Årsmelding Kristiansand Havn KF. - klar for neste

Transkript

1 Årsmelding 2017 Kristiansand Havn KF - klar for neste

2 Havnedirektørens innledning 2017 ble nok et år der høydepunktene sto i kø i Kristiansand havn. Ny cruisekai sto klar i forkant av sommeren, og ga oss en fantastisk cruisesesong med helt nye fasiliteter. Området rundt cruisekaien vil bli videreutviklet fremover, og danne det vi kaller Cruisecity Kristiansand. Vi jobber aktivt mot markedet for å tiltrekke oss flere anløp, og vi inviterer resten av regionen til å samarbeide med oss om å styrke landsdelen som cruisedestinasjon trailere er også et tall å merke seg. Det er antallet trailere som nå er borte fra veiene våre som følge av vårt prosjekt om å reetablere havnesporet. Sommeren 2017 sto sidesporet klart til bruk, og siden den gang har det gått omtrentlig et fullastet tog om dagen til og fra Voss vann sin produksjon på Iveland. Det er gode nyheter for både miljøet og alle som kjører og ferdes langs denne utsatte veistrekningen. For de enkelte strategiområdene melder vi også om stabilt gode tall. Vi får likevel en korreksjon på containerterminalen etter flere år på rad med nye rekorder. Vi vil jobbe hardt for å snu tilbakegangen til ny fremgang, og selv om nedgang i trafikk aldri er noe vi tar lett på så er vi trygge på at vi skal snu nedgangen i løpet av kort tid har også vært preget av arbeidet med ny kommunedelplan for havneområdet nord. For oss som havn er det utfordrende å tenke langsiktig for havnedriften uten at forutsetningene er klare. Vi håper politikerne så snart som mulig får saken til behandling, og at vi blir gitt rammebetingelser som sikrer vekst for næringslivet i hele landsdelen. I forbindelse med kommunedelplanprosessen får vi ofte spørsmålet om hva som er havnas behov. Vårt svar er alltid det samme. Havna har ingen egne behov, men næringsliv har behov for en moderne og effektiv havn. Det er en oppgave vi tar på alvor, og som motiverer oss til å utvikle oss videre. Som en av landets viktigste eksportregioner så er det ikke vanskelig å skjønne at landsdelen også er helt avhengig av Kristiansand havn. Det er dette som gjør oss til av landets viktigste havner, og gir oss en helt unik plass i det nasjonale transportnettverket. Vi er klare for å ta nye steg i 2018, og være den motoren for vekst som landsdelen trenger. Havnedirektør, Halvard Aglen

3 Innhold Havnedirektørens innledning... 2 Om Kristiansand Havn KF... 4 Styring, ledelse og organisering... 6 Formål og strategi... 8 En havn i bevegelse trafikkutvikling Kristansand Havn Fergeterminalen Kristiansand Havn Containerterminalen Kristansand Havn Cruise Kristansand Havn Bulk-/stykkgodsterminal Kristansand Havn Offshore Supply Port Kristansand Havn Eiendom og havnas arealer Kristansand Havn Prosjektoversikt Årsregnskap for Kristiansand Havn KF Styrets godkjenning av årsmelding for Kristiansand Havn KF

4 Om Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn ligger strategisk plassert med Danmark og det europeiske kontinentet en kort overfart unna. Kristiansand sentrum er i umiddelbar nærhet, og havna er en foretrukket destinasjon for redere, speditører og cruiseturister. Kristiansand Havn KF er en av landets viktigste havner og innehar en sentral plass i det nasjonale transportnettet. Kristiansand Havn spiller en nøkkelrolle som en regional utviklingsaktør og tilrettelegger for næringslivet. Kristiansand Havn KF eier i dag, og drifter; fergeterminal, containerterminal, terminal for cruiseskip, våt-/tørrbulkterminal, stykkgodsterminal og offshore-/supplyterminal (OSP). Kristiansand Havn har direkte tilknytning til hovedveisystemet, med forbindelse til blant annet Oslo (E18), Stavanger (E39) og Bergen (RV9). Det pågår nå reguleringsarbeider til E39, Fergeterminalen, Lagmannsholmen Kristiansand Havn KF eier store havneområder og arealene er i stadig utvikling. Kanalbyen er det mest kjente prosjektet, og i løpet av 2016 startet salget med rekordinteresse. Midlene fra byutvikling av frigjorte areal er avgjørende for å finansiere et nytt moderne havneavsnitt i Kongsgård/Vige - rett utenfor bykjernen. Geografisk er Kristiansand Havn KF den havna i Norge som ligger nærmest det europeiske markedet, Storbritannia, Skandinavia og Baltikum. Det gir oss et unikt konkurransefortrinn!

5

6 Styring, ledelse og organisering Kristiansand Havn er et kommunalt foretak (KF), eid av Kristiansand kommune. Havna ledes i det daglige av havnedirektøren. Over havnedirektøren sitter Havnestyret som arbeider etter delegert myndighet fra Bystyret i Kristiansand. Havnestyret Havnestyret består av åtte styremedlemmer. Av disse velges fem representanter av Kristiansand Bystyre, inklusiv leder og nestleder. Bystyret velger i tillegg en brukerrepresentant etter forslag fra havnas brukere. De ansatte i Kristiansand Havn KF velger ett styremedlem internt og i tillegg velges ett medlem fra Vest-Agder Fylkeskommune. Forsvarsdepartementet kan selv oppnevne ett medlem med observatørstatus (møterett, men ikke stemmerett). Forsvarsdepartementet har ikke hatt en representant i styret siden I 2015 ble det valgt nytt styre i Kristiansand Havn for perioden Styret for består av: Pål Harv leder. Høyre (Sindre Hellvik), valgt av Bystyret. Atle Drøsdal, Kristelig Folkeparti (Einar Dyrholm), valgt av Bystyret. Aase G. Paulsen, Arbeiderpartiet (Cay Birger Nordhaug), valgt av Bystyret. Rita Wroldsen, Arbeiderpartiet (Cay Birger Nordhaug), valgt av Bystyret. Frank Salvesen, Uavhengig, (Terje Svendsen) Steinar Bergstøl Andersen, for Vest-Agder fylkeskommune, Fremskrittspartiet (Oddbjørn Kylland for Aust-Agder fylkeskommune, Senterpartiet) Atle Johannessen, brukerrepresentant, Greencarrier (Roy Hansen) Ian Couling. Ansatterepresentant (Govert Kaaløy)

