ARBEIDSDOKUMENT PREMISSER FOR BUDSJETTFORDELING Side 1 av 17

Transkript

1 ARBEIDSDOKUMENT PREMISSER FOR BUDSJETTFORDELING 2012 Side 1 av 17

2 1. INNLEDNING 1.1. PLAN- OG BUDSJETTARBEIDET 1.2. KAP 260 BUDSJETTRAMME KUNSTHØGSKOLEN I BERGEN 1.3. KAP 281 MIDLER TIL PROGRAM FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID 1.4. STYRINGSREDSKAP 1.5. INFRASTRUKTUR SAMLET PÅ FELLESNIVÅET 2. PRINSIPPER FOR BUDSJETTERINGEN 2.1. RAMMEBUDSJETTERING 2.2. RETNINGSLINJER FOR BUDSJETTFORDELINGEN 3. STUDENTTALL 3.1. MÅLTALL 3.2. STUDIEPOENG OG KANDIDATPRODUKSJON FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETTRAMMEN BUDSJETTNIVÅET I BUDSJETTRAMMEN BUDSJETTUTFORDRINGER OG PRIORITERINGER FORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING BUDSJETTETS HOVEDELEMENTER 5.1. BUDSJETTENDRINGER/-TILTAK 5.2. GRUNNBUDSJETTET 5.3. DISPONERING AV RESSURSER FAGLIG BEMANNING 5.4. INVESTERINGSRAMMEN 5.5. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 5.6. BUDSJETTRESERVE 5.7. KAP 281: PROGRAM FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID 6. TILTAK FOR MÅL- OG STRATEGIOPPNÅELSE 6.1. INNLEDNING 6.2. BUDSJETTMIDLER TIL STRATEGISKE TILTAK PÅ FELLESNIVÅET 7. HOVEDOPPGAVER FOR AVDELINGENE 7.1. ALLE AVDELINGENE 7.2. AVD. FOR DESIGN 7.3. AVD. KUNSTAKADEMIET OG AVD. FOR SPESIALISERT KUNST Side 2 av 17

3 1. INNLEDNING 1.1. PLAN- OG BUDSJETTARBEIDET Budsjettarbeidet starter på et tidlig tidspunkt i forhold til endelig fastsettelse av institusjonens budsjettramme fra Stortinget. Budsjettforslag og avdelingenes virksomhetsplaner er utarbeidet parallelt. Tidligere har budsjetter for hovedbudsjettenhetene vært fastsatt før årsskiftet, men enkelte forhold gjør det hensiktsmessig å fastsette budsjettrammene i første styremøtet over nyttår: Stortingets endelige budsjettvedtak (tildelingsbrevet fra KD) mottas like før jul. Ved å avvente tildelingsbrev sikres det at vedtatt budsjett er i samsvar med Regjeringens budsjettforslag (statsbudsjettet). Tildelingsbrevet kan ha føringer som krever prioritering ved fordeling av budsjettrammen, herunder både generelle føringer for sektoren og spesielle for kunsthøgskolen. Å avvente budsjettfordeling til første styremøte i januar gir KHiB bedre tid og grunnlag i forhold til å avsette riktig budsjettnivå til ulike formål, f.eks. til prioriterte strategiske tiltak. Utsatt tildeling av rammen svekker heller ikke avdelingenes grunnlag for å planlegge undervisning og andre aktiviteter i den første delen av vårsemesteret. Ledergruppen har hatt budsjettfordeling og virksomhetsplaner som tema på flere møter i høst. Fagorganisasjonene er invitert inn plan-/budsjettdiskusjonen. Budsjettinnspill og diskusjoner om budsjettfordeling i ledermøter og med fagorganisasjonene, vil sammen med ledelsens prioriteringer og hovedbudsjettenhetenes planer, legge premissene for forslag til fordeling av budsjettet for Tidligere år har styrets budsjettbehandling vært knyttet til styrebehandling av Regjeringens forslag til statsbudsjett i oktober og behandling av forslag til budsjettfordeling i siste styremøte før nyttår. I forbindelse med budsjettbehandlingen 2011 og 2012 har styret i novembermøtet også vært involvert i prosessen med arbeidet med premissene (dette dokumentet). Premisser for budsjettfordeling 2012 vil inneholde forslag til fordeling av budsjettkapittel 260 post 50 som er KHiBs ordinære rammebevilgning til lovpålagte oppgaver. Postene omfatter midler til utdanning, forskning, formidling, infrastruktur og bygg med mer. Midler tildelt KHiB kap. 281 post 01 Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid inngår ikke i denne budsjettfordelingen. Side 3 av 17

