Havnedirektørens side

Transkript

1 Budsjett & Handlingsplan Kristiansand Havn KF - klar for neste of kristiansand port kristiansand

2 2 Havnedirektørens side K ristiansand Havn fortsetter sin gode utvikling. Det er også budsjettet for 2018 et uttrykk for. Ved årets slutt vil riktignok 2017 vise en mer moderat utvikling enn de siste årenes gjentatte rekordår, men det er lite som tyder på at veksten vil stoppe opp. Vi har også en styrke i Kristiansand havn ved at vi har et bredt utvalg av pri oriterte strategiområder, og det gjør at vi står på flere ben når det gjelder havnas økonomi. Derfor legger vi frem et ambisiøst budsjett på inntektssiden, men også på utgiftssiden hva gjelder langsiktige og nødvendige investeringer for en god og effektiv havnedrift. Samtidig er de aller største investeringer satt på vent i påvente av endelig vedtak i kommunedelplanen for Havneområdet nord. Vi jobber derimot videre og forbereder os s på det vedtak som måtte komme og vi har over tid rigget oss for årene fre mover med forventinger om tunge investeringer. Når det gjelder prislisten preges den igjen av svært moderate endringer. Vi ønsker ikke å øke prisene med hensyn til det regionale næringsliv som har behov for forutsigbare og konkurransedyktige beti ngelser for sjøtransporten. I likhet med fjoråret sikter vi oss også inn for nok et år uten nye låneopptak. Samtidig opprettholder vi et relativt høyt investeringsnivå. Det forteller oss om en robust havneøkonomi, og en havn som er klar for å møte fremtid en. Med dette budsjettet er vi klar for nok et godt år i Kristiansand havn. Et år som uansett utfall vil skrive seg inn i historiebøkene til Kristiansand havn og til byen som helhet med ett endelig ja eller nei til flytting av containerhavna. Det vil ute n tvil være den viktigste politiske beslutningen som er foretatt for havna i min tid som havnedirektør, og det er mest sannsynlig den viktigste beslutningen som politikerne våre skal ta i denne perioden. Og s ånn må det nesten vær e for havnebyen Kristiansan d. I havna er vi klare for neste trekk. Havnedirektør, Halvard Aglen

3 3 Innholdsfortegnelse Havnedirektørens side Strategiområdene Fergetermina len Containerterminalen Bulk - og s tykkgodsterminalen Offshoreterminalen Cruiseterminalen Kristiansand Havn Eiendom og havnas arealer Driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Avskrivninger Varekostnader Andre driftskostnader Finansposter Driftsresultat Låneopptak Investeringsbudsjett for 2017 med handlingsplan for Vedlegg 1 - Result atbudsjett Vedlegg 2 - Investeringsbudsjett Vedlegg 3 - Driftsbudsjett

4 4 Strategiområdene Kristiansand Havn arbeider etter strategiplan for med en visjon om å være et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet. Følgende seks strategiområder er prioritert: 1. Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge 2. Kristiansand Havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge 3. Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulkgods og prosjektgods 4. Kristiansand Havn KF skal være regionens fo retrukne Offshore Supply Port (OSP) 5. Kristiansand Havn KF skal være en av to ledende cruisehavner mellom Oslo og Bergen 6. Kristiansand Havn skal forvalte tilstrekkelige areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi o ver tid