7 Ledelsen Halvard Aglen er havnedirektør i Kristiansand Havn KF. Ledergruppa i havna består av Halvard Aglen (Havnedirektør), Thomas Granfeldt jr. (Assisterende havnedirektør), Trond Sikveland (Eiendomssjef), Odd-Leif Berg (Plan- og utviklingssjef) og Ann- Lisbeth Reisænen (Administrasjonssjef). Arbeidsmiljøutvalget består av arbeidstakerrepresentantene Steinar Wiik (leder), Svein-Inge Larsen og Stein-Roger Bjørheim, og av arbeidsgiverrepresentantene Halvard Aglen, Ann-Lisbeth Reisænen og Thomas Granfeldt jr. Steinar Wiik er verneombud i Kristiansand Havn KF. Organisering og personell Kristiansand Havn KF består av to avdelinger; Driftsavdelingen og Eiendomsavdelingen, i tillegg er stab/administrasjon og prosjekt direkte knyttet opp til Havnedirektøren. Ved utgangen av 2017 var det 29 ansatte i Kristiansand Havn, av dette var tre kvinner. Det er et uttalt mål at den offentlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Dette er også et mål for Kristiansand Havn KF og derfor noe som vil vektlegges når nye stillinger utlyses. Ved utgangen av 2017 var gjennomsnittsalderen blant de ansatte 51,3 år, og gjennomsnittlig ansiennitet på 12 år. Den relativt høye snittalderen og ansienniteten viser både til høy trivsel og mye erfaring/kompetanse blant de ansatte. Kristiansand Havn har en egen oppfølging av seniorer. Havnas Veteranforening (stiftet i 2009) er åpen for ansatte i havna fra de er 62 år og for alle ansatte som har gått av med pensjon fra Kristiansand Havn KF. Ved utgangen av 2017 hadde foreningen 15 aktive medlemmer. Kristiansand Havn er en IA-bedrift, og forplikter seg gjennom dette systematisk å arbeide for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Det gis mulighet for faglig oppdatering gjennom kurs og opplæringstiltak. Havna samarbeider med bedriftshelsetjenesten, har gode rutiner for oppfølging av sykemeldte og bestreber seg på å få ansatte raskt tilbake i jobb. Sykefraværet i 2017 var 3,4 prosent, av dette utgjorde egenmeldt fravær 0,7 %. Kristiansand Havn KF er sertifisert Miljøfyrtårnbedrift og følger miljøstandarden for utvikling, drift og forvaltning.

8 Formål og strategi I vedtektene for Kristiansand Havn KF er havnas formål definert på følgende måte: Foretakets formål er å sørge for effektiv og rasjonell drift av havneanlegg og eiendommer slik at foretaket kan utgjøre et konkurransedyktig havne- og transportknutepunkt for det sørlige Norge. Foretaket skal utøve den myndighet og ivareta de oppgaver som er tillagt kommunen etter havneog farvannsloven, havnereglementet for Kristiansand havnedistrikt og annen særlovgivning. Bystyrets behandling av 2003-vedtaket I 2003 ble det fattet et politisk vedtak om veien videre for Kristiansand Havn. Overordnet innebar vedtaket flytting og store ombygginger av kai- og havneområdene, samt en utvidelse av dagens kapasitet. I ettertid har det vist seg at flere av forutsetningene for vedtaket ikke var fullstendige. I Bystyresak 47/13 «Kvalitetssikring av Havnestrukturvedtak av 2003» - endret man tidligere vedtak fra I vedtak i 2013 fremgår det tidligere vedtak om flytting av containerhavna fra Lagmannsholmen til KMV-bukta ikke skal gjennomføres. Videre ble det vedtatt at fergeterminalen i Kristiansand rustes opp med sikte på drift i dagens område i overskuelig fremtid. Administrasjonen i Kristiansand Havn KF ble også bedt om å utrede lokalisering for ny cruisehavn, etablering av LNG-anlegg ved Kolsdalsodden og utarbeide ny Havneplan som kartlegger arealbehov og utreder eventuelle fremtidige muligheter for byutvikling i havneområder. Vedtaket er bakgrunnen for at Kristiansand Havn satt i gang med arbeidet med ny Havneplan, og resultatet fra dette arbeidet ble spilt inn som et ledd i arbeidet med ny Kommunedelplan for Havneavsnitt Nord, med det mål at dette skal være fremtidens havneområde i Kristiansand. Endelig kommunedelplan for Havneområdet Nord, Kongsgård/Vige ventes vedtatt i løpet av 2018.

9 Strategiplan Ledergruppen i Kristiansand Havn KF har sammen med de ansatte utarbeidet en strategi for årene fremover mot «Strategiplan » ble enstemmig vedtatt av Havnestyret 15. oktober Strategien har et miljømessig preg og svarer til forventningene og ønskene fra næringslivet i regionen og oppfølgingen av regjeringens nærskipsfartsstrategi. I vår visjon heter det at vi skal være et «miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet». I vår «Strategiplan » har vi utpekt seks strategiske satsningsområder som gjenspeiler næringslivets og regionens behov: 1. Kristiansand havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge 2. Kristiansand havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge 3. Kristiansand havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulkgods og prosjektgods 4. Kristiansand havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) 5. Kristiansand havn KF skal være en av to ledende cruisehavner mellom Oslo og Bergen 6. Kristiansand havn KF skal forvalte tilstrekkelige areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid Strategiplanen skal i løpet av kort tid rulleres, men det er besluttet at vi avventer prosessen i påvente av endelig vedtak i kommunedelplanen for havneområdet nord. Bilde 1: Kvitbjørn til kai