4 1.2. KAP 260 BUDSJETTRAMME KUNSTHØGSKOLEN I BERGEN I St.prp nr 1 for budsjettåret 2012 er Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) omfattet av Kap. 260 Universiteter og høyskoler. Til og med 2006 var kunsthøgskolene omfattet av et eget budsjettkapittel - Kap. 273 Statlige kunsthøgskoler, og fra under Kap. 275 Høyskoler. Som nettobudsjettert institusjon mottar kunsthøgskolen én budsjettramme. Netto budsjettramme iht. departementets tildelingsbrev er for budsjettåret 2012 (jfr. også budsjettoppstilling i Styresak # 51/10 i styremøtet den ): tall i hele 1000 Nominell Kapittel/post Betegnelse endring % Nom. vekst Kap 260 Univ og høyskoler Post ,0 % Endringer : Konsekvensjustering av nye studieplasser RNB Kompensasjon for lønns- og prisvekst (3,1 %) Sum endringer KAP 281 MIDLER TIL PROGRAM FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Her avventes også endelig tildelingsbrev for 2012, men i henhold til departementets forslag til statsbudsjett for 2012 forventes følgende; Midler på kap. 281 post 01 Program for kunstnerisk utviklingsarbeid Formål Beløp (i kr) Drift og av programmet Stipendiatprogrammet: 23 stipendiatstillinger Prosjektprogram kunstnerisk utviklingsarbeid Sum tildeling over kap Se styresak på styremøtet i forhold til omtalen av statsbudsjettet. I forhold til drift av programmet har KD i et brev ( ) lagt til grunn en dimensjonering av sekretariatsbistand med en administrativ leder samt en ytterligere administrativ person. Videre er det lagt til grunn at KHiB kan beregne en overhead på % av brutto lønnskostnader. Det gjenstår fortsatt avklaring på hvilke kostnader som er indirekte (overhead) og hvilke som må belastes direkte på drift av programmet. Side 4 av 17