5 5 Fergeterminalen Kristians and Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge V I forventer at volumene på fergeterminalen vil bli omtrent det samme i 2018 som de vi hadde i I sommerperioden prioriterer Color Line å bruke kapasiteten på strekningen Kristiansand - Hirtshals til passasjerer og personbiler. Lastebiler/løshenger blir da omdirigert til Larvik Hirtshals. Det vil gjøre det utfordrende å øke mengden gods på fergeterminalen i 2018, men vi har innledet et strategisk samarbeid med Hirtshals havn som vi håper vil resultere mer gods over tid. For Fjord Line sin del skjer det mye spennende. Etter en sesong i 2017 der Fjord Cat slet med flere kanselleringer er det te nå utbedret, og vi kan anta at vi får en bedre start på sesongen. På den andre siden er det varslet at sesongen starter omlag 2 uker senere i 2018 enn i På lengre sikt vil Fjordline bytt e ut Fjord Cat med en ny ferge som vil doble kapasitete n til 1200 passasjerer og over 400 biler p e r avgang mel lom Kristiansand og Hirtshals. Forventet oppstart med den nye fergen er satt til Ifølge Fjordline har den nye fergen også mulighet for å frakte lastebiler/løshenger. Vi håper at den nye fergen fra sesongen 2020 vil gi en stabilt utvidet seilingssesong for Fjordline og at kapasitetsøkningen vil redusere behovet for nevnte omdirigering og samtidig gi en økning på antall passasjerer, personbiler med mer.

6 6 C ontainerterminalen Kristiansand Havn skal være en betydningsfull containerterminal i Norge R ekord er et ord som beskriver utviklingen på containerterminalen siste årene. Men 2017 ble en foreløpig stopp ble året da vi passerte den magiske grensen på TEUs, og den gode utviklingen fortsatt e inn i Men så langt i 2017 ser vi ut til å få en tilbakegang på omlag prosent. Dette må vi ta høyde for i budsjettet for de I tillegg vet vi a t dybdebegrensinger medfører at vi ikke kan ta inn større skip, og det begrenser også vårt utviklingspotensial. Det jobbes derfor aktivt med å se på muligheter for å øke dybde og forsterke kaiene innenfor dagens infrastruktur. Det er likevel ikke lagt inn investeringsmidler til å gjennomføre og klargjøre for større skip i 2018 som følge av nødvendigheten av et endelig vedtak i kommunedelplan for havneområdet nord. Dette vil avgjøre de fremtidige rammebetingelsene for containerterminalen i Kristiansand. Om det blir vedtatt å flytte containerterminalen vil det ivareta behovet for å tilrettelegge for større skip. Om containerterminalen skulle bli igjen på Lagmannsholmen vil det være behov for større investeringer også her. På den positive siden b le 2017 de n første sesongen der jernbanevognene fra Iveland og Voss vann ankom Kristiansand. Det gir både en effektiv logistikk inn og ut fra Kristiansand havn, men ikke minst så forbedrer det miljøet ved å redusere antall trailere med omlag kjøreturer pe r år. Oppsummert har c ontainerterminalen over tid befestet seg som en klar nummer to over viktige strateg iområder for Kristiansand Havn etter fergevirksomheten. God retningsbalanse, strategisk geografisk beliggenhet og en enkel og trygg innseiling er blant Kristiansand sine fremste konkurransefortrinn. Containerterminalen er også i hø yeste grad en regionhavn, og av stor betydning for næringslivet på hele Agder.

7 7 Bulk - og stykkgodsterminalen Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulk og prosjektgods B ulkaktiviteten i Kristiansand Havn har stort sett omfattet sement, miljøkalk og grus/stein og det har vært stabil t over tid. Kristiansand Havn mister miljøkalken til Arendal fra høsten 2017 da Silokaien er under avvikling. Sement viser imidlertid en kraftig økning som følge av økt byggeaktivitet i regionen. Sementen blir for det meste losset i Vige hvor Norcem er fritatt fra k ai - og varevederlag. Norcem har imid lertid nå tatt i bruk Silokaien, og vi forventer flere anløp her mot slutten av året. Norcem vil benytte Silokaien frem til høsten 2020, men benyttes kun når Norcem ikke har kapasitet i Vige. Vi er urolige for Cemex sin aktivitet i Kristiansand. R eduksjon h er vil kunne medføre en økning i Vige hvor vi ikke har inntekter på aktiviteten over kai. kaikant avhenger av hvem som får kontrakten med Statens V egvesen. I 2016 fikk Lemminkainen kontrakten og valgte å benytte kai 45 Vige. Det resulterte i tonn asfaltmasse losset/lastet. Vi har mot slutten av 2017 sett at vi har to forskjellige flislev e randører som øn sker å skipe ut over vår kai i Vige. Det te forventer vi vil fortsette i Aktiviteten innenfor stykkgodssegmentet viser en nedgang. En forventet økning i 2017 som følge av Norlines flytting/etablering i Kongsgård uteble. Samskip har nå overtatt Norlines, og vi følger utviklingen tett, men uten de store forventninger om mer aktivitet i Kristiansand. Asfaltmasse er å betrakte som ekstraordinær bulklast og aktivitet over