10 En havn i bevegelse trafikkutvikling 2017 Kristiansand Havn Fergeterminalen Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge Det er små endringer i 2017 sammenlignet med 2016 med unntak av en økning for lastebiler m/last på 6 % som dermed bidrar til en total økning på tonn gods på 6 %. Det er svært gledelig tall. Vi har i flere år hatt en nedadgående trend på tonn gods fraktet over ferge, men nå ser det ut som målbevisst arbeid om å øke godsmengdene gir resultater. Dette til tross for at Color Line fortsetter å prioritere persontrafikk fremfor godstrafikk om sommeren og flytter gods fra Kristiansand Hirtshals til Larvik Hirtshals i perioden. Color Line med Superspeed har i løpet av 2017 fortsatt med sin helårsseiling og to avganger per døgn. Fjord Line planla med en betydelig utvidet sesong fra 7/4-11/9, men som følge av motorhavari på Fjord Cat ble det endelige resultatet en faktisk reduksjon på tre anløp. Stavangerfjord og Bergensfjord ble satt inn i deler av perioden med henholdsvis 13 og 14 anløp, og det er forklaringen på rekordresultatet når det gjelder fergetonnasjen. Fjord Cat vil bli erstattet av nytt fartøy fra og med sesongen Et nytt hurtiggående katamaranskip vil doble kapasiteten for Fjord Line til 1200 passasjerer og til over 400 biler mellom Kristiansand og Hirtshals. Det nye fartøyet kan også ta lastebiler og at vi håper derfor at den totale kapasitetsøkningen vil føre til at vi opprettholder godstrafikken også i sommersesongen. Bilde 2: Color Line sin Superspeed utseiling fra byfjorden

11 Passasjerer Lastebiler / tilhengere Personbiler Gods i tonn

12 Kristiansand Havn Containerterminalen Kristiansand Havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge Vi fikk en forventet nedgang i antall TEU i 2017 etter flere år med nye rekorder. Glencore som har stått for om lag en tredel av godsomslaget over containerterminalen viser en nedgang i eksporttallet på om lag 15 prosent. Det får konsekvenser for totaltallet på terminalen. Alt av eksport fra Glencore nikkelverk blir håndtert over Kristiansand havn. Nedgangen i import av nikkelmatte til Nikkelverket fortsatte også i 2017 og utgjør nå kun 10 % av importen. Import av nikkelmatte i container forventes først å komme i gang i 2019 og det er lagt opp til en betydelig økning av importen i de kommende år. Det gir oss grunn til å være optimistisk på utviklingen her. Voss Production har hatt en nedgang på 29 % sammenlignet med Dette skyldes blant annet problemer med produksjonslinjene i starten av året. Det er heldigvis ikke noe grunnlag for å være bekymret for den videre veksten til selskapet. Salgstallene og produksjonen fortsetter å øke, og det gir også grunn til å tro at tallet for antall containere vil fortsette å øke i årene fremover. Kinaimport viser en nedgang på 19 % noe som blant annet skyldes nedgang i import til Netthandelen, og det er også grunn til å tro at vi først nå har merket en noe lavere kjøpekraft blant folk flest som følge av usikre tider med lave oljepris og et usikkert arbeidsmarked i vår region. Frem til nå har vi ikke fått disse utslagene på importen, men vi ser nå at det kan ha vært en liten forsinkelse på når effekten slo inn. Det gir oss også grunn til å tro at dette markedet vil bedre seg igjen fremover som følge av den bedrede arbeidssituasjonen, og en generell optimisme i markedet ved inngangen til Når det gjelder antall anløp har vi en nedgang på totalt ni anløp fra 193 i 2016 til 184 i Det bygger opp under den årelange trenden med stadig større skip, og vi har nå nådd et maks på hva vi kan ta inn i Kristiansand med dagens infrastruktur både hva gjelder lengde og dybdebegrensninger på kai 9 og 20. For havnas del understrekes det at vi nå må få en endelig avgjørelse på fremtidige rammebetingelser. Prosessen rundt kommunedelplanen for havneområdet nord har vart i flere år, og uten et vedtak i saken blir det vanskelig for havna å foreta strategiske investeringer for fremtidig vekst. Og uansett utfall, det vil si flytting eller ei. Kristiansand havn står overfor store investeringer i årene fremover for å tilpasse infrastrukturen til dagens skipsflåte, og vi må begynner å investere så snart som mulig for at vi skal unngå å falle tilbake sammenlignet med konkurrerende havner/markeder. Det er også helt avgjørende om vi skal nå de langsiktige målene som havnestyret har satt frem mot 2025.

13 Antall containere i TEU Losset tomme Lastet tomme Losset fulle Lastet fulle SUM Endring Antall anløp ,7 % Tonnasje skip (totalt) % Snitt tonnasje per anløp ,7 % Gods i MT ,6 % Totalt antall TEU ,7 % u/last 2016 u/last 2017 Endring 20 container ,5 % 40 container ,7 % 45 container ,5 % Sum antall container ,2 % Sum antall TEU ,5 % m/last 2016 m/last 2017 Endring 20 container ,6 % 40 container ,44 % 45 container ,6 % Sum antall container ,4 % Sum antall TEU ,6 %