5 1.4. STYRINGSREDSKAP Med styringsredskap menes KHiBs ulike systemer og rutiner for styring og oppfølging av avdelingenes aktivitet. Detaljerte budsjetter på budsjettenheter, prosjekter og konto i samsvar med avdelingenes virksomhetsplaner, samt periodisk rapportering på regnskap/budsjett, har vært og vil fortsatt være viktig for oppfølging av budsjett og planlagte aktiviteter. Halvårlige styringsdialogmøter med avdelingene er også sentral i forhold til oppfølging av avdelingenes aktivitet. Økonomisystemet Agresso gir store muligheter i forhold til økonomisk oppfølging og spørringer på regnskapsdata. Budsjettansvarlige ved KHiB har siden 2008 mottatt elektronisk rapportering av økonomisk status. Denne rapporteringsformen krever opplæring. KHiB benytter SAP lønns- og personalsystem, herunder ESS (ansatt selvbetjening). ESS er en internettportal for bl.a. elektronisk behandling av reiseregninger, fravær, overtid, m.v. KHiB har gjennom å tilsette en lønnsmedarbeider styrket kompetansen på SAP og har forventninger om at det vil rasjonalisere arbeidsflyten og en effektiv bruk av systemet. KHiB har avtale om fullservice tjenestemodell med Direktoratet for statlig økonomistyring (DFØ, tidligere SSØ), som innebærer en større grad av risikooverføring fra KHiB til DFØ i forhold til å sikre lønnsutbetaling, rapportering og kompetanse. Felles studentsystem (FS) ble innført fra Dette er et studieadministrativt system som gjør det mulig å administrere og ha oversikt over alle studenter. I forhold til rapportering av studentdata er systemet viktig, ikke minst i forhold til eventuelt fremtidig resultatbasert finansiering av institusjonen. KHiB har siden 1. juni 2011 innført elektronisk fakturahåndtering. Elektronisk fakturaflyt innebærer at fakturaer skannes og sendes elektronisk til attestasjon og anvisning. Erfaringene så langt er svært gode, og viser en betydelig effektivisering av fakturaflyten, ikke minst med tanke på at KHiB er spredt i 5 ulike bygg. Innsiden er KHiBs nyetablerte internweb som er opprettet ved implementering av nye web-sider for KHiB høsten Det er en målsetting at Innsiden skal bli det primære verktøyet for kunsthøgskolens interne informasjonsflyt. Oppdaterte administrative styringsverktøy er nødvendig, men ressurskrevende både med hensyn til kompetanse og kostnader INFRASTRUKTUR SAMLET PÅ FELLESNIVÅET I samsvar med de retningslinjer som ble trukket opp i forbindelse med den faglige og administrative omorganiseringen i 1999, er hele det administrative personalet samt bibliotekarer og driftsbetjening budsjettmessig samlet på fellesnivået. Ut fra målsettingen om å samle utgiftene til alle infrastrukturtiltak på fellesnivået (så langt som dette er hensiktsmessig ut fra en vurdering av kostnadsdisiplin) er også utgiftene til bibliotek, ITdrift og bygningers drift og vedlikehold samlet på dette nivået. På fellesnivået budsjetteres det også en del midler som skal stimulere til faglig virksomhet. Dette gjelder midler til tverrfaglige prosjekter, publikasjoner, FoU-virksomhet, profileringstiltak, kompetanseutvikling m.m. Budsjettavsetninger til andre strategisk og aktuelle formål er også lagt på fellesnivået, slik som KHiBs byggesak, utvikling av web-sider, administrative verktøy og systemer, m.m. Samlet medfører dette at en forholdsvis stor del av totalutgiftene belastes på fellesnivået (jfr. tabell under kapittel 5.2 (uferdig). Side 5 av 17

6 2. PRINSIPPER FOR BUDSJETTERINGEN 2.1. RAMMEBUDSJETTERING KHiB fordeler rammebudsjettet i følgende hoveddeler: Utarbeidelse av grunnbudsjett, fastsettelse av investeringsramme, fremstilling av eventuelle udisponerte midler (evt. behov for budsjettreduksjon). Sammen med fellesnivået utgjør fagavdelingene de fire hovedbudsjettnivåene ved KHiB. Styret har vedtatt at de fire hovedbudsjettnivåene skal tildeles et rammebudsjett (grunnbudsjett) som skal dekke følgende poster: Fellesnivået Avd. for design Avd. Kunstakademiet Organiserte stillinger Bevegelige midler Bygningers drift Avd. for spesialisert kunst Postene Organiserte stillinger (inkl. sosiale kostnader; avsetninger til feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonsinnskudd) og Bygningers drift, lokalleie betraktes som bundne utgifter, mens de andre postene står til friere disposisjon Bevegelige midler. Hovedbudsjettenhetene står forholdsvis fritt i hvordan midlene disponeres. Intensjonene med en slik rammebudsjettering er bl.a. å gi den enkelte avdeling større frihet til å utforme og profilere den faglige virksomheten RETNINGSLINJER FOR BUDSJETTFORDELINGEN Under budsjettbehandlingen for 2000 ble følgende retningslinjer for budsjettfordelingen i årene fremover utarbeidet og vedtatt (justert i styremøte ): Konsekvensene av sentrale og lokale lønnsoppgjør innarbeides i budsjettrammen under organiserte stillinger for den enkelte budsjettenhet, samt konsekvenser av eventuell flytting av stillingsressurser. Fordelingen av bevegelige midler videreføres med beløp fra tidligere år, justert for prisvekst, til hver av de fire budsjettenhetene. Eventuelle tilleggsbevilgninger/budsjettendringer skal disponeres i samsvar med de formål som fastsettes. Slike formål skal drøftes i ledergruppen og vesentlige tillegg/endringer skal legges frem for styret. På sikt bør forskjellene avdelingene imellom bli mindre. Studentene på kunsthøgskolens avdelinger må sikres studieforhold som er kvalitetsmessig likeverdige. Det er innført prinsipp om trekk i midlene til avdelingene dersom studiepoeng- /kandidatproduksjon for avdelingen ikke oppfylles. Dette trekket fastsettes som et beløp pr. manglende helårs studentekvivalent, men har foreløpig ikke vært aktuelt. Side 6 av 17

