess - studieprogrammet Det skal utvikles årsplaner (timeplaner og arbeidsplaner) for hvert studieprogram som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at studieprogrammet når målene. Gjennomføring av prosess Studieleder gjennomfører prosessene i tett samarbeid med fagansatte og teknisk- og administrativt ansatte. Det er en administrativ ressursgruppe tilknyttet hvert studieprogram som yter administrativ gjennomføringsstøtte (se oversikt over hvem i administrasjonen som er tilknyttet de ulike administrative ressursgrupper i vedlegg 3). Innhenting av informasjon Studentevaluering av emne Studieemner evalueres av studenten. Formen på evalueringen er tilpasset de ulike faglige behov og er derfor ulik mellom Kunsthøgskolens studieprogram. Vesentlige avvik og utfordringer skal videreformidles til studieleder. Maler for evalueringene er dokumentert i "Beste praksis" i prosessen "undervisning og veiledning". Lærerevaluering av emne Lærer evaluerer egne emner. Evalueringen skal kommentere særlige avvik i forhold til emnets mål og angi hvilke endringer læreren vil gjennomføre for fremtiden. Vesentlige avvik og utfordringer skal videreformidles til studieleder. Maler for evalueringene er dokumentert i "Beste praksis" i prosessen "undervisning og veiledning". Studentevaluering av semester Semestre evalueres av studentene. Evalueringen fanger opp studentenes opplevelse av studiets sammenheng og av læringsmiljøet. Avgangsstudenter gir tilbakemelding om opplevelsen av studiet som helhet i den avsluttende semesterevaluering. Side 18
19 Opptaksprotokoll I Opptaksprotokollen angis hvilke kriterier opptakskomiteen har fulgt og opptakskomiteen gir tilbakemelding om hvorvidt målene med opptaket er nådd. Kommentarene kan både omfatte den praktiske gjennomføring av opptaket og det faglige nivået på studentmassen. Avgangsprotokoll I avgangsprotokollen gir de fagpersoner - interne og evt. eksterne - som er involvert i studentenes avgangsarbeid tilbakemelding om hvordan avgangen ble gjennomført og om hvorvidt studieprogrammets mål er nådd. Avgangsarbeidet kan være en forestilling, en utstilling eller en annen type kunstnerisk produksjon - som markerer avslutningen på et studieprogram. Ansvar: Den innhentningsansvarlige skal sørge for at opptaksprotokoll, oppsummeringer av studentog lærerevalueringer samt avgangsprotokoll er tilgjengelig på de møter hvor opptak, undervisning og avgang skal vurderes og eventuelle endringer skal drøftes. Vurdering av måloppnåelse Lærermøte (kalles også kollegiemøte - personalmøte - fagstabsmøte) Lærermøte er studieleders rådgivende organ. Gruppen diskuterer løpende faglige forhold og forhold knyttet til læringsmiljøet ved studiet. Gruppen er sentral i planlegging og evaluering av opptak, undervisning og avgang. Sammensetning: Studieleder (møteleder) og fagansatte knyttet til studieprogrammet. I større fagmiljø kan lærermøtet i noen tilfeller bestå av representanter for sentrale fagområder ved utdanningen. Beslutning og oppfølging Studieleder har beslutningsansvar. Oppfølgingsansvar hviler både på lærere, administrative ressurspersoner og studieleder selv avhengig av det konkrete tiltak. Rapportering Studieleder rapporterer løpende til dekan på uformelle møter og på fakultetets ledermøte. Studieleder har ansvar for å informere studenter og lærere om hvilke innspill som har kommet og hvordan dette følges opp. Studierapport og -plan Studieleder oppsummerer sentrale utfordringer og tiltak i Studierapport- og plan som leveres sammen med det årlige budsjettforslag. Side 19
20 7. Fakultetet - mål, roller og ansvar Ved fakultetet håndteres felles problemstillinger på tvers av studieprogrammene, FoU, stipendiater og formidling samt bemanning og ressursfordeling. Det innhentes tilbakemeldinger fra studentevalueringer og lærerevalueringer av semesteret. I tillegg gir studieledere løpende tilbakemeldinger fra studieprogrammene. Utfordringer og tiltak diskuteres på fakultetets ledermøte. Dekan får støtte av sin administrative ressursgruppe og av fakultetskoordinator. Kvalitetsansvarlig for fakultetet er dekan. Mål knyttet til fakultetet Bachelorprogram Bachelorstudiene skal gi grunnleggende utdanning i kunstnerisk og designfaglig praksis. Undervisningen skal føre studentene inn i de relevante fagområdenes teori og historie. Studiene skal fremme ferdigheter på basis av faglig refleksjon og analyse. Masterprogram Masterstudiene skal