KRISTIANSAND HAVN KF ÅRSMELDING Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet!

Transkript

1 2013 KRISTIANSAND HAVN KF ÅRSMELDING Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet!

2 INNHOLD Direktørens side 4 Om Kristiansand Havn KF 5 Styrets årsmelding Styring, ledelse og organisering 7 Formål og strategi 10 Året som har gått hovedpunkter fra En havn i bevegelse Trafikkutvikling Kristiansand Havn Fergeterminal 12 Kristiansand Havn Containerterminal 14 Kristiansand Havn Cruise 15 Kristiansand Havn Bulk-/Stykkgodsterminal 16 Kristiansand Havn Offshore-/Supplyterminal - OSP 17 Kristiansand Havn - Eiendom og havnas arealer 18 Kristiansand Havn - Prosjekter 19 Kanalbyen 20 Styrets godkjenning av årsmelding for Kristiansand Havn KF Årsregnskap for Kristiansand Havn KF Nøkkeltall 23 Resultat, eiendeler, egenkapital og gjeld Noter 29 Styrets godkjenning av årsregnskap for Kristiansand Havn KF Revisors beretning 36 2

3 3

4 DIREKTØRENS SIDE 2013 har vært et av de beste driftsårene for Kristiansand Havn noensinne. Dette befester vår posisjon som utpekt havn, og vår rolle som en sentral nasjonal logistikkaktør. Det er viktig for Kristiansand å være en havn som tilbyr gode løsninger innenfor alle felt som etterspørres av den maritime næringen og regionens øvrige næringsliv. Aktiviteten innen flere av havnas områder har utviklet seg positivt. Særlig gledelig er det at antall containere for andre år på rad har økt med anslagsvis 10%. Fergeaktiviteten viser en betryggende stabilitet etter rekordåret Passasjertrafikken viser at vi også i 2013 har gode tall med over 1.3 millioner reisende over terminalen. Volumet på gods er stort, og har stabilisert seg på ca tonn/år. En ytterligere vekst kan nok ikke forventes i noen større grad før nye destinasjoner/linjer iverksettes. Vi ser nå effekten av tidligere års bevisste satsing innen cruisesegmentet. 59 anløp utgjør en betydelig vekst. Dette til særlig nytte for turist- og reiselivsnæringen i regionen. Norge som destinasjon har en stadig tydeligere plass i cruisenæringen globalt. Det gjør cruisesegmentet til et interessant område, samtidig som konkurransen om anløpene hardner til. I et lengre tidsperspektiv er det viktig at havna fortsetter sitt målrettede arbeid også for å øke aktiviteten innenfor offshore/supply. Viktig bidrag i den sammenheng er økte investeringer til ny kai i Kongsgård, samt arbeidet med å finne gode løsninger i.fh.t bunkers. Potensialet innenfor offshore/supply er ikke tatt ut, og vil være et strategisk viktig område for videreutvikling av havna i fremtiden og gjøre havna til et ytterligere konkurransefortrinn også for offshorenæringen i regionen Fremover vil en fortsatt kunne oppleve vekst, noe som også er tydeliggjort i havnas nye strategi. En riktig dimensjonering og satsing vil være avgjørende. Rapporten som evaluerte Bystyrets vedtak av 2003 om fremtidig havnestruktur ble vedtatt i Bystyret i april. Denne vil legge grunnlaget for fremtidens havneløsning i Kristiansand. Sammen med Kristiansand kommune og havnas brukere, er det nå tid for å legge gode planer for hvordan Kristiansand Havn skal utvikles for å bli den effektive og fremtidsrettede havna vi ønsker å være og næringslivet trenger. Eget prosjekt er satt i gang for å utarbeide en langsiktig Havneplan for Kristiansand Havn iht de krav som er stilt i Havneog farvannsloven. En forventer at Havneplanen legges frem for endelig vedtak Q Kristiansand Havn er opptatt av å være fremtidsrettet også innenfor andre felt. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO innfører nye utslippsregler for nitrogendioksid og svoveloksid for skipstrafikken de nærmeste årene. Kristiansand Havn jobber med å finne løsninger lokalt som tilfredsstiller de krav som blir satt, gjennom bruk av nye løsninger som bla. bruk landstrøm og LNG (naturgass). Eget prisregime er under utvikling for å belønne fremtidige gode miljøløsninger. Det vil også være viktig for Kristiansand Havn å ta aktivt del i utviklingen av en ny nærskipsfartsstrategi. Den forrige regjeringen la frem en egen plan for dette arbeidet. Avslutningsvis vil jeg takke alle havnas ansatte og alle samarbeidsparter for en god innsats i året som har gått. Halvard Aglen Havnedirektør/ Port Director Kristiansand Havn KF 4

5 OM KRISTIANSAND HAVN KF Kristiansand Havn ligger naturskjønt til med kort avstand til Sør-Norges lune skjærgård. Sentralt plassert, med Kristiansand sentrum i umiddelbar nærhet, er havna en foretrukket destinasjon for redere, speditører og cruiseturister. Kristiansand Havn KF er en av de viktigste havnene i Norge. Med hjemmel i Havne- og farvannsloven, har Fiskeri- og kystdepartementet vedtatt (2009) at Kristiansand Havn KF skal ha status som utpekt havn (en av syv i Norge). Med det erkjennes den strategiske betydningen Kristiansand Havn KF har i det overordnede transportnettet. I 2013 fikk Kristiansand Havn KF vedtatt ny Strategiplan, hvor satsingsområdene er nedfelt, og hvor det er satt mål for de ulike områdene. Områdene er sammenfallende med nedenstående terminalområder. Ultimo 2013 startet også arbeidet med Havneplanen opp. Målet er å få denne fullført ved årsskiftet 2014/2015, Q Planen skal avklare behov for de ulike områdene, og behovene skal spilles inn til rullering av kommuneplanen, hvor nye arealer må sikres gjennom prosessen for denne. Kristiansand Havn har direkte tilknytning til hovedveisystemet, med forbindelse til bl.a. Oslo (E18), Stavanger (E39) og Bergen (RV9). Det pågår nå reguleringsarbeider, bl.a. i forhold til E39, Fergeterminalen, Lagmannsholmen m.m. Gjennomføring av den nye E 39 planen vil gi Fergeterminalen ny vegutløsning. Samtidig er det slik at det samme veganlegget vil legge beslag på store havnearealer, som igjen vil kreve innvinning av ny havnearealer i sjøen. Kristiansand Havn KF eier store havneområder og arealene er i stadig utvikling. For å nevne noe er Silokaia på Odderøya omregulert til byutvikling etter å ha vært et aktivt område for havnevirksomhet tilbake til 1930-tallet. Midlene fra byutvikling av det frigjorte arealet skal bl.a. være med å delfinansiere nytt moderne havneavsnitt i Kongsgård/Vige - rett utenfor bykjernen. Kristiansand Lufthavn, Kjevik ligger kort vei fra sentrum og har hyppige avganger innenlands og utenlands. Geografisk er Kristiansand Havn KF den havna i Norge som ligger nærmest det Europeiske markedet, Storbritannia, Skandinavia og Baltikum. Kristiansand Havn KF eier i dag, og drifter; fergeterminal, containerterminal, terminal for cruiseskip,våt-/tørrbulkterminal, stykkgodsterminal og offshore-/supplyterminal (OSP). Bilde 1: Kristiansand sett fra luften 5