7 3. STUDENTTALL Departement og Storting har meget høyt fokus på at institusjonene oppfyller de kravene som er stilt i budsjett-tildelingen for antall aktive studenter i forhold til fastsatte minimumsrammer (måltall), gjennomføringstakten i studiet (studiepoengsproduksjon) og sluttføring av studiene (kandidatproduksjon) MÅLTALL I tabellen under er vist fordelingen av KHiBs studentmåltall slik disse framkommer i tildelingsbrevet for Måltall for registrerte studenter og uteksaminerte kandidater ved kunsthøgskolene Institusjon/ avdeling Måltall studenter Måltall kandidater 2011/ / Avdeling for design Avdeling for spesialisert kunst Avdeling kunstakademiet Nye BA studieplasser / PPU-plasser Sum Kunsthøgskolen i Bergen I revidert nasjonalbudsjett for 2009 fikk KHiB tildelt penger for å opprette nye studieplasser, disse ble opprettet allerede høsten 2009 i Praktisk pedagogisk utdanning. Disse studieplassene er videreført for 2011 som frie studieplasser på bachelor nivå. Dette betyr at det totale måltallet stiger fra 255 (2008) til 270 for høsten 2009, 285 for høsten 2010 og til 300 for høsten STUDIEPOENG OG KANDIDATPRODUKSJON Normalkrav for studiepoengsproduksjon og kandidatproduksjon. Styret ga i møtet den sin tilslutning til nye måltall for opptak til BA og MA studiene. Her framgår det at forholdstallet mellom BA og MA opptaket skal være som 2:1. Basert på de justerte måltallene, vil kunsthøgskolens interne krav til studiepoengsproduksjon og kandidatproduksjon for 2011 være som vist i tabellen under: Avdeling Studiepoeng Bachelor Studiepoeng Master Kandidater Bachelor Avd. for design 72 x x Avd. kunstakademiet 45 x x 60 Avd. for spes. kunst 75 x Nye studieplasser 45 1 x 60 KHiB totalt 222 x x Kandidater Master 21 1 For 2012 vil det være heltidsvirkning av 45 studenter fra høsten I tillegg vil det være halvtid for 35 studenter tatt opp høsten 2010 og høsten Side 7 av 17

8 Side 8 av 17

9 Antatt studiepoengsproduksjon og kandidatproduksjon Basert på nøktern vurdering med basis i nåværende studenttall og innmeldte permisjoner mm, forventer vi følgende tall for 2012: Avdeling Studiepoeng Bachelor Studiepoeng Master Kandidater Bachelor Avd. for design 73 x x Avd. kunstakademiet 42 x x 60 Avd. for spes. Kunst 83 x Nye studieplasser / PPU 40* x 60 0 KHiB totalt 238* x x PPU Kandidater Master 19 Side 9 av 17

10 Studenttall og kandidatproduksjon Nedenstående oversikt viser studenttall og kandidatproduksjon holdt opp mot de fastsatte interne måltallene som er vist ovenfor. Etter styrets vedtak om justeringer av opptakstallene i 2006, legges det nå til grunn at studenttallet for et årskull i masterstudiet skal ugjøre 50 % av årskullene i bachelorstudiene. Det vil bli vurdert om denne fordelingsnøkkelen skal justeres noe for MA kunst, slik at årskullene her blir noe lavere enn hittil. I kolonnen Total under er MA Kunst studenter fordelt 50/ Studenter og kandidater 2011 Nivå Studenter våren 2012 Studenter høsten 2012 Kandidater 2011 Kandidater 2012 BA MA Total BA MA Total BA MA Total BA MA Total Design Kunstakademiet , ,5 24, Spesialisert kunst , , ,5 PPU (nye studieplasser) Totalt De nye frie studieplassene på bachelornivå er lagt til Avd. for design og inngår her. 3 Her er tatt med 10 deltidsstudenter i Skapende kuratorpraksis, disse utgjør 5 heltidsekvivalenter. Side 10 av 17