8 8 Offshoreterminalen Kristiansand Havn skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port A ntall liggedøgn har gått litt tilbake i 2017 sammenlignet med 2016 som i hovedsak skyldes at flere offshore/supplyfartøyer er kommet i oppdrag. Vi har hatt to rigger inne i store deler av Riggene er CoslRigmar og CoslRival, og begge ligger til kai 36 i Kongsgård tilkoblet landstrøm. Kristiansand Havn er blitt en ledende havn for landstrøm, og vi forventer anløp av Offshore - Supplyfartøyer for standby - ligge mot slutten av året basert på de tilbud som er utarbeidet. I utarbeidelse av tilbudene har det vært viktig å presisere at det ikke kommer til å bli lagt opp til prisøkninger i Dette har gitt resultater med flere anløp av supplyfartøy i løpet av høsten 2017, og som vi forventer vil vedvare inn i Offshore - /Supply er viktig for Kristiansand Havn, og spesielt viktig for olj erelatert virksomhet i regionen. Kapasiteten i Kongsgård benyttes nå til de to nevnte rigger, mens øvrige kaier som kan benyttes er Hampa (kai 1), Shell - kaien (kai 16), Lagmannsholmen (kai 21) og Korsvik (kai 22). Utenom sesongen til Fjordline kan Cruisek ai Nord (kai 1 B) benyttes og utenom Cruisesesongen kan Cruisekai (kai 10) benyttes.

9 9 Cruiseterminalen Kristiansand Havn skal være prioritert cruisehavn mellom Oslo og Bergen A nløpslisten for cruise i 2018, viser en økning fra 48 til 54 anløp hvorav 48 anløp vil benytte den nye Cruisekaien, 3 anløp vil benytte kai 20, mens 3 anløp har status «uvanlig losoppdrag». D ette er anløp vi sannsynligvis mister da det ikke er ønskelig fra rederiet å foreta ten dring. Fra vår side kunne vi ønske at losen godtok at disse skipene anløp kai 20. På tross av en beskjeden økning i antall anløp så blir c ruiseskipene stadig større og flere anløp har nå over 3000 pax. I 2012 hadde vi 49 anløp mot 48 anløp i Antal l pax har imidlertid økt i samme periode fra til noe som utgjør en økning på hele 93 %. Dersom Kristiansand Havn skal oppnå styrets målsetting om en vekst på 300 % fra 2012 innen 2025 er dette innen rekkevidde såfremt antall anløp opprettholdes med tilsvarende økning i størrelse på skipene. Det har vært foretatt seks tendringsanløp i 2017 hvorav tre t endringsanløp før den ny cruisekai ble tatt i bruk. Dette har f ungert bra sett fra vår side, men vi merker at rederiene velger oss bort om vi ikke kan tilby kaiplass. Begrensningene på kai 20 er derfor en stor utfordring. Kristiansand Havn benyttes også for Yacht - anløp. I 2017 har vi hatt 9 anløp. Disse anløpene bli r ført under diverse - segmentet.