14 Kristiansand Havn Cruise Kristiansand Havn KF skal være en prioritert cruisehavn mellom Oslo og Bergen Cruisesesongen 2017 startet med anløp på kai 20 den 16. mai er en dato som er skrevet inn i havnas historie da vi mottok det første anløpet på vår nye cruisekai (kai 10). Spesielt gledelig var det at vi kunne ønske Costa Favolosa velkommen som første skip. Costa-rederiet har i en årrekke prioritert Kristiansand havn, og vært en av våre aller beste kunder. Total ankom 49 cruiseskip Kristiansand i fjor, til sammen utgjør det passasjer. Tallet representerer store muligheter for regionen til å skape verdiskapning og ringvirkninger av turismen. Det er et ansvar hele landsdel har, og vi må jobbe sammen for å få mest mulig effekt ut av hvert cruiseanløp. For havna isolert sett utgjør cruisevirksomheten en relativt liten del av den totale omsetning, men aktiviteten den skaper for næringslivet gjør at det har vært et prioritert område de siste årene. I likhet med trenden for andre strategiområder så ser vi at også cruiseskipene blir stadig større. Den nye cruisekaien gir oss endelig mulighet til å ta imot de største cruiseskipene, men stadig større skip gir færre muligheter for å utnytte kapasiteten i havna ved å ta i bruk alternative kaier. Dette gir oss noen begrensinger/utfordringer knyttet til styrets målsetting om antall skip (150) i 2025, samtidig er også målsettingen uttrykt slik at den også kan oppnås gjennom en økt passasjervekst. Og som følge av at skipene blir stadig så er vi også i rute på å nå målsettingen om passasjerer innen I 2017 var det største skipet i Kristiansand «Independece of the Seas» som alene tar over 4000 passasjerer.

15 Antall anløp Bruttotonnasje Pax

16 Kristiansand Havn Bulk-/stykkgodsterminal Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulk og prosjekt. Statistikken gjelder offentlig kai inkludert kai 45 Vige, Norcem. Det har vært en nedgang på omkring MT, noe som utgjør 13 % sammenlignet med Endringen skyldes bortfall av asfaltmasse på MT, nedgang Nor Lines på MT, økning i sement/kalk på MT og økning i flis på MT. Bortfall av asfalt skyldes at selskapet Lemminkainen som var en stor aktør over Kristiansand havn ikke fikk fornyet en viktig asfaltkontakt for 2017 Nor Lines har hatt en nedgang på MT, det vil si en nedgang på hele 64 % sammenlignet med Nor Lines kuttet de faste anløpene med Kvitbjørn og Kvitnos fra 1/ og har nå kun ett anløp per uke. Sementsiloene på kai 13, Silokaien, har vært benyttet som en reserveløsning for miljøkalken som er flyttet til Arendal og en reserveløsning for sement til Norcem når Norcem-anlegget i Vige ikke har nødvendig kapasitet. Det foreligger en avtale om at Silokaien Syd kan benyttes frem til høsten Kai 45 Vige, Norcem har som følge av høy byggeaktivitet i Kristiansandsregionen hatt en økning i sement på MT, det vil si en oppgang 67 % sammenlignet med

17 Kristiansand Havn Offshore Supply Port Kristiansand Havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) Offshoreaktiveten i Kristiansand havn når stadig nye høyder, og 2017 blir nok et rekordår hva gjelder antall anløp og liggedager. Antall liggedager økte med 15 % noe som skyldes langtidsligge for riggene CoslRigmar (365 dager), CoslRival (273 dager) samt Skandi Acergy (95 dager). Kristiansand Havn er blitt en betydningsfull OSP-havn med et stadig bedre rykte og anerkjennelse i markedet. Offshore/Supplyfartøyer opererer nå i markedet med Kristiansand Havn som hovedbase for service/vedlikehold. Offshore/Supplyfartøy har behov for permanent kaiplass og for å opprettholde den gode posisjonen vi har i markedet er det viktig å inngå forhalinger. Utbygging av kai 36 i Kongsgård vil derfor være et viktig bidrag til OSP. Havna er dessuten blant landets absolutte ledende havner når det gjelder landstrømkapasitet, og ved utgangen av 2017 er både CoslRigmar, CoslRival og Skandi Acergy tilkoblet landstrøm. CoslRigmar og CoslRival gir betydelig inntekter til Kristiansand Havn, men disse har dessverre status «opplag» og gir derfor liten ringvirkning for oljerelatert virksomhet i regionen. Dette har ført til at vi har avslått kai forespørsel fra andre rigger som kunne bidratt mer til annen virksomhet i regionen. Dette er avveininger som vi må ta underveis, og begrenset kaiplass tvinger oss til å gjøre prioriteringer. Samtidig vet vi at fartøy som ligger inne over lenger tid, også vil ha store behov for arbeid om bord så fort ny kontrakt er vunnet. Dette gir store ringvirkninger for lokalt næringsliv. Antall liggedager Endring %

