Budsjett 2017 & Handlingsplan Kristiansand Havn KF. - klar for neste

Transkript

1 Budsjett 2017 & Handlingsplan Kristiansand Havn KF - klar for neste

2 2 Havnedirektørens side K ristiansand Havn er i en rivende utvikling. Det er også budsjettet for 2017 et uttrykk for. Vi vil ved årets slutt legge bak oss et historisk godt år for Kristiansand Havn i 2016, og det er ingenting som tyder på at utviklingen vil stoppe i Derfor legger vi frem et ambisiøst budsjett på inntektssiden, men også på utgiftssiden hva gjelder langsiktige og nødvendige investeringer for en god og effektiv havnedrift. Vi velger også å gjøre en tilnærmet frys av prislisten for andre år på rad. Eneste økning er på krankjøring og per cruisepassasjer. Samtidig er investeringsbudsjettet for 2017 redusert sammenlignet med opprinnelig størrelse i handlingsplanen i fjorårets budsjett. Det handler først og fremst om endringene i ny kai på Lagmannsholmen. Budsjettet for 2016 inkluderte en flerbrukskai som er mer omfattende enn investeringen som ligger i ny cruisekai i budsjettet for vil også bli et år uten nye låneopptak, og dermed et år hvor Kristiansand Havn reduseres den totale lånebyrden. Samtidig avventer vi foreløpig med å ta ut utbytte fra Kanalbyen. Likevel vet vi at friske midler er tilgjengelig her, og vi vil i løpet av handlingsperioden omsette midlene til investeringer i havneinfrastruktur. Først og fremst handler det om de avsatte midlene i økonomiplanen for forlengelse av kai i Kongsgård. Totalt har vi satt av 100 millioner til dette formålet, men vi velger å avvente et endelig vedtak i kommunedelplanen for havneområdet nord. Vedtak er ventet første kvartal For de enkelte strategiområdene er bildet i år i store trekk ganske likt som de siste årenes utvikling. Fergevirksomheten er fortsatt det desidert største og viktigste strategisegmentet for Kristiansand Havn. Aktiviteten her er rimelig stabil, men med en noe nedadgående trend på godstrafikk over fergeterminalen. Det bekymrer oss. Vi vet at konkurransen mot andre havner er sterk, og det jobbes aktivt med å innhente økte andeler her. På kort sikt handler det om å analysere tiltak som kan få umiddelbar effekt. På lengre sikt er det først og fremst den overordnete infrastrukturen som er viktig. Dobbelsporet jernbane helt inntil kaikant vil være det soleklart viktigste tiltaket her. I løpet av 2016 har den første jernbanetrafikken startet opp i Hirtshals, og vi må sørge for at vi kan matche tilbudet på norsk side i Kristiansand. Det er prosjekt som ikke er inkludert i budsjettsammenheng, men som løftes som et viktig nasjonalt infrastrukturtiltak i kommende Nasjonal transportplan. På containerterminalen er utviklingen fortsatt god. I 2015 nådde vi en milepæl med over TEUs håndtert. Det på tross av at antall anløp har blitt redusert med over 20 prosent siden Samtidig har godsmengden håndtert over terminalen økt med tilsvarende prosentandel. Det forteller oss at utviklingen med større skip også er gjeldende i Kristiansand. Dette tar vi høyde for i budsjettet- og økonomiplan med nødvendige tiltak for utdypning og forsterking av dagens kaifronter slik at de er rustet til å ta imot større skip. For de øvrige strategiområdene opprettholder vi et offensivt budsjett for segment Offshore Supply Port (OSP). Dette er i tråd med den gode utviklingen vi har sett de siste årene, og som vi venter vil fortsette inn i Alt i alt er budsjettet fremtidsrettet, og tilpasset en fremoverlent havn i vekst. Vi er klare for neste trekk! Havnedirektør, Halvard Aglen

3 3 Innholdsfortegnelse Havnedirektørens side... 2 Strategiområdene... 4 Fergeterminalen... 5 Containerterminalen... 6 Bulk- og stykkgodsterminalen... 7 Offshoreterminalen... 8 Cruiseterminalen... 9 Kristiansand Havn Eiendom og havnas arealer Driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Avskrivninger Varekostnader Andre driftskostnader Finansposter Driftsresultat Låneopptak Investeringsbudsjett for 2017 med handlingsplan for Vedlegg 1 - Resultatbudsjett Vedlegg 2 - Investeringsbudsjett Vedlegg 3 - Driftsbudsjett... 28