10 10 Kristiansand Havn Eiendom og havnas arealer B udsjetterte leieinntekter forutsetter opp mot 96 prosent utleiedekning i På grunn av omlegging av innkjøring til containerhavna/jernbaneterminal og vedtak i gatebruksplanen reduseres parkeringsinntektene fra området mellom kai 2 og 6 betydelig. L eieinntektene fra nybygg i Kongsgård samt utleie potensialet fra arealet P ukkverket flytter fra er budsjettert å oppveie for reduksjonen i parkeringsinntekter. I sum budsjetteres leieinntekter for 2018 på samme nivå som for Utleiesituasjonene svinger i tråd med hvo rdan havnas kunder opplever markedet. Siste halvdel av 2017 var krevende og det er en forvent et usikkerhet også i Vedlikehold - og driftskostnadene kostnadene for 2018 er redusert med 0,3 mill ioner i forhold til Solcelle anleggets el - produksjon er stipulert til å utgjøre mellom 80 til kwh. Landstrømsatsningen planlegges videre i trå d med vedtatt handlingsplan. Inntekter og driftsutgifter for avhenger av energi mengden som videreformidles til landstrøm. Landstrøm til containerskip di skuteres i flere havner. I tillegg til diskusjonen rundt tekniske løsninger, kostnader for havner og skip, er det a vhengig av lokale energiverk som har en infrastruktur med tilstrekkelig kapasitet til å forsyne landstrøm anleggene. Utslipps modell for havna er planlagt ferdigsti l t i Den vil resultere i konkrete størrelse som dokumenterer havnas utslipp med 1990 som nullpunk t. Endeling beh andling av kommunedelplan for Havneavsnitt Nord, er forventet i løpet av første halvår Planlagte investeringer som påvirkes av endelig vedtak i kommunedelplanen planlegges skjøvet tilsvarende ut i tid. Planarbeidet for fergetermnalen pågår også, og s e es i sammenheng med innbygging av E39. Planlegging av tilpasninger til Fjordlines nye ferge gjøres uavhengig av det te.

11 11 Budsjett 2018 & Handlingsplan for Driftsinntekter Totale driftsinntekter for Kristiansand Havn KF er budsjettert med 99,5 mill. kr for Det tilsvarer en økning på 2, 6 % sammenlignet med budsjettet for Kommentarer til budsjett finner du under kapittelet for hvert enkelt strategiområde. Med vår geografiske beliggenhet og nærhet til bane og europavei har vi mange fordeler. Vi merket likevel konkurransen fra omkrin gliggende havner som Risavika i Stavanger og rundt Oslofjorden. Det er kamp om godset, og i en skjerpet konkurransesituasjon kombinert med tøffe tider for regionens næringsliv har h avnedirektøren valgt å holde prisene på kai og anløpsavgift uendret for n æringslivet i vår region. Kristiansand Havn har derfor funnet det riktig å holde prisene på kaivederlag og havneavgifter uendret for tredje år på rad. Fordeler v i driftsinntektene på hvert enkelt strategiområde får vi følgende fordeling av totalinntektene: Ferge: 38 % Container: 1 4 % Leieinntekter: 25 % Offshore: 12 % Bulk - og stykkgods: 4 % Cruise: 5 % Se tabell på neste side. Kristiansand Havn skal være en havn som tilrettelegger og stimulerer til aktivitet for

12 12 Bulk - og stykkgods 4 % Offshore 12 % Cruise 5 % Andre 2 % Ferge 38 % Eiendom 25 % Container 14 % Figur 1 : Inntektsfordeling per strategiområde Figuren viser at samlet sett genererer fergehavn og containerterminalen i overka nt av 5 2 % av havnas totale inntekter. Anslaget ba serer seg på fordelingen fra andre tertialrapport og er justert for endringene i Det er viktig å minne om at en stor del av leieinntektene kan fordeles utover de ulike strategiområdene. Da vil andelene endre seg noe men ikke i stor grad. Drifts utgifter I budsjettet for øker totale driftsutgifter med 3, 6 mill. kr sammenlignet med budsjettet for Totale driftsutgifter for havna er budsjettert med 8 8, 9 mill. Den største økningen er varekostnader og avskrivninger. De ulike driftsutgiftene vil bli gjennomgått nedenunder. Figuren på neste viser hvorda n driftsutgiftene fordeler seg:

13 13 Figur 2 : Andel driftsutgifter 2018 Lønnsutgifter Lønnsbudsjettet er redusert med en stilling gjeldende fra 1. april Dette gjør at totale lønnsutgifter bare øker med 1,7 % og at andelen reduseres med 1 % sammenlignet med Fra 1. april vil det være 28 ansatte. For arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er det tatt høyde for forventet økning i pensjonsutgifter utover ordinær lønns og prisstigning. Ellers er det mindre justeringer på hovedpostene.