18 Kristiansand Havn Eiendom og havnas arealer Kristiansand Havn skal forvalte tilstrekkelig areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid Leieinntektene for 2017 utgjør 23,5 millioner, rundt en halv million over budsjett, men rundt lavere enn Nedgangen sammenlignet med 2016 skyldes i hovedsak bortfall av parkeringsinntekter. I forbindelse med ny gatebruksplan i Kristiansand ble en rekke parkeringsplasser som tidligere ble disponert av Kristiansand havn i Vestre havn vedtatt fjernet. Samtidig ble det vedtatt at området skulle gjøres om til byrom, og opphold. Kristiansand havn har spilt inn at dette vil få negative konsekvenser for innkjøringen til containerterminalen, og det er i utgangen av 2017 blitt lagt opp et endret innkjøringsmønster til containerterminalen som gjør at området vanskelig kan bli tilgjengelig for publikum før havna eventuelt flytter til havneområdet nord. Forbruk for drift og vedlikehold eiendom ligger omlag lavere enn budsjett. Investeringsprosjektene er i henhold til vedtatt budsjett. Infrastruktur V/A, el. og nett er lagt om og oppgradert fra kai 10 til Gravane. I forbindelse med ny innkjøring til containerhavna ved kai 2 er også deler av infrastrukturen lagt om. Under bygging av ny cruisekai, omlegging av infrastruktur i området, samt ny innkjøring til containerhavna har driften vært utfordrende for terminaloperatørene. Bygging av kontor og lagerbygg bak kai 35 er igangsatt og planlagt ferdigstilt september/oktober Landstrøm, satsen for forbruksavgift er pr redusert til 0,48 øre pr. kwh for skip i næring. Havnas to mobile lavspente landstrømsanlegg har videreformidlet omlag 3 millioner kwh. Anleggene kan levere spenning mellom 400/690V inntil 1400 kva, 60Hz. I tillegg bruker Superspeed rundt 2,8 millioner kwh høyspent landstrøm per år. Diskusjoner rundt landstrøm til cruisesektoren er for tiden aktualisert. Landstrøm til cruiseskip vil kreve tilgang på nok el. effekt og betydelige investeringer og oppgraderinger. I 2017 utgjorde videreformidling av landstrøm omlag 55 prosent av samlet el. forbruk i havna. Solcelleanlegget i Kongsgård ble satt i drift høsten 2017 og er forventet å produsere kWh i snitt per år. Det vil bli krevende å nå målsettingene samtidig som prognosene tilsier betydelig vekst innen transportsektoren i samme periode. Det vil kreve at havna tenker nytt, og bruker forsknings- og utvikling aktivt i den daglige driften. Deltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekter er derfor en prioritert oppgave for Kristiansand havn. Ved utgangen av 2017 var Kristiansand havn en aktiv partner i det EU-finansierte prosjektet NØKS (Nærskipsfart i Østersjøen, Kattegat og Skagerrak). Målet for prosjektet er å stimulere og utvikle en miljøvennlig og effektiv nærskipsfart i våre strategiske viktigste havområder. Mot slutten av året kom også nyhetene om at prosjektene Trazepo, ledet av SINTEF, og Port Forward, ledet av Fraunhofer institutt, også er bevilget midler fra henholdsvis Norges forskningsråd og EU sitt rammeprogram for forskning, Horizon Begge prosjektene har en mer effektiv og miljøvennlig havnedrift blant hovedmålene, og vil starte opp i 2018.

19 Endring i leieinntekter, endring 2013 til 2017 gjenspeiler salg av rutebilstasjonen og Silokaia. Kristiansand Havn Prosjektoversikt Til enhver tid arbeider Kristiansand Havn med en rekke prosjekter for å styrke havna. Prosjektene er ofte store og strekker seg over flere år. Følgende prosjekter pågår: 1224 Vannforsyning tilbakeslagssikring Kristiansand Kommune v/ingeniørvesenet har krevd tiltak for å hindre tilbakeslag fra båt under vannforsyning. Tiltaket omhandler montering av nye vannkummer med tilbakeslagssikringer ved fergepiren på KMV og i Kongsgård. I budsjett for 2016 ble det bevilget 1,0 millioner til prosjektet. Prosjektet er innenfor rammen Miljøtiltak Prosjektet omhandler energianalyse, miljø- og energireduserende tiltak med støtte fra Enova. Prosjektet bygger på analysearbeid fra EOS (energioppfølgingssystem) ble tatt i bruk Q Gjennomføring skjer i hht til plan. Total ramme pr 2017 er på 3.5 mil. Prosjektet er innenfor rammen Fremtidig fergehavn Bevilgningen gjelder områdeplan 1097 og utfyllingsarbeidene for ny ferge og containerhavn med m 3 steinmasser fra veiprosjektene vest for byen. Etter avtale godkjent av bystyret forskutterte veikontoret deler av arbeidene som nå er tilbakebetalt. Ved rullering av havnestrukturen fra 2003 i 2013, vedtok bystyret at framtidig ferge og cruise skal videreutvikles i sentrum og resterende havneaktiviteter flyttes (havneavsnitt nord). I sak 25/10 ble fire andre prosjekt regskapsavsluttet, og gjenstående ubrukt midler overført til nytt prosjekt Fra regnskap for 2011: tidligere vedtatt bevilgning ,- hvorav 3 mil omdisponert fra anleggskonto 9990 sak 42/11 og resterende fra tidligere prosjekt. I budsjett for 2012 ble rammen økt med 2 mil, sum ramme ,- pr I budsjett for 2013 ble rammen økt med 18 mill. (hvorav 15 mill. omhandler Veikontorets forskuttering av utfyllingsarbeidene i Kolsdalsbukta), ramme ,-. I sak 34/13 den ble rammen redusert med 3 mill. som ble overført nytt prosjekt 6204 utfyllingsplan utenfor Lagmannsholmen, til sum ramme ,- pr I budsjett for 2015 ble rammen økt med 1,2 mill., til samlet ramme ,-. Alle utgifter i forbindelse med Grunneieravtalen med SVV er tatt med i dette objekt nr., herunder kostnader til jurister og utredninger fra Via Nova i forhold til erstatnings prosessen, samt tilstøtende reguleringsplaner. Vedtatt ramme 27,25 millioner, og forbruk per 2017 er ca. 25,9 millioner. Reguleringen ble midlertidig innstilt i påvente av ferdigstillelse av tilstøtende planer for ny kryssløsning/havnegata og erstatningsprosessen. Prosjektet kan regnskaps avsluttes KMV Øst-Avløp. Etter pålegg om å utbedre påkobling av avløp fra terminalbygget retning rutebilstasjonen ble det i budsjett for 2017 vedtatt bevilgning på 1,0 million. Etter nye vurderinger av enklere løsning og innhenting av priser ble prosjektet gjennomført til langt lavere kostnad en først antatt. Forbruk er på 0,23 mill. innenfor ramme.