6 STYRETS ÅRSMELDING 2013 Bilde 2: Høy aktivitet i havneområdene 6

7 STYRING, LEDELSE OG ORGANISERING Kristiansand Havn er et kommunalt foretak (KF), eid av Kristiansand kommune. Havna ledes i det daglige av Havnedirektøren. Over havnedirektøren sitter Havnestyret som arbeider etter delegert myndighet fra Bystyret i Kristiansand. Havnestyret Havnestyret består av syv styremedlemmer og to observatører. Av disse velges fire representanter av Kristiansand Bystyre, inklusiv leder og nestleder. Bystyret velger i tillegg en brukerrepresentant etter forslag fra havnas brukere. De ansatte i Kristiansand Havn KF velger ett styremedlem internt og i tillegg velges ett medlem fra Vest- Agder Fylkeskommune. Kystverket og Forsvarsdepartementet kan selv oppnevne hvert sitt medlem med observatørstatus (møterett, men ikke stemmerett). Forsvarsdepartementet har ikke hatt en representant i styret siden I 2013 har styret i Kristiansand Havn bestått av: Jan Oddvar Skisland, leder. Arbeiderpartiet (vara: Else M. Tellefsen), valgt av Bystyret. Pål Harv, nestleder. Høyre (vara: Per Kåre Selle), valgt av Bystyret. Atle Drøsdal. Kristelig Folkeparti (vara: Ole Fritjof Godtfredsen), valgt av Bystyret. Liv Espeland. Demokratene (vara: Ole Ragnar Rypestøl), valgt av Bystyret. Harald Fauskanger Andersen. Høyre, representant for Vest-Agder fylkeskommune (vara: Kjell Skarheim). Morten Årikstad, brukerrepresentant, adm.dir. Seafront AS (vara Terje Samuelsen). Arne Gitmark. Ansatterepresentant (vara: Ian Couling). Sven Arild Hansen. Observatør, Kystverket. Ledelsen Halvard Aglen er havnedirektør i Kristiansand Havn KF. Ledergruppa i havna består av Halvard Aglen (Havnedirektør), Thomas Granfeldt jr. (Assisterende havnedirektør), Trond Sikveland (Eiendomssjef), Svein-Inge Larsen (Havneingeniør) og Ann-Lisbeth Reisænen (Administrasjonssjef). Arbeidsmiljøutvalget består av arbeidstakerrepresentantene Steinar Wiik (leder), Svein-Inge Larsen og Kjell Salvesen, og av arbeidsgiverrepresentantene Halvard Aglen, Ann-Lisbeth Reisænen og Thomas Granfeldt jr. Steinar Wiik er også verneombud i Kristiansand Havn KF. Organisering og personell Kristiansand Havn KF består av to avdelinger; Driftsavdelingen og Eiendomsavdelingen, i tillegg er stab/administrasjon og prosjekt direkte knyttet opp til Havnedirektøren. Figur 1: Organisasjonskart - Kristiansand Havn KF. 7

8 Ved utgangen av 2013 var det 26 ansatte i Kristiansand Havn, av dette var tre kvinner. Det er et uttalt mål at den offentlige arbeidsstyrken i størst mulig grad skal gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Dette er også et mål for Kristiansand Havn KF og derfor noe som vil vektlegges når nye stillinger utlyses. Ved utgangen av 2013 var gjennomsnittsalderen blant de ansatte 53,9 år, og gjennomsnittlig ansiennitet 14,1 år. Den relativt høye snittalderen og ansienniteten viser både til høy trivsel og mye erfaring/kompetanse blant de ansatte, men også til at havna gjennom de nærmeste årene vil måtte rekruttere nye ansatte da flere tilsatte nærmer seg pensjonsalder. I løpet av 2013 har en ansatt sluttet, en ansatt gått av med pensjon og en ny kranfører blitt ansatt. Kristiansand Havn KF er også medlemmer av Trainee Sør og har i løpet av 2013 hatt to forskjellige traineer ansatt på engasjement a seks måneder. Kristiansand Havn har en egen oppfølging av seniorer. Havnas Veteranforening (stiftet i 2009) er åpen for ansatte i havna fra de er 62 år og for alle ansatte som har gått av med pensjon fra Kristiansand Havn KF. Ved utgangen av 2013 hadde foreningen 16 aktive medlemmer. Kristiansand Havn er en IA-bedrift, og forplikter seg gjennom dette systematisk å arbeide for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv. Det gis mulighet for faglig oppdatering gjennom kurs og opplæringstiltak. Havna samarbeider med bedriftshelsetjenesten, har gode rutiner for oppfølging av sykemeldte og bestreber seg på å få ansatte raskt tilbake i jobb. Sykefraværet i 2013 var 1,8 prosent. I samarbeid med kommunen gjennomføres Medarbeiderundersøkelsen (MU) annet hvert år. Denne ble gjennomført i oktober De ansatte er satt ned i to grupper for å kartlegge hvilke områder som kan forbedres. Havna fikk høy score på de fleste av områdene, men det er alltid rom for forbedringer. Kristiansand Havn KF er sertifisert Miljøfyrtårnbedrift og følger miljøstandarden for utvikling, drift og forvaltning. Bilde 3: Medarbeider Morten Tallaksen på jobb i havna 9