4 4 Strategiområdene Kristiansand Havn har utarbeidet en strategiplan for med en visjon om å være et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet. Følgende seks strategiområder er prioritert: 1. Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge 2. Kristiansand Havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge 3. Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulkgods og prosjektgods 4. Kristiansand Havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) 5. Kristiansand Havn KF skal være en av to ledende cruisehavner mellom Oslo og Bergen 6. Kristiansand Havn skal forvalte tilstrekkelige areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid

5 5 Fergeterminalen Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge V i forventer at volumene på fergeterminalen vil bli omtrent på samme nivå i 2017 som i I 2016 har vi opplevd en nedgang på lastebiler/løshenger med tilhørende gods. Nedgangen var forventet sett ut fra Colorline sin konkurranse med Fjordline sine ruter fra Bergen/Stavanger og Langesund. Inntekten på gods med ferge ble imidlertid opprettholdt da vi fra 1/ gikk over fra pris per. tonn gods til stykk-pris per lastebil/løshenger. Nedgangen i lastebil/løshenger ser mot slutten av 2016 ut til å flate ut, og vi forventer derfor at markedet har stabilisert seg i Samtidig ser vi positive trekk ved at Fjordline sin hurtigferge Fjord Cat øker antall anløp i 2016 med 14%, og har dermed en økning i volum på personbiler/passasjerer. Persontrafikken på fergene til Color Line og Fjord Line er fortsatt god, og er et veletablert tilbud som blir godt brukt av regionen. Danskefergen er og blir et begrep på Sørlandet, og Danmarksferiene ser ikke ut til å gå av moten. Til sammen utgjør fergetrafikken det desidert viktigste og største strategiområdet for Kristiansand Havn. Små utslag på dette strategiområdet kan derfor gi store utslag for totalbudsjettet. Vi må arbeide fokusert for å opprettholde det gode nivået på passasjertrafikken, og samtidig styrke innsatsen for å få mer gods på fergen. En innsatsfaktor for å styrke vår posisjon i markedet vil være å etablere dobbelspor til fergeterminalen for å svare ut investeringene som er gjort i Hirtshals. Vi forventer at mer gods vil bli losset og lastet direkte fra bane til ferge i fremtiden.

6 6 Containerterminalen Kristiansand Havn skal være en betydningsfull containerterminal i Norge R ekord er et ord som beskriver utviklingen på containerterminalen de siste årene ble året da vi passerte den magiske grensen på TEUs, og den gode utviklingen har fortsatt inn i Riktignok har containere med last stoppet noe opp, og det er tomme containere som er hovedårsaken til økningen. I tillegg vet vi at dybdebegrensinger medfører at vi ikke kan ta inn større skip, og det begrenser også vårt utviklingspotensial. Det jobbes derfor aktivt med å se på muligheter for å øke dybde og forsterke kaiene innenfor dagens infrastruktur. På toppen av dette gir også nedgangen i offshoresektoren utfordringer for volumet på containerterminalen, og vi kan derfor ikke forvente volumøkninger fra denne bransjen. Voss vann er derimot en aktør som ser ut til å ha kontinuerlig vekst, og den forventer vi også inn i Det blir også året hvor de første jernbanevognene fra Voss vil ankomme havna. Det gir tapt inntekt på vognvederlag, noe som må kompensere ved innføring av sporvederlag. Av nødvendige investeringer på containerterminalen ser vi først og fremst behovet for en ny kran. Stadig større volum, og en eldre kran som stadig merker økt slitasje gjør at investeringen må gjennomføres innen kort, og er videreført opp på budsjettet for Ellers befester containerterminalen seg som en klar nummer to over viktige strategiområder for Kristiansand Havn. God retningsbalanse, en strategisk geografisk beliggenhet og en enkel og trygg innseiling er blant Kristiansand sine fremste konkurransefortrinn. Containerterminalen er også i høyeste grad en regionhavn, og er av stor betydning for næringslivet på hele Agder.

7 7 Bulk- og stykkgodsterminalen Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulk og prosjektgods B ulkaktiviteten i Kristiansand Havn har stort sett omfattet sement, miljøkalk og grus/stein. Nivået har vært stabilt de siste årene. Foreløpige tall for 2016 viser derimot en betydelig økning innenfor dette strategiområde, og kan i stor grad knyttets til prosjektlast. Det handler i stor grad om nye prosjekter/segmenter som asfaltmasse og flis. Vi forventer at denne økningen også opprettholdes i På den andre siden ser det ut til at Norcem sin sementsilo på Silokaien ikke blir tatt i bruk da Norcem Vige blir prioritert ut fra gunstige betingelser på kai-/varevederlaget på denne kaifronten.. Anløp av miljøkalk på Silokaien Syd vil fortsette noen år til, men her vil det tvinge seg frem alternative kaikanter dersom vi ønsker å opprettholde denne aktiviteten. Aktiviteten innenfor stykkgodssegmentet har vært stabil, men vi forventer en økning i 2017 som følge av Norlines flytting/etablering i Kongsgård. Det gir selskapet bedre betingelser og rammevilkår for vekst enn hva tilfellet var da de benyttet Silokaien. Norlines har også fokusert sine prioriteringer og pekt ut Kristiansand som sin utvalgte havn på Sørlandet. Dette er bakgrunnen for at vi forventer en vekst innenfor dette strategiområdet.