14 14 Avskrivninger Avskriv ning av investeringer følger regnskapsloven. Dette medfører at avskrivningene kommer tidligere i gang enn hvis de avskrives etter kommuneloven. I følge regnskapsloven 5-3 skal anleggsmidlene som har en begrenset økonomisk levetid avskrives etter en forn uftig avskrivningsplan. Økonomisk levetid betyr den perioden det er bedriftsøkonomisk lønnsomt å beholde driftsmiddelet fremfor å avhende det eller bytte det ut med et nytt. Kaiene våre avskrive s som følge av dette over 60 år. I 2017 har vi budsjettert med avskrivninger på 2 5, 7 mill. Dette er en økning på 8,2 % fra foregående år og skyldes blant annet at effekten av ny cruisekai slår inn for fullt i Varekostnader Varekostnader, vann, strøm med mer må sees sammen med inntekter fra videresalg. Den store økningen fra 2017 er videreformidling av Landstrøm, men som sagt dette vil også gjenspeile seg i større inntekter. Andre driftskostnader Andre driftskostnader økes med 0,3 %. Havna har stort fokus på å holde driftskostnadene nede, dog uten av dette går utover vedlikeholdet vårt. Finansposter Finanskostnadene endrer seg i takt med investeringsprogrammet. I er det beregnet at renteutgiftene vil være ca. 1 0, 0 mill. kr forutsatt en gjennomsnittlig lånerente på 2, 2 %. I dag betaler vi i gjennomsnitt 1, 66 prosent på låneporteføljen. En særdeles lav rente som ikke vil fortsette i det uendelige. Norges Bank fastslo i et rentemøte 2 6. oktober at bedringen i ar beidsmarkedet ser ut til å fortsette, prisveksten har vært lavere enn anslått mens kronekursen er noe svakere enn lagt til grunn tidligere i høst. Utsiktene og risikobildet for norsk økonomi synes ikke vesentlig endret. Med dette som bakteppe ble det anslå tt at styringsrenten sannsynligvis vil bli liggende på 0,5 prosent den nærmeste tiden. I planperioden øker finanskostnadene fra omkring 1 0 mill. kr. i til 13,6 mill. kr. i Det er forutsatt at renten er 2,5 % i og øker t il 3 % i Kristiansand Havn er sårbare for renteøkninger. Vi har per i dag bundet omkring 40 % av låneporteføljen og ved inngåelse av nye lån vurderes det alltid om lånet skal bindes eller holdes flytende. En større andel bundet gjør oss naturlig nok mindre sårbare. Driftsresultat Budsjettert ordinært resultat for er positivt med 1,3 mill. kr. Korrigerer vi for avskrivninger har vi en positiv kontantstrøm på 2 7 mill. kr. Den kontantstrømmen bedriften selv genererer gjennom driften er et uttrykk for Kristiansand Havn KF sin selvfinansieringsevne. Uten tilstrekkelig kontantstrøm over tid vil ikke Kristiansand Havn KF ha mulighet til å avdra sine lån eller ha finansiell evne til å foreta nye investeringer. I hele perioden vil Kristiansand Havn KF ha positivt resultat og en positiv kontantstrøm. Figuren under viser resultat og kontantstrømmen (driftsresultat + avskrivninger) i perioden :