9 FORMÅL OG STRATEGI Formål I vedtektene for Kristiansand Havn KF er havnas formål definert på følgende måte: Foretakets formål er å sørge for effektiv og rasjonell drift av havneanlegg og eiendommer slik at foretaket kan utgjøre et konkurransedyktig havne- og transportknutepunkt for det sørlige Norge. Foretaket skal utøve den myndighet og ivareta de oppgaver som er tillagt kommunen etter havne- og farvannsloven, havnereglementet for Kristiansand havnedistrikt og annen særlovgivning. Bystyrets behandling av 2003-vedtaket I 2003 ble det fattet et politisk vedtak om veien videre for Kristiansand Havn. Overordnet innebar vedtaket flytting og store ombygginger av kai- og havneområdene, samt en utvidelse av dagens kapasitet. I ettertid har det vist seg at flere av forutsetningene for vedtaket ikke var fullstendige. I Bystyresak 47/13 «Kvalitetssikring av Havnestrukturvedtak av 2003» - endret man tidligere vedtak fra I nytt vedtak i 2013 fremgår det tidligere vedtak om flytting av containerhavna fra Lagmannsholmen til KMVbukta ikke gjennomføres. Videre ble det vedtatt at fergeterminalen i Kristiansand skal rustes opp med sikte på drift i dagens område i overskuelig fremtid. Administrasjonen i Kristiansand Havn KF ble også bedt om å utrede lokalisering for ny cruisehavn, etablering av LNG-anlegg ved Kolsdalsodden samt utarbeide ny Havneplan som kartlegger arealbehov og utreder eventuelle fremtidige muligheter for byutvikling i havneområder. Vedtaket fra Kristiansand bystyre er fattet for at Kristiansand Havn KF skal være en vesentlig havneaktør samt opprettholde sin status som utpekt havn. Ny strategiplan vedtatt Ledergruppen i Kristiansand Havn KF har i sammen med de ansatte utarbeidet en ny strategi for årene fremover mot «Strategiplan » ble enstemmig vedtatt av Havnestyret 15. oktober Strategien har et miljømessig preg og svarer til forventningene og ønskene fra næringslivet i regionen og oppfølgingen av regjeringens nærskipsfartsstrategi. I vår nye visjon heter det at vi skal være et «miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet». I vår «Strategiplan » har vi utpekt seks strategiske satsningsområder som gjenspeiler næringslivets og regionens behov: 1. Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge 2. Kristiansand Havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge 3. Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulkgods og prosjektgods 4. Kristiansand Havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) 5. Kristiansand Havn KF skal være en av to ledende cruisehavner mellom Oslo og Bergen 6. Kristiansand Havn skal forvalte tilstrekkelige areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid 10

10 ÅRET SOM HAR GÅTT - HOVEDHENDELSER FRA 2013 Det er stor aktivitet i Kristiansand Havn og i 2013 ble det nok en gang satt rekorder, antallet cruiseløp endte på 56 og TEU. Samtidig som dagene preges av løpende trafikk, logistikk og samhandling, forgår flere utviklingsprosjekter og forbedringer av havnas anlegg og tjenester. Her følger en kort oppsummering av noen sentrale hendelser i Inngått forhandlinger med Gasnor angående utleie av grunn for etablering av LNG-terminal på Kolsdalsodden ALT i Bygg og Anlegg AS har startet arbeidet med bygging av ny kai på cirka 91m. i Kongsgårdbukta Fiskeri- og kystdepartementet lanserte 3. september en ny strategi for overføring av gods fra vei til sjø Oppstartsmøte med kommunen i forbindelse med områdeplan for Lagmannsholmen avholdt Ventehallen i første og andre etasje på fergetermnalen er ferdig oppgradert Forbedrende tiltak for publikum i tuben er utført Scandinavian Shipping AS har skiftet navn til Greencarrier Shipping & Logistics AS Gjennomført cirka 90 prosent av planlagt asfaltering Tirsdagskonserter på Fiskebrygga ble arrangert i hele juli og første tirsdag i august Havna har i 2013 anskaffet ny hjullaster (CAT) som er et godt bidrag til snø utfordringene. Fylling av Dokka på fergeterminalen Nytt Containeråk Nytt kontorbygg for Seafront inne på containerterminalen Ny pullert ved Shell Oppgradering av fender og kai 20/21 Kranproblematikk på containerterminalen Oppstart rigg/supply prosjekt (kartlegging av installasjoner til klassing) Innkjøpsmesse Kina / Hongkong med Oslo og Bergen havn Første last med flis gikk over havna i Kongsgård, stor innsats fra havnas ansatte CEMEX monterte nye sementsiloer i Kongsgård, siloene er klare til drift og lasta forventes i mai Team-Line sluttet å seile på Kristiansand Unifeeder kom inn med et ekstra anløp: Hamburg Sverige KRS Det jobbes med forstudie for landstrøm i Kristiansand Havn Fullskala oljevernøvelse med lensesleping ble gjennomført i byfjorden Rivning og rydding i Nodeviga til årets så ror vi litt i samarbeide med VAF-museum Fullskala ISPS øvelse med HV08 ble gjennomført i midten av april. Ca. 100 mann deltok i nesten fire dager i tillegg til opptrapping DFDS Logistics avviklet sitt leieforhold i Kristiansand Havn NTP ble fremlagt fredag 12. april Det legges opp til ny tilskuddsordning for infrastrukturinvesteringer i de Utpekte havnene. Tre milliarder kroner fordelt over en tiårsperiode er avsatt. Et hovedmål for Regjeringen er å flytte gods fra vei til sjø. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, besøkte Kristiansand Havn 21. mai. Havna opplever å være i takt med departementets tanker om fremtidige behov hos de Utpekte havnene. Ombygging Fiskebrygga Reparasjon hjørne kai 20 11

11 EN HAVN I BEVEGELSE - TRAFIKKUTVIKLING 2013 KRISTIANSAND HAVN FERGETERMINAL Kristiansand Havn KF skal være en av tre ledende fergehavner i Norge Fergetrafikken har lenge hatt stor betydning for Kristiansand Havn, og havna har aldri tidligere hatt et så godt år på fergekaia som I 2013 har vi opplevd en marginal oppgang i antall anløp på grunn av at Fjord Line utvidet sesongen sin med 17 anløp. Totalt gikk antall fergeanløp opp fra 949 anløp i 2012 til 952 anløp i 2013 (+0,3 %). Det er ønskelig, men utfordrende å få på plass en ny fergerute fra Kristiansand. Det er fra tid til annen interesse fra enkeltdestinasjoner i Storbritannia, Sverige og Tyskland, men dette har ikke konkretisert seg i ny aktivitet. Etter Havnestyrets vedtak om å gjennomføre store investeringer på fergeterminalen har vi i løpet av 2013 fylt dokka og resterende infrastrukturarbeid ferdigstilles i løpet av 2014 slik at økt kapasitet er på plass. Dette øker attraktiviteten for etableringen av nye fergeruter i Kristiansand. Bilde 4: Color Lines Super Speed på vei mot Hirtshals Gods på fergen er sterkt knyttet til E39. Europaveien går mellom Trondheim og Aalborg via fergen i Kristiansand. Godssikker vei, spesielt mot Rogaland, er derfor viktig for havna både for å kunne øke volumer og tilby en mer effektiv avvikling. Tabellen på neste side viser resultater for 2013 sammenlignet med Det er små endringer sammenlignet med rekordåret Reduksjonen i antall pax barn på 12 % skyldes at Color Line rapporterte cirka barn under 3 år som barn under 16 år i fjor. Barn under 3 år er ikke tatt med i statistikken og det er dermed i realiteten ingen nedgang. Figur viser utviklingen over tid målt i antall passasjerer, personbiler, lastebiler og gods. 12