20 3304 FL-ombygging kontor/terminal. Ved behandling av andre tertialrapport 2017 ble det vedtatt å omdisponere 2,7 mill. ubrukt fra prosjekt 9311 Lagerbygg 3 til ombygging inne på fergeterminalen. Prosjektet omfatter innvending oppgradering i terminalbygget for utleie. Prosjektet er innenfor rammen Utskiftning av anoder Dykkerkontroll avdekket betydelig svekket anodebeskyttelse av kaiene i vestre havn. Arbeidet startet opp i 2015 og gjennomføres etappevis. Gjennomføring ligger litt foran fremdriftsplan og prosjektet er innenfor rammen Utdyping containerhavn Prosjektet må ses i sammenheng med 6104, forsterkning kai 20. Som en konsekvens av at prosjektet med at ny flerbruks-kai ikke ble gjennomført, ble det i budsjett for 2017 avsatt 1,0 million til forberedende arbeider i forbindelse med utdyping av dagens containerhavn. Etter anbudskonkurranse ble det inngått avtale med Norconsult for oppdrag med miljøteknisk kartlegging av området som planlegges utdypet i containerhavna, tiltaksplan, overvåkingsplan, samt søknad for mudring/dumping av masser. Fylkesmannen har etter dette gitt mudringstillatelse på nærmere vilkår pr. febr men, ikke dumpingstillatelse. Det jobbes nå med vurdering av behovet for sprengning, undersøkelser av spunt og bæreevne bak spunt slik at alle forberedelser til er gjennomført når planen for havneavsnitt nord behandles. Prosjektet er innenfor rammen Oscargården Gjelder regulering av eiendommen. Endelig avklaring, for om mulig å få til økt utnyttelse i form av en inntrukket øvre etasje i planen, er stilt i bero i påvente av utfallene av alle pågående prosesser/plandiskusjoner som kan gi konsekvenser for mulig økt utnyttelse. Ettersom eiendommen gir tilfredsstillende avkastning og det ikke foreligger forhold som tilsier at avklaring haster foreslås å avslutte prosjektet. Vedtatt ramme er 1,1 million. Forbruk per 2017 er på omkring 0,99 million og innenfor rammen. Prosjektet foreslås regnskapsavsluttet Containerterminalen-nytt kjøremønster Ved behandling av andre tertialrapport 2017 ble det vedtatt å omdisponere 2,7 mill. ubrukt fra prosjekt 9311 Lagerbygg 3 til nytt kjøremønster. Prosjektet omfatter opparbeidelse av kjøremønsterområdet, fullautomatisert innkjøring med automatisk identifisering, digital dokumenthåndtering til container terminalen i område kai 2. Prosjektet er innenfor rammen Fiskebrygga Leietaker har anmodet om mer tid til egne interne beslutninger. Prosjektet settes ikke i bestilling før signert avtale med leietaker foreligger. En avventer tilbakemelding fra leietaker etter nytt initiativ fra leietaker i møter høsten 2017 hvor det ble det fremlagt justert forslag. Prosjektet har en vedtatt ramme på 6 millioner fra budsjett Det er foreløpig ikke påløpt kostnader i prosjektet Forsterkning kai 20 Prosjektet ses i sammenheng med 4105, utdyping av containerhavna - for at større skip skal kunne laste og losse i Kristiansand. Kai 20 ble sist forsterket i 2003 i forbindelse med kjøp av ny kran. Situasjonen er den samme i dag. Velger en å flytte krana på kai 9 over til kai 20, eller anskaffe større kran på kai 20 enn den som står der i dag, må kai 20 forsterkes. Det ble i budsjett for 2017 bevilget 0,5 million som en avsetning til forundersøkelse. Det er foreløpig ikke påløpt kostnader i prosjektet Tiltak bygg Lagmannsholmen Tiltaket omhandler flere mindre tiltak som halvtak ved bygg 6203, oppgradering kontordel i bygg 6305 og nye lysarmaturer første etasje ved Hunsfosslageret. Halvtaket er ferdigstilt samt montering av nye lysarmaturer. Gjenstående tiltak er utsatt som følge av eventuelle konsekvenser fra utbygging av ny cruisekai, som anleggskontor for entreprenør, mulig flytting av aktiviteter etter

21 ferdigstilling av cruise- kaien. Innvendige tiltak i bygg gjenstår og vil bli vurdert endelig når alle forhold rundt ny innkjøring til cruise kaien er avklart. Prosjektet har en vedtatt ramme på 1.8 millioner i budsjett for Prosjektet er innenfor rammen Kai Lagmannsholmen Del prosjektene 6204, Utfyllingsplan Lagmannsholmen og 6206, Reguleringsplan Lagmannsholmen er slått sammen med 6210, kai lagmannsholmen. Samlet bevilgning er på 102,6 mill. Prosjektrammen er redusert med 4,5 mill., som utgjorde landstrømsandelen ettersom en ikke fikk tilskudd fra ENOVA. Samlet forbruk er på 99,4 mill., og er innenfor rammen. Trafikk/ kjøreportløsning til Lagmannsholmen har vært utsatt til etter cruisesesongen 2017 på grunn av risiko for unødig belastning og problemer for terminaloperatørene ved omlegging av infrastruktur i bakken retning Gravane. Ny adkomst til container terminalen åpner for justering av tidligere planlagt løsning. Nedenfor vises tidligere plan og ny anbefalt plan for trafikk/port løsning på Lagmannsholmen. Endringen er en enklere og rimeligere løsning, gir mer effektiv arealutnyttelse, leieinntekter fra havn-og transport bygget beholdes og rivnings kostnader unngås. Tidligere løsning var kalkulert til 5,2 mill. Ny løsning er kalkulert til ca. 3 mill., og gir også muligheter for sesongutleie, omsetning til turister o.l. Ny anbefalt løsning omfatter kontrollpunkt for passasjerer, oppgradering av første etasje i havne- og transportbygget, flytting av port/infrastruktur, tilrettelegging for omsetning av suvenirer/opplevelse osv. Kostnader for å tilrettelegge for omsetning til turister utgjør ca. 1,3 mill., som avskrevet over 5 år gir ca. kr ,- i kapitalkostnader første året. Potensiale for leieinntekter anslått til +/- kroner ,- sommer /vinter ut fra tilbakemeldinger fra markedet. Oppnås ikke avtaler som gir avkastning, som forventet, reduseres omsetningsrettede tiltak. Prosjektet er innenfor rammen. Tidligere trafikk/portløsning som forutsetter rivning av havn-og transportbygget, Skisse av anbefalt ny endret løsning trafikk/portløsning med mer arealeffektiv vinter/sommer bruk, uten riving.