8 8 Offshoreterminalen Kristiansand Havn skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port S rategisk satsing på offshoreprosjekter i Kristiansand Havn har gitt resultater. Krisen i oljesektoren forsterker effekten ved at rigger og supplyfartøyer fortsatt søker havn for oppgradering, sertifiseringer og langtidsligge i påvente av nye oppdrag. Aktiviteten er derfor stor innenfor strategiområdet offshore supply port (OSP). Vi forventer også høy aktivitet i Begrensningen ligger i manglende kaiplass, samt behov for dybde- og breddeutvidelse av innseilingsleden til Kongsgård. Flytting av annen aktivitet fra sentrum til Kongsgård vil måtte medføre utvidet kaiplass dersom vi skal kunne opprettholde og utvide den nåværende aktiviteten i OSP. Plassbegrensinger har i 2016 medført at flere OSP-prosjekter har måttet blitt avvist. Det er synd for havnen, men ikke minst for regionens næringsliv som går glipp av store oppdrag i forbindelse med anløpet. Mer aktivitet på området har også åpnet opp for større investeringer tilknyttet tilhørende infrastruktur som landstrøm. Vi er stolte av at Kristiansand Havn har markert seg som en pioneer på området. Til sammen utgjør strategiområdet en stadig viktigere del av havnas drift. Vi samarbeider også tett med næringslivet for å promotere Kristiansand Havn som utvalgt havn for denne typen anløp. Til sammen utgjør våre konkurransefortrinn et svært attraktivt tilbud til offshore rederiene, og vi jobber kontinuerlig med å forbedre og utvikle vårt tilbud innenfor dette segmentet.

9 9 Cruiseterminalen Kristiansand Havn skal være prioritert cruisehavn mellom Oslo og Bergen C ruisesesongen 2017 viser en foreløpig nedgang fra 66 anløp i 2016 til 53 på anløpslisten for Det er derimot snakk om store skip som ankommer Kristiansand, og det bekrefter trenden med stadig større cruiseskip. Som en positiv konsekvens er det derfor flere passasjerer per anløp, og nedgangen i antall passasjerer blir begrenset. Cruisesesongen 2017 blir også første sesong med ny cruisekai. Det gir oss noen utfordringer i starten av sesongen, men de håndteres ved å ta i bruk av alternative kaifronter. Cruise er en relativt liten strategisegment for havna isolert sett, men for byen og regionen er det knyttet større ringvirkninger til hver anløp. Innovasjon Norge har beregnet at hver cruiseturist legger igjen 860kr per dagsbesøk. Legger vi tallene til grunn utgjør de om lag passasjerer nærmere hundre millioner i årlig omsetning til regionens næringsliv.

10 10 Kristiansand Havn Eiendom og havnas arealer B udsjetterte leieinntekter forutsetter opp mot 95 prosent utleiedekning i Det tilsvarer samme nivå som Reduserte parkeringsinntekter, og avvikling av arealer på Silokaia gir betydelig utslag. Samtidig vil det i løpet av 2017 tilfalle nye leie inntekter fra ny terminal i Kongsgård. I siste halvdel av 2016 noterte Kristiansand Havn seg for en god utleiedekning. Situasjonen svinger i tråd med hvordan havnas kunder opplever usikkerheten i markedet. Av de samlede leieinntekter er parkering budsjettert med en andel på omlag 25 prosent i Netto leieinntekter over de tre siste årene er redusert betydelig som følge av eiendomssalg. Vedlikehold- og driftskostnadene kostnadene for 2017 er i sum redusert med sammenlignet med vil være det første året som energioppfølgingsystemet (EOS) vil gi helårs effekt. Forslag om etablering av ett mindre solcelleanlegg, for å teste markedet, er i tråd med havnas miljøsatsing, og vil også gi reduserte utgifter på sikt. Videreformidling av landstrøm til skip og oljerigger planlegges videreført. Det er også søkt Enova om støtte til fremføring av infrastruktur for landstrøm til ny cruisekai. Enovas tildelinger offentligjøres innen For å dokumentere effekten av havnas miljøsatsning planlegges etablering av utslippsmodell i 2017 som viser faktisk utslipp og reduksjoner. I handlingsplanperioden planlegges det med utbygging av lager som erstatning for Silokaia og satsing på offshore i Kongsgård. Rammebevilgning i investeringsbudsjettet til nybygg/teltløsninger og lignende er inkludert for å sikre at havna kan møte kundenes behov raskt. Ferdigstilling av nybygg til On & Offshore Services AS er skjøvet et år ut i tid og planlegges ferdigstilt Q1 i Som følge av et sviktende marked er det stor usikkerhet om pukkverksdriften i Kongsgård kan avsluttes i Havna vil ikke få tilgang til arealet før pukkverket flytter fra området.