12 Tabell 1: Oversikt over trafikk gjennom fergekaia 2012 og Endring (%) Antall anløp ,3 Passasjerer - voksne ,8 Passasjerer - barn ,3 Personbiler ,2 Campingvogn/-bil og bobil ,7 Busser ,6 Lastebiler ,8 Løshengere (til lastebil) ,3 Gods (tonn) ,0 Figur 2: Utviklingstrekk; Fergetrafikk over Kristiansand Havn, Pax/Passasjerer Personbiler Lastebiler / tilhengere Gods i tonn

13 KRISTIANSAND HAVN - CONTAINERTERMINAL Kristiansand Havn KF skal være en betydningsfull containerhavn i Norge Det er gledelig at vi for andre år på rad kan rapportere en «all time high» i lossing/lasting av containere! I 2013 losset/lastet Kristiansand Havn KF hele TEUs - på tross av en noe bekymringsfull nedgang i antall anløp (-12,9 %). Dette betyr at vi ser en totalvekst på containerterminalen på hele 9,6 % TEUs. Denne utviklingen er spesielt positiv da dette er i et marked hvor mange av våre konkurrenter opplever tilbakegang. Det gleder oss at flere benytter sjøveien til Kristiansand også til gods som skal noe lengre ut i regionen via vei og bane. Dette tydeliggjør viktigheten av god, intermodal infrastruktur. Tabell 2: Antall containere losset over terminalen i 2012 og Endring TEU med last % TEU uten last ,9 % TEU totalt ,4 % Til tross for at 2013 innebar en nedgang i antall anløp på 12,9 prosent, har gjennomsnittlig fartøystørrelse økt. Dette har medført flere TEU per skip og en god avvikling for havna. Tabell 3: Anløp, tonnasje og gods over containerterminalen i 2012 og Endring Antall anløp: ,9 % BT skip (totalt) ,6 % Gods i MT ,9 % Nedgangen i antall skipsanløp er imidlertid bekymringsverdig. Vi håper at vårt kontinuerlige arbeid mot nye destinasjoner vil snu trenden. Dette arbeidet har gitt resultater og i løpet av 2013 har vi etablert nye ruter til Hamburg i kombinasjon med Sverige. Dette håper vi kan utløse større volumer med utgående last i tiden fremover. For havna er det avgjørende å beholde tilnærmet daglige anløp av «feederskip» (mindre skip som bringer inn varer for mellomlagring på havna) da mye av eksportindustrien produserer sine varer etter prinsippet «just in time». Havna jobber også aktivt for å kunne spre aktiviteten over ukens syv dager da det i dag er en tendens til opphopning mot slutten av uken og i helgene. Dette medfører overtid som igjen kan føre til slitasje hos de ansatte. Det er fortsatt tilnærmet retningsbalanse (balanse mellom varer som kommer inn og varer som går ut) i Kristiansand Havn. Videre ønsker havna å arbeide for å markedsføre terminalen som et miljøvennlig transportknutepunkt mot Europa, noe som vil kunne bidra til å sikre gode volumer i fremtiden. Figur 3: Utviklingstrekk; Containere (TEU) losset og lastet over Kristiansand Havn, TEUs over havna 14

14 KRISTIANSAND HAVN - CRUISE Kristiansand Havn KF skal være en av to ledende cruisehavner mellom Oslo og Bergen Kristiansand Havn er godt fornøyd med nok en ny rekord i 2013: 58 cruiseanløp og en økning på nesten 20 prosent sammenlignet med Verdens fjerde største cruiseskip, Independence of the Seas, stod for tre av disse anløpene i Kristiansand i Det er lagt ned mye arbeid i å markedsføre byens og regionens cruisemuligheter, og det er tydelig at Kristiansand igjen befester sin posisjon på kartet som en attraktiv cruisedestinasjon. Kristiansand Havn KF er aktive i interesseorganisasjonene Cruise Norway (styreplass), Cruise Baltic og i Cruise Europe. Nettverkene er viktige og utfyller hverandre godt. I tillegg til dette har Kristiansand Havn KF i 2013 også vært representert på en av verdens største cruisemesser i Miami. Det er imidlertid noen utfordringer med markedet. Blant annet er det konkurrenter som har en tilnærmet null-pris-politikk. Dette er verken ønskelig eller mulig å møte for Kristiansand Havn. Cruisevirksomhet er en aktivitet som er viktigere for byen og regionen enn for havna spesielt. Det har tidligere vært diskutert om regionens aktører er flinke nok til å utnytte mulighetene cruisetrafikken bringer med seg. I løpet av 2013 ser vi en økt bevissthet rundt dette. I 2013 har Kristiansand Havn KF også fortsatt arbeidet med å finne nye cruiseterminalløsninger. Egen sak er under utarbeidelse. Figur 4: Utviklingstrekk; Cruiseanløp ved Kristiansand Havn, Cruiseanløp Trenden viser at cruiseskipene blir større, noe som øker inntektene per anløp. Ved utgangen av 2013 var det innmeldt hele 80 cruiseanløp for Vi er med dette i overkant av hva vi klarer å håndtere på en god måte med dagens infrastruktur. Nettoinntekten for havna var i 2013 cirka kroner per anløp Bilde 5: Verdens fjerde største cruiseskip, Independence of the Seas, nærmer seg Kristiansand Havn 15