gi studentene rom for spesialisering og fordypning. Undervisningen skal utfordre studentenes evne til selvstendig faglig praksis, kritisk refleksjon, metodebruk og teoridannelse. Masterstudiene skal gi kunstnerisk kompetanse på høyeste nivå og kvalifisere til opptak i Det nasjonale programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid eller relevante doktorgradsprogrammer. Kunstnerisk utviklingsarbeid Undervisningen skal være basert på kunstnerisk utviklingsarbeid eller forskning. Fagansatte skal registrere eget FoU-arbeid. FoU-arbeidet skal følges opp av faglig ledelse. Stipendiatprogram for kunstnere Kunsthøgskolens fagområder skal styrkes gjennom å knytte til seg stipendiater som skal inngå som en aktiv ressurs for fagmiljøene. Det skal legges til rette for at stipendiatene får god oppfølging og best mulige arbeidsforhold. Formidling Kunsthøgskolens fagansatte skal være aktører i det profesjonelle kunst- og designfeltet. Fagkompetanse De fagansatte skal ha høy fagkompetanse og god evne til å formidle studienes fagområder. Kunsthøgskolen skal arbeide for å heve faglig ansattes kompetanse slik at andelen ansatte med førstekompetanse øker. Plan- og budsjettprosess - fakultetet Det skal utvikles årsplaner ved fakultetet som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at fakultetet når målene. Gjennomføring av prosess De administrative ressurspersonene, studieledere, fagansatte og dekan gjennomfører i samarbeid prosessene ved fakultetet. Koordinator bistår dekan med ressursplanlegging og med å sikre nødvendig administrativ gjennomføringsstøtte. Innhenting av informasjon FoU rapport og plan Hvert år skal fagansatte lage en rapport og plan for sitt individuelle FoU-arbeid. Dekanen følger opp fagansattes FoUarbeid i individuelle samtaler. Årsmelding stipendiat og veileder. Hvert år skal stipendiatene og hovedveilederne lage en rapport om status for stipendiatarbeidet. Arbeidsplaner for fagansatte. På bakgrunn av timeplaner og FoU-planer utarbeides årlig individuelle arbeidsplaner for fagansatte. Arbeidsplanene gir overblikk over fordelingen arbeidstiden blant fakultets ansatte. Side 20
21 Studentevaluering av semester Hvert semester evalueres av studentene. Evalueringen fanger opp studentenes opplevelse av studiets sammenheng og av læringsmiljøet. Avgangsstudenter gir tilbakemelding om opplevelsen av studiet som helhet i den avsluttende semesterevaluering. Vurdering av måloppnåelse Fakultetets innstillingsutvalg Innstillingsutvalget behandler alle tilsetninger i faglige stillinger. Dekan er involvert i innstillingsarbeidet men har ingen en formell rolle i innstillingsutvalget. Sammensetning: Studieleder, fagansatt representant, tjenestemannsrepresentant, studentobservatør. Fakultetets ledermøte Fakultetets ledermøte er et rådgivende organ for dekanen. Gruppen diskuterer løpende faglige forhold og forhold knyttet til læringsmiljøet ved fakultetet. Gruppen er sentral i planlegging og evaluering av bemanning og ressursfordeling ved fakultetet. Sammensetning: dekan (møteleder), studieledere og koordinator (ved noen fakultet deltar studentrepresentanter og/eller tillitsvalgte på fakultetets ledermøte). Fakultetets utvidede ledermøte Fakultetets utvidede ledermøte er et rådgivende organ for dekanen. Gruppen diskuterer overordnede faglige forhold knyttet til studieprogrammenes utvikling og til det faglige utviklingsarbeidet ved fakultetet. Sammensetning: dekan (møteleder), studieledere, representanter for sentrale fagområder ved studieprogrammene, koordinator. Beslutning og oppfølging Dekan har beslutningsansvar. Oppfølgingsansvar hviler både på lærere, administrative ressurspersoner og dekan selv avhengig av det konkrete tiltak. Rapportering Dekan rapporterer løpende til rektor og direktør på rektors ledermøte og fellesmøte. Koordinator rapporterer løpende til seksjonssjefer på administrativt ledermøte. Dekan informerer studenter og ansatte om sentrale vurderinger og tiltak. Fakultetsrapport og -plan Dekan oppsummerer sentrale utfordringer og tiltak fra studieprogrammene (jevnfør Studierapport og -plan) og fakultetet i Fakultetsrapport- og plan som leveres sammen med fakultetets årlige budsjettforslag. Studentutvalget (SU) Dekan informerer studentutvalget ved fakultetet om hvilke innspill som har kommet og hvordan dette følges opp. Lokale samarbeidsutvalg Dekan informerer tillitsvalgte i de lokale samarbeidsutvalg i henhold til tilpasningsavtalen. Side 21
