Årsmeldin g og regnskap

Transkript

1 Årsmeldin g og regnskap 6 Kristiansand Havn KF - klar for neste

2 Havnedirektørens innledning Havnedirektørens innledning 6 tegner seg inn som et nytt rekordår i Kristiansand Havn. Det å markere rekorder i denne spalten er snart den nye normalen. Det er først og fremst på containerterminalen at rekordene settes, og det sier også noe om et regionalt næringsliv som går godt. Det er nesten oppsiktsvekkende med tanke på de tidene vi nå står i med lavere olj epris, og betydelig nedgang i vår viktige olje - og gassindustri. Den svake kronen har nok vært en motpol til nedgangen i offshorenæringen, og den gir gode vilkår til vår eksporttungeindustri. Balansen mellom import og eksport er derimot fortsatt god, og d et forteller oss om en sterk kjøpek raft blant befolkingen generelt, noe som gir direkte utslag i vår importstatistikk. Vår retningsbalanse over containerterminalen er unik i norsk sammenheng, og gir gode betingelser for næringslivet som bruker havna. For fergeterminalen som vårt viktigste strategiområde er tallene stabile og i samsvar med de siste års utvik ling. Det siste er bekymringsfylt fordi vi vet at trenden har vært nedgang på gods over fergen, og den trenden har blitt forsterket i 6. Vi jobber m ålrettet og kontinuerlig med å s nu denne trenden, men en langt sterkere konkurransesituasjon innenfor dette markedet preger tallene. Den tøffe konkurransen om fergegodset understreker betydningen av å få på plass fremtidsrettet infrastruktur som bygger opp under Kristiansand Havn som det naturlige transportknutepunktet som knytter sammen veg, sjø og bane. Innenfor de øvrige strategiområdene ser vi en fortsatt god utvikling på offshoresegmentet. Vi bygger og utvikler havna for å tilpasse den til regionens n æringsliv. Olje - og gassnæringen vil fortsatt være dominerende i flere år fremover, men vi ser også på utviklingen innenfor nye næringsområder for vår sterke offshorenæring. Havneplanen som strekker seg til 65 tar høyde for at næringen beveger seg over i andre, og mer bærekraftige «blå» næringer. Det kan være innenfor næringer som mineralutvinning til havs eller offshorevind som vi allerede nå ser flere av våre sørlandsbedrifter ta markedsandeler i. Det som uansett er sikkert er at havet og sjøen kommer t il å være en viktig del av regionens næringsliv og identitet også i fremtiden, og da trenger vi en offensiv og fremtidsrettet havn. Kristiansand Havn står i kontinuerlig transformasjon, og vil gjøre det i mange år fremover. 6 markerte i så måte en mile pæl i den s ammenheng. Kanalbyen gikk i markedet og har foreløpig opplevd eventyrlige salgstall av leilighetene som er lokalisert på det historiske kaiområdet. Silokaien og området rundt har vært en viktig del av havna i mange tiår. Her la de stor e Amerikab åtene til kai, og i moderne tid har kaien ønsket velkommen cruisepassasjerer fra hele verden. Nå blir det altså nye flotte leiligheter, og utvikling av en helt ny bydel i årene fremover. Det gjør at vi også har startet arbeidet med å få på plass en ny cru isekai i 6. Den blir lokalisert på utsiden av Lagmannsholmen, og vi arbeider også med å tilpasse området for å gi turistene et beste mulig førsteinntrykk av den flotte byen vår. Vi har også i 6 investert i nytt terminalbygg for Nor Lines i Kongsgård. Oppsummert har 6 vært nok et godt år for Kristiansand Havn. Fremtiden ser både lys og spennende ut. Det er gøy å være havnedirektør i Kristiansand. Vi er klare for neste trekk! Havnedirektør Halvard Aglen

3 3 Innhold Havnedirektørens innledning Om Kristiansand Havn KF Styrin g, ledelse og organisering Havnestyret Ledelsen Organisering og personell Formål og strategi Bystyrets behandling av 3- vedtaket Strategiplan En havn i bevegelse trafikkutvikling Kristansand Havn Fergeterminalen Kristiansand Havn Containerterminalen Kristansand Havn Cruise Kristansand Havn Bulk - /stykkgodsterminal Kristansand Havn Offshore Supply Port Kristansand Havn Eiendom og havnas arealer Kanalbyen Havneplanen Andre prosjekter med deltakelse og innspill fra Kristiansand Havn Kristiansand Havn - prosjekter Styrets godkjenning av årsmeldi ng for Kristiansand Havn KF Havnestyret godkjenner med signering årsmeldingen for Kristiansand Havn KF Årsregnskap for Kristiansand Havn KF Noter 3

4 Om Kristiansand Havn KF 4 Om Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn ligger strategisk plassert med Danmark og det europeiske kontinentet en kort overfart unna. Kristiansand sentrum er i umiddelbar nærhet, og havna er en foretrukket destinasjon for redere, speditører og cruiseturister. Kristiansand Havn KF er en av landets viktig ste havner og innehar en sentral plass i det nasjonale transportnettet. Kristiansand Havn spiller en nøkkelrolle som en regional utviklingsaktør og tilrettelegg er for næringslivet. Kristiansand Havn jobber for en aktivt, effektiv og moderne havn til det b este for regionens næringsliv. Styrende for arbeidet er strat egiplanen fra 3 som definerer seks satsningsområder for Kristiansand Havn med vedtatte mål for de ulike områdene. Områdene er sammenfallende med nedenstående terminalområder. Ultimo 3 start et også arbeidet med Havneplanen opp. Planen ble ferdigstilt i 5, og er retningsgivende for videreutvikling av Kristiansand Havn i årene fremover. Planen avklarer behov for de ulike områdene, og behove ne er spilt inn i utarbeidelse og rullering av kommu neplanen hvor nye arealer må sikres gjennom prosessen for denne. Den er også et styrende dokument i arbeidet med den kommende kommunedelplan for havneområdet nord og fremtidens havn i Kongsgård. Kommunedelplan for havneområdet nord vedtas i løpet av 7. Se mer om Havneplanen i eget kapittel av årsmeldingen. Kristiansand Havn KF eier i dag, og drifter; fergeterminal, containerterminal, terminal for cruiseskip,våt - /tørrbulkterminal, stykkgodsterminal og offshore - /supplyterminal (OSP). Kristiansand Havn h ar direkte tilknytning til hovedveisystemet, med forbindelse til blant annet Oslo (E8), Stavanger (E39) og Bergen (RV9). Eget jernbanespor er etablert til containerterminalen og det er satt av midler til jernbanespor til ferja i NTB. Geografisk er Kristiansand Havn KF den havna i Norge som ligger nærmest det europeiske markedet, Storbritannia, Skandinavia og Baltikum. Det gir o ss et unikt konkurransefortrinn som vi kontinuerlig jobber for å utnytte og effektivisere til det bestes for regionens næringsliv.

