Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap. Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015 Camilla Eline Andersen

Transkript

1 Begrepet «rase» i et barnehagefaglig landskap Regional konferanse BLU Bodø 15. oktober 2015

2 Mot en mindre profesjonalitet «Rase», 9dlig barndom og Deleuzeogua>ariske blivelser (Andersen, 2015) Finnes elektronisk her: h.ps://hihm.academia.edu/ CamillaElineAndersen og her: h.p://su.diva- portal.org/smash/ record.jsf? pid=diva2%3a795293&dswid=- 6025

3 «Strata» av Pernille Snedker Hansen

4 En begynnende utforsking av begrepet «rase» og hvorfor det kan være produktivt å interessere oss for «rase» Fra Rammeplanen: «mange måter å være norsk på» (s. 8) «det kulturelle mangfoldet skal gjenspeiles i barnehagen» og «sosiale, etniske, kulturelle, religiøse, språklige og økonomiske forskjeller i befolkningen medfører at barn kommer til barnehagen med ulike erfaringer» (s.8). Assad Arif uttrykker: «Mange tror jeg er norsk, men når jeg blir trøtt eller slapper av, hender det at jeg bommer på språket. Den følelsen der, at alt stopper opp og blir annerledes fordi de skjønner at du ikke er norsk likevel den er kjip» (Youmanns, 2009, s.94).

5 En midlertidig forståelse av «rase» Linda Martin Alcoff (2002) skriver at «rase» er: a particular, historically and culturally located form of human categorization involving visual determinations marked on the body through interplay of perceptual practice and bodily appearance. Race has not had one meaning or a single essential criterion, but its meanings have always been mediated through visual appearance, however complicated (s )

6 Hva har «rase» med tidlig barndom å gjøre? Sarwars (2010) i en kronikk skriver: Kontordamen tok oss til side, ga oss et nytt tilleggsskjema og forsvant bak skranken. «Skjema for minoritetsspråklige». Minoritetsspråklig jeg? Jeg protesterte. «Jeg er norsk, barnet mitt er norsk. Du har gitt oss feil skjema. Dette må være for dem som ikke er stødig i språket. De som kom til Norge for ikke så lenge siden kanskje». Til slutt ga jeg det jeg trodde var nådestøtet: «Jeg er født i Norge, sønnen min er født i Norge. Vi er altså norske». Det hjalp ikke. Jeg måtte fylle ut skjemaet. Jeg var ydmyket.

7 Et eksempel på en «rase»-hendelse med/i meg

8 Allerede eksisterende mangfoldsperspektiver for barnehagelærere gjøre det utfordrende å engasjere seg med «rase» I rammeplanen for barnehager står det at: Barnehagen skal være et miljø hvor ulike individer og ulike kulturelle uttrykk møtes i respekt for det som er forskjellig. Å belyse ulikhetene og det som er felles kan gi grunnlag for forståelse og innsikt. Et møte med noe som er forskjellig fra ens eget, gir mulighet for å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor menneskers og kulturers likheter og ulikheter ( KD, 2011, s. 23) Jeg har sporet to dominerende mangfoldsperspektiver: 1) Sosiokulturelt perspektiv - kultursammenlikning 2) Ressursorientert tilnærming

9 «Rase» ser ikke ut til å være mindre virksom om vi utelater dette ordet fra vårt vokabular Solomos og Back (2000) skriver at til tross for et skifte av termer fortsetter rasemessig diskriminering ved at: the qualities of social groups are fixed, made natural, confined within a pseudobiologically defined culturalism (s.20).

10 Dominerende forståelsen i dag er at «rase» er sosialt konstruert «Rase» som: Biologi/natur? Sosialt konstruert/kultur? Natur og kultur/sosiomaterielt? I min studie - som et foranderlig fenomen (porøse lag)

11 Snakk mer om «rase»! Flere mener vi må snakke med om «rase» Finnes ikke én måte for å transformere «rase «rase» må angripes fra flere kanter Jeg har utforske «rase» som «hvit» - hvordan «rase» blir til med meg altså en form for hvithetsstudie «Hvite» barnehagelæreres relasjon til «rase»

12 Hvordan utfordre «rase» og rasialisering fra posisjonen som «hvit» Må gjøres varsomt, ellers kan lagene sedimenteres enda mer Jeg har arbeidet med Deleuze og Guattaris positive forskjellsfilosofi, der mennesker aktivt kan ta «rase» nye steder transformere dets diskriminerende effekter En form for mikropolitikk

13 En annen profesjonalitet en mindre profesjonalitet Et tillegg til den større, eller dominerende forståelsen av etisk profesjonsutøvelse En mindre profesjonalitet innebærer altså noe mer Svært etisk som tar utgangspunkt i det som skjer, og som vi ikke alltid kan forklare fordi vi ikke gjenkjenner det via et allerede etablert privat/profesjonelt vokabular En aktiv etikk - hva du/vi gjør med hva det (eksemplevis «rase»-hendelser) gjør med deg/oss? Og dette kan om vi vil knyttes til danning