15 KRISTIANSAND HAVN BULK-/STYKKGODSTERMINAL Kristiansand Havn KF skal styrke sin posisjon som regionhavn på stykkgods, bulkgods og prosjektgods Bilde 6: Utsnitt av bulk-/stykkgodsterminalen i Kongsgård Kristiansand Havn KF arbeider fremdeles med etableringen av et LNG-anlegg i Kristiansand. Kristiansand Havn KF innledet i november dialog med Gasnor (eid av Shell) vedrørende mulighet for etablering av LNG-terminal ved Kolsdalsodden. Et «letter of intent» forventes signert av begge parter i løpet av første kvartal Kristiansand Havn KF jobber kontinuerlig med å etablere flere bulkprosjekter. Et av disse prosjektene er lasting av flis fra kai 35. Fra havnas side ble dette forsøket gjennomført bedre og mer effektivt enn i konkurrerende havner. Det arbeides med totalregnestykket for denne aktiviteten for å sikre at denne i fremtiden vil bli utført i Kongsgård. Videre ble det startet et testprosjekt for lossing av forbrenningsanlegget til Retura i Første anløp er forventet i januar Sammenlignet med 2012 har det vært en nedgang tilsvarende 18 % på bulk og stykkgods. Dette skyldes delvis fordi aktiviteten i forbindelse med egne prosjekter ikke har blitt registrert. Dersom stein til dokka og stål/betong til kai 36 hadde vært registrert hadde denne varegruppen (bulk) vært tett opp mot volumene i Nye bulkprosjekt er derimot plasskrevende og ved ferdigstilling forventes disse å gi høy aktivitet. Det er derfor svært viktig at bygging av mer kai, som vedtatt i budsjett, realiseres snarest mulig. Figuren under viser tall fra offentlig kai når våtbulk (bunkers) er utelatt. Figur 5: Utviklingstrekk; Tonn bulk og stykkgods over Kristiansand Havn, Miljøkalk bidrar også i år i positiv retning og det kan vises til en økning på hele 120 % for denne varegruppen. Dessverre har Nor Lines hatt en reduksjon i deres aktivitet pålydende 38 %. Tunnelelementene som lå lagret i Kongsgård forsvant første kvartal Norcem hadde 28 anløp og losset tonn på kai 45 i Vige. CEMEX er nå operativ på kai 36 i Kongsgård og hadde 10 anløp og losset tonn i Begge kunder betaler anløpsavgift. På inntektssiden er imidlertid manglende aktivitet med våtbulk (bunkers) merkbart. De beste årene utgjorde våtbulk nærmere MT, mens dette var tilnærmet null i Bulk og stykkgods 16

16 KRISTIANSAND HAVN - OFFSHORE-/SUPPLYTERMINAL (OSP) Kristiansand Havn KF skal være regionens foretrukne Offshore Supply Port (OSP) Det har kun vært 8 anløp i Til sammenligning var det i anløp. Den negative utviklingen antas i stor grad å skyldes manglende bunkers i Kristiansand. For å møte denne kundegruppens behov er det viktig å utvikle et godt bunkerstilbud; det vil si et tilbud der alle typer maritime drivstoff, inkludert LNG og jetfuel (flybensin), kan leveres i store volum med skip til depoter på havna. En HiLoad, som også lå til kai i Kongsgård i 2012, har vært en god kunde i en periode med redusert aktivitet fra supply skip. Dette er et støttefartøy for tankbåter ved bøyelasting av olje/gass. HiLoaden hadde avgang fra Kristiansand 10. august 2013 sammen med tankfartøyet Navion Anglia. Dette tankfartøyet er definert som supply/offshore på dette oppdraget og bidro sammen med HiLoad til betydelige inntekter for Kristiansand Havn KF i forbindelse med klargjøring samt avgang. Seven Sister og Skandi Skansen hadde langtidsanløp fra 2012 til henholdsvis 21. januar og 6. februar Skandi Acergy hadde langtidsanløp fra 21. mai 2013 til 24. juni Utover dette har vi kun hatt tre dagsanløp av supply skip. Denne trenden forventer vi å kunne snu så snart vi har på plass et fullverdig drivstofftilbud i Kristiansand. Figur 6: Utviklingstrekk; Offshore-/supplyterminal, Antall anløp Vi opplever at det stadig kommer mer prosjektlast inn til havna som skal lagres før videre forsendelse, og Kristiansand Havn KF ønsker å møte NODEmarkedet og supply-/riggaktiviteten på en god og effektiv måte. For å bli tatt med i planleggingen av anløp er det en rekke faktorer som må være på plass. Bunkers er svært viktig, men for langtidsligge i forbindelse med service og vedlikehold er kaikapasitet (uten forhalinger) og lagerkapasitet særdeles viktig. I 2013 kom vi i gang med utvidelsen av kai 36 i Kongsgård med 100 meter. Dette gir bedre muligheter for langtidsligge. Det viktigste tiltaket fremover vil være snarlig å få på plass et godt bunkerstilbud i Kristiansand. Bilde 7: Vige 17

17 KRISTIANSAND HAVN - EIENDOM OG HAVNAS AREALER Kristiansand Havn skal forvalte tilstrekkelige areal og infrastruktur som sikrer havnas strategiområder og styrker havnas økonomi over tid Totalt eier og forvalter havna et areal på ca. 420 dekar. Arealet inneholder meter kaikant og bygningsmasser som totalt utgjør ca kvadratmeter. I 2013 endte leieinntektene på 29,4 mill., ca. 1,7 mill. høyere en budsjett på 27,7 mill. Før lønn, kapital og fellesutgifter medtas men inkl. driftsutgifter, bidrar utleie netto med ca. 24,5 mill. Utleiedekning for bygg og utleibar uteareal: Bygg Areal Utleidekning 92 % 96,5 % 75 % 76 % Målsetting 94 % 94 % - 94 % For utleie av bygg ligger en 2,5% over havnas mål i 2013 og 4,5 % høyere en Utearealene ligger 18 % lavere enn havnas mål. Arealene det gjelder er ledige grovplanert areal på KMV- Vest og ledige areal i Kongsgård som periodevis leies ut til prosjekt. Det er viktig at havna har areal å tilby nye kunder, etterspurt infrastruktur og vekst. Etter planen skal pukkverket flytte fra Kongsgård i Da vil havna kunne tilby mer areal til prosjekt last, permanente og midlertidige lager løsninger. Inntekter fra utleie av havnas eiendommer bidrar i stor grad til havnas økonomi, konkurransesituasjon og fornyinger av havna. Mer inntektene utover budsjett skyldes høyere utleiedekning an budsjettert og ca. 12 prosent økning fra parkering. Samarbeid med Kristiansand parkeringsselskap KF er meget positivt for havna. HENDELSER TILKNYTTET EIENDOM I 2013 Eldre avtaler er fornyet samt overføring av eksisterende avtaler til nye eiere. Asfaltering: m2 på container- og fergeområdet Innkjøp av nye vinduer Terminalbygget (montasje i 2014) Utbedringer i forbindelse av interkontroller tekniske anlegg Mot slutten av 2013 var så å si hele havnas lagerareal utleid. Det har tatt lengre tid å komme på markedet med Silokaia enn opprinnelig planlagt, bygging av ny terminal til Nor Lines i Kongsgård er derfor utsatt. Makeskiftet mellom havna og kommunene ble signert. Avtalen sikret havna rettigheter til å gjennomføre Silokaiplanen mot at kommunen fikk eierskap til Havnas areal øst på Odderøya. Shell sa opp festeavtalen på Silokaia og det pågår en prosess rundt avvikling i samarbeid med Kristiansand kommune. Havna har hatt flere møter med AKT og tilbudte AKT opprusting av Rutebilstasjonen høsten 2013 hvis de ønsket å forlenge leieavtalen med havna. Parkerings 34 p-plasser utenfor ISPS porten på Lagmannsholmen er flyttet. Det har vært utfordringer med forsøpling rundt toalettet/vaske rigg på KMV hvor havna leier ut areal til riggen til kommunen. Det ble avdekket forurensing i grunne på gamle Hampa i forbindelse med reparasjon av rørbrudd. Havna er i dialog med og avventer miljøvernmyndighetenes behandling. Det ble oppnådd enighet med ROM Eiendom om ny leie på areal på fergeterminalen fra 1. januar 2013 for det største leiearealet. Reparasjon av hjørne Kai 20 Innkjøp av ny hjørnefender og fender til kai 20 (montasje i 2014) 18