5 Om Kristiansand Havn KF 5

6 Styring, ledelse og organisering Kristiansand Havn er et kommunalt foretak (KF), eid av Kristiansand kommune. Havna ledes i det daglige av havnedirektøren. Over havnedirektøren sitter Havnestyret som arbeider etter delegert myndighet fra Bystyret i Kristiansand. Havnestyret Havnestyret består av åtte styremedlemmer. Av disse velges fem representanter av Kristiansand Bystyre, inklusiv leder og nestleder. Bystyret velger i tillegg en brukerrepresentant etter forslag fra havnas brukere. De ansatte i Kristiansand Havn KF velger ett styremedlem internt og i tillegg velges ett medlem fra Vest-Agder Fylkeskommune. Forsvarsdepartementet kan selv oppnevne hvert sitt medlem med observatørstatus (møterett, men ikke stemmerett). Forsvarsdepartementet har ikke hatt en representant i styret siden 999. I 5 ble det valgt nytt styre i Kristiansand Havn for perioden 5-9. Styret for 5-9 består av: Pål Harv leder. Høyre (Sindre Hellvik), valgt av Bystyret. Atle Drøsdal, Kristelig Folkeparti (Einar Dyrholm), valgt av Bystyret. Åse G. Paulsen, Arbeiderpartiet (Cay Birger Nordhaug), valgt av Bystyret. Rita Wroldsen, Arbeiderpartiet (Cay Birger Nordhaug), valgt av Bystyret. Frank Salvesen, Demokratene, (Terje Svendsen), valgt av Bystyret. Steinar Bergstøl Andersen, for Vest-Agder fylkeskommune, Fremskrittspartiet (Oddbjørn Kylland for Aust-Agder fylkeskommune, Senterpartiet) Atle Johannessen, brukerrepresentant, Greencarrier (Roy Hansen) Ian Couling. Ansatterepresentant (Govert Kaaløy)

7 Ledelsen Halvard Aglen er havnedirektør i Kristiansand Havn KF. Ledergruppa i havna består av Halvard Aglen (Havnedirektør), Thomas Granfeldt jr. (Assisterende havnedirektør), Trond Sikveland (Eiendomssjef), Svein - Inge Larsen (Havneingeniør) og Ann - Lisbeth Reisænen (Administrasjonssjef). Arbeidsmiljøutvalget består av arbeidstakerrepresentantene Steinar Wiik (leder), Svein - Inge Larsen og Stein - Roger Bjørheim, og av arbeidsgiverrepresentantene Halvard Aglen, Ann - Lisbeth Reisænen og Thomas Granfeldt jr. Steinar Wiik er verneombud i Kristiansand Havn KF. Bilde : Organisasjonskart Kristiansand Havn KF Organisering og personell Kristiansand Havn KF består av to avdelinger; Driftsavdelingen og Eiendomsavdelingen, i tillegg er stab/administrasjo n og prosjekt direkte knyttet opp til Havnedirektøren. Ved utgangen av 6 var det 8 ansatte i Kristiansand Havn, av dette var tre kvinner. Det er et uttalt mål at den offentlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkninge n. Dette er også et mål for Kristiansand Havn KF og derfor noe som vil vektlegges når nye stillinger utlyses. Ved utgangen av 6 var gjennomsnittsalderen blant de ansatte 5,5 år, og gjennomsnittlig ansiennitet på 4 år. Den relativt høye snittalderen o g ansienniteten viser både til høy trivsel og mye erfaring/kompetanse blant de ansatte, men også til at havna gjennom de nærmeste årene vil måtte rekruttere nye ansatte da flere tilsatte nærmer seg pensjonsalder. Kristiansand Havn har en egen oppfølging av seniorer. Havnas Veteranforening (stiftet i 9) er åpen for ansatte i havna fra de er 6 år og for alle ansatte som har gått av med pensjon fra Kristiansand Havn KF. Ve d utgangen av 6 hadde foreningen 3 aktive medlemmer.

8 8 Kristiansand Havn er en I A - bedrift, og forplikter seg gjennom dette systematisk å arbeide for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Det gis mulighet for faglig oppdatering gjennom kurs og opplæringstiltak. Havna samarbeider med bedriftshelsetjenesten, har gode rutiner fo r oppfølging av sykemeldte og bestreber seg på å få ansatte raskt tilbake i jobb. Sykefraværet i 6 var 7, prosent av dette utgjorde egenmeldt fravær, 6 %. Sykefraværet vårt er høyere enn ønskelig og vi har derfor startet et prosjekt for å i større grad kunne tilrettelegge for at andre arbeidsoppgaver kan få ansatte enda raskere tilbake i jobb. Kristiansand Havn KF er sertifisert Miljøfyrtårnbedrift og følger miljøstandarden for u tvikling, drift og forvaltning Form ål og strategi I vedtektene for Kristiansand Havn KF er havnas formål definert på følgende måte: Foretakets formål er å sørge for effektiv og rasjonell drift av havneanlegg og eiendommer slik at foretaket kan utgjøre et konkurransedyktig havne - og transportknutepunkt for det sørlige Norge. Foretaket skal utøve den myndighet og ivareta de oppgaver som er tillagt kommunen etter havne - og farvannsloven, havnereglementet for Kristiansand havnedistrikt og annen særlovgivning. Bystyrets behandling av 3 - vedtaket I 3 ble det fattet et politisk vedtak om veien videre for Kristiansand Havn. Overordnet innebar vedtaket flytting og store ombygginger av kai - og havneområdene, samt en utvidelse av dagens kapasitet. I ettertid har det vist seg at flere av forutsetningene for vedtaket ikke var fullstendige. I Bystyresak 47/3 «Kvalitetssikring av Havnestrukturvedtak av 3» - endret man tidligere vedtak fra 3. I vedtak i 3 fremgår det tidligere vedtak om flytting av con tainerhavna fra Lagmannsholmen til KMV - bukta ikke skal gjennomføres. Videre ble det vedtatt at fergeterminalen i Kristiansand rustes opp med sikte på drift i dagens område i overskuelig fremtid. Administrasjonen i Kristiansand Havn KF ble også bedt om å u trede lokalisering for ny cruisehavn, etablering av LNG - anlegg ved Kolsdalsodden og utarbeide ny Havneplan som kartlegger arealbehov og utreder eventuelle fremtidige muligheter for byutvikling i havneområder. Vedtaket er bakgrunnen for at Kristiansand Havn satt i gang med arbeidet med ny Havneplan, som et ledd i ny kommunedelplan for Kongsgård og fremtidens havneområde i Kristiansand. Endelig kommundelplan for Havneområdet nord Kongsgård/Vige vedtas i løpet av 7. Strategiplan 3-5 Ledergruppen i Kristiansand Havn KF har sammen med de ansatte utarbeidet en strategi for årene fremover mot 5. «Strategiplan 3-5» ble enstemmig vedtatt av Havnestyret 5. oktober 3. Strategien har et miljømessig preg og svarer til forventningene og ønskene fra næringslivet i regionen og oppfølgingen av regjeringens nærskipsfartsstrategi. I vår visjon heter det at vi skal være et «miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet». I vår «Strategiplan 3-5» har vi utpekt seks strategiske satsningsområ der som gjenspeiler næringslivets og regionens behov:. Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge. Kristiansand Havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge 3. Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som reg ionhavn på stykkgods, bulkgods og prosjektgods 4. Kristiansand Havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) 5. Kristiansand Havn KF skal være en av to ledende cruisehavner mellom Oslo og Bergen 6. Kristiansand Havn skal forvalte tilstr ekkelige areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid

9 En havn i bevegelse trafikkutvikling 6 Krist i ansand Havn Fergeterminalen Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge Det er små endringer i 6 sammenlignet med 5 med unntak av en fortsatt nedgangen for lastbiler/løshenger og dermed gods. Det begynner å ligne en vedvarende trend, og blir et prioritert område å jobbe med fo r administrasjonen i Kristiansand Havn. Lastebiler/løshenger har samlet hatt en nedgang på 5 %, mens gods er redusert med 6 %.Color L ine prioriterer persontrafikk fremfor godstrafikk om sommeren og flytter gods fra Kristiansand Hirtshals til Larvik Hir tshals i perioden. For Kristiansand Havn sin del er det et ønske at mest mulig gods skal finne veien gjennom Kristiansand Havn også om sommeren, og vi jobber med å beholde godstransporten i Kristiansand om sommeren. Antall anløp økte med 8 % noe som skyl des at Fjord Line valgte å utvide sesongen for Fjord Cat i 6. Color Line er i konkurranse med Fjord Line både direkte i Kristiansand, men også på andre ruter utenfor sesong. Det gjelder Langesund - Hirtshals og Bergen/Stavanger Hirtshals med fergene B ergensfjord og Stavangerfjord. Bilde : Color Line sin Superspeed utseiling fra byfjorden