11 Studenttall og måltall: Nivå Vår 2012 Høst 2012 Antall Måltall Antall Måltall Design BA Design MA Kunstakademiet BA Spesialisert kunst BA Kunstavdelingene MA PPU (nye studieplasser) Totalt Kandidater og måltall: Nivå Antall måltall Antall Måltall Design BA Design MA Kunstakademiet BA Spesialisert kunst BA Kunstavdelingene MA PPU (nye studieplasser) 14 Totalt Side 11 av 17

12 4. FORSLAG TIL FORDELING AV BUDSJETTRAMMEN 2012 Kapittelet tar for seg rammebudsjettet for 2012 på Kap 260, sammenstilt med budsjett for Prosessen frem til forslag til budsjettfordeling fremkommer i kapitlene under BUDSJETTNIVÅET I 2011 Budsjettrammen for 2011 inkluderte konsekvensjustering av nye studieplasser tilført i forbindelse med revidert budsjett Utover det var 2011 en videreføring av budsjettrammen 2010, og ga i utgangspunktet få grunner til begeistring: Ingen budsjettmessig uttelling for en vesentlig økning i husleiekostnader Ikke uttelling i forhold til et stadig økende investeringsbehov Uten konsekvensjusteringer av fullfinansierte nye studieplasser fra 2009 og en effektiv utnyttelse av disse, sammen med avsetninger fra 2010, ville ikke KHiB kunne balansert budsjettet for 2011 uten vesentlige budsjettreduksjoner (redusert planlagt aktivitet) BUDSJETTRAMMEN 2012 Netto budsjettramme over Kap. 260 post 50 er for budsjettåret 2012 kr Rammen skal dekke alle KHiBs lovpålagte oppgaver, og omfatter alle utgifter (og inntekter) knyttet til alle KHiBs driftsaktiviteter og investeringstiltak. KHiB har i gjentatte fremlegg overfor departementet gitt uttrykk for behov for oppgradering av infrastruktur/utstyr og en presset leiesituasjon. Fra KHiBs side var det følgelig fortsatt knyttet forventning til fremleggelsen av statsbudsjettet for Fremleggelsen av statsbudsjettet gir i utgangspunktet ingen nye midler i tråd med KHiBs innmeldte behov: KHiB har ikke fått økning i rammen som følge av økte husleiekostnader eller til investeringsbehov. KHiB har ikke fått nye studieplasser fra På den annen side er det noen positive budsjettkonsekvenser i statsbudsjettet for 2012: Konsekvensjusteringen av fullfinansierte studieplasser gitt i revidert nasjonalbudsjett for 2009, gir fortsatt budsjettmessige muligheter for KHiB - ved effektiv utnyttelse av midlene. Det er også noen negative budsjettkonsekvenser, f.eks.; Fra 2011 til 2012 er arbeidsgivers andel av pensjonsinnskudd økt fra 11, % til 12,09 %. For å sammenligne budsjettnivået 2011 og 2012 er det tatt utgangspunkt i budsjettfordeling for 2011, og 2012-rammen er justert for lønnsendringer og forventet prisvekst. Beregningen under viser til en viss grad om forslag til budsjettramme 2012 gir dekning for et tilsvarende aktivitetsnivå som for NB! Dette er en foreløpig sammenstilling. Budsjettet må ytterligere bearbeides frem mot forslag til fordeling. For sammenstilling med 2011 er budsjettjusteringer knyttet til konsekvensjusteringene av studieplasser fra RNB 2009 vist separat. Side 12 av 17