22 8. Fellestjenestene - mål, roller og ansvar På fellesområdet håndteres felles problemstillinger på tvers av fakultetene og seksjonene. Det innhentes tilbakemeldinger fra studentevalueringer og fra fakultetsrapporter. I tillegg gir dekaner og koordinatorer løpende tilbakemelding fra fakultetene. Utfordringer og tiltak knyttet til læringsmiljøet diskuteres på LMUmøte og fellesmøte. Kvalitetsansvarlige for fellestjenestene er direktør og rektor. Mål knyttet til fellestjenestene Kommunikasjon og samarbeid Det skal legges til rette for god kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, studenter og ledelse på kunsthøgskolen. Det skal være kanaler som sikrer at alle blir hørt i saker som påvirker arbeidsplasser og studiehverdagen. Det skal stimuleres til samhandling, medbestemmelse og meningsutveksling i formelle og uformelle møteplasser for å bidra til et godt læringsmiljø. Helse, miljø og sikkerhet. Kunsthøgskolen skal ha et åpent og inkluderende læringsmiljø og legge tilrette for studenter og ansatte med spesielle behov. Det skal være nulltoleranse for trakassering og mobbing. Det skal foreligge sikkerhetsinstrukser for alle verksteder. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til HMS forhold som er relevante. Lokaler, verksteder og utstyr. Undervisningslokaler, verksteder og utstyr skal utvikles i henhold til faglige behov. Kunsthøgskolens ressurser skal i prinsippet være tilgjengelige for samtlige studenter og ansatte. Det skal legges tilrette for opplæring og arbeid i henhold til studieplanen. Bibliotek. Biblioteket skal være et ressurs- og kompetansesenter for høgskolens undervisning, forskning og utvikling. Studieadministrasjon. Studieadministrasjonen skal være en service- og informasjonsenhet for fakultetene, studenter, fagansatte og gjestelærere. Studieadministrasjonen skal samarbeide nært med studieledere om planlegging og gjennomføring av programmene og samtidig påse at studiet gjennomføres i henhold til lover og retningslinjer. Plan- og budsjettprosess - fellestjenestene Det skal utvikles årsplaner for fellestjenestene som innfrir målene og som følges opp, revideres og evalueres. Ressursfordeling skal bidra til at Kunsthøgskolen når målene. Gjennomføring av prosess Seksjonssjefer og deres medarbeidere gjennomfører prosesser innen fellesområdet i tett samarbeid med dekaner, rektor, direktør og øvrige i staben. Innhenting av informasjon Studentevaluering av semester Hvert semester evalueres av studentene. Evalueringen fanger opp studentenes opplevelse av studiets sammenheng og av læringsmiljøet. Avgangsstudenter gir tilbakemelding om opplevelsen av studiet som helhet i den avsluttende semesterevaluering. LMU-protokoll. Læringsmiljøutvalget (LMU) følger opp planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet og følger opp tilbakemeldingene fra semesterevalueringene. Sammensetning: Prorektor (møteleder), faglig representant, teknisk-administrativ representant, 3 studentrepresentanter. AMU-protokoll. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal virke for fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Sammensetning: AMU har 3 arbeidsgiverrepresentanter og 3 arbeidstakerrepresentanter. Side 22
Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen
Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen Godkjent av styret ved Kunsthøgskolen i Oslo 25. mars 2008 Revidert av rektor 23. august 2012, 30. juni 2014 Revidert av styret ved Kunsthøgskolen i Oslo, 17. juni 2015
DetaljerVedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler
Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig
DetaljerMal for årsplan ved HiST
Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:
DetaljerFakultet for design. FAKULTETSRAPPORT og PLAN 2009-2010. Oversikt
FAKULTETSRAPPORT og PLAN 2009-2010 Fakultet for design I fakultetsrapport og -plan oppsummerer dekanen sentrale utfordringer og tiltak innen - studieprogrammene (basert på tilbakemeldinger fra studieledere
DetaljerTabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling
Studenten Studentene har rett til og ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen. -Har rett til og ansvar for å delta aktivt i emneevalueringer, studentundersøkelser,
DetaljerHANDLINGSPLAN FAKULTET FOR DESIGN, KHIO Drøftet 28.04.09 på kollegiemøte og vedtatt i samarbeidsutvalget 1.05.09