10 En havn i bevegelse trafikkutvikling Passasjerer Tabell : Antall passasjerer Personbiler Tabell : Antall personbiler Gods i tonn Lastebiler / tilhengere Tabell 3: Antall tonn gods 6 Tabell 4: Antall lastebiler/tilhengere 6

11 En havn i bevegelse trafikkutvikling 6 Kristiansand Havn Containerterminalen Kristiansand Havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge Veksten i antall TEU s fortsatte i 6 og økningen ble på totalt 6, 8 % sammenlignet med rekordåret 5. 6 ble derfor nok et år for historiebøkene hva gjelder containerterminalen i Kristiansand med totalt TEUs og MT gods. Antall anløp fortsetter derimot å gå ned. I 6 var det en nedgang på totalt 7 anløp fra i 5 til 93 i 6 som utgjør en nedgang på.3 %. Snittonnasjen har derimot steget med totalt 7. 4 % fra 5, og bygger opp under trenden med stadig større skip. De sterke tallene på containerterminalen kommer på tross av en betydelig nedgang i import av nikke l matte som utgjør et av våre viktigste godssegmenter. Til tross for konkurs i en av Glencore Nikkelverk sine viktigste gruver i Botswana ble det alts å nytt rekordår på containerterminalen. Konsekvensene av konkursen i Botswana utgjorde om lag. MT gods i 6. Bortfallet av nikkelmatteimporten ble kompensert av en økning i antall MT losset. Dette kan skyldes at vi tidligere har hatt lekkasje til Larvik/Brevik av annet gods som følge av dybdebegrensing på kai 9/ i de tilfeller der fartøyene har vært full astet med nikkelmatte. På toppen av dette fortsetter Voss vann å øke volumene, i 6 opp levde vi en økning på 9.3 % for Voss vann, og også en betydelig økning av elektrodemasse fra Elkem Solar. På tross av økningen i gods i tonn er varevederlaget omtrent uendret. Dette skyldes at prisen på 4 og 45 Container er den samme og mer gods kommer nå i 4 og 45 Container fremfor Container. Den kontinuerlige økningen i gods på containerterminalen gjør at behovet for utdypning og forsterkning av kai blir stadig mer aktuelt., jfr. investeringsbudsjett 7-7. Om vi skal nå målsetti ngen i økt gods frem mot 5 er vi avhengig av å ta inn skipene som i dag må passere Kristiansand som følge av dybdebegrensingene. Bilde 3 : Containerhandling

12 En havn i bevegelse trafikkut vikling 6 6 Antall containere i TEU Losset tomme Lastet tomme Losset fulle Lastet fulle 5 SUM Endring Antall anløp 93 -,3 % Tonnasje skip (totalt) ,8% Snitt tonnasje per ,4 % anløp Gods i MT ,5 % Totalt antall TEU ,8 % u/last 5 u/last 6 Endring container ,3 % 4 container ,5 % 45 container % Sum antall container ,6 % Sum antall TEU ,5 % m/last 5 m/last 6 Endring container ,6 % 4 container ,35 % 45 container % Sum antall container ,5 % Sum antall TEU ,4 %

13 En havn i bevegelse trafikkutvikling 6 3 Krist i ansand Havn Cruise Kristiansand Havn KF skal være en av to ledende cruisehavner mellom Oslo og Bergen I 6 noterte vi oss for totalt 6 anløp, og en solid økning på 55 % sammenlignet med 5. Samtidig vet vi at cruisemarkedet svinger, og vi forventer en nedgang til et sted midt i mellom 5 og 6 til neste år. Rekordåret er fra 4 da vi hadde hele 77 anløp inne, 6 ble på tross av et lavere antall anløp enn rekordåret ett tilnærmet likt år hva gjelder inntekter fra cruisesegmentet. Det skyldes først og fremst at fartøyene som kommer til byen blir større og dermed også flere passasjerer. Inntekte ne til Kristiansand Havn per cruiseanløp kommer fra en stykkpris per passasjerer om bord. I 7 venter vi derimot en liten nedgang igjen, og totalt 5 cruiseskip har meldt sin ankomst. Skipene som ankommer er derimot av en slik størrelse at vi tar sikte på å budsjettere med tilnærmet samme inntektsnivå som 6. 7 blir også en milepæl i Kristiansand sin cruisehistorie da det er første sesongen som tar i bruk den nye cruiseka ien på Lagmannsholmen. Kaien har forventet ferdigstillelse Styrets målsetting om en økning på 5 prosent i antall passasjerer eller antall anløp fra til 5 er innenfor rekkevidde, men dagens infrastruktur tilsier at vi er avhengig av å ta økningen i antall passasjerer. Dagens cruiseterminal vil ha en kapas itet på om lag 7 store cruiseskip, og mulighetene for å legge store cruiseskip på alternative kaier er mi nimal, men Shellkaien er et godt alternativ for små og mellomstore skip.. Bilde 4 : Costa Favolosa på vei inn byfjorden

14 4 En havn i bevegelse trafikkutvikling Antall anløp Bruttotonnasje

15 En havn i bevegel se trafikkutvikling 6 5 Krist i ansand Havn Bulk - /stykkgodsterminal Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulk og prosjekt. Statistikken gjelder offentlig kai inkludert kai 45 Vige, Norcem. Det har vært en økning på omlag 55. MT det utgjør en vekst på 5 % sammenlignet med 5. Økning en skyldes i sin helhet asfaltmasse over kai 45 Vige som nytt prosjekt. Nor L ines har hatt en nedgang på ca. 4.9 MT dvs - % sammenlignet med 5. Nor L ines kutter de faste anløpene med Kvi tbjørn og Kvitnos fra / - 7 og vi forventer derfor at reduksjonen fortsetter i 7. Miljøkalk har hatt en nedgang på omkring 4.8 MT som igjen utgjør en nedgang på 7 % sammenlignet med 5. Økningen i sement kompenserer for nedgangen på Norlines o g miljøkalk. Sementsiloene på kai 3, Silokaien, har kun vært benyttet til miljøkalk da Norcem fortsatt kun losser sement på kai 45 Vige hvor de er fritatt for kai - og varevederlag noe som utgjør ca. kr 5., - pr år. Som følge av høy byggeaktivitet i K ristiansandsregionen vurderer Norcem å benytte Silokaien også for sement i 7. Dette vil derimot være en midlertidig løsning, og det forventes at lasten på sikt for miljøkalk flyttes til Arendal Havn. Det foreligger en avtale om at Silokaien syd kan ben yttes frem til. Vi arbeider med å tilrettelegge for asfaltselskapet Lemminkainen dersom de får fornyet kontrakt for asfaltering også i 7. Dette er viktig for å opprettholde nivået på bulklast i Kristiansand Havn

16 En havn i bevegelse trafikkutvikling 6 6 Krist i ansand Havn Offshore Supply Port Kristiansand Havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) OSP - området viser ny rekordnotering i 6. Antall liggedager har økt med 79 % noe som skyldes langtidsligge for riggen CoslRigmar (8 dager) og supplyfartøy Siem Daya (365 dager). I løpet av 6 har vi hatt to anløp av rigger: Navn Fra Til CoslRival 4/3 5/4 CoslRigmar 5/3 3/ (ligger fortsatt) Kristiansand Havn er nå blitt en betydelig aktør innenfor OSP - havner. Vi forventer o gså flere rigger til Kristiansand i løpet av våren 7. Vi har arbeidet med tilbud til Subsea 7, Farstad Shipping og Viking Supply med flere for å få fartøyer til Kristiansand Havn. Dette har ført til at flere supplyfartøyer nå opererer i markedet med Kr istiansand Havn som hovedbase. Veksten innenfor OSP har også ført til at Kristiansand Havn er blitt ledende på landstrøm og pr var både CoslRigmar og SiemDaya tilkoblet landstrøm. Nor L ines flyttet fra Silokaien til Kongsgård, kai 35, i løpet av 6. Dette har ført til mindre kai/kaiareal for OSP og for å opprettholde virksomheten i segmentet er det viktig å f ortsette utbyggingen av kai 36., jfr investeringsbudsjett 8. Flytting av losseanordningen for Cemex er også viktig for å få full utn yttelse av kai 36, Kongsgård. Antall liggedager 5 6 Endring % Bilde 5 : Fullt i Kongsgård