11 11 Budsjett 2016 & Handlingsplan for Driftsinntekter Totale driftsinntekter for Kristiansand Havn KF er budsjettert med 97 mill. kr for Det tilsvarer en økning på 2,7 % sammenlignet med budsjettet for Kommentarer til budsjett finner du under kapittelet for hvert enkelt strategiområde. Med vår geografiske beliggenhet og nærhet til bane og europavei har vi mange fordeler. Vi merket likevel konkurransen fra omkringliggende havner som Risavika i Stavanger og rundt Oslofjorden. Det er kamp om godset, og i en skjerpet konkurransesituasjon kombinert med tøffe tider for regionens næringsliv har Havnedirektøren valgt å holde prisene på kai og anløpsavgift uendret for næringslivet i vår region. Kristiansand Havn har derfor funnet det riktig å holde prisene på kaivederlag og havneavgifter uendret for andre år på rad. Fordeler vi driftsinntektene på hvert enkelt strategiområde får vi følgende fordeling av totalinntektene: Ferge: 43 % Container: 19 % Leieinntekter: 14 % Offshore: 12 % Bulk- og stykkgods: 8 % Cruise: 4 % Se tabell på neste side. Kristiansand Havn skal være en havn som tilrettelegger og stimulerer til aktivitet for

12 12 Bulk- og stykkgods 8 % Offshore 12 % Leieinntekter 14 % Cruise 4 % Ferge 43 % Container 19 % Figur 1: Inntektsfordeling per strategiområde Figuren viser at samlet sett genererer fergehavn og containerterminalen i overkant av 62 % av havnas totale inntekter. Anslaget baserer seg på fordelingen fra andre tertialrapport 2016 og er justert for endringene i Det er viktig å minne om at en stor del av leieinntektene er fordelt utover de ulike strategiområdene. Driftsutgifter I budsjettet for 2017 øker totale driftsutgifter med 3,9 mill. kr sammenlignet med budsjettet for Totale driftsutgifter for havna er budsjettert med 85,3 mill som må ses mot tilsvarende post på inntektssiden. De ulike driftsutgiftene vil bli gjennomgått nedenunder. Figuren på neste viser hvordan driftsutgiftene fordeler seg: Den nye posten landstrøm til skip utgjør også en betydelig del av økningen i driftsutgifter

13 13 Figur 2: Andel driftsutgifter 2017 Lønnsutgifter Lønnsbudsjettet er økt med en stilling samtidig som tidligere års innleid arbeidskraft er redusert til null, og overført lønnsbudsjettet samt stipulert lønnsøkning neste år. For arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er det tatt høyde for forventet økning i pensjonsutgifter utover ordinær lønns og prisstigning. Nedregulerte finansutgifter i 2016 utgjør hoved forskjeller fra vedtatt handlingsplan. Ellers er det mindre justeringer på hovedpostene.