ARBEIDSMILJØUNDERSØKELSEN PÅ KUNSTHØGSKOLEN mars 2009 HANDLINGSPLAN FAKULTET FOR DESIGN, KHIO Drøftet 28.04.09 på kollegiemøte og vedtatt i samarbeidsutvalget 1.05.09 Saksnr. og dato Sak Tiltak Frist Ansvar
DetaljerNTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Vedtatt av Styret 13. juni 2012 Innhold 1. Om NTNUs kvalitetssystem... 1 2. Mål for NTNUs kvalitetssikringssystem og kvalitetsarbeid... 1 3. Organisatoriske
DetaljerRETNINGSLINJER FOR EVALUERING
RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert
DetaljerKRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN
KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN Vedtatt av NOKUTs styre 5. mai 2003, sist revidert 25.01.06. Innledning Lov om universiteter
DetaljerNord universitet - Kvalitetssystem for utdanning
Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning Innhold Innledning... 2 Forankring i lovverk... 3 Utdanningskvalitet i Nord Studentenes læringsbane og tilhørende kvalitetsområder... 4 Roller og ansvar
DetaljerStrategisk plan UTKAST
Strategisk plan 15.11.2007 UTKAST Prosess 30. oktober styrebehandling. Styret ønsket en kort strategisk plan og en mer omfattende handlingsplan. November høring internt med behandling i avdelinger, administrasjonen
DetaljerEVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING
EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING Innhold NOKUTBESØK TRINN FOR TRINN... 1 NOKUTS EVALUERINGSKRITERIER... 2 FORBEREDELSE HVA SA NOKUT FORRIGE GANG... 3 FORBEREDELSE IDENTIFISERE SUKSESS
DetaljerHøgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning
Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning Oversikt over kvalitetssikring av utdanningene i Høgskolen i Innlandet gjennom det første driftsåret 2017. 1.12.2016 Innhold
Detaljer«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH
«Til barns beste» Strategisk plan Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning DMMH Foreliggende plan gjelder fram til 2025 Vedtatt i styremøte 2. mai 2012 Endret i styremøte 3. november 2014
DetaljerKRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008
KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav
DetaljerDel 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram
Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerEvaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009
Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo Januar 2009 Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skulle alle akkrediterte utdanningsinstitusjoner ha et system
DetaljerMøtebok: Utdanningsutvalget ( ) Utdanningsutvalget. Dato: Notat:
Møtebok: Utdanningsutvalget (03.05.2018) Utdanningsutvalget Dato: 05.03.2018 Sted: Postmøte Notat: Saksliste Vedtakssaker 45/18 Rapportering av utdanningskvalitet, justert 3 Orienteringssaker 45/18 Rapportering
DetaljerSatsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev
Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011
DetaljerKvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene
1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerBeskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell
VEDLEGG 3 Beskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell Prosess/tema Beskrivelse av arbeidsprosesser og ansvarsdeling Kommentar Studieinformasjon Studieinformasjonen
DetaljerPolitisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren «Styring og ledelse handler om å ta samfunnsoppdraget
DetaljerFøringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09
Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene
DetaljerModell for styring av studieporteføljen
Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger
DetaljerForum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO
Forum for forskningsdekaner Kvalitetssystemet ved UiO Disposisjon Regelverk Veivalg Formål og ansvar Struktur Dilemmaer Regelverk: Uh-loven «Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt
DetaljerRUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:
RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner
DetaljerLMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT
LMUs rolle i kvalitetssikringen LMU-forum, 21.09.2010 Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT Lovens krav til Læringsmiljø (3) Ved institusjonen skal det være et læringsmiljøutvalg som skal bidra til at
DetaljerAvdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan
Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...
DetaljerStrategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning
DetaljerNTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. 02. oktober 2013
NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning 02. oktober 2013 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning Innhold 1. Om NTNUs system for kvalitetssikring
DetaljerFORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING
FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
DetaljerSak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland
Høgskolen i Bodø Saksnummer: Møtedato: Styret 103/10 16.12.2010 Arkivreferanse: 2010/2058/ Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland Behandling: Vedtak: 1. Styret for Høgskolen i Bodø vedtar
DetaljerVERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin
Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er
DetaljerProsessbeskrivelse: Emneevaluering Prosesseier: Anette Christensen Dato: , , , ,
Prosessbeskrivelse: Emneevaluering Prosesseier: Anette Christensen Dato: 17.09.13, 01.05.14, 05.12.14, 9.06.16, 25.11.16 Klippet fra strategisk plan: «Undervisning, veiledning og vurdering: Undervisningen
DetaljerSeminar om kravene til studietilbud
Seminar om kravene til studietilbud Hvilket ansvar hviler på selvakkrediterende institusjoner? Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT Dagens temaer Tema 1: Faglig ledelse Tema 2: Læringsutbyttebeskrivelser Tema
DetaljerSTYRESAK. Styremøte 30.09.2014. Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.
STYRESAK Styremøte 30.09.2014 Saksnr.:29/14 Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg Adresse Fossveien 24 0551 Oslo Norge Telefon (+47) 22 99 55 00 Post Postboks 6583 St. Olavs plass N-0130
DetaljerKvalitetsrapport 2009
Høgskolen i Lillehammer Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap Kvalitetsrapport 2009 Innledning 2009 er første driftsår for Avdeling for økonomi og organisasjonsvitenskap etter delingen av gamle
DetaljerGjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften
Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT
DetaljerInnkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning
Innkalling til allmøte ved fakultetet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning Dato: 08.10.13 Møtestart: 1600 Sted: HSL/svhum-bygg-B1005 Hvem: Alle studenter ved HSL-fak Saksliste Sak 1301: Presentasjon
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerU N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design
U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design Styre: Styresak: Møtedato: Fakultet for kunst, musikk og design 8/17 19.1.2017 Dato: 10.01.2017 Arkivsaksnr: Prosess for revisjon
DetaljerVirksomhetsplan Pr
Virksomhetsplan 2010 Pr 08.02.10 1 Langsiktige mål og hovedvirkemidler Avdeling for økonomi og ledelse har følgende mål for året 2015: Mål for 2015 Vi har Innlandets ledende fag-, studie- og forskningsmiljø
DetaljerHIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller. Rune Nilsen Langesund 220911
HIT Styrets oppgaver, styremedlemmenes ansvar og roller Rune Nilsen Langesund 220911 Hovedpunkter Universitets og høgskoleloven http://www.lovdata.no/all/nl-20050401-015.html Hva er status ved HIT Hvilke
DetaljerVedlegg 1 styresak 54/2008
Vedlegg 1 styresak 54/2008 FELLESOMRÅDETS SAMHANDLING MED FAKULTETENE Endelig utgave pr. 30.august 2008 Det er et felles mål for Kunsthøgskolens at alle deler av organisasjonen skal støtte opp om den faglige
DetaljerGjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt
11.06.2015 Gjennomføring av studentundersøkelser ved HiOA bakgrunn og hensikt Kari Hoel og Merete Helle, seksjon for analyse og kvalitetsutvikling HiOAs kvalitetssikringssystem Fem kvalitetsdimensjoner
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
DetaljerReglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD)
Reglement for Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) Reglementet bygger på «Regler for styringsorganene ved fakultetene og instituttene» fastsatt av universitetsstyret 27.09.2018.Reglene tar utgangspunkt
DetaljerDel 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer
Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag
DetaljerPolitikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen
1 Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen 1. Formål Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen skal bidra til å sikre høy kvalitet i studietilbudene og i studieporteføljen som
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerHøgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no
Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak
DetaljerDel 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer
Del 5: 1. Formål Hensikten med å evaluere er å få fram sterke og svake sider ved studietilbudet. De sterke sidene i ett studium kan ha overføringsverdi til andre utdanninger mens svake danner grunnlag
DetaljerPh.d. i studier av profesjonspraksis