17 En havn i bevegelse trafikkutvikling 6 7 Krist i ansand Havn Eiendom og havnas arealer Kristiansand Havn skal forvalte tilstrekkelig areal og infrastruktur sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid som Første halvår bar preg av usikkerhet om en ville nå samlede budsjetterte leieinntekter for 6 pga. oppsigelser og signaler fra kunder. Det er variasjoner mellom budsjett og virkelig regnskapstall for de ulike underposten e. Parkeringsinntektene er lavere en n budsjett og utleiebygninger og areal høyere. Leieinntektene i 6 ble i sum,7 mill høyere en budsjettert. På neste side ser en en dringer i leieinntekter og utleiedekning de siste 5 årene. Driftskostnader vedlikehold og forsikring samlet, har for eiendom et mindre forbruk på,8 mill. Med støtte fra ENOVA er infrastrukturen til landstrøm oppgradert og nytt mobilt lavspent landstrøms - anlegg anskaffet i 6. Anlegge t kan levere inntil 4 kva, 6Hz alle spenninger mellom 4 til 69 volt. Prosjektet er godkjent og havna har fått utbetalt 3,88 mill. kr. i tilskudd i 7. I siste søkerunde fikk hav n a avslag på søknad om økonomisk stø tte til fremføring av høyspent infrastruktur til den nye cruise - kaien og containerhavna. Planlagt plassering av omformer og forberedende tiltak for fremtidig forsyning er likevel gjennomført i den utstrekning som er rasjonelt og økonomisk mulig i forbinde lse med kai prosjektet. Vi har videreformidlet ca. kwh landstrøm i 6. Den nye terminale n til Nor L ines ble ferdigstilt og ble tatt i bruk i desember. Tomta til nytt lager og kontorbygg i Kongsgård ble ferdigstilt og utarbeidelse av anbudsdoku menter for byggearbeidene påbegynt. Opplisting av andre prosjekt EOS (energi - oppfølgingssystemet) tatt i bruk, i Hampa og Kongsgård tilbakeslagssikring av vannforsyning montert, lysarmaturer e t g i Hunsfosslager er skiftet, 6 nye el. uttak til reifer co ntaineruttak er montert bak kai, rullestol rampe i Gravane er etablert, ny taktekking på Vestre Strandgate 9b, havnekontorets øverste etasje er pusset opp og Krutthuset har fått ny kjøkkeninnredning. Bilde 6 : Utleiedekning Beløp År Bilde 3 4: Utvikling leieinntekter Leieinntekt

18 En havn i bevegelse trafikkutvikling 6 8 Kanalbyen Kanalbyen Utvikling AS Kristiansand Havn KF opprettet i datterselskapet Kanalbyen Utvikling AS. Selskapet skal forestå byutvikling av havnekassens eiendommer på Silokaia. Sven Erik Knoph er selskapets daglige leder. Havnestyret er selskapets generalforsaml ing. Selskapets styre har i 6 bestått av: Styreleder Halvard Aglen - Havnedirektør i Kristiansand Havn KF Mo na Mortensen - Administrerende direktør i Repstad Anlegg AS Geir Helmersen Eier av Din Agenda AS (eiendomsutvikler) Nicolai Jarlsby Rådgiver, diverse styreverv Ann - Lisbeth Reisænen - Administrasjonssjef i Kristiansand Havn KF Silokaia Et fantastisk område for byutvikling Odderøya er et attraktivt friluftsområde og i ferd med å etablere seg som et regionalt kultursenter. Kilden teater - og konserthus åpnet tidlig og ligger i den nordlige enden av Silokaia. Området Silo kaia/kanalbyen ligger på vestsiden av Odderøya. Samtidig som øya ligger midt i den idylliske sørlandsskjærgården, tar det kun få minutter å gå både til den velkjente fiskebrygga og Kristiansand sentrum. Kanalbyen Eiendom AS Kanalbyen Utvikling AS solgte 5 % av sine aksjer sommeren 3 i selskapet Kanalbyen Eiendom til JBU Eiendom / Vedal. Hovedarbeidet videre i Kanalbyen Utvikling AS vil være å følge opp sin eierandel i partnerskapet gjennom det som skal utføres både når det gjelder utvikling av området og ivareta verdier knyttet til eierposten. Kanalbyen Utvikling As er representert i styret i Kanalbyen Eiendom A S på lik linje som JBU. Det sitter 3 representanter hver av partnerne. Halvard Aglen, Mona Mortensen og Nicolai Jarlsby er Kanalbyene Utviklin g AS sine representanter. Kanalbyen Eiendom AS har gjennomført salg av første del av området. Nå arbeides det med klargjøring for salg av andre byggetrinn. For mer informasjon, se selskapets hjemmeside: Bilde: Kanalbyen

19 En havn i bevegelse trafikkutvikling 6 9 Havneplanen Havneplanen ble ferdigstilt i 5. Gjennom dette arbeidet, som ble gjennomført med bred medvirkning fra næringslivsaktørene på de forskjellige strategiområdene, har havna lagt fram en arealdimensjonering, som synliggjør arealbehovet de neste 5 årene til 65. Denne tidshorisonten er valgt for å ha et beregningsgrunnlag, men i realiteten er dimensjoneringshorisonten uendelig. Det interessante er m.a.o. ikke når vi når dimensjoneringsv olumet, men - at vi ruster oss for å håndtere det uavhengig av når det kommer. Planen ble vedtatt av Havnestyret den 8.6.5, og behandlet i Bystyret den Her har Bystyret gitt føringer for oppfølgingsarbeidet for denne, som skal gjøres gjen nom en Kommunedelplan i regi av kommunen. Dette arbeidet startet høsten 5, og påbe regnes å være ferdig årsskiftet 7/8. Andre prosjekter med deltakelse og innspill fra Kristiansand Havn Havnesamarbeid Havnene Arendal Havn KF, Kristiansand Havn KF og Mandal Havn KF har i fellesskap søkt Kystverket og fått tilsagn om statlige midler for å utrede et havnesamarbeid i 6. Prosjektet har landet, og utarbeidet en rapport som ligger til grunn for et eventuelt fremtidig samarbeid mellom de tre havnene. N TP 8-9 Kristiansand Havn KF har vært aktiv og gitt konkrete innspill til neste NTP. Det har blitt peket på prosjekter som bør prioriteres utfra overordnede infrastruktur hensyn, og som et ledd i målet om å flytte last fra veg til bane og sjø. Unde r følger konkrete prosjekter som er blitt løftet frem av Kristiansand Havn som spesielt viktig for videre utvikling av Kristiansand Havn. Prosjektene dobbelspor til fergeterminalen, utdypningsprosjekt Kongsgård/Vige og landstrømtiltak i norske havner ble a lle inkludert i transportetatenes forslag til ny Nasjonal transportplan. Ny E39 til Stavanger som er regionens viktigste samlede innspill er ivaretatt gjennom porteføljen til Nye Veier AS. Det jobbes videre med å få inkludert jernbanetilknytning til ny con tainerterminal i Kongsgård/Vige, men det forutsetter endelig vedtak om flytting til nytt havneområ det i bystyret i løpet av 7. I regionens prioriteringer står følgende: «Kristiansand Havn skal utvikles videre som et intermodalt knutepunkt.» Ellers sit ter havnedirektøren i Næringsforeningens Byutviklings og Infrastrukturgruppe og gruppen for Grønn Framtid, samt i NHO s samferdselsgruppe. Assisterende havnedirektør sitter i Cruise Norway.