13 KAP 260 BUDSJETTRAMME KHIB RAMME Etter- og videreutdanning Investeringsformål Nye studieplasser * DRIFTSRAMME Organiserte stillinger Bygningers drift, lokaleleie, Bevegelige midler GRUNNBUDSJETT UDISPONERT / RESERVER * Nye studieplasser fra RNB 2009 er innarbeidet i grunnbudsjettet for 2011 og 2012 Denne forenklede sammenstillingen viser i prinsippet at budsjettnivået for 2012 er omtrent som for Det er viktig å ta i betraktning at noen av tiltakene fra strategiske midler 2011 (i bevegelige midler i tabellen over) for sammenligningens skyld ikke er tatt inn i organiserte stillinger for Dette gjelder førstekonsulent lønn ved personalenheten og leder ved Enhet for kvalitetsutvikling (fra 60 % stilling som KUP-koordinator til 100 % stilling) BUDSJETTUTFORDRINGER OG PRIORITERINGER 2012 Frem mot endelig budsjettfordeling gir sammenstillingen over følgende hovedutfordringer: Grunnbudsjettet: Endringer i stillinger: Det foretas endringer i organiserte stillinger som innarbeides i grunnbudsjettet for 2012: - Endringer knyttet til nye studieplasser ved Avd. for design. - Lønnsmedarbeider ved personalenheten - Leder ved Enhet for kvalitetsutvikling (fra 60 % stilling som KUP-koordinator til 100 % stilling) - Ventelønnskostnader: Hva vet vi med sikkerhet og hva budsjetterer vi for? Strategiske tiltak: Hvilke strategiske formål bør prioriteres for 2012, og hva innebærer det i forhold til behovet for rammen til strategiske tiltak for 2012? Hvilke deler av strategiplanen bør prioriteres for 2012? Dette arbeides det videre med frem mot endelig budsjettforslag til styret. Nedenfor er gjengitt aktuelle tiltak som vurderes som viktige for Noen av disse er gjentakende og langsikte formål, mens andre er nye aktuelle: - KU-prosjektmidler (KU=kunstnerisk utviklingsarbeid) - KU-koordinering/-administrasjon - Publikasjonsmidler inkl. distribusjonsløsninger og årbok Side 13 av 17

14 - Utstillingstiltak fellesnivået - Tverrfaglige undervisningsprosjekter - Kompetanseutvikling - Videre arbeid med aktuelle SAK prosesser - Videreutvikling av KHiBs bidrags- og oppdragsvirksomhet - Kvalitetsutviklingprogram og undervisningskalender - Organisasjonsutvikling; o Ny avdelingsstruktur o videreføre Liten og smart -anbefalinger o FS-web og IKT-funksjoner - Videreføre utvikling av nye web-sider - Videreutvikle administrative styringsverktøy - Byggesakens fortsettelse - Videreføre fellesseminar for ansatte Nye studieplasser: Hvilke prinsipper legges til grunn for fordeling av siste konsekvensjustering av tilførte nye studieplasser? Investeringsramme: For 2011 ble det kr av tildelt budsjettramme fordelt til investeringsformål. I tillegg fordelte KHiB kr av ubrukte midler fra 2010 til investeringer. Hvor mye kan overføres fra 2011 og hva er det nødvendig å tildele av rammen for 2012? Etter- og videreutdanning: Midler dekker i all hovedsak skapende kuratorpraksis, men også andre evt. prioriterte bidrag til EVU-tiltak. Hva er et nødvendig budsjettnivå for 2012 i forhold til planer for EVU-kurs 2012? 4.4. FORSLAG TIL BUDSJETTFORDELING 2012 Forslag til disponering av rammebudsjettet for 2012 på Kap TABELL X (forslag kommer til styremøtet over nyttår) Side 14 av 17