22 Eksempelskisse på mulig sommerbruk av uteareal til omsetning/opplevelser mm foran bygget Bakland kai 16. Baklandet til kai 16 (Shellkaien) ble vedtatt oppgradert i budsjett for 2017 for å klargjøre arealene for anløp av mindre cruiseskip, offshore supply med mer. Kostnader ble kalkulert til 0,7 millioner for ISPS, elektrisk infrastruktur, lys, vann fra eksisterende koplingspunkt, mindre utbedring av skader på kaidekke, mindre planering/avretting og asfaltering av omkring 2500m 2. Hoveddelen av arbeidene ble gjennomført før sommerferien. Flytting av port med diverse gjenstår. Prosjektet er innenfor rammen Odderøya Vest - rammeprosjekt Gjelder byutvikling av Silokaia. Rivning for første utbyggingsetappe er ferdig og prosjektet har påbegynt bygging av første etappe. I sak 25/10 ble det vedtatt ramme på 42,0 mill., som ble økt med 10,0 mill. i budsjettet for Gjenstående ubrukt er tiltenkt å dekke eventuelle kostnader som påløper havna som tomte eier, mindre tiltak, juridisk bistand vedrørende eiendoms overdragelser, handtering av Siloanlegget, innløsing av festeavtaler m.m. Prosjektet er innenfor rammen Kongsgårdbukta kai 35. Gjelder opprinnelig prosjekt for Kongsgård Vige havneområde som omfatter planlegging, utredningsarbeider, delfinansiering av infrastruktur inn til havneavsnittet og kai 35. Opprinnelig ramme var på 130,1 millioner som i sak 25/10 ble redusert til 123,2 millioner. I sak 45/11 ble 1,2 millioner omdisponert og rammen redusert tilsvarende. I de senere årene er regulerings krav til støyutredning, bebyggelsesplan/ utredninger, oppmålingsarbeider, samt til transport av masse foran kaikant, preparering av sjøbunn, blitt belastet prosjektet. Utredningskostnader i forbindelse med pågående kommunedelplanarbeid har fram til nå blitt belastet på prosjektet. Ramme pr 2017 er på 122,0 millioner og forbruket per første tertial er 121,3 millioner. Prosjektet er innenfor rammen og kan regnskapsavsluttes Landstrøm OSP Havna fikk første landstrømsanlegget levert i september Anlegget kan forsyne fartøy med opptil 1200kVA, 60Hz, 690V/480V/440V. Siste del av oppgjøret for første anlegg ble utbetalt Q4 i I tillegg fikk havna 3,85 millioner i tilskudd fra ENOVA til ytterlige et nytt landstrømsanlegg, samt diverse utstyr og infrastrukturtiltak - alt levert i Q Utbetaling av tilskudd fra ENOVA ble mottatt Q etter godkjent innsendt rapport pr Vedtatte ramme på 3,7 millioner pluss tilskudd fra ENOVA utgjør 7,55 millioner. I budsjett for 2017 ble rammen økt med 1,5 millioner for supplering og for også å omfatte etablering av utslippsmodell for havna, som har vært planlagt med oppstart oktober Havnas egne bevilgninger pluss tilskudd fra ENOVA gir en samlet ramme på 9,0 millioner. Prosjektet er innenfor rammen Kongsgårdbukta avretting, Pukkverket Gjelder opparbeidelse, avretting, asfaltering, grøftearbeider, infrastruktur m.m., bak kai 36 som Pukkverket flytter fra. I budsjett for 2017 ble det vedtatt ramme på 2,0 mill. Prosjektet er innenfor rammen.

23 9311 Kongsgårdbukta Lagerbygg 3, Nor Lines Terminalen til Nor Lines på 3000 m 2 er bygget ca. 32 m bak kai 35. Etter kostnadsreduserende korrigeringer av prosjektet og anbudskonkurranse forelå meget gunstige anbudspriser. Terminalbygget er ferdigstilt og ble tatt i bruk av Nor Lines Det gjenstår noen kostnader i forbindelse med flytting ISPS gjerder før prosjektet kan regnskaps avsluttes. Under behandling av andre tertialrapport 2017 ble rammen vedtatt redusert fra 23.5 mill. til 18,1 mill. Prosjektet er innenfor rammen Lager- Kongsgård. Gjennomføringen er tidsavhengig av fraflytting på Silokaia, samt flytting av Pukkverket og påbegynnes ikke før signert kontrakt med kunde foreligger. Prosjektet har en vedtatt ramme fra budsjett 2015 på 8 millioner. I budsjett for 2017 ble rammen økt med 15 millioner til samlet 23,0 millioner. I havnestyrets møte ble rammen redusert med 12 mill. til, som ble overført til prosjekt 9314 Lager Kongsgård On & Offshore. Gjenstående ramme 11,0 mill. Prosjektet er innenfor rammen Lager Kongsgård On & Offshore Havna og On & Offshore har blitt enige i intensjonsavtale som omhandler etablering av lager/ grunnflate (ca. 40m x 20m) ca. 760 m 2 samt kontorbygg opprinnelig i 2 etasjer med ca. 450 m 2 i grunnflate(15 x 30) med opsjon på den tredje. Det legges opp til at prosjektet kan utvides til 4 etasjers kontorbygg. Begrunnelsen for å utvide kontordelen i prosjektet til fire etasjer er økt utnyttelse av havnearealene, støyskjerming fra havneområdet mot Marviksletta og styrket avkastning pga. større utleieareal. Opparbeidelse av tomta er ferdigstilt 1,5 millioner over kalkulert kostnad grunnet større mengder forurensede masser enn antatt. Lager og kontorbygg er ute på anbud med frist 13. mars Rammen pr på 27 millioner ble i budsjett for 2017 økt med 3,0 millioner til 30,0 millioner. Etter innkomne anbud, ble prosjektet behandlet som sak i havnestyret i møte og den Rammen ble økt med 12,0 millioner ved omdisponering fra prosjekt 9313, til samlet 42,0 millioner for fire etasjer kontorbygg. Etter runder med potensielle leietakere m.m., med en siste runde sommeren 2017, blir kontorbygget oppført i to etasjer med fundamentering for fem etasjer I tillegg oppføres lager/verkstedbygg. Tilbydere korrigerer tilbud tilsvarende. Avtaler med kunder og entreprenør er signert og byggearbeidene igangsatt. Innflytting er planlagt i Q Prosjektet er innenfor rammen Solcelleanlegg. Etter forslag om å teste markedet med tanke på å få etablert solcelleanlegg på det største lagerbygget bak kai 36 i Kongsgård, ble det bevilget 1,5 millioner til prosjektet. Etter anbud ble det inngått avtale med Sun Net AS som beste tilbyder. Anlegget ble satt i drift november 2017 og er planlagt å produsere ca kwh pr år. I tillegg finansierer etablering av miljø- utslippsmodell for havna innenfor samme prosjektramme. Prosjektet er innenfor rammen Gjerde kamera/port Vige ISPS. Prosjektet er ikke igangsatt Anlegg avsetning. Det er bevilget 3,0 mill. til styrets disposisjon. Det har ikke vært forbruk på denne bevilgningen.