20 Investeringsregnskapet Kristiansand Havn - prosjekter Til enhver tid arbeider Kristians and Havn med en rekke prosjekter for å styrke havna. Prosjektene er ofte store og strekker seg over flere år. Følgende pros jekter er enten avsluttet i 6, er under arbeid eller planlegging dette året. Investeringsregnskapet 4 Vannforsyning tilbakesl agssikring Kristiansand Kommune v/ingeniørvesenet har krevd tiltak for å hindre tilbakeslag fra båt under vannforsyning. Tiltaket omhandler montering av nye vannkummer med tilbakeslagssikringer ved fergepiren på KMV og i Kongsgård. I budsjett for 6 ble det bevilget, mill til prosjektet. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme. 99 Miljøtiltak Prosjektet omhandler energianalyse, miljø - og energireduserende tiltak med støtte fra Enova. Prosjektet bygger på analysearbeid fra 4 og er støttet av ENOVA. Prosjektet er planlagt gjennomført etappevis i perioden med planlagt avslutning i 7. EOS (e nergioppfølgingsystem) ble tatt i bruk Q4 6. I budsjett for 5 ble det vedtatt,5 mill og 6, mill. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme. 4 Fremtidig fergehavn Bevilgningen gjelder områdeplan 97og utfyllingsarbeidene for ny ferge og cont ainerhavn med 3 m steinmasser fra veiprosjektene vest for byen. Etter avtale godkjent av bystyret forskutterte veikontoret deler av arbeidene som nå er tilbakebetalt. Ved rullering av havneplanen fra 3 i 3, vedtok bystyret at framtidig ferge o g cruise skal videreutvikles i sentrum og resterende havneaktiviteter i havneavsnitt nord. I sak 5/ ble fire andre prosjekt regskapsavsluttet, og gjenstående ubrukt overført til nytt prosjekt 4. Fra regnskap for : tidligere vedtatt bevilgning , - hvorav 3 mil omdisponert fra anleggskonto 999 sak 4/ og resterende fra tidligere prosjekt I budsjett for ble rammen økt med mil, sum ramme 58 47, - pr. I budsjett for 3 ble rammen økt med 8 mill (hvorav 5 mill om handler Veikontorets forskuttering av utfyllingsarbeidene i Kolsdalsbukta), ramme , -. I sak 34/3 den 5..3 ble rammen redusert med 3 milll som ble overført nytt prosjekt 64 utfyllingsplan utenfor Lagmannsholmen, til sum ramme , - pr. 3. I budsjett for 5 ble rammen økt med, mill, til samlet ramme , -. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme. 9 Utvidelse av Fergehavnsarealet Fergehavna må endres og bygges om i forbindelse med den planlagte byggingen av en ny by motorvei (E8/E39) i regi av Statens Vegvesen i 8-3. I denne forbindelse beslaglegges vesentlige deler av dagens fergeareal (5 dekar) som ev. kan kompenseres med utbygging av nytt areal i sjøen. Derfor har en foretatt geotekniske undersøkel ser i sjøen. Det pågår forhandlinger med Statens Vegvesen. Fergehavna må ha samme kapasitet og effektivitet etter omlegging av vegsystemet som i dag. En utvidelse av fergehavnas areal i sjøen er planlagt tilpasset skisseløsningen som er behandlet av havnes tyret i sak /5 for.5 ferge. I budsjett for 6 ble det bevilget 3, mill til de geotekniske undersøkelsene. Forbruk er på kroner , - dvs et merforbruk på k r oner , - som skyldes større dybder en antatt og brekkasjer av utstyr. Merforbruket dekkes inn ved mindre forbruk på andre prosjekter. Prosjektet regnskapsavsluttes.

21 Investeringsregnskapet 44 Utskiftning av anoder Dykkerkontroll avdekket betydelig svekke t anodebeskyttelse av kaiene i V estre havn. Arbeidet startet opp i 5 og gjennomføres etappevis. Gjennom føring ligger litt foran fremdriftsplan. Siste del av prosjektet var planlagt gjennomført i 7. Prosjektet har pr 6 en vedtatt ramme på.5 og prosjektet er innenfor økonomisk ramme. 536 Fiskebrygga Leietaker har anmodet om mer tid til egne interne b eslutninger. Prosjektet har en vedtatt ramme på 6 mill fra budsjett 5. Prosjektet settes ikke inn i bestilling før signert avtale med leietaker foreligger. 64 Utfyllingsplan Lagmannsholmen Hoved utfyllingen utenfor Lagmannsholmen er avsluttet i tille gg til omplassering av masse for å sikre stabiliteten i området i forbindelse med bygging av ny cruise - kai. Multiconsult er ansvarlig for planlegging og oppfølging under gjennomføring av utfyllingen. I anbud for utfyllingen ved Lagmannsholmen er det også m edtatt opsjoner for henholdsvis Torsvika og Vigebukta. Prosjektet er basert på levering av steinmasser fra Glencore og Kristiansand kommune. Steinmassene leveres fritt til havna på anvist sted etter planer som er utarbeidet av Multiconsult AS. I sak 34/ 3 ble prosjektet opprettet ved at det ble overført 3, mill fra prosjekt 4 Fremtidig containerhavn. I sak 4/3 ble rammen økt med 4, mill, omdisponert fra 999 Anlegg avsetning udisponert. Sum ramme pr 3 var da 7mill. I sak 45/4 ble rammen økt me d , -, ved overflytting fra prosjekt 6 Fergehavna Effektivisering, sum ramme pr 4, 3 43, -. Rammen ble så økt med mill i 5 og 3 mill i 6. Samlet ramme er på kroner , -. sum ramme pr 6. Prosjektet har et merforbruk på,3 mill. kr ved årsavslutning. Havnedirektøren anbefaler at en utsetter behandling av merforbruket til behandling av regnskapsavslutning for cruise - kaien, prosjekt Reguleringsplan Lagmannsholmen Reguleringsplanen for Lagmannsholmen som i u tgangspunktet omhandlet flerbruks - kai er korrigert i trå d med redusert cruise - kai løsning behandlet som egne saker i havnestyret. I budsjett for 5 ble det vedtatt ramme på 6 mill. Arbeidet med å fullføre reguleringsplanen for Lagmannsholmen burde være godt innenfor rest budsjett. De fleste uløste delene av denne planen vil sannsynligvis falle på plass når cruisekaien og veiene ut/inn til containerhavnen er avklart. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme. 67 Tiltak Lagmannsholmen Tiltaket omhandler flere mindre tiltak som halvtak ved bygg 63, oppgradering kontordel i bygg 635 og nye lysarmaturer første etasje ved Hunsfoss - lageret. Halvtaket er ferdigstilt samt montering av nye lysarmaturer. Gjenstående tiltak er utsatt pga. ev. konsekvenser fra utbygging av ny cruise - kai, som anleggskontor for entreprenør, mulig flytting av aktiviteter etter ferdigstilling av cruise - kaien. Prosjektet har en vedtatt ramme på.8 mill i budsjett for 5. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme. 6 Kai Lagmannsholmen Det ble avsatt 5 mill. kr. i 5 og 5 mill. kr. i 6. I budsjett for 7 ble prosjektrammen endelig revidert til kaifront med lengde på 5 meter med tre adkomster fra landsiden og frem til kaikant. Total prosjektkostnad er be regnet til 86 mill. kr. Ettersom en ikke fikk tilskudd fra ENOVA, til fremføring av høyspent landstrøm i 6, er vedtatt ramme reduser tilsvarende omsøkt beløp. Det vises til egen sak for havnestyret om ENO VAS avslag samt saker og presentasjoner i havnes tyret. Værforholdene har ikke medført vesentlige problemer så langt.