15 5. BUDSJETTETS HOVEDELEMENTER 5.1. BUDSJETTENDRINGER/-TILTAK (kommer) 5.2. GRUNNBUDSJETTET Det er først etter å ha utformet grunnbudsjettet, der organiserte stillinger i henhold til et hjemmelsgrunnlag er budsjettert med faktisk lønn, faste kostnader er realbudsjettert, og andre kostnader budsjettert med forventet endring i prisvekst, at realkonsekvensene av departementets forslag til budsjett for 2012 avdekkes. Grunnbudsjettet benevner det nivå for driftsbudsjettet som forutsetter en videreføring av aktivitetsnivået fra foregående år, justert for forventet prisvekst. Grunnbudsjettet (vedlegg 1) viser hovedbudsjettenhetenes disponible midler i 2012, i samsvar med budsjettendringer som vist over. Oppstillingen viser også hvilke rammer hver av hovedbudsjettenhetene ble tildelt ved budsjettfordeling for a kunne løse oppgavene. Grunnbudsjettet definerer et budsjettnivå og at avdelingene, utover avdelingenes hovedoppgaver (jfr. Kap. 7), ikke er bundet av å gjennomføre samme aktiviteter som tidligere. Følgelig henvises det til avdelingenes virksomhetsplaner for nærmere beskrivelser av hvilke aktiviteter/tiltak som er planlagt innenfor grunnbudsjettet for Grunnbudsjettet er hovedbudsjettenhetenes disponible driftsbudsjett og har følgende elementer: Organiserte stillinger. Inkluderer lønnsbudsjett i henhold til et oppdatert hjemmelsgrunnlag, uavhengig av om stillinger er besatt eller ledig. Lønnsmidler inkluderer avsetning til feriepenger, arbeidsgiveravgift og pensjonspremier. Det er budsjettert med lønnsnivå pr november 2011, inkludert effekten av lønnsoppgjør fra På Fellesnivået er det videre avsatt midler til lønnsoppgjør i Ingen av hovedbudsjettenhetene har fått reduserte budsjettressurser for lønn til organiserte stillinger. Bygningers drift, lokalleie er realbudsjetterte kostnader til leie og drift av bygninger. Bevegelige midler utgjør hovedbudsjettenhetenes frie midler. For fagavdelingene skal bevegelige midler, sammen med inntekter avdelingen realistisk kan oppnå, dekke alle andre kostnader utover organiserte stillinger. På fellesnivået inkluderer bevegelige midler institusjonens prioriterte strategiske tiltak. (videre omtale av budsjettets hovedelementer vil bli presentert i kapitlene under) 5.3. DISPONERING AV RESSURSER FAGLIG BEMANNING 5.4. INVESTERINGSRAMMEN 5.5. ETTER- OG VIDEREUTDANNING 5.6. BUDSJETTRESERVE 5.7. KAP 281: PROGRAM FOR KUNSTNERISK UTVIKLINGSARBEID Side av 17

16 6. TILTAK FOR MÅL- OG STRATEGIOPPNÅELSE 6.1. INNLEDNING De forutsetninger som legges til grunn for budsjettildelingene til avdelingene fremgår av Kap. 7. Hver avdeling utarbeider virksomhetsplaner for 2011 etter en mal som samsvarer med KDs målstruktur for kunsthøgskolene. Nytt fra 2012 er at også fellesnivået utformer en felles virksomhetsplan for fellesnivåets enheter. Avdelingene og fellesnivået vil gjennom redegjøre for resultatmål, tiltak og budsjettprioriteringer i sin virksomhet i henhold til KDs sektormål og virksomhetsmål for kunsthøgskoler innenfor rammen av grunnbudsjettet. Planer og budsjettprioriteringer gjentas ikke i dette dokumentet. Det henvises til virksomhetsplaner i egen styresak i januar BUDSJETTMIDLER TIL STRATEGISKE TILTAK PÅ FELLESNIVÅET En del tiltak på institusjonsnivået/fellesnivået krever at det avsettes øremerkede budsjettmidler for å kunne gjennomføres. For å sikre dette er midler til spesielle tiltak samlet på fellesnivået. Rammen for strategiske budsjettmidler har siden 2007 vært på ca 3,5 mill kroner, justert for prisvekst, men som følge av behov for budsjettreduksjoner og muligheter for å disponere ubrukte strategiske midler fra tidligere, ble det foretatt budsjettreduksjoner både i 2009 og 2010, slik at rammene de senere år har vært slik; År Utgangsramme Budsjettendring Vedtatt ramme / Endringer i 2011 var knyttet til at tidligere NFR smådriftsmidler (kr 133 ) ble innarbeidet i rammen f.o.m. 2011, samtidig som det ble lagt en midlertidig styrking av rammen forbundet med støttefunksjoner knyttet til nye studieplasser (kr ). Som følge av overførte midler fra tidligere ble netto økning i rammen likevel kun kr 120 : Ramme for 2011 prisjustert 2010-nivå: kr styrking som følge av NFR-midler tillagt rammen kr styrking av administrativ/avdelingstøtte ifm. nye studieplasser kr reduksjoner som følge av overførte midler - Kr Budsjettnivå for strategisk midler 2011: kr For 2012 tas det utgangspunkt i en ramme til strategiske midler på kr Dette er basert på kr kr 133 prisjustert med 1,6 % fra Rammen er imidlertid kun et utgangspunkt. En helhetlig vurdering av forslag til strategiske formål, sammen med mulige overføringer fra 2011 og eventuelle budsjettbehov knyttet til årets bevilgningsøkning for nye studieplasser, vil danne grunnlag for forslag til endelig ramme. (prioriterte strategiske tiltak vil bli omtalt i sak til styret i januar 2012) Side 16 av 17