14 14 Avskrivninger Avskrivning av investeringer følger regnskapsloven. Dette medfører at avskrivningene kommer tidligere i gang enn hvis de avskrives etter kommuneloven. I følge regnskapsloven 5-3 skal anleggsmidlene som har en begrenset økonomisk levetid avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Økonomisk levetid betyr den perioden det er bedriftsøkonomisk lønnsomt å beholde driftsmiddelet fremfor å avhende det eller bytte det ut med et nytt. Kaiene våre avskrives som følge av dette over 60 år. I 2017 har vi budsjettert med avskrivninger på 23,8 mill Varekostnader Varekostnader, vann, strøm med mer må sees sammen med inntekter fra videresalg Andre driftskostnader Andre driftskostnader reduseres med 0,9 % for 2017 i forhold til En av grunnene til denne reduksjonen er bemanningsposten «fremmed tjenester», hvor en stor sum er blitt overført til budsjettet for lønnskostnader. Finansposter Finanskostnadene endrer seg i takt med investeringsprogrammet. I 2017 er det beregnet at renteutgiftene vil være ca. 11,4 mill. kr forutsatt en gjennomsnittlig lånerente på 2,1 %. I dag betaler vi i gjennomsnitt 1,88 prosent på låneporteføljen. Hovedstyret i Norges Bank uttrykte at styringsrenten mest sannsynlig ville bli liggende på 0,50 prosent den nærmeste tiden. Norges Bank uttrykte i et rentemøte 27. oktober 2016 at styringsrenten mest sannsynlig ville bli liggende på 0,50 prosent den nærmeste tiden. I tiden etter rentemøtet høsten 2016 har forventede styringsrenter hos handelspartnerne steget noe. Samtidig har oljeprisen økt noe mer enn lagt til grunn og kronen har styrket seg. Konsumprisveksten har vært lavere enn ventet. Det tilsier at styringsrenten holdes uendret. I planperioden øker finanskostnadene fra omkring 11 mill. kr. i 2017 til en topp i 2018 med omlag 12 mill. kr før den igjen reduseres som følge av at den langsiktige gjelden reduseres. Det er forutsatt at renten er 2,5 % i perioden Kristiansand Havn er sårbare for renteøkninger. Vi har per i dag bundet omkring 25 % av låneporteføljen og ved inngåelse av nye lån vurderes det å binde større andeler av lånet. Driftsresultat Budsjettert ordinært resultat for 2017 er positivt med ,- Korrigerer vi for avskrivninger har vi en positiv kontantstrøm på 24 mill. Den kontantstrømmen bedriften selv genererer gjennom driften er et uttrykk for Kristiansand Havn KF sin selvfinansieringsevne. Uten tilstrekkelig kontantstrøm over tid vil ikke Kristiansand Havn KF ha mulighet til å avdra sine lån eller ha finansiell evne til å foreta nye investeringer. I hele perioden vil Kristiansand Havn KF ha positivt resultat og en positiv kontantstrøm. Figuren under viser resultat og kontantstrømmen (driftsresultat + avskrivninger) i perioden :

15 15 Kontantstrøm Resultat Kontantstrøm Figur 3: Kontantstrøm Kristiansand Havn KF Låneopptak I 2017 skal vi foreta investeringer for en samlet sum av 67,9 mill kr som finansieres av tidligere års overskudd. Det er en reduksjon på 27,7 millioner sammenlignet med avsatte midler i handlingsplanen fra budsjettet Dette skyldes i hovedsak at prosjektet med flerbrukskai er erstattet av et mindre omfattende prosjekt spesifikt rettet mot cruisetrafikken. Når det gjelder opptak av lån til investeringer skiller havna mellom investeringer i: Ny havneinfrastruktur hvor kapitalkostnadene svekker økonomisk bæreevne Investeringer til drift og vedlikehold for å holde hjulene i gang/begrense skade Nye investeringer som styrker økonomisk bæreevne Det er tunge investeringer i ny havneinfrastruktur, utfylling og kaier, hvor inntektene ikke dekker årlige kapitalkostnader som er hovedutfordringen for havnas økonomi. Tabellen er for hele handlingsplanperioden: Inngående lånegjeld Etterslep investeringer Nye investeringer Kanalbyen/salg eiendom - ( ) - ( ) Tidligere års overskudd ( ) ( ) - - Forventet låneopptak Betaling av avdrag ( ) ( ) ( ) ( ) Lånegjeld per

16 16 Investeringsbudsjett for 2017 med handlingsplan for Vedtatt budsjett for 2016 med handlingsplan for har avsatt en ramme på 95,6 millioner for I forslag til investeringsbudsjett for 2017 som fremkommer på neste side er det satt av 67,9 millioner kroner. Reduksjonen i investeringsbudsjettet skyldes i hovedsak endringer i investeringsposten for ny cruisekai. Den tidligere tiltenkte flerbrukskaien er ikke lenger aktuell, og investeringsnivået for en kai kun tiltenkt cruisetrafikk er vesentlig lavere. Som en konsekvens av det skrinlagte prosjektet med ny flerbrukskai er det derimot dukket opp et behov for å dype ut og forsterke kaifronter ved dagens containerhavn. Vi er i ferd med å gå tom for dybde, og vi må avvise enkelte containerskipet som følge av manglende dybde til kaikant. Videre er det foreslått å ta inn bevilgninger handlingsplanen på 50 millioner i 2018 til videre investeringer i forlengelsen av kai 36 i Kongsgård, og tilsvarende beløp i Det bygger opp under vår prioritert satsinger for å utvikle Kongsgård som fremtidens hovedområde for Kristiansand Havn som vil samle alt av havneaktivitet bortsett fra ferge og cruise. Det er også satt av midler i investeringsbudsjettet til å fortsette satsningen på miljøtiltak i havnen. Landstrømanlegg, energireduserende tiltak og energieffektive nybygg er blant de prioriterte områdene. Når det gjelder nybygg handler Kristiansand Havn etter et prinsipp om å inngå en langsiktig leieavtaler før igangsettelse av bygging. På de neste sidene følger en oversikt over prosjekter som er planlagt gjennomført innenfor perioden for budsjett og handlingsplan.