18 KRISTIANSAND HAVN - PROSJEKTER Til enhver tid arbeider Kristiansand Havn med en rekke prosjekter for å styrke havna. Prosjektene er ofte store og strekker seg over flere år. Følgende prosjekter er enten avsluttet i 2013, er under arbeid eller planlegging dette året. PROSJEKT FREMTIDIG FERGEHAVN Arbeidet med områdereguleringsplan 1097 ble midlertidig lagt på is i påvente av Sitmarapporten. Konklusjonen av denne rapporten ble behandlet av bystyret i møtet 10/ (sak 47/13). I vedtaket i denne saken ble det bestemt at planen skulle fullføres for fergehavn, tankanlegg og veitilknytning. Havnestyret behandlet det videre arbeidet med planen i sak 19/2013 og sak 34/2013. Planarbeidet vil bli fullført i PROSJEKT FERGEHAVNA Det vises til havnestyresak 11/2013 og 42/2013. Det ble satt av 35 mill. kr. til effektiviseringsarbeider i fergehavna. Arbeidene ble delt opp i 4 delprosjekter: B1 Fylling av dokk B2 Fjerning av bro over dokk B4 Terminalområdet B5 Tollstasjon. I tillegg hadde man B3 ny spuntvegg som på budsjettet for 2014 er satt av med 21 mill. kr. (prosjekt 2207). Prosjektene ble planlagt og sendt ut på anbud hver for seg. Planen var at samtlige arbeider skulle være avsluttet 1/ av hensyn til fergetrafikkens høysesong. Status ved årsskiftet: B1 er gjennomført B2 er gjennomført B3 er ute på anbud B4 er ute på anbud B5 planlegges PROSJEKT UTFYLLINGSPLAN UTENFOR LAGMANNSHOLMEN Det vises til havnestyresak 34/2013 og 40/2013. hvor det ble vedtatt å avsette 7 mill.kr til lage en utfyllingsplan utenfor Lagmannsholmen. Det ble lagt ut anbud på prosjektet i november 2013, men det kom ikke inn noen anbud. En har deretter gjennomført en begrenset konkurranse og valgt en leverandør. PROSJEKT BYGGETRINN 5 I KONGSGÅRD I budsjettet for 2013 vedtas å utvide kai 36 med 70m. Budsjettet er satt til 38 mill.kr. Arbeidene med prosjekteringen av kaiutvidelsen ble startet opp i mars I denne forbindelse la man til grunn at deler av kaien skulle dimensjoneres for større belastning enn den øvrige delen av kaien. Dette for å imøtekomme behovet for plassering av blant annet oljerelatert utstyr som skulle hentes med skip. Etter anbudskonkurranse ble Sivilingeniør Aanesland AS valgt som byggeleder. Kaiarbeidene ble sendt ut på anbud i april som en totalentreprise på en kaiutvidelse på 70m alternativ 84m og 99m. Det ble inngått avtale i juni med firmaet ALT i bygg og anlegg som vant anbudskonkurransen om bygging av en kai på 91m. Igangsettingstillatelse ble gitt i august og arbeidene ble startet opp. Arbeidene er planlagt fullført i juli PROSJEKT OPPGJØR FOR KJØP AV KONGSGÅRD - VIGE HAVNEAVSNITT Ved årsskiftet var partene fortsatt uenige om hvem som skal betale for 250 meter regulert offentlig vei fra rundkjøring frem til innregulert avkjøring til havneområdet. Forholdet er ble avklart i slutten av mars og havna skal betale KNAS kr ,-. Dette er det satt midler til i investeringsbudsjettet. Dette har ingen resultatmessig betydning. 19

19 KANALBYEN Kristiansand Havns behov for mer havneareal medførte at bystyret i 2003 vedtok å bygge ny havn i Kongsgård/Vige. Beslutningen om å bygge ny havn medførte at de sentrumsnære arealene på Silokaia ble fristilt for byutvikling. KANALBYEN UTVIKLING AS Kristiansand Havn KF opprettet i 2010 datterselskapet Kanalbyen Utvikling AS. Selskapet skal forestå byutvikling av havnekassens eiendommer på Silokaia. Sven Erik Knoph er selskapets daglige leder og eneste ansatte. Havnestyret er selskapets generalforsamling. Selskapets styre har i 2013 bestått av: Styreleder Mona Mortensen - Administrerende direktør i Repstad Anlegg AS Halvard Aglen - Havnedirektør i Kristiansand Havn KF Eva Hagen - Administrerende direktør i HAV Eiendom AS (selskapet eies av Oslo Havn KF) Lars Erik Torjussen - Administrerende direktør Noroff. Diverse styreverv Ann-Lisbeth Reisænen - Administrasjonssjef i Kristiansand Havn KF SILOKAIA - ET FANTASTISK OMRÅDE FOR BYUTVIKLING Odderøya er et attraktivt friluftsområde og i ferd med å etablere seg som et regionalt kultursenter. Kilden teater- og konserthus åpnet tidlig 2012 og ligger i den nordlige enden av Silokaia. Området Silokaia/Kanalbyen ligger på vestsiden av Odderøya. Samtidig som øya ligger midt i den idylliske sørlandsskjærgården, tar det kun få minutter å gå både til den velkjente fiskebrygga og Kristiansand sentrum. KORT OM AKTIVITETEN I 2013 Kanalbyen Utvikling AS har i 2013 gjennomført en rekke aktiviteter hvor fokus har vært å tilrettelegge for gjennomføring av salg: Generalforsamlingen besluttet strategi for salget partnermodell Etablerte to selskap: Kanalbyen Partner AS og Kanalbyen Eiendom AS. Dette med formål å tilrettelegge for gjennomføring av salget Ferdigstille salgsprospekt Gjennomføre salgsprosess våren Stor interesse som ble avsluttet med kontraktsignering før sommerferien. 8.juli 2013 ble det signert avtale med JBU Eiendom. JBU blir 50 % eier i Kanalbyen Partner AS som igjen eier Kanalbyen eiendom AS 100 % Salget medfører vedtektsendringer i Kanalbyen Utvikling AS. I henhold til våre stiftelsespapirer skal vedtektsendringer godkjennes av både Kristiansand Bystyre og av Fiskeri- og kystdepartementet. Kristiansand Havn har sendt søknad til begge. Saken er behandlet i Bystyret. Vedtektsendringen er godkjent i 2014 av departementet. Daglig leder i Kanalbyen Utvikling AS er også engasjert som daglig leder i Kanalbyen Partner AS og Kanalbyen Eiendom AS. Hver av partnerne har 3 styremedlemmer i Kanalbyen Partner AS og Kanalbyen Eiendom AS. JBU Eiendom har styreleder. Kanalbyen har valgt at 3 styremedlemmer i Kanalbyen Utvikling AS representerer eieren i partnerskapet. Høsten 2013 har hatt fokus på oppstart i partnerskapet. Sikre en god start på det videre arbeidet med spesielt fokus på å tilrettelegge for god prosess knyttet til de endringer som skal gjennomføres i reguleringsplanen. HVA SKJER I 2014 Arbeidets hovedfokus vil være å sikre Kanalbyen Utvikling AS sin eierpost på 50 % gjennom det som skal utføres både når det gjelder utvikling av området og ivareta verdier knyttet til eierposten. For mer informasjon, se selskapets hjemmeside: 20