22 Inve steringsregnskapet Prosjektet er krevende med planlagt ferdigstilles til samtidig som havnetrafikken ellers skal avvikles, fremføring av infrastruktur på landsiden og omlegging av trafikkmønster t il containerhavna Ut fra den kunnskapen en har pr dato forventes prosjektet gjennomført med ferdigstillelse i hht plan innen for vedtatt ramme på 8,5 mill. 667 Maskiner og utstyr Det ble satt av kr.., - for å fornye maskinpark og redskap i hav na. For enkelthets skyld blir dette satt av under et objekt under budsjettbehandlingen, mens ved innkjøp får hver eiendel et eget objektnummer. I 6 har vi bytte t havnevaktbilen (se 663), gaffeltruck og ny feiemaskin til hjullaster og vi har invester t i en ny varevogn (se 668) I tillegg er det satt av kr til å opp sertifisere våre pullerter (se 963). Alle prosjektene er innenfor økonomisk ramme. Prosjekt 667 regnskapsavsluttes. 668 Peugeot EL Havna har kjøpt inn en EL - bil for å benytte til små vedlikeholdsoppdrag. Vi har et stort havneområde som skal vedlikeholdes og tidligere ble store kjøretøy benyttet. Som Miljøfyrtårnbedrift jobber vi aktivt for å forbedre oss ifht miljø og bevisstheten rundt dette. Prosjektet avsluttes. 663 Havne vakt bil Rav 4 Det er kjøpt inn en ny bil til havnevakta til Som miljøfyrtårnbedrift har vi valgt hybridløsning. Prosjektet regnskaps avsluttes. 734 Odderøya Vest - rammeprosjekt Gjelder byutvikling av Silokaia. Rivning for første utbyggingseta ppe er ferdig og prosjektet har solgt så stor andel at utbygging av første etapper startet opp. I sak 5/ ble det vedtatt ramme på 4, mill. som ble økt med, mill. i budsjett for. Gjenstående ubrukt er tiltenkt å dekke eventuelle kostnader som påløper for havnas del som, mindre tiltak, juridisk bistand vedrørende eiendoms overdragelser, samt bruk av Shell kai arealet til havneaktiviteter. Vedtatt ramme er 5, mill. kr. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme. 9 Kongsgårdbukta kai 35. Gjelde r opprinnelig prosjekt for Kongsgård Vige havneområde som omfatter planlegging, utredningsarbeider, del finansiering av infrastruktur inn til havneavsnittet og kai 35. Opprinnelig ramme var på 3, mill. som i sak 5/ ble redusert til 3, mill. I sa k 45/ ble, mi ll. omdisponert og rammen redusert tilsvarende. De senere årene er regulerings krav til støyutredning, bebyggelsesplan/ utredninger, oppmålingsarbeider samt til transport av masse foran kaikant, preparering av sjøbunn, blitt belastet. Utr edningskostnader i forbindelse med pågående kommunedelplanarbeid belastes også prosjektet. Ramme pr 6 er på, mill. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme. 9 Landstrøm OSP Havna fikk sitt første landstrømsanlegg levert i september 5. Anlegget kan forsyne fartøy med opptil kva, 6Hz, 69V/48V/44V. Siste del oppgjøret for første anlegg ble utbetalt Q4 i 6. I tillegg fikk havna 3,85 millioner i tilskudd fra ENOVA til ytterlig et nytt landstrøms anlegg samt diverse utstyr og infrastrukt urtiltak sin er levert i Q4 6. Utbetaling av tilskudd fra ENOVA ble mottatt Q 7 etter godkjent innsendt rapport pr Vedtatt ramme på 3,7 mill med tilskudd fra ENOVA utgjør 7,55 mill. Forbruket pr 6 er på 7,45 mill. Gjenstående ubrukt er på ca., mill. Prosjektet fremstår som om det er overforbruk, men det er fordi tilskuddet ikke kan føres på investeringskontoen.

23 Investeringsregnskapet 3 9 Kongsgårdbukta kjøp av grunn Gjelder kjøp av arealene i havneavsnitt nord. Først ervervet havna «Trekanten» bak kai 35, ca 44 da. Resterende regulert havneareal, utenom Kongsgård Alle 64 og slamdeponiet, ble ervervet samlet med endelig oppgjør ble godkjent av bystyret. I tillegg måtte havna betale f or deler av veien inn til Kongsg ård fra Narviga. Rammen bevilget i bud sjettene for 7 med 9 mill, 9 med 3 mill, med 5 mill og siste i med,9 mill til sum ramme på 69,9 mill. Prosjektet/kjøp er gjennomført og prosjektregnskapet kan regnskaps avsluttes med et mindre forbruk på,36 mill. 9 Kongsgårdbukt a avretting av areal. Gjelder avretning, asfaltering, grøfter mm og bak kai 36. I budsjett for 4 g 5 ble det bevilget hhv, mill hvert år. Samla ramme er på, mill. Prosjektet er gjennomført og kan regnskaps avsluttes med et mindre forbruk på kroner 7 66, Kongsgårdbukta Lagerbygg. Lager på 35 m bak kai 36. Det har over tid pågått garantidiskusjoner samt avklaring rundt kapasiteter som gjelder sprinkleranlegget med entreprenør. Vedtatt samlet rammer gitt i sak 5/ er på , -. Prosjektet er ferdigs tilt og regnskapsavsluttes med et mindre forbruk på kr. 7 57; Kongsgårdbukta No r L ines Terminalen til Nor L ines på 3 m er bygget ca. 3 m bak kai 35. Etter kostnadsreduserende korrigeringer av prosjektet og anbudskonkurranse forelå meget gunstige anbuds priser. Terminalbygget er ferdigstilt og ble tatt i bruk av Nor L ines..6.. Det gjenstår noen kostnader i forbindelse med flytting ISPS gjerder før prosjektet kan regnskaps avsluttes. Prosjektet har en vedtatt ramme på 3.5 mill. Forbruket pr 6 er 4,5 mil innenfor ramme, inkludert mindre avrettinger av utenom - hus arealet. 933 Lager - Kongsgård. Gjennomføringen er tidsavhengig av fraflytting på Silokaia samt flytting av Pukkverket og påbegynnes ikke før signert kontrakt med kunde foreligger. Forberedende arbeider til prosjekt 934, til On & Offshore Services AS, kroner 3 366, - er belastet prosj ektet og skal overføres prosjekt 934. Prosjektet har en vedtatt ramme på 8 mill. 934 Lager Kongsgård On&Offshore Havna og On & Offshore har blitt enige i intensjonsavtale som omhandler etablering av lager/ grunnflate (ca. 4m x m) ca. 76 m samt kontorbygg opprinnelig i etasjer med ca. 45 m i grunnflate(5 x 3) med opsjon på den tredje. Det legges opp til at prosjektet kan utvides til 4 etasjers kontorbygg. Begrunnelsen for å utvide kontordelen i prosjektet til 4 etasjer er økt utnyttelse av havnearealene, støyskjerming fra havneområdet mot Marviksletta og styrket avkastning pga. større utleieareal. Opparbeidelse av tomta er ferdigstilt,5 mill over kalkulert kostnad grunnet større mengder forurensede masser en n antatt. Lager og kontorbygg er ute på anbud med frist 3 mars 7. Byggestart avhenger av at det oppnås tilstrekkelig bindende avtalevolum på utleie, gode anbuds priser og leietagernes endelige godkjenning av leiepris som beregnes ut fra bygge - kostnad. Innflytting er planlagt i Q 8. Vedtatt ramme pr. 6 var på 7, mill. Forbruk er på 6,79 mill inkl. kostnader som skal overføres fra prosjekt 933. Ubrukt pr 6 er på, mill. Selv om markedet er gunstig, antas at samlet ramme må økes med ca. mill for å realisere fire eta sjer kontorbygg. Endelig avklaring planlegges fremlagt for styret til behandling i 7.