17 17 Investeringsbudsjett 2017 med handlingsplan for Kai Lagmannsholmen Utdyping containerhavn Forsterking kai Lager Kongsgård Landstrøm, offshore Avretting, Kongsgård On&Offshore, Kongsgård Geoteknikk., havn nord Miljøtiltak Solcelleanlegg Utskiftning anoder Bakland kai KMV-øst, avløpt Kai 36, forlengelse Avsetting, udisponert Sum investering Kanalbyen/salg eiendom Låneopptak Overføring tidligere år Sum finansiering Figur 4: Investeringsbudsjett 2017 med handlingsplan

18 18 Cruisekai Bystyret vedtok i 2013 at Kristiansand Havn skulle utrede lokalisering av cruisehavn i sentrum. Det ble besluttet å jobbe med en kombinert løsning for både cruise- og containerskip utenfor Lagmannsholmen. Det viste seg derimot at kostnadene ved en kombinert løsning eller flerbrukskai ble for høye, og det ble besluttet i havnestyre å justere prosjektet til kun å omfatte cruisetrafikken. Prosjektet er derfor redusert sammenlignet med tidligere år. Totalramme for prosjektet er nå på 86 millioner kroner. Det medfører et behov for en tilleggsbevilgning på 36 millioner på toppen av tidligere års avsetninger på totalt 50 millioner. Totalrammen inkluderer etablering av kaifront, infrastrukturtiltak på land, og avgraving/avretting av landside. I tillegg ligger det inne investeringer til nødvendig infrastruktur for fremtidige landstrømtilkobling, Størrelsen og gjennomføring av dette tiltaket avhenger av tildeling av støttemidler fra Enova. Om støtte fra Enova ikke innvilges vil prosjektets totalramme reduseres med 4,5 millioner kroner. Investeringen inkluderer ikke omformer som er en betydelig investeringen som må gjøres om skipene skal ta kunne ta imot høyspent landstrøm Totalramme:

19 Utdypning av containerhavnen 19 Som en konsekvens av at prosjektet med ny flerbrukskai er skrinlagt er utfordringen med manglende dybde til dagens containerhavn aktualisert i eget investeringsprosjekt. I dag må Kristiansand Havn avvise enkelte anløp som følge av manglende dybde ved kaikant på containerterminalen. Spesielt er det anløp med mye last som må seile forbi Kristiansand da de stikker dypere enn hva vi kan ta i mot per dags dato. Ved økt dybde ved containerterminalen vil vi kunne bli mer attraktive som første havn inn til Norge og siste havn ut. Det vil gi mer last til Kristiansand Havn som deretter vil transporteres videre ut i Norge. Det samsvarer også godt med reetableringen av trafikken på havnesporet som vil bli iverksatt i løpet av Det foreslås å bevilge en totalramme på 20 millioner til prosjekter, hvorav den første millionen vil bli brukt til teknisk forberedende undersøkelser Totalramme: Forsterking av kai 20 - containerhavnen Ved utdypning av containerterminalen vil større skip laste og losse i Kristiansand. Det vil igjen medfører et behov for å gjøre utbedringer på dagens kaifronter på containerterminalen. Kai 20 ble sist forsterket i 2003 for å kunne bruke større kraner på kaifronter. Det er igjen behov for utbedringer for å tillate tyngre kraner med større kapasitet enn hva vi bruker i dag. Det foreslås å sette av 11,5 millioner i totalramme for prosjektet med oppstart i 2017 med en førstegangsbevilgning for oppstart med undersøkelser og beregninger på kr Totalramme:

20 Lagerbygg - Kongsga rd 20 Forslaget som foreligger er en investeringsavsetning til nybygg og tilpasning som følge av fraflytting fra Silokaien. Fraflytningen har medført en reduksjon av effektivt lagerareal på omkring 7000 m2. Det ble bevilget 8 mill i Det er i perioden foreslått å avsette en bevilging på 15 millioner kroner i 2017 til permanente bygg/telt/infrastruktur som alternativ til permanente lager. I tillegg er det satt av ytterligere 15 millioner til avsetning av areal i Oppstart og valg av løsning styres av kundenes behov, kost/nytte og havnas egne planer. Foreslått bevilgning er å betrakte som en avsetning og vil ikke bli benyttet før det foreligger konkret avtale med kunder. Som hovedregel igangsettes ikke nybygg uten at investeringen gir tilstrekkelig avkastning for å sikre investeringen Totalramme: Landstrøm- Offshore Supply Port De fleste skip benytter 60Hz og spenning mellom 400 og 690V lavspenning om bord. Første anlegget havn har kjøpt i 2015 kan levere opptil 1200 kva, 690/480/440V, 60Hz. I 2016 fikk havne tilskudd på 3,85 mill fra ENOVA til anskaffelse av ytterligere et anlegg inkludert begrenset anskaffelse av tilhørende utstyr og omlegging av infrastruktur. I anbudskonkurranse tilbød Powercon i Danmark samlet beste løsning og pris. Anlegget er avtalt levert i november Også dette anlegget er kompakt, mobilt og forsynes med 690V uttakene lang kaiene. Tidligere bevilgning og Enovas tilskudd utgjør til nå i sum 7,5 millioner som ramme til mobile lavspente omformer, transformator, kabling/infrastruktur. I 2017 er det foreslått bevilgning 1,5 mill til komplettering av automatikk, tilpasning til kunder, utstyr og videre utredning og etablering av ny utslipps modell/oppfølging av miljøtiltak for å dokumentere resultater fra havnas miljøsatsing Totalramme:

21 Avretting areal - Kongsga rd 21 For å ta arealet Pukkverket flytter fra i bruk til havneformål må arealet avrettes, det må etablere fallretning, grøfter/kummer for overflatevann som må sprenges ned, asfalteres, adkomstvei flyttes. Det samme gjelder da i forlengelse av kai 36 som isolert er kalkulert til 2,0 mill foreslått i Pukkverket har signalisert at de ikke forventer å kunne fraflytte Kongsgård i 2017 da de ikke har hatt den omsetningen av masser som er lagt til grunn for deres fremdriftsplaner. Det foreslås derfor 6,0 mill i 2018 og Totalramme: Nybygg On&Offshore - Kongsga rd Havna og On&Offshore AS har inngått en intensjonsavtale om å etablere lager/kontorbygg med grunnflate på heholdsvis 800m2 og 450 m2 i Kongsgård. Som følge usikkerheten i markedet er innflytting forskjøvet til Q Det jobbes med å få realisert kontorbygget i 3 etasje med tanke på maks utnyttelse av arealene, men også som en effektiv støyskjerm mot naboer. Byggestart forutsetter en endelig signert bindende leieavtale mellom partene. Etter egen anbudskonkurranse pågår opparbeidelse av tomt.. Intensjonsavtalen mellom On & Offshore AS og Kristiansand Havn legger til grunn at O&O står ansvarlig for selve byggeprosessen og at havna overtar bygget når det er ferdigstilt. Partene diskuterer også hvorvidt en skal endre intensjonsavtalen til at havna selv skal stå for prosjektgjennomføringen i det videre arbeidet. Per i dag er planen at prosjektet skal ut på anbud tidlig på nyåret Budsjettforslaget for bygget er på skisseprosjektnivå før utarbeidelse av anbudsdokument. Foreslåtte bevilgning omhandler ikke endring av infrastruktur i området. Tiltaket åpner også for adkomst til Kongsgård allé 64 hvor det planlegges bunkers/drivstoff anlegg samt langtidslagring av last. Prosjektrammen foreslås korrigert opp med 3 millioner for prisstigning fra opprinnelig kalkyle og usikkerhet i forbindelse med fundamentering Totalramme:

22 Geoteknikk Havneavsnitt nord 22 Endelig behandling av kommunedelplan for havneavsnitt nord Kongsgård/Vige vil skje i I dette budsjettforslaget er det foreslått bevilgninger til geotekniske grunnundersøkelser ut fra Havneplanalternativet i forslag til kommunedelplan for Kongsgård/Vige. Kostnadsanslag fra konsulent for område Ringodden- Vige for grunnundersøkelser, laboratoriearbeider, rapportering, nedsetting av poretrykksmålere, prosjektering og rådgivning er anslått til 4,3 mill. Tilsvarende for Torsvika er 2,8. Forslaget til bevilgning er i sum på 7,1 mill i 2018 i tråd Havneplan-alternativet. Eventuell korrigering for redusert vedtatt areal i kommunedelplanen kan skje i budsjett for 2018 som en konsekvens av endelig vedtak. Kalkylen er på forprosjekt nivå Totalramme: Miljøtiltak med energireduksjon I mai 2014 ble energianalyse utført av Rejers overlevert havna. Selve energianalysen er gjennomført med delfinansiering fra Enova. I første omgang har havna valgt å prioritere tiltak for bygg. Prosjektet startet opp i For å oppnå optimal løsninger er det installert et web-basert EOS-system (energioppfølgingssystem) i tillegg til rutiner for aktiv oppfølging i Tiltak som gir størst kost/nytte prioriteres. Kartlagt energisparpotensiale for bygg er omkring 10 % energireduksjon med foreslåtte bevilgning. Samlet forslag til bevilgning strekker seg over 4 år Hovedtavla på Hunsfos-lageret tilfredsstiller ikke dagens forskrifter og foreslås skiftet med en kostnad på Ventilasjonsaggregatet på havnekontoret har vært i drift siden bygget ble ombygget til kontor i Nytt hovedanlegg, pluss nytt mindre aggregat på havnevakta for 24 timers drift, er kalkulert til Totalramme:

23 Solcelleanlegg - Kongsga rd 23 Det foreslås å teste markedet med tanke på å få etablert solcelleanlegg på omkring 600 m2 av takflaten på det største lagerbygget bak kai 36 i Kongsgård. Taket ligger sørvendt og har en takkonstruksjon og takvinkel som er gunstig. Potensialet for solcellepanel i Kristiansand er godt, og på nivå med områder i Nord-Europa med stor utbredelse av solcellepanel. Enova støtter ikke ordinære solcelleanlegg i næringsbygg. Skal solcelleanlegg kunne vurderes støttet må anlegget være basert på ny teknologi, det vil sien ny type solceller, eller nye komponenter som så langt ikke er tatt i bruk i Norge. I kalkylen er det tatt utgangspunkt i informasjon fra anlegg i Stockholm havners korrigert for tilpasning til eksisterende tak og tekniske anlegg som gir et kostnadsanslag på 1,5 mill. Investeringen sett opp mot dagens energipriser viser at denne investeringen på kort sikt er vanskelig å få lønnsom med dagens nivå på energipriser og lav kronekurs. På den andre siden, er prisen på solceller er på vei ned og effekten stigende. Det foreslås å gå ut i markedet for å få kunnskap om prisnivå, erfaring med solcelleanlegg og hva markedet kan tilby. En anbudskonkurranse vil gi endelig riktig økonomisk bilde. Oppnås ikke ønsket resultat vil prosjektet avlyses eller utsettes Totalramme: Utskiftning av anoder Vestre Havn Det er avdekket betydelig svekket anodebeskyttelse av kaiene i Vestre havn som krever utskifting. Utskifting av anoder ble påbegynt i 2014 og gjennomføres i etapper. I tillegg er det avdekket mulig svekket bæreevne på kai 21. Foreslåtte bevilgninger over perioden utgjør i sum 4,2 mill. I 2014 ble det bevilget 1.0 mill, i ,5 mill, mill, og det foreslås ytterligere 1,7 mill i 2017 til fullføring av anodeprosjektet og vedlikehold av kai Totalramme:

24 Oppgradering av bakland kai Det foreslås å oppgradere arealene bak kai 16 (Shellkaien) for anløp av mindre cruiseskip, offshore supply med mer. Kostnader er kalkulert til 0,7 mill for ISPS, elektriskinfrastruktur, lys, vann fra eksisterende koplingspunkt, mindre utbedring av skader på kaidekke, mindre planering/avretting og asfaltering av omkring 2500m Totalramme: Forlengelse av kaifront 36 - Kongsga rd I handlingsplanen for 2018 foreslås bevilgning på 50 millioner til opparbeidelse ytterligere 100m ny kai i forlengelse av kai 36 i Kongsgård. Tiltaket vil muliggjøre styrket tilbud, økt omsetning, aktivitet og effektivitet for havnas kunder. Forlengelsen vil bidra til å redusere interessekonflikter mellom ordinære skipsanløp og havnas satsing på offshoreanløp. Det er også i tråd med havnas langsiktige strategi om å konsentrere investeringer i Kongsgård som et ledd i den langsiktige planen om å flytte containerterminalen til havneområdet nord. I handlingsplanen ligger det også inne 50 millioner i Forslaget vil bli endelig vurdert i budsjett for Totalramme:

25 Anlegg avsetning udisponert 25 Denne postens gjenstående ubrukt ved årets slutt, blir automatisk trukket inn og overføres ikke til disposisjon påfølgende år* Totalramme: *

26 26

27 27 Investeringsbudsjett 2017 med handlingsplan for Kai Lagmannsholmen Utdyping containerhavn Forsterking kai Lager Kongsgård Landstrøm, offshore Avretting, Kongsgård On&Offshore, Kongsgård Geoteknikk., havn nord Miljøtiltak Solcelleanlegg Utskiftning anoder Bakland kai KMV-øst, avløpt Kai 36, forlengelse Avsetting, udisponert Sum investering Kanalbyen/salg eiendom Låneopptak Overføring tidligere år Sum finansiering

28 28

29 29