20 STYRETS GODKJENNING AV ÅRSMELDING FOR KRISTIANSAND HAVN KF 2013 Havnestyret godkjenner med signering årsmeldingen for Kristiansand Havn KF Kristiansand, 08. april 2014 Styret i Kristiansand Havn KF Jan Oddvar Skisland Pål Harv Arne Gitmark Harald F. Andersen Styreleder Nestleder Liv Espeland Atle Drøsdal Morten Årikstad Halvard Aglen Havnedirektør 21

21 22

22 ÅRSREGNSKAP FOR KRISTIANSAND HAVN KF 2013 NØKKELTALL Resultat Kristiansand Havn KF har et positivt årsresultat på 15,9 mill. kr for Korrigerer vi i tillegg for avskrivninger har havna en positiv kontantstrøm med 34,9 mill. kr. Ved utgangen av 2013 hadde Kristiansand Havn totalt 97,1 mill. kr i driftsinntekter, en økning på 8,6 mill. kr sammenlignet med 2012 og 5,8 mill. bedre enn budsjett for Dette er først og fremst grunnet høyere aktivitet. Figur 7 viser havneinntektene fordelt på strategiområdene. Slik figuren viser står fergehavna og containerterminalen for 60 prosent av Kristiansand Havns inntekter. Driftskostnadene utgjorde 72,5 mill. kr. mot budsjetterte 74,9 mill. kr. Dette er spesielt positivt når det sees i sammenheng med den store økningen i aktiviteten. Det skal dog bemerkes at en stor andel av dette skyldes lavere pensjonskostnader enn budsjettert. Det er spesielt positivt at antallet ansatte ikke endres som følge av aktivitetsøkning. I 2013 er avskrivningene lavere enn budsjettert. Det har sammenheng med at noen av prosjektene er kommet senere enn i gang enn forutsatt ved budsjettering. Havna avskriver etter regnskapsloven. Dette medfører at avskrivningene kommer tidligere i gang, dvs. når driftsmiddelet tas i bruk. Netto driftsresultat før finans er positivt med 24,5 mill. kr. mot fjoråret som var negativt med omtrent tilsvarende. Dette er imidlertid ikke sammenlignbart da fjorårets tall inneholder forliket med Fjordline. Korrigerer vi for utbetalingen for forliket var driftsresultatet positivt med 21,3 mill. kr. i Økningen skyldes at inntektene har økt mer enn kostnadene. Rentekostnadene er 2,4 mill. lavere enn budsjettert, som følge av lavere rentenivå enn forventet. Etter ønske fra havnestyret har havna jobbet aktivt med å se på hva de ulike områdene generer i dekningsbidrag. Det er usikkerhet rundt noe av tallmaterialet vårt og vi vil derfor intensivere dette arbeidet ytterligere i Vi ser uansett at det er fergeterminalen som gir det største bidraget i tillegg til leieinntektene. Figur 7: Havneinntekter fordelt på strategiområder 23

23 Figur 8 viser driftsinntekter, driftskostnader, finanskostnader og årsresultat for perioden Siden 2010 har driftsinntektene til havna økt med ca. 20 mill. kr, en økning på 25 %. I samme periode har driftskostnadene vært omtrent uendret. Det har ikke blitt flere ansatte i havna, men det har vært en endring på sammensetningen av arbeidsstokken. Det er færre administrative stillinger men flere som jobber med krankjøring etc. Det er verdt å merke seg at i 2013 har finanssiden vært særdeles positiv for havna. En stor andel av lånemassen har vært flytende og i tillegg har vi i perioder med overskuddslikviditet hatt pengene i pengemarkedsfond som har gitt avkastning på over 3%. Kristiansand Havn KF følger finansreglementet til kommunen, og vi har derfor i 2014 bundet en større andel av porteføljen. I 2013 ble det tatt opp 58,6 mill. kr i lån. Netto lånegjeld utgjør 393,3 mill. kr ved årets utgang. I 2013 er det betalt ned 19,8 mill. kr på langsiktig gjeld. Investeringer Det er foretatt investeringer for totalt 52,9 mill. kr i Den største investeringen er forlengelse av kai i Kongsgård. Figur 8: Utviklingstrekk for økonomiske nøkkeltall Balanse Bilde 8: Lagmannsholmen 25

24 RESULTAT, EIENDELER, EGENKAPITAL OG GJELD 2013 Resultatregnskap for Kristiansand Havn KF 2013 Resultat Noter Regnskap 2013 Budsjett 2013 Regnskap 2012 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad Lønn og sosiale kostnader 2,3,4, Avskrivning av varige driftsmidler Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Annen finansinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Sum finansposter Årsresultat Bilde 8: Utsnitt av fergekaia 26

25 Omløpsmidler Anleggsmidler Eiendeler, Kristiansand Havn KF 2013 Balanse Noter Regnskap 2013 Regnskap 2012 Varige driftsmidler Kaier og anlegg Bygninger Tomter Biler, materiell og maskiner Sum varige driftsmidler 6, Langsiktige aksjer og innskudd Langsiktige fordringer Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer og andre omløpsmidler Bankinnskudd og kontanter Sum likvide midler Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital og gjeld, Kristiansand Havn KF 2013 Egenkapital og gjeld Noter Regnskap 2013 Regnskap 2012 Egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Utsatt inntekt Sum annen avsetning for forpliktelser Obligasjonsinnskudd Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner Sum langsiktig gjeld Leverandør gjeld Skattetrekk og skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld

26 NOTER NOTE 0 - REGNSKAPSPRINSIPPER Generelt: Kristiansand Havn KF er organisert som Kommunalt foretak etter kommuneloven av 1992 og er en del av Kristiansand Kommune. Regnskapet for Kristiansand Havn KF er ført etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Resultatet, balansen, kontantstrøm og noter er i henhold til regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Regnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper og i henhold til forutsetning om fortsatt drift. Estimater: Utarbeidelse av regnskap i samsvar med regnskapsloven krever bruk av estimater. Videre krever anvendelse av selskapets regnskapsprinsipper at ledelsen må utøve skjønn. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige vurderinger, høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for årsregnskapet, er beskrevet i notene. Inntekter: Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift, returer, rabatter og andre avslag. Salg av varer resultatføres når selskapet har levert sine produkter til kunden og det ikke er uoppfylte forpliktelser som kan påvirke kundens aksept av leveringen. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen. Investeringsleie: Der leietakeren foretar kontraktfestet oppgradering av bygg, der oppgraderingen tilfaller Kristiansand Havn KF ved utløpet av anskaffelseskost. Forpliktelsen i forbindelse med oppgraderingen blir inntektsført lineært over kontraktens løpetid. Klassifisering av balanseposter: Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Eiendeler som er tilknyttet varekretsløpet klassifiseres som omløpsmidler. Fordringer for øvrig klassifiseres som omløpsmidler hvis de skal tilbakebetales innen ett år. For gjeld legges analoge kriterier til grunn. Første års avdrag på langsiktige fordringer og langsiktig gjeld klassifiseres likevel ikke som omløpsmiddel og kortsiktig gjeld. Anskaffelseskost: Anskaffelseskost for eiendeler omfatter kjøpesummen, med fradrag for bonuser, rabatter og lignende, og med tillegg for kjøpsutgifter (frakt, toll, offentlige avgifter som ikke refunderes og andre direkte kjøpsutgifter). For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler omfatter anskaffelseskost også direkte utgifter for å klargjøre eiendelen for bruk, for eksempel utgifter til testing av eiendelen. Varige driftsmidler: Tomter avskrives ikke. Andre varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært til restverdi over driftsmidlenes forventede utnyttbare levetid. Vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende som driftskostnader. Påkostninger og forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Skillet mellom vedlikehold og påkostning/forbedring regnes i forhold til driftsmidlets stand på anskaffelsestidspunktet. Gevinst og tap ved salg av varige driftsmidler føres som ordinær driftsinntekt. For å komme i betraktning som en investering må anskaffelsen ha en økonomisk levetid på minst 3 år, samt en anskaffelseskost på minst kr Investering i andre selskaper: Kostmetoden benyttes som prinsipp for investeringer i andre selskaper. Kostprisen økes når midler tilføres ved kapitalutvidelse. Mottatte utdelinger resultatføres i utgangspunktet som inntekt. Utdelinger som overstiger andel av opptjent egenkapital etter kjøpet føres som reduksjon av anskaffelseskost. Utbytte/konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytte fra andre selskaper regnskapsføres som finansinntekt når det er vedtatt. Nedskrivning av anleggsmidler: Ved indikasjon på at balanseført verdi av et anleggsmiddel er høyere enn virkelig verdi, foretas det test for verdifall. Tidligere nedskrivninger reverseres hvis forutsetningene for nedskrivningen ikke lenger er til stede. 29

27 Fordringer: Kundefordringer føres i balansen etter fradrag for avsetning til forventede tap. Andre fordringer, både omløpsfordringer og anleggsfordringer, føres opp til det laveste av pålydende og virkelig verdi. Gjeld: Gjeld balanseføres til nominelt gjeldsbeløp Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser: Samtlige fast ansatte er dekket gjennom den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen. Arbeidsgiver er dekket gjennom pensjonsordning i Kristiansand Kommunale Pensjonskasse. Pensjonsforpliktelsen er innarbeidet i regnskapet som en ytelsesordning ihht til NRS 6. De ansatte har også rett til Avtalefestet pensjon (AFP). Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Varekostnad: Varekostnad omfatter kostnader til innleie av eiendom og bygg for fremleie. Kontantstrømoppstilling: Kontantstrømopp-stillingen utarbeides etter den indirekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd andre kortsiktige, likvide plasseringer som umiddelbart og med uvesentlig kursrisiko kan konverteres til kjente kontantbeløp og med gjenværende løpetid mindre enn tre måneder fra anskaffelsesdato. NOTE 1 - SPESIFIKASJON AV DRIFTSINNTEKTER Salgsinntekt Skipsavgifter Vareavgifter Vederlag salg varer/tjenester Leieinntekter Gevinst salg anleggsmiddel Andre driftsinntekter Sum salgsinntekter NOTE 2 - ANTALL ÅRSVERK OG ANSATTE Ledelsesavdeling 1 1 Administrasjonsavdeling 3 3 Prosjektavdeling 2 1 Driftsavdeling Eiendomsavdeling 2 4 Sum antall årsverk Sum antall ansatte Herav kvinner 3 4 Herav menn

28 NOTE 3 LØNNSKOSTNADER INKLUDERT SOSIALE KOSTNADER Lønn inkl. feriepenger Honorarer styre og råd Arbeidsgiveravgift Pensjoner Diverse andre ytelser Refusjoner Sum lønnskostnader NOTE 4 - LØNNSKOSTNAD FOR LEDERE OG LEDENDE PERSONELL INKLUDERT SOSIALE KOSTNADER Selskapet har ingen lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder eller medlemmer av styret. Lønn til havnedirektør for 2013 inneholder også feriepenger til tidligere havnedirektør. Lønnskostnad for ledere og ledende personell (inkl. sosiale kostnader) Lønn til havnedirektør Pensjon Arbeidsgiveravgift Sum lønnskostnad NOTE 5 - REVISJON Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS er revisor for selskapet. Honorar for 2013 utgjør kr ,-. Dette er i sin helhet revisjonshonorar og ekskl. merverdiavgift. NOTE 6 - ANLEGGSMIDLER OG AVSKRIVNING Anlegg Kaier og anlegg Bygninger Tomter Materiell Totalt etc. Anskaffelseskost Årets avgang Årets tilgang Anskaffelseskost Årets av- og nedskrivninger Akkumulerte avskrivninger Bokført verdi Forventet økonomisk levetid år år 5-20 år Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær 31