15 15 Figur 3 : Kontantstrøm Kristiansand Havn KF Kontantstrømmen øker kraftig i 2021 som følge av ferdige investeringer på kai 36 og bygg i Kongsgård som medfører økning i inntektene uten at vi tror kostnadene øker tilsvarende. Låneopptak I foreslås det investeringer for en saml et sum av 45, 6 mill. kr som finansieres av tidligere års overskudd og utbetalinger fra Kanalbyen. Havna har hatt en tøff prosess for å holde investeringsnivået på et absolutt minimum i planperioden. Hvert prosjekt gås gjennom i neste kapittel. Det er et mål for oss å utsette opptak av nye lån så lenge som mulig. Når det gjelder opptak av lån til investeringer skiller havna mellom investeringer i: Ny havneinfrastruktur hvor kapitalkostnadene svekker økonomisk bæreevne Investeringer til drift og vedlikehold for å holde hjulene i gang/begrense skade Ny e investeringer som styrker økonomisk bæreevne Det er tunge investeringer i ny havneinfrastruktur, utfylling og kaier, hvor inntektene ikke dekker årlige kapitalkostnader som er hovedutfordringen for havnas økonomi. Tabellen er for hele handlingsplanperioden:

16 16 Investeringsbudsjett for 2018 med handlingsplan for Foreslått investeringsbudsjett for 2018 har en ramme på 45,6 millioner kroner for For hele perioden er det foreslått investeringer for totalt 1 34,6 millioner kroner. Den største investeringen er forlengelsen av kai 36 i Kongsgård. Det bygger opp under vår prioritert e satsning for å utvikle Kongsgård som fremtidens hovedområde for Kristiansand Havn. Her skal vi samle alt av havneaktivitet bortsett fra ferge og cruise. Investeringen forutsetter der imot et vedtak om å flytte containerterminalen. Et vedtak som er ventet å havne på politikernes bord i løpet av første kvartal Det er også satt av midler i investeringsbudsjettet til regulering og klargjøring av havneavsnitt nord og fergeterminalen. Når det gjelder nybygg handler Kristiansand Havn etter et prinsipp om å inngå langsiktig e leieavtaler før igangsettelse av bygging. På de neste sidene følger en oversikt over prosjekter som er planlagt gjennomført innenfor perioden for bud sjett og handlingsplan. Vi har i dette budsjettet foretatt tøffe prioriteringer, og av prosjekter som ikke nådde opp i denne runden finner vi blant an net investeringer i Shellkaien. Investeringsbudsjett 2017 med handlingsplan for Kongsgård utvidelse kai Havneavsnitt Nord Avretting areal, Kongsgård Om bygging Fergeterminal regulering Tilpasninger fergeterminal Digitalisering Ny bil drift Sum investering Kanalbyen/salg eiendom Låneopptak Overføring tidligere år Sum finansiering Figur 4 : Investeringsbudsjett 2018 med handlingsplan

17 17 Kon s ª r- utvi- ls kªi 3 6 Videreføring av investeringene i Kongsgård er et ledd i den langsiktige strategien som følge r av BS - sak 47/2014, Kvalitetssikring av vedtak i sak 80/2003 vedrørende Havnestrategien for Kristiansand Havn KF. Dette er også i tråd med Havneplanen fra 2015, hvor en av de strategiske konklusjonene er å bygge ut øst - vest linjen i Kongsgård først etterso m dette er av de rimeligste områdene å bygge ut. Det er også i disse områdene containeravsnittet vil bli plassert dersom bystyret vedtar at containeravsnittet skal flyttes ut av byen Totalramme: Hªvn ªvsnitt Nor- Etter at Kommunedelplanen for Havneavsnitt Nord (KDP) er vedtatt, må det etter forslag til bestemmelsene til KDP, utføres videre konsekvensutredninger (KU) på den del temaer. Dette er søkt i varetatt under, og så vil de endelige kravene til konsekvensutred ninger bli avklart i kommende planprosesser. Vi ser for oss følgende løp, som søkes inntatt med avsetninger i budsjett og økonomiplanen m/geotekniske undersøkelser fyllingsplaner, kartlegging av miljøtekniske forhold, tiltaksplan søknad om utfylling m.m Totalramme:

18 18!vr ttin ªr ªl - Kon s ª r- I budsjett for 2017 ble det bevilget 2,0 mill ioner for å komme i gang med forberedende arbeider og tiltak. Ettersom det har tatt lengre tid for pukkverket å flytte en planlagt i 2016, har en utsatt oppstar t. Ut fra skisseprosjekt er det grovt kalkulert en samlet kostnad på 10 mill. for infrastruktur i bakken, forsterknings lag inkl. asfalt over. I KD - pl anarbeidet for hovedavsnittet er det krevd regulering før opparbeidelse av 25 da som er synliggjort med hvit farge i be byggelsesplanen for området. Det vil si at det ikke kan etablere s konstru ksjoner og anlegg før ny regulering er gjennomført. Imidlertid kan arealet benyttes som det er i dag. Deler av området som pukkverket fra flytter kan opparbeides i h enhold til eksisterende plan, men delvis opparbe idelse vil være en kost/ nytte vurdering. Når pukkverket flytter vil nøyaktig oppmåling gjennomføres og op parbeidelsesplan bli utarbeidet med detaljert kalkyle. Før regulering har arealet potensiale for å øke havnas inntekt i form av økte leieinnteker Totalramme: O m«y in Prosjektet omhandler oppgradering og endring av kontorareal i fergeterminalbygget. Gjennomføring forutsetter at det oppnås enighet med leietaker før oppstart av tiltaket. Kalkylen er på skisseprosjektnivå Totalramme:

19 F r t rminªl - r ul rin 19 Prosjektet utløses ikke som følge av havnas behov men som følge av E39 reguleringen og gjennomføringen. Fremdriften må derfor tilpasses gjennomføringen av dette prosjektet. Dette medfører at vi må i gang 2-2,5 år før E39 realiseringen kommer, som vil ta store deler av terminalarealet (varig), og som vil legge beslag på ytterligere areal (riggområde) i utbyggingsperioden. Dette v il stille store krav til faseinndelinger og styring slik at ikke fergetrafikken blir unødig skadelidende i perioden. Tidli ge fase og forberedelse vil blant annet. bestå i: Regulering Skisse/forprosjekt Prosjektering og tilbudsinnhenting Infrastruktur Vid ere utbyggingsfase, og investeringsbehov vil være avhengig konsept (utkjøring i øst, eller utkjøring i tråd med reguleringen for E39 i vest), og ikke minst erstatningens størrelse fra Statens vegvesen Totalramme: Tilpªsnin r - r t rminªl Prosjektet kommer som følge av tilpasningsbehov for nytt skip, inkl. utbedring av setninger og l ignende ved f ergetermalen. Her er de t kun avsatt midler for å gjøre mindre tilpasninger idet kostnadene er ukjente ettersom vi ikke har mottatt spesifikasjoner, og som følge av det ikke har kalkulert prosjektet. Spesifikasjonener i skrivende stund ikke kjent, og beløpet må vurderes på ny n år disse blir kjent Totalramme:

20 20 Di itªlis rin Som et ledd i den overordnete digitaliseringsstrategien til Kristiansand havn settes det av , - til investeringer i digital infrastruktur/software i Midlene er ikke mer bundet enn det for å gi en tilstrekkelig fleksibilitet til å foreta investeringer i et marked som skifter raskt Totalramme: Ny «il - -ri tsªv- lin n Det settes av , - til investering i ny for driftsavdelingen Totalramme:

21 21

22 22 Investeringsbudsjett 2018 med handlingsplan for Kongsgård utvidelse kai Havneavsnitt nord - geoteknikk Avretting areal, Kongsgård Ombygging Fergeterminal regulering Tilpasninger fergeterminal Havneavsnitt nord regulering Digitalisering Ny bil drift Sum investering Kanalbyen/salg eiendom Låneopptak Overføring tidligere år Sum finansiering

23 Budsjett 2018med handlingsplan KristiansandHavnKF 23