24 Investeringsregnskapet Lager Kongsgård Kystverket Bevilgningen er tiltenkt å dekke Kystverkets behov for beredskaps depot da depot på Silokaia må avvikles. I Kystverkets utrednin g for nasjonal depotstruktur fra 5, som danner grunnlag for stortingsmelding På rett Ku rs, fremgår at depotet i Kristiansand foreslås lagt til Stavanger. Det er derfor stor sannsynlighet for at prosjektet ikke blir realisert. Det vises til egen styresak om Kystverkets utredning. Saken stille inntil videre i bero for ev. ny vurdering i 7. I budsjett for 6 ble det vedtatt 5,5 mill til prosjektet som pr 6 er ubrukt. 937 Relestasjon Prosjektet ble igangsatt for å sikre kommunikasjon med hånhold t VHF i hele havna. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme og regnskapsavsluttes Pullert kai 36 Se 667. Det er satt av 375. til oppgradering av pullerter. Prosjektet er innenfor økonomisk ramme..

25 5 Investeringsaktivitet: Regnskap Opprinnelig Justert Regnskap 6 budsjett 6 budsjett 6 5 Vannforsyning - tilbakesikring Miljøtiltak Fremtidig fergehavn Fergehavna - effektivisering Fendere fergepir Utvidelse av fergehavnsarealet Utskifting Anoder - Vestre havn Utvendig areal - Fiskebasaren - 38 Gravane utvendig maling Gravane 4 - havnevakta Tiltak bygg Lagmannsholmen Utfyllingsplan Lagmannsholmen Reguleringsplan Lagmannsholmen Tiltak bygg Lagmannsholmen Ny takdekking Buene Kai Lagmannsholmen Kjøp av ny kran Arbeidsbåt Maskiner og utstyr Inventar Gravane Peugeot - EL Havnevakt bil - Rav Odderøya vest Kongsgårdbukta - Kai Landstrøm OSP Kongsgård - Avretting av areal Geoteknisk - rigg området 8367 Kongsgårdbukta - Lagerbygg Kongsgårdbukta - lagerbygg 3-56 Lager Kongsgård - Norlines Lager Kongstård - On and off Lager Kongsgård - Kystverket - 55 Relestasjon Pullert Kai 36 - Kongsgård 445 Anlegg avsetning udisponert Sum aktiverte investeringer Bruk av egenkapital

26 Styrets godkjenning av årsmelding for Kristiansand Havn KF 6 6 Styrets godkjenning av årsmelding for Kristiansand Havn KF 6 Havnestyret godkjenner med signering årsmeldingen for Kristiansand Havn KF 6 Kristiansand, Styret i Kristiansand Havn KF Pål Harv Atle Drøsdal Ian Couling Styreleder Nestleder Steinar B. Andersen Frank Salvesen Rita Wroldsen Åse G. Paulsen Atle Johannessen Halvard Aglen Havnedirektør

27 Årsregnskap for Kristiansand Havn KF 6 7 Årsregnskap for Kristiansand Havn KF 6 Nøkkeltall Resultat Kristiansand Havn KF h ar et positivt årsresultat på 3, mill. kr for 6. Av dette er 9, mill. salg av eiendom til Kristiansand kommune. Korrigerer vi for dette har havna et positivt årsresultat på, 9 mill. kr. I tillegg er eiendelene i regnskapet avskrevet for,6 mill. kr. Dette gir oss en positiv k ontantstrøm med 54,7 mill. kr med salg av eiendom og uten salg av eiendom 35, 5 mill. kr. Kontantstrømmen er viktig for havna, den skal dekke avdrag på langsiktig gjeld og egenfinansiering av investeringene. Ved utgangen av 6 hadde Kris tiansand Havn to talt, mill. kr i ordinære driftsinntekter (korrigert for salg av eiendom til Kristiansand kommune og tilskudd ). Samlet sett var inntektene på, 5 mill. kr. Det er første gang i historien at havnas ordinære inntekter er over mill. kr. Dette er 6,9 % høyere enn i 5 og skyldes økt aktivitet da prisene stort sett var uforandret i 6. Sammenligner vi med budsjett for 6 er det 8, 9 mill. bedre enn budsjettert. Havna har økt sine inntekter med over 4 % de siste årene som i hovedsak skyldes ø kt aktivitet. Figur en under viser havneinntektene fordelt på strategiområdene. Slik figuren viser står fergehavna og containerterminalen for over 5 prosent av Kristiansand Havns inntekter. Figur : Havneinntekter fordelt per strategiområde

28 Årsregnskap for Kristiansand Havn KF 6 8 Driftskostnadene utgjorde 83,3 mill. kr. mot budsjetterte 8,4 mill. kr. Dette er i hovedsak høyere driftskostnader som følge av høyere aktivitet. Størsteparten av dette utgjør videreformidling av elektrisitet, som igjen fører til tilsvarende høyere inntek ter. Lønn og sosiale kostnader er 6,6 mill. kr. mot budsjetterte 7,4 mill. kr. Innsparingen på,8 mil. kr skyldes i sin helhet lavere pensjonskostnader enn budsjetterte.. I 6 er avskrivningene,9 mill. kr lavere enn budsjettert. Det har sammenhe ng med at noen av prosjektene er kommet senere i gang enn forutsatt ved budsjettering. Havna avskriver etter regnskapsloven. Dette medfører at avskrivningene kommer tidligere i gang, dvs. når driftsmiddelet tas i bruk. Netto driftsresultat før finans er positivt med 39, mill. kr. Korrigerer vi for effekten av salg av eiendom var driftsresultatet positivt med 9, 9 mill. kr. i 6. Rentekostnadene er 4,5 mill. lavere enn budsjettert, som følge av lavere rentenivå enn forventet. Balanse I 6 ble det ikke tatt opp lån. Netto lånegjeld utgjør 44, mill. kr ved årets utgang. I 6 er det betalt ned 4, mill. kr på langsiktig gjeld. Investeringer Det er foretatt investeringer for totalt 6 7, mill. kr i 6. De største investeringene er kai, Lagmannsh olmen og lagerbygg i Kongsgård. Resultat, eiendeler, egenkapital og gjeld 6 Resultat Noter Regnskap 6 Budsjett 6 Regnskap 5 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad 5 (3 4 83) ( 95 ) ( ) Lønn og sosiale kostnader,3,4, ( ) (7 38 ) (6 39) Avskrivning av varige driftsmidler 6 ( ) (3 5 ) ( 87 55) Andre driftskostnader 5 (3 7 ) (7 597 ) ( ) Sum driftskostnader ( ) (8 47 ) ( ) Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt - - Annen rentekostnad 4 ( ) (3 ) ( ) Annen finanskostnad Sum finansposter (7 9 63) ( 33 ) ( ) Årsresultat

29 Årsregnskap for Kristiansand Havn KF 6 9 Eiendeler, Kristiansand Havn KF 6 Balanse Noter Regnskap 6 Regnskap 5 Varige driftsmidler Kaier og anlegg Bygninger Tomter Biler, materiell og maskiner Sum varige driftsmidler 6, Langsiktige aksjer og innskudd r le id m s g le n A Langsiktige fordringer Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer og andre omløpsmidler r le id m s p lø m O Bankinnskudd og kontanter Sum likvide midler Sum omløpsmidler Sum eiendeler

30 3 Egenkapital og gjeld, Kristiansand Havn KF 6 Egenkapital og gjeld Noter Regnskap 6 Regnskap 5 Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Utsatt inntekt Sum annen avsetning for forpliktelser Obligasjonsinnskudd Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld Kassekreditt 754 Leverandør gjeld Skattetrekk og skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