NO EN Ph.d. i studier av profesjonspraksis Doktorgraden i studier av profesjonspraksis er en forskerutdanning som leder fram til graden Philosophiae Doctor (Ph.d.). Utdanningen er normert til tre år og
DetaljerUniversitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte
Universitetet i Oslo Avdeling for fagstøtte Notat Til: Fakultetene Senter for tverrfaglig kjønnsforskning Senter for utvikling og miljø Sommerskolen Museene Universitetsbiblioteket Fagområdet for Universitetspedagogikk
DetaljerSU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:
SU-sak 15/2014 Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen Forslag til vedtak: Studieutvalget gir
DetaljerS T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING
S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis
DetaljerVidereutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag
Studieplan Videreutdanning i sosialt entreprenørskap og innovasjon (ENTRO) - Oppdrag 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 25. mars 2010 Fakultet for lærerutdanning
DetaljerHandlingsplan for studentrekruttering
Handlingsplan for studentrekruttering HANDLINGSPLAN 2018 2022 // Fakultet for kunst, musikk og design, UiB INNLEDNING Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) er avhengig av et stort tilfang av søkere
Detaljerkvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU
NTNUs kvalitetssystem for utdanning Vedtatt av styret 9. mars 2016 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 1 NTNUs kvalitetssystem for utdanning Innhold 1. Om kvalitetssystemet for utdanning...
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen
STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert
DetaljerRAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO,
RAPPORT: STUDENTUNDERSØKELSEN VED KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, 2018-2019 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 UNDERSØKELSENS OPPBYGNING OG METODE... 3 1.1.1 OM ENDRINGER I SKJEMAET... 4 1.2 GJENNOMFØRING... 4 1.3
DetaljerK V AL I T E T S R AP P O R T o g P L AN 2 0 0 8-2 0 0 9
Styresak 77/2008 - VEDLEGG 4 K V AL I T E T S R AP P O R T o g P L AN 2 0 0 8-2 0 0 9 I Kvalitetsrapport og plan gis en rapport om Kunsthøgskolens måloppnåelse og om gjennomførte og planlagte tiltak for
DetaljerHøgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle
Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 6.06.2011 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-024/11 Evaluering av Studie og kvalitetsutvalget Saksbehandler/-sted: Tidligere sak(er): Vedlegg:
DetaljerFakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS
Fakultetsadministrasjon Handelshøgskolen ved UiS StillingsnrUnderenhet Overordnet Stillingskategori Ansvarsområde Pst Innplassert HH 6-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Egil Kristensen
DetaljerNOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.
NOTAT Saksbehandler: Kristin Alfer tlf. eget nummer 73 55 98 30 15.03.2013 Ref.: Deres dato: Til NOKUT Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Arbeidet
DetaljerPolitisk prinsipprogram for SP HiOA
Politisk prinsipprogram for SP HiOA 1. Fag og kvalitet 1.1 Samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon a) HiOA skal ha robuste fagmiljøer. b) HiOA skal samarbeide med andre institusjoner som tilbyr
Detaljer2.1.1 Rapportering under Sektormål 1
Dato: 20. august 2012 MELDINGSSAK Saksnr.: 23/12 Journalnr.: 2012/981 Saksbehandlere: Knut Sverre Bjørndalen Røang RAPPORTERING FOR FOR AVDELING FOR SAMFUNNSFAG GJENSTÅENDE RAPPORTERING Dette ble rapportert
DetaljerMål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører
Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke
DetaljerÅrsplan 2010 Juridisk fakultet
Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede
DetaljerStrategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014
Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner
DetaljerFakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet
Fakultetsadministrasjon Det helsevitenskapelige fakultet Stillingsnr Underenhet Overordnet Stillingskategori Fagområde Pst Innplassert HV 1-0 Dekan Leder Fakultetsdirektør fakultetsadministrasjon 100 Arne
DetaljerNy studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser
Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november 2016 Seniorrådgiver Rachel Glasser 2 21.12.2016 Føringer Strukturmeldingen Konsentrasjon for kvalitet o Skjerpede krav til kvalitet i lov og forskrift
DetaljerStudieadministrasjonen har foreløpig følgende forslag til endringer og tilføyelser:
Studiestyresak: 17/2 Saksnr.: 2014/360 Møte: 22. februar 2017 STUDIESTYRETS OG PROGRAMSTYRENES MANDAT Drøftingssak Studiestyrets og programstyrenes mandat trådte i kraft juli 2003 og ble sist oppdatert
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerKriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS. Strategiplan
Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS Strategiplan 2016-2019 Innhold Utdanning og undervisning... 4 Mål... 4 Forskning og utviklingsarbeid... 5 Mål... 5 Samfunnsrettet virksomhet og formidling...
DetaljerStudieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng
Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets
DetaljerNOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT
NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT NOKUT- Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan
DetaljerStrategisk plan 2014-2017
Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre
DetaljerS T Y R E S A K # 27/13. STYREMØTET DEN 18.06.13 Vedrørende: ORGANISASJONSUTVIKLING VED AVDELING FOR DESIGN
S T Y R E S A K # 27/13 STYREMØTET DEN 18.06.13 Vedrørende: ORGANISASJONSUTVIKLING VED AVDELING FOR DESIGN Forslag til vedtak: Styret tar statusrapporten for organisasjonsutviklingsprosessen ved Avdeling
DetaljerStyringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009
Styringsreglement for Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), fastsatt av Styret i S-sak 9/09, 25. februar 2009 1. NTNUs sentrale organisering 1.1 NTNU skal ha: a. styre, jfr. kap. 9 i Universitets-
DetaljerTil fakultetsstyret VEDTAKSSAK
Til fakultetsstyret Dato: 11. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: 29/13 Journalnr.: 2013/4540 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Orientering om system for kvalitet og kvalitetsutvikling
DetaljerRUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)
1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: 10.03.2017 av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av
DetaljerStrategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for
DetaljerTil studieutvalget, fakultet for samfunnsfag
Til studieutvalget, fakultet for samfunnsfag Dato: 9. september 2013 DISKUSJONSSAK Saksnr.: 41/13 Journalnr.: 2013/4196 Saksbehandler: Unn Målfrid H. Rolandsen og Ann Sofie Winther Nytt kvalitetssikringssystem
Detaljer2.1.1 Rapportering under Sektormål 1
Dato: 20. august 2012 MELDINGSSAK Saksnr.: 23/12 Journalnr.: 2012/981 Saksbehandlere: Knut Sverre Bjørndalen Røang RAPPORTERING FOR FOR AVDELING FOR SAMFUNNSFAG GJENSTÅENDE RAPPORTERING Dette ble rapportert
DetaljerFakultetsstyremøtet
1 NTNUs kvalitetssikringssystem oppfølgingsplan ved DMF Fakultetsstyremøtet 18.09.13 NOKUT underkjente våren 2013 NTNUs kvalitetssikringssystem NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Under KD
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007
UNIVERSITETET I OSLO DET MATEMATISK- NATURVITENSKAPELIGE ULTET Til: MN - fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 27 Møtedato: 18.06.07 Notatdato: 06.06.07 Saksbehandler: Yvonne Halle, seniorkonsulent,
DetaljerBakgrunn. Mandater og instrukser
Bakgrunn Mandater og instrukser Størrelse og sammensetning av styrer på nivå to i UiTs organisasjon Størrelse og sammensetning av styrer ved sentre som er overført til nivå tre Innstillingen ble
DetaljerStyringsstruktur
Styringsstruktur 2017-2021 Styringsstrukturen ved ISS skal gi en kort beskrivelse av de ulike organ og roller som er sentrale i ledelse og styring av instituttet, deres ansvars- og myndighetsområde, samt
DetaljerSterkere sammen. Strategi for
Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 26. februar 2018 kl. 14.15 PDF-versjon 8. mars 2018 15.02.2017 nr. 2466 Forskrift for bachelorstudiet
DetaljerNMBUs styrings- og ledelsesstruktur. AOS234 - Studenter i ledelse Lasse Hjelle,
NMBUs styrings- og ledelsesstruktur AOS234 - Studenter i ledelse Lasse Hjelle, 11.02.15 2 Innhald Styrene sitt formelle ansvar Rollene til råd og utvalg Erfaringar frå studentsynspunkt 3 4 Universitetsstyrets
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerSTUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13
STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerI samråd med avdelingsledelsen, forventes det også at instituttleder gir faglig innspill til den samlede strategiske utviklingen av HH.
Kunngjøringstekst: 100 % stilling som instituttleder ved Institutt for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, med tiltredelse fra 1.8.2013. Om Institutt
DetaljerSTRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12
STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og
Detaljer