17 7. HOVEDOPPGAVER FOR AVDELINGENE I lys av intensjonene med rammebudsjettering er det lagt opp til at avdelingene selv i stor grad må utforme mål og intensjoner for virksomheten. I tråd med dette bør institusjonens styre kun formulere hovedmål for virksomheten ved avdelingene ALLE AVDELINGENE Følgende hovedmål skal oppfylles på alle avdelingene: De løpende undervisningsoppgaver på avdelingens fagområde skal dekkes innenfor den ramme som budsjettet fastsetter; Studentopptaket i 2012 må sikre at det fremtidige kravet for produksjon av studiepoeng og ferdige kandidater kan oppfylles, jfr. Kap 3.2; Avdelingen skal utforme virksomhetsplan for undervisning og FoU-arbeidet; Avdelingen skal rapportere i forhold til virksomhetsplanen; Avdelingens målsetninger, tidsbruk og resultater på området for FoU-virksomheten må formuleres forpliktende; Ordningen med individuelle arbeidsplaner for det faglige personalet skal videreføres; Avdelingen skal følge opp KUP som forutsatt i systemet; Avdelingen må påse at fagstabens egenevaluering av undervisningstiltak fortsatt økes (mål om å nå 80 % av totalt antall evalueringsobjekter i 2012) Tiltak som kan styrke den tverrfaglige virksomheten ved avdelingen og overfor øvrige avdelinger skal prioriteres; Det skal legges vekt på tiltak som kan synliggjøre avdelingens virksomhet; Verkstedene skal gjøres tilgjengelig for de øvrige avdelingenes studenter; Avdelingen skal delta i Åpent Hus arrangementet og sørge for visning av Bachelorstudentenes sluttresultater. Rammene og formatet for BA-utstillingen skal samordnes av og mellom avdelingene AVD. FOR DESIGN I tillegg til hovedmålene nevnt under pkt skal følgende mål for avdelingen oppfylles: Det skal arrangeres utstilling for Masterstudentene; Det skal produseres katalog for utstillingen, med tekst på norsk og engelsk AVD. KUNSTAKADEMIET OG AVD. FOR SPESIALISERT KUNST I tillegg til hovedmålene nevnt under pkt 7.1. skal følgende mål for avdelingene oppfylles: Avdelingene skal sammen sette opp og gjennomføre et undervisningsprogram om samtidskunst Det forutsettes at dette er tilgjengelig for offentligheten. Programmet skal gjennomføres innenfor budsjettrammene Det skal i samarbeid mellom kunstavdelingene arrangeres utstilling for Masterstudentene; Det skal produseres katalog for utstillingen, med tekst på norsk og engelsk; Side 17 av 17