24 Årsregnskap for Kristiansand Havn KF 2017 Nøkkeltall Resultat Kristiansand Havn KF har et positivt årsresultat med 1,0 mill. kr for Regnskapet for 2017 er belastet med 20 mill. kr for forliket havna inngikk med Norcem. Dette skal ikke betales før i 2020 og har således ingen likviditetseffekt før da, men i henhold til god regnskapsskikk (forsiktighetsprinsippet og sammenstillingsprinsippet) skal det belastes allerede i 2017 da dette er kjente forpliktelser for havna da hendelsen som utløser denne utbetalingen har inntruffet. I 2017 har havna tatt ut planlagt utbytte på 80 mill. kr fra Kanalbyen. I tillegg er 20. mill. kr ført i regnskapet som vedtatt utbytte ved avleggelse av Kanalbyens regnskap for Her er tilbakebetaling av tidligere innbetalt kapital ført som reduksjon på aksjenes kostpris, men utbetalt opptjent egenkapital blir å betrakte som avkastning og er dermed inntektsført med 8,4 mill. kr. I samsvar med regnskapslovens krav er årsregnskapet avlagt under forutsetning om fortsatt drift. På sikt er det viktigste for havna at ordinær drift er positiv. Korrigerer vi for utbytte fra Kanalbyen og forliket med Norcem har havna et positivt årsresultat på 12,5 mill. kr. I tillegg er eiendelene i regnskapet avskrevet for 23,5 mill. kr. Dette gir oss en positiv kontantstrøm fra drift på 36 mill. kr. Kontantstrømmen er viktig for havna, den skal dekke avdrag på langsiktig gjeld og egenfinansiering av investeringene er således et av de beste driftsårene i historien for havna. Ved utgangen av 2017 hadde Kristiansand Havn totalt 98,7 mill. kr i ordinære driftsinntekter. Dette er 1,7 % bedre enn budsjettert, men sammenlignet med 2016 er det 3,4 % lavere. Dette er kommentert under de ulike strategiområdene. Kristiansand Havn har økt sine inntekter med over 40 % de siste 10 årene som i hovedsak skyldes økt aktivitet. Figuren under viser havneinntektene fordelt på strategiområdene. Slik figuren viser står fergehavna og containerterminalen for over 50 prosent av Kristiansand Havns inntekter. Figur 1: Havneinntekter fordelt per strategiområde Samla driftskostnader inklusiv lønn og avskrivninger utgjorde 99,9 mill. kr. mot budsjetterte 85,3 mill. kr. Hovedårsaken er forliket med Norcem på 20. mill. kr som er belastet regnskapet for 2017.

25 De resterende driftskostnadene er stort sett innenfor budsjetterte. Andre driftskostnader som vedlikehold, it, kontor, markedsføring, forsikring etc. har et mindre forbruk på 0,7 mill. kr. Varekostnadene er 0,6 mill. kr høyere enn budsjett for Størsteparten av dette utgjør videreformidling av elektrisitet, som igjen fører til tilsvarende høyere inntekter. Lønn og sosiale kostnader er 26,5 mill. kr. mot budsjetterte 31,5 mill. kr. Innsparingen er stort sett lavere pensjonskostnader enn budsjetterte. Vi har også refusjon av sykepenger med 0,4 mill. kr. og større refusjon fra oljevern enn forutsatt 0,4 mill. kr som bidrar positivt. I de fleste tilfellene med sykdom leies det ikke inn vikar. I 2017 er avskrivningene 0,3 mill. kr lavere enn budsjettert. Det har sammenheng med at noen av prosjektene er kommet senere i gang enn forutsatt ved budsjettering. Havna avskriver etter regnskapsloven. Dette medfører at avskrivningene kommer tidligere i gang, dvs. når driftsmiddelet tas i bruk. Rentekostnadene er 1,1 mill. lavere enn budsjettert, som følge av lavere rentenivå enn forventet. Gjennomsnittlig rente for låneporteføljen til havna er i underkant av 1,8 %. Balanse I 2017 ble det ikke tatt opp lån. Netto lånegjeld utgjør 425,1 mill. kr ved årets utgang. I 2017 er det betalt ned 15,3 mill. kr på langsiktig gjeld. Investeringer Det er foretatt investeringer for totalt 67,9 mill. kr i De største investeringene er Kai Lagmannsholmen og lagerbygg i Kongsgård. Styrets godkjenning av årsmelding for Kristiansand Havn KF 2017 Havnestyret godkjenner med signering årsmeldingen for Kristiansand Havn KF 2017 Kristiansand, 24. april 2018 Styret i Kristiansand Havn KF Pål Harv Atle Drøsdal Ian Couling Steinar B. Andersen Styreleder Nestleder Frank Salvesen Rita Wroldsen Aase G. Paulsen Atle Johannessen Thomas Granfeldt Fungerende Havnedirektør