31 Noter 3 Noter Note Regnskapsprinsippet Generelt: Kristiansand Havn KF er organisert som Kommunalt foretak etter kommuneloven av 99 og er en del av Kristiansand Kommune. Regnskapet for Kristiansand Havn KF er ført etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Resultatet, balansen, kontantstrøm og noter er i henhold til regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Regnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper og i henhold til forutsetning om fortsatt drift. Inntekter: Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift. Tjenestene inntektsføres i takt med utførelsen. Salg av varer inntektsføres når denne er levert kunden. Anleggsaksjer : Aksjene vurderes til det laves te av historisk kostpris og antatt salgsverdi. Vedlikehold : Vedlikehold utføres når kostnadene påløper. Oppgradering og utskifting av driftsmidler betraktes som investering og aktiveres. Varige driftsmidler: Tomter avskrives ikke. Varige driftsmidler er verdsatt til kostpris med fradrag for ordinære avskrivninger. Ordinære avskrivninger belastes lineært over driftsmidlenes antatte økonomiske levetid. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler føres som ordinær driftsinntekt. For å komme i betraktning som en investering må anskaffelsen ha en økonomisk levetid på minst 3 år, samt en anskaffelseskost på minst kr. Investeringsleie: Der leietakeren foretar kontraktfestet oppgradering av bygg, der oppgraderingen tilfaller Kristiansand Havn KF ved ut løpet av anskaffelseskost. Forpliktelsen i forbindelse med oppgraderingen blir inntektsført lineært over kontraktens løpetid. Klassifisering av balanseposter: Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Eiendeler som er til knyttet varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Fordringer for øvrig klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales innen ett år. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gje ld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Anskaffelseskost: Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter so m ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Investering i andre se lskaper: Kostmetoden benyttes som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapita l etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt. Nedskrivn ing av anleggsmidler: Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Tidligere nedskrivninger reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Fordringer : Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi.

32 Noter 3 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser: Selskap ets pensjonsordning er ytelsesbasert. Samtlige fast ansatte er dekket gjennom den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen. Arbeidsgiver er dekket gjennom pensjonsordning i Kristiansand Kommunale Pensjonskasse. Pensjonsforpliktelsen er innarbeidet i regnskapet. De ansatte har også rett til Avtalefestet pensjon (AFP). Eliminering av interne transaksjoner : Alle interne transaksjoner er eliminert. Varekostnad: Varekostnad omfatter kostnader til innleie av eiendom og bygg for fremleie. Kontantstrømoppstilling: Ved utarbeidelse av kontantstrømoppstillingen benyttes den indirekte metoden. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld: Omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsbeløpet. Omløpsmidler vurderes til laveste anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominell verdi på opptakstidspunktet. Langsiktig gjeld: Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. N ote : Spesifikasjon av driftsinntekter Salgsinntekt 6 5 Skipsavgifter Vareinntekter Vederlag salg varer/tjenester Leieinntekter Gevinst salg anleggsmiddel Andre driftsinntekter Sum salgsinntekter Note : Antall årsverk og ansatte 6 5 Ledelsesavdeling Administrasjonsavdeling 3 3 Prosjektavdeling 3 3 Driftsavdeling 9 8 Eiendomsavdeling Sum antall årsverk 8 7 Sum antall ansatte 8 7 Herav kvinner 3 3 Herav menn 5 4

33 Noter 33 Note 3: Lønnskostnader inkludert sosiale kostnader 6 5 Lønn inkl. feriepenger Honorarer styre og råd Arbeidsgiveravgift Pensjoner Diverse andre ytelser Refusjoner Sum lønnskostnader Note 4: Lønnskostnad for ledere og ledende personell inkludert sosiale kostnader Selskapet har ingen lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder eller medlemmer av styret. Lønnskostnad for ledere og ledende personell (inkl. sosiale kostnader) 6 5 Lønn til havnedirektør Pensjon 4 35 Arbeidsgiveravgift Sum lønnskostnad Note 5: Revisjon Agder Kommunerevisjon I KS er revisor for selskapet. Honorar for 6 utgjør kr. 9., -. Dette er i sin helhet revisjonshonorar og ekskl. merverdiavgift. Note 6: Anleggsmidler og avskrivning Anlegg Kaier og anlegg Bygninger Tomter Materiell etc. Anskaffelseskost Årets avgang Årets tilgang Anskaffelseskost Årets av - og nedskrivninger Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Forventet økonomisk levetid - 6 år - 4 år 5 - år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Totalt

34 Noter 34 Note 7: Investeringsaktivitet

35 Noter 35 Note 8: Langsiktige aksjer og innskudd Datterselskap Forretnings - kontor Andel Stemme - andel Egenkapital siste år ( %) Resultat siste år ( %) Balanseført verdi Kanalbyen Utvikling AS Kristiansand % % Sum Øvrige aksjer Forretnings - kontor Andel Aksjer Bokført beløp Eier Stemme Antall Pålydende Euroterminalen AS Kristiansand 33,33 % 33,33 % 7 7 Cruise Norway AS Bergen,3 %,3 % Sum - 8 Innskudd Forretnings - kontor Kristiansand Kommunale Pensjonskasse Andel Kapitalinnskudd Bokført beløp Tidligere innskutt Retting av feil Årets innskudd Kristiansand, % Sum Totalt Note 9 Langsiktige fordringer Lånet gjelder overtakelse av Maarten. Selskapet gikk konkurs og Kristiansand kommune overtok båten. For 6 er det betalt kr , - i renter. Makerspace er l åneavtale datert 3..7 som gjelder k.nr 6 i Vestre Strandgate 9b. Utestående lei e fra 6 kroner 75, - inngår i felles låneavtale med tilsvarende betingelser som «lånegruppe» yter leietaker. Lånets maksimale løpetid er 5 år, renter 3 måneders NIBOR +,5% av skyldig beløp med sikkerhet i driftsmidler, varelager og kundefordringe r. Inngått låne avtale er vesentlig for å sikre leietakers videre drift. Låntaker Nedbetalings tid Endelig forfall Rente Opprinnelig fordring Restutlån per Kristiansand ,7 % kommune Makerspace AS Sum lån Note : Kundefordringer og andre kortsikte fordringer Kundefordringene er verdsatt til pålydende verdi etter at usikre fordringer er avskrevet. Tapsføring er gjort på grunnlag individuell vurdering av fordringene.

36 Noter 36 Note : Skattetrekkskonto Av innestående bankinnskudd utgjør kr , - bundne skattetrekk midler til dekning av skyldig forskuddstrekk pr Note : Pensjon Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kraven i Lov 6 5 om obligatorisk tjenestepensjon. Netto pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnader / rentegaranti Resultatført estimatendring Arbeidsgiveravgift Resultatført planendring Netto pensjonskostnad Netto pensjonsforpliktelse Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Estimert netto pensjonsforpliktelse Ikke resultatført estimatendringer Arbeidsgiveravgift Netto pensjonsmidler Ved beregningen er følgende forutsetninger lagt til grunn Diskonteringsrente, %,7 % Forventet avkastning pensjonsmidler 3, % 3,3 % Lønnsvekst,5 %,5 % G - regulering, %,5 % Pensjonsregulering,4 %,48 % Amortiseringstid Korridorstørrelse, %, % Selskapet har en kollektiv pensjonsforsikring i Kristiansand Kommunale Pensjonskasse for sine ansatte (sikret ordning). Ordningen er en ytelsesplan, det vil si at selskapet har det økonomiske ansvaret for at de ansatte får de avtalte yte lsene. Forpliktelsen omfatter 4 aktive, 9 p ensjonister og 4 op psatte. Selskapet har AFP - ordning. Selskapets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i Lov om obligatorisk tjenestepensjon. Note 3: Egenkapital Egenkapital 6 5 Egenkapital Årsresultat Egenkapital

37 Noter 37 Note 4: Langsiktig gjeld Ingen eiendeler er pantsatt. Långiver Nedbetalingstid Endelig forfall Opprinnelig lånebeløp Restgjeld per 3..6 Innskudd fiskerihavn Flekkerøy Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunekreditt AS Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Kommunalbanken Sum lån Note 5 : Innleiekontrakter Bortleier Type Sted Leieperiode Årlig leie Kristiansand Bygg Sjølystveien A til oppsigelse Ferdigbetongfabrikk ROM Eiendomsutvikling AS Feste Fergeleiet Hampa til oppsigelse 94 4 (NSB) Kristiansand Kommune Feste Kongsgårdbukta til oppsigelse Sum 55556